Lokal Energiutredning for Dyrøy kommune (1926)

Transkript

1 Lokal Energiutredning for Dyrøy kommune (1926) Sist oppdatert mars 2014 Utfredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS

2 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og trådte i kraft Det er områdekonsesjonæren med ansvaret for den alminnelige elektrisitetsdistribusjonen som er pålagt å utarbeide og årlig oppdatere og offentliggjøre en utredning for hver av kommunene i sitt konsesjonsområde. Troms Kraft Nett (TKN) har som områdekonsesjonæren for 15 av kommunene i Troms Fylke tidligere valgt å koordinere og utføre arbeidet selv. Vinteren 2003/2004 startet utarbeidingen av en lokal energiutredningen for hver av disse 15 kommunene. Utredningen ble sist oppdatert i 2012, og myndighetene har pålagt områdekonsesjonæren å besørge oppdatering minst hvert 2. år. Utarbeidelsen av de lokale energiutredningene skal i første rekke bidra til å øke kunnskapen om den lokale energiforsyningen, stasjonære energibruken og alternativene på dette området, og slik bidra til en samfunnsrasjonell utvikling av energisystemet. Områdekonsesjonæren har monopol på distribusjonen av elektrisitet i området sitt, og gjennom de lokale energiutredningene ønsker en å gjøre informasjonen om blant annet belastningsforholdet i nettet tilgjengelig for alle aktører i varmemarkedet, slik at flere har muligheten til å tilby sine tjenester i konkurranse med nettselskapet. Formålet med energiutredningene er i første rekke å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruken og energisystemer i den enkelte kommunen. Dette materialet forventes å danne et grunnlag for videre vurderinger, og være utgangspunktet for en utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for områdekonsesjonæren, kommunene og andre lokale energiaktører. Målet med utredningen som et grunnlag for den kommunale planleggingen, er å frembringe kunnskaper om alle aktuelle løsninger og medfølgende egenskaper. Energiutredningen er et informasjonsvirkemiddel for at kommunen og andre aktører kan legge til rette for at de energivalg som tas er samfunnsrasjonelle. Utredningen er lagt opp til å gi informasjon, men den generelle informasjonen er lagt som vedlegg til utredningen. Det viktigste og mest nyttige kapitlet i utredningen er kapittel 6 som beskriver de fremtidige utfordringene i kommunen. Det skal inviteres til et offentlig møte hvor kommunen, energiaktører og andre interesserte inviteres. På møtet skal energiutredningen, herunder de alternative løsningene for energiforsyningen i kommunen presenteres og diskuteres. Områdekonsesjonæren er ansvarlig for gjennomføring av offentlige møter. Side 1

3 INNHOLD FORORD... 1 INNHOLD SAMMENDRAG ENERGIBRUK OG UTVIKLINGEN I KOMMUNEN FREMTIDIGE UTFORDRINGER, ENERGILØSNINGER OG MULIGHETER I KOMMUNEN Utfordringer Sikring av strømforsyningen Reduksjon av energibruken Bruk av alternativ energi Samspill mellom kommunen og energiaktørene BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET AKTØRER OG ROLLER STATUS OG PROGNOSER FOR ENERGIBRUK, OVERFØRING OG PRODUKSJON ENERGIBRUK, HISTORISK OG PROGNOSER ENERGIBRUK, HISTORISK OG PROGNOSER, FIGURER ENERGIOVERFØRING Avbruddsstatistikk for elektrisitetsforsyningen Infrastruktur for elektrisitetsforsyningen i kommunen Fjernvarme og vannbåren varme Andre energikilder ENERGIPRODUKSJON FREMTIDIG ENERGIBEHOV, UTFORDRINGER OG TILTAK DE INTERNASJONALE ENERGIRAMMENE DE NASJONALE ENERGIRAMMENE DE LOKALE MULIGHETENE I KOMMUNEN Reduksjon av energibruk, enøk-tiltak Energimerkeordningen Vannkraftproduksjon, mini- og mikro- kraftverk Innlands bruk av gass Biobrensel FREMTIDIG ENERGIBEHOV I KOMMUNEN Boligbygging i kommunen Nærings- og industriutvikling i kommunen FREMTIDIG ENERGIPRODUKSJON FREMTIDIGE UTFORDRINGER, MÅL OG TILTAK Kapasitet i overføring av effekt (kw) Reduksjon av energibruk Erstatning av elektrisitet med alternativ energi Samhandling mellom kommunen og energiaktører VEDLEGG A. TABELL OG DIAGRAMOVERSIKT B. REFERANSER C. ENERGIDATA / DEFINISJONER D. PROGNOSERING AV ENERGIETTERSPØRSEL E. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK F. KART OVER DYRØY KOMMUNE Side 2

4 Tabelliste TABELL 5-1 HISTORISK ENERGIBEHOV INNEN ELEKTRISITET I UTREDNINGSOMRÅDET, TEMPERATURKORRIGERT TABELL 5-2 PROGNOSERT ENERGIBEHOV INNEN ELEKTRISITET I UTREDNINGSPERIODEN TABELL 5-3 HISTORISK ENERGIBEHOV INNEN PETROLEUMSPRODUKTER I UTREDNINGSPERIODEN, TEMPERATURKORRIGERT TABELL 5-4 PROGNOSERT ENERGIBEHOV INNEN PETROLEUMSPRODUKTER I UTREDNINGSPERIODEN TABELL 5-5 HISTORISK ENERGIBEHOV INNEN GASS I UTREDNINGSPERIODEN, TEMPERATURKORRIGERT TABELL 5-6 PROGNOSERT ENERGIBEHOV INNEN GASS I UTREDNINGSPERIODEN TABELL 5-7 HISTORISK ENERGIBEHOV INNEN BIOBRENSEL I UTREDNINGSPERIODEN, TEMPERATURKORRIGERT TABELL 5-8 PROGNOSERT ENERGIBEHOV INNEN BIOBRENSEL I UTREDNINGSPERIODEN TABELL 5-9 HISTORISK PRODUKSJON AV FJERNVARME I UTREDNINGSPERIODEN, TEMPERATURKORRIGERT TABELL 5-10 PROGNOSE FOR PRODUKSJON AV FJERNVARME I UTREDNINGSPERIODEN TABELL 5-11 HISTORISK TOTALT ENERGIBEHOV I UTREDNINGSPERIODEN, TEMPERATURKORRIGERT TABELL 5-12 PROGNOSERT TOTALT ENERGIBEHOV I UTREDNINGSPERIODEN TABELL 5-13 HISTORISK TOTAL ENERGIBRUK PER INNBYGGER, EKSKLUSIV KRAFTKREVENDE INDUSTRI, TEMPERATURKORRIGERT TABELL 5-14 PROGNOSERT TOTAL ENERGIBRUK PER INNBYGGER I UTREDNINGSPERIODEN, EKSKLUSIVE KRAFTKREVENDE INDUSTRI TABELL 5-15 STATISTIKK OVER LEVERINGSKVALITETEN TIL KOMMUNEN TABELL 5-16 ANTALL OG LENGDER AV ELEKTRISITETSFORSYNINGEN I KOMMUNEN (DISTRIBUSJONSNETT) TABELL 6-1 FORKLARING TIL TABELLER VEDRØRENDE SMÅKRAFT TABELL 6-2 POTENSIAL FOR SMÅ KRAFTVERK UNDER 3 KR/KWH TABELL 6-3 POTENSIAL FOR SMÅ KRAFTVERK MED 3-5 KR/KWH TABELL 6-4 ENERGIBRUK PER BOENHET PER ÅR, FOR GRUPPEN HUSHOLDNING TABELL 6-5 HISTORISK TOTALT ENERGIBEHOV INNEN INDUSTRI OG NÆRINGSGRUPPENE I UTREDNINGSPERIODEN TABELL 6-6 PROGNOSE FOR TOTALT ENERGIBEHOV INNEN INDUSTRI OG NÆRINGSGRUPPENE I UTREDNINGSPERIODEN Figurliste FIGUR 2-1 ANBEFALT PROSESS FOR UTARBEIDELSE AV DE LOKALE ENERGIUTREDNINGER FIGUR 4-1 ANTALL INNBYGGERE I KOMMUNEN I UTREDNINGSPERIODEN FIGUR 4-2 FORDELING AV SYSSELSATTE BLANT BOSATTE I KOMMUNEN, FORDELT PÅ SEKTOR FIGUR 5-1 HISTORISK OG FORVENTET TOTAL ENERGIUTVIKLING PER BRUKERGRUPPE I KOMMUNEN FOR UTREDNINGSPERIODEN FIGUR 5-2 HISTORISK OG FORVENTET TOTAL ENERGIUTVIKLING I KOMMUNEN PER ENERGIBÆRER I UTREDNINGSPERIODEN SAMT UTVIKLING I ENERGIBRUK PER INNBYGGER, HØYRE SKALA FIGUR 5-3 TOTALT ENERGIBEHOV I KOMMUNEN, EKSKL. KRAFTKREVENDE INDUSTRI, FORDELT PER BOENHET FIGUR 5-4 ENERGIBEHOV PER INBYGGER FIGUR 5-5 ENERGIBEHOV PER BOENHET OG ENERGIBÆRER. HUSHOLDNING (TEMPERATURKORRIGERT) FIGUR 6-1 EKSEMPEL PÅ ENERGIMERKING AV BOLIG Side 3

5 1 SAMMENDRAG Den lokale energiutredningen beskriver dagens situasjon for energisystemet i kommunen, både det elektriske systemet og andre typer etablert infrastruktur. Utredningen viser hvor mye elektrisitet, olje, gass, biobrensel og fjernvarme, som benyttes stasjonært i kommunen. Energibruk til transport og lignende er ikke med i utredningen. Utredningen gir en beskrivelse av forventet energietterspørsel i kommunen fordelt på ulike energibærere og brukere i perioden, og dessuten en vurdering av hva som regnes som de mest samfunnsrasjonelle løsningene for å møte den forventede etterspørselen i fremtiden. Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter i kommunen er beskrevet. Det er sett på kapasiteten i overføringen av energi, muligheter for en reduksjon av energibruken, bruk av alternativ energi og samhandling mellom energiaktørene i kommunen. 1.1 Energibruk og utviklingen i kommunen Dyrøy kommune har i mange år vært en aktiv aktør i energispørsmål, og kommunen har intensjoner om å påvirke energibruk og generell utvikling i kommunen slik at disse utvikles med miljøvennlige løsninger. Planer og tiltak er beskrevet i dokumentet «Temaplan Energi og miljø Dyrøy kommune Del III». Nevnte dokument er benyttet som kilde på flere av punktene i denne utredningen. Energibruken av elektrisk kraft i kommunen var i 2012 på 18,7 GWh, og tilsier en lineær endring i energibehovet i utredningsperioden (fra 2001) på -1,1 %. Til sammenligning var det totale energibehovet i kommunen 32,2 GWh, og er en lineær endring i utredningsperioden på 1,1 % per år. Ser man eksempelvis på totalt energibehov for 2012 til husholdningene var behovet 17,3 GWh, mens behovet innen offentlig sektor var 6,8 GWh. Energibehovet innen industri og handel og tjenester var henholdsvis 0,7 og 6,2 GWh. Det gjøres oppmerksom på at forbruket til offentlig sektor, som følge av endring hos SSB, vil være noe høyere enn det som er oppgitt her. Samtidig vil forbruket til handel og tjenester være tilsvarende lavere. Det er forbruk av olje (petroleumssprodukter) og gass som hos SSB nå er samlet under handel og tjenester. Størrelsen på denne endringen er ikke kjent. Med prognoser for forbruksvekst som er lagt til grunn for de ulike energikildene, vil det totale energibehovet i 2024 endres til 33,3 GWh, (0,3 % lineær endring). Av dette vil elektrisitet utgjøre 17,8 GWh. Grunnlag for prognoser er temperaturkorrigert historisk energiforbruk. Side 4

