KLIMAUTSLIPP, ENERGIBRUK OG ENERGIPRODUKSJON KOMMUNENE I TROMS
|
|
- Hermod Marthinsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Norut Tromsø Rapport nr.: 07/2011 ISBN ISSN KLIMAUTSLIPP, ENERGIBRUK OG ENERGIPRODUKSJON KOMMUNENE I TROMS Heidi Rapp Nilsen Norut Tromsø 2011
2 Prosjektnavn Prosjektnr Oppdragsgiver(e) Troms Fylkeskommune Oppdragsgivers ref Asbjørg Fyhn Rapportnr Dokumenttype Status 07/2011 Rapport Åpen ISSN ISBN Ant sider vedlegg Prosjektleder Signatur Dato Arild Buanes (sign.) Forfatter (e) Heidi Rapp Nilsen Tittel Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon. Kommunene i Troms Resymé Rapporten sammenstiller et datagrunnlag som sier noe om dagens situasjon angående klimagassutslipp, energibruk og energiproduksjon i fylket. Troms fylke har vedtatt en klimapolitisk strategi. Utarbeiding av sektorvise handlingsplaner for klima og energi er et overordnet tiltak i strategien. Både for utarbeidelse av disse og for bedre integrering av klima og energispørsmål i øvrig fylkeskommunal planlegging er det behov for et oppdatert og systematisert fakta- og kunnskapsgrunnlag om klimagassutslipp, energibruk og energiproduksjon i fylket totalt, og for de enkelte kommuner. Rapporten gir en oversikt over hvilken informasjon som finnes for ulike sektorer og næringer, og er dermed også et grunnlag for avklaringer av hvilke saksområder og sektorer det vil være viktig å fokusere på i tiden fremover. Emneord Energipolitikk, klimapolitikk, kommuner, fylkeskommune Noter Postadresse: Norut Tromsø Postboks 6434 Forskningsparken, 9294 Tromsø Telefon: Telefaks: E-post: post@norut.no 2
3 FORORD Troms fylke har vedtatt en klimapolitisk strategi. Utarbeiding av sektorvise handlingsplaner for klima og energi er et overordnet tiltak i strategien. Både for utarbeidelse av disse og for bedre integrering av klima og energispørsmål i øvrig fylkeskommunal planlegging er det behov for et oppdatert og systematisert faktaog kunnskapsgrunnlag om klimagassutslipp, energibruk og energiproduksjon i fylket totalt, og for de enkelte kommuner. I tillegg til å få et datagrunnlag som sier noe om dagens situasjon angående klimagassutslipp og energibruk i fylket, og hvor man har potensial for reduksjoner, er det viktig å få et datagrunnlag som siden kan brukes for å undersøke hvilke forbedringer man faktisk har fått til. Fylkeskommunen har inngått en avtale med Norut Tromsø om å utarbeide en slik rapport, som her foreligger. En detaljert og næringsspesifikk oversikt over utslipp og energibruk i den enkelte kommune, finnes i separate vedlegg som kan fåes ved henvendelse til oppdragsgiver. Rapporten er utarbeidet av Heidi Rapp Nilsen ved Norut Tromsø. Arild Buanes Tromsø
4 Figurer og tabeller Tabell 2.1 Totale utslipp fra alle kommunene i Troms, på 6 utvalgte år. Tabell 2.2 Totale utslipp i Troms fordelt på kilde. Tabell 2.3 Totale utslipp fra kommunene i Troms, på 6 utvalgte år, eksklusiv kategorien Industri og bergverk i Lenvik kommune Figur Kommunenes utslipp i 2008 fordelt på kilde. Tabell 3.1 Energibruk i Troms målt i Gwh fordelt på type energibærer Figur 3.1 Forbruk av ulike energikilder i 2008 Figur 3.2 Husholdningers stasjonære energibruk, per innbygger i Tabell 3.2 Utvikling i energibruk i Troms, fordelt på kilder. Indeksert. Tabell 3.3. Utvikling i energibruk for landet. Indeksert Tabell 4.1 Energiproduksjon i kommunene 4
5 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Figurer og tabeller Innhold INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING UTSLIPP FORDELT PÅ KOMMUNENE I TROMS ENERGIBRUK OG ENERGIBÆRERE OM PRODUKSJON AV ENERGI I KOMMUNENE Kommuner der Hålogaland Kraft (HLK) har områdekonsesjon Kommuner der Nord Troms Kraftlag AS har områdekonsesjon Kommuner der Alta Kraftlag AS har områdekonsesjon Kommuner der Troms Kraft Nett AS har områdekonsesjon
6
7 1 INNLEDNING For å forsøke å sikre at data blir tilgjengelige i framtiden bør man følge de anbefalinger som legges fra sentrale myndigheter om kategorier for rapportering. Dette betyr at vi følger de retningslinjer som Enova lager for utarbeiding av faktagrunnlag. Fakta- og datagrunnlag skal dermed kunne sammenstilles med energi- og klimaplanarbeidet på kommunenivå, når kommunene har fulgt Enova s retningslinjer for de kommunale energi- og klimaplanene. Vi har også i størst mulig grad basert rapporten på SSB sine tilgjengelige data. Data presenteres for hver enkelt kommune i Troms fylke, og samlet for Troms fylke. I tillegg presenteres data for Norge samlet, for å sammenligne med Troms og Nord-Norge. SSB sin statistikk omfatter tre av de seks klimagassene som er regulert i Kyotoprotokollen: Karbondioksid (CO2), lystgass (N2O) og metan (CH4). Disse tre gassene sto for 97 prosent av de samlede klimagassutslippene i Norge i Av beregningstekniske årsaker er fluorgassene HFK, PFK og SF6 ikke inkludert. At dekningsgraden ikke er 100 prosent, gir en marginal feilkilde for de aller fleste kommuner, med unntak av kommuner som har produksjon av aluminium eller magnesium. Dette gjelder ikke kommunene i Troms. SSB har ikke beregnet kommunetall for 1990, Kyoto-protokollens basisår. Kommunetallene skiller seg fra de nasjonale tallene ved at de ikke inkluderer utslipp fra olje- og gassvirksomheten på sokkelen, fra sjøfart utenfor havn, samt luftfart over 100 meter. Vi har ikke benyttet graddagskorrigering av energiforbruk. Fra nettselskapenes lokale energiutredninger presenterer vi lokale energikilder, lokal energiproduksjon, nettkapasitet og forventet tilbud og etterspørsel. Disse sammenstilles med de regionale energiutredningene utarbeidet av Hålogaland Kraft AS og Troms Kraft Nett AS. Rapportene heter henholdsvis Kraftsystemutredning Nordre Nordland og Sør-Troms og Kraftsystemutredning for Troms For denne delen har vi på enkelte områder supplert med nyere informasjon fra NVE. Denne rapporten omtaler ikke energiøkonomisering i kommunene, men ENØK-tiltak i de kommunale klima- og energiplanene er tabellarisk sammenfattet i et eget vedlegg. Energiøkonomisering er ansett som det mest bærekraftige virkemidlet i klima- og energisammenheng, og kan påvirke framtidige utslippstall og energibruk betydelig. Rapporten omtaler heller ikke binding av CO2 i skog. 7
