Lokal Energiutrrrredning for Tromsø kommune (1902)

Transkript

1 Lokal Energiutrrrredning for Tromsø kommune (1902) Sist oppdatert februar 2010 Troms Kraft Nett AS COWI

2 FORORD Lokal energiutredning Utredningsperiode Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og trådte i kraft Det er områdekonsesjonæren med ansvaret for den alminnelige elektrisitetsdistribusjonen som er pålagt å utarbeide og årlig oppdatere og offentliggjøre en utredning for hver av kommunene i sitt konsesjonsområde. Troms Kraft Nett (TKN) har som områdekonsesjonæren for 15 av kommunene i Troms Fylke tidligere valgt å koordinere og utføre arbeidet selv, mens denne oppdateringen er gjort av COWI AS på oppdrag fra TK Nett. Vinteren 2003/2004 startet utarbeidingen av en lokal energiutredningen for hver av disse 15 kommunene. Utredningen ble sist oppdatert i 2007, og myndighetene har pålagt områdekonsesjonæren å besørge oppdatering minst hvert 2. år. Utarbeidelsen av de lokale energiutredningene skal i første rekke bidra til å øke kunnskapen om den lokale energiforsyningen, stasjonære energibruken og alternativene på dette området, og slik bidra til en samfunnsrasjonell utvikling av energisystemet. Områdekonsesjonæren har monopol på distribusjonen av elektrisitet i området sitt, og gjennom de lokale energiutredningene ønsker en å gjøre informasjonen om blant annet belastningsforholdet i nettet, tilgjengelig for alle aktører i varmemarkedet. Slik at flere har muligheten til å tilby sine tjenester i konkurranse med nettselskapet. Formålet med energiutredningene er i første rekke å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruken og energisystemer i den enkelte kommunen. Dette materialet forventes å danne et grunnlag for videre vurderinger, og være utgangspunktet for en utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for områdekonsesjonæren, kommunene og andre lokale energiaktører. Målet med utredningen som et grunnlag for den kommunale planleggingen, er å frembringe kunnskaper om alle aktuelle løsninger og medfølgende egenskaper. Energiutredningen er et informasjonsvirkemiddel for at kommunen og andre aktører kan legge til rette for at de energivalg som tas er samfunnsrasjonelle. Utredningen er lagt opp til å gi informasjon, men den generelle informasjonen er lagt som vedlegg til utredningen. Det viktigste og mest nyttige kapitlet i utredningen er kapittel 6, som beskriver de fremtidige utfordringene i kommunen. Det skal inviteres til et offentlig møte hvor kommunen, energiaktører og andre interesserte inviteres. På møtet skal energiutredningen, herunder de alternative løsningene for energiforsyningen i kommunen presenteres og diskuteres. Offentlig møte vil bli avholdt vinteren/våren 2010 i regi av Troms Kraft Nett. Energiutredningen skal oppdateres hvert andre år, og det skal i etterkant av at arbeidet er ferdigstilt inviteres til et åpent møte der energisituasjonen i kommunen skal diskuteres. På denne måten sikres en god kontakt mellom kommunen og aktørene når det gjelder energispørsmål, og bruk av energi i kommunen. Side 1

3 SAMMENDRAG Lokal energiutredning Utredningsperiode Den lokale energiutredningen beskriver dagens situasjon for energisystemet i kommunen, både det elektriske systemet og andre typer etablert infrastruktur. Utredningen viser hvor mye elektrisitet, olje, gass, biobrensel og fjernvarme, som benyttes stasjonært i kommunen. Energibruk til transport og lignende er ikke med i utredningen. Utredningen gir en beskrivelse av forventet energietterspørsel i kommunen fordelt på ulike energibærere og brukere i perioden. Og dessuten en vurdering av hva som regnes som de mest samfunnsrasjonelle løsningene for å møte den forventede etterspørselen i fremtiden. Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter i kommunen er beskrevet. Det er sett på kapasiteten i overføringen av energi, muligheter for en reduksjon av energibruken, bruk av alternativ energi og samhandlingen mellom energiaktørene i kommunen. Energiutredningen skal offentliggjøres ved å invitere representanter fra kommunen og andre interesserte aktører til et offentlig møte, hvor utredningen presenteres, og mulige tiltak diskuteres. Referatet fra møtet legges ved denne utredningen. Energibruk og utviklingen i kommunen Tromsø kommune er en aktiv aktør i energispørsmål og har som intensjon å påvirke energibruken i kommunen slik at utviklingen dreies i retning av mer miljøvennlige løsninger. Den totale stasjonære energibruken i kommunen var 1 409,3 GWh i 2008 mot 1 224,0 GWh i Energibruken av elektrisk kraft i kommunen var i 1 167,6 GWh i 2008 og var til sammenligning 1997 på 1040,0 GWh. Tallene er temperaturkorrigerte. Energibehovet varierer fra år til år. Endringen i behovet for elektrisk energi fra 1999 til 2008 var lineært 0,9 % per år, mens endringen for den totale energibruken har vært på 1,2 % per år i samme periode. Ser man eksempelvis på totalt energibehov for 2008 til husholdningene var energibehovet 679,3 GWh, mens behovet innen offentlig sektor var 180,0 GWh. Energibehovet innen industri og handel og tjenester var henholdsvis 143,5 og 399,1 GWh. Med prognoser for forbruksvekst som er lagt til grunn for de ulike energikildene, vil det totale energibehovet i 2020 endres til 1671,1 GWh (1,3 % lineær endring). Av dette vil elektrisitet utgjøre 1298, 0GWh. Grunnlaget for prognoser er temperaturkorrigert det historiske energiforbruket og kjente byggeplaner i kommunen. Side 2

4 Utredningsperiode Fremtidige utfordringer, energiløsninger og muligheter i kommunen Utfordringer En av de viktigste utfordringene som blir tatt opp i energiutredningen er at det i stor grad anvendes elektrisk kraft til oppvarming. Utfordringene er å legge til rette for, og stimulere til overgang til andre energikilder som alternativ til elektrisitet. En alternativ faktor er å legge om til mer vannbåren varme i kommunen, slik at det på en enklere måte kan veksles mellom alternative energikilder i fremtiden. Enova og Energifondet deler ut midler til prosjekter som fremmer effektive energiløsninger fra miljøvennlige energikilder. Kommuner som forholder seg passive på dette området får heller ikke ta del i midler fra Energifondet, som blant annet er innbetalt gjennom strømregningen. Sikring av strømforsyningen Netteieren TKN arbeider med å sikre strømforsyningen i kommunen. Det er flere områder som har nærmet seg kapasitetsgrensen som følge av økningen i elektrisitetsbruken i kommunen. Spesielt er området mellom Kvaløysletta og Sommarøy/Brensholmen hardt belastet. Boligbyggingen på Storelva bidrar også til å forverre situasjonen der oppstartede prosjekter benytter all ledig kapasitet i nettet. Det er derfor ikke ledig kapasitet på eksisterende nett til videre utbygginger. Nye utbygginger vil kreve nye avganger fra nærmeste trafostasjon. En 132 kv-linje til Sommarøy som er planlagt ferdig i vil avhjelpe situasjonen. Samtidig ser det ut som om områdene nord på Tromsøya, samt Strandveien også nærmer seg kapasitetsgrensen i løpet av de nærmeste årene dersom det ikke gjennomføres tiltak. Reduksjon av energibruken Enøkpotensialet for kommunen ville ved en besparelse på 10 % utgjøre cirka 140 GWh/år, referert Med en energipris på 80 øre/kwh ville det medføre at det innenfor kommunen vil kunne spares cirka112 millioner kroner per år, og for offentlig sektor som brukte 180 GWh vil det utgjøre 14,4 millioner kroner per år. Bedre energistyring og forbedrede holdninger til energiøkonomisering, er et av eksemplene på tiltak for å redusere energibruken i kommunen. Bruk av alternativ energi For Universitetsområdet har utvidelsen av bygningsmassen resultert i en økning i energibruken til oppvarming fra cirka 33GWh i 2001 til cirka 38GWh i 2003, og en videre økning til cirka 46 GWh i Positivt for kommunen er at økningen i energibruken i området i hovedsak er dekt opp med fjernvarme basert på biobrensel og ikke olje eller elektrisitet. Fjernvarmeanlegget på Tromsøya er planlagt fullt utbygd i 2020 og vil da dekke 125 GWh av energibehovet. Av dette anslås andelen av avfallsenergi til å kunne bli på GWh/år. Varmebehovet til utvidelsen av Langnes handelspark er et av områdene som er planlagt dekket av fjernvarme. Side 3

5 Utredningsperiode Kommunen kan fortsatt legge bedre til rette for uttak og tilbud av biobrensel. Bidra til å etablere produksjon av biobrensel, enten som skogsflis, ved eller knott (uforedlet) eller som briketter og pellets (foredlet). Samspill mellom kommunen og energiaktørene Kommunen kan bidra til at det etableres et godt samspill mellom de ulike energiaktører ved etablering og ajourføring av energiplaner, kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner med fokus på samfunnsriktige energiløsninger og bruk. Samtidig kan kommunen bidra til en økt bevissthet i husholdningene og næringslivet knyttet til energibruk og utslipp av klimagasser. Side 4

6 INNHOLD Lokal energiutredning Utredningsperiode BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN UTFØRELSEN FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET AKTØRER OG ROLLER TROMS KRAFT NETT AS TROMSØ KOMMUNE Befolkningsutvikling og sysselsetting i kommunen TROMS FYLKESKOMMUNE TROMS KRAFT VARME AS ENERGIRAMMER I KOMMUNEN INTERNASJONALE ENERGIRAMMER NASJONALE ENERGIRAMMER KLIMA OG ENERGI, TROMS FYLKESKOMMUNE Hovedmålsetning energi KLIMA OG ENERGI, TROMSØ KOMMUNE Klima- og energiplan HISTORISK ENERGIBEHOV, OVERFØRING OG PRODUKSJON TEMPERATURKORRIGERING ENERGIBRUK, HISTORISK OG PROGNOSER ENERGIOVERFØRING Elektrisitet Fjernvarme og vannbåren varme Andre energikilder FREMTIDIG ENERGIBEHOV OG PRODUKSJON, PROGNOSER FREMTIDIG ENERGIBEHOV I KOMMUNEN Tromsøs vekst Vekstområder Boligbygging Stimuleringsområder for boligbygging Energibruk for boenheter Næring og industriutvikling i kommunen PROGNOSER, ENERGIBEHOV LOKALE MULIGHETER I KOMMUNEN Reduksjon av energibruk, Enøk tiltak Lokal vannkraftproduksjon, mini- og mikro- kraftverk Lokal vindkraftproduksjon Tidevannskraftverk Fjernvarme Innlands bruk av gass Biobrensel KAPASITET I DISTRIBUSJONSNETT FOR ENERGI OG EFFEKT KAPASITET I DISTRIBUSJONSNETT FOR ELEKTRISITET Område Fastlandet Område Tromsøya Område Kvaløya og øyene utenfor, Ringvassøy, Rebbenesøy ALTERNATIV ENERGIFORSYNING REFERANSER Side 5

7 Utredningsperiode Tabelliste TABELL 5-1 STATISTIKK OVER LEVERINGSKVALITETEN TIL KOMMUNEN TABELL 5-2 ANTALL OG LENGDER AV ELEKTRISITETSFORSYNINGEN I KOMMUNEN (DISTRIBUSJONSNETT) TABELL 6-1 ENERGIBRUK PER BOENHET OG ÅR FOR HUSHOLDNING FRA 2001 VED UTBYGGINGSTAKT PÅ 450 ENHETER TABELL 6-2 FORVENTET ENERGIBRUK PER BOENHET OG ÅR FOR HUSHOLDNING FRA VED UTBYGGINGSTAKT PÅ 450 ENHETER. 33 TABELL 6-6 FORKLARING TIL TABELLER VEDRØRENDE SMÅKRAFT TABELL 6-7 POTENSIALE FOR SMÅ KRAFTVERK UNDER 3 KR/KWH TABELL 6-8 POTENSIALE FOR SMÅ KRAFTVERK MED 3-5 KR/KWH TABELL 6-9 PLAN FOR UTBYGGING TABELL 7-1 OVERBELASTEDE TRAFOER TROMSØYA TABELL 7-2 BELASTNING I TRAFOSTASJON MED AVGANG MOT KVALØYA Figurliste FIGUR 1-1 ANBEFALT PROSESS FOR UTARBEIDELSE AV LOKALE ENERGIUTREDNINGER... 8 FIGUR 3-1 ANTALL INNBYGGERE I KOMMUNEN I UTREDNINGSPERIODEN FIGUR 3-2 FORDELING AV SYSSELSATTE BLANT BOSATTE I KOMMUNEN FORDELT PÅ SEKTOR FIGUR 5-1 HISTORISK OG PROGNOSERT ENERGIBEHOV PER ENERGIBÆRER OG INNBYGGER FIGUR 5-2 HISTORISK ENERGIBEHOV PER BRUKERGRUPPE FIGUR 5-3 HISTORISK ENERGIBEHOV PER ENERGIBÆRER OG INNBYGGER I KONSESJONSOMRÅDET FIGUR 5-4 HISTORISK ENERGIBEHOVOG PROGNOSER PER INNBYGGER FORDELT PÅ BRUKERGRUPPER FIGUR 5-5 TOTAL ENERGIBRUK I KOMMUNEN FORDELT PÅ BOENHET OG BRUKERGRUPPER FIGUR 5-6 HISTORISK ENERGIBEHOVOG PROGNOSER PER BOENHET FORDELT PÅ ENERGIBÆRER FIGUR 5-7 HISTORISK PRODUKSJON AV FJERNVARME DET ER SANNSYNLIGVIS FEIL I DATAENE FOR EL BRUKT TIL PRODUKSJON AV FJERNVARME I FIGUR 6-1 GEOGRAFISKE SATSINGSOMRÅDER FIGUR 6-2 BOLIGPOTENSIAL I OPPTAKSOMRÅDENE FOR BARNESKOLEN I FØLGE KOMMUNENS BOLIGBYGGINGSSTRATEGI FIGUR 6-3 FORTETTING I ENEBOLIGOMRÅDER FIGUR 6-4 NÆRINGSAREALER FIGUR 6-5 PROGNOSERT ENERGIBEHOV PER ENERGIBÆRER OG INNBYGGER FIGUR 6-6 PROGNOSERT ENERGIBEHOV PER BRUKERGRUPPE FIGUR 6-7 PROGNOSERT ENERGIBEHOV PER ENERGIBÆRER OG INNBYGGER I KONSESJONSOMRÅDET FIGUR 8:EKSEMPEL PÅ ENERGIATTEST FOR BOLIG FIGUR 6-9 OVERSIKTSKART OVER PLANLAGT PRODUKSJON AV VINDKRAFT, VANNKRAFT OG TIDEVANNSKRAFT REGISTRERT HOS NVE Side 6

8 1 Beskrivelse av utredningsprosessen Lokal energiutredning Utredningsperiode Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi med mer, trådte i kraft 1. januar 1991 og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Denne gir rammene for organiseringen av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens 5 B 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskapet som har områdekonsesjon tildelt av Norges vassdrags- og energidirektorat. Tradisjonelt sett er dette ett energiverk. Områdekonsesjonen er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av NVE 1. Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Departementene har myndighet gjennom energilovens 7-6 å gjennomføre og utfylle lovens og dens virkeområde, og olje og energidepartementet har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger som trådte i kraft 1. januar Forskriften kan finnes på internett ved å følge denne linken. ( Forskriften omhandler to deler, nemlig en regional del og en lokal del. Den regionale delen kalles kraftsystemutredning og den lokale delen kalles lokal energiutredning. Den regionale utredningen er en langsiktig samfunnsøkonomisk utredning for utnyttelse av elektrisk energi på regionalt område basis. Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes, der er fokuset rettet mer mot stasjonær bruk av energi: Den lokale energiutredningen er et politisk virkemiddel for å nå energipolitiske mål 1 Side 7

9 Utredningsperiode Figur 1-1 viser anbefalt prosess for utarbeidelse av en lokal energiutredning, og hvordan den stiller seg i forhold til kommunale og fylkeskommunale planer med hensyn til energispørsmål, Enova, myndigheter og selve gjennomføringen av prosjekter. Ved utarbeidelsen av lokal energiutredning for kommunen, søkes det å involvere kommunen i størst mulig grad. Internasjonale krav Energirammer fra myndighetene i Norge Rammer ENOVA Samhandling Evaluering Fylkesplaner innen tema energi koordinering Utarbeidelse lokal energiutredning, konkretisering av mål og tiltak/ handlingsplaner i perioden fremover, og evaluering av gjennomført arbeid. Oppdateres hvert annet år. Utførelse av påpekte tiltak i egne prosjekter Prosjektprosess Utførelse av energiplanlegging og valg av løsning etter samfunnsmessige kriterier Gjennomføring av valgt løsning Rammer for kommunale planer, eksterne kraftsystemutredninger, kraftsystemplaner og energiplaner. Figur 1-1 Anbefalt prosess for utarbeidelse av lokale energiutredninger Side 8

10 Utredningsperiode I Stortingsmelding /1999 er det satt som mål å begrense bruken av energi og da særlig elektrisk energi. Det skal stimuleres til en overgang fra elektrisk oppvarming til en oppvarming via andre fornybare energikilder gjennom vannbåren varme. Hovedmålet er å bidra til at man leverer 12 TWh energi, spart eller produsert, innen 2010 gjennom at veksten i energiforbruket reduseres vesentlig mer enn om utviklingen overlates til seg selv produksjon av energi basert på forbybare energikilder økes miljøvennlig bruk av naturgass innenlands økes Myndighetenes mål på 12 TWh vil bli økt til 30 TWh innen Inkludert i målet på 12 TWh til 2010 er Stortingets målsettinger om 3TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme. Pr. desember 2009 har det ikke kommet noen offisielle kommentarer fra myndighetene vedrørende måloppnåelsen, men mye tyder på at det kan ta noe mer tid før man oppnår de fastsatte mål, spesielt gjelder dette etableringen av 3 TWh vindkraft. Målene søkes oppnådd gjennom informasjon og samarbeid innad i kommunene, for å kartlegge alle relevante energiløsninger. God informasjon og kunnskap gjør at det blir et bedre grunnlag for å fatte de riktige beslutninger i energispørsmål. Utarbeidelse av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om den lokale energiforsyningen, stasjonære energibruken, og andre energiløsninger. Med stasjonært energibruk menes all netto innenlands energibruk fratrukket energi til transportformål. Formålet med den lokal energiutredningen er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer hvis det viser seg at dette gir langsiktig kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. Energiutredningen skal peke på fremtidige energiutfordringer, aktuelle aktører og tidsfrister. Den skal ikke inneholde detaljerte planer, men heller peke på hvilke energitiltak som må gjennomføres og når. Side 9

11 1.1 Utførelsen Lokal energiutredning Utredningsperiode Ved oppstarten av utredningsarbeidet i 2003 ble det gjennomført innledende møter med alle energiaktørene i kommunen. Hensikten med møtet var å knytte kontakter i en tidlig fase i prosessen for at det skulle bli enklere å utveksle nødvendig informasjon. Møter med kontakter i etterkant av oppstartsmøtet avholdes etter behov, der eventuelt behov kan være søk etter manglende informasjon om prosjekter med mer. I tillegg til kontakter i kommunen og omegn, benyttes Statistisk sentralbyrå for å finne frem til historiske opplysninger vedrørende energi og befolkning. Statistisk sentralbyrå har statistikker for hele landet og opplysninger for sammenligninger som ikke kommer frem av denne utredningen kan hentes derfra på eget initiativ. Ved slutten av utredningsperioden avholdes ett møte der utredningen gjennomgås. Et møtereferat fra møtet sendes til NVE, der oppdatert utredning ansees som ferdigstilt ved avsendelse av referatet. Avslutningsmøtet er i prinsippet åpent for allmennheten. Side 10

12 2 Forutsetninger for utredningsarbeidet Lokal energiutredning Utredningsperiode Troms Kraft Nett AS er områdekonsesjonær for 15 kommuner i Troms, og har derfor fått ansvaret for den lokale energiutredningen i disse kommunene. Det er i utredningen lagt mest vekt på å gi informasjon om energisituasjonen i kommunen, og peke på mulighetene og utfordringene som ligger i kommunen. Herunder kan det vises til energiressurser som ikke er utnyttet, som blant annet spillvarme, biobrensel, vann- og vindkraft. Utredningen er ikke lagt opp til å inneholde detaljerte analyser der enkelte tiltak velges fremfor andre. Utredningen skal være et utgangspunkt for andre aktører for videre utdyping. Hovedpunktene i utredningen omhandler statistikk over energibruken i kommunen fordelt på fire forskjellige brukergrupper (Industri, Handel og tjenester, Jordbruk og husholdning). Forbruket var tidligere delt inn i seks grupper, men fra 2006 ble dette endret.. Statistikken er i hovedsak hentet hos konsesjonær/netteier, mens tall over petroleumsprodukter, biobrensel, gass, fjernvarme er hentet hos Statistisk sentralbyrå. Der opplysninger ikke har fremkommet eller vært usikre er tall blitt stipulert ut fra historiske tendenser. Det er i alle prognoser tatt et utgangspunkt i de siste fire års utvikling av energibruken. Samtidig er det korrigert for kjente planlagte endringer, blant annet i industri, handel og tjenester, fjernvarme og boligbygging, slik at prognosene for de neste ti årene skal bli mest mulig korrekte. All historisk energibruk er korrigert for variasjoner i utettemperaturen, slik at alle årene skal bli sammenlignbare. Det er innhentet tall fra det norske Meteorologiske institutt over graddøgnstallet for det aktuelle året, og middeltemperaturen for de siste 30 årene. Dette er gjort for den målestasjonen som ligger nærmest kommunens største energibrukssenter. Side 11

