Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927)

Transkript

1 Lokal Energiutredning for Tranøy kommune (1927) Sist oppdatert desember 2007 Troms Kraft Nett AS

2 1927 Tranøy kommune FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og trådte i kraft Det er områdekonsesjonæren med ansvaret for den alminnelige elektrisitetsdistribusjonen som er pålagt å utarbeide og årlig oppdatere og offentliggjøre en utredning for hver av kommunene i sitt konsesjonsområde. Troms Kraft Nett (TKN) har som områdekonsesjonæren for 15 av kommunene i Troms Fylke valgt å koordinere og utføre arbeidet selv. Vinteren 2003/2004 startet utarbeidingen av en lokal energiutredningen for hver av disse 15 kommunene. Utarbeidelsen av de lokale energiutredningene skal i første rekke bidra til å øke kunnskapen om den lokale energiforsyningen, stasjonære energibruken og alternativene på dette området. Og slik bidra til en samfunnsrasjonell utvikling av energisystemet. Områdekonsesjonæren har monopol på distribusjonen av elektrisitet i området sitt, og gjennom de lokale energiutredningene ønsker en å gjøre informasjonen om blant annet belastningsforholdet i nettet, tilgjengelig for alle aktører i varmemarkedet. Slik at flere har muligheten til å tilby sine tjenester i konkurranse med nettselskapet. Formålet med energiutredningene er i første rekke å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i den enkelte kommunen. Dette materialet forventes å danne et grunnlag for videre vurderinger, og være utgangspunktet for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for områdekonsesjonæren, kommunene og andre lokale energiaktører. Målet med utredningen som et grunnlag for den kommunale planleggingen, er å frembringe kunnskaper om alle aktuelle løsninger og medfølgende egenskaper. Energiutredningen er et informasjonsvirkemiddel for at kommunen og andre aktører kan legge til rette for at de energivalg som tas er samfunnsrasjonelle. Utredningen er lagt opp til å gi informasjon, men den generelle informasjonen er lagt som vedlegg til utredningen. Det viktigste og mest nyttige kapitlet i utredningen er kapittel 6, som beskriver de fremtidige utfordringene i kommunen. Det skal inviteres til et offentlig møte hvor kommunen, energiaktører og andre interesserte inviteres. På møtet skal energiutredningen, herunder de alternative løsningene for energiforsyningen i kommunen presenteres og diskuteres. Energiutredningen skal oppdateres årlig, og hvert år skal det inviteres til et åpent møte der energisituasjonen i kommunen skal diskuteres. På denne måten sikres en god kontakt mellom kommunen og aktørene når det gjelder energispørsmål, og bruk av energi i kommunen. Side 1

3 1927 Tranøy kommune INNHOLD FORORD... 1 INNHOLD SAMMENDRAG ENERGIBRUK OG UTVIKLINGEN I KOMMUNEN FREMTIDIGE UTFORDRINGER, ENERGILØSNINGER OG MULIGHETER I KOMMUNEN Utfordringer Sikring av strømforsyningen: Reduksjon av energibruken Bruk av alternativ energi Samspill mellom kommunen og energiaktørene BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET AKTØRER OG ROLLER STATUS OG PROGNOSER FOR ENERGIBRUK, OVERFØRING OG PRODUKSJON ENERGIBRUK, HISTORISK OG PROGNOSER ENERGIBRUK, HISTORISK OG PROGNOSER, FIGURER ENERGIOVERFØRING Avbruddsstatistikk for elektrisitetsforsyningen Infrastruktur for dagens energiforsyning Fjernvarme og vannbåren varme Andre energikilder ENERGIPRODUKSJON FREMTIDIG ENERGIBEHOV, UTFORDRINGER OG TILTAK DE INTERNASJONALE ENERGIRAMMENE DE NASJONALE ENERGIRAMMENE DE LOKALE MULIGHETENE I KOMMUNEN Reduksjon av energibruk Vannkraftproduksjon, mini- og mikro- kraftverk Innlands bruk av gass Biobrensel FREMTIDIG ENERGIBEHOV I KOMMUNEN Boligutvikling i kommunen Nærings- og industriutvikling i kommunen FREMTIDIG ENERGIPRODUKSJON FREMTIDIGE UTFORDRINGER, MÅL OG TILTAK Kapasitet i overføring av effekt (kw) Reduksjon av energibruk Erstatting av elektrisitet med alternative energi Samhandling mellom kommunen og energiaktører VEDLEGG A. TABELL OG DIAGRAMOVERSIKT B. REFERANSER C. ENERGIDATA / DEFINISJONER D. PROGNOSERING AV ENERGIETTERSPØRSEL E. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK F. KART INFRASTRUKTUR ELEKTRISITET... FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. Side 2

4 1927 Tranøy kommune Tabelliste Tabell 5-1 Historisk elektrisitetsbruk i utredningsområdet, temperaturkorrigert Tabell 5-2 Prognose for elektrisitetsbruk i utredningsperioden Tabell 5-3 Historisk forbruk innen petroleumsprodukter i utredningsperioden, temperaturkorrigert Tabell 5-4 Prognosert forbruk innen Petroleumsprodukter i utredningsperioden Tabell 5-5 Historisk forbruk innen gass i utredningsperioden, temperaturkorrigert Tabell 5-6 Prognosert forbruk innen gass i utredningsperioden Tabell 5-7 Historisk forbruk innen biobrensel i utredningsperioden, temperaturkorrigert Tabell 5-8 Prognosert forbruk innen biobrensel i utredningsperioden Tabell 5-9 produksjon av fjernvarme i utredningsperioden, temperaturkorrigert Tabell 5-10 Prognose for produksjon av fjernvarme i utredningsperioden Tabell 5-11 Historisk total energibruk i utredningsperioden, temperaturkorrigert Tabell 5-12 Prognosert total energibruk i utredningsperioden Tabell 5-13 Historisk total energibruk per innbygger, eksklusiv kraftkrevende industri, temperaturkorrigert Tabell 5-14 Prognosert total energibruk per innbygger i utredningsperioden, eksklusiv kraftkrevende industri Tabell 5-15 Statistikk over leveringskvaliteten til kommunen Tabell 5-16 Antall og lengder av elektrisitetsforsyningen i kommunen (distribusjonsnett) Tabell 6-1 Forklaring til tabeller vedrørende småkraft Tabell 6-2 Potensial for små kraftverk under 3 kr/kwh Tabell 6-3 Potensial for små kraftverk med 3-5 kr/kwh Tabell 6-4 Energibruk per boenhet per år, for gruppen Husholdning Tabell 6-5 Historisk total energibruk innen Industri og Næringsgruppene i utredningsperioden Tabell 6-6 Prognose for total energibruk innen Industri og Næringsgruppene i utredningsperioden Figurliste Figur 2-1 Anbefalt prosess for utarbeidelse av de lokale energiutredninger... 7 Figur 4-1 Antall innbyggere i kommunen i utredningsperioden Figur 4-2 Fordeling av sysselsatte blant bosatte i kommunen, fordelt på sektor Figur 5-1 Historisk og forventet total energiutvikling per brukergruppe i kommunen for utredningsperioden Figur 5-2 Historisk og forventet total energiutvikling i kommunen per energibærer i utredningsperioden Figur 5-3 Totalt energibehov i kommunen, ekskl. kraftkrevende industri, fordelt per husholdning Figur 5-4 Energibehov per husholdning Figur 5-5 Historisk og forventet total energiutvikling i konsesjonsområdet per energibærer i utredningsperioden Side 3