8 2 UTSLIPP FORDELT PÅ KOMMUNENE I TROMS De samlede utslippstall for Troms fylke preges av Finnfjord AS i Lenvik kommune. Bedriften er en av Europas største enkeltverk for produksjon av ferrosillisium og microsilicia. Ferrosillisium er et nødvendig innsatsmateriale ved produksjon av stål, og microsilicia er tilsatsmateriale ved produksjon av betong og ulike konstruksjonsmaterialer. I produksjonsprosessen brukes kull og koks som karbonkilde eller reduksjonsmiddel. Finnfjord AS står for ca 1/3 av utslippene i Troms, og er Norges 14. største utslipper av klimagasser. Bedriften har imidlertid ambisjoner om å bli verdens første karbonnøytrale produsent av disse produktene. Som vi ser av tabell 2.1 på neste side, er trenden for de totale utslipp i Troms stigende. Økningen siden 1991 er 18%. Trenden på landsbasis er en økning for Fastlands-Norge på 15% fra 1991 til Veksten har skjedd i de aller fleste kommuner og for de aller fleste utslippskilder. I Troms har 16 kommuner hatt økning i utslippene i denne perioden. Utslipp fra kilder som avfallshåndtering og oppvarming (utenom industri) er imidlertid redusert i perioden. Dette gjelder også for Troms fylke samlet. Videre i tabell 2.1 ser vi at 9 kommuner har hatt en nedgang siden For Bardu, Ibestad og Karlsøy er nedgangen i absolutte tall såpass liten at de regnes som tilnærmet uendret, også for å ta høyde for variabel datakvalitet. De 6 kommunene som da har hatt en reell nedgang er, i alfabetisk rekkefølge: Harstad (7 %), Salangen (8 %), Sørreisa (18 %), Torsken (21%), Tranøy (18 %) og Tromsø (11 %). Tallene er fremdeles små også her i forhold til det totale utslippet i fylket - med unntak av Tromsø der nedgangen utgjør om lag tonn CO2-ekvivalenter. Det er håndtering av metangass fra avfallsanlegg som gjør det største utslaget for Tromsø kommune. 8
9 Tabell 2.1. Totale utslipp fra alle kommunene i Troms, på 6 utvalgte år. Måleenhet: 1000 tonn CO2 ekvivalenter År Kommune Endring (%) Balsfjord 55,4 54,3 55,7 59, ,7 6,0 Bardu 29,4 29,6 29,1 28, ,9-1,7 Berg 4,5 5 5,6 5,6 6 6,5 44,4 Bjarkøy 3,6 3,4 3, ,2 16,7 Dyrøy 6,5 6,9 6,7 6,3 6,6 6,7 3,1 Gratangen 8,3 7,6 8,3 8,8 9,8 9,7 16,9 Harstad 66,6 65, ,8 61,7-7,4 Ibestad 8 7,9 7,4 7,7 8,3 7,7-3,8 Karlsøy 9,6 10,4 11,5 9,3 10,2 9,5-1,0 Kvæfjord 18,7 19,4 18,1 18, ,3 3,2 Kvænangen 11, ,6 12,6 12,9 12,7 9,5 Kåfjord 15,1 15,7 15,1 15, ,4 2,0 Lavangen 5,5 5,7 5,5 5,3 5,9 5,9 7,3 Lenvik 190,4 244, ,8 340,7 78,9 Lyngen 14,6 16, , ,3 11,6 Målselv 50,7 50,9 48,7 51,7 55,7 54,2 6,9 Nordreisa 30,5 31,5 31,7 30,5 34,5 33,5 9,8 Salangen 10, ,1 9,7 10 9,8-7,5 Skjervøy 5,7 6,5 6,8 5,9 6,6 7,1 24,6 Skånland 15,7 16,2 16,3 16,3 17,1 17 8,3 Storfjord 14,6 14,3 13,9 15,4 16,1 15,6 6,8 Sørreisa 18,8 17,6 16,7 15,7 15,7 15,5-17,6 Torsken 3,4 2,8 2,8 2,7 3,1 2,7-20,6 Tranøy 8,9 8,7 7,6 7,1 7,6 7,3-18,0 Tromsø ,3 149,3 159,7 156,7-11,0 Totalt 782,7 837,6 937,7 818,7 855,4 923,3 18,0 I tabell 2.2 under ser vi de samme totale utslipp per år for Troms fylke som tabell 2.1. over, men denne gang fordelt på type utslipp og kilde. Her ser vi at husholdningenes stasjonære utslipp er redusert med hele 2/3 i perioden. 9
10 Tabell 2.2 Totale utslipp i Troms fordelt på kilde (i 1000 tonn CO2- -ekv. ). Type utslipp Kilde til utslipp %-endring Mobil Tunge kjøretøy: diesel forbrenning etc. 37 Annen mobil forbrenning Lette kjøretøy: bensin Lette kjøretøy: diesel etc Luftfart Motorsykkel - moped Skip og båter Tunge kjøretøy: bensin Totalt Mobil forbrenning Prosessutslipp Avfallsdeponigass Annet Industri og bergverk Landbruk Olje- og gassutvinning Totalt Prosessutslipp Stasjonær Andre næringer forbrenning Forbrenning av avfall og deponigass Husholdninger Industri og bergverk Olje- og gassvirksomhet Totalt Stasjonær forbrenning Totalt Det er altså Lenvik kommune med Finnfjord AS som i hovedsak påvirker utviklingen for totaltallene i Troms. Når vi tar ut kategorien Industri og Bergverk fra Lenvik kommune, så har Troms fylke tilnærmet samme mengde utslipp i 1991 som i 2008, eller en nedgang på 1,6 % - slik tabell 2.3 under viser. 10
11 Tabell 2.3 Totale utslipp fra kommunene i Troms, på 6 utvalgte år, eksklusiv kategorien Industri og bergverk i Lenvik kommune. Målt i 1000 tonn CO2 ekvivalenter År Endring (%) Total ,6 Kommunenes utslipp fordelt på kilde i 1991 og I de følgende figurene er kommunene delt inn i 4 grupper, etter hvor store utslipp de har (fremstillingen er ikke korrigert for folketall eller industriaktivitet). Merk at verdiene på de horisontale aksene derfor varierer mellom de ulike diagrammene og gruppene. Tallene er fremdeles i 1000 tonn CO2 ekvivalenter. Bakgrunnsdata for disse 4 stolpediagrammene finnes i Vedlegg Stasjonær forbrenning Prosessutslipp Mobil forbrenning Berg Bjarkøy Dyrøy Lavangen Skjervøy Torsken Figur 2.1 Kommunenes utslipp fordelt på kilde i 1991 og tonn CO2 ekvivalenter. (Gruppering:De 6 kommunene med lavest utslipp) 11
12 Stasjonær forbrenning Prosessutslipp Mobil forbrenning Gratangen Ibestad Karlsøy Kvænangen Salangen Tranøy Figur 2.2 Kommunenes utslipp fordelt på kilde i 1991 og tonn CO2 ekvivalenter. (Gruppering:De 6 kommunene med nest lavest utslipp) Stasjonær forbrenning Prosessutslipp Mobil forbrenning Kvæfjord Kåfjord Lyngen Skånland Storfjord Sørreisa Figur 2.3 Kommunenes utslipp fordelt på kilde i 1991 og tonn CO2 ekvivalenter. (Gruppering:De 6 kommunene med nest høyest utslipp) 12
13 Stasjonær forbrenning Prosessutslipp Mobil forbrenning Balsfjord Bardu Harstad Lenvik Målselv Nordreisa Tromsø Figur 2.4 Kommunenes utslipp fordelt på kilde i 1991 og tonn CO2 ekvivalenter. (Gruppering:De 7 kommunene med høyest utslipp) Som vi har kommentert tidligere for Tromsø kommune så er det 2 forhold som fører til nedgang i utslipp; håndtering av metangass fra deponi, samt nedgang i utslipp fra stasjonær forbrenning. I samme periode er det en økning i utslipp fra mobil forbrenning i Tromsø kommune. Den samlede reduksjonen er imidlertid større enn økningen, slik at vi får en netto nedgang i utslipp for denne kommunen. 13