6 1.2 Fremtidige utfordringer, energiløsninger og muligheter i kommunen Utfordringer En av de viktigste utfordringene som blir tatt opp i energiutredningen er at det i for stor grad anvendes elektrisk kraft til oppvarming. Utfordringene er å legge til rette for og stimulere til overgang fra bruk av elektrisitet til andre energikilder. En faktor er å legge om til mer vannbåren varme i kommunen, slik at det lettere kan legges over til andre energikilder i fremtiden. Dyrøy er en aktiv aktør for å få til dette. ENOVA og Energifondet deler ut midler til prosjekter som fremmer effektive energiløsninger fra miljøvennlige energikilder. Kommuner som forholder seg passive på dette området får heller ikke ta del i midler fra Energifondet, som blant annet er innbetalt gjennom strømregningen Sikring av strømforsyningen Det er ingen flaskehalser i nettet til Dyrøy kommune, men med en unormal stigning på elektrisitetsbruken i fremtiden vil det muligens kunne oppstå flere kapasitetsproblemer. Kommunen jobber sammen med Dyrøy Energi, NORUT Teknologi, Høgskolen i Narvik og Troms Kraft AS for å sikre strømforsyningen lokalt. Prosjektet er under oppseiling, og har som hovedmål å bygge ut et lokalt mikronett med tilknytning til dagens distribusjonsnett Reduksjon av energibruken Enøk potensialet for kommunen ville ved en besparelse på 10 % utgjøre 3,2 GWh per år, referert Med en energipris på 80 øre/kwh vil det medføre at det innenfor kommunen vil kunne spares 2,5 millioner kroner per år, og for offentlig sektor som brukte 6,8 GWh per år (ikke medtatt evt. forbruk av olje og gass, jfr. opplysninger gitt i kap. 1.1) vil utgjøre omtrent kroner per år. Kommunen har vært en aktiv aktør for å påvirke energibruken i kommunen i flere år, tross dette er et potensial på ytterligere 10 % sannsynlig, selv uten investeringer av betydning. Dyrøy har utarbeidet en temaplan for energi og miljø og benytter denne til å løpende vurdere enøk - tiltak, styring, overvåkning og fjerndrift av energi, vann og avløp. Hovedhensikten er å redusere kommunens driftskostnader. Side 5

7 1.2.4 Bruk av alternativ energi Dyrøy kommune har gjennom Dyrøy Energi AS lagt til rette for bruk av biobrensel, og vil i fremtiden arbeide for større utnyttelse av dette. Produksjon av brenselbriketter og pellets var i 2010 under forprosjektering. I tillegg var det i 2010 startet et forprosjekt for tørking av flis til brenselanlegg, hvor Dyrøy Energi sammen med andre aktører så på muligheten til å bedre kvaliteten på flis brukt til fjernvarmeanlegg. Manglende tilbakemelding gjør at status for disse prosjektene er ukjent. Man kan også se av statistikkene at kommunen har fått redusert bruken av petroleum i utredningsperioden, samt opplevd en markant økning i biobrenselbruk. Tall for innfyrt mengde biobrensel er imidlertid stipulert, og dermed beheftet med noe usikkerhet. DEMAS har installert en varmepumpe i et bygg på cirka 2000 m 2, og varmer opp bygget med redusert energiforbruk. Bruk av varmepumpe har vært et vellykket prosjekt Samspill mellom kommunen og energiaktørene Det skal etableres et godt samspill mellom de ulike energiaktører, ved etablering og ajourføring av kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner, med fokus på samfunnsriktige energiløsninger og bruk. Dyrøy kommune har gjennom Dyrøy Energi AS sett på muligheter for å utnytte avfallsvirke fra Senja Avfallsselskap, men dette er ikke funnet hensiktsmessig på nåværende tidspunkt. Side 6

8 2 Beskrivelse av utredningsprosessen Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi med mer, trådte i kraft 1. januar 1991, og siste endring ble gjeldene 1.juli Energiloven la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Denne gir rammene for organiseringen av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens 7 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskapet som har områdekonsesjon tildelt av Norges vassdrags- og energidirektorat. Tradisjonelt sett er dette et energiverk. Områdekonsesjonen er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av NVE 1. Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning 1-22 kv. Departementene har gjennom energilovens 10-1 myndighet til å gjennomføre og utfylle loven og dens virkeområde, og olje og energidepartementet (OED) har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2003, og siste endring ble gjeldene 1.juli Forskrift om energiutredninger kan finnes på internett ved å følge denne linken. Forskriften omhandler to deler, en regional del (kapittel 1) og en lokal del (kapittel 2). Den regionale delen kalles kraftsystemutredning og den lokale delen kalles lokal energiutredning. Den regionale utredningen er en langsiktig samfunnsøkonomisk utredning for utnyttelse av elektrisk energi på regionalt område basis. Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes, der er fokuset rettet mer mot stasjonær bruk av energi: Den lokale energiutredningen er et politisk virkemiddel for å nå energipolitiske mål 1 Side 7

9 Figur 2-1 viser anbefalt prosess for utarbeidelse av en lokal energiutredning, og hvordan den stiller seg i forhold til kommunale og fylkeskommunale planer med hensyn til energispørsmål, ENOVA, myndigheter og selve gjennomføringen av prosjekter. Ved utarbeidelsen av lokal energiutredning for kommunen, søkes det å involvere kommunen i størst mulig grad. Internasjonale krav Energirammer fra myndighetene i Norge Rammer ENOVA Samhandling Evaluering Fylkesplaner innen tema energi koordinering Utarbeidelse lokal energiutredning, konkretisering av mål og tiltak/ handlingsplaner i perioden fremover, og evaluering av gjennomført arbeid. Oppdateres hvert annet år. Utførelse av påpekte tiltak i egne prosjekter Prosjektprosess Utførelse av energiplanlegging og valg av løsning etter samfunnsmessige kriterier Gjennomføring av valgt løsning Rammer for kommunale planer, eksterne kraftsystemutredninger, kraftsystemplaner og energiplaner. Figur 2-1 Anbefalt prosess for utarbeidelse av de lokale energiutredninger. Side 8

10 I Stortingsmelding nr. 29 ( ) er det satt som mål å begrense bruken av energi, og da særlig elektrisk energi. Det skal stimuleres til en overgang fra elektrisk oppvarming til en oppvarming via andre fornybare energikilder gjennom vannbåren varme. Denne meldingen har mål som per i dag er utdatert. Dagens energipolitikk er derimot trukket opp i regjeringserklæringen. Departementet legger opp til å fremme en egen stortingsmelding om energipolitikken. Meldingen skal blant annet trekke opp de overordnede perspektivene for energiområdet på lengre sikt. Som en del av grunnlaget for denne meldingen har regjeringen nedsatt et bredt sammensatt energiutvalg. Utvalget skal avgi sin innstilling innen 1. mars Gjennom regjeringens budsjettforslag for 2012 er det lagt opp til en betydelig styrking av fornybarsatsingen. Et viktig element i den økte satsingen er etableringen av et felles norsksvensk elsertifikatmarked fra 1. januar I de ni årene skal det samlet bygges ut produksjonskapasitet som i 2020 kan gi 26,4 TWh elektrisitetsproduksjon basert på nye fornybare energikilder i Norge og Sverige. Vind-, vann- og bioenergi vil være de viktigste energiressursene i dette markedet. Med etableringen av et felles elsertifikatmarked, vil ikke vindkraftsatsingen lenger være ENOVA s ansvar. De norske ambisjonene på fornybarområdet reflekteres også i målet som nå er foreslått i utkast til EØS-vedtak om fornybardirektivet (2009/28/EF). Dette utkastet er oversendt fra EØS-EFTA-landene til EU. I utkastet til EØS-vedtak legges det fram et norsk mål på 67,5 pst. i Det vil si en økning i andelen fornybar energi på 9,5 prosentpoeng fra Produksjon av fornybar el og forbruk av annen fornybar energi skal dermed utgjøre mer enn to tredjedeler av energiforbruket i Norge i Utarbeidelse av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om den lokale energiforsyningen, den stasjonære energibruken og andre energiløsninger. Med stasjonært energibruk menes all netto innenlands energibruk fratrukket energi til transportformål. Formålet med den lokale energiutredningen er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer hvis det viser seg at dette gir langsiktige kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. Energiutredningen skal peke på fremtidige energiutfordringer, aktuelle aktører og tidsfrister. Den skal ikke inneholde detaljerte planer, men heller peke på hvilke energitiltak som må gjennomføres og når. Side 9

11 3 Forutsetninger for utredningsarbeidet Troms Kraft Nett AS er områdekonsesjonær for 15 kommuner i Troms, og har derfor fått ansvaret for den lokale energiutredningen i disse kommunene. Det er i utredningen lagt mest vekt på å gi informasjon om energisituasjonen i kommunen, og peke på mulighetene og utfordringene som ligger i kommunen. Herunder kan det vises til energiressurser som ikke er utnyttet, som blant annet spillvarme, biobrensel, vann- og vindkraft. Utredningen er ikke lagt opp til å inneholde detaljerte analyser der enkelte tiltak velges fremfor andre. Utredningen skal være et utgangspunkt for andre aktører for videre utdyping. Hovedpunktene i utredningen omhandler statistikk over energibruken i kommunen fordelt på fire forskjellige brukergrupper (Industri, Handel og tjenester, Jordbruk og Husholdning). Forbruket var tidligere delt inn i seks grupper, men fra 2006 ble dette endret. Statistikken er i hovedsak hentet hos konsesjonær/netteier, mens tall over petroleumsprodukter, biobrensel, gass og fjernvarme er hentet hos Statistisk sentralbyrå (SSB). Der opplysninger ikke har fremkommet, eller vært usikre, er tall blitt stipulert ut fra historiske tendenser. Det er i alle prognoser tatt et utgangspunkt i de siste ti års utvikling av energibruken. Samtidig er det, så langt det har vært mulig, korrigert for kjente planlagte endringer eksempelvis innen industri, handel og tjenester, fjernvarme og boligbygging, slik at prognosene for de neste ti årene skal bli mest mulig korrekte. All historisk energibruk er korrigert for variasjoner i utetemperaturen, slik at alle årene skal bli sammenlignbare. Det er innhentet tall fra det norske Meteorologiske institutt over graddagstallet for det aktuelle året, og middeltemperaturen for de siste 30 årene. Dette er gjort for den målestasjonen som ligger nærmest kommunens største energibrukssenter. Side 10

12 4 Aktører og roller I dette kapittelet omtales mer utførlig de ulike aktører som har vært sentrale i prosessen, og hvilke roller de har. Følgende instanser har vært involvert i utforming og gjennomføring av utredningen. Troms Kraft Nett AS Utredningsansvarlig/ Utførende Dyrøy kommune Troms Kraft Nett AS har sitt hovedkontor i Tromsø, og områdekonsesjonen dekker 15 kommuner i Troms fylke. Selskapet eier og drifter distribusjonsnettet, regionalnettet og deler av sentralnettet i området. Samlet energioverføring i eget nettområde utgjorde omtrent 2500 GWh til de cirka nettkundene i området i år I selskapet er det ca. 57 ansatte og omsetningen var i 2012 på omtrent 470 millioner kr. Troms Kraft Nett AS er ansvarlig for gjennomføring av den lokale energiutredningen. Selskapet representerer nettdelen av et større energikonsern, Troms Kraft AS. Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunene eller andre aktører. Det har derfor vært TKNs ansvar å dra inn disse i utarbeidelsen, og da spesielt kommunen i en tidlig fase. Troms Kraft Nett AS har som områdekonsesjonær hatt ansvaret for: Innhenting av opplysninger fra aktørene. Bearbeiding av statistikker og prognoser. Oppdatering av energiutredning for 2014 med nye data. Koordinering og overlevering av rapporten til kraftsystemansvarlig i regionen. Presentasjon av rapporten på et offentlig møte. Offentliggjøre referater fra møtet. Dette gjøres via hjemmesiden på internett. Offentliggjøre alle rapporter og referater på hjemmesiden I følge forskriften skal det avholdes et offisielt møte der energiutredningen gjennomgås. Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet i 2004, og vil fortsette i årene fremover. Hvis en har innspill til utredningen kan henvendelser rettes til TKN. Side 11

13 Dyrøy kommune har et areal på 290 km 2 og 1185 innbyggere (2013). Dyrøy ligger innenfor Senja og består av Dyrøya (53 km 2 ) og en større fastlandsdel, som er skilt fra hverandre av det 1-2 km brede Dyrøysundet. At kommunen ligger i ly innenfor Senja medfører et mindre utfordrende klima sammenlignet med ytre strøk i fylket. Dyrøy kommune har en nokså typisk nordnorsk kystbosetning med småbruk langs fjorden og i dalførene innover der forholdene lå til rette for det. Dyrøy har en frodig og fin natur som har mye å by på hva turterreng og fiskemuligheter angår. Næringslivet i kommunen preges av fiske og jordbruk. En del av tidligere nedlagt dyrkamark tas nå i bruk igjen, dette som en følge av at gårdsdrifta i kommunen driver mer effektivt og således kreves det færre bruk. KILDE: Dyrøy Kommune SSB.no Kommunen har vært en aktiv pådriver i energispørsmål med egen handlingsplan for klima og energi, og sterkt fokus på biobrensel og fjernvarme gjennom selskapet Dyrøy energi AS. Fylkeskommunen har gitt kommunen pilotstatus for sin helhetlige energiplanlegging på kommunalt nivå. Dyrøy kommune skal bidra til at det bygges samfunnsriktige energiløsninger i kommunen. Kommunens representant i arbeidet har vært tiltakskonsulent Frank Moldvik. Ved utarbeidelse av denne oppdateringen har det ikke vært mulig å få ut relevant informasjon fra Dyrøy kommune tross gjentatte forespørsler. Side 12