5 1927 Tranøy kommune 1 SAMMENDRAG Den lokale energiutredningen beskriver dagens situasjon for energisystemet i kommunen, både det elektriske systemet og andre typer etabler infrastruktur. Utredningen viser hvor mye elektrisitet, olje, gass, biobrensel og fjernvarme, som benyttes stasjonært i kommunen. Energibruk til transport og lignende er ikke med i utredningen. Utredningen gir en beskrivelse av forventet energietterspørsel i kommunen fordelt på ulike energibærere og brukere i perioden. Og dessuten en vurdering av hva som regnes som de mest samfunnsrasjonelle løsningene for å møte den forventede etterspørselen i fremtiden. Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter i kommunen er beskrevet. Det er sett på kapasiteten i overføringen av energi, muligheter for en reduksjon av energibruken, bruk av alternativ energi og samhandling mellom energiaktørene i kommunen. Energiutredningen skal offentliggjøres ved å invitere representanter fra kommunen og andre interesserte aktører til et offentlig møte, hvor utredningen presenteres, og mulige tiltak diskuteres. Referatet fra møtet legges ved denne utredningen. 1.1 Energibruk og utviklingen i kommunen Energibruken av elektrisk kraft i kommunen var i 2006 på 28,0GWh, og tilsier en lineær endring i energibehovet fra år 1997 på -0,4 % per år. Til sammenligning var det totale energibehovet i kommunen 35,2GWh, og er en lineær endring i utredningsperioden på -0,2 % per år. Ser man eksempelvis på totalt energibehov for år 2006 til husholdningene var behovet 24,4GWh, mens behovet innen offentlig sektor var 4,1GWh. Energibehovet innen industri samt handel og tjenester var henholdsvis 2,9 og 3,7GWh. Med prognoser for forbruksvekst som er lagt til grunn for de ulike energikildene, vil det totale energibehovet i 2016 endres til 32,9GWh, (-0,8 % lineær endring). Av dette vil elektrisitet utgjøre 26,2GWh. Grunnlag for prognoser er temperaturkorrigert historisk energiforbruk. Side 4

6 1927 Tranøy kommune 1.2 Fremtidige utfordringer, energiløsninger og muligheter i kommunen Utfordringer En av de viktigste utfordringene som blir tatt opp i energiutredningen er at det i for stor grad anvendes elektrisk kraft til oppvarming. Utfordringene er å legge til rette for og stimulere til overgang fra bruk av elektrisitet til andre energikilder. En faktor er å legge om til mer vannbåren varme i kommunen, slik at det lettere kan legges over til andre energikilder i fremtiden. Enova og Energifondet deler ut midler til prosjekter som fremmer effektive energiløsninger fra miljøvennlige energikilder. Kommuner som forholder seg passive på dette området får heller ikke ta del i midler fra Energifondet, som blant annet er innbetalt gjennom strømregningen Sikring av strømforsyningen: Netteieren Troms Kraft Nett AS arbeider med å sikre strømforsyningen i kommunen. Det er for tiden ingen flaskehalser i nettet, men en fremtidig økning i elektrisitetsbruken vil kunne resultere i flaskehalser i nettet. Det er forventet at når utbyggingen av ytre riksvei startes opp vil linjene her også bli opprustet. I alle nye veitunneler på Senja blir det lagt nye høyspentforbindelser. Dette er med på å skifte ut høyspentlinjer, men også sikre disse mot ras. På hele Senja blir prioriterte områder bygd om til fjernstyring av 22 kv distribusjonsnettet. Bygging av linje 59 Tranøy/Berg er utsatt etter budsjettkutt Reduksjon av energibruken Enøk potensialet for kommunen ville ved en besparelse på 10 % utgjøre 3,98 GWh/år, referert år Med en energipris på 55 øre/kwh ville det medføre at det innenfor kommunen kunne spares 2,19 mill. kr per år, og for offentlig sektor som brukte 3,5 GWh/år ville utgjøre kr per år. Bedre energistyring og endrede holdninger til energiøkonomisering, er et av eksemplene på tiltak for å redusere energibruken i kommunen Bruk av alternativ energi Kommunen skal i samarbeid med energiaktører bidra til at bruk av alternativ energi som en erstatning for elektrisk energi skal være et likeverdig alternativ. Eksempler på dette er utredning av alternative energikilder som bioenergi og varmepumper Samspill mellom kommunen og energiaktørene Det skal søkes å etableres et godt samspill mellom de ulike energiaktører ved etablering og ajourføring av kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner med fokus på samfunnsriktige energiløsninger og bruk. Side 5

7 2 Beskrivelse av utredningsprosessen Lokal energiutredning 1927 Tranøy kommune Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi med mer, trådte i kraft 1. januar 1991 og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Denne gir rammene for organiseringen av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens 5 B 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskapet som har områdekonsesjon tildelt av Norges vassdrags- og energidirektorat. Tradisjonelt sett er dette energiverk. Områdekonsesjonen er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av NVE 1. Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Departementene har myndighet gjennom energilovens 7-6 å gjennomføre og utfylle lovens og dens virkeområde, og olje og energidepartementet har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger som trådte i kraft 1. januar Forskriften kan finnes på internett, html. Forskriften omhandler to deler, nemlig en regional del og en lokal del. Den regionale kalles kraftsystemutredning og den lokale kalles lokal energiutredning. Den regionale utredningen er en langsiktig samfunnsøkonomisk utredning for utnyttelse av elektrisk energi på regionalt område basis. Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes, der er fokuset rettet mer mot stasjonær bruk av energi: Den lokale energiutredningen er et politisk virkemiddel for å nå energipolitiske mål 1 Side 6

8 1927 Tranøy kommune Figur 2-1 viser anbefalt prosess for utarbeidelse av en lokal energiutredning, og hvordan den stiller seg i forhold til kommunale og fylkeskommunale planer med hensyn til energispørsmål, Enova, myndigheter og selve gjennomføringen av prosjekter. Ved utarbeidelsen av lokal energiutredning for kommunen, søkes det å involvere kommunen i størst mulig grad. Internasjonale krav Energirammer fra myndighetene i Norge Rammer ENOVA Evaluering Samhandling Fylkesplaner innen tema energi koordinering Utarbeidelse av årlig lokal energiutredning, konkretisering av mål og tiltak/handlingsplaner i perioden fremover, og evaluering av gjennomført arbeid Utførelse av påpekte tiltak i egne prosjekter Prosjektprosess Utførelse av energiplanlegging og valg av løsning etter samfunnsmessige kriterier Gjennomføring av valgt løsning Rammer for kommunale planer, eksterne kraftsystemutredninger, kraftsystemplaner og energiplaner. Figur 2-1 Anbefalt prosess for utarbeidelse av de lokale energiutredninger. Side 7

9 1927 Tranøy kommune I Stortingsmelding /1999 er det satt som mål å begrense bruken av energi og da særlig elektrisk energi. Det skal stimuleres til en overgang fra elektrisk oppvarming til en oppvarming via andre fornybare energikilder gjennom vannbåren varme. Hovedmålet er å bidra til at man leverer 12 TWh energi, spart eller produsert, innen 2010 gjennom at veksten i energiforbruket reduseres vesentlig mer enn om utviklingen overlates til seg selv produksjon av energi basert på forbybare energikilder økes miljøvennlig bruk av naturgass innenlands økes Inkludert i målet på 12 TWh til 2010 er Stortingets målsettinger om 3TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme. Målene søkes oppnådd gjennom informasjon og samarbeid innad i kommunene, for å kartlegge alle relevante energiløsninger. God informasjon og kunnskap gjør at det blir et bedre grunnlag for å fatte de riktige beslutninger i energispørsmål. Utarbeidelse av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om den lokale energiforsyningen, stasjonære energibruken, og andre energiløsninger. Med stasjonært energibruk menes all netto innenlands energibruk fratrukket energi til transportformål. Formålet med den lokal energiutredningen er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer hvis det viser seg at dette gir langsiktig kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. Energiutredningen skal peke på fremtidige energiutfordringer, aktuelle aktører og tidsfrister. Den skal ikke inneholde detaljerte planer, men heller peke på hvilke energitiltak som må gjennomføres og når. Side 8

10 1927 Tranøy kommune 3 Forutsetninger for utredningsarbeidet Troms Kraft Nett AS er områdekonsesjonær for 15 kommuner i Troms, og har derfor fått ansvaret for den lokale energiutredningen i disse kommunene. Det er i utredningen lagt mest vekt på å gi informasjon om energisituasjonen i kommunen, og peke på mulighetene og utfordringene som ligger i kommunen. Herunder kan det vises til energiressurser som ikke er utnyttet, som blant annet spillvarme, biobrensel, vann- og vindkraft. Utredningen er ikke lagt opp til å inneholde detaljerte analyser der enkelte tiltak velges fremfor andre. Utredningen skal være et utgangspunkt for andre aktører for videre utdyping. Hovedpunktene i utredningen omhandler statistikk over energibruken i kommunen fordelt på seks forskjellige brukergrupper. Statistikken er i hovedsak hentet hos konsesjonær/netteier, mens tall over petroleumsprodukter, biobrensel, gass, fjernvarme er hentet hos Statistisk sentralbyrå. Der opplysninger ikke har fremkommet eller vært usikre er tall blitt stipulert ut fra historiske tendenser. Det er i alle prognoser tatt et utgangspunkt i de siste fire års utvikling av energibruken. Samtidig er det korrigert for kjente planlagte endringer, blant annet i industri, handel og tjenester, fjernvarme og boligbygging, slik at prognosene for de neste ti årene skal bli mest mulig korrekte. All historisk energibruk er korrigert for variasjoner i temperaturen, slik at alle årene skal bli sammenlignbare. Det er innhentet tall fra det norske Meteorologiske institutt over graddøgnstallet for det aktuelle året, og middeltemperaturen for de siste 30 årene. Dette er gjort for den målestasjonen som ligger nærmest kommunens største energibrukssenter. Side 9