13 3 Aktører og roller Lokal energiutredning Utredningsperiode I dette kapitlet omtales mer utførlig de ulike aktører som har vært sentrale i prosessen, og hvilke roller de har. Følgende andre instanser har vært involvert i utforming og gjennomføring av utredningen. Troms Kraft Nett AS Tromsø kommune Troms Kraft Varme AS COWI AS (Fjernvarmekonsesjonær) (Utredningsansvarlig) 3.1 Troms Kraft Nett AS Troms Kraft Nett AS har sitt hovedkontor i Tromsø, og områdekonsesjonen dekker 15 kommuner i Troms Fylke. Selskapet eier og drifter distribusjonsnettet, regionalnettet og deler av sentralnettet i området. Samlet energioverføring i eget nettområde utgjorde GWh til de cirka nettkundene i området i år I selskapet er det cirka 450 ansatte, og omsetningen er cirka 2,7 millioner kroner (2007). Troms Kraft Nett er ansvarlig for gjennomføringen av den lokale energiutredningen. Selskapet representerer nettdelen av et større energikonsern, Troms Kraft AS. Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunene eller andre aktører. Det har derfor vært TKNs ansvar å dra inn disse i utarbeidelsen, og da spesielt kommunen i en tidlig fase. COWI AS har ledet arbeidet med utredningen, og har hatt ansvaret for: Innhenting av opplysninger fra aktørene. Bearbeiding av statistikker og prognoser. Oppdatering av energiutredning for 2007 og 2008 med nye data. Koordinering og overlevering av rapporten til kraftsystemansvarlig i regionen. Troms Kraft Nett AS har som områdekonsesjonær hatt ansvaret for: Presentasjon av rapporten på et offentlig møte. Offentliggjøre referater fra møtet. Dette gjøres via hjemmesiden på internett. Offentliggjøre alle rapporter og referater på hjemmesiden I følge forskriften skal det avholdes et årlig offisielt møte der energiutredningen gjennomgås. Den endelige utredningen skal presenteres på et offentlig møte høsten 2007, hvor den skal gjennomgås, og referat fra møtet skal legges ved utredningen. Offentlig møte vil bli avholdt vinteren/våren 2010 i regi av Troms Kraft Nett. Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet i 2004, og vil fortsette i årene fremover. Hvis en har innspill til utredningen kan henvendelser rettes til TKN. Side 12

14 Utredningsperiode Tromsø kommune Tromsø kommune med sine 2558 kvadratkilometer er, per areal, Norges største bykommune. Tromsø, også kjent som Ishavsbyen, har en historie som strekker seg langt tilbake i tid. I 1794 fikk Tromsø bystatus, men har vært møtested for folk i flere tusen år. Foruten å være en bykommune kan Tromsø vise til å ha massevis av spektakulær natur, med alt fra karrig kystnatur til frodig og vennlig innlandsnatur med flotte bjørkelier og hyggelige vann. Tromsø var attraktiv for handelsfolk, som slo seg ned i kommunen etter at bystatusen ble innvilget. Noe som også har fortsatt å prege næringslivet i kommunen, i tillegg til fiske og fiskerelaterte næringer. I dag ligger Tromsøs innbyggertall på innbyggere. Med sin fine natur kan Tromsø by på flotte opplevelser, sommer som vinter, til lands eller til vanns. Tromsø er en opplevelse for turister. Kommunen sysselsetter totalt årsverk (2002) og har et brutto driftsbudsjett på millioner kroner (2002). Tromsø kommune tilrettelegger for nye utbyggingsprosjekter gjennom kommuneplanen, og arealplanleggingen etter plan og bygningsloven, og senere mer detaljert gjennom reguleringsplanen. Energiforsyningen er en viktig del av infrastrukturen, og kommunestyret har vedtatt en egen handlingsplan for Klima- og energiplan på kommunestyremøtet 11.juni 2008 som sak 113/08. Tromsø kommune skal bidra til at det bygges samfunnsriktige energiløsninger i kommunen. Kommunens representant i arbeidet har vært miljørådgiver Wim Weber. Side 13

15 Utredningsperiode Befolkningsutvikling og sysselsetting i kommunen Innbyggere Årstall Figur 3-1 Antall innbyggere i kommunen i utredningsperioden0. Figur 3-1 viser innbyggertallet i kommunen gjennom inneværende utredningsperiode. Tromsø kommune har et innbyggertall på i år 2009 mens det er forventet en endring til innbyggere i år 2016 ( Dette var anslått til i forrige LEU). Figur 3-2 viser fordelingen av sysselsatte i kommunen per næringsgruppe. Det er en overvekt av tjenesteytende næringer. Helse- og sosialtjenester har også store deler av kommunens sysselsetting Tromsø Andre sosiale og personlige tjenester 4 % Uoppgitt 0 % Jordbruk, skogbruk og fiske 2 % Sekundærnæringer 12 % Helse- og sosialtjenester 24 % Undervisning 13 % Tjenesteytende næringer 39 % Offentlig administrasjon 6 % Figur 3-2 Fordeling av sysselsatte blant bosatte i kommunen fordelt på sektor 0. Side 14

16 3.3 Troms Fylkeskommune Lokal energiutredning Utredningsperiode Troms fylkeskommune består av 25 kommuner fra Kvæfjord i sør til Kvænangen i nord. I Troms møtes tre ulike kulturer, den norske, samiske og kvenske. Dette er et fylke med kontraster, lys og mørke, kulde og varme. Vinterhalvåret er prega av mørket med en to måneders lang mørketid der man ikke ser sola i det hele tatt. Derimot kan man se vakkert nordlys på himmelen når forholdene ligger til rette for det. Sommeren er derimot lys både dag som natt. Fra slutten av mai til slutten av juli skinner midnattssola på natta når det er godt vær. Troms er strategisk plassert med tanke på kommunikasjon, handel, og samferdsel langs sjøveien, både mot nord, sør, øst og vest. Allerede i den førhistoriske tida var havet både et spiskammers og en kommunikasjonsvei for de som bosatte seg her. Vårt fylke grenser mot to andre nordiske land. Treriksrøysa markerer punktet hvor Norge, Sverige og Finnland møtes. Dette stedet ligger midt i en av Europas siste villmarker, og er et punkt på Nordkalottruta. 3.4 Troms Kraft Varme AS Selskapet har konsesjon for fjernvarme innen deler av Tromsø kommune, og er eid 100 % av Troms Kraft AS. Selskapet forsyner blant annet Universitetssykehuset Nord-Norge, Universitetet, og andre bygg i området rundt universitetet med fjernvarme og damp. Troms Kraft Varme AS eier og drifter fem fjernvarmesentraler i Tromsø; Breivika, Seminaret, Tomasjordnes, Strandkanten og Storelva. Og leverer årlig cirka 50GWh fjernvarme og damp til kundene. Disse sentralene fyres med biobrensel (flis), elektrisitet, olje, gass og varmepumpe. Side 15

17 4 Energirammer i kommunen Lokal energiutredning Utredningsperiode I dette kapittel omtales fremtidig energibehov og utfordringer i kommunen, og de tiltak som vil prioriteres i fremtiden. Energiutredningen skal peke på fremtidige energiutfordringer, aktuelle aktører og tidsfrister. Den skal ikke inneholde detaljerte planer, men heller peke på hvilke energitiltak som må gjennomføres og når. Som bakgrunn for kommunale tiltak er det viktig å ha klart for seg de nasjonale og internasjonale energipolitiske rammer. 4.1 Internasjonale energirammer IPCC hovedrapport 2007 (FNs klimapanel) konkluderer med at det er et omfattende vitenskapelig grunnlag for at det skjer klimaendringer med en vesentlig årsak fra CO 2 utslipp etter forbrenning av kull, olje og gass. Kyoto-forhandlingene allerede tilbake i 1997 ga hvert land kvoter for CO 2 utslipp for med tiden å redusere de samlede utslippene på globalt nivå. Norges forpliktelse er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med mer enn 1 % i forhold til 1990 nivå i perioden 2008 til De samlede klimagassutslippene har siden 1990 økt med nesten 11 % til 55,5 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter. I 2004 økte utslippene eksempelvis med drøyt 1 %. I det nylig avholdte internasjonale klimatoppmøte i København (COP 15) kom det store flertallet av verdens land til enighet om å begrense oppvarmingen til 2 grader. Det ble derimot ikke enighet om hvordan dette skal oppnås, om konkrete forpliktelser for hvert enkelt land eller om en juridisk forpliktende avtale. Det må likevel ventes et enda sterkere fokus på klima og energi i kommende år. Utforinger på globalt nivå er således å hindre en fremtidig miljøkatastrofe, og erstatte dagens energikilder som er begrenset i tid med nye fornybare energikilder. Lagrene for fossile energiressurser har en estimert levetid på: Olje 42 år. Kull 122 år. Gass 63 år. Kilde: BP Amoco statistical review Side 16

18 Utredningsperiode Nasjonale energirammer Hvilken energipolitikk ønsker Norge å kjøre i fremtiden? Punkt 1 til 5 er hentet fra Olje og energidepartementets internettsider: 1 Vi må få til en overgang fra elektrisitet til bruk av varme, og vi skal produsere flere kilowattimer fra nye energikilder. Den rike tilgangen på ulike fornybare energikilder byr på mange muligheter til en omlegging av energiproduksjonen. For å få dette til, er vi avhengige av at det utvikles et marked for alternative energiløsninger. Her ønsker vi å ha en rolle som tilrettelegger og pådriver. 2 Vi må spare energi. Blant annet vil ny teknologi gi oss bedre muligheter til å bruke energi på en mer fornuftig måte enn tidligere. Regjeringen har satt som mål at satsingen gjennom Enova på sparing og nye, fornybare energikilder totalt skal bidra med 10 TWh innen Årlig skal det produseres 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare kilder innen Vi må få til en best mulig utnyttelse av den vannkraften vi allerede har bygd ut. Regjeringen mener det derfor er svært viktig at det legges til rette for å modernisere og oppruste vannkraftanleggene våre. 4 Vi må utnytte naturgassressursene våre på en fornuftig måte. Regjeringen vil nå følge opp i samsvar med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av gassmeldingen. Det videre arbeidet med en langsiktig strategi for fornuftig bruk av naturgass kan gi viktige bidrag til en mer fleksibel energiforsyning. Dette gjelder både direkte bruk av gass til energiformål, og gasskraftverk hvor CO 2 håndteres på en forsvarlig måte. 5 Vi må også sørge for at overføringsforbindelsene, både innenlands og mot utlandet, ikke skaper unødvendige flaskehalser i kraftflyten. Det er viktig at vi sørger for å ha en infrastruktur som gjør det mulig å utnytte ressursene i det nordeuropeiske kraftmarkedet på en mest mulig effektiv måte. For at denne politikken skal bli effektiv må en følge opp på lokalt nivå. Side 17

19 Utredningsperiode Klima og energi, Troms Fylkeskommune Troms fylkeskommune har følgende strategi når det gjelder klima og energispørsmål Hovedmålsetning energi Energiforbruket skal reduseres og bruk av nye, fornybare energikilder skal øke. Avhengigheten av elektrisitet til oppvarming skal reduseres. 1. Delmål: utnytte energi fra deponi og prosessindustri Tiltak: Etablere anlegg for oppsamling og utnytting av spillvarme og biogass Bruke spillvarme og biogass til oppvarming, drivstoff til transportarbeid etc. 2. Delmål: utnytte energi fra skog Tiltak: Etablere biobrenselanlegg basert på trevirke Øke produksjon av biobrensel, flis, fyringsved og lignende 3. Delmål: fremme bruk av nye, fornybare energibærere Tiltak: Etablere anlegg for utnytting av jordvarme, sol- vind- og bølgekraft Kompetanseutvikling og kunnskapsformidling for å utnytte potensialet i ulike energibærere og varmepumpeteknologi Støtte utprøving og etablering finansielt 4. Delmål: energi- effektivisering Tiltak: ENØK- tiltak, miljøsertifisering, miljøfyrtårn Kommunale energiplaner Informasjon/ kunnskapsspredning overfor hushold, næringsliv, organisasjoner Handlingsplan for klima og energi i Troms 2001 finnes her: Side 18

20 Utredningsperiode Klima og energi, Tromsø Kommune Tromsø kommune har arbeidet aktivt rundt miljø- og energispørsmål. Herunder tiltak for en samfunnsmessig rasjonell utnyttelse av energien, som faller inn under den lokale energiutredningen for kommunen. I 2001 vedtok kommunestyret Handlingsplan for miljø (kommune sak 32/01) som ble revidert i januar 2003 ( ). I mai 2008 ble "Klima og Energiplan " vedtatt. Denne planen forplikter Tromsø kommune til å jobbe for en bærekraftig samfunnsutvikling som sikrer trivsel og livsgrunnlag både for dagens og for kommende generasjoner. I perioden 2008 til 2014 er Tromsø med i "Fremtidens byer", et samarbeid mellom de 13 største byene i Norge og staten om å redusere klimagassutslippene og gjøre byene bedre å bo i. Dette bør gi motivasjon til tiltak for lavere energibruk Klima- og energiplan Klima- og energiplanen for Tromsø kommune setter som overordnet mål at klimagassutslippene i kommunen skal reduseres med 50 % i 2020 i forhold til 1990-nivå. Dette er et ambisiøst mål og skal nås gjennom en rekke tiltak. Tiltaksdelen i klima- og energiplanen er delt inn i områdene "Administrative tiltak", "Energibruk og produksjon", "Arealbruk og transport" og "Avfall". Det er i hovedsak første området "Energibruk og produksjon" som omfatter stasjonær energibruk og dermed har mest relevans for denne utredningen. Disse tiltakene er vedtatt brukt for å nå målsetningene i planen innen "Energibruk og produksjon" (kapittel 6-2): Etablering av anlegg for energigjenvinning fra nedbrytbart avfall Aktiv medvirkning til Lokal energiutredning ved nettkonsesjonær Gradvis utfasing av all oljefyring. Oljefyrer skal skiftes ut med bioenergi der det er mulig. Hvis det ikke er mulig skal man gå over til biofyringsolje. Tilrettelegging for fjernvarme gjennom innføring av tilknyttingsplikt i områder med fjernvarmekonsesjon i tråd med ny plan- og bygningslov fra Det innføres også en plikt til å tilknytte nye boligfelt til fjernvarmenett. Det innføres pålegg om vannbåren varme ved større utbygginger. Ta klimahensyn ved prioritering av nye boligområder Tilrettelegging for vindkraft og (mini-)vannkraftverk. Tilrettelegging for anvendelse av LNG som alternativ til oljefyring i en overgangsfase, spesielt som reserve- og topplast Tilrettelegging for økt uttak av skogsvirke til bruk som bioenergi i en verdikjede fra virke til levert energi, som næringstiltak spesielt i distriktene. Det innføres plikt til å tilknytte nye boligfelt til fjernvarmenett (jfr ) Side 19

21 Det innføres pålegg om vannbåren varme ved større utbygginger (jfr ) Tromsø kommune skal stimulere til bruk av passivhusteknologi og annen lavenergiteknologi i bygg Lokal energiutredning Utredningsperiode Stimulere bruk av bioenergi i Tromsø for husholdninger, næringsliv og offentlige bygg Uttak av ved til bruk som bioenergi skal ikke føre til rovdrift av skogen Det skal lages en plan som viser potensialet for småkraftutbygging i kommunen. Bruk av varmepumpe skal vurderes i bygninger som er uaktuelle for tilknytting til fjernvarme (jfr ) Utrede muligheten for å innføre krav om vannpumper ved større utbygginger. Interne tiltak i kommunen: Utfasing av all oljefyring i kommunale bygninger innen 2012 Energiøkonomisering i egne bygninger, alle nye bygninger i område med fjernvarmekonsesjon forberedes for mottak av fjernvarme Innkjøp og installering av luft-til-luft varmepumper i eldre kommunale boliger, barnehager og skoler med egnet planløsning. Sentralvarme (vannbåren) i alle nye kommunale bygninger Varmeproduksjon fra avløpsvann, kraftproduksjon ved inntak av drikkevann Nye kommunale bygninger bygges som lavenergibygg med fleksibel oppvarming Mer utfyllende informasjon om hvert enkelt punkt finnes i klima- og energiplanen. Denne kan lastes ned fra: Side 20

22 5 Historisk energibehov, overføring og produksjon Lokal energiutredning Utredningsperiode For å kunne si noe om stasjonært energibehov i kommunen, er statistikker over den historiske utviklingen i kommunen en vesentlig del av den lokale energiutredningen. Grunnlaget for statistikkene er hentet fra aktører innen produksjon og distribusjon av energi, samt Statistisk sentralbyrå. 5.1 Temperaturkorrigering. For å kunne sammenligne energitallene fra år til år er det foretatt en temperaturkorrigering av alle historiske energitall slik at de kan sammenlignes uavhengig om det har vært en kald eller mild vinter. Fra 2006 er andelen temperaturavhengig forbruk redusert noe i forhold til tidligere oppdateringer av dette dokumentet. For Tromsø kommune et det benyttet graddøgnstall for målestasjon Tromsø fra det norske Meteorologiske institutt. Midlere graddøgnstall for Tromsø de siste 30 årene er 5218 mens graddøgnstallet for siste året (2008) er på Det vil si at det generelt var varmere enn ved et normalår. NB! En mindre feil i normalgraddagstallene fra tidligere oppdateringer har blitt videreført til denne oppdateringen, men dette har ingen vesentlig betydning for kvaliteten på tallene presentert i denne rapporten. Normalgraddagene bør imidlertid endres ved neste oppdatering. 5.2 Energibruk, historisk og prognoser Troms Kraft Nett har bidratt med statistikk over historisk data vedrørende elektrisitetsforbruk mens Troms Kraft Varme har bidratt med data vedrørende fjernvarme. Utredningsperioden er fra 1999 til For andre energibærere som, petroleumsprodukter, gass, biobrensel, fjernvarme har Statistisk sentralbyrå laget statistikker. Denne statistikken har vært mangelfull, slik at den også delvis er komplettert med lokal informasjon om energibruken. For de årene som mangler er det foretatt en lineær fordeling for å få en komplett serie for utredningsperioden. Fra 2006 endret SSB inndelingen i brukergrupper. Offentlig virksomhet utgjør ikke lengre en egen gruppe innenfor kategoriene petroleum, gass og bioenergi. Dette forbruket er tatt inn under kategorien "handel og tjenester", og vil utgjøre en liten forskyvning i forbruket, som medfører at samlet forbruk i kategorien "offentlig" blir noe for liten, mens kategorien "handel og tjenester" blir tilsvarende for stor. For Tromsø kommune vil dette medføre en neglisjerbar feil. Fjernvarme er i denne sammenhengen tonet ned, da energibærere som benyttes til innfyring i varmesentralen er medtatt blant de øvrige energibærere. For fjernvarmeanlegg som benytter varmepumper stiller situasjonen seg noe annerledes. For Tromsø kommune vil dette i framtiden gjelde for Strandkanten varmesentral der levert varme fra varmepumpen er der en varmepumpe ble satt i drift i KILDE for energi. Side 21

23 Utredningsperiode Detaljerte opplysninger vedrørende energibehov per forbruksgruppe, energibærer og innbygger er vist i vedlegg del A.I. Total energibruk i perioden , og energibruk per innbygger ELEKTRISITET OLJE OG PARAFIN GASS BIOBRENSEL Energibruk per innbygger (kwh) GWh kwh Figur 5-1 Historisk og prognosert energibehov per energibærer og innbygger. Total energibruk per brukergruppe i perioden INDUSTRI 02 HANDEL OG TJENESTER 03 JORDBRUK 04 HUSHOLDNING 05 OFFENTLIG OFFENTLIG GWh HUSHOLDNING HANDEL OG TJENESTER 01 INDUSTRI Figur 5-2 Historisk energibehov per brukergruppe. Side 22

24 Utredningsperiode TOTALT ENERGIBRUK I KONSESJONSOMRÅDET OG ENERGIBRUK PER INNBYGGER ELEKTRISITET OLJE OG PARAFIN GASS BIOBRENSEL Energibruk pr innbygger (kwh) GWh Forbruk per innbygger [kwh] Figur 5-3 Historisk energibehov per energibærer og innbygger i konsesjonsområdet. Figur 5-1 og figur 5-2 viser historisk energibehov i kommunen grafisk fremstilt per energibærer, innbygger og brukergruppe. Energibehovet er temperaturkorrigert for at fremstillingen av behovet skal gi et korrekt forhold, samtidig som det skal være upåvirket av temperatursvingninger fra år til år. Til sammenligning viser figur 5-3 historisk behov i hele konsesjonsområdet. I kurvene for energibruk per innbygger er det ikke tatt med energibruk til brukergruppe 06 Treforedling og kraftkrevende industri, fordi denne gruppen varierer sterkt. Dette for at det skal være mulig å sammenligne kommunene imellom, og sammenligne mot gjennomsnittet for alle 15 kommunene i konsesjonsområdet til TKN. 01 INDUSTRI 02 HANDEL OG TJENESTER 03 JORDBRUK 04 HUSHOLDNING 05 OFFENTLIG [kwh] Figur 5-4 Historisk energibehovog prognoser per innbygger fordelt på brukergrupper. Side 23

25 Utredningsperiode INDUSTRI 02 HANDEL OG TJENESTER 03 JORDBRUK 04 HUSHOLDNING 05 OFFENTLIG [kwh] Figur 5-5 Total energibruk i kommunen fordelt på boenhet og brukergrupper. Elektrisitet Petroleumsprodukter Gass Biobrensel [kwh] Figur 5-6 Historisk energibehovog prognoser per boenhet fordelt på energibærer. Side 24

26 Utredningsperiode Energioverføring Overføring av energi kan utføres på flere måter. Enkelte allment kjente overføringsmedium er ledninger, rør og maskinell transport Elektrisitet Energiforbruket i Tromsø kommune blir i dag i all vesentlighet dekt av elektrisitet, ca 84,8 % (1167,8GWh / 1379,9 GWh). Gjennomsnittet i konsesjonsområdet er på 86 % Avbruddsstatistikk for elektrisitetsforsyningen Tabell 5-1 Statistikk over leveringskvaliteten til kommunen 0. Troms Fylke 1902 TROMSØ Enhet Rapporteringspunkt (RP) Levert energi (GWh) 1 069, , , , , , ,3 3525,6 Antall avbrudd (avbrudd/rp) 2,4 3,3 2,8 2,8 3,1 2,8 2,2 3,1 Varighet (timer/rp) 3,8 4,8 7,9 6,2 5,9 7,6 4,0 5,1 ILE pr RP (kwh) 147,7 188,6 285,4 271,3 239,0 213,6 125,3 143,0 ILE / LE (promille) 0,16 0,02 0,03 0,02 0,02 0,02 0,01 0,22 Tabell 5-1 viser hvor mye avbrudd og ikke levert elektrisk energi det er gjennomsnittlig for kommunen per år. Antall rapporteringspunkt (RP) er antallet punkter der fordelingstransformatorer forsyner fra 22 kv anlegg, ned til 240/400 V anlegg, dette i henhold til beskrivelse av NVE. LE og ILE er henholdsvis levert elektrisk energi og ikke levert elektrisk energi til kommunen. Verdiene i tabellen er ikke temperaturkorrigert. For 2008 var leveringskvaliteten i kommunen bedre enn gjennomsnittstallene for fylket. Dersom man betrakter antall avbrudd og varighet per avbrudd, var leveringskvaliteten for 2008 bedre enn de to foregående årene Infrastruktur for elektrisitetsforsyningen i kommunen En stor andel av elektrisitetsforsyning til Tromsø kommune skjer gjennom to store 132 kv trafostasjoner som ligger i Tromsø by. Forsyningen ut fra stasjonene i Tromsø skjer hovedsakelig med 66 kv kabler til fire andre stasjoner som ligger på Tromsøya. Distribusjonsnettet ut til kundene består av 11 kv kabelnett på Tromsøya og 22 kv kabelnett på fastlandet og Kvaløya. Ellers er det 22 kv linjer som forsyner distriktet og utover øyene i kommunen. Lavspenningsnettet er en kombinasjon av luft og kabel, og forsynes med både 230 V og 400 V. Side 25