14 14 Til slutt i dette kapitlet er det viktig å presisere at man må se nedgangen i utslippene i Troms, eksklusiv Lenvik, i sammenheng med økning i energibruk, presentert i kapittel 3. Fra et miljøsynspunkt er det ikke kun direkte utslipp som påvirker naturen. Også mengde energi sier noe om hvor mye ressurser vi som samfunn forbruker både gjennom forbruk av energi, men også gjennom mengde materialer som denne energien anvendes på.
15 3 ENERGIBRUK OG ENERGIBÆRERE Dette kapitlet gir en oversikt over de ulike energibærerne i fylket, på kommunenivå, og fordelt på de ulike sektorene. Deretter sammenlignes utvikling av energibærere i landsdelen med hele landet. Tabell 3.1 Energibruk i Troms målt i Gwh fordelt på type energibærer. Sum av Energibruk, tid energitype Avfall 15,7 15,7 15,8 15,7 Bensin, parafin 649,1 634,6 615,4 582,7 Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 1034,6 1153,3 1212,2 1221,5 Elektrisitet 4618,4 4009,1 4549,3 4899,3 Gass 26,9 28, ,7 Kull, kullkoks og petrolkoks 0,7 1,4 0,8 0,5 Tungolje og spillolje 13,6 24,2 25,7 18,7 Ved, treavfall og avlut 277,7 310,9 293,3 298,9 Totalt 6636,7 6177,4 6736, Vi ser at trenden disse årene er en økning for alle kategoriene, med unntak av gruppene Bensin, parafin og Kull m.m. som har hatt nedgang. Det fins ikke sammenlignbare data for flere år enn de som her er presentert. 15
16 Energikilder Elektrisitet Diesel-, gass- og lett fyringsolje m.m. Bensin og parafin Ved, treavfall og avlut Gass, kull, koks, tung- og spillolje Avfall Figur 3.1 Forbruk av ulike energikilder i 2008 I figur 3.1 viser størrelsen på paiene det total energibruk i den enkelte kommune. Inndelingen i farger viser hvilke energikilder eller energibærere som forbrukes. De eksakte tallene som ligger til grunn for denne figuren finnes i vedleggene. 16
17 Husholdningers energibruk pr. innbygger Under 11 MWh MWh MWh Over 13 MWh Figur 3.2 Husholdningers stasjonære energibruk, per innbygger i Denne figuren viser husholdningenes stasjonære energibruk per innbygger. Husholdningene omfatter boliger, hytter og fritidshus. Vi ser at 1/3 av kommunene her har et høyt forbruk. Årsaken til dette, for den enkelte kommune, er i noen grad omtalt av nettselskapenes lokale energiutredning. Det sies da at dette har sammenheng med relativt gammel bygningsmasse, oppvarmingskrevende klima, brukervaner, og en høy andel eneboliger. Landsgjennomsnittet i 2008 var 9,2 MWh. Tabell 3.2 Utvikling i energibruk i Troms, fordelt på næring. Indeksert (2005=1,0) I alt 1,00 0,92 1,03 1,08 Stasjonær energibruk. Primærnæring 1,00 1,03 0,94 1,74 Stasjonær energibruk. Industri og bergverk 1,00 0,39 1,00 1,27 m.v. Stasjonær energibruk. Tjenesteyting 1,00 1,02 1,02 1,04 Stasjonær energibruk. Husholdninger 1,00 0,99 0,97 0,97 Mobil energibruk. Veitrafikk 1,00 1,04 1,08 1,10 Mobil energibruk. Fly 1,00 1,10 1,20 1,35 Mobil energibruk. Skip 1,00 0,92 1,03 0,96 Mobil energibruk. Annen mobil 1,00 1,33 1,33 1,25 17
18 Vi ser at energiforbruket i Troms har økt fra 2005 til Det er registrert en dobling i energibruk i primærnæringene fra 2007 til Denne økningen skyldes mest sannsynlig en feilregistrering hos SSB. De totale tallene for denne næringen er imidlertid så små at de ikke påvirker totalen fra 2007 til 2008, når vi kun bruker 2 desimaler. De kategoriene som har hatt størst økning i energibruk siden 2005 er dermed Industri og bergverk, og Fly. Det husholdningsrelaterte forbruket har hatt en svak og jevn reduksjon. Husholdninger inkluderer her boliger, hytter og fritidshus. Tabell 3.3. Utvikling i energibruk for landet. Indeksert (2005=1,0) I alt, landet 1,00 1,01 1,06 1,06 Stasjonær energibruk. Primærnæring 1,00 0,95 0,98 1,12 Stasjonær energibruk. Industri og bergverk m.v. 1,00 1,01 1,10 1,09 Stasjonær energibruk. Tjenesteyting 1,00 1,02 1,03 1,03 Stasjonær energibruk. Husholdninger 1,00 0,99 0,99 0,99 Mobil energibruk. Veitrafikk 1,00 1,03 1,06 1,06 Mobil energibruk. Fly 1,00 1,11 1,11 1,25 Mobil energibruk. Skip 1,00 0,97 1,16 1,10 Mobil energibruk. Annen mobil 1,00 1,21 1,19 1,12 Ved å sammenligne de to tabellene ovenfor ser vi at utviklingen i energibruk i Troms har økt noe mer fra 2005 til 2008, sammenlignet med landet som helhet. Dette gjelder for samtlige kategorier, med unntak av energibruk til husholdningene (stasjonær) og til skip (mobil). Disse 2 kategoriene er også de eneste med registrert nedgang i energibruk i Troms fra 2005 til
19 4 OM PRODUKSJON AV ENERGI I KOMMUNENE I denne delen presenteres for hver kommune en oversikt over lokale forhold knyttet til tilbud av og etterspørsel etter energi. Vi omtaler energiproduksjon og forbruk, befolkningsutvikling, nettkapasitet og eventuelle andre spesielle lokale forhold. Forhold rundt energi til transport, som distribusjon av petroleumsprodukter, omtales ikke. Informasjonen er primært hentet fra nettselskapenes energiutredninger for kommunene i Troms i 2009 ( og supplert med nyere informasjon fra NVE. De 3 ulike nettselskapene i Troms har til dels svært forskjellig innhold i sine energiutredninger. Dette medvirker til at hva som informeres om i tekstdelen under den enkelte kommunene, varierer. Områdekonsesjonær skal, i henhold til Forskrift om energiutredninger, oppdatere en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet hvert annet år. Videre skal det minst en gang hvert annet år avholdes et lokalt energiutredningsmøte med kommunen, andre relevante energiaktører og lokal presse. Kommunene er under gruppert etter hvilke nettselskap som har konsesjon i den aktuelle kommunen, deretter alfabetisk: Hålogaland Kraft AS: Bjarkøy, Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Skånland Feltkode endret Nord Troms Kraftlag AS: Kåfjord, Nordreisa, Skjervøy Alta Kraftlag AS: Kvænangen Troms Kraft Nett AS: Balsfjord, Bardu, Berg, Dyrøy, Karlsøy, Lavangen, Lenvik, Lyngen, Målselv, Salangen, Storfjord, Sørreisa, Torsken, Tranøy, Tromsø Kommentarer til tabell 4.1 under: * Kolonnen med vannkraft viser produksjon til distribusjonsnett, når ikke regionalnett eller sentralnett er spesifisert. Produksjon til distribusjonsnettet er det som omtales som lokal produksjon. **Denne rapporten ser ikke på energibruk i kommunale bygg, eller i forsvarets anlegg, og disse tallene er derfor ikke med i tabellen. Der fjernvarmeanlegg for forsvaret og kommunale bygg er omtalt i lokale energiutredninger, så er denne omtalen tatt med i teksten til hver kommune senere i dette kapitlet. Det gjelder kommunene Harstad, Bardu og Nordreisa. 19