14 Befolkningsutvikling og sysselsetting i kommunen. Innbyggertallet i kommunen har de siste ti år endret seg fra 1318 (2001) til 1188 (2012), noe som tilsvarer en lineær endring på -0,9 % per år. Figur 4-1 Antall innbyggere i kommunen i utredningsperioden 2. Kommunen kommenterte i 2010 at den første eldrebølgen er over for Dyrøy. Dette begrunnes i at det har vært en tilbakegang i innbyggertallet de siste 40 årene. Kommunen forventer en nedgang av antall eldre over 80 år de neste 5-10 årene. 2 Kilde: Statistisk sentralbyrå Side 13

15 Fordelingen av sysselsatte i kommunen viser en overvekt av helse og sosialtjenester og tjenesteytende næringer. Disse sammen med sekundærnæringer har størsteparten av sysselsettingen. Figur 4-2 Fordeling av sysselsatte blant bosatte i kommunen, fordelt på sektor. KILDE: SSB Side 14

16 Dyrøy Energi AS ble opprettet i 1999, men allerede i 1981 forelå de første planene om å realisere et eget fjernvarmeanlegg i Dyrøy basert på skogsflis. Dette ble imidlertid ikke realisert da prisen på energien var lav, i tillegg til at teknologien ble for kostbar for slik småskala produksjon. Dyrøy Energi, i samarbeid med Dyrøy kommune, har et overordnet mål om å være proaktiv og ha fokus på kortreist energi. Det er utført en rekke forskjellige studier og prosjekter med bakgrunn i dette. Blant annet har det, i samarbeid med Troms Kraft AS, blitt undersøkt om det er mulig å forsyne kommunen lokalt fra Sørfjord Kraftverk. I kommunens første strategiske næringsplan som ble utarbeidet i 1993 ble igjen energiforvalting satt på dagsorden gjennom å etablere en egen lokal ENØK -gruppe som fikk som mandat å gjennomføre en økonomisk analyse av energiforbruket ved offentlige bygg i kommunen. ENØK- gruppen skulle også tilrå hvilke bygg som var aktuelle for gjennomføring av ulike ENØK- tiltak. I dette arbeidet var det et nært samarbeid med teknologibedriften Demas A/S, som er en bedrift som tilbyr tjenester innen automasjon og styringssystemer og som man mener har hatt den nødvendige kompetansen innenfor energiøkonomisering/forvalting. Dyrøy Energi AS ble etablert , og har pr følgende eierfordeling: Aksjonær Andel Dyrøy kommune 25,7 % Troms Kraft Produksjon AS 36,2 % Senja Avfallsselskap 17,5 % Plan Evo 1,7 % Håvard Ås Hansen 19,0 % I 2001 startet varme produksjonen ved anlegget, et anlegg som i dag kan levere 5 GWh i året til offentlige og private bygg i sentrumsområdet av Finnlandsmoan i Dyrøy kommune. I ettertid er det i tillegg påbygd eget lager- og flishall. Dyrøy kommune har i tillegg opprustet eksisterende kommunale bygninger. Her kan nevnes barnehage og skole med cirka 10 millioner kroner i år Anlegg som tidligere benyttet olje som energibærer forsynes i dag med vannbåren oppvarming fra Dyrøy Energi A/S, dette etter en ombygging av ventilasjonsanlegg fra elektrisk til vannbåren system. KILDE: ENOVA Energihistorier 2003:29 Side 15

17 Troms fylke ligger på Nord og er et av tre fylker i Nord-Norge. Her finnes et rikt og variert friluftsliv, og samtidig et moderne by- og kulturliv. Troms fylke har et areal på km 2 og et innbyggertall på (pr. 1. januar 2013). Troms fylkeskommune består av 25 kommuner fra Kvæfjord i sør til Kvænangen i nord. Her finner du kart over Troms. I Troms møtes tre ulike kulturer, den norske, samiske og kvenske. Dette er et fylke med kontraster, lys og mørke, kulde og varme. Vinterhalvåret er prega av mørket, med en to måneders lang mørketid, hvor man ikke ser sola i det hele tatt. Derimot kan man se vakkert nordlys på himmelen når forholdene ligger til rette for det. Sommeren er lys både dag som natt. Fra slutten av mai til slutten av juli skinner midnattssola på natta når det er godt vær. Troms er strategisk plassert med tanke på kommunikasjon, handel, og samferdsel langs sjøveien, både mot nord, sør, øst og vest. Allerede i den førhistoriske tida var havet både et spiskammers og en kommunikasjonsvei for de som bosatte seg her. Fylket grenser mot to andre nordiske land. Treriksrøysa markerer punktet hvor Norge, Sverige og Finnland møtes. Dette stedet ligger midt i en av Europas siste villmarker, og er et punkt på Nordkalottruta. Turruta som strekker seg fra Karasjok til Sulitjelma/ Jokkmokk, går over 3 land og er over 800 km lang. Ruta ble åpna av de tre landenes statsoverhoder og markerer at her oppe er grenser kunstige. Villmarken har ingen andre grenser enn naturen setter. Troms fylkeskommune har følgende strategi når det gjelder klima og energispørsmål: (Utdrag fra handlingsplan for Klima og Energi til Troms Fylkeskommune) Hovedmålsetning energi: Energiforbruket skal reduseres og bruk av nye, fornybare energikilder skal øke. Avhengigheten av elektrisitet til oppvarming skal reduseres. 1. Delmål: utnytte energi fra deponi og prosessindustri Tiltak: Etablere anlegg for oppsamling og utnytting av spillvarme og biogass Bruke spillvarme og biogass til oppvarming, drivstoff til transportarbeid etc 2. Delmål: utnytte energi fra skog Tiltak: Etablere biobrenselanlegg basert på trevirke Øke produksjon av biobrensel, flis, fyringsved og lignende 3. Delmål: fremme bruk av nye, fornybare energibærere Tiltak: Etablere anlegg for utnytting av jordvarme, sol- vind- og bølgekraft Kompetanseutvikling og kunnskapsformidling for å utnytte potensialet i ulike energibærere og varmepumpeteknologi Støtte utprøving og etablering finansielt 4. Delmål: energi- effektivisering Tiltak: ENØK- tiltak, miljøsertifisering, miljøfyrtårn Kommunale energiplaner Informasjon/ kunnskapsspredning overfor hushold, næringsliv, organisasjoner KILDE: Handlingsplan for klima og energi i Troms 2001 Side 16

18 Utdrag fra Regionalt utviklingsprogram for Troms til Troms Fylkeskommune: Strategier: styrke rekrutteringsgrunnlaget til leverandørvirksomhet og FoU-miljøer bl.a. gjennom utdanningstilbudet på videregående, fagskole nivå, høgskole- og universitetsnivå innta en ledende posisjon i arbeidet med å få frem teknologi og driftskonsepter som ivaretar de strenge miljøkravene i nord bidra til utvikling og styrking av eksisterende miljøer blant annet i lete- og driftsfasen stimulere til etablering av ny næringsvirksomhet innen fornybar energi gjennom utvikling av nye produkter og ny teknologi styrke og bygge videre på allerede eksisterende prosjekter innen fornybar energi, samt være pådriver for utvikling av nye prosjekter KILDE: Regionalt utviklingsprogram for Troms Utdrag fra fylkesplan til Troms Fylkeskommune: Delmål: Troms skal bidra til å utvikle mer klimavennlig energiforvaltning i nord. Troms skal redusere utslipp av klimagasser med 30 % innen 2020 sammenlignet med 1991-nivå i Troms. Målene skal oppnås ved å legge til rette for informasjon og formidling av forskningsresultater om klima og klimaendringer i nordområdene legge til rette for økt og aktiv deltakelse i utarbeiding av lokale og regionale handlingsplaner for klima og energi, og for kunnskapsbasert politikkutforming lokalt/regionalt bidra til reduserte utslipp fra transportsektoren og øke innsatsen for energieffektivisering gjennom målrettet samarbeid og virkemiddelbruk bidra til økt CO2-binding ved økt skogproduksjon og bruk av trevirke Diverse linker til Troms fylkeskommune: Handlingsplan for klima og energi i Troms 2001 Regionalt utviklingsprogram for Troms Hele Fylkesplan for Troms Fylkeskommunes årsrapport finner du her (siste er fra 2009) Side 17

19 5 Status og prognoser for energibruk, overføring og produksjon For å kunne si noe om den stasjonære energibruken i kommunen vil statistikker over den historiske utviklingen i kommunen være en vesentlig del av denne lokale energiutredningen. Historisk energibruk Utredningsperioden er fra 2001 til Troms Kraft Nett har statistikk over historisk data vedrørende elektrisitetsforbruk i kommunen. For andre energibærere som petroleumsprodukter, gass, biobrensel og fjernvarme har Statistisk sentralbyrå laget statistikker. Denne statistikken har vært mangelfull, noe som har medført at den delvis er komplettert med lokal informasjon om energibruken. For de årene som mangler er det foretatt en lineær fordeling for å få en komplett serie for utredningsperioden. Fra 2006 endret SSB inndelingen av brukergrupper. Offentlig virksomhet utgjør ikke lengre en egen gruppe innenfor kategoriene petroleum, gass og bioenergi. Dette forbruket er tatt inn under kategorien "handel og tjenester", og vil utgjøre en liten forskyvning i forbruket, som medfører at samlet forbruk i kategorien "offentlig" blir noe for liten, mens kategorien "handel og tjenester" blir tilsvarende for stor. For Dyrøy kommune vil dette medføre en neglisjerbar feil. Fjernvarme er i denne sammenhengen tonet ned, da energibærere som benyttes til innfyring i varmesentralen er medtatt blant de øvrige energibærere. For fjernvarmeanlegg som benytter varmepumper stiller situasjonen seg noe annerledes, men for Dyrøy kommune er denne problemstillingen ikke relevant. KILDE for energi. Tiltak etter forrige utredning Siden forrige oppdatering av lokal energiutredning har Dyrøy kommune gjennomført utbedringer i deler av kommunens bygningsmasse. Tiltakene er utført i 2009 og 2010 i forbindelse med det Enova-støttete prosjektet «tiltakspakke bygg». Videre følger beskrivelse fra noen av nevnte utbedringer: Elvetun Skole For å kunne etablere sentral driftskontroll (SD-anlegg) er det gjennomført utskifting av varmevekslere, shuntventiler, pumper og elektroniske styringssystemer. Videre er det foretatt etterisolering for å minimere varmetap i overføringssystem for fjernvarme. Skolen forsynes av fjernvarme, med omtrentlig årlig besparelse på kwh. Administrasjonsbygg En ny varmtvannsbereder erstatter to eksisterende. Tilretteleggelse for SD-anlegg. Ringveien 9, Vannverk, Finnlandsmoen barnehage, Eldreboliger 18, 19, 20 Tilretteleggelse for SD-anlegg. Side 18

