Dyrøy kommune. Møteinnkalling. Arbeidsmiljøutvalget. Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Dyrøy kommune Den lærende kommune Møteinnkalling Arbeidsmiljøutvalget Utvalg: Møtested: Møterom 1, Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed, som gis pr. telefon.

2

3

4 Sakertilbehandling

5 PS3/13Referatsaker

6 Sakertilbehandling

7 Sakertilbehandling

8 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 223 Saksmappe: 2012/556 Saksbehandler: Elin Meleng Blomseth Dato: Evaluering bruk av HMS midler 2012 og bruk av HMS midler 2013 Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsmiljøutvalget 4/ Saksopplysninger AMU ønsker en evaluering/uttalelse fra enhetene på effekten av tildelte HMS-midler 2012 totalt kr til innkjøp av utstyr arbeidsmiljøtiltak, samt avsatte midler på kr 500 pr årsverk til arbeidsmiljøformål hvor hver enhet fikk overført midler til fri disponering. AMU s vedtak tildelte HMS midler 2012: Krybber i barnehagen kr Påkledningsbenker barnehagen kr Ergonomiske hjelpemidler IT kr Påkledningsbenker skolen kr Kontorstoler PLO kr Kommunehuset nye bord og skap møterom 2, kjøkkeninnredning, kjøl/frys m.m. totalt kr Administrasjonens vurdering Uttalelse fra enhetsleder skole/sfo: Elvetun fikk tildelte midler til innkjøp av 2 påkledningsbenker til garderobene til 1. og 2. klasse. Det gis tilbakemelding på at disse er i bruk og letter arbeidssituasjonen. Personalet ved Elvetun brukte midler avsatt til arbeidsmiljøformål til julebord hvor en stor del av personalet deltok. Det var positivt at arbeidsplassene fikk tildelt disse midlene. Uttalelse fra enhetsleder PLO: God hjelp for oss tre som fikk nye kontorstoler. God støtte for nakke og rygg. De stolene vi hadde var defekte/ødelagte. Ser behov her i PLO for andre utbedringer på sikt. Uttalelse fra ansatte på kommunehuset jf. husmøte : De tildelte midler har en rest på kr som tenkes å gå til innkjøp av gardiner på møterom 2. Alle må bli flinkere til å rydde på kjøkkenbenken. Det er enighet om at det vi har kjøpt er fint, men det er for tidlig å se helse/arbeidsmiljøeffekten på så kort tid, da arbeidet med kjøkkenbenken er ferdig april Avsatte midler kr 500 pr. årsverk ble brukt i forbindelse med sosialt tiltak, julemiddag med underholdning på kommunehuset. Sosiale arrangementer på kommunehuset synes å ha en positiv effekt på arbeidsmiljøet. Fra IT er det gitt signal om ytterligere behov for tilretteleggingsutstyr IT på enhetene. Fysioterapeut/folkehelsekoordinator kan benyttes i forkant til vurdering av den enkeltes situasjon

9 før det bestilles IT-hjelpemidler. Mye forskjellig på markedet. Fysioterapeut/folkehelsekoordinator vil høsten 2013 delta på et kurs i ergonomiske vurderinger, for å kvalifisere seg for denne typen vurderinger. Kursavgift ca. kr dekkes over AMU s kurspost. I tillegg dekkes 40 timers HMS kurs til nye verneombud av AMU s kurspost. AMU s kurspost er på totalt kr for Uttalelse fra NAV-leder: Litt tidlig å uttale seg om effekten på arbeidsmiljøet av nytt kjøkken og møteromsbord, men rent visuelt har det nok en positiv virkning. Når det gjelder kr 500 pr årsverk som skulle vært overført til enhetene, så kan jeg ikke se at det ble overført slike midler til NAV Dyrøy i Uttalelse fra enhetsleder barnehage: Vi valgte å bruke de midlene vi fikk fra AMU kr 500 pr. ansatt til å få massør Jorunn Vollstad til å gi alle som ønsket det en times massasje hver. Når det gjelder sykefraværet i barnehagen, er uttalelse vedlagt sak om sykefravær 4. kvartal Det er satt av kr til HMS midler for Kommunehuset har stått som arrangør av en vellykket kommunefest for alle ansatte og politikere i Dyrøy kommune. Det søkes om støtte på kr til dette arrangementet, dekt over HMS-midlene. Evt. andre søknader om HMS-midler 2013 som måtte komme inn før møte i AMU , vil bli lagt fram på møtet. Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges fram for AMU til vurdering/evaluering av bruk av HMS-midler AMU bevilger kr av HMS-midler 2013 til arrangementet av kommunefesten Ørjan Higraff Rådmann Elin M. Blomseth Enhetsleder personal

10 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 461 Saksmappe: 2007/25 Saksbehandler: Elin Meleng Blomseth Dato: Saksframlegg Sykefraværsstatistikk 4. kvartal 2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsmiljøutvalget 5/ Vedlegg 1 Dyrøy kommune -AMU 2 Sykefraværsstatistikken for 4. kvartal 2012 Dyrøy barnehage Saksopplysninger IA (inkluderende arbeidsliv) måldokument vedtatt i AMU : Resultatmål: Dyrøy kommune ønsker å redusere sykefraværet ned til 6% innen Vedtak i AMU : AMU ber rådmannen om tilbakemeldinger fra alle enhetene i Dyrøy kommune som kan bidra til å senke sykefraværet. Administrasjonens vurdering Sykefraværet registreres i lønnssystemet. Statistikker kjøres ut av økonomiavdelingen hvert kvartal, og sendes enhetsledere og rådmann. Sykefravær blir også tatt opp som tema på ledermøter, personalmøter og møter med NAV arbeidslivssenter (IA). Enhetslederne har ansvaret for oppfølging av sykefraværet på den enkelte enhet. Sykefraværsstatistikk: (Tabellen leses vannrett fra venstre mot høyre.) År 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartel 4. kvartal Hele året ,8% 9,6% 8,9% 6,2% 8,2% % 9,8% 9,1% 9,6% 9,6% ,7% 7,3% 7,4% 6,7% 7,6% ,9% 3,4% 5,8% 7,3% 5,6% ,2% 6,6% 8,5% ,1% 6,0% 6,2% 8,0% 7,1% ,6% 8,0% 6,2% 7,8% 7,7% ,7% 8,8% 9,0% 10,5% 9,5% ,4% 7,8% 7,2% 8,7% 8,3% ,5% 7,7% 7,7% 9,9% 9,2% ,0% 10,8% 8,3% 12,3% 10,7%