20 Tabell 4.1 Energiproduksjon i kommunene Vannkraft m normalproduksjon til distr.nettet* Fjernvarme m biobrensel. Ikke forsvarets eller kommunale bygg ** Antall boliger m vannbåren varme (% av bygningsmass Vind på test/planstadiet, GWh Annen alternativ energi på planstadiet HLK AS Bjarkøy 20 Gratangen 2,2 GWh 24 Småkraftverk Harstad 22 GWh 22 GWh i 2012, GWh i 2018 Ibestad 12,5 GWh 29 Kvæfjord 60 Mikrovannkraftv. Skånland 35,9 GWh 40 NTK AS Skjervøy 49 Vind: vurdert, i bero. Vann: Vittneselva Kåfjord 328 GWh til 19 Småkraftverk sentralnettet Nordreisa 54 GWh 113 Vindkraft Alta K. AS Kvænangen 190 GWh til sentralnettet, 100 GWh til regionalnett, 11 GWh til distribusjonsn. TKN AS Balsfjord Ett mikrokraftverk, i.o. Bardu GWh til sentralnettet Berg 30 GWh, 2004 Antall boliger m vannbåren varme (% av bygningsmass) 274 (11,3% ) Fjernvarme 126 (7,7 %) 11 (2,5 %) Flatneset, Flere småkraftverk 100 Dyrøy 8 GWh 3 GWh (Brøstadb.) 37 (6,1 %) Småkraftverk 1,2 MW Karlsøy 41 (3,9 %) Fakken, 200 Småkraftverk 1,3 MW Måsvik Lavangen 24 (5,5 %) Småkraftverk 3 MW Lenvik 32,4 GWh Avfallsanlegg i Botnhågen 356 (7,8 %) Fjernvarme fra Finnfjord AS Lyngen 19 GWh 61 (4,7 %) 2 småkraft, konsesjon til sammen 22,2 GWh 20
21 Vannkraft m normalproduksjon til distr.nettet* Fjernvarme m biobrensel (ikke forsvarets eller kommunale bygg** Antall boliger m vannbåren varme (% av bygningsmass Vind på test/planstadiet, GWh Annen alternativ energi på planstadiet Målselv (11,4 %) Andslimoen: spillvarme GWh til og bioenergi regionalnett Salangen 23 (2,3 %) 2 småkraftv. 3,8 MW Storfjord 23 GWh til regionalnett 355 GWh til sentralnettet Sørreisa 166 (11,9 %) 35 (4,5 %) Rieppi, 100 Småkraftverk: 3 fått konsesjon, 12 søkt, 5 på planstadiet Torsken 16 GWh 19 (3,6 %) Flere småkraftverk Tranøy 35 (4,8 %) Tromsø 15,2 GWh 1712 (6,5 %) Kvitfjell 660 Raudfjel 540 Sandhaugen, totalt 25 Måsvik 200 Tidevannskraftverk i Rystraumen, Kvalsundet. 2 småkraftverk fått konsesjon, ca 13 søkt el planlegger kons. søknad 4.1 Kommuner der Hålogaland Kraft (HLK) har områdekonsesjon Et fellestrekk ved disse kommunene er at en større andel av energibruket enn landet for øvrig går til husholdningsrelatert oppvarming. HLK opplyser at dette blant annet skyldes at en større andel av befolkningen bor i eneboliger, samt at dette geografiske området har en mindre andel industri enn landet forøvrig. Et annet trekk ved disse kommunene er at en større andel av energiforbruket kommer fra elektrisitetsforsyning enn gjennomsnittet for Norge (66 %). Det foregår en viss kommersiell produksjon og omsetning av ved i disse kommunene, men HLK påpeker at dette markedet for en stor del er privat og ikke innrapporteres. Forventet utvikling for energibærere Man forventer samme trend som i resten av landet; at en stadig større andel av nye boliger blir utrustet med vannbåret varmesystem. Denne løsningen baner veg for ytterligere bruk av fjernvarme eller andre alternative oppvarmingsmetoder som enkeltstående varmepumper til bolig- og næringsbyggoppvarming. Minikraftverk er definert som vannkraftanlegg med installert ytelse mellom 100 og 1000 kva, mens mikrovannkraftanlegg defineres som anlegg med ytelse mindre enn 100 kva. Det finnes ingen kjente planer for utbygging av mini eller mikrovannkraftanlegg i disse 21
22 kommunene, med unntak av Kvæfjord. I grisgrendte strøk er overføringskapasiteten på eksisterende høyspenningsnett en begrensning. Dette på grunn av at nettet ikke er stivt nok og at forbruket lokalt er lite. Større produksjon i dette området må derfor transporteres ut på sentralnettet. Større produksjon krever forsterkning av eksisterende høyspenningsnett eller eventuelt bygging av nytt nett. Ethvert utbyggingsprosjekt må utredes særskilt med tanke på nett-tilknytning. Det fins ingen kjente planer for utbygging av vind til kraftproduksjon. Bjarkøy kommune Folketall og aktivitetsnivå i Bjarkøy er i reduksjon. Dette har medført og vil sannsynligvis medføre en fortsatt reduksjon i energiomsetningen i kommunen, korrigert for økt energiintensiteten i samfunnet generelt. Energibruk til husholdninger er ca 25 % høyere enn landsgjennomsnittet, mens lite industri gjør at det samlede energibehovet er 25 % lavere enn landsgjennomsnittet. Elektrisk kraft Det er ingen produksjon av elektrisk kraft i kommunen. Den tekniske leveringssikkerheten er høy for alle deler av kommunen. Innenfor offentlig virksomhet i Bjarkøy finnes det dieselaggregater som kan produsere elektrisk kraft og levere til det eksisterende kraftnettet. Produksjonsenhetene er imidlertid ikke tilknyttet fordelingsnettet, og det vites heller ikke om de har de tekniske egenskapene som kreves for at dette skal være mulig. Gratangen kommune Folketallet er i tilbakegang. Man forventer at energibehovet vil stabilisere seg på dagens nivå. Energibruk i husholdningene er 18% høyere enn landgjennomsnittet, noe som forklares med en høy andel eneboliger. Elektrisk kraft Storfossen kraftverk har en normal produksjonen siste 10 år på 2,2 GWh. I 2008 var produksjonen ca kwh. HLK vurderer muligheten for flytting av kraftstasjonen i Storfossen til Gratangsbotn for å utnytte fallet bedre, men har ikke kommet til enighet med grunneierne. Det er fremlagt planer for etablering av småkraftverk i Hilleshamnelva. Utbygging av småkraftverk vil etter hvert føre til overlast i Kvandal transformatorstasjon, og planlagt tiltak fra HLK er utskifting av denne. Harstad kommune Folketallet har de 3 siste årene vokst, og det er økning i aktivitetsnivå i kommunen. Dette er ventet å føre til en økning i det folketallsrelaterte energibehovet. Inndekningen av energibehovet er ikke ventet å endre seg vesentlig. Utbygging av fjernvarme, vil endre sammensetningen av energibruket, men ikke så mye de kommende 2 år. Det fins to vannkraftverk i kommunen; Øvrefoss og Nedrefoss, med normalproduksjon på henholdsvis 5 og 17 GWh. Fjernvarme Trondheim Energi har fått konsesjon til å bygge fjernvarmeanlegg basert på biobrensel i Harstad, og skal levere 22 GWh fra 2012 og opp til 33 GWh i 2018, med en totalt installert 22