20 Dyrøyhallen Vannbåren oppvarming er etablert. Hallen kan nå varmes opp av fjernvarme levert av Dyrøy Energi AS. Utskifting av porter i hall for reduksjon av varmetap, samt etterisolering i ventilasjonsrom. Fjernvarmenettet Anskaffet/montert overbygg til, og innvendig etterisolering av, fjernvarmekummer. Anlegg som tidligere benyttet olje som energiform forsynes i dag med vannbåren oppvarming fra Dyrøy Energi AS. Besparelser utover dette fremkommer også som en følge av sterkt fokus på automatisering/optimalisering av anleggene. KILDE: Temaplan Energi og miljø Dyrøy kommune Del III Temperaturkorrigering For å kunne sammenligne energitallene fra år til år er det foretatt en temperaturkorrigering av alle historiske energitall slik at de kan sammenlignes uavhengig om det har vært en kald eller mild vinter. Graddagstall for Dyrøy kommune er hentet fra Enova.no. Grunnlag for tallene er hentet fra observasjonsstasjonene til Meterologiske institutt og beregnet av Meteo Norge. Ikke alle kommuner har egne målestasjoner, og for å få verdier for alle kommunene er graddagstallene funnet ved hjelp av interpolering av månedsverdier for omkringliggende stasjoner. Midlere graddagstall for de siste 30 årene er 5080, mens graddagstallet for det siste året (2012) er på Det vil si at det generelt var kaldere enn ved et normalår. Fra 2006 er andelen temperaturavhengig forbruk redusert noe i forhold til tidligere oppdateringer av dette dokumentet. KILDE for temperaturer. NB! En mindre feil i normalgraddagstallene fra tidligere oppdateringer har blitt videreført til denne oppdateringen, men dette har ingen vesentlig betydning for kvaliteten på tallene presentert i denne rapporten. Normalgraddagene bør imidlertid endres ved neste oppdatering. Prognoser For å kunne prognosere videre energiutvikling, er det som grunnlag tatt et utgangspunkt i den historiske utviklingen i energibruken. Med dette som grunnlag er det sett på alle forhold som vil bidra til endring i energibruken ut over den historiske utviklingen. Det kan blant annet være befolkningsutvikling, industri, boligbygging eller fjernvarme (Se vedlegg for nærmere beskrivelse). Side 19

21 5.1 Energibruk, historisk og prognoser Statistikkfordeling for de ulike energibrukerne. ELEKTRISITET: Tabell 5-1 Historisk energibehov innen elektrisitet i utredningsområdet, temperaturkorrigert. 3 ELEKTRISITET (GWh) Perioden INDUSTRI 2,4 2,7 2,9 1,1 0,7 1,1 1,2 1,1 0,6 0,7 0,7 0,7 02 HANDEL OG TJENESTER 2,1 2,1 2,2 2,1 2,2 2,1 2,0 1,9 1,3 1,6 1,3 1,2 03 JORDBRUK 0,3 0,3 0,4 0,3 0,4 0,5 0,5 0,6 1,1 1,2 1,1 1,0 04 HUSHOLDNING 13,8 13,5 14,2 13,1 13,7 14,6 13,1 12,7 12,7 13,9 12,3 13,4 05 OFFENTLIG 2,4 1,9 2,7 1,5 1,6 1,5 1,5 1,5 2,1 2,2 2,1 2,4 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 21,1 20,5 22,4 18,0 18,6 19,9 18,3 17,9 17,8 19,6 17,5 18,7 Prosentvis endring pr år -2,7 % 9,0 % -19,5 % 2,9 % 7,1 % -8,0 % -2,3 % -0,5 % 10,0 % -10,7 % 7,0 % Tabell 5-2 Prognosert energibehov innen elektrisitet i utredningsperioden. ELEKTRISITET (GWh) Prognose INDUSTRI 0,3 0,4 0,4 0,2 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 1,1 1,0 0,8 0,6 0,5 0,4 0,3 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 03 JORDBRUK 1,3 1,4 1,5 1,7 1,8 1,8 1,9 2,0 2,2 2,3 2,4 2,5 04 HUSHOLDNING 12,8 12,8 12,5 12,4 12,6 12,5 12,3 12,1 12,2 12,0 12,0 11,9 05 OFFENTLIG 2,1 2,4 2,5 2,7 2,8 2,8 2,9 3,0 3,1 3,2 3,4 3,4 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 17,5 18,0 17,7 17,5 17,6 17,6 17,4 17,2 17,5 17,5 17,7 17,8 Prosentvis endring pr år 2,4 % -1,4 % -1,1 % 0,7 % -0,5 % -0,9 % -1,0 % 1,5 % 0,0 % 1,2 % 0,5 % 3 I følge opplysninger fra Dyrøy kommune (2010) betyr ikke tendensen med nedgang i energibruken en nedgang i aktivitet, men heller at elektrisk energi er erstattet av alternative energikilder. Side 20

22 PETROLEUMSPRODUKTER (LETT OG TUNG FYRINGSOLJE, PARAFIN): Lokal energiutredning Tabell 5-3 Historisk energibehov innen petroleumsprodukter i utredningsperioden, temperaturkorrigert. PETROLEUMSPRODUKTER (GWh) Perioden INDUSTRI 0,1 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 0,3 0,3 0,4 0,5 0,4 0,5 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 03 JORDBRUK 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 04 HUSHOLDNING 0,8 0,7 0,9 0,7 0,4 0,4 0,4 0,1 0,1 0,2 0,2 0,1 05 OFFENTLIG 2,1 0,2 0,3 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 3,4 1,3 1,8 1,5 1,2 1,2 1,1 0,7 0,7 0,8 0,8 0,7 Prosentvis endring pr år -61,1 % 33,2 % -17,0 % -21,3 % 0,7 % -9,2 % -31,7 % -0,9 % 16,8 % -8,9 % -7,1 % Tabell 5-4 Prognosert energibehov innen petroleumsprodukter i utredningsperioden. PETROLEUMSPRODUKTER (GWh) Prognose INDUSTRI 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 03 JORDBRUK 0,1 0,1 0,1 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 04 HUSHOLDNING 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 Prosentvis endring pr år -3,8 % -1,9 % -2,5 % 1,9 % -0,4 % -0,7 % -1,0 % -0,6 % 0,5 % 1,2 % 0,6 % GASS (PROPAN, NATURGASS OG LIGNENDE) 4 : Tabell 5-5 Historisk energibehov innen gass i utredningsperioden, temperaturkorrigert. GASS (GWh) Perioden INDUSTRI 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 0,1 0,0 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0 0,1 0,1 0,1 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 0,0 0,1 0,1 0,1 0,1 0,2 0,2 0,1 0,1 0,2 0,2 0,2 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 0,1 0,1 0,2 0,2 0,2 0,3 0,3 0,1 0,1 0,3 0,3 0,3 Prosentvis endring pr år 1,7 % 103,7 % 0,8 % 0,1 % 51,0 % -0,1 % -67,5 % -0,9 % 148,1 % 3,0 % 3,6 % Tabell 5-6 Prognosert energibehov innen gass i utredningsperioden. GASS (GWh) Prognose INDUSTRI 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,3 0,3 0,3 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 Prosentvis endring pr år -0,4 % -1,1 % -2,2 % 8,9 % 13,9 % -1,6 % -6,7 % 1,2 % 2,3 % 4,1 % 2,2 % 4 I følge opplysninger fra Dyrøy kommune (2010) skal det installeres en gassentral i Brøstadbotn for fylling av gassflasker, tanker og lignende. Formålet er å få ned prisen på propan gjennom en større konkurranse i markedet. Side 21

23 BIOBRENSEL(VED, PELLETS, BRIKETTER, FLIS): Tabell 5-7 Historisk energibehov innen biobrensel i utredningsperioden, temperaturkorrigert. BIOBRENSEL (GWh) Perioden INDUSTRI 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 0,0 0,0 2,6 3,7 3,7 2,6 3,2 3,1 3,1 3,8 4,1 4,5 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 4,1 4,2 4,0 3,2 3,2 4,3 3,9 3,2 3,3 3,8 3,7 3,6 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 2,6 3,7 3,7 2,6 3,2 3,1 3,1 3,8 4,1 4,5 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 4,1 4,2 9,2 10,6 10,6 9,6 10,2 9,3 9,4 11,3 11,9 12,6 Prosentvis endring pr år 1,7 % 121,1 % 14,4 % 0,1 % -9,3 % 6,5 % -8,5 % 0,2 % 21,1 % 4,5 % 6,0 % Tabell 5-8 Prognosert energibehov innen biobrensel i utredningsperioden. BIOBRENSEL (GWh) Prognose INDUSTRI 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 4,1 4,2 4,5 4,8 5,0 5,2 5,4 5,5 5,6 5,8 6,1 6,3 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 3,6 3,6 3,6 3,5 3,6 3,7 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 3,6 05 OFFENTLIG 3,6 4,0 4,2 4,5 4,1 4,6 4,7 4,6 4,2 4,6 4,8 4,8 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 11,3 11,9 12,3 12,8 12,7 13,5 13,7 13,7 13,4 14,0 14,4 14,6 Prosentvis endring pr år 4,6 % 3,8 % 4,4 % -0,9 % 6,1 % 1,4 % 0,0 % -2,0 % 4,5 % 3,1 % 1,2 % Tabell 5-7 viser tydelig at Dyrøy Energi AS kom i drift i FJERNVARME: Tabell 5-9 Historisk produksjon av fjernvarme i utredningsperioden, temperaturkorrigert. FJERNVARME (GWh) Perioden ELEKTRISITET 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 PETROLEUMSPRODUKTER 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 GASS 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 BIOBRENSEL 0,0 0,0 2,6 3,7 3,7 2,6 3,2 3,1 3,1 3,8 4,1 4,5 SUM 0,0 0,0 2,6 3,7 3,7 2,8 3,3 3,2 3,2 3,9 4,2 4,6 Prosentvis endring pr år 0,0 % 100,0 % 41,1 % 0,1 % -24,1 % 18,7 % -2,5 % -0,6 % 22,8 % 7,3 % 8,8 % Tabell 5-10 Prognose for produksjon av fjernvarme i utredningsperioden. FJERNVARME (GWh) Prognose ELEKTRISITET 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,3 0,3 0,3 PETROLEUMSPRODUKTER 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 GASS 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 BIOBRENSEL 4,1 4,2 4,5 4,8 5,0 5,2 5,4 5,5 5,6 5,8 6,1 6,3 SUM 4,3 4,4 4,7 5,0 5,2 5,4 5,6 5,7 5,9 6,1 6,3 6,5 Prosentvis endring pr år 1,8 % 6,3 % 7,3 % 3,5 % 4,5 % 3,3 % 1,8 % 3,0 % 3,4 % 4,4 % 3,2 % Av Tabell 5-9 kan man lese direkte av økningen i fjernvarme, med biobrensel som energikilde. Side 22

24 TOTALT ENERGIBEHOV I KOMMUNEN: Tabell 5-11 Historisk totalt energibehov i utredningsperioden, temperaturkorrigert. TOTALT (GWh) Perioden INDUSTRI 2,5 2,7 2,9 1,1 0,8 1,2 1,3 1,2 0,7 0,7 0,7 0,7 02 HANDEL OG TJENESTER 2,5 2,4 5,3 6,4 6,4 5,3 5,7 5,4 4,7 5,9 5,9 6,2 03 JORDBRUK 0,4 0,4 0,5 0,4 0,5 0,6 0,6 0,7 1,2 1,3 1,3 1,1 04 HUSHOLDNING 18,7 18,5 19,3 17,1 17,4 19,6 17,6 16,1 16,2 18,1 16,3 17,3 05 OFFENTLIG 4,5 2,1 5,6 5,3 5,3 4,2 4,6 4,6 5,1 6,0 6,1 6,8 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 28,7 26,2 33,6 30,3 30,5 30,9 29,9 28,0 28,0 32,0 30,3 32,2 Prosentvis endring pr år -9,0 % 28,5 % -9,9 % 0,8 % 1,5 % -3,5 % -6,2 % -0,3 % 14,4 % -5,2 % 6,2 % Tabell 5-12 Prognosert totalt energibehov i utredningsperioden. TOTALT (GWh) Prognose INDUSTRI 0,3 0,5 0,4 0,2 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 5,7 5,6 5,7 5,9 5,9 6,0 6,1 6,0 6,0 6,2 6,5 6,7 03 JORDBRUK 1,4 1,6 1,7 1,8 1,9 2,0 2,1 2,2 2,3 2,5 2,6 2,7 04 HUSHOLDNING 16,5 16,6 16,3 16,1 16,4 16,4 16,2 16,0 16,0 15,8 15,8 15,8 05 OFFENTLIG 5,7 6,4 6,8 7,2 6,9 7,5 7,6 7,6 7,3 7,8 8,1 8,2 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 29,7 30,7 30,9 31,2 31,2 31,9 32,0 31,8 31,8 32,4 33,0 33,3 Prosentvis endring pr år 3,1 % 0,6 % 1,0 % 0,1 % 2,3 % 0,1 % -0,6 % 0,0 % 1,9 % 2,0 % 0,8 % ENERGIBRUK FORDELT PÅ BEFOLKNINGSUTVIKLING: Tabell 5-13 Historisk total energibruk per innbygger, eksklusiv kraftkrevende industri, temperaturkorrigert. ENERGIBRUK PR INNBYGGER Perioden Folketall Energiforbruk (GWh) Energiforbruk pr innbygger (kwh) Prosentvis endring pr år -8,3 % 27,7 % -9,0 % 2,0 % 0,8 % -1,2 % -3,6 % 1,0 % 12,8 % -3,0 % 7,8 % Tabell 5-14 Prognosert total energibruk per innbygger i utredningsperioden, eksklusive kraftkrevende industri. ENERGIBRUK PR INNBYGGER Prognose Folketall prognosert (MMMM) Energiforbruk (GWh) Energiforbruk pr innbygger (kwh) Prosentvis endring pr år 4,1 % 3,3 % 1,5 % 1,1 % 3,7 % 1,8 % 0,3 % 0,5 % 2,7 % 3,9 % 1,5 % Tabellene viser historisk og prognose for totalt energibruk i kommunen fordelt per innbygger. I vedlegg A, kan kommunen sammenlignes med andre kommuner i konsesjonsområdet. Side 23