11 Analyse av sykefraværet: 4. kv kv kv kv kv. 12 Hele året 2012 Egenmeldte 100,4 139,2 126,9 45,6 99,4 414,9 fravær, dagsverk Sykemeldt 655,6 665,1 754,6 567,1 845,1 2803,4 fravær, dagsverk Fravær ,0 11,0 10,2 6,9 5,5 34,6 dager, dagsverk Fravær ,4 52,5 100,5 47,3 99,3 299,5 dager, dagsverk Fravær ,4 89,4 224,0 254,1 158,5 711,8 dager, dagsverk Fravær over ,9 512,3 419,9 258,8 581,8 1757,4 dager, dagsverk Sum fravær 755,9 804,3 881,5 612,7 944,5 3218,3 dagsverk Bemanning 120,5 124,1 127,3 125,8 119,1 119,3 Mulige dagsverk netto Fraværsprosent totalt 9,9% 10,0% 10,8% 8,3% 12,3% 10,7% Sykefraværsprosent på den enkelte arbeidsplass: Områder i sykefraværsrapporten som omfatter 1 ansatt er ikke spesifisert i oversikten under, men er med i den totale sykefraværsstatistikken (rådmann, tiltakskonsulent, frivillighetssentral, bibliotek, ungdomsråd, ungdoms- og klubbarbeid, helsesøster, psyk.tjenesten, aktivitetstjenesten, oppmåling, landbrukskontoret, feiing, vannanlegg, folkehelse, fysioterapi, skogbrukstjeneste, boligsos.arb., rusfaglig arb.). Øk. Avd. opplyser at rapportene for 4. kvartal 2012 og hele året 2012 er kjørt uten politiker, VTA-bedrift og KF. Arbeidsplass 4. kv kv kv kv kv. 12 Hele år 2012 Øk.avd. 1, ,1 0,3 Servicetorg 2,1 1,55 2,0 0,5 0,8 1,3 Barnehagen 12,3 14,03 8,9 7,6 13,4 11,0 Skolen 15,0 14,52 14,9 3,1 5,9 9,1 SFO 26,5 41,68 44,1 16,5 44,6 38,8 Musikkskolen 0 0, ,5 0,2 NAV sosial 21,9 20,9 21,8 5,3 0 13,4 Omsorgssenter 10,6 8,87 10,6 12,5 15,7 11,8 Hjemmetjeneste 11,0 8,75 13,9 9,7 16,9 12,8 Kjøkken/vaskeri 4,3 19,17 14,2 11,7 1,0 12,1 psykiatriprosjektet 11,0 19,15 4,3 25,5 49,5 23,2 Teknisk adm. 3,3 2,34 0 1,8 1,6 1,4 Anleggstjenesten 0 0,8 13,0 19,6 6,6 9,8

12 Renhold 20,5 9,93 1,8 14,1 12,1 9,3 kulturkontor 2,7 1,22 24,7 48,8 45,9 32,7 Prosjekt Det gode liv 0 4, ,1 Helsesøstertjenesten 25,6 22,5 Opplysninger om hvem som er syk og hvilken type fravær det er snakk om, vil kunne legges fram for AMU i lukket møte, dersom det er ønskelig. En gjennomgang av statistikken i Dyrøy viser at det er enkeltpersoner med langtids sykefravær som trekker opp statistikken. Dette gjelder også blant de som ikke framkommer i oversikten over arbeidsplasser med mer enn 1 ansatt. Sykefraværet har gått opp fra 8,3% 3. kvartal 2012 til 12,3% 4. kvartal Egenmeldt fravær har gått opp fra 3. kvartal til 4. kvartal Sykemeldt fravær har gått opp fra 3. kvartal til 4. kvartal Sykefravær 1-3 dager har gått ned fra 3. kvartal til 4. kvartal Sykefravær 4-16 dager har gått opp fra 3. kvartal til 4. kvartal Fravær dager har gått ned fra 3. kvartal til 4. kvartal Fravær over 56 dager har gått opp fra 3. kvartal til 4. kvartal NAV arbeidslivssenter har kommet med noen vurderinger av sykefraværet i Dyrøy kommune for 4. kvartal se vedlagt uttalelse i sin helhet. Møte med NAV arbeidslivssenter IA rådgiver 19.april 2013 tar opp følgende tema: «Kan omorganisering/nedbemanningsprosesser påvirke sykefraværet». Her vil enhetsledere, hovedtillitsvalgte og verneombud vil være tilstede. I tillegg er leder og nestleder i AMU samt prosjektleder SO1BK invitert. Enhetsleder barnehage har meldt inn følgende tema til møte med IA : Ser også behov for å diskutere dette med tilrettelegging på arbeidsplassene. Jeg ser at hverdagen blir tøffere og dermed vanskeligere å tilrettelegge for enkeltpersoner. Ser at jeg må kjøre personalet hardere og at det er vanskeligere å ta hensyn til/ha folk som ikke kan yte maks. En beklagelig utvikling, og viktig at vi diskuterer. Etter AMU møte har det vært satt nytt fokus på abonnement og bruk av Idebanken for et arbeidsliv som inkluderer, fra NAV arbeidslivssenter. Hvor en kan få råd/ideer/erfaringer fra sykefraværs/nærværsarbeidet på offentlige og private arbeidsplasser. Det har også vært oppfordret til å bruke våre ressurser/samarbeidspartnere NAV arbeidslivssenter IA rådgiver, Bedriftshelsetjenesten, fysioterapeut/folkehelsekoordinator, prosjektleder i «Sammen om en bedre kommune» i sykefravær/nærværsarbeidet på enhetene. Effekten av dette fokuset vil kunne vises på sykefraværsstatistikken f.o.m. 2. kvartal Det har vært satt fokus på gjennomføring av medarbeidersamtaler på enhetene. Dette har vært tema på møte med enhetsledere og møte med HTV. Det er enighet om felles skjema med mulighet for tilpasninger etter behov på den enkelte enhet. I h.h.t. AMU s vedtak av har rådmannen bedt enhetslederne om uttalelse på hvilken oppfølging av sykefraværet som har vært gjort på enheten det aktuelle kvartal. Uttalelsene legges fram for AMU ved behandling av sykefraværsstatistikken for det aktuelle kvartal.

13 Uttalelse fra enhetsleder skole/sfo: I 4. kvartal har vi hatt 2 sykemeldinger på skolen og en på SFO på mer enn 16 dager og i 100% sykemelding. Ved disse har det blitt avholdt oppfølgingssamtaler og utarbeida oppfølgingsplan. I forhold til en arbeidstaker har det vært dialogmøte 1 med fastlege tilstede. I oppfølgingssamtalene er fokus på eventuell tilrettelegging. Generell oppfølging gjøres med kontakt på telefon eller at arbeidstaker er innom skolen. Ved avslutninga til jul fikk de sykemeldte blomster. Sykemeldte inviteres til sosiale aktiviteter som er på skolen, som f.eks personalets julebord og avslutning. Uttalelse fra enhetsleder barnehage: Se vedlagt uttalelse. Uttalelse enhetsleder personal og servicetorg: Lavt sykefravær kan skyldes at de ansatte trives i sin jobb. Ansatte deltar i felles sosiale aktiviteter på kommunehuset. Uttalelse fra enhetsleder PLO: Vi har jobbet med sykefraværet i pleie- og omsorg kontinuerlig, og gjør det fortsatt. Vi følger sykefraværsoppfølgingen i samarbeid med NAV som er et krav og er nødvendig slik at man lettere har en dialog med hver enkelt ansatt. Med faste oppfølgingssamtaler og telefonkontakt. I forbindelse med disse samtaler og andre samtaler som enhetsleder har med den sykemeldte er det fokus på sykefravær/nærvær og at arbeidsgiver kan tilrettelegge for å lette arbeidet for arbeidstaker som for eksempel. Ved ulike plager er det lettere å jobbe på natt enn dag/aften. Da tilrettelegger vi det slik at arbeidstaker er raskere tilbake i jobb så langt det er mulig. Vi skal også bli bedre på å opplyse på personalmøter om rettigheter og plikter både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Og gå igjennom de punktene i avtalen. Vi har snakket om nærværsfaktorer og hva det koster at folk er sykemeldt men også egenmeldte fravær. Jeg har hatt jevnlige møter med de tillitsvalgte, faglederne og hovedverneombud hvor vi diskuterer ulike løsninger og hva vi kan gjøre. I tillegg har jeg møter/samtaler utenom møtene/oppfølgingen via NAV, med noen av de sykemeldte da de har ønsket det. Videre fremover er det å fortsette å jobbe med sykefraværet, er i løpet av april klar til å starte med medarbeidersamtaler hvor dette tema vil bli tatt opp i tillegg til trivsel og nærvær. Det vi på vår enhet har konkludert med at vi skal bli flinkere å ha IA møter, enhetsleder, fagledere, tillitsvalgte og hovedverneombud. Blitt enig i 2 ganger pr. år. Vi har hatt Rådgiver Ole. E. Mathisen fra NAV Arbeidslivssenter som har gitt informasjon, snakket om sykefraværet i kommunen og utgiftene i forhold til det. Og om restarbeidsevne og rettigheter og plikter hver enkelt arbeidstaker har. NAV arbeidslivssenter har deltatt på et personalmøte i PLO hvor rådmann, lederteamet i PLO, tillitsvalgte, verneombud og ansatte var tilstede. Tema var sykefraværsoppfølging. Rådmannen oppfattet dette som et bra og nyttig møte. Uttalelse fra NAV leder: De kommunalt ansatte på NAV Dyrøy hadde ikke sykefravær i 4. kvartal 2012, noe som kan skyldes at vi valgte å gå på jobb med den delen av oss som var frisk. Vi har for øvrig et godt arbeidsmiljø på NAV Dyrøy med medarbeidere med høy arbeidsmoral. For øvrig forsøker vi å ha det artig på jobb og støtte hverandre ved vanskelige saker samt gi hverandre positive tilbakemeldinger til tross for at vi jobber i en etat som i all hovedsak får negativ omtale i media, av politikere og lokale forståsegpåere. Uttalelse fra enhetsleder kultur: Kulturenheten har et gjennomsnittlig fravær på 12,4 % i hele 2012 og 8,7 % i 4. kvartal 2012.