11 1927 Tranøy kommune 4 Aktører og roller I dette kapittelet omtales mer utførlig de ulike aktører som har vært sentrale i prosessen, og hvilke roller de har. Følgende andre instanser har vært involvert i utforming og gjennomføring av utredningen. Troms Kraft Nett AS (Utredningsansvarlig) Tranøy Kommune. Troms Fylkeskommune Troms Kraft Nett AS har sitt hovedkontor i Tromsø, og områdekonsesjonen dekker 15 kommuner i Troms fylke. Selskapet eier og drifter distribusjonsnettet, regionalnettet og deler av sentralnettet i området. Samlet energioverføring i eget nettområde utgjorde 2041GWh til de cirka nettkundene i området i år I selskapet er det cirka 240 ansatte, og omsetningen er cirka 477 millioner kroner (2003). Troms Kraft Nett er ansvarlig for gjennomføringen av den lokale energiutredningen. Selskapet representerer nettdelen av et større energikonsern, Troms Kraft AS. Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunene eller andre aktører. Det har derfor vært TKNs ansvar å dra inn disse i utarbeidelsen, og da spesielt kommunen i en tidlig fase. Troms Kraft Nett AS har ledet arbeidet med utredningen, og har hatt ansvaret også for: Innkalling og koordinering mellom aktørene. Bearbeiding av statistikker og prognoser. Koordinering og overlevering av rapporten til kraftsystemansvarlig i regionen. Presentasjon av rapporten på et offentlig møte. Offentliggjøre referater fra møtet. Dette gjøres via hjemmesiden på internett. Offentliggjøre alle rapporter og referater på hjemmesiden I følge forskriften skal det avholdes et årlig offisielt møte der energiutredningen gjennomgås. Den endelige utredningen skal presenteres på et offentlig møte høsten 2007, hvor den skal gjennomgås, og referat fra møtet skal legges ved utredningen. Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet i 2004, og vil fortsette i årene fremover. Hvis en har innspill til utredningen kan henvendelser rettes til TKN. Side 10

12 1927 Tranøy kommune Tranøy kommune leverer kommunale tjenester til innbyggere i kommunen. Tranøy kommune med et areal på 523 kvadratkilometer og ca innbyggere, ligger på den sørligste delen av Senja. Kommunen har en flott natur som består av fjell og daler. Her kan man fiske i saltvann eller ferskvann, eller nyte fine fotturer i det fine landskapet. Næringslivet i Tranøy kommune består av Fiske jordbruk og turisme. KILDE: Tranøy kommune skal bidra til at det bygges samfunnsriktige energiløsninger i kommunen. Kommunens representant i arbeidet har vært avdelings ingeniør Fred Inge Fredriksen. Befolkningsutvikling og sysselsetting i kommunen. Kommunen har de siste 10 årene hatt en endring i innbyggertallet til 1598 innbyggere i 2006, noe som tilsvarer en lineær endring på -1,1 % per år Innbyggere Årstall Figur 4-1 Antall innbyggere i kommunen i utredningsperioden 2. 2 Kilde: Statistisk sentralbyrå Side 11

13 1927 Tranøy kommune Fordelingen av sysselsatte i kommunen viser en overvekt av helse og sosialtjenester og tjenesteytende næringer Tranøy Andre sosiale og personlige tjenester 4 % Uoppgitt 1 % Jordbruk, skogbruk og fiske 10 % Helse- og sosialtjenester 30 % Sekundærnæringer 16 % Undervisning 7 % Offentlig administrasjon 6 % Tjenesteytende næringer 26 % Figur 4-2 Fordeling av sysselsatte blant bosatte i kommunen, fordelt på sektor. KILDE: For befolkningsutvikling og sysselsetting er Statistisk sentralbyrå Side 12

14 1927 Tranøy kommune Troms fylkeskommune består av 25 kommuner fra Kvæfjord i sør til Kvænangen i nord. I Troms møtes tre ulike kulturer, den norske, samiske og kvenske. Dette er et fylke med kontraster. Lys og mørke, kulde og varme. Vinterhalvåret er prega av mørket med en to måneders lang mørketid hvor man ikke ser sola i det hele tatt. Derimot kan man se vakkert nordlys på himmelen når forholdene ligger til rette. Sommeren er derimot lys både dag som natt. Fra slutten av mai til slutten av juli skinner midnattssola på natta når det er godt vær. Troms er strategisk plassert med tanke på kommunikasjon, handel, og samferdsel langs sjøveien, både mot nord, sør, øst og vest. Allerede i førhistorisk tid var havet både spiskammer og kommunikasjonsvei for de som bosatte seg her. Vårt fylke grenser mot to andre nordiske land. Treriksrøysa markerer punktet hvor Norge, Sverige og Finnland møtes. Dette stedet ligger midt i en av Europas siste villmarker, og er et punkt på Nordkalottruta. Troms fylkeskommune har følgende strategi når det gjelder klima og energispørsmål. Utdrag fra handlingsplan for Klima og Energi til Troms Fylkeskommune. Hovedmålsetning energi: Energiforbruket skal reduseres og bruk av nye, fornybare energikilder øke. Avhengigheten av elektrisitet til oppvarming skal reduseres. 1. Delmål: utnytte energi fra deponi og prosessindustri Tiltak: Etablere anlegg for oppsamling og utnytting av spillvarme og biogass Bruke spillvarme og biogass til oppvarming, drivstoff til transportarbeid etc 2. Delmål: utnytte energi fra skog Tiltak: Etablere biobrenselanlegg basert på trevirke Øke produksjon av biobrensel, flis, fyringsved og lignende 3. Delmål: fremme bruk av nye, fornybare energibærere Tiltak: Etablere anlegg for utnytting av jordvarme, sol- vind- og bølgekraft Kompetanseutvikling og kunnskapsformidling for å utnytte potensialet i ulike energibærere og varmepumpeteknologi Støtte utprøving og etablering finansielt 4. Delmål: energi- effektivisering Tiltak: ENØK- tiltak, miljøsertifisering, Miljøfyrtårn Kommunale energiplaner Informasjon/ kunnskapsspredning overfor hushold, næringsliv, organisasjoner KILDE: Handlingsplan for klima og energi i Troms 2001 Side 13

15 1927 Tranøy kommune Diverse linker til Troms fylkeskommune: Handlingsplan for klima og energi i Troms Eller bare kapittel. 6.4 som omtaler energi. Hele Fylkesplan for for Troms 2004 til 2007.pdf Troms Fylkeskommunes årsrapport finner du her Side 14

16 1927 Tranøy kommune 5 Status og prognoser for Energibruk, overføring og produksjon For å kunne si noe om stasjonær energibruk i kommunen vil statistikk over den historiske utviklingen i kommunen, være en vesentlig del av denne lokale energiutredningen. Historisk energibruk Troms Kraft Nett AS har bidratt med statistikk over historisk data vedrørende elektrisitetsforbruk. Tallene mellom 1994 til 1997 er delvis beregnet da det i 1997 var en omlegging av næringskodene, slik at full historikk for alle brukergrupper tilbake til 1994 ikke var komplett. For andre energibærere som, Petroleumsprodukter, Gass, Biobrensel, Fjernvarme har Statistisk sentralbyrå laget statistikker. Denne statistikken har vært mangelfull, slik at den også delvis er komplettert med lokal informasjon om energibruken. For de årene som mangler er det foretatt en lineær fordeling for å få en komplett serie for utredningsperioden. KILDE for energi. Temperaturkorrigering. For å kunne sammenligne energitallene fra år til år er det foretatt en temperaturkorrigering av alle historiske energitall slik at de kan sammenlignes uavhengig om det har vært en kald eller mild vinter. For Lavangen kommune et det benyttet graddøgnstall for målestasjon LAUKHELLA - SENJA fra Det Norske Meteorologiske Institutt. Midlere graddøgnstall for de siste 30 årene er 5080, mens graddøgnstallet for det siste året (2006) er på Det vil si at det generelt var varmere enn ved et normalår. KILDE for temperaturer. Prognoser For å kunne prognosere videre energiutvikling, er det som grunnlag tatt utgangspunkt i historisk utvikling i energibruken. Med dette som grunnlag er det sett på alle forhold som vil bidra til endring i energibruken ut over den historiske utviklingen. Det kan være befolkningsutvikling, industri, boligbygging, fjernvarme etc. (Se vedlegg for nærmere beskrivelse). Side 15