25 5.2 Energibruk, historisk og prognoser, figurer Historisk og forventet energiutvikling per brukergruppe i kommunen i utredningsperioden. Figur 5-1 Historisk og forventet total energiutvikling per brukergruppe i kommunen for utredningsperioden Side 24

26 Figur 5-2 Historisk og forventet total energiutvikling i kommunen per energibærer i utredningsperioden samt utvikling i energibruk per innbygger, høyre skala. I kurvene for energibruk pr innbygger er det ikke tatt med energibruk til brukergruppe 06 Treforedling og kraftkrevende industri, fordi denne gruppen varierer sterkt. Dette for at det skal vær mulig å sammenligne kommunene imellom, i tillegg til sammenligning mot gjennomsnittet for alle 15 kommunene i konsesjonsområdet til Troms Kraft Nett AS. Figur 5-3 Totalt energibehov i kommunen, ekskl. kraftkrevende industri, fordelt per boenhet. Side 25

27 Figur 5-4 Energibehov per inbygger. Figur 5-5 Energibehov per boenhet og energibærer. Husholdning (Temperaturkorrigert) Side 26

28 5.3 Energioverføring Overføring av energi kan utføres på flere måter. Enkelte allment kjente overføringsmedium er ledninger, rør og maskinell transport. Energiforbruket i Dyrøy kommune blir i dag i all vesentlighet dekt av elektrisitet 58,1 % (18,7 GWh / 32,2 GWh.) Gjennomsnittlig elektrisk energibehov i konsesjonsområdet er på 86 %. Dyrøy ligger dermed betydelig under gjennomsnittlig elektrisk energibehov i forhold til resten av konsesjonsområdet. Store deler av forskjellen er dekket opp av biobrensel med sine 39,1 % (12,6 GWh / 32,2 GWh), noe som må karakteriseres som svært tilfredsstillende Avbruddsstatistikk for elektrisitetsforsyningen Tabell 5-15 Statistikk over leveringskvaliteten til kommunen. Tabellen ovenfor viser hvor mye avbrudd og ikke levert elektrisk energi det er gjennomsnittlig for kommunen per år. Antall rapporteringspunkt (RP) er antallet punkter der fordelingstransformatorer forsyner fra 22 kv anlegg, ned til 240/400 V anlegg, dette i henhold til beskrivelse av NVE. LE og ILE er henholdsvis levert elektrisk energi og ikke levert elektrisk energi til kommunen. Levert energi er i denne tabellen ikke temperaturkorrigert slik som tabellene i kapittel 5.1. For 2012 var leveringskvaliteten i kommunen dårligere enn gjennomsnittstallene for fylket dersom man betrakter antall avbrudd per rapporteringspunkt. KILDE: Troms Kraft Nett AS, Feil og avbruddsstatistikk og NVEs avbruddstatistikk Infrastruktur for elektrisitetsforsyningen i kommunen Elektrisitetsforsyning til Dyrøy kommune skjer hovedsakelig gjennom Salangen transformatorstasjon, men kan i perioder få forsyning fra Sørreisa transformatorstasjon Fra disse stasjonene går det til et fordelingsnett på 22 kv bestående av luft og kabelnett. Lavspenningsnettet er en kombinasjon av luft og kabel, og forsynes med både 230 V og 400 V. Side 27

29 Anleggsstatistikk over antall og lengder av linjer i distribusjonsnettet i kommunen. Lokal energiutredning Tabell 5-16 Antall og lengder av elektrisitetsforsyningen i kommunen (distribusjonsnett) Fjernvarme og vannbåren varme Dyrøy kommune har en produsent av fjernvarme. Dyrøy Energi AS startet produksjon av fjernvarme fra biobrensel i Anlegget har kapasitet til å produsere 5 GWh årlig til offentlige og private bygg i kommunens sentrumsområder. Når det gjelder vannbåren varme i kommunen har 35 av kommunens 773 boliger installert et system for distribusjon av vannbåren varme, dette utgjør 4,5 % av boligmassen. Ved en ny folke- og boligtelling ville man nok sett en betraktelig økning. Gjennomsnittet i konsesjonsområdet ligger på 7,0 %. Se komplett tabell over alle 15 kommunene i konsesjonsområdet som vedlegg. KILDE: Folke og boligtellingen i 2001, Tabell Andre energikilder Dyrøy kommune har per i dag ingen infrastruktur for distribusjon av gass og varme til alminnelige brukere. Alternative energibærere blir fraktet fra lokale forhandlere gjennom tankbiler eller annet fraktmiddel (biobrensel). I tillegg finnes det mange lokale produsenter av biobrensel/ved, som selges lokalt i større eller mindre skala. 5.4 Energiproduksjon I Dyrøy kommune er det et lokalt kraftverk som ligger i Sørfjorden. Selskapet Sørfjord Kraft AS er 100 % eid av Troms Kraft Produksjon AS. Sørfjord kraftverk har en installert ytelse på 850 kw, og stasjonen har en midlere årsproduksjon på cirka 2,8 GWh/år. Dyrøy Energi AS har i tillegg et anlegg for produksjon av fjernvarme basert på treflis. I tillegg er det et småkraftverk i Sandvik ved Skøvatnet. Sandvik kraftverk har to generatorer med samlet ytelse på 1,54 MW og en beregnet årlig produksjon på 4-7 GWh. I kommunen er det et produksjonsanlegg for fjernvarme. Anlegget produserer varme primært fra biobrensel og distribuerer varmtvann via et fjernvarmenett med utstrekning på cirka 2 kilometer. Anlegget har kapasitet til å levere cirka 5 GWh varme per år. Ved fjernvarmesentralen er det også planer om idriftsetting av en dampturbin for produksjon av elektrisk energi. Status på dette er ukjent. Side 28

30 6 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak Lokal energiutredning Energiutredningen skal peke på fremtidige energiutfordringer, aktuelle aktører og tidsfrister. Den skal ikke inneholde detaljerte planer, men heller peke på hvilke energitiltak som må gjennomføres og når. I dette kapittelet omtales fremtidig energibehov og utfordringer i kommunen, i tillegg til de tiltak som vil prioriteres i fremtiden. Som bakgrunn for kommunale tiltak er det viktig å ha klart for seg de nasjonale og internasjonale energipolitiske rammer. 6.1 De internasjonale energirammene IPCC fjerde hovedrapport 2007 (FNs klimapanel) konkluderer med at en vesentlig årsak til klimaendringer kan spores til CO 2 utslipp fra forbrenning av kull, olje og gass. Fjerde hovedrapport bekrefter dermed i stor grad tidligere rapporter. For å kunne redusere globale utslipp ga Kyoto-forhandlingene (1997) hvert enkelt land kvoter for CO 2 -utslipp. Som følge av Kyoto-protokollen fikk Norge mulighet til å øke sine utslipp med 1 % fra 1990-nivå over en femårsperiode ( ). Norges tildelte CO 2 -ekvivalenter i femårsperioden er 250,6 millioner tonn, noe som tilsvarer 50,1 i gjennomsnitt pr år. I 2010 var Norges utslipp på 53,7 millioner tonn, og gjennomsnitt for årene er på 52,9 millioner tonn. For at Norge skal innfri sine forpliktelser må mengden utslipp for årene 2011 og 2012 reduseres med om lag 15 % i forhold til 2010-nivå. I forskermiljø er det uttalt at reduksjoner fastsatt i Kyoto-avtalen ikke er tilstrekkelige for å forhindre menneskeskapte klimaendringer. I 2007 startet forhandlinger i FNs klimakonvensjon (UNGCCC) for å lande en ny avtale etter nåværende femårsperiode, forhandlinger som etter planen skulle sluttføres på FNs klimakonferanse i København (2009). Forhandlingene i København førte ikke frem, hvorpå disse ble forlenget frem til nytt toppmøte i Heller ikke i 2010 ble det oppnådd enighet, og forhandlingene fortsatte i klimakonferanse i november-desember Resultatene lar fortsatt vente på seg, men det er ikke utenkelig at det vil komme skjerpete klimamål i forhold til Kyoto-avtalen. Utforinger på globalt nivå er således å hindre en fremtidig miljøkatastrofe, og erstatte dagens energikilder som er begrenset i tid med nye fornybare energikilder. Lagrene for fossile energiressurser har en estimert levetid på: Olje 42 år. Kull 122 år. Gass 63 år. Kilde: BP Amoco statistical review Side 29

31 6.2 De nasjonale energirammene Hvilken energipolitikk ønsker AS Norge å kjøre i fremtiden? Punkt 1 til 5 er hentet fra Olje og energidepartementets internettsider. 1 Det må etableres overganger fra elektrisitet til bruk for varme, og det må produseres flere kilowattimer fra nye energikilder. Den rike tilgangen på ulike fornybare energikilder byr på mange muligheter til en slik omlegging av energiproduksjonen. Omleggingen er avhengig av at det utvikles et marked for alternative energiløsninger. Her ønsker OED å ha en rolle som tilrettelegger og pådriver. 2 Norge må spare energi. Ny teknologi gir bedre muligheter til å bruke energi på en mer fornuftig måte enn tidligere. Regjeringen har satt som mål at satsingen gjennom Enova på sparing og nye fornybare energikilder totalt skal bidra med 12 TWh innen Årlig skal det produseres 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare kilder innen Det må besørges en best mulig utnyttelse av den vannkraften som allerede har bygd ut. Regjeringen mener det derfor er svært viktig at det legges til rette for å modernisere og oppruste vannkraftanleggene våre. 4 Naturgassressursene må utvinnes og utvikles på en fornuftig måte. Regjeringen vil følge opp i samsvar med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av gassmeldingen. Det videre arbeidet med en langsiktig strategi for fornuftig bruk av naturgass kan gi viktige bidrag til en mer fleksibel energiforsyning. Dette gjelder både direkte bruk av gass til energiformål, og gasskraftverk hvor CO 2 håndteres på en forsvarlig måte. 5 Overføringsforbindelsene, både innenlands og mot utlandet, må være av en slik beskaffenhet at de ikke skaper unødvendige flaskehalser i kraftflyten. Det er viktig at det sørges for å ha en infrastruktur som gjør det mulig å utnytte ressursene i det nordeuropeiske kraftmarkedet på en mest mulig effektiv måte. Oppfølging på lokalt nivå vil være essensielt for at denne politikken skal bli mest mulig effektiv. Side 30