14 Sykefraværet i kulturenheten dras opp i forbindelse med langtids sykefravær 50 % for enhetsleder kultur. Områdene kulturskole, bibliotek, ungdomsråd og frivilligsentral ligger lavt på fraværsstatistikken og har høyt nærvær. Kulturskolen og ungdomsklubben holder til på Elvetun skole. De ansatte deltar på sosiale sammenkomster/tiltak sammen med lærerne på Elvetun og noen ganger i Nordavindshagen. Kulturkontor, bibliotek og administrasjon frivilligsentral holder til i Nordavindshagen. De ansatte trives godt. Det er godt arbeidsmiljø og sammen med de øvrige ansatte i Nordavindshagen er trivselen stor. Det er en fin balanse mellom kvinner og menn på arbeidsstedet. Det er høy arbeidsmoral blant medarbeiderne i kulturenheten. Uttalelse fra enhetsleder økonomi: Økonomiavdelingen hadde i 4. kvartal 2012 to registrerte sykefravær, hver av dem av 1 dags varighet. Dette tilsvarer 1,1 % fravær for dette kvartalet. Dette er det eneste sykefraværet som er registrert i avdelingen gjennom hele 2012, og det totale fraværet for hele året blir da 0,3 %. Dette er en liten avdeling og det er derfor ingen grunn til å spekulere i hvorfor sykefraværet avviker sammenlignet med kommunen for øvrig. Det er ikke iverksatt tiltak for å redusere sykefraværet. Det er ikke mottatt uttalelse fra enhetsleder teknisk som for tiden er på ferie. Dyrøyseminarsenteret KF rapporterer til styret. Rådmannen antar at enhetsledere foretar oppfølging av sykemeldte i h.h.t. vedtatte IA oppfølgingsrutiner syke i Dyrøy kommune. Dyrøy kommune har ikke vært ilagt bot for manglende sykefraværsoppfølging fra NAV, men påminnelser/varsel fra NAV har forekommet i noen tilfeller. Evt. manglende oppfølging har da blitt iverksatt. Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges fram for AMU for drøfting og vurdering. Ørjan Higraff Rådmann Elin M. Blomseth Enhetsleder personal

15 Dyrøy kommune Vurdering til AMU-møte i Dyrøy Tema: Sykefraværet Plansje 1: Nav sin oversikt over legemeldt sykefravær i Dyrøy 4. kvartal Det legemeldte sykefraværet i Dyrøy øker til 10,5 prosent 4. kvartal 2012 (Navs offisielle tall). Dette stemmer godt overens med kommunens egne tall for sykefraværsutviklingen. Sykefraværet i Dyrøy kommune ligger markert over gjennomsnittet for Troms (6,8 prosent) og landet totalt (5,6 prosent). Generelt er sykefraværet i landet høyere innen offentlig enn privat sektor, og snittet for kommunal forvaltning er 7,5 prosent. Dyrøy ligger over dette. I Troms som har høyest sykefravær i landet, legger Dyrøy kommune seg nå blant de med høyest sykefravær. Jeg har tidligere påpekt kvartalstall som har gitt et varsel om fortsatt søkelys på forebygging, og å få ned sykefraværet. Nav-oversikten og kommunens egne tall viser at det bør tas grep. Både for å redusere merkostnadene for kommunen, men også for å sikre økt jobbnærvær for den enkelte arbeidstaker. Et høyt sykefravær gir enorme kostnader, både for den enkelte, for arbeidsgiverne og for samfunnet som helhet. Å snu utviklinga krever at alle parter tar ansvar for felles innsats.

16 -- 1. kvartal 6,8 7,2 8,4 7,2 8,2 2. kvartal 6,5 7,8 6,3 6,6 9,2 3. kvartal 6,1 9,0 6,0 9,3 8,3 4. kvartal 5,9 8,0 7,2 8,0 10,5 1. kvartal kvartal kvartal kvartal Plansje 2 og 3: Legemeldt sykefravær i prosent og i antall tapte dagsverk. 4. kvartal Omgjøres prosentvis fravær til antall tapte dagsverk, framkommer et bilde av hva sykefraværet faktisk betyr for de daglige oppgaver. 910 tapte dagsverk 4. kvartal 2012 er rett og slett mange tapte arbeidsdager. Det har negativ innvirkning for kolleger, for oppgavene som skal utføres, for tjenestetilbudet og dermed for brukerne av kommunale tjenester. Slik rammer høyt sykefravær både kommunen som organisasjon, og innbyggerne. Basert på forskningsarbeid fra SINTEF koster en sykefraværsdag i gjennomsnitt ca kroner. Med 910 tapte dagsverk pga. sykdom 4. kvartal i fjor, dreier det seg da om en samlet kostnad dette kvartalet på vel 1,8 millioner kroner. -- DYRØY KOMMUNE 5,9 8,0 7,2 8,0 10,5 DYRØY KOMMUNE HELSE- OG SOSIALADMINISTRASJON 7,5 6,2 6,9 7,5 14,9 DYRØY KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON 3,0 6,3 6,0 0,3 0,3 DYRØY KOMMUNE SKOLE- OG KULTURADMINISTRASJON 5,3 11,1 9,7 13,0 11,1 DYRØY KOMMUNE TEKNISK ENHET 3,6 7,8 1,8 6,1 5,2 Plansje 4: Fordelt på organisatorisk enhet. Tall 4. kvartal Sykefraværet er fortsatt høyest innen omsorg og skole/barnehage. Her kan det fortsatt etterlyses at den enkelte enhet tar tak i egne tall og setter seg mål og drøfter tiltak for å nå målene. IA-rådgiver bistår etter behov/ønske i slike prosesser. Sykefraværstallene viser stor variasjon mellom enheter og ulike arbeidssteder. Er det likheter/ulikheter som bør analyseres nærmere? Og kan man lære noe fra de enhetene som har lavere sykefravær? Bruk av egenmeldinger bygger på tillit på den enkelte arbeidsplass. Et naturlig spørsmål vil være om bruk av egenmelding gjenspeiler seg i lavere fravær totalt sett, slik målet er med utvidet rett til egenmelding.