27 Utredningsperiode Tabell 5-2 Antall og lengder av elektrisitetsforsyningen i kommunen (distribusjonsnett) 2. ELEKTRISKE ANLEGG Abonnenter stk Fordelingstrafoer stk Høyspentkabel km Høyspent hengekabel km Høyspenlinje km Lavspentkabel km Lavspent hengekabel km Lavspentlinje km For 11 kv høyspentkablene på Tromsøya er gjennomsnittsalderen cirka 24 år. De eldste høyspente kablene på Tromsøya er fra For det 22/11 kv høyspente linjenettet i kommunen er gjennomsnittsalderen på cirka 41 år De eldste linjene i kommunen er fra Produksjon Det er i kommunen et lokalt vannkraftverk som ligger i Skarsfjord. Denne stasjonen har en installert ytelse på 4,0 MW og produserte 17,6 GWh (2004) som tilsvarer 1,3 % av det totale energibehovet i kommunen. Normalproduksjonen ved kraftverket (10 års middel) er 15,2 GWh. Norsk Miljøkraft FOU monterte i 2003 en vindturbin levert av General Electric på 1,5 MW på Sandhaugen. Foreløpig kjent årsproduksjon er 2,7 GWh og tilsvarer 0,2 % av totalt energibehov i kommunen. Vindturbinen er montert i forbindelse med uttesting av teknologi for en større vindkraftpark på Kvitfjell som er under planlegging. Kvitfjell omtales nærmere i Regional Kraftsystemutredning og i Fjernvarme og vannbåren varme Energifleksibilitet er ett av hovedpunktene i myndighetenes energipolitikk, hvor målet er å redusere bruken av elektrisk energi. En infrastruktur for vannbåren varme og fjernvarme er en forutsetning for økt bruk av fornybare energikilder, biobrensel, naturgass, avfallsbrensel og varmepumpe til oppvarming. I Tromsø kommune er det største fjernvarmeanlegget knyttet til Universitetsområdet. Området forsynes av et fjernvarmeverk eiet av Troms Kraft Varme AS (TKV), som i 2007 leverte cirka 43 GWh varme, hvor biobrensel i form av flis sto for cirka 26 GWh, olje og elektrisitet for cirka 17 GWh. Dette avhenger av energiprisen på de forskjellige energibærere til enhver tid. Biobrenselanlegget er på 4,4 MW og forbruker om lag m 3 fastkubikkmeter fyringsved per år som tilsvarer m 3 flis. På Tomasjordnes leverer TKV varme til boligfeltet Tomasjordnes fra en varmesentral med gasskjel og oljekjel på til sammen 2,8 MW. Dette anlegget skal kobles sammen med et biobrenselanlegg på Troms Kraft sitt område og fjernvarmenett til Tromstun ungdomsskole og Tromsdalen vgs. Strandkanten Infrastruktur AS (slått sammen med TKV i 2009) leverer varme til det meste av den nye bydelen Strandkanten i Tromsø. Her ble en varmesentral med 1,4 MW varmepumpe og 3 MW el og oljekjeler satt i drift i Veiledende verdier Side 26

28 På Storelva leverer TKV varme til Skoler, barnehage og idrettshall i området fra en midlertidig varmesentral med olje. Her er det planlagt bygget et biobrenselanlegg. Lokal energiutredning Utredningsperiode Når det gjelder vannbåren varme er det i kommunen registrert at av kommunens boliger (tall fra 2001 )har installert system for vannbåren varme, dette er 6,5 % av boligmassen. Gjennomsnittet i konsesjonsområdet ligger på 7,0 %. Ettersom tilgjengelige tall for dette er såpass gamle, kan dette ha endret seg en noe. To av de større utbyggingsområdene i Tromsø de siste årene, Strandkanten og Tomasjordnes, er bygget ut nesten utelukkende med vannbåren oppvarming. Totalt ble det produsert 53,5 GWh fjernvarme i Tromsø i 2008, der 51,9 GWh kom fram til sluttbruker. Det resterende, 2,9 % gikk til varmetap i fordelingsnettet. Produksjon av fjernvarme har økt de siste årene og ventes å øke framover. 60 Produksjon av fjernvarme i Tromsø ELEKTRISITET OLJE GASS BIOBRENSEL GWh 30 BIOBRENSEL 20 OLJE 10 ELEKTRISITET Figur 5-7 Historisk produksjon av fjernvarme Det er sannsynligvis feil i dataene for el brukt til produksjon av fjernvarme i Se komplett tabell over alle 15 kommunene i konsesjonsområdet i vedlegg del A.I.b) Andre energikilder Tromsø kommune har per i dag ingen infrastruktur for distribusjon av gass til alminnelige brukere. Kommunen har imidlertid et mindre biogassanlegg i Ørndalen som benytter gass fra et gammelt søppeldeponi. Gassen derfra benyttes i et kommunalt driftsbygg kalt Slottet. Anlegget leverer cirka 400 kw for oppvarming av vann til kommunens vaskehall, samt oppvarming av bygget. Årlig energiproduksjon er ukjent. Alternative energibærere blir generelt fraktet fra lokale forhandlere gjennom tankbiler eller annet fraktmiddel (biobrensel). Side 27

29 Utredningsperiode Troms Produkt AS har produksjon og utsalg av fyringsved på fyllinga på Tomasjord. Leveres i liter og 60 liter sekker. I tillegg finnes det mange lokale produsenter av biobrensel, som selger lokalt i større eller mindre skala. Side 28

30 6 Fremtidig energibehov og produksjon, prognoser Lokal energiutredning Utredningsperiode Prognoser bygger på kommunale reguleringsplaner og historisk energibehov. I prognosene ligger det store usikkerheter med hensyn til andre energibærere enn elektrisitet. Historiske statistikker vedrørende forbruket av produkter som olje, gass og biobrensel er dårlige og bør derfor betraktes som veiledende. Gjeldende prognose for neste tiårs periode er, selv med usikkerhetene som ligger i olje, gass og biobrensel, inkludert disse. Likeså vil prognosert energibehov per innbygger påvirkes av dette forholdet. Detaljer vedrørende det fremtidige energibehovet per forbruksgruppe, energibærer og innbygger er vist i vedlegg del A.I. 6.1 Fremtidig energibehov i kommunen Tromsø kommune har i sin arealdel til kommuneplanen lagt opp til en strategi på plassering av fremtidig boligbygging og næringsutvikling. Dette vil være en viktig faktor for hvordan det fremtidige energibehovet blir dekket. Det er da spesielt viktig for kommunen å komme i inngrep med alle energiaktørene i kommunen for å få en helhetlig strategi på energisiden, parallelt med bolig og næringsutviklingen i kommunen. Den lokale energiutredningen vil i så måte være viktig for alle aktørene for å få signaler om hvor og i hvilken størrelsesorden det fremtidige energibehovet vil komme Tromsøs vekst Tromsø har vokst kraftig siste tiåret og det er sannsynlig at byen, som hovedstad i nord, vil fortsette å vokse om enn i rykk og napp. Tromsøs vekst omhandler ikke bare befolkningsvekst og boligproduksjon, men også vekst innen ulike næringer, havneutvikling og offentlige institusjoner som skoler, sykehjem og omsorgsboliger. Hvordan og om veksten håndteres i et strategisk helhetsperspektiv i utviklingen av byen, avgjør om kommunen lykkes eller mislykkes i rollen som tilrettelegger og styrer av utviklingen. Veksten vil også innvirke på det fremtidige energibehovet for kommunen. Side 29

31 Utredningsperiode Vekstområder De sentrale arealene langs begge sider av Tromsøysundet er, i tillegg til sentrum, byens primære vekstområder i kommende planperiode. Disse områdene er i planen omtalt som Strandveien, Stakkevollveien, Nordøya øst, bruhodet nord og sør i Tromsdalen og Tromsdalsfyllinga. Innenfor disse områdene kan og bør prosjekter som har avgjørende betydning for tilrettelegging av Tromsøs vekst, realiseres. Reguleringsplaner er allerede startet opp i enkelte områder, i andre er de forberedende arbeider for utarbeidelse av detaljplaner påbegynt. Figur 6-1 viser hvilke områder som bør være kommunens satsingsområder når det gjelder å øke planberedskapen de kommende 3-4 årene. Her vil også det generelt største energibehovet komme, litt avhengig av næringssammensetning og boligutvikling. Figur 6-1 Geografiske satsingsområder Side 30

32 Utredningsperiode Boligbygging Behovet for tilvekst i boligmassen har vært stort. Ambisjonen var, i følge vedtak i revidert boligbyggestrategi 1996, 650 nye boliger årlig. Tomte- og boligstrategiutvalget har konkludert med 450 boliger per år som et mer realistisk måltall. 450 boliger per år er lagt til grunn i boligbyggestrategien som revideres nå, samtidig med kommuneplanens arealdel. Produksjonen var på om lag 600 boliger årlig i , mens i 2007 ble det bygget 1200 boenheter i Tromsø. Dette, sammen med den internasjonale finanskrisen i 08/09 utviklet seg til en boligboble som var kraftigere i Tromsø enn i resten av Norge. Dette førte til at det i 2008 ble bygget 400 boenheter og i 2009 bare ble bygget 200 boenheter i Tromsø. Samme antall er forventet ferdigstilt i 2010, mens det deretter forventes om lag 400 nye boliger årlig. Kommuneplanens arealdel for by-området og by-nære soner har satt av arealer til et betydelig omfang av nye utbyggingsområder. Det er fortsatt potensial for mellom og boliger i Tromsø. Med nåværende befolkningsvekst er det satt av tilstrekkelig arealer til bolig for nesten 20 år fram i tid. Hovedutfordringen er å få en bedre styring av utbyggingsrekkefølgen og utbyggingstakten i forhold til den kommunale infrastrukturen. Skoleplasser vil være en viktig faktor for boligpotensialet fremover. Figur 6-2 viser boligpotensialet i opptaksområdene for barneskolen datert Figur 6-2 Boligpotensial i opptaksområdene for barneskolen i følge kommunens boligbyggingsstrategi. Lykkes gjennomføring av boligprosjektene vil Tromsø være på god vei mot en mer konsentrert by, og målsettingen om vekst innover vil kunne realiseres. I tillegg vil byen oppnå å kunne tilby et mer differensiert boligtilbud enn tidligere. Det dreier seg totalt sett om boenheter av bymessig karakter i gangavstand til byens sentrum. Utbyggingen langs Strandveien, samt sør og nord for bruhodet i Tromsdalen, vil Side 31

33 Utredningsperiode foregå over en periode på opptil år, kanskje noe kortere tid, avhengig av blant annet makstall for boligbygging på Kvaløya Tromsøs vekst. Figur 6-3 viser områder med målsetning om fortetting. Figur 6-3 Fortetting i eneboligområder Stimuleringsområder for boligbygging Dette er områder hvor kommunen ønsker og bør stimulere til utbygging 0. Solnes og Bergli Einehagen, Vestre Mortensnes og Steinbruddet i WorkinnmarkaGyllenborg og Prestvannet Strandkanten, Lanes og Fagereng (Disse områdene er i stor grad bygget ut) Stakkevollan og Borgtun Nedre Tromsdalen og Kaldslett Kroken sentrum, Stenberg, Kroken Vest, Steinbruddet i Kroken og Tomasjordnes (Tomasjordnes er nær ferdigstillelse) Sentrumsområdet Side 32

34 6.1.5 Energibruk for boenheter Lokal energiutredning Utredningsperiode Som nevnt tidligere er behovet for tilvekst i boligmassen relativt stort. Tomte- og boligstrategiutvalget har konkludert med at en tilvekst på cirka 450 boliger per år er et realistisk måltall. 450 boliger per år er lagt til grunn i boligbyggestrategien som nå er til revisjon i kommunen. I 2001 var det i folke- og boligtellingen registrert boenheter. Tabell 6-1 Energibruk per boenhet og år for Husholdning fra 2001 ved utbyggingstakt på 450 enheter ENERGIBRUK PER BOENHET. Kun husholdning TROMSØ 2001* 2001* Landsdel / Antall boenheter stk Norge N-Norge Elektrisitet kwh/år Petroleumsprodukt kwh/år Gass kwh/år Biobrensel kwh/år ENERGIBRUK PR BOENHET kwh/år For husholdningen var det registrert et energibehov på 697,0 GWh (elektrisitet 604,7 GWh) i 2006 og 679,3 GWh (elektrisitet 592,3 GWh) i 2008, se vedlegg del A.I. Gjennomsnittlig energibruk i kommunen per boenhet var kwh i 2006 og kwh per boenhet i Energibehovet for nye boenheter som i dag bygges, kan beregnes ut fra gjennomsnittlig energibruk i Tromsø. Man kan også anta at nye boenheter er noe mindre enn det som tradisjonelt har vært bygd i de sentrumsnære områdene i kommunen, samt at det nå bygges flere leiligheter enn tidligere i forhold til eneboliger. Dette, samt nye byggeforskrifter, vil bety at den nye bebyggelsen kan være mer energieffektiv enn den gamle, og energibehov per boenhet derfor kan reduseres de nærmeste årene. Tabell 6-2 Forventet energibruk per boenhet og år for Husholdning fra ved utbyggingstakt på 450 enheter ENERGIBRUK PER BOENHET. Kun husholdning 1902 TROMSØ Landsdel / Antall boenheter stk Elektrisitet kwh/år Petroleumsprodukt kwh/år Gass kwh/år Biobrensel kwh/år ENERGIBRUK PR BOENHET kwh/år Som vist i Tabell 6-2 er det forventet en nedgang i energibruken per boenhet fem til Nedgangen er forventet å være på om lag 0,8 % årlig. Men med en økning på 450 boenheter årlig, utgjør dette en årlig vekst i antall boliger på 1,1 % årlig fram til Dermed vil gevinsten i redusert energibruk mer enn oppveies av tilvekst i boligmassen og den faktiske energibruken til "Husholdning" vil dermed øke. Side 33

35 Utredningsperiode Næring og industriutvikling i kommunen Tromsøs næringsliv har endret karakter fra tradisjonelle næringer over til tjenesteytende og servicerettet næringsvirksomhet og kompetanse-, eller kunnskapsbaserte næringer. Forvaltning, forsking og undervisning representerer store aktivitetsområder i byen. Fortsatt finnes de tradisjonelle næringene, men andelen disse utgjør av den totale næringsaktiviteten har vært og er fortsatt synkende. Figur 6-4 Næringsarealer Figur 6-4 viser en oversikt over etableringsområder for næring i Tromsø by. Forskingsparken, universitetet, og høyskolemiljøene er sentrale bidragsytere til en ny type næringsutvikling. Samtidig blir det viktig at de tradisjonelle næringene sikres nødvendige levevilkår. Industribedriftene og bedrifter som kan defineres som arealkrevende vil være godt lokalisert nordøst på øya, i næringsarealene lokalisert ved Ringveien nord for glattkjøringsbanen og i nye næringsarealer på Tønsnes. De kommunale og private næringsarealene langs Tromsøysundet gir samlet sett tilstrekkelig arealberedskap for både eksisterende og nye næringer i Tromsø for planperioden. Lykkes strategi for omdanning, og dermed en mer intensiv bruk av de næringsarealene som allerede finnes, har ikke Tromsø by noen mangel på næringsarealer. I tillegg til næringsarealene med et stort omdanningspotensial, er fortsatt Tromsdalsfyllinga den viktigste arealreserven kommunen har, selv om deler av dette er fremdeles er regulert til bruk i OL 2018 til tross for at arrangementet ble stoppet av idrettstinget. Kombinasjonsområdene bolig/næring langs Strandveien, Stakkevollveien og på bruhodet i Tromsdalen representerer næringsarealer for virksomheter kompatible med boliger. Side 34

36 Utredningsperiode Når det gjelder fremtidig energibehov til de forskjellige regulerte energiområdene, er det vanskelig å beregne antatt energibehov da det er veldig avhengig av hvilken type næring og industri som kommer i de forskjellige områdene. Utfordringen her vil være å beregne fremtidig energibehov for de enkelte områdene. De områdene som har størst potensial til tyngre og mer energikrevende industri er henholdsvis nordøst på øya, Tromsdalsfyllinga og Tønsnes. Det er her rimelig å anta at dersom det skulle komme energikrevende industri vil den måtte bli plassert på disse områdene. Det er derfor antatt at dersom man tar et utgangspunkt i dagens energibruk for industri inkludert handel og tjenester, sammenlignet med utviklingen av boliger og innbyggere, vil man danne seg et grovt bilde av det fremtidige energibehovet til næringsvirksomheten. Den historiske energiutviklingen innen næringsvirksomheten i kommunen har hatt en lineær endring på 2,1 % per år de siste 10 år. Prognosert utvikling i neste 10 års periode tilsier en lineær endring på 2,1 % per år. Prognoser er beregnet med bakgrunn i historisk temperaturkorrigert energibehov. Det kan ikke med sikkerhet sies at det vil komme næring og industri innenfor områdene, med påfølgende økte energibehov. Det er også slik at energibruken til industrien svinger i større grad i takt med konjunkturene i de forskjellige næringene. Langnes handelspark Det er per januar 2010 ute på høring en plan om utviding av bygningsmassen for Jekta Storsenter ved sammenbygging av Jekta Øst og Vest. Det er i planen lagt opp til en økning av dagens bygningsmasse med m 2. Området ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme og vil bli pliktig tilkoblet dette. Bygget oppvarmes i dag med elkjel. Dersom fjernvarmen dekkes av andre energikilder enn elektrisitet, vil ikke nødvendigvis utbyggingen føre til behov for utvidelse av strømnettet inn til området. Det er også planlagt et nytt kjøpesenter på m 2 der Farmen kjøpesenter ligger i dag, altså på nabotomten til Jekta. Dette er planlagt oppført i Også dette bygget ligger innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Leirbakken På Leirbakken i Ramfjorden er det under utvikling et næringsområde på 300 dekar. Der er det planlagt anlegging av et større matvareengroslager på m 2 med byggestart mot slutten av Skattøra Det er planlagt flytting av skipsverftet, Tromsø Mekaniske AS, til Skattøra. Reguleringsplan for 80 dekar nytt næringsareal på Skattøra ble vedtatt i kommunestyret i desember Tromsø Mekaniske AS har opsjon på halvparten. De har allerede sendt søknad om mudring og utfylling. Forventet ny drift er 2010/2011. Næringsarealer Nordøya Øst Langnes Breivika (prosjektet vil tidligst starte i 2011 ) Forskningsparken Side 35

37 Utredningsperiode Kombinasjonsarealer Tomasjordneset Bruhodet Nord og Sør i Tromsdalen Strandveien Stakkevollveien Bymyra Nye næringsareal Tromsdalsfyllinga Sentrum Tønsnes Storelva Langnes nord Side 36

38 Utredningsperiode Prognoser, energibehov Total energibruk i perioden , og energibruk per innbygger ELEKTRISITET OLJE OG PARAFIN GASS BIOBRENSEL Energibruk per innbygger (kwh) GWh kwh Figur 6-5 Prognosert energibehov per energibærer og innbygger. Total energibruk per brukergruppe i perioden INDUSTRI 02 HANDEL OG TJENESTER 03 JORDBRUK 04 HUSHOLDNING 05 OFFENTLIG OFFENTLIG GWh HUSHOLDNING HANDEL OG TJENESTER 01 INDUSTRI Figur 6-6 Prognosert energibehov per brukergruppe. Side 37

39 Utredningsperiode TOTALT ENERGIBRUK I KONSESJONSOMRÅDET OG ENERGIBRUK PER INNBYGGER ELEKTRISITET OLJE OG PARAFIN GASS BIOBRENSEL Energibruk pr innbygger (kwh) GWh Forbruk per innbygger [kwh] Figur 6-7 Prognosert energibehov per energibærer og innbygger i konsesjonsområdet Figur 6-5 og Figur 6-6 viser prognosert energibehov i kommunen grafisk fremstilt per energibærer, innbygger og brukergruppe. Til sammenligning viser Figur 6-7 prognosert behov i hele konsesjonsområdet. 6.3 Lokale muligheter i kommunen I Tromsø kommune er det flere muligheter for å nærme seg kommunens energimål, både når det gjelder tilgang på alternativ energi og erstatning av miljøfiendtlig energi med fornybar energi Reduksjon av energibruk, Enøk tiltak Når det gjelder reduksjon av energibruken er det normalt de vanlige prismekanismene som styrer, men kommunen og det offentlige kan selv bidra til store besparelser ved å bevisstgjøre ansatte i egne organisasjoner på bruken av energi. Offentlig sektor i kommunen bruker 13 % (2008 )av energien (180GWh/ 1379,9GWh). I andre kommuner ligger andelen av offentlig energibruk på ca %. I tillegg kan det drives informasjonsarbeid mot husholdningssektoren som bruker 49,2 % av energien i kommunen (679,3 GWh / 1379,9 GWh). Tromsø kommune har hatt en total lineær utvikling i energibruken på 0,9 % per år siste 10 år. Fordelt per innbygger blir endringen en nedgang på 0,4 % per år per år siste 10 år der eventuelt avvik fra total endring skyldes endringer i folketall/befolkningstetthet. Husholdningen står for en vesentlig del av energibruken i de fleste kommunene. Ved bygging av nye boliger og industribygg, samt ved renovering, er det store muligheter for tilrettelegging av reduserende tiltak for reduksjonen i energibehovet. Det er beregnet at den ekstra investeringen i enøk tiltak i mange tilfeller vil bli lønnsomme dersom energihensyn kommer inn i Side 38