23 effekt på 22 MW. Anlegget skal være ferdigstilt og satt i drift i Det er et mindre fjernvarmenett i sentrum nord, i Havnegata, eid av Kvæfjord Eiendom, som forsyner Høgskolen, Kulturhuset, hotell m.fl. Deler av et fjernvarmenett er også bygd videre nordover i denne delen av byen, men ikke foreløpig tatt i bruk. Forsvaret har fjernvarmeanlegg på Trondenes og Åsegarden leir, til de respektive bygningsmassene deres der. Det er for øvrig muligheter til å ta i bruk industriell spillvarme til oppvarming, fra bedrifter på Stangnes og Sama. Ibestad kommune Befolkningsutviklingen har over lengre tid vært i tilbakegang, og det reflekteres i nedgang i det stasjonære forbruket. Det er 3 vannkraftverk i kommunen; på øya Rolla er det Sør- Forså og Nord-Forså, og på Andørja er kraftverket Storelva. Normalproduksjonen de siste 10 årene i disse 3 kraftverkene er til sammen 12,5 GWh. Muligheten for etablering av småkraftverk har vært vurdert i tilknytning til et privat vannverk på Rolla. Dette vannverket er ikke lengre en aktiv del av kommunens vannforsyning, men fungerer som reserve. Vannet benyttes imidlertid til oppvarming av idrettshall ved hjelp av varmepumpe på cirka 120 kw. Anlegget har ledig kapasitet som følge av nedlegging av Bolla rekefabrikk. Økende priser på elektrisitet kan aktualisere denne og andre utbygginger. Nettkapasitet Hålogaland Kraft (HLK) melder at det forberedes for 22 kv nett for hele kommunen. I dag foregår fordelingen på Rolla via 22kV og 11 kv, og på Andørja via 11 kv. Det er kabelforbindelse mellom de to øyene via tunnel. Hovedforsyning foregår via sjøkabel fra fastlandet til Rolla. Det er også en sjøkabel fra Gratangen til Andørja. HLK har de senere årene investert betydelig i fornying av kraftnettet i kommunen, og leveringssikkerheten blir betegnet som meget god. Kvæfjord kommune Kommunen har tilstrekkelig kapasitet, men HLK opplyser at det ikke er ringforsyning (alternativ forsyning). Ringforsyning er planlagt og omsøkt, men er lagt til side på grunn av hensyn til natur. I og med at folketallet i Kvæfjord er i svak tilbakegang, ventes ikke en økning i forbruket. Planer om ny eller endret næringsaktivitet er såpass lite konkret at det er vanskelig å si noe om eventuelle fremtidige energikonsekvenser. Elektrisk kraft All elektrisk kraft som omsettes i kommunen føres inn over kommunegrensene. Det er planlagt etablering av minivannkraft i forbindelse med kommunens vannforsyning fra Vebostadvannet, men anlegget er foreløpig ikke realisert. Fjernvarme Det er et mindre anlegg for varmefordelig i bygningsmassen på Trastad, Borkenes. Anlegget drives med en kombinasjon av olje og elektrisk kraft. Det er planer om å etablere et større fjernvarmeanlegg på Borkenes. 23 Skånland kommune Befolkningen i Skånland er minkende og man forventer at energibruken reduseres. Husholdningsrelatert energibruk i Skånland kommune var i 2007 ca. 35 % høyere enn
24 landsgjennomsnittet. Den samlede stasjonære energibruken er markant lavere enn landsgjennomsnittet, på grunn av fravær av tyngre industri. Innenfor kommunen finnes 2 vannkraftverk; Skoddeberg og Helleren. Normalproduksjonen de siste 10 årene i disse kraftverkene er på tilsammen 35,9 GWh. Fjernvarme Kommunen har vurdert etablering av fjernvarmenett på Evenskjer med sjøvann som varmekilde. På grunn av relativt begrenset bygningsmasse med vannbårne oppvarmingssystemer, og dermed usikker prosjektøkonomi, vil disse planene antakeligvis ikke bli realisert. 4.2 Kommuner der Nord Troms Kraftlag AS har områdekonsesjon Skjervøy kommune Det forventes en befolkningsøkning, men prognosene omtales som usikre. Rapporten fra Nord Troms Kraftlag (NTK) gir ikke entydige prognoser for om man venter vekst eller reduksjon i energibruk. Det er ingen kraftproduksjon i Skjervøy kommune. Det planlegges ny kraftproduksjon på Kågen i Vittneselva. Dagens forsyning på nettet er god. Nord Troms Kraftlag AS har gjennomført et prosjekt for å undersøke mulighetene for vindkraft i konsesjonsområdet. NTK har foreløpig lagt saken i bero. Kåfjord Kommune Det forventes en økning i energibruk per innbygger, men det totale elforbruket øker relativt lite pga. redusert folketall. Goulas kraftstasjon mater direkte inn i sentralnettet med en midlere årsproduksjon på 328 GWh. Nord Troms Kraftlag AS har mottatt planer på nye småkraftverk i Kåfjord kommune. Hvis det skulle komme noe større lastøkninger i området fra Birtavarre og til området Løkvoll Manndalen, blir en forsterkning av nettet nødvendig for å oppnå kravene til spenningskvalitet. Nordreisa kommune El forbruket pr. innbygger forventes å øke noe, og kombinert med en økning i folketallet bidrar til at det totale energiforbruket ventes å øke med ca. 7 % i perioden En forsterkning av nettet til Oksfjord kan bli en nødvendighet for å oppnå kravene til spenningskvalitet hvis det skulle komme noe større lastøkninger (> 500 kw) i dette området. 24
Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg
Lokal Energiutredning 2009 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt
DetaljerLokal Energiutredning 2011 Vedlegg
Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger.