17 På landsbasis er sykefraværet høyere blant kvinner enn blant menn (7,3 vs. 4,2 prosent). Dyrøy kommune følger trenden, men har et markert høyere sykefravær for kvinner enn menn (12,9 prosent mot 1,9). Sykefraværet er høyest i aldersgruppa år (10,2), år (12,1), år (13,1) og 60 + (10,7) Muskel/skjelett-lidelser er største diagnose-gruppe. Denne utgjør 46,3 prosent av sykemeldingene. Det kan være naturlig å se sykefravær innenfor enhetene i sammenheng med fravær for kjønn, aldersgruppe og diagnose. Gjennom å avdekke krysspunkter kan man bedre spisse tiltakene, og også kunne måle effekten gjennom fortløpende evaluering. -- Totalt 5,9 8,0 7,2 8,0 10,5 <8 dager 0,2 0,5 0,2 0,4 0, dager 0,3 0,5 0,5 0,7 0,6 17 dager - 8 uker 0,6 1,0 1,8 1,3 1,8 >8 uker - 20 uker 2,8 2,1 3,6 2,7 4,7 >20 uker - 39 uker 0,8 1,0 1,1 2,8 2,9 >39 uker 1,3 2,8 0,0 0,1 Plansje 5: Varighet Korttidsfraværet er fortsatt lavt. Utfordringa er sykefraværet mellom 8 og 20 uker. Generelt viser statistikk at jo lengre sykemelding, dess høyere blir terskelen for å komme tilbake i jobb. Tendensen viser seg allerede fra 8 uker. Helsefremmende innsats og tiltak mot sykefravær, handler også om å hindre at mennesker faller utenfor arbeidslivet. -- Totalt 33,3 29,5 36,4 27,3 15,3 Kvinne 30,3 32,4 35,7 26,4 14,8 Mann 66,7 14,3 50,0 50,0 20,0 Plansje 6: Gradert sykemelding Bruken av gradert sykemelding er kraftig nedadgående, - stikk i strid med nasjonale mål om økt bruk av gradert sykemelding kombinert med tilrettelegging på arbeidsplassen. Her kan det være grunn til dialog mellom kommune og sykemelder. Er det spesielle grunner til at sykemelder ikke finner å kunne gradere basert på funksjonsvurdering i forhold til den enkeltes arbeidsplass? For 15,3 prosent av sykemeldingene i Dyrøy kommune 4. kvartal i fjor ble det brukt gradert sykemelding. På landsbasis var tallet 21,9 prosent, for Troms 23,2 prosent. På landsbasis får kvinner oftere gradert sykemelding enn menn, men i Dyrøy er det motsatt. Oppsummert

18 Både kommunens egne tall og Navs offisielle tall avdekker at Dyrøy over tid har et økende sykefravær, og at sykefraværet nå må kunne beskrives som alarmerende høyt også sammenlignet med øvrige Troms-kommuner. I tillegg til et generelt søkelys på tiltak for helsefremmende arbeidsplasser og lavere sykefravær, er det grunn til fortsatt å ha ekstra oppmerksomhet i de organisasjonsenheter hvor fraværet er høyest. Det gjøres mye, men tallene viser behov for ytterligere innsats og i tillegg vurdering av alternative grep. Erfaring viser at god forankring av sykefraværsarbeidet på grunnplanet i de enkelte enhetene, i tillegg til på tillitsvalgtnivå og hos mellom- og toppledelse, er avgjørende for å oppnå resultater. I et IA-perspektiv (inkluderende arbeidsliv) er synlig ledelse, god dialog, holdninger og medvirkning avgjørende for å lykkes. Med vennlig hilsen Ole Erik Mathisen IA-rådgiver for Dyrøy kommune Mob /dir Harstad

19 07 Sykefraværsstatistikken for 4. kvartal 2012 Dyrøy barnehage. Sykefraværet for 4. kvartal 2012 var for Dyrøy barnehage 13,4 %. Det utgjør et fravær på 107,2 av 802 mulige dagsverk. Av dette utgjør fravær over 16 dager 77,7 dagsverk. Vår største utfordring er å få langtidsfraværet ned. Det totale sykefraværet for 2012 ble på 11 %. I løpet av 4. kvartal gjennomførte vi 2 dialogmøte 1, der Bedriftshelse Nord deltok. Vi gjennomførte også rett før jul en undersøkelse som gikk på det psykososiale arbeidsmiljøet i barnehagen. Dette var i regi av Bedriftshelse Nord. Svar på den kom nå i februar og vil bli behandlet i løpet av våren. Vi har i perioden jobbet med det sosiale på arbeidsplassen. For å nevne noe; vinlotteri, adventsstund og julebord. Medarbeidersamtaler ble gjennomført i november. Vi valgte å bruke de midlene vi fikk fra AMU (500,- pr ansatt) til å få massør Jorunn Vollstad til å gi alle som ønsket det en times massasje hver. Leder på NAV har i perioden vært på besøk der gjennomgang av oppfølgingsrutiner rundt sykemeldte var tema. Vi har jevnlig møter; avdelingsmøter, personal møter, møter med arbeidstaker organisasjonene slik at vi har flere arena der vi kan ta opp ting. Vi er også med i programmet «Sammen om en bedre kommune», der vi har fokus på arbeidsmiljø. Vi har i høsthalvåret 2012 gått med færre barn på alle avdelingene, slik at de har hatt litt slakk. Til tross for dette har sykefraværet vært høyt. Jeg ser at situasjonen etter jul, der vi har fått færre ressurser og skal i løpet av våren nedbemanne med en stilling, gir oss utfordringer som bekymrer meg når det gjelder arbeidsmiljøet og sykefraværsforebygging. Jeg ser at jeg må «kjøre» personalet hardere. Nedbemanningen gjør at vi skal gå 2 stk. på ei avdeling fra 1.mai, men vi må allerede nå gå enkelte dager med bare 2 stk. for å klare å ta inn det vi må for å kunne holde budsjettet. Det betyr at den avdelingen får et større trykk, men også de andre avdelingene må hjelpe til. Dette gir et økt trykk for alle. Vi har også fått færre midler til vikar noe som gjør at vi må være mer forsiktig med bruken, og vi går oftere underbemannet ved fravær/sykdom. Jeg ser også større utfordringer når det gjelder å tilrettelegge for folk som står i fare for å bli sykemeldt eller som er på tur tilbake etter sykemelding. Utviklingen går i feil retning og jeg ønsker derfor at det settes søkelys på disse utfordringene. Hvordan kan jeg klare å skape et godt arbeidsmiljø og forebygge sykefravær når jeg pga. økonomiske hensyn må kreve mer av mine ansatte? Rosmari Forsberg