32 6.3 De lokale mulighetene i kommunen I Dyrøy kommune er det flere muligheter til å bidra til at de nasjonale energimål nås, både når det gjelder tilgang på alternativ energi, og erstatning av miljøfiendtlig energi med fornybar energi Reduksjon av energibruk, enøk-tiltak Når det gjelder reduksjon av energibruken er det normalt de vanlige prismekanismene som styrer, men kommunen og det offentlige kan selv bidra til store besparelser ved å bevisstgjøre ansatte i egne organisasjoner på bruken av energi. Kommunen har kommet godt i gang med tiltak for å redusere energiforbruket og har bidratt til at de nasjonale målene skal nås. Kommunen har høyere mål enn de nasjonale energimålene og jobber fortsatt videre med enøk og alternativ energiforsyning. Eksempelvis har enøk tiltak iverksatt i det kommunale bassenget en dokumentert besparelse på kroner per år. Offentlig sektor i kommunen bruker 21,1 % av energien (6,8 GWh / 32,2 GWh). I andre kommuner ligger andelen av offentlig energibruk på 9 25 %. I tillegg kan det drives informasjonsarbeid mot husholdningssektoren som bruker 53,7 % av energien i kommunen (17,3 GWh / 32,2 GWh). Dyrøy kommune har hatt en total lineær endring i energibehovet på -0,9 % per år i utredningsperioden frem til Energiforbruket per innbygger har økt med 2,0 % per år i analyseperioden, der avviket kan skyldes endringer i folketallet. Husholdningen står for en vesentlig del av energibruken i de fleste kommunene, ved bygging av nye boliger og industribygg, samt ved renovering, er det store muligheter til å legge til rette for å begrense energibruken. Det er beregnet at den ekstra investeringen i ekstra enøk tiltak i mange tilfeller vil bli lønnsomme om energihensyn kommer inn i planprosessen. Mange som bygger nye hus i dag tenker mest på investeringskostnadene, men tar ikke hensyn til driftskostnader som påløper de neste år, herunder energikostnader. Enova har laget en oversikt og et dataprogram som beregner normtall for forskjellige bygg. I Nord-Norge har eksempelvis et kontorbygg fra 1987, ett energibruk på 186 kwh/m 2, og en enebolig ligger på 189 kwh/m 2 som et gjennomsnitt. Det vil ikke i denne utredningen spekuleres i enøk potensialet i kommunen, men Enova oppgir at enøk tiltak som ble gjort i bygningsnettverket deres i 2002 resulterte i en besparelse på 8 %. Siden Nord-Norge har en større andel av energibruken til oppvarming, vil det ikke være urealistisk med en besparelse på 10 %. Enøk potensialet for kommunen ville ved en besparelse på 10 % utgjøre 3,2 GWh per år, referert Med en energipris på 80 øre/kwh vil dette medføre at det innenfor kommunen vil kunne spares 2,5 millioner kroner per år, og for offentlig sektor som brukte 6,8 GWh per år vil besparelse utgjøre omtrent kroner per år. Kommunen har vært en aktiv aktør for å påvirke energibruken i kommunen i flere år, tross dette er et potensial på ytterligere 10 % sannsynlig, selv uten investeringer av betydning. Side 31

33 For de som vil gjøre nærmere beregninger på egen bygningsmasse ligger her noen linker til Enova: Program for beregning av energibruk eget bygg. - Manualen for programmet Energimerkeordningen Med innføring av EUs bygningsenergidirektiv gjennom EØS-avtalen, har det kommet på plass en energimerkeordning for bygninger i Norge. Det er krav om at alle boliger og næringsbygg som selges eller leies ut skal ha energimerke fra 1.juli Merket tilsvarer det som mange kjenner fra hvitevarer. For boliger gjøres dette via en selvangivelse på internett for boligen, som boligeier utfører selv. For næringsbygg er det satt kompetansekrav til de som skal utføre energimerkingen. Informasjon om ordningen og selvangivelsen ligger på Figur 6-1 Eksempel på energimerking av bolig I 2007 kom det ny teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven med reviderte energikrav til nye og rehabiliterte bygg. Dette er beregnet å føre til en energireduksjon for nye bygg med 25 % i forhold til de gamle forskriftene. Forskriften har hatt en overgangsperiode på to år der den gamle og nye forskriften har vært likestilt men fra og med 2010 må de nye forskriftene følges. Side 32

34 Bygg som er bygget i henhold til de nye byggeforskriftene vil få energimerket C i den nye merkeordningen. Intensjonen med energimerkeordningen er blant annet å øke bevisstheten omkring energibruk og at energibruk skal bli en viktig faktor ved kjøp og utleie av boliger og næringsbygg. I så fall vil dette kunne bli et insentiv for energimessig utbedring av boliger Vannkraftproduksjon, mini- og mikro- kraftverk Norges vassdrags- og energidirektorat har laget kart over alle kommunene i Norge som beskriver potensialet for mikro- og minikraftverk i kommunen. Kommunene Tromsø, Storfjord og Bardu er de kommunene med størst potensial i Troms fylke. Det er da ikke tatt med potensialet i vernede områder. Her er kommunen og fylkeskommunen sentrale aktører når det gjelder reguleringsplaner, fallrettigheter og kommunal behandling av de konsesjonssøknadene som kommer inn gjennom NVE, fra aktører som ønsker å bygge ut sin lille bekk eller elv. For å se hvor disse potensielle kraftverkene er kan man gå inn på NVE sin hjemmeside velg Energi og Småkraftverk i menyen øverst på siden, eller velg NVE Atlas og gå direkte til kart over kommunen. Alle potensielle småkraftverk legges inn i dette kartet. Definisjoner: Små- kraftverk Mini- kraftverk Mikro- kraftverk 1 MW 10 MW 100 kw 1000kW < 100 kw Tabell 6-1 Forklaring til tabeller vedrørende småkraft. Kolonne Forklaring Krvid Unikt løpenummer Nedbfelt Areal av nedbørfeltet (km2) Vannforing Midlere vannføring ved inntak (m3/s) DL Lengde mellom inntak og kraftstasjon (meter) DH Brutto fallhøyde (meter) Hstart Høydekote ved kraftstasjon (meter over havet) Hslutt Høydekote ved inntak (meter over havet) Effekt Beregnet installasjon (kw) Produksjon Midlere årsproduksjon (GWh/år) Totalkost Total utbyggingskostnad (1000 kr) PrisprkWh Utbyggingspris (kr/kwh) Kommnr Kommunenr Kommune Kommunenavn Vassdragnr Vassdragsnr Side 33

35 Utredningsperiode Dyrøy kommune Tabell 6-2 Potensial for små kraftverk under 3 kr/kwh. KRVID NEDBFELT VANNFORING DL DH HSTA RT HSLUTT EFFEKT PRODUKSJON TOTALKOST PRISPRKWH KOMMNR KOMMUNE VASSDRAGNR 193.0_30 2,84 0, , , Dyrøy 193.3Z 193.0_33 8,47 0, , , Dyrøy 193.3Z 193.0_49 8,14 0, , , Dyrøy Z 193.0_95 1,8 0, , , Dyrøy z_25 22,15 1, , , Dyrøy 193.D Tabell 6-3 Potensial for små kraftverk med 3-5 kr/kwh. KRVID NEDBFELT VANN FØRING DL DH HSTART HSLUTT EFFEKT PRODUKSJON TOTALKOST PRISPRKWH KOMMNR KOMMUNE VASSDRAGNR 193.0_28 5,24 0, , , Dyrøy 193.3Z 193.0_31 1,32 0, , , Dyrøy 193.3Z 193.0_32 1,61 0, , , Dyrøy 193.3Z 193.0_34 7,04 0, , , Dyrøy 193.3Z 193.0_40 0,84 0, , , Dyrøy 193.3Z 193.0_42 11,96 0, , , Dyrøy Z 193.0_43 10,81 0, , Dyrøy Z 193.0_71 2,95 0, , , Dyrøy _78 1,58 0, , , Dyrøy _82 7,41 0, , , Dyrøy _86 6,38 0, , , Dyrøy z_29 8,5 0, , , Dyrøy 193.D 193.z_30 0,97 0, , , Dyrøy 193.D 193.z_31 0,65 0, , , Dyrøy 193.C 193.0_85 6,68 0, , , Dyrøy _83 2,97 0, , , Dyrøy Side 34

36 6.3.4 Innlands bruk av gass Nord-Norge står foran en stor utvikling i landsdelen når det gjelder produksjon av gass på snøhvitfeltet utenfor Hammerfest, og herunder muligheten til innenlands bruk av gass i stedet for fyringsoljer til oppvarming. Snøhvitfeltet ble påvist i Stortinget godkjente utbyggingen i Den 21. august 2007 ble gass direkte fra Snøhvitfeltet sluppet inn i anlegget på Melkøya. Det meste av gassen som produseres på norsk sokkel eksporteres til kontinentet og Storbritannia, og kun små volumer brukes innenlands. På grunn av vanskelig topografi, lav befolkningstetthet og spredt industri har det ikke vært lønnsomt å foreta en større utbygging av omfattende transportsystemer for naturgass innenlands. Mye av dagens gassanvendelse skjer derfor på eller i nærheten av ilandføringsstedene, siden kostnaden ved å transportere naturgass er lavest her. Mye tyder på av denne utviklingen vil fortsette også fremover. Det finnes imidlertid gode nasjonale eksempler på direkte utnytting av naturgass hos sluttbruker gjennom distribusjon i rør, spesielt fra områdene rundt Haugesund og Stavanger. Nærmere detaljer hos dette kan leses på hjemmesidene til Gasnor. Mer info om innenlands bruk av naturgass finnes i Stortingsmelding nr. 9, som omhandler nettopp dette. Lenke til Stortingsmeldingen finnes her Biobrensel Troms har et stort potensial av biobrensel. Ifølge Allskog, forfaller mye av lauvskogen som kunne vært drivverdig. Her har også kommunen muligheter til å legge til rette for at innbyggere og aktører får mulighet til å hente ut trevirke, ikke bare i Dyrøy kommunen, men i de øvrige kommunene i fylket. Totalt årlig forbruk av biobrensel i Troms fylke er ca m 3 ved/biobrensel/flis. Side 35

37 6.4 Fremtidig energibehov i kommunen Dyrøy kommune har hatt liten nedgang i befolkningsutviklingen, men dette har ikke ledet til noen vesentlig endring i energibruken. Stor betydning for fremtidig energibehov er påvirket av aktiviteten til industrien i kommunen. Kommunen har regulert en del områder til boligformål som muligens vil resultere i en viss økning i energibehovet i kommunen, selv om befolkningsutviklingen ikke viser samme trend. Dette henger i så fall sammen med at en del fraflyttete boliger blir endret til fritidshus. De forskjellige områder er her nærmere kommentert (ikke oppdatert) Dyrøya: Kastnes: Bjørkebakken: Skogstadhågen: Brøstadsbakken: Espenes: Brøstadbotn: Oppstartet reguleringsarbeid på Espejord tomer til fritidsbebyggelse. Et kommuneboligfelt hvor kommunen tilbyr 4 tomter gratis. Disse er utbyggingsklare. Bjørkebu boligfelt med 4 ledige tomter, som tilbys gratis. Skaubu boligfelt med 3 ledige tomter, som tilbys gratis. Flere ledige tomter som tilbys gratis. Kommunalt boligfelt med 3 ledige tomter, som tilbys gratis. Nytt boligfelt (Kjosen) med ca tomter er under planlegging i Brøstadbotn sentrum. Feltet er ferdig regulert, men dem må foretas en geoteknisk undersøkelse før utbyggingen kan tiltre Boligbygging i kommunen I folke- og boligtellingen i kommunen i 2001 var det registrert 586 boenheter for husholdningene og 16 boenheter for industrien. KILDE: SSB Folke og boligtellingen 2001 Tabell 15 for kommunen Energibehovet for de nye boenheter som bygges, kan beregnes ut fra en gjennomsnittlig energibruk i kommunen, men man kan også anta at disse nye boenhetene er noe større enn det som historisk har vært bygget i kommunen. Dette, sammen med det faktum av ny bebyggelse er mer energieffektiv en gammel, vil medføre at energibruken per boenhet vil kunne reduseres noe. Tabell 6-4 Energibruk per boenhet per år, for gruppen Husholdning. ENERGIBRUK PR BOENHET. HUSHOLDNING 1926 DYRØY 2001* 2001* Landsdel / Antall boenheter stk Norge N-Norge Elektrisitet kwh/år Petroleumsprodukt kwh/år Gass kwh/år Biobrensel kwh/år ENERGIBRUK PR BOENHET kwh/år KILDE: Troms Kraft Nett AS og Statistisk sentralbyrå, Rapporter 99/22 Side 36