40 Utredningsperiode planprosessen. Mange som bygger nye hus i dag tenker mest på investeringskostnadene, men tar ikke hensyn til driftskostnader som påløper over år, herunder energikostnader. Med innføring av EU's bygningsenergidirektiv gjennom EØS-avtalen, har det kommet på plass ene energimerkeordning for bygninger i Norge. Det er krav om at alle boliger og næringsbygg som selges eller leies ut skal ha energimerke fra 1.juli Merket tilsvarer det som mange kjenner fra hvitevarer. For boliger gjøres dette via en selvangivelse på internett for boligen som boligeier utfører selv. For næringsbygg er det satt kompetansekrav til de som skal utføre energimerkingen. Informasjon om ordningen og selvangivelsen ligger på Figur 8:Eksempel på energiattest for bolig I 2007 kom det ny teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven med reviderte energikrav til nye og rehabiliterte bygg. Dette er beregnet å føre til en energireduksjon for nye bygg med 25 % i forhold til de gamle forskriftene. Forskriften har hatt en overgangsperiode der den gamle og nye forskriften har vært likestilt men fra og med 2010 må de nye forskriftene følges. Bygg som er bygget i henhold til de nye byggeforskriftene vil få energimerket C i den nye merkeordningen. Intensjonen med energimerkeordningen er blant annet å øke bevisstheten omkring energibruk og at energibruk skal bli en viktig faktor ved kjøp og utleie av boliger og næringsbygg. I så fall vil dette kunne bli et insentiv for energimessig utbedring av boliger. Enova oppgir at enøktiltak som ble utført i bygningsnettverket deres i 2002 resulterte i en besparelse på 8 %. Siden Nord-Norge har en større andel av energibruken til oppvarming, vil det ikke være urealistisk med en besparelse på ca. 10 %. Side 39

41 Utredningsperiode Enøk potensialet for kommunen ville ved en besparelse på 10 % utgjøre cirka 138 GWh/år, referert år Med en energipris på 80 øre/kwh ville det medføre at det innenfor kommunen kunne spares ca 110,4 millioner kroner per år, og for offentlig sektor som brukte 180 GWh ville det utgjøre 14,4 millioner kroner per år. For de som vil gjøre nærmere beregninger på egen bygningsmasse ligger her noen linker til Enova: Manualen for programmet - Energimerkeordningen Lokal vannkraftproduksjon, mini- og mikro- kraftverk Norges vassdrags- og energidirektorat har laget kart over alle kommunene i Norge som beskriver potensialet for mikro og minikraftverk i kommunen. Tromsø kommune sammen med Storfjord og Kåfjord er de kommunene med størst potensial i Troms fylke. Det er da ikke tatt med potensialet i vernede områder. Totalt potensial i kommunen er på hele 155 mikro og minikraftverk med samlet effekt på 99 MW og en årlig produksjon på 403 GWh eller cirka 30 % av det totale energibehovet i kommunen. Av de 175 potensielle er det 86 kraftverk som har en beregnet utbyggingskostnad til lavere enn 3 kr/kwh og som er de mest interessante å bygge ut først. Vedrørende utnyttelse av vannfall er kommunen og fylkeskommunen sentrale aktører når det gjelder reguleringsplaner, fallrettigheter. Planlagte produksjonsanlegg for elektrisk energi i kommunen er listet opp under og i Figur 6-9 viser kart over anleggene. I kommunen er det søkt konsesjon på flere anlegg for elvevannskraftverk. Det er voksende interesse for utbygging av småkraftverk (<10MVA). Flere aktører har vært i kontakt med TKN vedrørende en tilknytning av kraftverk til distribusjonsnettet. Disse kraftverkene vil i enkelte tilfeller medføre forsterkninger av regionalnettet, mens distribusjonsnettet i de fleste tilfeller må forsterkes i større eller mindre grad. I Tromsø kommune er det gitt konsesjon til følgende småkraftverk Elvevannskraftverk Ellenelva (Lakselv): Fjellkraft/Kraftpartner, har planlagt kraftverket utbygd med et aggregat på 2,8 MW, og en årlig produksjon på 10,0 GWh. Av dette er 7,0 GWh sommerproduksjon, mens 3,0 GWh er vinterproduksjon. Kraftverket utnytter et fall i elva, og tilknyttes dagens 22 kv-nett. Elvevannskraftverk Saltdalelva (Ramfjorden): Fjellkraft/Kraftpartner, har planlagt kraftverket utbygd med et aggregat på 3,8 MW, og en årlig produksjon på 10,6 GWh. Kraftverket utnytter et fall i elva, og tilknyttes dagens 22 kvnett. Følgende anlegg har søkt konsesjon eller forbereder konsesjonssøknad: Side 40

42 Utredningsperiode Elvevannskraftverk Turrelva og Turrelva II (Sørfjorden): Småkraft AS, har planlagt kraftverket utbygd med et aggregat på 4,5 MVA, og en årlig produksjon på 12,0 GWh og et aggregat på 3.5 MW og en årlig produksjon på 10,4 GWh. Kraftverket utnytter et fall i elva, og tilknyttes dagens 22 kv-nett. Elvevannskraftverk Kalvebakkelva (Ramfjorden): Småkraft AS, har planlagt kraftverket utbygd med et aggregat på 3,1 MVA, og en årlig produksjon på 10,2 GWh. Kraftverket utnytter et fall i elva, og tilknyttes dagens 22 kv-nett. Elvevannskraftverk Sennedalselva (Sørfjorden): Småkraft AS, har planlagt kraftverket utbygd med et aggregat på 3,85 MW, og en årlig produksjon på 10,4 GWh. Kraftverket utnytter et fall i elva, og tilknyttes dagens 22 kv-nett. Elvevannskraftverk Forneselva (Kjosen): Fjellkraft/Kraftpartner, har planlagt kraftverket utbygd med et aggregat på 5,2 MW, og en årlig produksjon på 25,9 GWh. Kraftverket utnytter et fall i elva, og tilknyttes dagens 22 kvnett. Ritaelva kraftverk (Sørfjorden): Fjellkraft, har planlagt kraftverket utbygd med et aggregat på 7,8 MW, og en årlig produksjon på 30 GWh. Kraftverket utnytter et fall i elva, og forutsetter en 40 m bred dam ved inntaket og en at Fjerdedalsvatnet demmes opp med 2 m. Kraftverket tilknyttes dagens 22 kv-nett. Stordal kraftverk(sørfjorden): Fjellkraft, har planlagt kraftverket utbygd med et aggregat på 5,5 MW, og en årlig produksjon på 24,5 GWh. Kraftverket utnytter fallet fra Nedre Rieppivatnet, og forutsetter regulering av dette samt dam og regulering av Meahccevakkejavriopstrøms for dette. Tilknyttes dagens 22 kv-nett. Sveingard kraftverk(sørfjorden): Fjellkraft, har planlagt kraftverket utbygd med et aggregat på 7,4 MW, og en årlig produksjon på 26,1 GWh. Kraftverket utnytter fallet fra Stordalsvatnet og tilknyttes dagens 22 kv-nett. Synnøvjordelva kraftverk(kattfjord): Egil Bertheussen har planlagt et kraftverk utbygget med et aggregat på 2,2 MW og en årlig energiproduksjon på 6,7 GWh. Pikstein kraftverk (Ramfjord) Elvekraft AS har planlagt et kraftverk utbygget med et aggregat på 2,1 MW og en årlig energiproduksjon på 6,0 GWh. Mjeldeelva kraftverk (Straumsfjorden): Mjeldeelva Kraftverk AS har planlagt et kraftverk utbygget med et aggregat på 1,6 MW og en årlig energiproduksjon på 5,25 GWh. Rieppeelva(Sørfjord) Fjellkraft, har planlagt kraftverket utbygd med et aggregat på 1,9 MW, og en årlig produksjon på 9,5 GWh. Kraftverket utnytter fallet fra Store Rieppevatn som planlegges oppdemmet med 2 m. Følgende anlegg er innmeldt til NVE, men foreløpig ikke konsesjonssøkt. Side 41

43 Utredningsperiode Skogneselva i Ullsfjorden Troms Kraft Produksjon AS planlegger et kraftverk med et aggregat på 36 MW i Skogneselva i Ullsfjorden. Anlegget vil få en årsproduksjon på 145 GWh. Anlegget utnytter de samme vassdragene som småkraftverkene Sveingard, Stordalelva, Ritaelva og Rieppielva og forutsetter at disse ikke bygges. Dersom dette innmeldte prosjektet gjennomføres istedenfor de fire småkraftverkene, vil det gi 55 GWh høyere årlig produksjon (60 % høyere produksjon). For følgende anlegg er forstudie gjennomført, men de er ikke registrert hos NVE: Tverrelva/Andersdalen kraftverk med installert effekt på 3,0 MW. Nondagelva Kraftverk i Oldervikdalen med en installert effekt på 0,67 MW. Skittenelv Kraftverk med en installert effekt på 6,6 MW I tillegg til dette er to mindre kraftverk innvilget innmatingskapasitet fra Troms Kraft Nett: Nordelva minikraftverk 100 kw og Mellomjord kraftverk på 18 kw For å se hvor disse potensielle kraftverkene er kan man gå inn på NVEs hjemmeside velg Energi og Småkraftverk i menyen øverst på siden, eller velg NVE Atlas og gå direkte til kart over kommunen. Alle potensielle småkraftverk legges inn i dette kartet. Kraftverk som er innmeldt eller konsesjonsbehandles kan finnes på: Definisjoner: Små- kraftverk Mini- kraftverk Mikro- kraftverk 1 MW 10 MW 100 kw 1000kW < 100 kw Side 42

44 Utredningsperiode Figur 6-9 Oversiktskart over planlagt produksjon av vindkraft, vannkraft og tidevannskraft registrert hos NVE. Småkraftverk Tabell 6-3 Forklaring til tabeller vedrørende småkraft Kolonne Forklaring Krvid Unikt løpenummer Nedfelt Areal av nedbørfeltet (km 2 ) Vannforing Midlere vannføring ved inntak (m3/s) DL Lengde mellom inntak og kraftstasjon (meter) DH Brutto fallhøyde (meter) Hstart Høydekote ved kraftstasjon (meter over havet) Hslutt Høydekote ved inntak (meter over havet) Effekt Beregnet installasjon (kw) Produksjon Midlere årsproduksjon (GWh/år) Totalkost Total utbyggingskostnad (1000 kr) PrisprkWh Utbyggingspris (kr/kwh) Kommnr Kommunenr Kommune Kommunenavn Vassdragnr Vassdragsnr Side 43

45 Utredningsperiode Tabell 6-4 Potensiale for små kraftverk under 3 kr/kwh KRVID NEDBFELT VANNFORING DL DH HSTART HSLUTT EFFEKT PRODUKSJON TOTALKOST PRISPRKWH KOMMNR KOMMUNE VASSDRAGNR 197.0_4 4,89 0, , , Tromsø _7 0,13 0, , , Tromsø _10 5,15 0, , , Tromsø _12 1,9 0, , , Tromsø 197.6Z 197.0_21 16,58 0, , , Tromsø Z 197.0_22 0,63 0, , , Tromsø Z 197.0_25 1,43 0, , , Tromsø Z 203.0_26 2,12 0, , , Tromsø _51 0,94 0, , , Tromsø 203.1A _52 0 0, , , Tromsø _72 2,7 0, , , Tromsø _108 33,47 2, , , Tromsø 203.7Z 203.0_111 31,59 2, , , Tromsø 203.7Z 203.0_131 24,68 1, , Tromsø 203.3B 203.0_133 19,51 1, , , Tromsø 203.3B 203.0_140 15,03 0, , , Tromsø 203.3AA 203.0_145 6,62 0, , , Tromsø _203 4,35 0, , , Tromsø _90 5,07 0, , , Tromsø 199.1Z 199.0_155 1,08 0, , , Tromsø _169 12,33 0, , , Tromsø _171 7,66 0, , , Tromsø _180 1,54 0, , , Tromsø _17 1,92 0, , , Tromsø _34 5,32 0, , , Tromsø _39 9,64 0, , , Tromsø _41 5,5 0, , , Tromsø _43 0,96 0, , , Tromsø _45 22,64 1, , , Tromsø _46 21,14 1, , , Tromsø _47 18,15 1, , , Tromsø _48 7,58 0, , , Tromsø _56 7,79 0, , , Tromsø _70 9,47 0, , , Tromsø 198.7Z 198.0_74 6,78 0, , , Tromsø 198.7Z 198.0_101 10,16 0, , , Tromsø 198.6Z 198.0_103 5,11 0, , Tromsø 198.6Z 198.0_110 3,62 0, , , Tromsø _112 9,74 0, , , Tromsø _123 13,84 0, , , Tromsø _134 7,31 0, , , Tromsø _122 21,18 1, , , Tromsø _151 2,18 0, , , Tromsø _160 2,62 0, , , Tromsø _161 6,67 0, , , Tromsø Side 44

46 Utredningsperiode _2 1,23 0, , , Tromsø _15 11,79 0, , , Tromsø _52 8,54 0, , , Tromsø _78 2,15 0, , , Tromsø _93 5,53 0, , , Tromsø _94 6,87 0, , , Tromsø _95 5,22 0, , , Tromsø _97 13,02 0, , , Tromsø _103 7,08 0, , , Tromsø _109 1,74 0, , , Tromsø _142 6,61 0, , , Tromsø _121 10,29 0, , , Tromsø z_18 18,46 0, , , Tromsø 203.AZ 203.z_23 5,75 0, , , Tromsø 203.AZ 203.z_28 32,02 1, , , Tromsø 203.AZ 203.z_33 16,31 0, , , Tromsø 203.A _109 8,82 0, , , Tromsø 203.7Z 198.0_115 1,57 0, , , Tromsø _112 2,71 0, , , Tromsø _117 5,87 0, , , Tromsø _146 5,6 0, , , Tromsø _162 1,96 0, , , Tromsø _22 1,57 0, , , Tromsø _162 15,35 0, , , Tromsø z_32 19,26 1, , , Tromsø 203.A _8 1,06 0, , , Tromsø 197.6Z 198.0_4 4,51 0, , , Tromsø _30 4,64 0, , , Tromsø A 203.0_40 20,33 1, , , Tromsø 203.1AZ 203.0_176 16, , , Tromsø 203.4Z Side 45

47 Utredningsperiode Tabell 6-5 Potensiale for små kraftverk med 3-5 kr/kwh KRVID NEDBFELT VANNFORING DL DH HSTART HSLUTT EFFEKT PRODUKSJON TOTALKOST PRISPRKWH KOMMNR KOMMUNE VASSDRAGNR 197.0_6 3,68 0, , , Tromsø _23 2,77 0, , , Tromsø Z 197.0_29 5,05 0, , , Tromsø A 197.0_43 1,75 0, , , Tromsø _44 0,92 0, , , Tromsø _45 1,24 0, , , Tromsø _34 25,64 1, , , Tromsø 203.1B 203.0_38 2,47 0, , , Tromsø 203.1B 203.0_39 20,97 1, , , Tromsø 203.1AZ 203.0_47 10,42 0, , , Tromsø 203.1AZ 203.0_49 0,95 0, , , Tromsø 203.1B 203.0_50 19,08 1, , , Tromsø 203.1AZ 203.0_96 1,22 0, , , Tromsø _102 0,01 0, , , Tromsø _112 30,9 2, , , Tromsø 203.7Z 203.0_128 39,09 2, , , Tromsø 203.3A _129 32,34 1, , , Tromsø 203.3A _134 15,33 1, , , Tromsø 203.3B 203.0_147 4,89 0, , Tromsø _156 5,6 0, , , Tromsø B 203.0_184 2,05 0, , , Tromsø 203.4Z 199.0_21 10,56 0, , , Tromsø 199.3Z 199.0_79 15,07 0, , , Tromsø 199.1Z 199.0_80 0,82 0, , , Tromsø 199.1Z 199.0_141 19,74 1, , , Tromsø _151 6,83 0, , Tromsø _161 2,13 0, , , Tromsø _167 2,82 0, , , Tromsø _176 5,16 0, , , Tromsø _44 22,9 1, , , Tromsø _54 0,59 0, , , Tromsø _69 0,64 0, , , Tromsø 198.7Z 198.0_97 3,7 0, , , Tromsø 198.6Z 198.0_113 8,78 0, , , Tromsø _128 8,69 0, , , Tromsø _136 1,77 0, , , Tromsø _61 3,17 0, , , Tromsø 200.3Z 200.0_62 1,69 0, , , Tromsø 200.3Z 200.0_129 0,99 0, , , Tromsø _157 1,75 0, , , Tromsø _163 8,24 0, , , Tromsø _167 1,47 0, , , Tromsø _179 3,56 0, , , Tromsø _180 0,92 0, , , Tromsø z_1 0 2, , , Tromsø 203.A0 Side 46

48 Utredningsperiode _56 3,59 0, , , Tromsø _65 2,53 0, , , Tromsø _68 4,65 0, , , Tromsø _70 13,68 0, , , Tromsø _71 8,19 0, , , Tromsø _76 9,32 0, , , Tromsø _81 1,1 0, , , Tromsø _82 6,47 0, , , Tromsø _86 3,76 0, , , Tromsø _101 0,93 0, , , Tromsø _102 1,49 0, , , Tromsø _108 0,97 0, , , Tromsø _111 8,25 0, , , Tromsø _116 2,11 0, , , Tromsø _118 2,46 0, , , Tromsø _119 4,02 0, , , Tromsø _120 3,49 0, , , Tromsø _124 1,3 0, , , Tromsø _127 6,51 0, , , Tromsø _129 1,53 0, , , Tromsø _130 0,58 0, , , Tromsø z_29 0,77 0, , , Tromsø 203.AZ 203.z_34 5,35 0, , , Tromsø 203.A0 203.z_35 2,91 0, , , Tromsø 203.A _64 6,31 0, , , Tromsø 199.2Z 198.0_67 5,42 0, , , Tromsø 198.7Z 197.0_19 9,08 0, , , Tromsø Z 203.0_33 26,07 1, , , Tromsø 203.1B 197.0_55 2,04 0, , , Tromsø _53 1,88 0, , , Tromsø _135 9,37 0, , , Tromsø 203.3B 203.z_39 5,33 0, , , Tromsø 203.A _49 3,44 0, , , Tromsø _105 1,1 0, , Tromsø _115 9,94 0, , , Tromsø Side 47

49 Utredningsperiode Lokal vindkraftproduksjon I kommunen er det søkt konsesjon på flere vindkraftprosjekter. Interessen blant aktører innen omforming av energi fra vind til elektrisitet viser at det eksisterer et potensial i kommunen. Informasjon om planlagte anlegg er hentet fra regional kraftsystemutredning for Troms. Kommunen har stort landareal med fjellområder og andre åpne områder som ligger lite skjermet for påvirkninger fra vind og vær. For informasjon vedrørende produksjonsanlegg på høyere nettnivå, vises det til regional kraftsystemutredning. Vindkraft Sandhaugen (Kvaløya): Norsk Miljøkraft FOU, har satt i drift en testturbin på 1,5MVA på Sandhaugen Norsk Miljøkraft FOU AS planlegger å sette i drift en 3 MVA turbin i tillegg til eksisterende. Det planlegges også flere turbiner på sikt, slik at samlet ytelse i parken blir 7 MVA med en totalproduksjon på 24,5 GWh. Produksjonen er planlagt matet inn i 22 kv distribusjonsnett på Kvaløya. Utbygger er Norsk Miljøkraft FOU AS. Vindkraft Raudfjell (Kvaløya): Norsk Miljøkraft AS planlegger et vindkraftverk på med inntil 60 turbiner på Raudfjell (Kvaløya). Produksjonen er estimert til 510 GWh (180 MW). Konsesjon er søkt og utbyggingen skal etter planen skje i Norsk Miljøkraft omsøker også en 132 kv kraftledning fra Tverråsen i Tromsø kommune til Mestervik i Balsfjord kommune (42,6 km). Tilleggsutredninger for støy, ising og iskasting for Raudfjell vindkraftverk var på høring våren Norsk Miljøkraft søkte i juni 2008 om å begrense vindturbinstørrelsen til 3 MW. Vindkraft Måsvik (Rebbenesøya): Troms Kraft Produksjon AS, planlegger å bygge en vindpark med 3-5 produksjonsenheter med en samlet installert ytelse på inntil 15 MW. Forventet årlig produksjon er inntil 40 GWh. Parken dimensjoneres for en optimal utnyttelse av innmatingskapasiteten i det eksisterende 22 kv distribusjonsnettet etter at dette er opprustet. Ved ferdigstillelse av utbyggingen vil Rebbenesøy bli netto eksportør av kraft og åpner for økt kraftuttak i lokalt næringsliv Tidevannskraftverk I kommunen er det søkt konsesjon på anlegg for omforming av havstrømmer/tidevann til elektrisk energi. Interessen blant aktører innen omforming av energi fra havstrømmer/tidevann til elektrisitet viser at det eksiterer et potensial i kommunen. Kommunen har flere øyer med tilhørende sund som kan være potensielle områder for utbygging av kraftverk. Statkraft SF har gjennom Hydra Tidal Energy planer om å bygge et anlegg i Kvalsundet med 1,0 MW installert ytelse, med tilknytning til eksisterende høyspentlinje. Tidevannskraftverket vil bestå av fire turbiner og to generatorer plassert på en flytende struktur i sundet. Forventet årlig energiproduksjon er estimert til 3,6 GWh, med en senere økning til opp mot 5,0 GWh. Norrønt AS har gjennom New Energy Systems AS planlagt å bygge et tidevannskraftverk i Rystraumen med 4,0 MW installert ytelse, med tilknytning til transformatorstasjon på land for opptransformering til 22 kv, og tilknytning til eksisterende linje ved Hella. Tidevannskraftverket vil bestå av en 30 meter høy og 20 meter bred turbin, som plasseres på Side 48