20 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 461 Saksmappe: 2012/465 Saksbehandler: Elin Meleng Blomseth Dato: Saksframlegg Vurdering av IA måldokument og oppfølgingsrutiner syke Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsmiljøutvalget 6/ Vedlegg 1 IA måldokument 2 IA oppfølgingsrutiner syke Saksopplysninger AMU har i møte bedt om at Dyrøy kommunes strategi/måldokument for sykefravær/nærværsarbeid vurderes/revideres. Vedlagt følger vedtatt IA måldokument og oppfølgingsrutiner syke IA for Dyrøy kommune. Både måldokument og oppfølgingsrutiner syke ble vedtatt i AMU Administrasjonens vurdering Rådmannen har bedt om uttalelse fra enhetsledere, tillitsvalgte, verneombud, våre faglige ressurser/samarbeidspartnere. Måldokumentet legges fram for AMU til vurdering/revidering i møte 2. mai 2013 med de innkomne uttalelser. IA avtalen for perioden vil evalueres av partene sentralt. Dersom IA avtalen blir forlenget fra 2014, vil det måtte utarbeides nytt måldokument i h.h.t. ny IA avtale. Dette arbeidet forventes å starte 2013/2014 i samarbeid med NAV arbeidslivssenter, og vil evt. komme i tillegg til denne revideringen. Uttalelse fra enhetsleder skole/sfo: Verneombud, tillitsvalgt og enhetsleder skole/sfo har gjennomgått måldokumentet. Vi har et punkt vil ønsker at skal tas med, og det er noe om det fysiske arbeidsmiljøet. Det har også innvirkning på arbeidsmiljøet og i neste runde sykefravær. Det gjennomføres vernerunder hvert år, men vi savner ei oppfølging av disse. Utover dette har vi ingen merknader. Uttalelse fra enhetsleder PLO: Jeg har hatt møte med de tillitsvalgte, og møte med Emilia i dag. Når det gjelder måldokumentet IA , så synes vi at det er veldig bra. Men problemet er å få fulgt dette opp. Så i følge de tillitsvalgte, hovedverneombudet, så har det i disse årene vært det som har vært vanskeligst. Altså har det fungert men lite oppfølging. Enhetsleder ser at den oppfølgingen i avtalen er mye av den samme oppfølgingen som hun gjør i det daglige i forb. sykemeldingsoppfølging via NAV. Det vi på vår enhet har konkludert med at vi skal bli flinkere å ha IA møter, enhetsleder, fagledere, tillitsvalgte og hovedverneombud. Blitt enig i 2 ganger pr. år.

21 Vi skal også bli bedre på å opplyse på personalmøter om rettigheter og plikter både for arbeidsgiver og arbeidstaker. Og gå igjennom de punktene i avtalen. Uttalelse fra Dyrøyseminarsenteret KF v/daglig leder: Fra vår side vil vi bl.a. oppfordre til en mer positiv formulering rundt det å gjennomføre medarbeidersamtaler, i dag står det «finne løsninger for hvordan en skal klare å gjennomføre medarbeidersamtaler med de ansatte på enheten.» Det høres ut som om det skulle være en umulighet å få det til. Det gis rom for kreative løsninger, kanskje er det en idé at lederne ved enhetene kan jobbe jevnt og systematisk med Appreciative Inquiery (AI) i stedet for (eller tillegg til) medarbeidersamtale 1 gang i året, og på den måten oppnå samme, eller bedre resultat. Det krever at de lederne som jobber slik, mottar et minimum av opplæring i metoden. Uttalelse fra prosjektleder «Sammen om en bedre kommune» Italo Profeti: Jeg er enig med min leder om dette. :-) SO1BK ved meg jobber nå direkte mot psykososiale arbeidsmiljø og går frem ved å anvende AI for å redusere behov for IA. Et personalmøte i barnehagen har allerede vært viet til det. To til er planlagt ved tre-fire ukers avstand. Tankegangen som ligger til grunn for AI (som på norsk får forskjellige betegnelser; verdsettende undersøkelse, verdiøkning intervju ol) er et fokus på det positive i virksomhet, erfaring, praksis, faglig utøvelse ol. Dette i motsetning til vanlig tradisjonell problemløsning og problemfokusert "undersøkelser". Det som skjer i virkelighet, er at negative dynamikker (Problem = ansvar = skyld) inntreffer veldig tidlig i en gruppe der fokuset er på problemer. Resultat er at prosessen kommer aldri til å kunne settes i gang. For å verdsette et menneske må vi gå fra "medarbeider" til individet. Fra medarbeidersamtaler til ansvarliggjørende, omtankepregede, støttende helsefremmende samtaler. Det SO1BK ved meg vil opprette er en kultur mellom ledere av fagpersonlig dialog med medarbeidere. Fokus blir flyttet på individet som helhet og vekk fra problemet. Som lærende kommune tror vi ikke på usammenhengende krefter. Som opptatte av en bedre kommune "sammen", tror vi ikke på folk som lett velger sykefravær fremfor jobb når arbeidsplassen har gjort dem trygge, anerkjenner dem daglig, og argumenterer for forskjellbehandling, slik at alle skal behandles likt som de trenger. :-) SO1BK 3. dråpe: SYKEMELDING Den bør absolutt være meldt inn til lederen! det er flere gode grunner til dette: det er gyllen anledning til lå skape, opprettholde, holde ved like en forhold mellom lederene og arbeidstakeren

22 det er gyllen anledning for arbeidstakeren til å oppleve lederens omtanke, og anerkjennelse for verdien av egen innsats Følgende er minste anbefalinger om spørsmål som bør stilles i den telefonsamtale. De er ikke noe annet enn det som naturligvis dukker opp i hodet ditt om du er glad i vedkommende, og samtidig har en enhet å styre, ikke sant? Hvordan går det med deg? Er det noe vi (som arbeidsgiver) kan gjøre? Hvor lenge forventer du å bli syk? Hva gjør vi som neste skritt? i tillegg husk å holde løpende kontakt ved (lang) sykefravær! Du vil høre hvordan det går med dem du har glad i, overhodet når du vet de ikke har det bra, ikke sant? Et ikke helt forstått begrep? Hus k at det kan være arbeidsevne som blir sykemeldt, ikke nødvendigvis arbeidstid Forklaring: Om det ikke er spesifisert i sykemelding at vedkommende ikke kan gjøre andre oppgaver i den tid han/hun er sykemeldt, da kan de. Konkret: en personale er sykemeldt, hvilken som helst prosent. Kan ikke løfte, kan ikke bøye seg, kan ikke anstrenge seg e.l., trenger hviletid, men ikke hele dagen, og trenger ikke å bli hjem e.l. kan vedkommende holde en ipad foran en beboer eller et barn og leke med dem? ta bilder? organisere bilder? lære seg en ny app el programvare som hun/han kan etter friskmelding bruke med barna el. beboere el i jobbsammenheng? hjelpe kultursykepleier? de kan, om det ikke annerledes er spesifisert. igjen, det er gyllen anledning til egenutvikling, og utvikling av arbeidsmiljø. samtidig!!