17 1927 Tranøy kommune 5.1 Energibruk, historisk og prognoser Statistikkfordeling for de ulike energibrukerne ELEKTRISITET: Tabell 5-1 Historisk elektrisitetsbruk i utredningsområdet, temperaturkorrigert. ELEKTRISITET (GWh) Perioden INDUSTRI 4,7 4,8 5,2 4,8 4,2 4,9 5,3 2,6 2,5 2,8 02 HANDEL OG TJENESTER 3,5 3,5 3,1 2,8 3,4 3,3 3,2 2,8 3,0 3,2 03 JORDBRUK 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 04 HUSHOLDNING 17,8 17,9 18,6 18,4 18,5 18,5 19,1 17,7 18,9 18,0 05 OFFENTLIG 2,8 2,8 3,0 3,1 2,9 3,4 3,1 3,4 3,8 4,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 28,9 29,1 30,1 29,3 29,2 30,3 30,9 26,7 28,2 28,0 Prosentvis endring pr år 0,6 % 3,2 % -2,4 % -0,5 % 3,7 % 2,0 % -13,6 % 5,8 % -0,7 % Tabell 5-2 Prognose for elektrisitetsbruk i utredningsperioden. ELEKTRISITET (GWh) Prognose INDUSTRI 2,8 2,3 1,8 1,5 1,1 0,6 0,3 0,2 0,0 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 2,9 2,9 2,9 2,9 2,8 2,8 2,8 2,8 2,7 2,6 03 JORDBRUK 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 18,5 18,5 18,4 18,4 18,3 18,3 18,3 18,4 18,2 18,3 05 OFFENTLIG 3,9 4,1 4,2 4,4 4,6 4,7 4,9 5,0 5,1 5,3 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 28,2 27,8 27,4 27,1 26,7 26,3 26,2 26,3 26,0 26,2 Prosentvis endring pr år -1,3 % -1,5 % -1,0 % -1,5 % -1,7 % -0,6 % 0,7 % -1,2 % 0,6 % PETROLEUMSPRODUKTER (LETT OG TUNG FYRINGSOLJE, PARAFIN): Tabell 5-3 Historisk forbruk innen petroleumsprodukter i utredningsperioden, temperaturkorrigert PETROLEUMSPRODUKTER (GWh) Perioden INDUSTRI 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,0 0,3 0,1 0,0 0,1 02 HANDEL OG TJENESTER 0,6 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,6 0,5 0,6 03 JORDBRUK 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 1,2 1,2 1,1 1,0 1,1 1,0 1,4 1,1 0,7 0,9 05 OFFENTLIG 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,3 0,4 0,0 0,0 0,1 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 2,2 2,1 2,0 1,9 1,9 1,8 2,6 1,8 1,3 1,7 Prosentvis endring pr år -6,3 % -4,9 % -6,2 % 2,5 % -3,2 % 42,1 % -31,3 % -29,3 % 34,6 % Tabell 5-4 Prognosert forbruk innen Petroleumsprodukter i utredningsperioden PETROLEUMSPRODUKTER (GWh) Prognose INDUSTRI 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,0 0,1 0,1 0,1 02 HANDEL OG TJENESTER 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 0,9 0,9 0,9 0,8 0,8 0,7 0,6 0,7 0,7 0,6 05 OFFENTLIG 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 1,7 1,6 1,6 1,5 1,4 1,4 1,3 1,3 1,3 1,3 Prosentvis endring pr år -2,5 % -3,5 % -4,5 % -4,3 % -3,7 % -7,4 % 3,9 % 0,9 % -6,3 % Side 16

18 1927 Tranøy kommune GASS (PROPAN, NATURGASS OG LIGNENDE): Tabell 5-5 Historisk forbruk innen gass i utredningsperioden, temperaturkorrigert. GASS (GWh) Perioden INDUSTRI 0,0 0,1 0,1 0,1 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 0,0 0,1 0,1 0,1 0,1 0,2 0,2 0,2 0,2 0,3 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 0,1 0,1 0,2 0,2 0,1 0,3 0,3 0,2 0,2 0,3 Prosentvis endring pr år 50,0 % 35,9 % 26,4 % -51,4 % 206,7 % 2,3 % -32,7 % 0,2 % 37,3 % Tabell 5-6 Prognosert forbruk innen gass i utredningsperioden GASS (GWh) Prognose INDUSTRI 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 0,3 0,3 0,3 0,4 0,4 0,4 0,4 0,5 0,5 0,5 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 0,3 0,3 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,5 0,5 0,5 Prosentvis endring pr år 7,4 % 7,4 % 6,2 % 4,8 % 1,6 % 10,8 % 6,4 % 5,3 % 3,5 % BIOBRENSEL (VED, PELLETS, BRIKETTER, FLIS) Tabell 5-7 Historisk forbruk innen biobrensel i utredningsperioden, temperaturkorrigert. BIOBRENSEL (GWh) Perioden INDUSTRI 0,7 1,1 1,5 1,9 0,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 3,8 4,1 4,4 4,6 4,9 6,2 6,4 3,9 3,9 5,2 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 4,6 5,1 5,8 6,5 5,8 6,2 6,4 3,9 3,9 5,2 Prosentvis endring pr år 12,7 % 13,5 % 11,3 % -10,6 % 7,5 % 2,3 % -38,8 % 0,2 % 31,6 % Tabell 5-8 Prognosert forbruk innen biobrensel i utredningsperioden. BIOBRENSEL (GWh) Prognose INDUSTRI 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 5,3 5,2 5,1 5,0 4,9 4,7 4,8 5,2 5,1 4,9 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 5,3 5,2 5,1 5,0 4,9 4,7 4,8 5,2 5,1 4,9 Prosentvis endring pr år -0,7 % -1,7 % -2,3 % -2,9 % -3,2 % 3,0 % 7,0 % -1,6 % -3,9 % Side 17

19 1927 Tranøy kommune FJERNVARME: Tabell 5-9 produksjon av fjernvarme i utredningsperioden, temperaturkorrigert. FJERNVARME (GWh) Perioden ELEKTRISITET 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 01 INDUSTRI 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Prosentvis endring pr år 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Tabell 5-10 Prognose for produksjon av fjernvarme i utredningsperioden. FJERNVARME (GWh) Prognose ELEKTRISITET 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 01 INDUSTRI 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Prosentvis endring pr år 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % TOTAL ENERGIBRUK I KOMMUNEN: Tabell 5-11 Historisk total energibruk i utredningsperioden, temperaturkorrigert TOTALT (GWh) Perioden INDUSTRI 5,6 6,0 6,8 6,9 5,2 4,9 5,7 2,7 2,5 2,9 02 HANDEL OG TJENESTER 4,1 4,1 3,6 3,3 3,9 3,9 3,7 3,4 3,5 3,7 03 JORDBRUK 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 04 HUSHOLDNING 23,0 23,2 24,1 24,2 24,7 26,0 27,1 22,9 23,7 24,4 05 OFFENTLIG 3,0 3,0 3,2 3,3 3,1 3,8 3,5 3,4 3,8 4,1 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 35,8 36,5 38,0 37,9 37,0 38,7 40,2 32,6 33,6 35,2 Prosentvis endring pr år 1,9 % 4,3 % -0,4 % -2,3 % 4,5 % 3,9 % -18,9 % 3,1 % 4,6 % Tabell 5-12 Prognosert total energibruk i utredningsperioden TOTALT (GWh) Prognose INDUSTRI 2,9 2,4 1,9 1,6 1,2 0,6 0,3 0,3 0,1 0,1 02 HANDEL OG TJENESTER 3,5 3,5 3,5 3,5 3,4 3,4 3,4 3,4 3,3 3,3 03 JORDBRUK 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 25,0 24,9 24,7 24,5 24,3 24,1 24,2 24,7 24,5 24,3 05 OFFENTLIG 4,0 4,2 4,3 4,4 4,6 4,7 4,9 5,0 5,1 5,3 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 35,4 35,0 34,5 34,0 33,4 32,8 32,7 33,3 33,0 32,9 Prosentvis endring pr år -1,2 % -1,6 % -1,3 % -1,7 % -1,9 % -0,2 % 1,9 % -1,1 % -0,3 % Fjernvarme er ikke tatt med i statistikken for total energibruk da den er produsert ut fra elektrisitet, olje eller biobrensel, og er således med i de foregående tabellene. Side 18