DetaljerLokal Energiutredning 2007 Vedlegg
Lokal Energiutredning 2007 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt
DetaljerLokal energiutredning
Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune
DetaljerLokal energiutredning for Andøy Kommune
Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge
DetaljerLyse LEU 2013 Lokale energiutredninger
Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms i 2014
April 2015 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling
DetaljerKommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009
Kommuneøkonomien i Troms Regionvise demografiske og økonomiske nøkkeltall 2009 Side 2 Økonomiske nøkkeltall 2009 for kommunene i Midt-Troms Alle tall på konsernnivå og i % av brutto driftsinntekter. Kilde:
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2014
November Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal Folketallsutviklingen i 3. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk inn- og utflytting i 3. kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling
DetaljerLokal Energiutredning 2009 VEDLEGG
Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms i 2013
Mars 2014 Folketallsutviklingen i Troms i 2013 Folketallsutviklingen i 2013 og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i 2013 Kvartalsvis befolkningsutvikling
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2017
Mai Folketallsutviklingen i Troms Første kvartal hadde Troms fylke høyest prosentvis befolkningsvekst sett i forhold til folketallet. Pr 31.03. var det 166 251 innbyggere i Troms. Det har vært en økning
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms i 2016
Mars 2017 Folketallsutviklingen i Troms i Det var utgangen av 165 632 innbyggere i Troms, dette var en økning på 1 302 innbyggere fra 2015, eller 0,79 %. Til sammenlikning utgjorde veksten på landsbasis
DetaljerLokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13
Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen
DetaljerLokal Energiutredning 2007 VEDLEGG
Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt
DetaljerKlimagassutslipp og energibruk i Gol kommune
Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms i 2015
Februar 2016 Folketallsutviklingen i Troms i Folketallsutviklingen i og endringer i løpet av året Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i Kvartalsvis befolkningsutvikling
DetaljerLokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13
Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms 3. kvartal 2017
November Folketallsutviklingen i Troms 3. kvartal Pr. 1. oktober var det 166 322 innbyggere i Troms. Det har vært en økning på 101 innbyggere i 3. kvartal, eller 0,06 %. Dette er under landsgjennomsnittet
DetaljerTilsig av vann og el-produksjon over året
Tilsig av vann og el-produksjon over året 7 6 5 Fylling av magasinene Kraftproduksjon Tilsig TWh 4 3 2 1 Tapping av magasinene 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Uke Fakta 22 figur 2.1 Kilde:
DetaljerLokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14
Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune 29/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig
DetaljerLyse LEU 2013 Lokale energiutredninger
Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer
DetaljerUnderlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms
11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW
DetaljerKlimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer
Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms 1. kvartal 2016
Mai Folketallsutviklingen i Troms 1. kvartal Folketallsutviklingen i 1. kvartal Fødselsoverskudd, inn- og utvandring og innenlandsk innflytting/utflytting i første kvartal Kvartalsvis befolkningsutvikling
DetaljerLokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner
Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Grimstad, 9/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.
DetaljerKonsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft
Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)
DetaljerLyse LEU 2013 Lokale energiutredninger
Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer
DetaljerImplementering av utbyggingsprogram Troms
Implementering av utbyggingsprogram Troms SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73590260 ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister:
DetaljerHva og hvordan gjør vi en region attraktiv!
Hva og hvordan gjør vi en region attraktiv! Finnsnes 1. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM (NHO) Attraktivitetsbarometeret (NHO)
DetaljerTroms Kraft Varme AS. Alf Petter Benonisen
Troms Kraft Varme AS Alf Petter Benonisen 14.3.2012 Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere; Troms fylkeskommune - 60%, Tromsø Kommune - 40% Lokal forankring og lange tradisjoner 114 år
DetaljerSaksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger
Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet
DetaljerSkatteinngangen pr. mai 2014 i kommunene i Troms og landet
Juni 2014 Skatteinngangen pr. mai 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett - Kommunenes årsbudsjett for 2014 som er sendt til Fylkesmannen
DetaljerFaktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser
1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå
DetaljerSkatteinngangen pr. april 2014 i kommunene i Troms
Mai 2014 Skatteinngangen pr. april 2014 i kommunene i Troms Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015 - Kommunal- og moderniseringsdepartementets oversikt over løpende inntektsutjevning - Kommunenes
DetaljerLokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005
Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms og Finnmark i 2018
Februar 2019 Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark i Det var 167 202 innbyggere i Troms, dette var en økning på 703 innbyggere fra 2017, eller 0,42 %. I Finnmark var det 75 863 innbyggere, dette var
DetaljerLyse LEU 2013 Lokale energiutredninger
Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer
DetaljerLokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14
Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig
DetaljerLokal energiutredning Øystre Slidre kommune
Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for
DetaljerKlimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune
Klimagassutslipp og energibruk i Nord Fron kommune 15. september 2008/revidert 8. okt./eivind Selvig/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING...3 1.1 BAKGRUNN...3 1.2 AVGRENSNING OG METODE...3 2 DAGENS
DetaljerEnergimøte Levanger kommune 2011.02.09
Energimøte Levanger kommune 2011.02.09 NTE Nett AS NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord- Trøndelag. Nettselskapet har 100 ansatte. Forskrift
DetaljerLokal energiutredning for Kristiansand kommune
Lokal energiutredning for Kristiansand kommune Kristiansand, 7/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.