23 man er på jobb, føler seg viktig, og kan gjøre noe som det til vanlig ikke er tid prioritert til win-win scenario :-) NAV arbeidslivssenter IA kontaktperson har i sin rapport av til sykefraværsstatistikken trukket følgende konklusjon: I et IA-perspektiv (inkluderende arbeidsliv) er synlig ledelse, god dialog, holdninger og medvirkning avgjørende for å lykkes. NAV arbeidslivssenter (IA) har deltatt i utarbeidelsen av IA måldokument og oppfølgingsrutiner syke for Dyrøy kommune for perioden , og vil bidra i evalueringen av disse ved planperiodens utløp. Rådmannen ser at sykefraværsoppfølgingen og nærværsarbeidet på den enkelte enhet har stor betydning for utfallet på sykefraværsstatistikken. Det er viktig at måldokument og oppfølgingsrutiner blir fulgt opp i det praktiske arbeid på enhetene. Rådmannen har satt fokus på bruk av våre faglige ressurser/samarbeidspartnere prosjektleder SO1BK, IA NAV arbeidslivssenter samt IDE banken, bedriftshelsetjenesten og kommunal fysioterapeut/folkehelsekoordinator i dette arbeidet. Det er satt fokus på medarbeidersamtaler overfor enhetsledere og HTV. Det er enighet om bruk av felles skjema med tilpasningsmuligheter på den enkelte enhet. Holdninger/sykefravær er bl.a. ett av temaene som tas opp. Det jobbes med planleggingen av et utviklingsprogram for ledere og ansatte i Dyrøy kommune, hvor bl.a. ledelse og videreutvikling av «VI organisasjonen» Dyrøy kommune vil være tema. Programmet skal være et verktøy for å ivareta de ansatte og skape et godt arbeidsmiljø. Rådmannen vil påpeke at dette er prosesser og prosesser tar tid. Det er heller ikke til å legge skjul på at nedbemanningsprosesser på driftsenhetene som følge av budsjett 2013 har vært en utfordring, som det har vært brukt en del energi på å få gjennomført så smertefritt som mulig. Ro i organisasjonen er med på å skape et godt arbeidsmiljø. Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges fram for AMU til vurdering og drøfting. Ørjan Higraff Rådmann Elin M. Blomseth Enhetsleder personal

24 Dyrøy kommune Den lærende kommune AMU Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2007/37 Elin Meleng Blomseth, tlf.: Måldokument IA Gjeldende for Dyrøy kommune for perioden (fra dato for underskrift IA avtalen) Dyrøy kommune har undertegnet IA avtalen. Avtalen forplikter ledere, tillitsvalgte og verneombud til å samarbeide om å sette mål på de områdene avtalen omfatter. I tillegg til konkrete mål som settes er det avgjørende at det planlegges ulike handlinger for å nå disse målene. Mål og handlinger skal være en del av enhetens systematiske HMS-arbeid. Delmål 1 sykefravær Sykefraværet skal fastsettes med utgangspunkt i Dyrøy kommunes forutsetninger, fraværsnivå og hva som er realistisk (uavhengig av det nasjonale målet på 5,6%). Resultatmål: Dyrøy kommune ønsker å redusere sykefraværet ned til 6% innen Aktivitetsmål: Ledere, tillitsvalgte, verneombud og øvrige ansatte har i fellesskap ansvar for at sykefraværsrutiner inngår i det systematiske forebyggende HMS arbeidet, og at individuelle oppfølgingsplaner blir utarbeidet og fulgt opp. Det skal avholdes minst 2 møter årlig hvor IA arbeidet er eneste tema og hvor rådmann, enhetsledere, tillitsvalgte og verneombud er representert. NAV arbeidslivssenter deltar på disse møtene. Arbeidsgiver innkaller til møte. Saksliste avtales med NAV arbeidslivssenter. Evt. Innspill til saksliste fra enhetsledere. Møteplan avtales med NAV arbeidslivssenter vår/høst, evt. tilpasset framlegg av sykefraværsstatistikk. NAV arbeidslivssenter kan etter avtale med enhetsledere delta på møter i den enkelte enhet. NAV arbeidslivssenter kan også delta på tillitsvalgtmøter eller møter i fagforeninger etter behov. I løpet av det tidsrommet måldokumentet omfatter skal IA være i fokus på enheten. Partene er enige om at temaet skal tas opp på personalmøter min. 1 gang pr. år. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Dyrøytunet 1 Dyrøytunet Brøstadbotn Telefaks: Org.nr.: E-post: postmottak@dyroy.kommune.no

25 Utbrenthet og forebygging av utbrenthet er tema som verneombud, tillitsvalgte og enhetsledere skal jobbe med på den enkelte arbeidsplass. NAV Arbeidsgiverlos kan benyttes etter behov. Tas opp som tema ved utarbeidelse av samarbeidsplan med BHT. Dyrøy kommune fører sentral statistikk over sykefraværet på de ulike enhetene. Økonomiavdelingen forplikter seg til å ta ut statistikk hvert kvartal og total statistikk pr. år, og oversende statistikken til enhetsleder og rådmann. Enhetsleder forplikter seg til å orientere de tillitsvalgte og verneombud om utviklingen i sykefraværet hvert kvartal. NAV arbeidslivssenter skal en gang i kvartalet levere rapport over sykefraværsutviklingen i Dyrøy kommune, selv om Dyrøy kommune får egen tilgang til egne sykefraværstall (ikke diagnoser) via altinn.no. Enhetsleder har ansvar for å videreformidle dette til ansatte, tillitsvalgte og verneombud. Statistikken tas opp på ledermøter. Enhetsledere og øk.avd. gjennomgår hvilke opplysninger som skal tas med i statistikken på den enkelte enhet. Sykefraværsstatistikken legges fram for AMU flere ganger hvert år. ARBEIDSMILJØ Et godt arbeidsmiljø er en avgjørende faktor for et lavt sykefravær. Partene er enige om å ha fokus på å ivareta og videreutvikle arbeidsmiljøet. Følgende tiltak skal gjennomføres og forankres i virksomheten for å ivareta et godt arbeidsmiljø: Det gjennomføres vernerunde på alle verneområder årlig. Det gjennomføres minst en sosial sammenkomst/trivselsfremmende tiltak på den enkelte enhet årlig. På kommunehuset gjennomfører felles tiltak for flere enheter. Enhetsleder, tillitsvalgte og verneombud på den enkelte arbeidsplass er ansvarlig for gjennomføringen. Det gjennomføres medarbeidersamtaler på den enkelte enhet årlig. Enhetsleder, tillitsvalgte og verneombud må i samarbeid finne løsninger for hvordan en skal klare å gjennomføre medarbeidersamtaler med de ansatte på enheten. (F.eks. mellomledere, gruppesamtaler eller andre kreative løsninger.) OPPFØLGING AV SYKEMELDTE Partene følger opp arbeidstakere som blir syke etter Dyrøy kommunes egne rutiner for sykefraværsoppfølgning. Rutinene skal være kjent og tilgjengelig for alle ansatte. Leder har et særlig ansvar for å igangsette og dokumentere alle handlinger i oppfølgingsprosessen. Tillitsvalgte har et ansvar for å gjøre ansatte kjent med medvirkningsansvaret knyttet til oppfølging av den enkelte ansatte. Innholdet i rutinene skal gjøres kjent på personalmøter i enheten. Delmål 2 personer med redusert funksjonsevne Dyrøy kommune skal sette aktivitetsmål for oppfølgings- og tilretteleggingsarbeidet overfor egne arbeidstakere med redusert funksjonsevne, for å forebygge overgang fra arbeid til passive ytelser. Dyrøy kommune har ansvar for å ivareta egne ansatte, evt. med støtte fra myndighetenes virkemidler. Enhetsledere skal ved gjennomføring av oppfølgingsrutiner syke ivareta oppfølgings- og tilretteleggingsarbeidet overfor egne arbeidstakere. Oppfølgingsrutiner syke revideres i h.h.t. ny IA avtale for perioden Side 2 av 2