20 1927 Tranøy kommune ENERGIBRUK FORDELT PÅ BEFOLKNINGSUTVIKLING: Tabell 5-13 Historisk total energibruk per innbygger, eksklusiv kraftkrevende industri, temperaturkorrigert. ENERGIBRUK PR INNBYGGER Perioden Folketall Energiforbruk (GWh) Energiforbruk pr innbygger (kwh) Prosentvis endring pr år 4,6 % 6,7 % -1,7 % -2,9 % 5,9 % 2,7 % -16,8 % 6,0 % 5,9 % Tabell 5-14 Prognosert total energibruk per innbygger i utredningsperioden, eksklusiv kraftkrevende industri. ENERGIBRUK PR INNBYGGER Prognose Folketall prognosert (MMMM) Energiforbruk (GWh) Energiforbruk pr innbygger (kwh) Prosentvis endring pr år -1,9 % -0,9 % -0,3 % -0,6 % -1,4 % -0,1 % 2,5 % -0,5 % 0,0 % Tabellene viser historisk og prognose for totalt energibruk i kommunen fordelt per innbygger. I vedlegg A, kan kommunen sammenlignes med andre kommuner i konsesjonsområdet. Side 19

21 1927 Tranøy kommune 5.2 Energibruk, historisk og prognoser, Figurer Historisk og forventet energiutvikling per brukergruppe i kommunen i utredningsperioden. Total energibruk per brukergruppe i perioden INDUSTRI 02 HANDEL OG TJENESTER 03 JORDBRUK 04 HUSHOLDNING 05 OFFENTLIG OFFENTLIG 30 GWh HUSHOLDNING HANDEL OG TJENESTER 01 INDUSTRI Figur 5-1 Historisk og forventet total energiutvikling per brukergruppe i kommunen for utredningsperioden Gruppe 06 Treforedling og kraftkrevende industri er utelatt. Side 20

22 1927 Tranøy kommune Total energibruk i perioden , og energibruk per innbygger ELEKTRISITET OLJE OG PARAFIN GASS BIOBRENSEL Energibruk pr innbygger (kwh) GWh kwh Figur 5-2 Historisk og forventet total energiutvikling i kommunen per energibærer i utredningsperioden, samt total energiutvikling per innbygger. I kurvene for energibruk per innbygger er det ikke tatt med energibruk til brukergruppe 06 Treforedling og kraftkrevende industri, fordi denne gruppen varierer sterkt. Dette for at det skal være mulig å sammenligne kommunene imellom, og sammenligne mot gjennomsnittet for alle 15 kommunene i konsesjonsområdet til TKN. Side 21

23 1927 Tranøy kommune 01 INDUSTRI 02 HANDEL OG TJENESTER 03 JORDBRUK 04 HUSHOLDNING 05 OFFENTLIG [kwh] Figur 5-3 Totalt energibehov i kommunen, ekskl. kraftkrevende industri, fordelt per husholdning Elektrisitet Petroleumsprodukter Gass Biobrensel [kwh] Figur 5-4 Energibehov per husholdning. Feil! Fant ikke referansekilden. viser energibehovet for husholdning i kommunen. Grunnlaget for figuren omfatter ikke offentlig, industri, kraftkrevende industri eller handel og tjenester. Alt energibehov annet enn husholdningsgruppen er altså fjernet. Side 22

24 1927 Tranøy kommune TOTALT ENERGIBRUK I KONSESJONSOMRÅDET OG ENERGIBRUK PER INNBYGGER ELEKTRISITET OLJE OG PARAFIN GASS BIOBRENSEL Energibruk pr innbygger (kwh) GWh Forbruk per innbygger [kwh] Figur 5-5 Totalt energibehov i konsesjonsområdet. Historisk og forventet total energiutvikling i konsesjonsområdet per energibærer i utredningsperioden, samt total energiutvikling per innbygger i perioden (høyre skala). Sluttbrukergruppe 06 Treforedling og kraftkrevende industri er utelatt. Energibehovet er fordelt per energibærer, men viser også energibehovet fordelt per innbygger (høyre/rød skala). Side 23

25 1927 Tranøy kommune 5.3 Energioverføring Overføring av energi kan utføres på flere måter. Enkelte allment kjente overføringsmedium er ledninger, rør og maskinell transport. Elektrisitet overføres i hovedsak via luftnett mens for eksempel varmtvann kan overføres via rørledninger. Energiforbruket i Tranøy kommune blir i dag i all vesentlighet dekt av elektrisitet 79,7 % (28,0GWh / 35,2GWh). Gjennomsnittet i konsesjonsområdet er på 77 % Avbruddsstatistikk for elektrisitetsforsyningen Tabell 5-15 Statistikk over leveringskvaliteten til kommunen. ELEKTRISK 1927 TRANØY Enhet Rapporteringspunkt (RP) Troms fylke Levert energi (GWh) ,3 25,3 25,4 28,0 26,2 2754,9 Antall avbrudd (avbrudd/rp) ,1 4,2 3,7 2,8 8,2 5,2 Varighet (timer/rp) ,8 6,9 3,9 11,5 24,4 8,4 ILE pr RP (kwh) ,1 174,6 71,0 223,9 419,4 274,1 ILE / LE (promille) ,8 0,7 0,3 0,8 1,6 0,5 Tabellen ovenfor viser hvor mye avbrudd og ikke levert elektrisk energi det er gjennomsnittlig for kommunen per år. Antall rapporteringspunkt (RP) er antallet punkter der fordelingstransformatorer forsyner fra 22kV anlegg, ned til 240/400 V anlegg, dette i henhold til beskrivelse av NVE. LE og ILE er henholdsvis levert elektrisk energi og ikke levert elektrisk energi til kommunen. Levert energi er i denne tabellen ikke temperaturkorrigert slik som tabellene i kapittel 5.1. For 2006 var leveringskvaliteten i kommunen dårligere enn gjennomsnittstallene for fylket. Dersom man betrakter antall avbrudd og varighet per avbrudd, var leveringskvaliteten for 2006 dårligere enn året før. KILDE: Troms Kraft Nett AS, Feil og avbruddsstatistikk Infrastruktur for dagens energiforsyning Elektrisitetsforsyning til Tranøy kommune skjer hovedsaklig gjennom Stonglandseidet transformatorstasjon som forsynes av en 66 kv linje fra Finnfjordbotn, men kan også i perioder få forsyning fra Svanelvmoen transformatorstasjon og Ostern kraftverk. Fra disse stasjonene går det til ett fordelingsnett på 22 kv linje- og kabelnett. Lavspenningsnettet er en kombinasjon av luft og kabel, og forsynes med både 230V og 400V. Side 24

26 Anleggsstatistikk over antall og lenger av linjer i distribusjonsnettet i kommunen. Lokal energiutredning 1927 Tranøy kommune Tabell 5-16 Antall og lengder av elektrisitetsforsyningen i kommunen (distribusjonsnett). ELEKTRISKE ANLEGG Abonnenter stk Fordelingstrafoer stk Høyspentkabel km Høyspent hengekabel km Høyspenlinje km Lavspentkabel km Lavspent hengekabel km Lavspentlinje km Fjernvarme og vannbåren varme I kommunen er det ingen fjernvarme. Når det gjelder vannbåren varme i kommunen har 35 av kommunens 732 boliger installert et system for distribusjon av vannbåren varme, dette utgjør 4,8 % av boligmassen. Gjennomsnittet i konsesjonsområdet ligger på 7,0 %. Se komplett tabell over alle 15 kommunene i konsesjonsområdet som vedlegg. KILDE: Folke og boligtellingen i 2001, Tabell Andre energikilder Tranøy kommune har per i dag ingen infrastruktur for distribusjon av gass og varme til alminnelige brukere. Alternative energibærere blir fraktet fra lokale forhandlere gjennom tankbiler eller annet fraktmiddel (biobrensel). I tillegg finnes det mange lokale produsenter av biobrensel / ved, som selges lokalt i større eller mindre skala. 5.4 Energiproduksjon Tranøy kommune har ingen lokal energiproduksjon. Side 25