50 Utredningsperiode havbunnen, med 10 meters avstand til havoverflaten. Forventet årlig energiproduksjon er estimert til 4,6 GWh ved en strømhastighet på 3 meter per sekund. Konsesjon er gitt for en turbin med landanlegg og varer til Tidspunkt for utbygging er ukjent. Det eksisterer planer for ytterligere utbygging Fjernvarme Tromsøya Troms Kraft Varme AS har fått konsesjon for utvidelse av eksisterende fjernvarmekonsesjon for Tromsø. Utbyggingen omfatter konsesjon til å bygge og drifte fjernvarmeanlegg i områdene Skattøra, Håpet/Langnes, Stakkevollveien, Sentrum og Sør- Tromsøya0. Hovedenergikilden til området som omfattes av konsesjonssøknaden vil bli energigjenvinningsanlegget for avfall som er under planlegging i Tromsø. TKV fikk i 2009 tilskudd fra Enova for utbyggingen over en 10 års-periode. Det er planlagt til sammen seks varmesentraler (VSn) for Tromsøya. Der VS1 og VS2 har funksjon som hovedvarmesentraler. VS3 til VS6 er sentraler som i en utbyggingsfase vil dekke oppvarmingsbehovet for et gitt område. Sentralene vil kunne være midlertidige, mobile varmesentraler og/eller varmesentraler for spisslast og reserve etter at fjernvarmenettet er ferdig utbygd. Fjernvarmenettet vil kunne være fullt utbygd innen Samlet energibehov vil da være på cirka 125 GWh/år. Av dette vil GWh kunne dekkes av avfallsenergi. VS1 Energigjenvinningsanlegg: VS 1 blir plassert på Skattøra. Sentralen vil bli etablert i tilknytning til Tromsø Kommunes anlegg for mottak og sortering av avfall i Ørndalen. VS1 vil være hovedenergikilden i fjernvarmeanlegget med en effekt på ca. 15 MW. Endelig investeringsbeslutning forventes i løpet av 2010 og anlegget kan da være drift ved utgangen av VS2 Breivika varmesentral: Breivika varmesentral er etablert i et eget bygg i tilknytning til UNN. Sentralen leverer energi til dagens fjernvarmenett innenfor eksisterende konsesjonsområde. VS2 vil etter at fjernvarmenettet er utbygd ha 2. prioritet som energikilde etter VS1. Spisslastbehovet er beregnet til ca. 20 MW. VS3 Einehagen varmesentral: Alternativ varmesentral som er tenkt å fungere som midlertidig sentral for et planlagt utbyggingsområde kalt Einehagen. VS3 er kun tenkt som en midlertidig varmesentral i en utbyggingsperiode, og vil demonteres etter at fjernvarmenettet er utbygd. Nødvendig effekt er kalkulert til 3 MW. Størrelsen avhenger av tidspunktet for utbygging av Einehagenområdet og om VS4 kan levere varme til området. VS4 Langnes varmesentral: En planlagt varmesentral i Langnes-området, flere alternativer utredes. VS4 blir en permanent sentral som vil dekke spiss- og reservelastbehovet for områdene på Håpet og Langnes. Den vil også fungere som reserve ved eventuelle driftsforstyrrelser i fjernvarmeanlegget. Installert effekt må, i tilfelle VS1 og VS2, kobles ut være 5-6 MW. VS5 Sentrum varmesentral: Side 49

51 Utredningsperiode En planlagt varmesentral i området nord for Tromsøysundbrua. VS5 vil fungere som en midlertidig sentral i påvente av at hovedledningen til Sentrum etableres, og vil etter anlegget er fullt utbygd fungere som en permanent spisslast- og reservesentral. Nødvendig installert effekt for å fungere som reservesentral vil være i størrelsesorden 7 MW. VS6 Strandkanten varmesentral: Sentralen ble bygget i løpet av 2008/09 og idriftsatt i 2009 i regi av Strandkanten infrastruktur AS, som var et datterselskap av TKV og nå er slått sammen med TKV. VS6 vil fungere som en permanent sentral og ha funksjon som spisslast- og reservesentral for Sentrum sør og Sørtromsøya. Installert effekt vil, når sentralen er ferdig utbygd, være på 8,8 MW. Første byggetrinn har installert effekt på 1,4 MW (varmepumpe) og 3 MW (olje og el). Tabell 6-6 viser planlagt fremdrift for utbygging av fjernvarme. Tabell 6-6 Plan for utbygging. Utbyggingsområde Delutbygging starter Tilknyttes hovednettet Skattøra Breivika Pågår 2012 Håpet/Langnes Stakkevollveien Sentrum Sør-Tromsøya Påbegynt (SIAS) 2018 Tomasjord Prosjektet gjelder området Tomasjordnes og området rundt Troms Kraft. Prosjektet har fått Enova-støtte og skal basere seg på biobrensel (ren skogsflis). Prosjektet omfatter ca 11,5 MWh, og varmesentralen planlegges med installert effekt 1,5 MW flis og 5 MW el/olje. Anlegget skal levere varme til Tomasjordnes, Troms Krafts bygninger, nye Tromstun skole, Tromsdalen vgs. og idrettshall, barnehager i området og evt. utbygging på fyllinga i Tromsdalen. Tomasjordnes er første del av prosjektet, og har vært under utbygging siden Her gjenstår to boligblokker samt senteret (butikk og kontorer). Det er etablert en intern varmesentral på Tomasjordnes basert på gass (propan) og elektrisitet, 1,4 MW installert effekt på hver. Denne vil bli en spiss- og reservelastsentral når biobrenselanlegget er etablert og tilknyttet. Detaljplanleggingen av biobrenselanlegget er ikke startet enda. Varmesentralen er planlagt plassert internt på Troms Krafts område. Anlegget inngår som en del av den pågående reguleringsplanen for Troms Kraft-tomta. Denne planen er enda ikke behandlet administrativt eller politisk. Byggestart er derfor uviss. Storelva Dette prosjektet omfatter et biobrenselanlegg (ren skogsflis), med planlagt installert effekt 0,7 MW (flis) og 1,5 MW el/olje. Anlegget skal levere varme til Storelva skole, Storelvahallen, Storvollen barnehage, Kvaløya vgs (nybygg og eksisterende) og evt. ny utbygging i området, inntil 4 GWh. TKV leverer varme i dag til disse kundene fra en midlertidig varmesentral basert påolje. Selve varmesentralen er i tidlig planlegging. Reguleringsplanarbeidet starter våren 2010, med evt. byggestart i Side 50

52 Utredningsperiod Innlands bruk av gass Norge står foran en stor utvikling i landsdelen når det gjelder produksjon av gass på snøhvitfeltet utenfor Hammerfest, og herunder muligheten til innenlands bruk av gass i stedet for fyringsoljer til oppvarming. Snøhvitfeltet ble påvist i Stortinget godkjente utbyggingen i Den 21. august 2007 ble gass direkte fra Snøhvitfeltet sluppet inn i anlegget på Melkøya. Det meste av gassen som produseres på norsk sokkel eksporteres til kontinentet og Storbritannia, og kun små volumer brukes innenlands. På grunn av vanskelig topografi, lav befolkningstetthet og spredt industri har det ikke vært lønnsomt å foreta en større utbygging av omfattende transportsystemer for naturgass innenlands. Mye av dagens gassanvendelse skjer derfor på eller i nærheten av ilandføringsstedene, siden kostnaden ved å transportere naturgass er lavest her. Mye tyder på av denne utviklingen vil fortsette også fremover. Det finnes imidlertid gode nasjonale eksempler på direkte utnytting av naturgass hos sluttbruker gjennom distribusjon i rør, spesielt fra områdene rundt Haugesund og Stavanger. Nærmere detaljer hos dette kan leses på hjemmesidene til Gasnor. Mer info om innenlands bruk av naturgass finnes i Stortingsmelding nr. 9, som omhandler nettopp dette. Lenke til Stortingsmeldingen finnes her. Av statistikken gitt i vedlegg del A.I, samt forrige utredning, finner man at utnyttelse av petroleumsprodukter utenom gass til stasjonær bruk har gått ned med 33,1 % de siste 10 år Biobrensel Troms har et stort potensial for biobrensel. Ifølge Allskog, forfaller mye av lauvskogen som kunne vært drivverdig. Her har også kommunen muligheter til å legge til rette for at innbyggere og aktører får mulighet til å hente ut trevirke. Dette gjelder ikke bare i Tromsø kommune, men også i andre kommuner. I Breivika mottar sentralen lass pr uke med bjørkeflis levert av Allskog, tilsvarende ca m 3 flis per uke. Flisleveransen til Breivika har bidratt med % bedre utnyttelse av skogen sammenlignet med tradisjonell skogsdrift. Det er konkrete planer om ytterligere to biobrenselanlegg i Tromsø. Det ene (1,5 MW) skal bygges på Troms Kraft sitt område og dekke energibehov på Tomasjordnes og Tromsdalen, mens det andre (0,7 MW) skal bygges på Storelva i følge Troms Kraft Varme. I Troms fylke benyttes det ca m 3 ved/biobrensel/flis per år. Side 51

53 7 Kapasitet i distribusjonsnett for energi og effekt Lokal energiutredning Utredningsperiod I dette kapittelet omtales kapasiteten i distribusjonsnettet for transport av energi og effekt med bakgrunn i planlagte/regulerte utbygginger. 7.1 Kapasitet i distribusjonsnett for elektrisitet Netteieren TKN har beskrevet linjer og kabler til områder der det i dag er kapasitetsbegrensninger. Videre økning i energi og effektforbruk i disse områdene er ikke mulig uten større investeringer. Det er også opplyst noe om den fremtidige utviklingen i effektbehovet i forhold til de områdene kommunen har regulert til bolig og industriformål. Det meste av denne informasjonen og tallgrunnlaget er hentet fra den regionale kraftsystemutredning for Troms (Ikke offentlig i sin helhet) og fra TKN Område Fastlandet I dagens 22 kv høyspent fordelingsnett er det på fastlandssiden ingen flaskehalser. I fremtiden vil derimot de planlagte og regulerte områdene for bolig og næringsutbygging resultere i lastøkning i strømnettet. Dette er planlagt dekket opp på følgende måter Utbyggingsområde Kroken Skjelnan: Planlagt boligfelt mellom Skjelnan skole og Skjelnan tankanlegg. Effektbehov på cirka 3-4 MW. Etappevis utbygging ventes etter Eksisterende høyspentlinje gjennom området har ikke kapasitet til å ta den økte belastningen. Tiltak: Eksisterende høyspentlinje må legges i kabel. I tillegg må det legges ny høyspent kabel til området. Løvold: Planlagt blokkbebyggelse på Løvold i Kroken. Effektbehov på cirka 5-6 MW. Etappevis utbygging ventes etter Eksisterende høyspentlinje inn i området har ikke kapasitet til å ta den økte belastningen. Tiltak: Eksisterende høyspentlinje må demonteres. To nye høyspent kabler legges ut fra trafostasjon på to nye avganger. Side 52

54 Utredningsperiod Kroken steinbrudd: Terrasseleiligheter planlegges bygd i steinbruddet. Effektbehov på cirka 1 MW. Opprinnelig plan: oppstart av utbygging i 2008/2009. Ferdigstillelse i Kapasitet i nettet til å ta den økte belastningen. Anlegget er utsatt. Tiltak: Utvidelse av eksisterende høyspent kabelanlegg i området. Krokbakken: Planlagt blokkbebyggelse. Effektbehov på cirka 1,5 MW. Opprinnelig plan: Oppstart av utbygging i 2008, med ferdigstilling av anlegget i Anlegget er utsatt. Tiltak: Anlegget tilkobles den nye høyspent kabelen som er lagt frem til Tomasjordnes. Tønsnes Næringspark: Område regulert til industri. Utbygging i 2 byggetrinn. Første byggetrinn har effektbehov på cirka 3 MW. Oppstart blir tidligst i Det andre byggetrinnet kan føre til et totalt effektbehov på cirka 15 MW. Bygges frem mot Det er fortsatt usikkerhet rundt byggetrinn to. Tiltak: Nye høyspentkabler må legges til området. Total effektøkning for Krokenområdet frem mot 2015 vil ligge på cirka MW. Dette er svært avhengig av framdriften for utbygging av Tønsnes næringspark. Trafokapasiteten i stasjonen er pr i dag 2 x 25 MVA. En fremtidig energiøkning for Krokenområdet vil kreve tiltak i trafostasjon. Montering av kjøleanlegg på trafoene vil øke kapasiteten tilstrekkelig i første omgang. I tillegg vil de nye kablene fra transformatorstasjonen kreve at det bygges 4 stk helt nye 22 kv avganger fra stasjonen, med tilhørende kontrollutrustning. Side 53

55 Utredningsperiod Utbyggingsområder i Tromsdalen Fyllinga/Evjenvegen: Industri utbygging. Effektbehov på cirka 3-4 MW. Opprinnelig plan: etappevis utbygging frem mot Dette er utsatt. Eksisterende høyspent kabelanlegg har ikke kapasitet til å ta den økte belastningen. Tiltak: Ny høyspent kabel fra trafostasjonen, med ny avgang i stasjonen Felleskjøpet: Aktuelt område for blokkbebyggelse. Effektbehov på cirka 4-5 MV. Opprinnelig plan: etappevis utbygging frem mot Dette er utsatt. Eksisterende høyspent kabelanlegg har ikke kapasitet til å ta den økte belastningen. Tiltak: Ny høyspent kabel fra trafostasjonen, med ny avgang i stasjonen Nova: Planlegges nye forretningsbygg på området. Effektbehov på cirka 1,5-2 MW. Etappevis utbygging frem mot Eksisterende høyspent kabelanlegg har ikke kapasitet til å ta den økte belastningen. Tiltak: Ny høyspent kabel fra trafostasjonen, med ny avgang i stasjonen Gammelgård Solligård: Bolig/blokkbebyggelse/industri. Effektbehov på cirka 8 MW. Opprinnelig plan: Etappevis utbygging frem til Mye av byggeplanene er utsatt. Tiltak: Eksisterende høyspent kabelanlegg må utvides i takt med utbygginga sørover mot Solligården. Total effektøkning for området frem mot 2015 vil ligge på cirka MW. En fremtidig energiøkning i området vil kreve tiltak i trafostasjonen. I tillegg vil de nye kablene fra trafostasjonen kreve at det bygges nye avganger fra stasjonen, med tilhørende kontrollutrustning Område Tromsøya I dagens 11 kv høyspent fordelingsnett er det på Tromsøya ingen umiddelbare flaskehalser. Siden spenningsnivået her er lavere enn standard i distribusjonsnettet, vil nettet her ha en kraftigere dimensjon på kablene, samtidig som de ikke kan overføre så store effekter over lange avstander slik som 22 kv kabelnettet kan. Dette vises også i antallet avganger på Tromsøya, sammenlignet med Fastlandet og Kvaløya. På Tromsøya er det 4 stasjoner som transformerer spenningen fra 66 kv til 11 kv. Av disse 4 stasjonene er det 2 stasjoner som har over 75 % belastning på hovedtrafoene. Tabell 7-1 Overbelastede trafoer Tromsøya. Stasjon Ampere Belastning [%] Sør-Tromsøya Breivika Av de 65stk. 11 kv avgangene fra de 4 stasjonene på Tromsøya, er det ingen avganger i 11 kv kabelnettet som har mer enn 75 % belastning, men noen ligger opp mot dette. Side 54

56 Utredningsperiod I fremtiden vil derimot de planlagte og regulerte områdene for bolig og næringsutbygging resultere i lastøkning i strømnettet, dette er planlagt dekket opp på følgende måter. Om kort tid vil det være behov for tiltak i transformatorstasjoner som dekker sentrum, Breivika og på Sør-Tromsøya. Området Breivika er nærmere beskrevet under. På grunn av allerede utførte tiltak i trafostasjon for området Breivika vil denne enda ha kapasitet framover mot Stasjonen må imidlertid bygges noe om for å gjøre plass til flere avganger. Fremtidig økning i belastningen på trafostasjon er vanskelig å tallfeste per dags dato. Dette skyldes usikkerhet i forbindelse med etablering av nasjonalhavna i Breivika området samt utbygging av flere boliger i området Ørndalen og nordøya. Kommer det for eksempel et nytt boligområde i Ørndalen, vil det være behov for legging av en ny høyspentkabel på en ny avgang fra trafostasjonen til området. I fremtiden vil derimot planlagte og regulerte områder for bolig- og næringsutbygging resultere i en lastøkning i strømnettet slik at de er planlagt dekket opp på følgende måter Utbygginger i Hamna Bergli 1 og 2 (Hamna): Fremtidig boligområde med totalt 275 boenheter. Effektbehov på cirka 1 MW. Utbygging påbegynnes i Tiltak: utvidelse av eksisterende høyspent kabelnett i området (ny kabel fra Hamna Sør, cirka 500m) Utbyggingsområder sentralt på Tromsøya. Doktordalen Fremtidig boligområde med ca 200 boenheter. Effektbehov på cirka 1 MW. Utbygging utsatt, ferdigstillelse ikke klarlagt. Tiltak: Utvidelse av eksisterende høyspent kabelnett i området. Steinbruddet i Workinnmarka Boligområde under utbygging med totalt ca 400 boenheter. Effektbehov på cirka 4 MW. Planarbeid antas ferdig i Tiltak: Det er tildels allerede gjort og gjøres med utvidelse av eksisterende høyspent kabelnett i området. Bjørnstrand Bydelsområde Mulig fremtidig boligområde på Stakkevollveien ved Bjørn-anlegget. Trolig effektbehov på 4-5MW. Utbygging utsatt, ferdigstillelse ikke klarlagt Tiltak: Det må legges høyspentkabel fra trafostasjon på en ny avgang til området. Vestre Mortensnes Fremtidig boligområde på gamle Nedre Håpet med totalt 470 boenheter. Side 55

57 Utredningsperiod Effektbehov på cirka 3-4 MW. Delvis utbygd (100 boenheter). Resterende bygging utsatt, ferdigstillelse ikke klarlagt. Dagens infrastruktur vil ikke klare denne videre utbyggingen. Tiltak: Det må legges høyspentkabel fra trafostasjon på en ny avgang til Alkeveien Utbyggingsområder i Sentrum Åsgård Fremtidig boligområde med cirka 100 boenheter. Tiltak utvidelse av eksisterende høyspent kabelnett i området. Sentrum Fortetting av området med cirka 1000 boenheter. Effektbehov på cirka 5-6 MW totalt. Tiltak: Sentrum har en del gamle kabler som skal skiftes ut innen Dette vil bedre kapasiteten i området. Det er også planlagt å utbygge fjernvarme i dette området, se avsitt Utbyggingsområder Tromsøya Sør Strandveien Boligområde Strandkanten med totalt cirka 1000 boenheter er nær fullført. Her er det etablert høyspentkabel fra ny avgang i trafostasjonen for området. Ved fullførelse av Strandkanten Boligbydel og Hålogaland Teater vil det være behov for totalt 7-8 MW, slik at denne avgangen da vil være fullt belastet. En fjernvarmesentral forsyner varme til dette området, varmepumpe ble satt i drift i Transformatorstasjonen for området har i dag høy belastning, men det er tatt høyde for det ved at det er plass til en ekstra trafo i stasjonen, slik at kapasiteten kan enkelt økes Område Kvaløya og øyene utenfor, Ringvassøy, Rebbenesøy I dagens 22 kv høyspent fordelingsnett er det på Kvaløya og øyene utenfor, flaskehalser i dagens nett. Av de 6 stykk 22 kv avgangene i transformatorstasjon en med avganger til Kvaløya overbelastning på følgende avganger. Tabell 7-2 Belastning i trafostasjon med avgang mot Kvaløya. Stasjon/avgang Ampere Belastning [%] Trafostasjon K-52 Sommarøy K-9 Brensholmen Fra Kvaløya trafostasjon har kabelavgang (K-52) mot Sommarøy nådd kapasitetsgrensen opp mot, og i perioder over 100 % i enkelte kalde perioder på vinteren. Side 56

58 Utredningsperiod I tillegg har kabelavgang (K-9) mot Brensholmen nådd kapasitetsgrensen når det gjelder spenning. Dette er en lang linje med stor belastning på enden av linja. Selv om linjen bare har halv belastning er det ikke mulig å utnytte ledig kapasitet. I tillegg er hele stasjonen belastet med 753A eller 75 % i tunglastperiodene. Større utbygging av boligområder eller industri som er regulert på strekning fra Kvaløysletta til Brensholmen via Storelva, Eidkjosen og Håkøya, kan per i dag ikke forsynes via kraftnettet uten at det blir utført større forsterkningstiltak. I 2009 ble det også avklart med Statens vegvesen at potensialet for nye boliger på Kvaløysletta må reduseres til 600 boliger grunnet kapasitetsbegrensninger på Sandnessundbrua. Sommarøy er per i dag et område hvor det er kapasitetsproblemer i distribusjonsnettet. Kraftnettet kan takle mindre utbygginger for boligformål i dette området. Utbygging av industrivirksomhet vil medføre behov for større oppgraderinger av distribusjonsnettet. Området forsynes via Kaldfjord og Kattfjord. Fremtidige utsikter for å forbedre eller øke kapasiteten på distribusjonsnettet i området baserer seg på planlagt trafostasjon i området Kvitfjell og har forbindelse med utbygging av vindkraftpark på Kvitfjell. TKN har i samarbeid med Tromsø kommune og industriaktører på Sommarøy inngått avtale om å bygge ny 132 kv linje til Sommarøy. Denne er planlagt ferdigstilt i For Kvaløya og øyene utenfor Tromsø har TKN ingen andre planer om større nyinvesteringer, eller renovering av fordelingsnett med driftspenning 22 kv eller lavere med bakgrunn i kapasitetsproblemer. Side 57

59 Utredningsperiod Utbyggingsområder på Kvaløya 3 Slettatorget: Industriområde ved Ekorn shop. Effektbehov på cirka 1-2 MW totalt. Eksisterende høyspent kabelanlegg har ikke kapasitet til å ta den økte belastningen. Tiltak: Ny 132 kv linje og tilhørende transformatorstasjon ved Brensholmen i 2011 vil avlaste avgang K-52 Slettaelva og K365 Kaldfjorden slik at effektøkningen dekkes opp ved dagens eksisterende nett. Strand: Aktuelt område regulert for boligutbygging Effektbehov på cirka 1 2 MW totalt. Eksisterende høyspent kabelanlegg har ikke kapasitet til å ta den økte belastningen. Tiltak: Ny 132 kv linje og tilhørende transformatorstasjon ved Brensholmen i 2011 vil avlaste Kvaløya stasjon på avgang K-52 Slettaelva og K365 Kaldfjorden slik at effektøkningen dekkes oppved dagens eksisterende nett. Storelva: Aktuelt område regulert for boligutbygging Effektbehov på cirka 4 5 MW totalt. Eksisterende høyspent kabelanlegg har ikke kapasitet til å ta den økte belastningen. Tiltak: Ny 132 kv linje og tilhørende transformatorstasjon ved Brensholmen i 2011 vil avlaste Kvaløya stasjon på avgang K-52 Slettaelva og K365 Kaldfjorden slik at effektøkningen dekkes oppved dagens eksisterende nett. Eidkjosen: Aktuelt område for boligutbygging Effektbehov på cirka 2 MW totalt. Eksisterende høyspent kabelanlegg har ikke kapasitet til å ta den økte belastningen. Tiltak: Ny 132 kv linje og tilhørende transformatorstasjon ved Brensholmen i 2007 vil avlaste Kvaløya stasjon på avgang K-52 Slettaelva og K365 Kaldfjorden slik at effektøkningen dekkes oppved dagens eksisterende nett. Nye kabler mot Eidkjosen er under planlegging. Trekkerør er delvis lagt og vil bli sluttført i nær framtid. For legging av selve kabelen og nødvendig ombygging i trafostasjon er framdrift for gjennomføring usikker. 3 Ledig kapasitet er per år 2009 er omtrent 500kW eller 2,2GWh til planlagte utbyggingsområder Side 58