26 Dyrøy kommune skal sette aktivitetsmål for hvordan Dyrøy kommune skal åpne for personer som NAV har avklart og som har behov for utprøving av sin arbeids- og funksjonsevne i det ordinære arbeidsliv. Enhetsleder på den enkelte enhet skal i samråd med tillitsvalgte og verneombud ut fra enhetens forutsetninger og muligheter sette aktivitetsmål for hvordan enheten kan stille kompetanse, arbeids- og tiltaksplasser til rådighet, slik at personer som NAV har avklart kan få utprøvd sin arbeidsevne i det ordinære arbeidsliv. Her forutsettes det at NAV bistår med økonomisk og kompetansemessige tiltak, samt annen tilrettelegging. Belastning på de ansatte og kapasitet i forhold til veiledning, oppfølging og kontroll må ligge innen rimelighetens grenser, slik at en unngår evt. overbelastninger/sykemeldinger. Ved henvendelser fra NAV om å ta inn personer vurderes hvert enkelt tilfelle på enheten. Dyrøy kommune forbeholder seg retten til å si nei til inntak av personer via NAV, dersom situasjonen på arbeidsplassen tilsier det. Det forventes at tilskudd fra NAV opprettholdes som avtalt for den enkelte tiltak. Enhetsleder rapporterer aktivitetsmål/tiltak til rådmann. Søkere på stillinger i Dyrøy kommune skal ikke diskrimineres p.g.a. fysiske, religiøse, etniske eller sosiale forhold, men vurderes ut fra sine ferdigheter og kompetansen som kreves for stillingen. Delmål 3 Avgangsalder Dyrøy kommune skal ha et livsfaseperspektiv som skal inngå som en del av Dyrøy kommunes personalpolitikk og i det systematiske forebyggende arbeidet. Medarbeidersamtaler kan være en måte å følge opp livsfaseperspektivet på. Dyrøy kommune har som mål at yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med 6 mnd. Med dette menes en økning sammenlignet med 2009 i gjennomsnittlig periode med yrkesaktivitet (for personer over 50 år). Dyrøy kommune setter aktivitetsmål som kan stimulere eldre arbeidstakere til å forlenge yrkeskarrieren. Pensjoneringsalder påvirkes både av avgang ved uførhet, og ved at den ansatte velger å gå av. Pensjonering ved uførhet motvirkes bl.a. ved god tilrettelegging. Enhetsleder vil gjennom avslutningssamtale med den enkelte holde oversikt over årsaken til at eldre arbeidstakere slutter i arbeidslivet, i den grad arbeidstaker er villig til å gi slik informasjon. Fokus skal være særlig rettet mot de som går over til uførepensjon eller AFP. Finanskrisen i 08/09 førte til en dreining i seniorpolitikken. Det ble debattert i et større og bredere perspektiv. Svaret på god seniorpolitikk ble mer enn bare økonomi. En ser nå at tilrettelegging, positive holdninger og god ledelse er gode virkemidler. Enhetsleder evt. i samråd med tillitsvalgt vurderer bruk av virkemidler i hvert enkelt tilfelle. Partene er enige om at eldre arbeidstakere er en ressurs både sosialt og kompetansemessig. Eldre arbeidstakere vil imidlertid ha noen behov som avviker fra øvrige arbeidstakere. Det viser seg ofte at denne gruppen arbeidstakere er motiverte for å stå lengre i arbeidslivet hvis forholdene legges til rette for dette. Partene er enige om å drøfte seniortiltak med den enkelte arbeidstaker ved fylte 60 år. Sak legges fram for administrasjonsutvalget i det enkelte tilfelle for godkjenning av seniortiltak som for eksempel redusert arbeidstid inntil 20% stilling med lønn, eller høyere avlønning for å fortsette i jobb etter fylte 62 år. Side 3 av 3

27 Pedagogisk personale (lærere) har i dag seniortiltak med 5,8% redusert leseplikt fra det år en fyller 55 år, og 12,5% redusert leseplikt fra det år en fyller 60 år. AFP ordningen og uførepensjon vil i de fleste tilfeller medføre at arbeidsgiver får kostnader helt frem til arbeidstakeren fyller 67 år. Dyrøy kommune har utjevningsordning i KLP. Pensjonskontaktene i KLP og Statens pensjonskasse sørger for gjennomføring av årlige informasjonsmøter med KLP og Statens Pensjonskasse for ansatte fra fylte 60 år. Tillitsvalgte og enhetsledere inviteres også. Side 4 av 4

28 Dyrøy kommune Den lærende kommune Enhetene Deresref.: Vår ref.: Saksbehandler: Klassering: Dato: 2007/37 Elin MelengBlomseth, tlf.: Oppfølgingsrutiner syke- IA Oppdatererutineri h.h.t.nyereglerfor oppfølgingav sykemeldtefra Vedtatti AMU Sykefravær Den ansatte Enhetsledereller nærmesteleder Dag 1-8 Meldefra tidligst mulig til Egenmelding nærmesteleder.gi beskjed 8 kalenderdager om hvor lengedu antarat pr. fraværetvil vare.må evt. sykefraværstilfelle, Øvretak 24 dager pr. år. Fravær over 8 dagersykemelding. sjekkemedøk.avd.om detkrevessykemeldingfor ikke å bli trukketi lønn. Fylle ut egenmeldingnår du er tilbakepåjobb.si fra om årsaktil fraværet skyldesforholdpåjobb. Leveresykemelding.Gi beskjedom videre fravær/funksjonsvurdering. Skriveunderpå egenmelding.er det andreoppgaver den ansattekan gjør/tilrettelegging. Informasjontil kollegaer.evt. kontaktedenansatte om forventetutvikling viderevedfravær overflere dager. Kort samtalemedden ansattenår vedkommend er tilbakepåjobb.er det noespesieltvi trenger åvite? Hva harskjedd mensdu var borte. Behovfor tilrettelegging/tiltak. Ved kontakt spør hvakandenansatte gjøretil trossfor sykdom. Funksjonsvurdering. Behovfor Merknader Mottasmeldingav andre ennleder,gis leder beskjedom fraværet. Egenmeldingfylles ut og leggestil arb.taker for underskrift. Øk.avd.eller sekretærpå enhetenregistrerer fraværet. Bruk verneombudog tillitsvalgt vedbehov. Sekretærpåenheten, enhetsleder,øk.avd. registrererfraværet. Sekretærpåenheten bistårenhetsledermed tidsfristeri oppfølgingen Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Dyrøytunet1 Dyrøytunet Brøstadbotn Telefaks: Org.nr.: E-post:postmottak@dyroy.kommune.no