27 1927 Tranøy kommune 6 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak I dette kapittel omtales fremtidig energibehov og utfordringer i kommunen, og de tiltak som vil prioriteres i fremtiden. Energiutredningen skal peke på fremtidige energiutfordringer, aktuelle aktører og tidsfrister. Den skal ikke inneholde detaljerte planer, men heller peke på hvilke energitiltak som må gjennomføres og når. Som bakgrunn for kommunale tiltak er det viktig å ha klart for seg de nasjonale og internasjonale energipolitiske rammer, 6.1 De internasjonale energirammene IPCC hovedrapport 2001 (FNs klimapanel) konkluderer med at det er bevis for klimaendringer med en vesentlig årsak fra CO2 utslipp etter forbrenning av kull, olje og gass. Kyoto forhandlingene allerede tilbake i 1997 ga hvert land kvoter for CO2 utslipp for med tiden å redusere de samlede utslipp på globalt nivå. Norges forpliktelse er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med mer enn 1 % i forhold til 1990 nivå i perioden 2008 til I 2001 var vi 8 % over denne forpliktelsen. Utforinger på globalt nivå er således å hindre en fremtidig miljø katastrofe, samt å erstatte dagens energikilder som er begrenset i tid med nye energikilder. Lagrene for fossile energiressurser har en estimert levetid: Olje 41 år. Kull 150 år. Gass 63 år. Kilde: BP Amoco statistical review Side 26

28 1927 Tranøy kommune 6.2 De nasjonale energirammene Hvilken energipolitikk ønsker AS Norge å kjøre i fremtiden? Punkt 1 til 5 er hentet fra Olje og energidepartementets internettsider: 1 Vi må få til en overgang fra elektrisitet til bruk av varme, og vi skal produsere flere kilowattimer fra nye energikilder. Den rike tilgangen på ulike fornybare energikilder byr på mange muligheter til en omlegging av energiproduksjonen. For å få dette til, er vi avhengige av at det utvikles et marked for alternative energiløsninger. Her ønsker vi å ha en rolle som tilrettelegger og pådriver. 2 Vi må spare energi. Blant annet vil ny teknologi gi oss bedre muligheter til å bruke energi på en mer fornuftig måte enn tidligere. Regjeringen har satt som mål at satsingen gjennom Enova på sparing og nye, fornybare energikilder totalt skal bidra med 10 TWh innen Årlig skal det produseres 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare kilder innen Vi må få til en best mulig utnyttelse av den vannkraften vi allerede har bygd ut. Regjeringen mener det derfor er svært viktig at det legges til rette for å modernisere og oppruste vannkraftanleggene våre. 4 Vi må utnytte naturgassressursene våre på en fornuftig måte. Regjeringen vil nå følge opp i samsvar med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av gassmeldingen. Det videre arbeidet med en langsiktig strategi for fornuftig bruk av naturgass kan gi viktige bidrag til en mer fleksibel energiforsyning. Dette gjelder både direkte bruk av gass til energiformål, og gasskraftverk hvor CO2 håndteres på en forsvarlig måte. 5 Vi må også sørge for at overføringsforbindelsene, både innenlands og mot utlandet, ikke skaper unødvendige flaskehalser i kraftflyten. Det er viktig at vi sørger for å ha en infrastruktur som gjør det mulig å utnytte ressursene i det nordeuropeiske kraftmarkedet på en mest mulig effektiv måte. For at denne politikken skal bli effektiv må en følge opp på lokalt nivå. Side 27

29 1927 Tranøy kommune 6.3 De lokale mulighetene i kommunen I Tranøy kommune er det flere muligheter til å bidra til at de nasjonale energimål nås, både når det gjelder tilgang på alternativ energi, og erstatning av miljøfiendtlig energi med fornybar energi Reduksjon av energibruk Når det gjelder reduksjon av energibruken er det normalt de vanlige prismekanismene som styrer, men kommunen og det offentlige kan selv bidra til store besparelser ved å bevisstgjøre ansatte i egne organisasjoner på bruken av energi. Offentlig sektor i kommunen bruker 11,7 % av energien (4,1GWh / 35,2GWh). I andre kommuner ligger andelen av Offentlig energibruk på ca %. Kommunen har to bygg på til sammen m 2 som normalt bruker cirka 1,5 GWh/år. Kommunen har selv beregnet at det ligger et potensial på cirka 0,5 GWh i redusert energibruk per år. I tillegg kan det drives informasjonsarbeid mot husholdningssektoren som bruker 69,2 % av energien i kommunen (24,4GWh / 35,2GWh). Tranøy kommune har hatt en total lineær endring i energibehovet på -0,2 % per år i utredningsperioden. Fordelt per innbygger blir endringen på 0,9 % per år der avviket kan skyldes endringer i folketallet. Husholdningen står for en vesentlig del av energibruken i de fleste kommunene, ved bygging av nye boliger og industribygg, samt ved renovering, er det store muligheter til å legge til rette for å begrense energibruken. Det er beregnet at den ekstra investeringen i ekstra enøk tiltak i mange tilfeller vil bli lønnsomme om energihensyn kommer inn i planprosessen. Mange som bygger nye hus i dag tenker mest på investeringskostnadene, men tar ikke hensyn til driftskostnader som påløper de neste år, herunder energikostnader Enova har laget en oversikt og et dataprogram som beregner normtall for forskjellige bygg. I Nord-Norge har eksempelvis et kontorbygg fra 1987, ett energibruk på 186 kwh/m 2, og en enebolig ligger på 189 kwh/m 2 som et gjennomsnitt. Det vil ikke i denne utredningen spekulere i enøk potensialet i kommunen, men Enova oppgir at enøk tiltak som ble gjort i bygningsnettverket deres i 2002 resulterte i en besparelse på 8 %. Siden Nord-Norge har en større andel av energibruken til oppvarming, vil det ikke være urealistisk med en besparelse på 10 %. Enøk potensialet for kommunen ville ved en besparelse på 10 % utgjøre 3,98 GWh/år, referert år Med en energipris på 55 øre/kwh ville det medføre at det innenfor kommunen kunne spares 2,19 mill. kr per år, og for offentlig sektor som brukte 3,5 GWh/år ville utgjøre kr per år. Side 28

30 1927 Tranøy kommune For de som vil gjøre nærmere beregninger på egen bygningsmasse ligger her noen linker til Enova: Program for beregning av energibruk eget bygg Manualen for programmet Vannkraftproduksjon, mini- og mikro- kraftverk Norges vassdrags- og energidirektorat har laget kart over alle kommunene i Norge som beskriver potensialet for mikro- og minikraftverk i kommunen. Kommunene Tromsø, Storfjord og Kåfjord er de kommunene med størst potensial i Troms fylke. Det er da ikke tatt med potensialet i vernede områder. Her er kommunen og fylkeskommunen sentrale aktører når det gjelder reguleringsplaner, fallrettigheter og kommunal behandling av de konsesjonssøknadene som kommer inn gjennom NVE, fra aktører som ønsker å bygge ut sin lille bekk eller elv. For å se hvor disse potensielle kraftverkene er kan man gå inn på NVEs hjemmeside velg Energi og Småkraftverk i menyen øverst på siden, eller velg NVE Atlas og gå direkte til kart over kommunen. Alle potensielle småkraftverk legges inn i dette kartet. Definisjoner: Små- kraftverk Mini- kraftverk Mikro- kraftverk 1 MW 10 MW 100 kw 1000kW < 100 kw Tabell 6-1 Forklaring til tabeller vedrørende småkraft. Kolonne Forklaring Krvid Unikt løpenummer Nedbfelt Areal av nedbørfeltet (km2) Vannforing Midlere vannføring ved inntak (m3/s) DL Lengde mellom inntak og kraftstasjon (meter) DH Brutto fallhøyde (meter) Hstart Høydekote ved kraftstasjon (meter over havet) Hslutt Høydekote ved inntak (meter over havet) Effekt Beregnet installasjon (kw) Produksjon Midlere årsproduksjon (GWh/år) Totalkost Total utbyggingskostnad (1000 kr) PrisprkWh Utbyggingspris (kr/kwh) Kommnr Kommunenr Kommune Kommunenavn Vassdragnr Vassdragsnr Side 29