38 Dyrøy kommune har ingen vesentlig endring i antall boliger, slik at beregnet endring i energibruken kun har tatt hensyn til den historiske utviklingen i energibruken i kommunen. Den viser at husholdning har en historisk lineær endring i energibehovet på -0,9 % per år. Prognosen for perioden viser en lineær endring på 0,6 % per år Nærings- og industriutvikling i kommunen Det vil være vanskelig å beregne fremtidig energibehov for næring og industri i kommunene. Utviklingen påvirkes av mange faktorer slik som konjunkturer i økonomien, og statlige endringer. Endringer i rammevilkårene for disse vil ha en stor betydning for energibruken. Kommunen ønsker å legge til rette for, eller være med på å se på løsninger som kan gjøre det mulig for fremtidig industri å kunne etablere seg i kommunen til en akseptabel kostnad. Dette kan være med på å danne systemløsninger som kan komme samfunnet til gode. Prognoser tar utgangspunkt i historisk energibehov. Tabell 6-5 Historisk totalt energibehov innen Industri og Næringsgruppene i utredningsperioden. TOTALT INDUSTRI OG NÆRING (GWh) Perioden INDUSTRI 2,5 2,7 2,9 1,1 0,8 1,2 1,3 1,2 0,7 0,7 0,7 0,7 02 HANDEL OG TJENESTER 2,5 2,4 5,3 6,4 6,4 5,3 5,7 5,4 4,7 5,9 5,9 6,2 03 JORDBRUK 0,4 0,4 0,5 0,4 0,5 0,6 0,6 0,7 1,2 1,3 1,3 1,1 05 OFFENTLIG 4,5 2,1 5,6 5,3 5,3 4,2 4,6 4,6 5,1 6,0 6,1 6,8 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 10,0 7,7 14,3 13,1 13,1 11,4 12,3 11,9 11,8 13,9 14,0 14,9 Prosentvis endring pr år -23,6 % 86,6 % -8,1 % -0,5 % -13,0 % 8,0 % -2,6 % -1,2 % 17,8 % 0,8 % 6,3 % Tabell 6-6 Prognose for totalt energibehov innen Industri og Næringsgruppene i utredningsperioden. TOTALT INDUSTRI OG NÆRING (GWh) Prognose INDUSTRI 0,3 0,5 0,4 0,2 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 5,7 5,6 5,7 5,9 5,9 6,0 6,1 6,0 6,0 6,2 6,5 6,7 03 JORDBRUK 1,4 1,6 1,7 1,8 1,9 2,0 2,1 2,2 2,3 2,5 2,6 2,7 05 OFFENTLIG 5,7 6,4 6,8 7,2 6,9 7,5 7,6 7,6 7,3 7,8 8,1 8,2 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 13,2 14,0 14,5 15,1 14,8 15,5 15,7 15,8 15,7 16,5 17,2 17,5 Prosentvis endring pr år 6,3 % 3,3 % 3,9 % -1,6 % 4,5 % 1,4 % 0,5 % -0,6 % 5,2 % 3,9 % 2,1 % 6.5 Fremtidig energiproduksjon I følge NVEs kartlegging av småkraftverk er potensialet i kommunen på 5 småkraftverk under 3 kr/kwh. Mølnelva i Sandvik er satt i drift siden forrige oppdatering. Utover dette finnes ingen informasjon på NVE sine sider på internett om ytterligere planer i kommunen. Side 37

39 6.6 Fremtidige utfordringer, mål og tiltak Lokal energiutredning Gjennom vedtak i Troms fylkeskommune sin handlingsplan for klima og energi i 2001, punkt 4 står det at: Fylkestinget tilrår at Dyrøy kommune / Dyrøy Energi AS får status som pilotprosjekt i Troms for sitt arbeid med lokal, helhetlig energiplanlegging; distribusjonssystem for og drift av nye, fornybare energibærere. Som nevnt tidligere i denne rapporten har Dyrøy kommune utviklet «Temaplan Energi og miljø Dyrøy kommune Del III» som strekker seg frem til Planen er en videreføring av Del I og Del II i henhold til ENOVAs retningslinjer. HOVEDMÅL I TEMAPLAN: Hovedmål med planen er å få et redskap som tar helhetlig hensyn i saker som berører energi, klima og miljø i Dyrøy kommune, og som samtidig er forankret i overordnede nasjonale og fylkeskommunale målsetninger. Energibruk i kommunal bygningsmasse og kommunale anlegg skal reduseres med 10 % innen Kommunen etterstreber lokale løsninger på nasjonale utfordringer ut fra erkjennelser som at - Kommunen er en viktig aktør - Kommunen har et stort potensial i forhold til redusert energibruk og muligheter for energi-omlegging - Økt statlig fokus på å heve energifaglig kompetanse i kommunene. Dyrøy kommune/dyrøy Energi A/S ønsker å invitere ulike fagmiljøer i utviklingen av nye levedyktige produkter og systemløsninger innen energiforsyningen på lokalt nivå. Dette vil være produkt- og systemløsninger som skal bidra til å bygge opp kompetanse både innenfor leverandørindustrien i tillegg til ulike forskningsmiljøer. Det vil derfor være sentralt at en i dette arbeidet skaper allianser mellom leverandørindustrien, forskningsmiljøer og sluttbrukere. En skal i fellesskap bistå i utviklingen av systemløsninger som skal legge forholdene til rette for en bærekraftig lokal energiproduksjon i tillegg til forbedring av samspillet mellom lokale og sentrale energiressurser. Kommunen i samarbeid med Energilaben Dyrøy ønsker å videreføre arbeidet som over flere år er blitt utført i regi av sistnevnte. Samarbeidet tenkes videreført gjennom konkrete målbare tiltak. KILDE: Temaplan Energi og miljø Dyrøy kommune Del III Side 38

40 På bakgrunn av de nasjonale retningslinjer vil det fokuseres på fire områder Kapasitet i overføring av effekt (kw) Mål: Tiltak: Kommunen skal i samarbeid med energiaktører sikre at kommunen over tid ikke har energi- og effektflaskehalser i nettet. Det er ingen flaskehals på kapasitet i elektrisitetsnettet per i dag. Men med en unormal stigning på elektrisitetsbruken i fremtiden vil det muligens kunne oppstå flere kapasitetsproblemer. Tiltak vil være fokus på alternativ energi eller opprustning av høgspentnettet. Dyrøy Energi AS sitt fjernvarmeanlegg bidrar til at flaskehalser i elektrisitetsnettet blir redusert, samt at spenningskvaliteten forbedres. Brøstadbotn ligger 30 km fra Salangen transformatorstasjon og 23 km fra Sørreisa transformatorstasjon. I fjernvarmenettet er det pr i dag ingen flaskehalser. Anlegget til Dyrøy Energi AS går med cirka 80 % belastning i de høyeste periodene i året Reduksjon av energibruk Mål: Tiltak: Kommunen skal i samarbeid med energiaktører sikre at forbruket av energi ikke skal øke over dagens nivå per energibruker. Dyrøy kommune skal arbeide aktivt for å holde energiforbruket nede på et akseptabelt nivå. Dyrøy kommune skal være en aktiv part med alle energiaktørene i kommunen, både gjennom eierskapene i Dyrøy energi AS og gjennom Senja Avfallsselskap AS. Oppgradering av kommunale bygg pågår (2010). Kommunen har fått støtte fra ENOVA på nærmere 5 millioner kroner. KILDE: Temaplan Energi og miljø Dyrøy kommune Del III Side 39

41 6.6.3 Erstatning av elektrisitet med alternativ energi Mål: Dyrøy kommune har til hensikt, i samarbeid med energiaktører, å bidra til bruk av alternativ energi som en erstatning for elektrisk energi til oppvarming av vannbåren varme. Tiltak: Dyrøy kommune har gjennom Dyrøy Energi lagt til rette for bruk av biobrensel til produksjon av fjernvarme til de kommunale bygg. Total bygningsmasse er på cirka m 2, Elvetun skole, Dyrøyhallen, Dyrøy omsorgssenter med eldresenter og omsorgsboliger, servicebygg og kommunehus. Dette arbeidet vil fortsette videre med tilknytning av flere kunder til fjernvarmenettet, i fase II vil ytterligere boligmasse på Moanområdet klargjøres for tilknytning til vannbåren oppvarming, herunder barnehage, flyktning- og kommunale boliger. Status ukjent. Lokal produksjon av brenselbriketter / pellets Dyrøy Energi AS sin strategi i forbindelse med realiseringen av fjernvarmeanlegget i fase II. Status ukjent. KILDE: Lokal Energiutredning Samhandling mellom kommunen og energiaktører Mål: Det skal etableres et godt samspill mellom de ulike energiaktører, ved etablering og ajourføring av kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner, med fokus på samfunnsriktige energiløsninger og bruk. En effektiv planlegging forutsetter en tidlig kontakt og et godt samspill, både med private lokale interesser, og med statlige og fylkeskommunale organer under utarbeidingen av planene. Tiltak: Dyrøy kommune er gjennom Dyrøy Energi og Senja Avfallselskap en aktiv aktør i bruk av alternativ energi og fjernvarme. Holde fokus på en enda bedre kommunikasjon/dialog mellom kraftleverandøren og kommunen. Side 40

42 7 VEDLEGG Lokal energiutredning A. TABELL OG DIAGRAMOVERSIKT Hoveddelen av tabeller og diagrammer er lagt inn i selve rapporten, da de er en vesentlig del av selve energiutredningen. Her er lagt en del tabeller felles for alle kommunene i konsesjonsområdet, som er brukt til figurene i utredningen, for enkelt å kunne sammenligne kommunene. TABELLER Tabell 1. Antall boliger, og andelen med vannbåren varme, per kommune i konsesjonsområdet 5 Kommune Sum boliger Boliger med vannbåren varme Prosent 1902 Tromsø % 1920 Lavangen % 1922 Bardu % 1923 Salangen % 1924 Målselv % 1925 Sørreisa % 1926 Dyrøy % 1927 Tranøy % 1928 Torsken % 1929 Berg % 1931 Lenvik % 1933 Balsfjord % 1936 Karlsøy % 1938 Lyngen % 1939 Storfjord % SNITT % Tabell 2. Total energibruk per boenhet(husholdning) og total energibruk per innbygger, uten kraftkrevende industri, for hver kommune Kommune Sum Energibruk Sum Energibruk Elektrisitet Petroleumsprodukter per boenhet per Gass per Biobrensel per innbygger per boenhet per boenhet kwh/år kwh/år kwh/år boenhet kwh/år kwh/år boenhet 1902 TROMSØ kwh/år LAVANGEN BARDU SALANGEN MÅLSELV SØRREISA DYRØY TRANØY TORSKEN BERG LENVIK BALSFJORD KARLSØY LYNGEN STORFJORD Gjennomsnitt , , ,9 277,9 184, ,6 Prosentvis 83,4 % 1,0 % 0,7 % 14,9 % 5 Referert år 2001 Side 41

43 Tabell 3. Sysselsatte i kommunen fordelt på ulike sektorer Kommune Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Tjenesteytende næringer Offentlig administrasjon Undervisning Helse- og sosialtjenester Andre sosiale og personlige tjenester Uoppgitt Tromsø Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Tabell 4. Statistikk over antall innbyggere per kommune, samt prognose for utviklingen (MMMM) Kommune Tromsø Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord SUM Kons omr Side 42

44 B. REFERANSER PUBLIKASJONER / RAPPORTER Mal for rapporten. REN, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet Vestlandsforskning, Lokal klima- og energiplanlegging, Vedlegg til rapport 12/02 Vestforsk Folke- og boligtellingen 2001, kommunehefte for kommunene i Troms Statistisk sentralbyrå Energibruk etter kommune, vare og kilde Statistisk sentralbyrå Energigraddtall og middeltemperaturer for målestasjoner i Troms Det meteorologiske institutt, DNMI Befolkningsendringene i kommunene for Troms Statistisk sentralbyrå Fremskrevet folkemengde (MMMM) for kommunene i Troms Statistisk sentralbyrå Elektrisitetsforbruket i kommunen Troms Kraft Nett AS NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER, 1998:11, Energi og kraftbalansen mot 2020 Olje og energidepartementet Side 43

45 FIRMA / PERSONER Dyrøy kommune Frank Moldvik Tiltakskonsulent tlf: e-post: frank.moldvik@dyroy.kommune.no Troms fylkeskommune Toril Skoglund Miljøkonsulent tlf: e-post: toril.skoglund@tromsfylke.no Asbjørg Fyhn Plankonsulent tlf: e-post: asbjorg.fyhn@tromsfylke.no Troms Kraft Nett AS Fredd Arnesen Avd.sjef nett tlf: e-post: fredd.arnesen@tromskraft.no Sigurd Bakkejord Ingeniør tlf: e-post: sigurd.bakkejord@tromskraft.no Side 44

46 C. ENERGIDATA / DEFINISJONER Gjennomsnittlig teoretisk energiinnhold for utvalde energiberarar 1 Bruksvirkningsgrader for ulike energibærere og bruksområde 1,2 Side 45