Detaljer1. Mål for klimagassutslepp: 22% reduksjon innan 2020, 30% red. innan 2030 (frå 1991) 30% reduksjon innan 2020 (frå 2007)
VEDLEGG 4 KORT ÅRLEG OVERSYN OVER KLIMASTATUS HORDALAND Vi vil her rapportere om utviklinga for nokre faktorar som er sentrale for klimautfordringane. Det er ikkje faktorar som Klimaplan for Hordaland
DetaljerLokal energiutredning for Songdalen kommune
Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.
DetaljerSkatteinngangen pr. oktober 2016
november 2016 en 2016 Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at hele kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2016. Bakgrunnen
DetaljerFolketallsutviklingen i Troms og Finnmark 2. kvartal 2019
August Folketallsutviklingen i Troms og Finnmark 2. kvartal i Troms sank i 2. kvartal med 398 innbyggere (-0,2 %), til totalt 166 543. Salangen (0,5 %) hadde høyest prosentvis befolkningsvekst, fulgt av
DetaljerInformasjon fra Troms fylkestraf ikk
Informasjon fra Troms fylkestraf ikk KOLLEKTIVTRAFIKK I TROMS HOVEDTREKK 2018 Presentasjon av hovedtrekk, utvikling og status for kollektivtrafikken i Troms fylke for 2018. STATISTIKK OG TALL Fra 1.1 31.12.2018
DetaljerRammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets
DetaljerUTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.
UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og
DetaljerLokal energiutredning Nord-Aurdal kommune
Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for
DetaljerLokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902)
Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den 1.1.2003 Det er områdekonsesjonæren
DetaljerFornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS
Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En
DetaljerSkatteinngangen pr. august 2014 i kommunene i Troms og landet
September 2014 Skatteinngangen pr. august 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett - Kommunenes årsbudsjett for 2014 som er sendt
DetaljerSkatteinngangen pr. september 2014 i kommunene i Troms og landet
Oktober 2014 Skatteinngangen pr. september 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett og statsbudsjettet 2015 - Kommunenes årsbudsjett
DetaljerLegemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. Endringsprosent siste kvartal
Legemeldt sykefravær etter bosted. Kvartal Sykefraværsprosent. prosent siste kvartal -prosent 6,8 7,3 6,5 7,0 6,5-8,1 1901 Harstad 6,7 7,3 6,7 1902 Tromsø 6,4 6,9 6,3 6,7 6,2-7,3 1903 Harstad 6,8 6,8-0,4
DetaljerSamvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema energi og energibruk
Samvirkegården AS Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården Deltema energi og energibruk Tromsø 10.10.2008, rev 10.05.2009 2 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården
Detaljer978-82-7401-786-3 Næringsmessig: Omstillingsbehov Demografisk: Arbeidsplassutvikling Arbeidsplassutvikling i næringslivet Nyetableringer Lønnsomhet Vekst i omsetning Dynamiske indikatorer: Endres
DetaljerEnergi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon
Energi & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 4 Energi- og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 4... 1 Energi og klima klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status
DetaljerSkatteinngangen pr. juli 2014 i kommunene i Troms og landet
August 2014 Skatteinngangen pr. juli 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett - Kommunenes årsbudsjett for 2014 som er sendt til
DetaljerSkatteinngangen pr. januar 2015
Mars 2015 Skatteinngangen pr. januar 2015 Skatteinngangen pr. januar 2015 for landets kommuner sett under ett er på 16,245 mrd. kr. Dette er 1,7 % mer enn i januar 2014. Iht. vedtatt statsbudsjett for
DetaljerSvar på skriftlig spørsmål om «Klimagassutslipp fra Kristiansand»
Mira Svartnes Thorsen Tutalmoen 28 4619 Mosby Kristiansand, 2. april 2019 Svar på skriftlig spørsmål om «Klimagassutslipp fra Kristiansand» Jeg viser til ditt spørsmål som lød (lett omskrevet): Kan dere
DetaljerSkatteinngangen pr. oktober 2014 i kommunene i Troms og landet
November 2014 Skatteinngangen pr. oktober 2014 i kommunene i Troms og landet Kilder: - SSB og KOSTRA - Kommuneproposisjonen 2015/revidert nasjonalbudsjett og statsbudsjettet 2015 - Kommunenes årsbudsjett
DetaljerNittedal kommune
Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre
DetaljerLokal energiutredning for Vennesla kommune
Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift
DetaljerEnergi & Klimaplan. Karlsøy kommune VEDLEGG 3. Innhold. Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK
Energi & Klimaplan Karlsøy kommune ARBEID PÅGÅR IHT ANALYSE ENØK VEDLEGG 3 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon Innhold VEDLEGG 3... 1 Klimautslipp, energibruk og energiproduksjon... 1 1 Status
DetaljerKjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)
DetaljerSkatteinngangen pr. mars 2015
April 2015 Skatteinngangen pr. mars 2015 Den akkumulerte skatteinngangen pr. mars 2015 for landets kommuner sett under ett er på 39,799 mrd. kr. Dette er 3,3 % mer enn pr. mars 2014. Iht. vedtatt statsbudsjett
DetaljerSkatteinngangen pr. september 2016
oktober 2016 Skatteinngangen pr. september 2016 Ny informasjon om skatteinngangen tyder på at hele kommunesektorens skatteinntekter i 2016 blir 3,8 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett
DetaljerNVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger
NVEs arbeid med - lokale energiutredninger (LEU) - fjernvarmekonsesjoner - energimerking av bygninger 20.11 2008 Kirsti Hind Fagerlund Seksjon for energibruk, Energi- og markedsavdelingen Historikk og
DetaljerLokal Energiutrrrredning for Tromsø kommune (1902)
Lokal Energiutrrrredning for Tromsø kommune (1902) Sist oppdatert februar 2010 Troms Kraft Nett AS COWI FORORD Lokal energiutredning Utredningsperiode 1997-2016 Forskrift om energiutredninger er utgitt
DetaljerSkatteinngangen pr. januar 2016
April 2015 en pr. januar 2016 en pr. januar 2016 for landets kommuner sett under ett er på 16,799 mrd. kr. Dette er en økning på 3,41 pst. i forhold til januar 2015. en for kommunene i Troms pr. januar
DetaljerVegliste /65 MOBILKRAN M.M. Fylkes- og kommunale veger Oktober Troms. Foto: Steinar Svensbakken
Vegliste 2018 / MOBILKRAN M.M. Fylkes- og kommunale veger Oktober 2018 Troms www.vegvesen.no/veglister Foto: Steinar Svensbakken Innhold Innholdsfortegnelse.. 2 Troms fylke.. 3 Innledning.. 3 Aksellast
Detaljer12/100 SPESIALTRANSPORT
Vegliste 2018 12/ SPESIALTRANSPORT Fylkes- og kommunale veger Oktober 2018 Troms www.vegvesen.no/veglister Foto: Steinar Svensbakken Innhold Innholdsfortegnelse.. 2 Troms fylke.. 3 Innledning.. 3 Aksellast
DetaljerEnergi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014
Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.