31 1927 Tranøy kommune Tabell 6-2 Potensial for små kraftverk under 3 kr/kwh. KRVID NEDBFELT VANNFORING DL DH HSTART HSLUTT EFFEKT PRODUKSJON TOTALKOST PRISPRKWH KOMMNR KOMMUNE VASSDRAGNR _115 2,41 0, , , Tranøy 195.1A _179 0,91 0, , , Tranøy _180 2,19 0, , , Tranøy _182 17,85 0, , , Tranøy Tabell 6-3 Potensial for små kraftverk med 3-5 kr/kwh. KRVID NEDBFELT VANNFORING DL DH HSTART HSLUTT EFFEKT PRODUKSJON TOTALKOST PRISPRKWH KOMMNR KOMMUNE VASSDRAGNR _105 19,74 0, , , Tranøy 194.5A _116 14,76 0, , , Tranøy 195.1A _138 0,1 0, , , Tranøy _189 1,48 0, , , Tranøy _186 13,03 0, , , Tranøy Side 30

32 6.3.3 Innlands bruk av gass Vi står foran en stor utvikling i landsdelen når det gjelder produksjon av gass på snøhvitfeltet utenfor Hammerfest, og herunder muligheten til innenlands bruk av gass i stedet for fyringsoljer til oppvarming Biobrensel Troms har et stort potensial av biobrensel. Ifølge Skogeierforening Nord, forfaller mye av lauvskogen som kunne vært drivverdig. Her har også kommunen muligheter til å legge til rette for at innbyggere og aktører får mulighet til å hente ut trevirke, ikke bare i denne kommunen, men i andre kommuner. I Troms fylke fyrer vi med omentrent m 3 ved/biobrensel/flis per år. Side 31

33 6.4 Fremtidig energibehov i kommunen Tranøy kommune har hatt liten nedgang i befolkningsutviklingen, og herunder ingen vesentlig endring i energibruken. Kommunale boligfelt med ledige tomter finnes på Rødsand, Stonglandseidet, Vesterfjell og i Solli Boligutvikling i kommunen I folke og boligtellingen i kommunen i 2001 var det registrert 702 boenheter for husholdningene og 30 boenheter for industrien. KILDE: SSB Folke og boligtellingen 2001 Tabell 15 for kommunen Hvis man ser på statistikken over energibruk for gruppen husholdning er det registrert et forbruk på 24,6 GWh i Energibehovet for de nye boenheter som i dag bygges, kan beregnes ut fra en gjennomsnittlig energibruk i kommunen, men man kan også anta at disse nye boenhetene er noe mindre enn det som historisk har vært bygget i de sentrumsnære områdene i kommunen. Dette vil bety at ny bebyggelse er mer energieffektiv en gammel, og energibruken per boenhet vil derfor gå ned. Tabell 6-4 Energibruk per boenhet per år, for gruppen Husholdning. ENERGIBRUK PR BOENHET. HUSHOLDNING 1927 TRANØY 2001* 2001* Landsdel / Antall boenheter stk Norge N-Norge Elektrisitet kwh/år Petroleumsprodukt kwh/år Gass kwh/år Biobrensel kwh/år ENERGIBRUK PR BOENHET kwh/år Tranøy kommune har ingen vesentlig endring i antall boliger, slik at beregnet endring i energibruken kun har tatt hensyn til den historiske utviklingen i energibruken i kommunen. Den viser at husholdning har en historisk lineær endring i energibehovet på 0,9 % per år. Prognosen for perioden viser en lineær endring på 0,1 % per år Nærings- og industriutvikling i kommunen Det vil være vanskelig å beregne fremtidig energibehov for næring og industri i kommunene. Det påvirkes av mange faktorer slik som konjunkturer i økonomien, statlige endringer, samt at etablering av større aktører i indre Troms. Endringer i rammevilkårene for disse vil ha en stor betydning for energibruken. Det vil derfor bare tas utgangspunkt i den historiske utviklingen, og fremskrive den. Tabell 6-5 viser total energibruk for industri og næring i kommunen. Side 32

34 Tabell 6-5 Historisk total energibruk innen Industri og Næringsgruppene i utredningsperioden. TOTALT INDUSTRI OG NÆRING (GWh) Perioden INDUSTRI 5,6 6,0 6,8 6,9 5,2 4,9 5,7 2,7 2,5 2,9 02 HANDEL OG TJENESTER 4,1 4,1 3,6 3,3 3,9 3,9 3,7 3,4 3,5 3,7 03 JORDBRUK 0,2 0,2 0,2 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 05 OFFENTLIG 3,0 3,0 3,2 3,3 3,1 3,8 3,5 3,4 3,8 4,1 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 12,8 13,2 13,9 13,7 12,3 12,7 13,1 9,7 9,9 10,8 Prosentvis endring pr år 3,2 % 4,9 % -1,4 % -9,8 % 3,0 % 3,4 % -26,3 % 2,1 % 9,4 % Tabell 6-6 Prognose for total energibruk innen Industri og Næringsgruppene i utredningsperioden. TOTALT INDUSTRI OG NÆRING (GWh) Prognose INDUSTRI 2,9 2,4 1,9 1,6 1,2 0,6 0,3 0,3 0,1 0,1 02 HANDEL OG TJENESTER 3,5 3,5 3,5 3,5 3,4 3,4 3,4 3,4 3,3 3,3 03 JORDBRUK 0,1 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 05 OFFENTLIG 4,0 4,2 4,3 4,4 4,6 4,7 4,9 5,0 5,1 5,3 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 10,5 10,1 9,8 9,5 9,1 8,7 8,6 8,7 8,5 8,6 Prosentvis endring pr år -3,3 % -3,5 % -3,0 % -3,8 % -4,7 % -1,6 % 1,2 % -1,9 % 0,9 % Ut fra den historiske utviklingen forventes det ikke noen vesentlig endring i energibruk innen industri og næring de neste 10 år. 6.5 Fremtidig energiproduksjon I følge NVEs kartlegging av småkraftverk er potensialet i kommunen på 4 småkraftverk under 3 kr/kwh. Foreløpig er det ingen kjente planer om utbygging av disse. Side 33

35 6.6 Fremtidige Utfordringer, mål og tiltak Kommunen har som mål å redusere og holde energibruken i egen bygningsmasse på ett minimum, uten at det går ut over komforten til brukerne. På bakgrunn av de nasjonale retningslinjer vil det fokusere på fire områder Kapasitet i overføring av effekt (kw) Mål: Kommunen skal i samarbeid med energiaktører sikre at kommunen over tid ikke har energi og effektflaskehalser i nettet. Tiltak: Det er ingen flaskehals på kapasitet per. i dag. Men med en unormal stigning på elektrisitetsbruken i fremtiden vil det muligens kunne oppstå flere kapasitetsproblemer. Tiltak vil være fokus på alternativ energi eller opprustning av høgspentnettet Reduksjon av energibruk Mål: Kommunen skal i samarbeid med energiaktører sikre at forbruket av energi ikke skal øke over dagens nivå per. energibruker. Tranøy kommune skal arbeide aktivt for å holde energiforbruket nede på et akseptabelt nivå. Bedre energistyring og bedre holdninger til energiøkonomisering. Tiltak: Endring av holdning i bruk av energi. Det skal utarbeides holdnings skapende tiltak innen kommunens egne ansatte. Plan næring og driftsetaten overtar energibudsjettene slik at de som har ansvar for vedlikehold og drift av bygningene også kan se økonomiske resultater av sparetiltak. Bruk av tekniske styringer/intelligente løsninger. Kommunens bygninger skal gjennomgåes og vurderes i henhold til samfunnsøkonomiske kriterier med hensyn på ombygging til mer tekniske kostnadseffektive løsninger. Usikkert hvor langt kommunen er kommet i dette arbeidet. Side 34

36 6.6.3 Erstatting av elektrisitet med alternative energi Mål: Tiltak: Tranøy kommune har til hensikt i samarbeid med energiaktører å bidra til bruk av alternativ energi som en erstatning for elektrisk energi til oppvarming av vannbåren varme. Utredning av alternative energikilder for eksempel bioenergi og varmepumper. Det skal arbeides med å finne økonomisk gode løsninger til å utnytte alternativ energi for eksempel til oppvarming av ventilasjonsluft Samhandling mellom kommunen og energiaktører Mål: Det skal etableres et godt samspill mellom de ulike energiaktører ved etablering og ajourføring av kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner med fokus på samfunnsriktige energiløsninger og bruk. En effektiv planlegging forutsetter en tidlig kontakt og et godt samspill både med private lokale interesser og med statlige og fylkeskommunale organer under utarbeidingen av planene. Tiltak: Tranøy kommune har ingen registrerte tiltak Side 35