47 Energienheter 1 Kilde: Statistisk sentralbyrå Energistatistikk Side 46

48 D. PROGNOSERING AV ENERGIETTERSPØRSEL I det moderne samfunnet er energi en avgjørende faktor for vekst og velstand. I tilegg til å være viktig i industriprosesser, bruker vi mye energi til oppvarming. På nesten alle samfunnsområder bruker vi dessuten teknologiske hjelpemidler som er helt avhengig av energi. Energibruken blir påvirket av mange faktorer, slik som klima, demografiske forhold, teknologisk utvikling, energipriser, næringsstruktur og boligstruktur. I tillegg betyr det mye hvordan folk sine forbruksvaner utvikler seg. Lover og forskrifter, avgifter og krav til byggestandard vil ha stor effekt på energibruken i samfunnet. FAKTORER SOM PÅVIRKER ENERGIBRUKEN Klima Lav temperatur og vind øker varmetapet på ett bygg. Sol, dagslys og nedbør har også en effekt. Behovet for oppvarming er normalt lavere ved kystnære strøk, der havet fungerer som en temperaturregulator i større grad enn i innlandet. Norges uteklima er hardere enn i mange andre land. Klimaforholdene varierer også fra region til region i Norge. Energibehovet til en bygning vil derfor avhenge av hvor i landet bygningen er plassert. Figur 1 viser hvordan en bygnings årlige, beregnede energibehov til oppvarming og ventilasjon, varierer med geografisk beliggenhet i Norge som følge av ulike klimatiske forhold. Energibehovet gjelder for et «normalt» bygg oppført etter Figur 1) Energibehov til oppvarming og ventilasjon for et «normalbygg» ulike steder i Norge Kilde: NTNU, Avdeling for klima og kuldeteknikk Side 47

49 Kystbyene har et maritimt klima hvor havet er å betrakte som en temperaturregulator. Et maritimt klima gir milde vintre og kjøligere somrer. Innlandsbyene har et kontinentalt klima som gir kaldere vintre og varmere somre. Vi ser at desto lenger nord en by ligger, desto høyere er energibehovet. Tallene for kystbyene Bergen, Trondheim, Tromsø og Vardø viser at det spesifikke energibehovet per m² øker jo lenger nord byen ligger. Dette har sammenheng med at byene lenger nord har lavere gjennomsnittstemperaturer. For Norge sett under ett var året 2008 det 7.varmeste som er registrert. Middeltemperaturen for året var 1,4 C over normalen. Kilde: Meteorologisk Institutt, Klimastatistikk 2008 Figur 2) Energibruken for de 15 største bygningsgrupper på landsbasis, tallene i figuren er både temperaturkorrigert til normalår, og korrigert for geografisk beliggenhet basert på lokalt normalgradtall i forhold til normalgradtall for Oslo (stedskorrigert) Kilde: Bygningsnettverkets Energistatistikk 2007 Demografiske forhold Husholdningsstørrelsen, folketallet, aldersammensetning har mye å si for energietterspørselen. I Norge går tendensen mot færre personer pr husholdning. Energibruken var i 1995 over kwh/år pr person, når personen bodde alene i boligen, og når det var 4 personer i boligen forbrukte de kwh/år noe som gir kwh/år pr person. Gjennomsnittlig energibruk pr bolig i Norge var i 1995 på kwh/år og i region Nord- Norge, på hele kwh/år (Elektrisitet, Olje/Parafin og Fast brensel). De siste årene er strømforbruket i husholdningene gått ned til tross for at boligene er blitt større. Dette kan blant annet forklares med økte energipriser og mer fokus på energisparing, Side 48

50 bedre isolasjon og mer energieffektivt elektrisk utstyr. Gjennomsnittlig energiforbruk pr bolig i 2006 var kwh. Figur 3) Energibruk per person etter husholdningsstørrelse i Norge Kilde: Statistisk sentralbyrå, Energiundersøkelsen Alderssammensetningen har også betydning, da kommuner med stor tilflytting av yngre mennesker, ofte bruker mer energi enn eldre mennesker. Generelt kan man si at tenåringene dusjer lengre og bader oftere. De spiser til andre tider enn resten av familien, noe som til en viss grad fører til at matlagingen krever mer energi. De vasker og tørker klærne sine ofte, og de bruker ofte el-spesifikke underholdningsprodukter som video, tv-spill, pc-maskin og stereoanlegg, og ofte mindre bevissthet på oppvarmingskostnader da de som oftest har bedre råd enn eldre mennesker. Teknologisk utvikling De siste årene har det vært en rivende utvikling i bruken av tekniske hjelpemidler i hjem og industri. Dette øker den generelle energibruken i samfunnet. Vaskemaskiner, tørketromler, fjernsyn, kjøleskap, frysebokser, kjøkkenmaskiner etc. Samtidig har ny teknologi gjort disse apparatene mindre energikrevende, en ny vaskemaskin bruker bare 2/3 del av den energimengden som det samme utstyret brukte for 20 år siden Side 49

51 Figur 4)Utviklingen i elektrisitetsforbruket til diverse husholdningsapparater Kilde: Institutt for forskning og utvikling innen for elforsyningsområdet (DEFU), Danmark Bruken av ny teknologi har gjort det mulig å utnytte resursene bedre, spesielt industrien og det offentlige har blitt mer energieffektive de siste årene. Husholdninger og andre brukere av energi har blitt mer effektive Figur 5) Endring i energiintensiteten fra 1980 til 1996 i prosent Kilde: SSB Samfunnsspeilet nr 4 i 2000, Endring i energiintensiteten fra i prosent Energiintensitet er et mål på energieffektivitet. Denne er målt som forholdet mellom stasjonert energibruk og bruttonasjonalprodukt (BNP) for fastlands Norge. I perioden viser figuren ovenfor at vi har hatt en reduksjon i energiintensiteten med 17 % i perioden. Det betyr at vi utnytter energien vesentlig bedre nå enn for 20 år siden. Side 50

52 Økonomisk vekst Det har historisk vært en klar sammenheng mellom den økonomiske veksten og veksten i energibruken. Både størrelsen på, og sammensetningen av den økonomiske veksten påvirker energibruken. Økt produksjon og forbruk bidrar generelt til økt energibruk. Strukturendringer i økonomien vil påvirke energibruken. En vridning fra mindre energiintensive næringer mot mer energiintensive næringer, vil trekke i retning av økt energibruk. Figur 6)Utviklingen i BNP fastlands-norge, privat konsum og stasjonært energibruk Indekser, 1986=1. Kilde: SSB NOS Nasjonalregnskapsstatistikk , tabell 8. Historisk statistikk Av figur 6 ser vi at sluttforbruket av energi har vokst mindre enn BNP for fastlands-norge i perioden 1976 til Viktig forklaringsfaktorer som ligger bak denne utviklingen er en omstilling i økonomien fra industriproduksjon, som er relativt mer energiintensiv, til tjenesteytende produksjon, som er relativt mindre energi- intensiv, og energieffektivisering gjennom teknologisk utvikling. Privat konsum vokste sterkere enn sluttforbruket av energi fram til Etter 1986 har veksten vært tilnærmet lik for privat konsum og sluttforbruk av energi. Kilde: NOU 1998 :11 Nasjonalregnskapsstatistikk finnes her. Energipriser Norge har gjennom tidene hatt rikelig og rimelig tilgang på elektrisk kraft, ikke minst kraftkrevende industri har nytt godt av dette. Dette har vært gjenspeilet i prisene, sammenlignet med andre europeiske land. Denne forholdsvis rimelige og gode tilgangen på elektrisitet i Norge har vært med på å undergrave og forsinke omstillingen til mer energieffektive og miljøvennlige energiløsninger, slik som varmepumper, fjernvarme, biobrensel, og ikke minst ENØK tiltak. Side 51

53 I tabellen nedenfor vises gjennomsnittlige elektrisitetspriser for noen land i Europa i Land Elektrisitet, Avgift, Pris inklusiv avgift, Norske øre pr. kwh Norske øre pr. kwh Norske øre pr. kwh Danmark 113,42 76,39 189,81 Italia 107,41 34,37 141,78 Nederland 102,68 38,49 141,17 Sverige 64,04 18,62 82,66 Norge 60,29 9,30 69,59 Tabell 5. Priser og avgifter på elektrisk kraft til husholdninger i enkelte land i Europa Nasjonal valuta, norske øre pr. kwh. Gjennomsnittlig valutakurs for januar Kilde: FIN NOU 2004 : 08, og Internasjonal Energy Agency og Finansdepartementet i Sverige Det går frem av tabellen at Danmark, Italia, Sverige og Nederland har vesentlig høyere elavgift til husholdninger enn Norge, og at også prisene er en god del høyere. Eksempelvis har Danmark over dobbelt så høy pris på elektrisiteten, og i tillegg er avgiftene over åtte ganger så høy som i Norge. Næringssammensetning Den største veksten i energibruken her i landet har vi hatt innenfor privat og offentlig tjenesteytende sektor gjennomsnittlig i perioden er på 1,9 % pr år, noe som henger sammen med sterk utbyggingsaktivitet. Den prosentvise økningen i husholdningssektoren har vært i tilnærmet samme størrelsesorden. Det har vært en moderat økning i energibruken i kraftkrevende industri og i sektoren «andre forbrukere», de siste 20 årene. Økningen i disse sektorene var 0,7 prosent årlig i perioden 1976 til Energibruken i annen industri gikk ned med gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig. Figur 7) Stasjonært energibruk i Norge, fordelt på sektorer Kilde: SSB, Energistatistikk Bearbeidet for energiutredningen. Side 52

54 Figur 8) Gjennomsnittlig årlige vekstrater for energibruken, fordelt på sektorer Kilde: SSB, Energistatistikk Bearbeidet for energiutredningen. Boligbyggingsstruktur og oppvarming av bolig Det har vært en betydelig økning i energibruken i husholdningssektoren de siste 20 årene, jfr. figur 8 som viser gjennomsnittlig årlige vekstrater for energibruken, fordelt på sektor i perioden Energibruken i denne sektoren er i all hovedsak knyttet til boligmassen. Den norske bygningsmassen omfattet per 1997 totalt ca. 313 millioner m² gulvareal. Av dette utgjorde boligmassen ca. 203 millioner m² gulvareal (65 prosent). Foruten veksten i bruk av energikrevende apparater og belysning, er veksten i boligarealet en viktig forklaring på utviklingen i energibruken i husholdningene. Årstall mill.m 2 m 2 /innbyger ,2 111,6 190,9 203,3 21,1 28,8 45,1 46,1 Tabell 6. Utviklingen i boligareal i Norge * * Tallene for boligareal i perioden er hentet fra ulike kilder, og beregningsgrunnlaget for boligareal i perioden og i 1997 kan være forskjellig Tabell 6 viser utviklingen i boligarealet i perioden Boligarealet per innbygger er mer enn doblet i perioden 1950 til Kilde: : Statistisk sentralbyrå, Rapport 93/21, 1997: «Energifleksibilitet i bygningsmassen i Status og strategi», Dr. Gunnar Søgnen Kilde: NOU 1998:11 Generelt vil flerfamiliehus (blokker og rekkehus) være mer energisparende enn frittstående eneboliger. Dette skyldes at en del av flatene som avgrenser boliger i flerfamiliehus vil være felles skillevegger og etasjeskiller (i blokker), med lite eller intet varmetap. Som eksempel vil en enetasjes enebolig på 120 m² gjennomsnittlig kreve 140 kwh per m² årlig til romoppvarming, mot 95 kwh/m² for en rekkehusleilighet av samme størrelse, og 74 kwh/m² for en leilighet i boligblokk med minst 16 leiligheter. Side 53

55 Andelen enebolig er økte fra 47 prosent av den norske boligmassen i 1970, til 58 prosent i Figur 9): Utviklingen i private boliger etter romslighet Figur 9 viser at nær dobbelt så mange boliger kan karakteriseres som svært romslige i 1995, sammenlignet med situasjonen i Gjennomsnittlig boareal per husholdning har økt fra 75 m² til 110 m² i perioden 1950 til Energibruken øker ikke proporsjonalt med boligflaten, fordi energibruken per m² reduseres noe med økende bolig flate. Energiundersøkelsen fra 1990, utført av Statistisk sentralbyrå, viste at energibruken per m² i boliger under 60 m² er omlag halvparten av energibruken i boliger over 150 m². Boforholdsundersøkelsen i 1995, utført av SSB og Norges byggforskningsinstitutt, viste at 58 prosent av boligene hadde veggfaste og flyttbare elektriske ovner som viktigste oppvarmingskilde. Det samme året hadde 24 prosent av husholdningene ovnsfyring basert på ved som viktigst oppvarmingskilde, 9 prosent hadde ovnsfyring basert på flytende brensel og 9 prosent hadde sentralfyring/klimaanlegg som viktigste oppvarmingskilde. I 1973 var ovnsfyring basert på flytende brensel den viktigste oppvarmingskilden, etterfulgt av elektriske ovner og ovnsfyring basert på ved. Det har i perioden vært en stor substitusjon fra ovnsfyring basert på flytende brensel til veggfaste elektriske ovner som viktigste oppvarmingskilde. I samme perioden har det vært en svak nedgang i boliger som varmes opp med sentralfyring eller klimaanlegg, mens ovnsfyring basert på ved har økt marginalt i perioden 1973 til Side 54