DetaljerVegliste MODULVOGNTOG Fylkes- og kommunale veger Oktober Troms. Foto: Steinar Svensbakken
Vegliste 2018 MODULVOGNTOG Fylkes- og kommunale veger Oktober 2018 Troms www.vegvesen.no/veglister Foto: Steinar Svensbakken Innhold Innholdsfortegnelse. 2 Troms fylke.. 3 Innledning.. 3 Aksellast i teleløsningsperioden.
DetaljerSkatteinngangen pr. mars 2016
April 2015 Skatteinngangen pr. mars 2016 Samlet skatteinngangen pr. mars 2016 for landets kommuner er på 41,952 mrd. kr. Dette er en økning på 5,41 pst. i forhold til mars 2016. Skatteinngangen for kommunene
DetaljerProduksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder
Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i
DetaljerTroms Kraft Varme AS. Oppdatering av varmeplan for Tromsøya. Varmeplan, Tromsøya
Troms Kraft Varme AS Oppdatering av varmeplan for Tromsøya Varmeplan, Tromsøya Tromsø Revisjon 2, 30.10.2006 VARMEPLAN, TROMSØYA OPPDRAGSGIVER Troms Kraft Varme AS 9291 TROMSØ Tlf 77 60 11 00 Faks DOKUMENT
DetaljerSkatteinngangen pr. januar 2017
Mars 2017 en pr. januar 2017 en pr. januar 2017 for landets kommuner sett under ett er på 18,409 mrd. kr. Dette er en økning på 9,6 pst. i forhold til januar 2016. en for kommunene i Troms pr. januar er
DetaljerByggsektorens klimagassutslipp
Notat Utarbeidet av: KanEnergi as, Hoffsveien 13, 0275 Oslo, tlf 22 06 57 50, kanenergi@kanenergi.no Utført av: Peter Bernhard og Per F. Jørgensen Dato: 21.12.2006, revidert 19.04.2007 Sammendrag: Basert
DetaljerBiovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger
Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:
DetaljerKommunereformen i Troms status og veien videre. v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen
Kommunereformen i Troms status og veien videre v. kommunaldirektør Jan-Peder Andreassen Fylkesmannens rolle og oppgaver i kommunereformarbeidet Stortinget har pålagt kommunene et utredningsansvar Regjeringen
DetaljerØkonominytt fra Fylkesmannen. Økonomiforum Troms 7. og 8. september 2015
Økonominytt fra Fylkesmannen Økonomiforum Troms 7. og 8. september 2015 Økonomisk utvikling Innhold Tjenesteproduksjon noen utviklingstrekk Gjeldsutviklingen Demografisk utvikling Økonomisk status i kommunene
DetaljerVegliste MODULVOGNTOG FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Februar Foto: Steinar Skaar
Vegliste 2017 MODULVOGNTOG FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Februar 2017 Troms www.vegvesen.no/veglister Foto: Steinar Skaar VEGLISTE, BRUKSKLASSE - TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE FOR MODULVOGNTOG Troms fylke
DetaljerLokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER
Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig
DetaljerLokale energiutredninger for Setesdalen
Lokale energiutredninger for Setesdalen 29/3-2012 Rolf Erlend Grundt, AE Nett Arild Olsbu, Rejlers Informere om i dag Nett; Rolf Erlend Grundt Feil- og avbruddstatistikk Større tiltak utført i nettet siste
DetaljerVegliste MODULVOGNTOG FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Oktober Foto: Tonje Tjernet
Vegliste 2017 MODULVOGNTOG FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Oktober 2017 Troms www.vegvesen.no/veglister Foto: Tonje Tjernet Innholdfortegnelse Innledning om modulvogntog 3 Forskrift om tillatte vekter og dimmensjoner
DetaljerLokal Energiutredning 2009
Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn
DetaljerLEU 2011 Sørum. Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett. Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers. s.1
LEU 2011 Sørum Energiutredningsmøte 2012.04.10 Hafslund Nett Vidar Solheim, Hafslund Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers s.1 Innhold Bakgrunn og mål for lokale energiutredninger Nettsituasjonen i kommunen
DetaljerErfaringer med feil og avbruddsregistrering hos Troms Kraft Nett AS. Svein Thyrhaug
Erfaringer med feil og avbruddsregistrering hos Troms Kraft Nett AS Svein Thyrhaug GEOGRAFI, STATISTIKK 9 600 km linje/kabel 67 000 Nett kunder 2500 GWh overført energi 24 transformatorstasjoner Nettmessige
DetaljerLokal energiutredning Vestre Slidre kommune
Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for
DetaljerSkatteinngangen pr. februar 2016
April 2015 Skatteinngangen pr. februar 2016 Skatteinngangen pr. februar 2016 for landets kommuner sett under ett er på 17,738 mrd. kr. Dette er en økning på 3,21 pst. i forhold til februar 2015. Skatteinngangen
DetaljerGrunnlagsnotat norske elsertifikatkvoter
Grunnlagsnotat norske elsertifikatkvoter Fastsettelsen av kvotekurven har vært gjort i dialog med NVE som fagmyndighet. Dette er svært markedssensitiv informasjon og dialogen har ikke vært offentlig. I
DetaljerSkatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet
Februar 2016 Skatteinngangen i 2015 i kommunene i Troms og landet Den akkumulerte skatteinngangen pr. desember 2015 for landets kommuner sett under ett er på 136,6 mrd. kr. Dette tilsvarer en vekst i år
DetaljerLokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927)
Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Sist oppdatert desember 2007 Troms Kraft Nett AS 1927 Tranøy kommune FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat
DetaljerLokal energiutredning 2004 for Sortland kommune
Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2
DetaljerLyse LEU 2013 Lokale energiutredninger
Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer
DetaljerVegliste MODULVOGNTOG Fylkes- og kommunale veger. w w w.ve gve s e n.no/ve gl is ter. Troms. Foto: Jarle Wæhler
Vegliste 2018 MODULVOGNTOG Fylkes- og kommunale veger Troms April 2018 w w w.ve gve s e n.no/ve gl is ter Foto: Jarle Wæhler Innholdfortegnelse Innledning om modulvogntog 3 Forskrift om tillatte vekter
DetaljerEn fornybar fremtid for miljøet og menneskene
En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte
Detaljer