60 Utredningsperiod Alternativ energiforsyning Energibehovet til sluttbrukere i kommunen kan dekkes opp ved utnyttelse av alternative energibærere forskjellig fra elektrisitet. Energibærere forskjellig fra elektrisitet benyttes ved husholdningen i stor grad til oppvarming av boliger. Oppvarming er også den største kilden til energibehov for boliger i kommunen. Generelt kan man anta energibehovet til oppvarming gjelder 60 % av det totale energibehovet i boligmassen. I kapittel 7 er det beskrevet forskjellige områder som kan være aktuelle å bygge ut, der problemstillinger er kort beskrevet med hensyn til energiforsyningen via elektrisitetsnettet. For å dekke opp beskrevet energibehov, kan det være nødvendig i større eller mindre grad å bygge nye kabelnett/linjenett med tilbehør til forbruksstedet. Planlagte områder beskrevet i kapittel 7 kan være aktuelle for utnyttelse av andre energikilder enn elektrisitet. Ved utnyttelse av alternative energikilder kan investeringer i elektrisitetsnettet unngås eller minimaliseres. Dette forutsetter at alternativ forsyning som for eksempel fjernvarme fra varmesentraler med tilhørende distribusjonsnett, ikke benytter elektrisitet til oppvarming av vannet. Dersom elektrisitet benyttes til oppvarming vil dette medføre at området etter utbygging vil være dekt energi og effektmessig i dobbel forstand. Dette vil ikke redusere investeringskostnader for samfunnet, men kan gi samfunnsmessige gevinster på sikt der anlegget kan driftes ved for eksempel biologisk brensel, gass og annet. Side 59

61 Utredningsperiod REFERANSER Mal for rapporten. REN, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet. Næringsutvikling og innovasjon, arealbruk i bydeler til kommuneplan med boligbyggestrategi Tromsø kommune. Klima- og energiplan i Tromsø Tromsø kommune. Vestlandsforskning, Lokal klima- og energiplanlegging, Vedlegg til rapport 12/02 Vestforsk. Folke- og boligtellingen 2001, kommunehefte. Statistisk sentralbyrå. Energibruk etter kommune, vare og kilde. Statistisk sentralbyrå. Energigradtall og middeltemperaturer for målestasjoner i Troms. Det meteorologiske institutt, DNMI. Befolkningsutvikling og sysselsetting. Statistisk sentralbyrå. Fremskrevet folkemengde for kommunene i Troms. Statistisk sentralbyrå. Elektrisitetsforbruket i kommunen. Troms Kraft Nett AS. NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER, 1998:11, Energi og kraftbalansen mot Olje og energidepartementet. Feil og avbruddsstatistikk. Troms Kraft Nett AS og NVE. BP Amoco statistical review. Troms Kraft Nett AS og Statistisk sentralbyrå, Rapporter 99/22. Handlingsplan for klima og energi i Troms Troms Fylkeskommune. Regional Kraftsystemutredning for Troms. Lokal Energiutredning forrige utredningsperiode. Utvidelse av eksisterende fjernvarmekonsesjon for Tromsø, Breivikaområdet. E-postkorrespondanse med Troms Kraft Varme ved Sveinung Ims. Side 60

62 Utredningsperiod FIRMA / PERSONER Tromsø kommune Wim Weber, Miljørådgiver, tlf , e-post: wim.weber@tromso.kommune.no Per Hareide, Plansjef, e-post: per.hareide@tromso.kommune.no Tromsø fylkeskommune Toril Skoglund, Miljøkonsulent, tlf: , e-post: toril.skoglund@tromsfylke.no Asbjørg Fyhn, Plankonsulent, tlf: , e-post: asbjorg.fyhn@tromsfylke.no Troms Kraft Varme AS Alf Petter Benonisen, Seksjonsleder, tlf: , e-post: alf.benonisen@troms-kraft.no Sveinung Aarthun Ims, Prosjektingeniør, tlf: e-post: sveinung.ims@tromskraf.no Troms Kraft Nett AS Stein Werner Berglift, Ingeniös, tlf: , e-post: stein.werner.bergli@tromskraft.no Tony M. Johansen, Ingeniør, tlf: , e-post: tony.molund.johansen@tromskraft.no Fredd Arnesen, Avd.sjef nettservice, tlf: , e-post: fredd.arnesen@tromskraft.no Side 61

63 VEDLEGG Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902) Sist oppdatert februar 2010 Troms Kraft Nett AS

64 Innhold Lokal energiutredning Utredningsperiod A. KOMMUNEVIS SAMMENDRAG/OVERSIKT A.I. ENERGIBRUK, HISTORISK OG PROGNOSER, TABELLER A.I.a) Statistikkfordeling for de ulike energibrukerne A.I.a.1) Energibruk, historisk og prognoser, Figurer A.I.b) Kommunevis sammenligning B. ENERGIDATA / DEFINISJONER C. PROGNOSERING AV ENERGIETTERSPØRSEL C.I. FAKTORER SOM PÅVIRKER ENERGIBRUKEN C.I.a) Klima C.I.b) Demografiske forhold C.I.c) Teknologisk utvikling C.I.d) Økonomisk vekst C.I.e) Energipriser C.I.f) Næringssammensetning C.I.g) Boligbyggingsstruktur og oppvarming av bolig C.II. FRAMSKRIVNING AV ENERGIBRUKEN D. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK D.I. ULIKE ENERGILØSNINGER I DAG D.I.a) Elektrisk energi D.I.b) Bioenergi D.I.c) Varmepumpe D.I.d) Petroleumsprodukter D.I.e) Spillvarme D.I.f) Solenergi D.I.g) Naturgass D.I.h) Vindkraft D.I.i) Tidevannskraft D.I.j) Atomkraft D.I.k) Kullkraft D.I.l) Saltvannskraft D.II. ULIKE TILTAK FOR Å EFFEKTIVISERE OG REDUSERE ENERGIBRUK D.II.a) Endring av holdninger D.II.b) Bruk av tekniske styringer/løsninger D.II.c) Bruk av alternativ energi D.III. TILSKUDDORDNINGER / ØKONOMISKE VIRKEMIDLER E. KART INFRASTRUKTUR ELEKTRISITET, DISTRIKTET E.I. KOMMUNEN E.II. KART KONSESJONSSØKNAD Vedlegg - 1 -

65 Tabelliste Lokal energiutredning Utredningsperiod TABELL: 1 HISTORISK ELEKTRISITETSBRUK I UTREDNINGSOMRÅDET, TEMPERATURKORRIGERT TABELL: 2 PROGNOSE FOR ELEKTRISITETSBRUK I UTREDNINGSPERIODEN TABELL: 3 HISTORISK FORBRUK INNEN PETROLEUMSPRODUKTER I UTREDNINGSPERIODEN, TEMPERATURKORRIGERT TABELL: 4 PROGNOSERT FORBRUK INNEN PETROLEUMSPRODUKTER I UTREDNINGSPERIODEN TABELL: 5 HISTORISK FORBRUK INNEN GASS I UTREDNINGSPERIODEN, TEMPERATURKORRIGERT TABELL: 6 PROGNOSERT FORBRUK INNEN GASS I UTREDNINGSPERIODEN TABELL: 7 HISTORISK FORBRUK INNEN BIOBRENSEL I UTREDNINGSPERIODEN, TEMPERATURKORRIGERT TABELL: 8 PROGNOSERT FORBRUK INNEN BIOBRENSEL I UTREDNINGSPERIODEN TABELL: 9 HISTORISK PRODUKSJON AV FJERNVARME I UTREDNINGSPERIODEN, TEMPERATURKORRIGERT TABELL: 10 PROGNOSE FOR PRODUKSJON AV FJERNVARME I UTREDNINGSPERIODEN TABELL: 11 HISTORISK TOTAL ENERGIBRUK I UTREDNINGSPERIODEN, TEMPERATURKORRIGERT TABELL: 12 PROGNOSERT TOTAL ENERGIBRUK I UTREDNINGSPERIODEN TABELL: 13 HISTORISK TOTAL ENERGIBRUK PER INNBYGGER, UNNTATT KRAFTKREVENDE INDUSTRI, TEMP. KORRIGERT TABELL: 14 PROGNOSERT TOTAL ENERGIBRUK PER INNBYGGER, UNNTATT KRAFTKREVENDE INDUSTRI TABELL: 15 HISTORISK TOTAL ENERGIBRUK INNEN INDUSTRI OG NÆRINGSGRUPPENE I UTREDNINGSPERIODEN TABELL: 16 PROGNOSE FOR TOTAL ENERGIBRUK INNEN INDUSTRI OG NÆRINGSGRUPPENE I UTREDNINGSPERIODEN TABELL: 17 BOLIGER OG ANDEL MED VANNBÅREN VARME PER KOMMUNE (TALL FRA 2001) TABELL: 18 ENERGIBRUK PER BOENHET/HUSHOLDNING OG INNBYGGER PER KOMMUNE, UNNTATT KRAFTKREVENDE INDUSTRI TABELL: 19 SYSSELSATTE I KOMMUNEN FORDELT PÅ ULIKE SEKTORER TABELL: 20 STATISTIKK OVER ANTALL INNBYGGERE PER KOMMUNE, SAMT PROGNOSE FOR UTVIKLINGEN TABELL: 21 PRISER OG AVGIFTER PÅ ELEKTRISK KRAFT TIL HUSHOLDNINGER I ENKELTE LAND I EUROPA TABELL: 22 UTVIKLINGEN I BOLIGAREAL I NORGE TABELL: 23 NASJONAL FREMSKRIVNING AV ENERGIBRUK, VED SCENARIO 1. STØ KURS Figurliste FIGUR: 1 HISTORISK OG FORVENTET TOTAL ENERGIUTVIKLING PER BRUKERGRUPPE FIGUR: 2 HISTORISK OG FORVENTET TOTAL ENERGIUTVIKLING PER ENERGIBÆRER OG INNBYGGER FIGUR: 3 HISTORISK OG FORVENTET TOTAL ENERGIUTVIKLING I KONSESJONSOMRÅDET PER ENERGIBÆRER OG INNBYGGER FIGUR: 4 GJENNOMSNITTLIG TEORETISK ENERGIINNHOLD FOR UTVALGTE ENERGIBÆRERE FIGUR: 5 BRUKSVIRKNINGSGRADER FOR ULIKE ENERGIBÆRERE FIGUR: 6 ENERGIENHETER FIGUR: 7 ENERGIBEHOV TIL OPPVARMING OG VENTILASJON FOR ET «NORMALBYGG» ULIKE STEDER I NORGE FIGUR: 8 ENERGIBRUK PER PERSON ETTER HUSHOLDNINGSSTØRRELSE I NORGE FIGUR: 9 UTVIKLINGEN I ELEKTRISITETSFORBRUKET TIL DIVERSE HUSHOLDNINGSAPPARATER FIGUR: 10 ENDRING I ENERGIINTENSITETEN FRA 1980 TIL 1996 I PROSENT FIGUR: 11 UTVIKLINGEN I BNP FASTLANDS-NORGE, PRIVAT KONSUM OG STASJONÆRT ENERGIBRUK FIGUR: 12 STASJONÆRT ENERGIBRUK I NORGE, FORDELT PÅ SEKTORER FIGUR: 13 GJENNOMSNITTLIG ÅRLIGE VEKSTRATER FOR ENERGIBRUKEN, FORDELT PÅ SEKTORER FIGUR: 14 UTVIKLINGEN I PRIVATE BOLIGER ETTER ROMSLIGHET FIGUR: 15 VIKTIGSTE OPPVARMINGSMÅTE I PROSENTTALL ETTER BOFOROLDSUNDERSØKELSENE I 1973, 1981, 1988 OG FIGUR: 16 SCENARIO STØ KURS - SVAKE KLIMAAVTALER, RIKDOMSDREVET NÆRINGSUTVIKLING FIGUR: 17 KRAFTFORBRUK PER SEKTOR, SCENARIO STØ KURS FIGUR: 18 DISTRIBUSJONSNETT FOR ELEKTRISK ENERGI FIGUR: 19 ENERGILAGER I FORM AV FOREDLET BIOLOGISK PRODUKT FIGUR: 20 SENTRAL FOR BRENNING AV PELLETS ETC FIGUR: 21 FORBRENNINGSANLEGG FOR AVFALL FIGUR: 22 PRINSIPPSKISSE FOR VARMEPUMPE FIGUR: 23 OMFORMING AV ENERGI FRA SOLA TIL ELEKTRISK ENERGI FIGUR: 24 BILDE AV MELKØYA AUGUST 2004 KILDE: STATOIL, FIGUR: 25 OMFORMING AV ENERGI FRA VIND TIL ELEKTISK ENERGI FIGUR: 26 KART OVER TROMSØ KOMMUNE FIGUR: 27 KART OVER PLANLAGT FJERNVARMENETT PÅ TROMSØYA Vedlegg - 2 -

66 A. Kommunevis sammendrag/oversikt Lokal energiutredning Utredningsperiod Hoveddelen av tabeller og diagrammer er lagt inn i selve rapporten da de er en vesentlig del av selve energiutredningen. Her er lagt en del tabeller felles for alle kommunene i konsesjonsområdet som er brukt til figurene i utredningen, for enkelt å kunne sammenligne kommunene. A.I. Energibruk, historisk og prognoser, Tabeller Dette kapitlet tar for seg historisk og prognosert energibehov innen forskjellige energibærere og forbrukere. Historisk og prognosert energibehov presenteres i tabeller. A.I.a) Statistikkfordeling for de ulike energibrukerne ELEKTRISITET: Tabell: 1 Historisk elektrisitetsbruk i utredningsområdet, temperaturkorrigert ELEKTRISITET (GWh) Perioden INDUSTRI 58,3 51,8 91,5 93,6 83,7 63,1 94,9 78,2 73,0 72,7 73,4 73,1 02 HANDEL OG TJENESTER 260,5 237,1 246,3 255,0 261,8 283,8 255,3 263,9 267,4 300,5 310,7 317,2 03 JORDBRUK 2,4 2,4 2,7 2,6 2,6 3,3 2,8 2,5 3,4 4,6 4,5 4,9 04 HUSHOLDNING 567,4 568,5 574,7 573,4 587,0 575,8 595,6 584,0 611,8 604,7 601,8 592,3 05 OFFENTLIG 151,4 154,6 162,6 167,4 164,8 197,1 168,5 166,2 177,4 174,9 178,8 180,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 1 040, , , , , , , , , , , ,6 Prosentvis endring pr år -2,4 % 6,2 % 1,3 % 0,7 % 2,1 % -0,5 % -2,0 % 3,5 % 2,2 % 1,0 % -0,1 % Tabell: 2 Prognose for elektrisitetsbruk i utredningsperioden ELEKTRISITET (GWh) Prognose INDUSTRI 68,1 66,6 66,6 65,8 60,3 60,8 59,5 57,4 55,3 53,6 52,3 50,4 02 HANDEL OG TJENESTER 315,5 323,3 331,9 341,2 355,3 363,8 371,2 375,9 384,3 393,8 404,0 412,6 03 JORDBRUK 4,8 5,2 5,6 5,9 6,4 6,8 7,0 7,2 7,6 7,9 8,3 8,6 04 HUSHOLDNING 608,2 611,4 613,2 616,8 617,1 620,1 619,8 624,4 628,3 631,8 632,4 634,8 05 OFFENTLIG 181,3 181,3 181,4 179,9 185,3 186,3 186,1 187,4 188,0 189,0 190,1 191,4 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 1 178, , , , , , , , , , , ,0 Prosentvis endring pr år 0,8 % 0,9 % 0,9 % 1,2 % 1,1 % 0,5 % 0,7 % 0,9 % 1,0 % 0,9 % 0,8 % Vedlegg - 3 -

67 Utredningsperiod Petroleumsprodukter (Lett og tung fyringsolje, parafin): Tabell: 3 Historisk forbruk innen petroleumsprodukter i utredningsperioden, temperaturkorrigert PETROLEUMSPRODUKTER (GWh) Perioden INDUSTRI 41,4 40,5 40,4 40,2 28,9 43,2 22,2 22,0 14,0 17,2 22,1 20,7 02 HANDEL OG TJENESTER 39,1 38,1 37,7 37,3 41,5 44,5 76,5 69,3 53,0 58,3 53,7 48,9 03 JORDBRUK 2,4 2,5 2,5 2,6 2,9 2,8 2,7 3,0 2,4 2,2 2,5 2,5 04 HUSHOLDNING 35,8 36,0 36,9 37,7 42,5 37,4 47,1 33,3 24,5 20,8 18,6 18,4 05 OFFENTLIG 15,5 15,2 15,2 15,1 16,8 25,8 43,7 4,9 1,6 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 134,2 132,3 132,7 132,9 132,6 153,7 192,1 132,6 95,6 98,5 96,9 90,5 Prosentvis endring pr år -1,4 % 0,3 % 0,2 % -0,3 % 15,9 % 25,0 % -31,0 % -27,9 % 3,1 % -1,6 % -6,7 % Tabell: 4 Prognosert forbruk innen Petroleumsprodukter i utredningsperioden PETROLEUMSPRODUKTER (GWh) Prognose INDUSTRI 12,1 9,6 8,1 4,8 5,5 3,5 1,6 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 62,6 63,1 61,9 59,6 55,8 58,1 60,8 60,9 61,9 61,9 60,2 60,5 03 JORDBRUK 2,5 2,4 2,3 2,2 2,2 2,1 2,1 2,1 2,0 1,9 1,9 1,8 04 HUSHOLDNING 16,3 11,6 6,5 2,4 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 93,6 86,6 78,6 69,0 63,5 63,7 64,5 62,9 63,9 63,9 62,1 62,4 Prosentvis endring pr år -7,4 % -9,2 % -12,3 % -7,9 % 0,2 % 1,3 % -2,5 % 1,5 % 0,0 % -2,8 % 0,5 % Gass (Propan, naturgass ol.): Tabell: 5 Historisk forbruk innen gass i utredningsperioden, temperaturkorrigert GASS (GWh) Perioden INDUSTRI 1,8 1,3 0,9 0,5 0,6 0,3 2,3 0,8 1,0 0,8 1,6 1,1 02 HANDEL OG TJENESTER 2,6 2,6 2,5 2,4 2,6 2,7 4,2 4,6 3,5 4,9 4,8 4,7 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 0,1 0,1 0,1 0,1 0,4 0,6 0,7 0,7 0,7 0,8 0,8 0,8 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 4,5 4,0 3,5 3,1 3,6 3,7 7,2 6,2 5,2 6,6 7,3 6,6 Prosentvis endring pr år -11,6 % -11,5 % -13,4 % 17,5 % 1,8 % 97,2 % -14,3 % -16,3 % 27,8 % 10,0 % -9,4 % Tabell: 6 Prognosert forbruk innen gass i utredningsperioden (GWh) Prognose INDUSTRI 1,4 1,5 1,5 1,5 1,4 1,7 1,7 1,8 1,8 1,9 1,9 2,0 02 HANDEL OG TJENESTER 5,4 5,7 6,0 6,3 6,4 6,7 7,1 7,3 7,7 8,0 8,2 8,5 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 1,1 1,1 1,1 1,2 1,2 1,3 1,4 1,5 1,5 1,6 1,6 1,7 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 7,8 8,4 8,7 9,0 9,0 9,7 10,3 10,5 10,9 11,4 11,7 12,1 Prosentvis endring pr år 6,9 % 4,1 % 3,1 % 0,7 % 7,5 % 5,7 % 2,6 % 4,0 % 4,6 % 2,4 % 3,3 % Vedlegg - 4 -

68 Utredningsperiod Biobrensel (ved, pellets, briketter, flis): Tabell: 7 Historisk forbruk innen biobrensel i utredningsperioden, temperaturkorrigert BIOBRENSEL (GWh) Perioden INDUSTRI 0,9 1,3 1,7 2,1 1,2 1,3 0,7 0,6 23,0 50,3 50,0 48,6 02 HANDEL OG TJENESTER 0,6 0,5 0,5 0,5 0,6 0,6 0,9 34,0 23,8 29,9 28,2 28,3 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 43,8 48,6 54,2 60,0 63,8 80,8 82,6 50,7 66,3 70,6 64,9 67,7 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 33,2 23,2 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 45,3 50,4 56,5 62,6 65,6 82,7 84,3 118,5 136,3 150,8 143,1 144,6 Prosentvis endring pr år 11,4 % 12,0 % 10,9 % 4,7 % 26,1 % 1,9 % 40,6 % 15,0 % 10,6 % -5,1 % 1,1 % Tabell: 8 Prognosert forbruk innen biobrensel i utredningsperioden BIOBRENSEL (GWh) Prognose INDUSTRI 53,6 63,5 74,0 84,4 94,1 102,0 106,9 112,8 122,9 132,8 141,3 149,0 02 HANDEL OG TJENESTER 37,8 43,3 48,4 52,8 55,7 56,4 62,5 66,9 72,1 76,5 79,7 83,5 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 70,0 68,3 66,5 64,4 65,8 69,3 66,9 66,4 66,8 66,2 65,9 66,3 05 OFFENTLIG 9,1 8,9 8,2 6,4 3,5 0,0 1,7 4,6 3,9 2,6 0,6 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 170,4 184,0 197,0 208,0 219,1 227,7 238,0 250,8 265,8 278,1 287,5 298,7 Prosentvis endring pr år 8,0 % 7,1 % 5,6 % 5,3 % 3,9 % 4,5 % 5,4 % 6,0 % 4,6 % 3,4 % 3,9 % FJERNVARME: Tabell: 9 Historisk produksjon av fjernvarme i utredningsperioden, temperaturkorrigert FJERNVARME (GWh) Perioden ELEKTRISITET 24,6 0,6 0,5 0,3 0,0 25,7 0,5 1,7 3,6 16,9 18,2 24,6 PETROLEUMSPRODUKTER 1,2 1,4 1,7 2,0 2,1 2,2 16,7 4,9 1,6 1,7 3,6 1,7 GASS 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 0,2 BIOBRENSEL 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 33,2 23,2 29,1 27,3 27,5 SUM 25,8 2,0 2,2 2,3 2,1 27,9 17,3 39,8 28,5 47,8 49,2 54,0 Prosentvis endring pr år -92,1 % 10,7 % 3,1 % -11,3 % ###### -38,1 % ###### -28,5 % 67,9 % 2,9 % 9,7 % Tabell: 10 Prognose for produksjon av fjernvarme i utredningsperioden FJERNVARME (GWh) Prognose ELEKTRISITET 21,3 23,8 25,9 27,1 34,0 36,8 38,8 39,9 42,5 45,0 48,6 51,4 PETROLEUMSPRODUKTER 3,7 3,0 2,1 0,8 0,0 0,7 0,8 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 GASS 0,1 0,1 0,2 0,2 0,2 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,4 0,4 BIOBRENSEL 36,9 42,4 47,5 51,8 54,8 55,4 61,5 65,9 71,1 75,4 78,5 82,3 SUM 62,0 69,3 75,6 79,9 89,0 93,2 101,4 106,3 113,9 120,7 127,5 134,0 Prosentvis endring pr år 11,8 % 9,1 % 5,7 % 11,3 % 4,7 % 8,8 % 4,8 % 7,1 % 6,0 % 5,6 % 5,1 % Vedlegg - 5 -