29 Hyppig korttidsfravær Egenmelding/sykemelding 4 uker Medvirketil å finne løsningerfor åkomme tilbakei jobb raskest mulig. Væreinnstilt påå gjøre annet/tilrettelagtarbeidfor å kommeraskeretilbakei jobb. Deltai utarbeidelsenog gjennomføringenav oppfølgingsplan. Densyke får brevfra NAV. 7 uker Deltapådialogmøte1 med arbeidsgiverog evt. BHT, hvis ikke medisinske grunnerforhindrerdet. Sykemelderskalogsådelta medmindredensyke ikke ønskerdet. Medvirketil å finne løsningersomgjør at du kankommetilbakei arbeidraskestmulig. tiltak/tilrettelegging. Innkalletil samtale. Søkefritak for arbeidsgiverperiode, ogsåfor gravide. Ved misbrukkan egenmeldingstoppes måhasykemelding. Utarbeide oppfølgingsplani samarbeidmed arbeidstaker. Planenskal inneholde: Vurderingav arbeidstakers arbeidsoppgaverog arbeidsevne. Aktuell tilrettelegging eller tiltak i arbeidsgiversregi, evt.medvirkemidler fra NAV. Planfor videre oppfølging. Oppfølgingsplanen skalsendes sykemeldersåsnart dener utarbeidetog senestetter 4 uker. Oppgitidspunktfor evt.dialogmøte1 dersomdenansatte ønskerat sykemelder skaldelta. Avtale dialogmøte1 medarbeidstaker, BHT og helstogså lege/sykemelder dersomdenansatte ønskerdet. Dialogmøte1 skal omhandleinnholdeti oppfølgingsplanenog avklareom deter aktueltmedtiltak på arbeidsplassen. Oppfølgingsplanen av densyke. Bruk evt. NAV, personal,bht, arbeidslivssenteret, verneombud, tillitsvalgt vedbehov. Bistandvedbehov. NAV, arb.livssenter, øk.avd.,personal, verneombud, tillitsvalgt. Sykemeldervurderer løpendegradert(delvis) sykemelding. Skjemafor oppfølgingsplanfinnes på Kopi av oppfølgingsplanen sende servicetorgetfor arkiveringi ephorte. Sykemelderdeltarpå dialogmøte1 slik deter avtalt.evt. gi beskjedtil arb.giverhvis deter medisinskutilrådeligfor arbeidstakerå værei aktivitet. BHT deltari dialogmøte 1 i bedriftersomhar dennetjenesten. Sjekklistefor dialogmøte1 i regi av arb.giverfinnespå Side2 av 2

30 Uke 8 Uke 9 Uke 26 (6 mnd) Uke 39 (9 mnd) Aktivitetsplikt. Hvis du ikke er i arbeidsrelatert aktivitet innen8 uker, krevesenutvidet legeerklæringsom dokumentererat deter tungtveiendemedisinske grunnersomhindrer aktivitet. Deltapådialogmøtemed mindredeter medisinske grunnersomforhindrer det. Medvirketil å finne løsningersomgjør at en kankommetilbakei arbeidraskestmulig. Søkepermisjonfor å opprettholde arbeidsforholdetutover1 årssykemelding.kontakte øk.avd.for evt.søknadtil KLP eller Statens Pensjonskasse. oppdateresog bør sende sykemelder. Sendeoppdatert oppfølgingsplanentil NAV. Sendemeldingom oppfølgingsarbeidet somer gjort til NAV(oppfølgingsplan og dialogmøte),samt omsykemelderhar værtinnkalt til og deltattpåmøte. Rapportskjemaog 1. sidetil oppfølgingsplanen finnespå For fysiskinnsending pr. posttil NAV. (Må hafødselsnr.og postnr.påden ansatte.) Deltapådialogmøte2 i regi av NAV. Sendeinn revidert oppfølgingsplantil NAV senest1 ukefør møtet.planenskal visehvilke bedriftsinternetiltak somer gjennomført, evt. værtvurdertog vist segumulig å gjennomføre. Ta oppmedden sykemeldteat detmå søkespermisjonfor å bevare arbeidsforholdet utover1 års sykemelding. NAV vurdererkravet om arbeidsrelatert aktivitet og om deter behovfor arbeidsrettet oppfølgingfra NAV. NAV avgjørom det fortsatter grunnlagfor rett til sykepenger,og kanstoppesykepenger. NAV registrererom oppfølgingsplanog registreringsskjemaer innkommetog dialogmøtegjennomført. Sykemelderdeltar på dialogmøte2 hvis innkalt. NAV avtalerdialogmøte senestinnen26 uker. Temaer oppfølgingsplanenog muligheterfor løsninger påarbeidsplassen, samt om deter behovfor rehabiliteringeller arbeidsrettedetiltak i regi avnav. Øk.avd.sendermelding til KLP/Statens Pensjonskasse,og orienterepersonalog enhetslederom evt. søknadertil pensjonskasse. NAV senderbrevtil arbeidstakeretter39 Side3 av 3

31 1 år Evt. ta initiativ til og delta pået dialogmøte3. I forkantav utløpetav sykepengeperioden(52 uker)børdenansattei samarbeidmednav og sykemeldervurdereom det er behovfor å søkeom rehabiliteringeller arbeidsrettedetiltak (retten til sykepengerfaller bort etter52 uker). Denansattemåsi oppsin stilling dersompermisjon ikke er søkt/gittog enikke kangjeninntrei stillingen. Evt. ta initiativ til og deltapået dialogmøte 3. Revidert oppfølgingsplanmå sendesinn før evt. dialogmøte3. Ta oppmedden sykemeldteat stillingenmåsiesopp dersompermisjon ikke er søkt/gitt,og en ikke kangjeninntrei stillingen. uker. Evt. ta initiativ til og deltapået dialogmøte3. Vurdereom arbeidstakerenfortsatter arbeidsførmedbehov for andreytelserfra NAV. NAV innkallerevt.til et dialogmøte3. Arbeidsrettedetiltak, evt. arbeidsavklaringspenger, skalvurderesfør maksimumsgrensenfor sykepenger(52 uker)er nådd. Personalsendermelding om opphørav arbeidsforhold,evt. følgervanlig oppsigelsesprosed yre dersomoppsigelseikke mottasetter1 års sykemelding,og den ansatteikke har gjeninntrådti stillingen. Side4 av 4

32 Dyrøy kommune Den lærende kommune Arkiv: 441 Saksmappe: 2012/466 Saksbehandler: Elin Meleng Blomseth Dato: Saksframlegg Godkjenning av samarbeidsplanen for 2013 Bedriftshelse Nord Utvalg Utvalgssak Møtedato Arbeidsmiljøutvalget 7/ Vedlegg 1 Samarbeidsplan uttalelse om bedriftshelse nord og det psykososiale arbeidsmiljø 3 Fornying av samarbeidsplanen med Bedriftshelse Nord for 2013/prisliste Saksopplysninger Arbeidsmiljøutvalget vedtok å melde inn alle lovpålagte fast ansatte i Bedriftshelse Nord f.o.m Jf. Forskrift 501 og tilhørende bransjekoder. Dyrøy kommune har totalt innmeldt 118 arbeidstakere pr innenfor skole/sfo, barnehagen, ungdomsklubb, PLO, teknisk (uteseksjon/renhold) og brannmannskap. Det har vært møte med Bedriftshelse Nord hvor rådmann og enhetsledere har vært tilstede. Hovedverneombudet hadde meldt forfall. Tema for møtet har vært samarbeidsplan mellom Dyrøy kommune og Bedriftshelse Nord for Bedriftshelse Nord har på bakgrunn av møtene kommet med et forslag til samarbeidsplan for (se vedlegg) Samarbeidsplanen for 2013 inneholder følgende faste punkter: Oppfølging av sykefravær, deltagelse på dialogmøte. Råd/veiledning i f.h.t. arbeidsrelaterte plager. AKAN (rus og avhengighetsproblematikk) Målrettet helseundersøkelse nytilsatte. Undervisning/målrettet helseundersøkelse nattarbeid. Delta på AMU møter. I tillegg inneholder samarbeidsplanen følgende oppgaver for 2013: Målrettet helseundersøkelse teknisk uteseksjon og brannmannskap (betalingsoppdrag) Røykdykkere, årlig fysisk test samt helseundersøkelse (betalingsoppdrag) Vernerunder Ergonomi, risikovurdere/kartlegge muskel og skjelettlidelser (betalingsoppdrag) Samrådsmøte for verneombud Renhold og inneklima, internundervisning (betalingsoppdrag)