69 Utredningsperiod TOTAL ENERGIBRUK I KOMMUNEN: Tabell: 11 Historisk total energibruk i utredningsperioden, temperaturkorrigert TOTALT (GWh) Perioden INDUSTRI 102,3 95,0 134,6 136,5 114,3 107,9 120,1 101,7 111,1 141,1 147,1 143,5 02 HANDEL OG TJENESTER 302,8 278,3 287,1 295,3 306,5 331,7 336,9 371,7 347,6 393,6 397,4 399,1 03 JORDBRUK 4,8 4,9 5,2 5,1 5,5 6,0 5,6 5,5 5,8 6,8 7,0 7,4 04 HUSHOLDNING 647,1 653,3 665,9 671,2 693,7 694,6 726,1 668,8 703,4 697,0 686,2 679,3 05 OFFENTLIG 166,9 169,8 177,8 182,5 181,6 222,9 212,3 204,3 202,2 174,9 178,8 180,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 1 224, , , , , , , , , , , ,3 Prosentvis endring pr år -1,9 % 5,8 % 1,6 % 0,9 % 4,7 % 2,8 % -3,5 % 1,3 % 3,2 % 0,2 % -0,5 % Tabell: 12 Prognosert total energibruk i utredningsperioden TOTALT (GWh) Prognose INDUSTRI 135,1 141,2 150,2 156,5 161,3 168,0 169,7 172,0 180,0 188,2 195,5 201,4 02 HANDEL OG TJENESTER 421,4 435,4 448,2 459,8 473,3 485,0 501,6 511,0 526,0 540,2 552,0 565,1 03 JORDBRUK 7,3 7,6 7,8 8,1 8,6 8,9 9,1 9,3 9,6 9,9 10,2 10,5 04 HUSHOLDNING 695,6 692,4 687,3 684,7 684,1 690,7 688,1 692,2 696,7 699,6 700,0 702,8 05 OFFENTLIG 190,4 190,3 189,6 186,3 188,8 186,3 187,8 192,0 191,8 191,6 190,7 191,4 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 1 449, , , , , , , , , , , ,1 Prosentvis endring pr år 1,2 % 1,1 % 0,8 % 1,4 % 1,5 % 1,1 % 1,3 % 1,8 % 1,6 % 1,2 % 1,4 % Fjernvarme er ikke tatt med i statistikken for total energibruk da den er produsert ut fra elektrisitet, olje eller biobrensel, og er således med i de foregående tabellene. Vedlegg - 6 -

70 Utredningsperiod ENERGIBRUK FORDELT PÅ BEFOLKNINGSUTVIKLING: Tabell: 13 Historisk total energibruk per innbygger, unntatt kraftkrevende industri, temp. korrigert ENERGIBRUK PER INNBYGGER Perioden Folketall Energiforbruk (GWh) Energiforbruk pr innbygger (kwh) Prosentvis endring pr år -2,0 % 4,6 % -0,2 % -0,7 % 4,0 % 1,7 % -4,6 % 0,3 % 1,4 % -1,2 % -1,7 % Tabell: 14 Prognosert total energibruk per innbygger, unntatt kraftkrevende industri ENERGIBRUK PER INNBYGGER Prognose Folketall prognosert (MMMM) Energiforbruk (GWh) Energiforbruk pr innbygger (kwh) Prosentvis endring pr år -0,4 % -0,3 % -0,5 % 0,2 % 0,4 % 0,0 % 0,2 % 0,7 % 0,6 % 0,1 % 0,4 % Tabellene viser historisk og prognose for totalt energibruk i kommunen fordelt per innbygger. I vedlegg del A.I.b), kan kommunen sammenlignes med/mot andre kommuner i konsesjonsområdet. Energibruk innen næringsgrupper Tabell: 15 Historisk total energibruk innen Industri og Næringsgruppene i utredningsperioden TOTALT INDUSTRI OG NÆRING (GWh) Perioden INDUSTRI 102,3 95,0 134,6 136,5 114,3 107,9 120,1 101,7 111,1 141,1 147,1 143,5 02 HANDEL OG TJENESTER 302,8 278,3 287,1 295,3 306,5 331,7 336,9 371,7 347,6 393,6 397,4 399,1 03 JORDBRUK 4,8 4,9 5,2 5,1 5,5 6,0 5,6 5,5 5,8 6,8 7,0 7,4 05 OFFENTLIG 166,9 169,8 177,8 182,5 181,6 222,9 212,3 204,3 202,2 174,9 178,8 180,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 576,9 548,0 604,7 619,3 607,9 668,5 674,8 683,2 666,7 716,4 730,4 730,0 Prosentvis endring pr år -5,0 % 10,3 % 2,4 % -1,8 % 10,0 % 0,9 % 1,2 % -2,4 % 7,5 % 2,0 % -0,1 % Tabell: 16 Prognose for total energibruk innen Industri og Næringsgruppene i utredningsperioden TOTALT INDUSTRI OG NÆRING (GWh) Prognose INDUSTRI 135,1 141,2 150,2 156,5 161,3 168,0 169,7 172,0 180,0 188,2 195,5 201,4 02 HANDEL OG TJENESTER 421,4 435,4 448,2 459,8 473,3 485,0 501,6 511,0 526,0 540,2 552,0 565,1 03 JORDBRUK 7,3 7,6 7,8 8,1 8,6 8,9 9,1 9,3 9,6 9,9 10,2 10,5 05 OFFENTLIG 190,4 190,3 189,6 186,3 188,8 186,3 187,8 192,0 191,8 191,6 190,7 191,4 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 754,1 774,4 795,8 810,8 831,9 848,3 868,3 884,3 907,4 929,9 948,4 968,3 Prosentvis endring pr år 2,7 % 2,8 % 1,9 % 2,6 % 2,0 % 2,4 % 1,8 % 2,6 % 2,5 % Vedlegg - 7 -

71 Utredningsperiod A.I.a.1) Energibruk, historisk og prognoser, Figurer Historisk og forventet energiutvikling per brukergruppe i kommunen i utredningsperioden. Total energibruk per brukergruppe i perioden INDUSTRI 02 HANDEL OG TJENESTER 03 JORDBRUK 04 HUSHOLDNING 05 OFFENTLIG OFFENTLIG GWh HUSHOLDNING HANDEL OG TJENESTER 01 INDUSTRI Figur: 1 Historisk og forventet total energiutvikling per brukergruppe Total energibruk i perioden , og energibruk per innbygger ELEKTRISITET OLJE OG PARAFIN GASS BIOBRENSEL Energibruk per innbygger (kwh) GWh kwh Figur: 2 Historisk og forventet total energiutvikling per energibærer og innbygger Vedlegg - 8 -

72 Utredningsperiod Figur: 1 viser energibruk per bruker/kundegruppe og figur: 2 viser energibruk per energibærer og innbygger. Bruker/kundegruppe under 06 Treforedling og kraftkrevende industri er utelatt siden denne gruppen varierer sterkt mellom kommunene. Kraftkrevende industri er utelatt for at det skal være mulig å sammenligne gjeldende kommune med andre, samt sammenligne mot gjennomsnittet for alle 15 kommunene i konsesjonsområdet TOTALT ENERGIBRUK I KONSESJONSOMRÅDET OG ENERGIBRUK PER INNBYGGER ELEKTRISITET OLJE OG PARAFIN GASS BIOBRENSEL Energibruk pr innbygger (kwh) GWh Forbruk per innbygger [kwh] Figur: 3 Historisk og forventet total energiutvikling i konsesjonsområdet per energibærer og innbygger Figur: 3 viser energibruk per energibærer og innbygger i konsesjonsområdet til Troms Kraft Nett AS. Kraftkrevende industri er utelatt. Vedlegg - 9 -

73 Utredningsperiod A.I.b) Kommunevis sammenligning Tabell: 17 Boliger og andel med vannbåren varme per kommune 4 (tall fra 2001) Kommune Sum boliger Boliger med vannbåren varme Prosent 1902 Tromsø % 1920 Lavangen % 1922 Bardu % 1923 Salangen % 1924 Målselv % 1925 Sørreisa % 1926 Dyrøy % 1927 Tranøy % 1928 Torsken % 1929 Berg % 1931 Lenvik % 1933 Balsfjord % 1936 Karlsøy % 1938 Lyngen % 1939 Storfjord % SNITT % Tabell: 18 Energibruk per boenhet/husholdning og innbygger per kommune, unntatt kraftkrevende industri Kommune Sum Energibruk per innbygger kwh/år Sum Energibruk per boenhet kwh/år Elektrisitet kwh/år Olje/Parafin kwh/år Gass kwh/år Biobrensel kwh/år 1902 TROMSØ LAVANGEN BARDU SALANGEN MÅLSELV SØRREISA DYRØY TRANØY TORSKEN BERG LENVIK BALSFJORD KARLSØY LYNGEN STORFJORD Gjennomsnitt Prosentvis 100 % 75,0 % 5,3 % 0,6 % 19,1 % 4 Referert år 2001 Vedlegg

74 Utredningsperiod Tabell: 19 Sysselsatte i kommunen fordelt på ulike sektorer Kommune Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundær næringer Tjenestey tende næringer Offentlig administr asjon Undervisn ing Helse- og sosialtjen ester Andre sosiale og personlige tjenester Uoppgitt 1902 Tromsø Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Tabell: 20 Statistikk over antall innbyggere per kommune, samt prognose for utviklingen Innbyggere TROMSØ LAVANGEN BARDU SALANGEN MÅLSELV SØRREISA DYRØY TRANØY TORSKEN BERG LENVIK BALSFJORD KARLSØY LYNGEN STORFJORD Antall innbyggere i kommunene Vedlegg

75 Utredningsperiod B. ENERGIDATA / DEFINISJONER Figur: 4 Gjennomsnittlig teoretisk energiinnhold for utvalgte energibærere Vedlegg

76 Utredningsperiod Figur: 5 Bruksvirkningsgrader for ulike energibærere Figur: 6 Energienheter Kilde: Statistisk sentralbyrå Energistatistikk Vedlegg

77 C. PROGNOSERING AV ENERGIETTERSPØRSEL Lokal energiutredning Utredningsperiod I det moderne samfunnet er energi en avgjørende faktor for vekst og velstand. I tilegg til å være viktig i industriprosesser, bruker vi mye energi til oppvarming. På nesten alle samfunnsområde bruker vi dessuten teknologiske hjelpemidler som er helt avhengig av energi. Energibruken blir påvirket av mange faktorer, slik som klima, demografiske forhold, teknologisk utvikling, energipriser, næringsstruktur og boligstruktur. I tillegg betyr det mye hvordan folk sine forbruksvaner utvikler seg. Lover og forskrifter, avgifter og krav til byggestandard vil ha stor effekt på energibruken i samfunnet. C.I. FAKTORER SOM PÅVIRKER ENERGIBRUKEN I samfunnet er det flere faktorer som er med på å påvirke energibehovet. Noen av faktorene vil her kommenteres i noe grad. C.I.a) Klima Lav temperatur og vind øker varmetapet på et bygg. Sol, dagslys og nedbør har også en effekt. Behovet for oppvarming er normalt lavere ved kystnære strøk, der havet fungerer som en temperaturregulator i større grad enn i innlandet. Figur: 7 Energibehov til oppvarming og ventilasjon for et «normalbygg» ulike steder i Norge Kilde: NTNU, Avdeling for klima og kuldeteknikk Norges uteklima er hardere enn i mange andre land. Klimaforholdene varierer også fra region til region i Norge. Energibehovet til en bygning vil derfor avhenge av hvor i landet bygningen er plassert. Figur: 7 viser hvordan en bygnings årlige, beregnede energibehov til oppvarming og ventilasjon, varierer med geografisk beliggenhet i Norge som følge av ulike klimatiske forhold. Energibehovet gjelder for et «normalt» bygg oppført etter Vedlegg

78 Utredningsperiod Kystbyene har et maritimt klima hvor havet er å betrakte som en temperaturregulator. Et maritimt klima gir milde vintre og kjøligere somrer. Innenlandsbyene har et kontinentalt klima som gir kaldere vintre og varmere somre. Vi ser at desto lenger nord en by ligger, desto høyere er energibehovet. Tallene for kystbyene Bergen, Trondheim, Tromsø og Vardø viser at det spesifikke energibehovet per m² øker jo lenger nord byen ligger. Dette har sammenheng med at byene lenger nord har lavere gjennomsnittstemperaturer. For Norge sett under ett var året 2008 det 7.varmeste som er registrert. Middeltemperaturen for året var 1,4 C over normalen. Kilde: Meteorologisk Institutt, Klimastatistikk 2008 Figur 1. Energibruken for de 15 største bygningsgrupper på landsbasis, tallene i figuren er både temperaturkorrigert til normalår, og korrigert for geografisk beliggenhet basert på lokalt normalgradtall i forhold til normalgradtall for Oslo (stedskorrigert) Kilde: Bygningsnettverkets Energistatistikk 2007 C.I.b) Demografiske forhold Husholdningsstørrelsen, folketallet, aldersammensetning har mye å si for energietterspørselen. I Norge går tendensen mot færre personer pr husholdning. Energibruken var i 1995 over kwh/år pr person, når personen bodde alene i boligen, og når det var 4 personer i boligen forbrukte de kwh/år noe som gir kwh/år pr person. Gjennomsnittlig energibruk pr bolig i Norge var i 1995 på kwh/år og i region Nord- Norge, på hele kwh/år (Elektrisitet, Olje/Parafin og Fast brensel) De siste årene er strømforbruket i husholdningene gått ned til tross for at boligene er blitt større. Dette kan blant annet forklares med økte energipriser og mer fokus på energisparing, Vedlegg

79 Utredningsperiod bedre isolasjon og mer energieffektivt elektrisk utstyr. Gjennomsnittlig energiforbruk pr bolig i 2006 var kwh. Figur: 8 Energibruk per person etter husholdningsstørrelse i Norge 1993 Kilde: Statistisk sentralbyrå, Energiundersøkelsen Alderssammensetningen har også betydning, da kommuner med stor tilflytting av yngre mennesker, ofte bruker mer energi enn eldre mennesker. Generelt kan man si at tenåringene dusjer lengre og bader oftere. De spiser til andre tider enn resten av familien, noe som til en viss grad fører til at matlagingen krever mer energi. De vasker og tørker klærne sine ofte, og de bruker ofte el- spesifikke underholdningsprodukter som video, tv-spill, pc-maskin og stereoanlegg., og ofte mindre bevissthet på oppvarmingskostnader da de som oftest har bedre råd enn eldre mennesker. Vedlegg

80 Utredningsperiod C.I.c) Teknologisk utvikling De siste årene har det vært en rivende utvikling i bruken av tekniske hjelpemidler i hjem og industri. Dette øker den generelle energibruken i samfunnet. Vaskemaskiner, tørketromler, fjernsyn, kjøleskap, frysebokser, kjøkkenmaskiner etc. Samtidig har ny teknologi gjort disse apparatene mindre energikrevende, en ny vaskemaskin bruker bare 2/3 del av den energimengden som det samme utstyret brukte for 20 år siden Figur: 9 Utviklingen i elektrisitetsforbruket til diverse husholdningsapparater Kilde: Institutt for forskning og utvikling innen for elforsyningsområdet (DEFU), Danmark. Bruken av ny teknologi har gjort det mulig å utnytte ressursene bedre, spesielt industrien og det offentlige har blitt mer energieffektive de siste årene. Husholdninger og andre brukere av energi har blitt mer effektive Figur: 10 Endring i energiintensiteten fra 1980 til 1996 i prosent Kilde: SSB Samfunnsspeilet nr.4 i 2000, Endring i energiintensiteten fra i prosent. Vedlegg

81 Utredningsperiod Energiintensitet er et mål på energieffektivitet. Denne er målt som forholdet mellom stasjonert energibruk og bruttonasjonalprodukt (BNP) for fastlands Norge. I perioden viser figuren ovenfor at vi har hatt en reduksjon i energiintensiteten med 17 % i perioden. Det betyr at vi utnytter energien vesentlig bedre nå enn for 20 år siden. C.I.d) Økonomisk vekst Det har historisk vært en klar sammenheng mellom den økonomiske veksten og veksten i energibruken. Både størrelsen på, og sammensetningen av den økonomiske veksten påvirker energibruken. Økt produksjon og forbruk bidrar generelt til økt energibruk. Strukturendringer i økonomien vil påvirke energibruken. En vridning fra mindre energiintensive næringer mot mer energiintensive næringer, vil trekke i retning av økt energibruk. Figur: 11 Utviklingen i BNP fastlands-norge, privat konsum og stasjonært energibruk Indekser 1986 = 1. Kilde: SSB NOS Nasjonalregnskapsstatistikk , tabell 8. Historisk statistikk Av figur: 11 ser man at sluttforbruket av energi har vokst mindre enn BNP for fastlands- Norge i perioden 1976 til Viktig forklaringsfaktorer som ligger bak denne utviklingen er en omstilling i økonomien fra industriproduksjon, som er relativt mer energiintensiv, til tjenesteytende produksjon, som er relativt mindre energiintensiv, og energieffektivisering gjennom teknologisk utvikling. Privat konsum vokste sterkere enn sluttforbruket av energi fram til Etter 1986 har veksten vært tilnærmet lik for privat konsum og sluttforbruk av energi. Kilde: NOU 1998 :11 Nasjonalregnskapsstatistikk finnes her. ( Vedlegg

82 Utredningsperiod C.I.e) Energipriser Norge har gjennom tidene hatt rikelig og rimelig tilgang på elektrisk kraft, ikke minst kraftkrevende industri har nytt godt av dette. Dette har vært gjenspeilet i lave priser, sammenlignet med andre europeiske land. Denne forholdsvis rimelige og gode tilgangen på elektrisitet i Norge har vært med på å undergrave og forsinke omstillingen til mer energieffektive og miljøvennlige energiløsninger, slik som varmepumper, fjernvarme, biobrensel, naturgass, fjernvarme, og ikke minst enøk tiltak. Tabell: 21 Priser og avgifter på elektrisk kraft til husholdninger i enkelte land i Europa 2002 Land Elektrisitet, Norske øre per kwh Avgift, Norske øre per kwh Pris inklusiv avgift, Norske øre per kwh Danmark 113,42 76,39 189,81 Italia 107,41 34,37 141,78 Nederland 102,68 38,49 141,17 Sverige 64,04 18,62 82,66 Norge 60,29 9,30 69,59 Tabell: 21 viser gjennomsnittlige elektrisitetspriser for noen land i Europa i Nasjonal valuta, norske øre pr. kwh. Gjennomsnittlig valutakurs for januar Det går frem av tabell: 21 at Danmark, Italia, Sverige og Nederland hadde vesentlig høyere elektrisitetsavgift til husholdninger enn Norge, og at også energiprisene var en god del høyere. Eksempelvis hadde Danmark over dobbelt så høy pris på elektrisiteten, og i tillegg var avgiftene over åtte ganger så høye som i Norge. Kilde: FIN NOU 2004: 08, og Internasjonal Energy Agency og Finansdepartementet i Sverige C.I.f) Næringssammensetning Den største veksten i energibruken her i landet har vi hatt innenfor privat og offentlig tjenesteytende sektor. Gjennomsnittlig i perioden var økningen på 1,9 % per år, noe som henger sammen med sterk utbyggingsaktivitet. Den prosentvise økningen i husholdningssektoren har vært i tilnærmet samme størrelsesorden. Det har vært en moderat økning i energibruken i kraftkrevende industri og i sektoren «andre forbrukere», de siste 20 årene. Økningen i disse sektorene var 0,7 % årlig i perioden 1976 til Energibruken i annen industri gikk ned med gjennomsnittlig 0,6 % årlig. Kilde: SSB, Energistatistikk Bearbeidet for energiutredningen. Vedlegg

83 Utredningsperiod Figur: 12 Stasjonært energibruk i Norge, fordelt på sektorer Kilde: SSB, Energistatistikk Bearbeidet for energiutredningen. Figur: 13 Gjennomsnittlig årlige vekstrater for energibruken, fordelt på sektorer C.I.g) Boligbyggingsstruktur og oppvarming av bolig Det har vært en betydelig økning i energibruken i husholdningssektoren de siste 20 årene, jfr. Figur: 13 som viser gjennomsnittlig årlige vekstrater for energibruken, fordelt på sektor i perioden Energibruken i denne sektoren er i all hovedsak knyttet til boligmassen. Den norske bygningsmassen omfattet per 1997 totalt ca. 313 millioner m² gulvareal. Av dette utgjorde boligmassen ca. 203 millioner m² gulvareal (65 %). Foruten veksten i bruk av energikrevende apparater og belysning, er veksten i boligarealet en viktig forklaring på utviklingen i energibruken i husholdningene. Vedlegg

84 Utredningsperiod Tabell: 22 Utviklingen i boligareal i Norge Årstall mill.m 2 m 2 /innbygger ,2 21, ,6 28, ,9 45, ,3 46,1 Tabell: 22 viser utviklingen i boligarealet i perioden Boligarealet per innbygger er mer enn doblet i perioden 1950 til Kilde: : Statistisk sentralbyrå, Rapport 93/21, 1997: «Energifleksibilitet i bygningsmassen i Status og strategi», Dr. ole Gunnar Søgnen Kilde: NOU 1998:11 Generelt vil flerfamiliehus (blokker og rekkehus) være mer energieffektive enn frittstående eneboliger, fordi en del av flatene som avgrenser boliger i flerfamiliehus vil være felles skillevegger og etasjeskiller (i blokker), med lite eller intet varmetap. Som eksempel vil en enetasjes enebolig på 120 m² gjennomsnittlig kreve 140 kwh per m² årlig til romoppvarming, mot 95 kwh/m² for en rekkehusleilighet av samme størrelse, og 74 kwh/m² for en leilighet i boligblokk med minst 16 leiligheter. Andelen enebolig er økte fra 47 % av den norske boligmassen i 1970, til 58 % i Tallene for boligareal i perioden er hentet fra ulike kilder, og beregningsgrunnlaget for boligareal i perioden og i 1997 kan være forskjellig Vedlegg

85 Utredningsperiod Figur: 14 Utviklingen i private boliger etter romslighet Figur: 14 viser at nær dobbelt så mange boliger kan karakteriseres som svært romslige i 1995, sammenlignet med situasjonen i Gjennomsnittlig boareal per husholdning har økt fra 75 m² til 110 m² i perioden 1950 til Energibruken øker ikke proporsjonalt med boligflaten, fordi energibruken per m² reduseres noe med økende boligflate. Energiundersøkelsen fra 1990, utført av Statistisk sentralbyrå, viste at energibruken per m² i boliger under 60 m² er omlag halvparten av energibruken i boliger over 150 m². Boforholdsundersøkelsen i 1995, utført av SSB og Norges byggforskningsinstitutt, viste at 58 % av boligene hadde veggfaste og flyttbare elektriske ovner som viktigste oppvarmingskilde. Det samme året hadde 24 % av husholdningene ovnsfyring basert på ved som viktigst oppvarmingskilde, 9 % hadde ovnsfyring basert på flytende brensel og 9 % hadde sentralfyring/klimaanlegg som viktigste oppvarmingskilde. I 1973 var ovnsfyring basert på flytende brensel den viktigste oppvarmingskilden, etterfulgt av elektriske ovner og ovnsfyring basert på ved. Det har i perioden vært en stor substitusjon fra ovnsfyring basert på flytende brensel til veggfaste elektriske ovner som viktigste oppvarmingskilde. I samme perioden har det vært en svak nedgang i boliger som varmes opp med sentralfyring eller klimaanlegg, mens ovnsfyring basert på ved har økt marginalt i perioden 1973 til Vedlegg

86 Utredningsperiod Figur: 15 Viktigste oppvarmingsmåte i prosenttall etter boforoldsundersøkelsene i 1973, 1981, 1988 og Figur: 15 viser en oversikt over de viktigste metodene til oppvarming av boliger. Energiundersøkelsen utført av SSB i 1990 viste at i alt 41 % av boliger har kun en oppvarmingskilde, mens 58.6 % av boligene har to eller flere oppvarmingskilder. Over halvparten av boligene med kun en oppvarmingskilde har elektrisitet som oppvarmingskilde. I boligene med to eller flere oppvarmingskilder er det mest vanlig med kombinasjonen av elektrisitet og ved. Energiundersøkelsen viser også at oppvarmingen i nyere boliger, enten disse er eneboliger, rekkehus eller blokkleiligheter, i større grad er basert på kun elektrisk oppvarming. Kilde: NOU 1998: 11 De siste årene er strømforbruket i husholdningene gått ned til tross for at boligene er blitt større. Dette kan blant annet forklares med økte energipriser og mer fokus på energisparing, bedre isolasjon og mer energieffektivt elektrisk utstyr. Vedlegg

87 Utredningsperiod Figur 2. Gjennomsnittlig boligareal, og boligareal per person Kilde: SSB C.II. Framskrivning av energibruken På lokalt nivå vil det være urealistisk å operere med trendfremskrivning av alle faktorer som kan påvirke energibruken i kommunen. Befolkningsendringer vil derimot slå tydelig ut på energibruken. Befolkningsutvikling og boligform vil dessuten være statistisk etterprøvbart. Det samme gjelder for endringer i næringslivet, i form av nyetableringer, nedleggelser og vridning av forbruket fra industrivirksomhet til tjenesteytende virksomhet, bransjeutvikling og sysselsetning. På nasjonalt nivå er det analysert fire retninger i utviklingen av energibruken i perioden 1996 til Disse retningene er som følger. Stø kurs, Den lange oppturen, Klimaveien, Grønn Hjernekraft. I denne utredningen er det bare valgt å se på Stø kurs siden det er den mest sannsynlige hvis ikke noe dramatisk gjøres på nasjonalt plan, med lover, bestemmelser eller avgifter vedrørende stasjonær bruk av energi eller energiproduksjon. Under er det vist eksempler hentet fra scenariet Stø kurs. Vedlegg

88 Utredningsperiod Scenarier er - kort sagt - spesielt konstruerte historier om framtiden som skal belyse et komplekst felt. Scenarier er mer rettet mot ny forståelse enn mot korrekte forutsigelser. Poenget er å skildre et sett av mulige framtider - i flertall - som viser hva som kan skje, ikke fastslå hva som kommer til å skje. Figur: 16 Scenario Stø Kurs - svake klimaavtaler, rikdomsdrevet næringsutvikling Figur: 16 viser «Stø kurs» som er en fortelling om en framtidig verden som i hovedsak viser seg å bli en forlengelse av trendene fra de tjue foregående år. Det meste blir likt «slik det har vært». Det norske samfunnet følger dermed en utvikling som er svært lik den som ble beskrevet i referansebanen fra Langtidsprogrammet Dette er en utviklingsbane for norsk økonomi som bygger på at dagens næringsstruktur i store trekk videreføres og at det ikke oppnås internasjonal enighet om de mer ambisiøse klimaavtalene. For Norge betyr dette en jevn og balansert økonomisk vekst og høye oljeinntekter til godt forbi år I husholdningssektoren øker elektrisitetsforbruket jevnt og trutt med ca 1,6 % per år, Antall husholdninger øker ikke så mye, bare med rundt 0,5 % per år. Men mange boliger har blitt større, det blir færre mennesker i hver husholdning, og framdeles bruker et flertall elektrisitet til oppvarmingsformål. Også eldrebølgen vrir forbruket opp - de «nye» eldre er vant til bedre komfort og stiller større krav. Elektrisitetsforbruket viser seg i hovedsak å følge økningen i privat konsum som ligger høyt, det vil si 2,7 % per år, i store deler av perioden fram til Det er først og fremst veksten i husholdningene og i tjenesteytende næringer som er hoveddrivkraften bak veksten i den stasjonære energibruken. I den kraftkrevende Industrien fortsetter de å bruke like mye elektrisitet som de gjorde fra 1975 til Energieffektivisering gjør at de produserer større volum i 2020, men har samme kraftforbruk som i Vedlegg

89 Utredningsperiod Figur: 17 Kraftforbruk per sektor, Scenario Stø Kurs I Annen industri øker forbruket fra 17 til 20 TWh i perioden (0,75 % per år) mens tjenesteytende næringer øker sitt strømforbruk fra 20 til 30 TWh (2,08 % per år), se figur: 17. Kilde: SSB, MSG -beregning og NOU 1998:11. Tabell: 23 Nasjonal fremskrivning av energibruk, ved scenario 1. Stø kurs Sluttbrukergrupper Nasjonal fremskrivning av energibruk 01 INDUSTRI 0,75 % 02 HANDEL OG TJENESTER 2,08 % 03 JORDBRUK 1,60 % 04 HUSHOLDNING 1,60 % 05 OFFENTLIG 2,08 % 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,00 % Gjennomsnitt 0,95 % Energibruk (Endringer i prosent pr år) Nasjonalt vil gjennomsnittlig økning i energibruken fordele seg som vist i tabell: 23. Vedlegg

90 Utredningsperiod D. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK Dette vedlegget omtaler to deler. Første del om hvilke energiløsninger en har pr. i dag, og fordeler og ulemper. Disse er viktig å ha klart for seg, siden dette er basis for å lage lokale energiutredninger. Andre del omhandler ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken i dagens system. D.I. Ulike energiløsninger i dag Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det utbygget en infrastruktur som kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger som fjernvarme er det i store deler av landet ikke bygget ut et slikt nett. Vedlegg

91 Utredningsperiod D.I.a) Elektrisk energi Figur: 18 Distribusjonsnett for elektrisk energi Elektrisk energi er omdannet energi fra kilder som vann, kjernekraft, varme og gass. I Norge er det vann som anvendes gjennom vannkraftverk. Den elektriske energien må overføres til forbruker via et eget nett gjennom små tap til omgivelsene. Bolig, næringsbygg og annen infrastruktur er fullstendig avhengig av elektrisk strøm i dag til belysning og strømforsyning av apparater som støvsuger, komfyr, tv, video, pc etc. Oppvarming av boliger og næringsbygg bruker hovedsakelig også elektrisitet som energikilde, som er et særpreg i Norge i forhold til land i Europa. Mini og mikrokraftverk er små vannkraftverk som har blitt mer aktuelle de siste årene. Fordeler: Allerede etablert en infrastruktur. God erfaring. Kostnadseffektiv metode. Med hensyn på utslipp av miljøhemmende gasser er dette en meget god løsning. Fornybar energi. Miljøvennlig transportsystem (elektrisitetsnettet bedre enn biltransport av olje, gass, ved og biobrensel). Ulemper: Infrastrukturen krever arealmessig stor plass (Linjetraseer). Vann som kilde til elektrisitet er en knapphetsfaktor i Norge. Ved normal år med nedbør og med et rimelig høyt forbruk av strøm forbrukes mer elektrisk energi enn vi kan produsere, og det er ikke politisk stemning per i dag for utbygging ut nye vannkraftverk. Vedlegg

92 Utredningsperiod D.I.b) Bioenergi Energien produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Figur: 19 Energilager i form av foredlet biologisk produkt Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og mer energieffektiv enn tradisjonell ved. Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Denne kan overføres via et distribusjonsnett fra et sentralt produksjonssted, men kan også anvendes på stedet. Eksempel på produksjon, distribusjon og bruk: Avfallsforbrenning blir brukt til oppvarming av vann som igjen distribueres til boliger og næringsbygg gjennom et eget nett. Dess lengre avstanden er, dess dyrere blir det. En enkelt pelletskamin produserer varme på stedet i en bolig, hvor varmedistribusjonen er luftbåren. En pellets fyrkjel, sentral anlegg, kan distribuere energien via et vannbåren distribusjonsanlegg i et næringsbygg. Figur: 20 Sentral for brenning av pellets etc Mulig økning utover dagens behov er 7-8 TWh. I dag ca. 15 TWH (1) Regjeringen sitt mål er 4 TWH i ny vannbåren varme innen Vedlegg

93 Utredningsperiod Det største potensialet med hensyn på vekst ser en innen avfallsforbrenning hvor det i 2001 ble produsert ca 800 GWh. Figur: 21 Forbrenningsanlegg for avfall Figur: 21 viser avfallsforbrenningsanlegget i Bergen, Rådal. Fana Kraftvarmeverk, er integrert i forbrenningsanlegget. Ved hjelp av tonn avfall i året og en dampturbin vil Fana kraftvarmeverk produsere 56,5 GWh elektrisitet og 137 GWh fjernvarmevarmeenergi(2002), noe som er nok til å dekke varmebehovet til husstander. Kilde: BKK, Bergen kommunale kraftselskap årsrapport Fordeler: Et godt alternativ for å redusere økningen i elektrisitetsforbruket. Mange boliger har kaminer/peiser som kan utnytte bioenergi, og være et alternativ til elektrisitet i perioder hvor prisene er høye. Forholdsvis rimelig. CO 2 - nøytral Ulemper: Større bioenergianlegg med overføringsnett er kostbart. Kan bli konkurransedyktig med økte priser, skatter og avgifter på elektrisitet. Produksjon av foredlet bioenergi har ingen opparbeidet verdikjede, og har i dag en for høy kostnad ved etablering av mindre produksjonsanlegg (inkludert boliger). Kan representere en forurensning. (Nye kaminer, ovner i dag representerer liten forurensning). Mangel på langsiktige avfallskontrakter til tilstrekkelig lønnsomme priser som sikrer tilfredsstillende grunnlast og en viktig del av sentralens inntektsgrunnlag. Problemer med god fysisk lokalisering av forbrenningsanlegget i forhold til anleggets varmekunder. Høye investeringskostnader og mangel på risikovillig kapital for toppfinansiering. Vedlegg

94 D.I.c) Varmepumpe Lokal energiutredning Utredningsperiod En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. (sjø er optimal). Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut flere ganger så mye energi. Figur: 22 Prinsippskisse for varmepumpe Figur: 22 viser prinsippet for en varmepumpe. Det er viktig at varmekilden har stabil og relativ høy temperatur som i sjøvann og berggrunn. Pumpen installeres som oftest hos forbruker, og kan også overføre varmen til vannbåren installasjon, gjerne gjennom et sentralt anlegg i en større installasjon eller små mindre lokale anlegg. Fordeler: Et godt alternativ for å redusere økningen i elektrisitetsforbruket, som har blitt et populært alternativ de siste 10 årene. Lave driftskostnader. Miljømessig et godt alternativ. Ulemper: Høye investeringskostnader. Kan også være høye drift og vedlikeholdskostnader. Vedlegg

95 Utredningsperiod D.I.d) Petroleumsprodukter Denne energien produseres ved forbrenning av fyringsolje (lett/tung), parafin, og varmen kan distribueres gjennom luft eller et vannbåren anlegg via et sentralt eller lokalt distribusjonsanlegg. Fordeler: Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket. Lave driftskostnader. Ulemper: Gamle anlegg representerer en forurensning. Fyring med fossile brensler bidrar til drivhuseffekten D.I.e) Spillvarme Under produksjonen til industribedrifter blir det ofte sluppet ut spillvarme til luft eller vann 1uten at det utnyttes til andre formål. Denne varmen kan utnyttes til oppvarming av bygninger eller optimalisering av industriprosessen. Fordeler: Utnytter allerede produsert energi. Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander og høy temperatur på spillvarmen. Ulemper: Brudd i produksjonen hos industrien kan gi brudd i varmeleveransen hvis det ikke er bygget alternativ energiforsyning. Ved lange overføringsavstander er det svært ofte ikke lønnsomt. Studier angir at det realistiske nivå for utnytting av spillvarme er langt lavere enn potensielt tilgjengelig energimengde. Sannsynligvis vil bare 0,15 TWh kunne realiseres. Vedlegg

96 Utredningsperiod D.I.f) Solenergi Sola er en fornybar energikilde som gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve på jorden. Men å bygge en kostnadseffektiv omforming av solenergi til spesielt elektrisitet i storskala har man ennå ikke lykkes med. Energiløsningen som typisk anvendes i dag: Elektrisitetsproduksjon. Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystem. Figur: 23 Omforming av energi fra sola til elektrisk energi Fordeler: Utnytter en evigvarende energikilde. Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder ikke er lett tilgjengelig som vanlig elektrisitet som på hytter og fritidshus. Ulemper: Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning. Vedlegg

97 Utredningsperiod D.I.g) Naturgass Figur: 24 Bilde av Melkøya august 2004 Kilde: Statoil, Gass er en ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen (I Norge, sjøen) og overføres via gassrør til deponier via ilandføringssteder. Gassen kan fordeles til forbruker via en utbygd infrastruktur eller via tankbil. Gassen forbrennes på stedet og produserer varme, eller varme kan distribueres via et vannbåren distribusjonssystem. Gass kan også selvfølgelig være kilden til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet. Gasskraftproduksjon på fastlandet i Norge har i dag svært liten utbredelse. Det eneste gasskraftverket utenom rene nødstrømsaggregater, er et Naturkfrafts gasskraftanlegg på Kårstø. Fordeler: Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander. Det er derfor naturlig å distribuere gassen allerede ved ilandføringsstedet. Norge har store reserver som kan utnyttes innenlands, men som eksporteres i stor skala til utlandet i dag. Ulemper: Ikke fornybar energikilde. Økonomien er avhengig av lengde på nødvendige rør i distribusjonsnettet. Bidrar til drivhuseffekten, om enn mindre enn fyring med petroleum og kull. Vedlegg

98 Utredningsperiod D.I.h) Vindkraft Vind er en energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. Vindkraftverk må plasseres på steder som gir stabil energi, og hvor det ligger til rette for å koble seg til annen elektrisitetsoverføring. Figur: 25 Omforming av energi fra vind til elektisk energi Fordeler: Fornybar energikilde. Mulighet å produsere betydelig mengder med elektrisitet fra vindkraft i Norge. Teoretisk verdi er 76 TWh, mens myndighetenes mål innen 2010 er 3 TWh. (1) Utnytter allerede eksisterende infrastruktur, elektrisitetsnettet. Vindbelastning på bebyggelse øker eneri- og effektbehovet, samtidig vil vindkraftproduksjonen også være større. (bidrar til redusert makslast) Ulemper: Gir et inngrep i landskapet estetisk innvirkning. Høyere produksjonskostnad enn dagens kraftpris, men økning i prisene i et knapt marked og høyere avgifter kan endre på dette. Bruk av grønne sertifikater vil kunne bidra til med utbygging. Plassering som oftest der det er mest vind, og lite infrastruktur, herunder muligheter for anleggstransport og elektrisitetstransport. Vedlegg

99 Utredningsperiod D.I.i) Tidevannskraft Energien i tidevannet kan utnyttes ved å bruke nivåforskjellen mellom høyvann og lavvann, der vann fanges i et basseng og tappes ut gjennom turbiner. Energien kan også brukes ved å utnytte vannstrømmer som oppstår på grunn av tidevannsforskjellene gjennom bruk av propeller (vanndrevne vindmøller) plassert i et sund. Fordeler: Fornybar energikilde. Ulemper: Gir et inngrep i landskapet hvis overflatemontert estetisk innvirkning. Redusert vanngjennomstrømning i trange sundt kan ha betydning for miljøet. Kostbart å bygge ut. D.I.j) Atomkraft Det er ikke aktuelt å benytte kjernekraft i Norge, men importeres i dag delvis/tidvis fra Sverige og Finland. I Sverige foreligger det planer om å avvikle kjernekraften. Denne utgjør i dag omlag MW installert kapasitet, eller 70 TWh/år. Dette er per i dag omlag 23 % av kraftproduksjonen i Norden. Dersom planene for avvikling av kjernekraften i Sverige blir realisert, har det stor betydning for energi og kraftbalansen også i Norge. KILDE: OED NOU1998:11 Fordeler: Enorm kapasitet på produksjon av elektrisitet og varme. Billig å bygge og drifte i forhold til produsert energi. Ulemper: Miljøskadelig avfall etter produksjon. Ulykker gir store skadelige ringvirkninger. D.I.k) Kullkraft Kullkraft har hittil vært den dominerende kraftproduksjonsform i verden. I Norden har vi 20 prosent av elektrisitetsproduksjonen dekket av kullkraft. I flere europeiske land satses det nå på gasskraftverk framfor kullkraftverk ved investeringer i ny produksjonskapasitet. KILDE: OED NOU1998:11 Fordeler: Enorm kapasitet på produksjon av elektrisitet og varme. Billig å bygge og drifte i forhold til produsert energi (13-17 øre/kwh). Ulemper: Miljøskadelig avfall etter produksjon. Ved utbryting av kull i lavkostland er arbeidsulykker en betydelig faktor. Bidrar sterkt til drivhuseffekten. Vedlegg

100 Utredningsperiod D.I.l) Saltvannskraft Saltvannskraftverk utnytter spenningen mellom saltvann og ferskvann. Løsningen baserer seg på at ferskvann fra en elv og saltvann fra havet fødes inn i et rør der ferskvannet skilles fra saltvannet med en tynn membran. Membranen er gjennomtrengelig for vann, men ikke for salt. På saltvannsiden vil det bygge seg opp et trykk som kan brukes til energiproduksjon. Fordeler: Fornybar energikilde. Ulemper: Liten effekt. Kostbart og bygge ut. D.II. Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk Når energien er overført til en bruker er det viktig for samfunnet at den brukes på en effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot bruker for å: Redusere energibruket. Benytte alternativ energi til oppvarming. Ta vare på miljøet. D.II.a) Endring av holdninger Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til andre land har denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som en knapphetsfaktor. Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt føre til en solid reduksjon av energibruken, også ved oppføring av nye bygninger Tiltak som for eksempel påvirkes av holdninger: Reduksjon av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger med energieffektive løsninger. Bygge om bygninger med energieffektive løsninger. Reduksjon av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. Forskning viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig, har liten suksess hos den norske befolkning. Dessuten ser sluttbrukeren sjelden sammenhengen mellom investeringskostnader og sparte driftsutgifter. Med andre ord er det en utfordring å markedsføre energieffektive løsninger. Vedlegg

101 Utredningsperiod D.II.b) Bruk av tekniske styringer/løsninger Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer som regulerer energibruken og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk av strøm. Fordeler: Reduserer elektrisitetsforbruket. Ulemper: Generelt dyre løsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger. D.II.c) Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene som nevnt i del D.I kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til oppvarmingsformål. Disse kan også representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, noe som er populært ellers i Europa. Enkeltpersoner eller byggherrer trenger faglige råd for å velge de beste løsningene, og det viser seg ofte at hvis en skal velge annerledes må det være ikke bare kostnadsbesparende, men det må også føles enkelt og praktisk. D.III. Tilskuddordninger / økonomiske virkemidler Troms Kraft Nett AS har ingen midler satt av til prosjekter innenfor alternative energiløsninger. Enova 6 har mange støtteordninger, hvor det kan søkes om prosjektmidler. Spesielt interessant er støtteordningen for distribusjon av varme, hvor Enova bevilger støttemidler til prosjekter som utnytter fornybare energikilder. Enova har besluttet å doble støtten til 30 % av samlede kostnader for de som vil bygge, drive og eie distribusjonssystemer for varme. Enovas programområder: Program for biogassproduksjon Enova vil være en drivkraft for fremtidsrettede energiløsninger. Enova har flere programmer som kan gi støtte til bruk av biogass, men har opprettet en tematisk satsning for å få økt produksjonen av biogass i Norge. Den tematiske satsningen vil være tidsbegrenset og er i utgangspunktet planlagt for tre år( ). Program for fjernvarme infrastruktur For å muliggjøre økt tilbud av fjernvarme fra fornybare energikilder, er en langsiktig oppbygging av infrastruktur for fjernvarme nødvendig. Programmet yter kompensasjon til aktører som vil bygge ut infrastruktur for fjernvarme. Infrastruktur for fjernkjøling i tilknytning til fjernvarme kan også motta kompensasjon under programmet. Programmet 6 Vedlegg

102 Utredningsperiod gir ikke støtte til energiproduksjon. Program for fjernvarme nyetablering Gjennom Program for fjernvarme nyetablering gir Enova støtte til aktører som ønsker å etablere ny infrastruktur for fjernvarme og tilhørende fornybar energiproduksjon. Fjernkjøling i tilknytning til fjernvarme kan også motta støtte under programmet. Både aktører fra energi- og avfallsbransjen er aktuelle søkere. Program for lokale energisentraler Gjennom Program for lokale energisentraler gir Enova støtte til aktører som ønsker konvertering til, eller etablering av, ny varmeproduksjon basert på fornybare energikilder. Aktører fra energi-, skog- og byggsektoren er aktuelle søkere. Nedenfor er en link til alle søknadsveilederne, for hver enkelt type søknad. Vedlegg

103 Utredningsperiod E. KART INFRASTRUKTUR ELEKTRISITET, DISTRIKTET E.I. Kommunen Figur: 26 Kart over Tromsø kommune Figur: 26 viser en et oversiktskart over Tromsø kommune. Vedlegg