37 7 VEDLEGG Lokal energiutredning A. TABELL OG DIAGRAMOVERSIKT Hoveddelen av tabeller og diagrammer er lagt inn i selve rapporten da de er en vesentlig del av selve energiutredningen. Her er lagt en del tabeller felles for alle kommunene i konsesjonsområdet som er brukt til figurene i utredningen, for enkelt å kunne sammenligne kommunene. TABELLER Tabell 1. Antall boliger, og andelen med vannbåren varme, per kommune i konsesjonsområdet 3 Kommune Sum boliger Boliger med vannbåren varme Prosent 1902 Tromsø % 1920 Lavangen % 1922 Bardu % 1923 Salangen % 1924 Målselv % 1925 Sørreisa % 1926 Dyrøy % 1927 Tranøy % 1928 Torsken % 1929 Berg % 1931 Lenvik % 1933 Balsfjord % 1936 Karlsøy % 1938 Lyngen % 1939 Storfjord % SNITT % Tabell 2. Total energibruk per boenhet(husholdning) og total energibruk per innbygger, uten kraftkrevende industri, for hver kommune. Kommune Sum Energibruk per innbygger kwh/år Sum Energibruk per boenhet kwh/år Elektrisitet kwh/år Olje/Parafin kwh/år Gass kwh/år Biobrensel kwh/år 1902 TROMSØ LAVANGEN BARDU SALANGEN MÅLSELV SØRREISA DYRØY TRANØY TORSKEN BERG LENVIK BALSFJORD KARLSØY LYNGEN STORFJORD Gjennomsnitt Prosentvis 100 % 75,0 % 5,3 % 0,6 % 19,1 % 3 Referert år 2001 Side 36

38 Tabell 3. Sysselsatte i kommunen fordelt på ulike sektorer Kommune Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundær næringer Tjenesteyt ende næringer Offentlig administra sjon Undervisni ng Helse- og Andre sosialtjene sosiale og ster personlige tjenester Uoppgitt 1902 Tromsø Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Tabell 4. Statistikk over antall innbyggere per kommune, samt prognose for utviklingen (MMMM) Innbyggere TROMSØ LAVANGEN BARDU SALANGEN MÅLSELV SØRREISA DYRØY TRANØY TORSKEN BERG LENVIK BALSFJORD KARLSØY LYNGEN STORFJORD Antall innbyggere i kommunene Side 37

39 B. REFERANSER PUBLIKASJONER / RAPPORTER Mal for rapporten. REN, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet Vestlandsforskning, Lokal klima- og energiplanlegging, Vedlegg til rapport 12/02 Vestforsk Folke- og boligtellingen 2001, kommunehefte for kommunene i Troms Statistisk sentralbyrå Energibruk etter kommune, vare og kilde Statistisk sentralbyrå Energigraddtall og middeltemperaturer for målestasjoner i Troms Det meteorologiske institutt, DNMI Befolkningsendringene i kommunene for Troms Statistisk sentralbyrå Fremskrevet folkemengde (MMMM) for kommunene i Troms Statistisk sentralbyrå Elektrisitetsforbruket i kommunen Troms Kraft Nett AS NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER, 1998:11, Energi og kraftbalansen mot 2020 Olje og energidepartementet Side 38

40 FIRMA / PERSONER Tranøy Kommune Fred Inge Fredriksen Avd. Ingeniør tlf: e-post: fred.inge.fredriksen@tranoy.kommune.no Troms fylkeskommune Toril Skoglund Miljøkonsulent tlf: e-post: toril.skoglund@tromsfylke.no Asbjørg Fyhn Plankonsulent tlf: e-post: asbjorg.fyhn@tromsfylke.no Troms Kraft Nett AS Stein Werner Bergli Ingeniør tlf: e-post: stein.werner.bergli@tromskraft.no Svein Erik Thyrhaug Ingeniør tlf: e-post: svein.thyrhaug@tromskraft.no Tony Molund Johansen Ingeniør tlf: e-post: tony.molund.johansen@tromskraft.no Side 39

41 C. ENERGIDATA / DEFINISJONER Gjennomsnittlig teoretisk energiinnhold for utvalde energiberarar 1 Side 40

42 Bruksvirkningsgrader for ulike energibærere og bruksområde 1,2 Energienheter 1 Kilde: Statistisk sentralbyrå Energistatistikk Side 41

43 D. PROGNOSERING AV ENERGIETTERSPØRSEL I det moderne samfunnet er energi en avgjørende faktor for vekst og velstand. I tilegg til å være viktig i industriprosesser, bruker vi mye energi til oppvarming. På nesten alle samfunnsområde bruker vi dessuten teknologiske hjelpemidler som er helt avhengig av energi. Energibruken blir påvirket av mange faktorer, slik som klima, demografiske forhold, teknologisk utvikling, energipriser, næringsstruktur og boligstruktur. I tillegg betyr det mye hvordan folk sine forbruksvaner utvikler seg. Lover og forskrifter, avgifter og krav til byggestandard vil ha stor effekt på energibruken i samfunnet. FAKTORER SOM PÅVIRKER ENERGIBRUKEN Klima Lav temperatur og vind øker varmetapet på ett bygg. Sol, dagslys og nedbør har også en effekt. Behovet for oppvarming er normalt lavere ved kystnære strøk, der havet fungerer som en temperaturregulator i større grad enn i innlandet. Norges uteklima er hardere enn i mange andre land. Klimaforholdene varierer også fra region til region i Norge. Energibehovet til en bygning vil derfor avhenge av hvor i landet bygningen er plassert. Figur 7 viser hvordan en bygnings årlige, beregnede energibehov til oppvarming og ventilasjon, varierer med geografisk beliggenhet i Norge som følge av ulike klimatiske forhold. Energibehovet gjelder for et «normalt» bygg oppført etter Figur 1. Energibehov til oppvarming og ventilasjon for et «normalbygg» ulike steder i Norge Kilde: NTNU, Avdeling for klima og kuldeteknikk Side 42

44 Kystbyene har et maritimt klima hvor havet er å betrakte som en temperaturregulator. Et maritimt klima gir milde vintre og kjøligere somrer. Innenlandsbyene har et kontinentalt klima som gir kaldere vintre og varmere somre. Vi ser at desto lenger nord en by ligger, desto høyere er energibehovet. Tallene for kystbyene Bergen, Trondheim, Tromsø og Vardø viser at det spesifikke energibehovet per m² øker jo lenger nord byen ligger. Dette har sammenheng med at byene lenger nord har lavere gjennomsnittstemperaturer. Demografiske forhold Husholdningsstørrelsen, folketallet, aldersammensetning har mye å si for energietterspørselen. I Norge går tendensen mot færre personer per husholdning. Energibruken var i 1995 over kwh/år per person, når personen bodde alene i boligen, og når det var 4 personer i boligen forbrukte de kwh/år noe som gir kwh/år per person. Gjennomsnittlig energibruk per bolig i Norge var i 1995 på kwh/år og i region Nord- Norge, på hele kwh/år (Elektrisitet, Olje/Parafin og Fast brensel) Figur 2. Energibruk per person etter husholdningsstørrelse i Norge Kilde: Statistisk sentralbyrå, Energiundersøkelsen Alderssammensetningen har også betydning, da kommuner med stor tilflytting av yngre mennesker, ofte bruker mer energi enn eldre mennesker. Generelt kan man si at tenåringene dusjer lengre og bader oftere. De spiser til andre tider enn resten av familien, noe som til en viss grad fører til at matlagingen krever mer energi. De vasker og tørker klærne sine ofte, og de bruker ofte el- spesifikke underholdningsprodukter som video, tv-spill, pc-maskin og stereoanlegg., og ofte mindre bevissthet på oppvarmingskostnader da de som oftest har bedre råd enn eldre mennesker. Teknologisk utvikling De siste årene har det vært en rivende utvikling i bruken av tekniske hjelpemidler i hjem og industri. Dette øker den generelle energibruken i samfunnet. Vaskemaskiner, tørketromler, fjernsyn, kjøleskap, frysebokser, kjøkkenmaskiner etc. Side 43

45 Samtidig har ny teknologi gjort disse apparatene mindre energikrevende, en ny vaskemaskin bruker bare 2/3 del av den energimengden som det samme utstyret brukte for 20 år siden Figur 3.Utviklingen i elektrisitetsforbruket til diverse husholdningsapparater Kilde: Institutt for forskning og utvikling innen for elforsyningsområdet (DEFU), Danmark Bruken av ny teknologi har gjort det mulig å utnytte resursene bedre, spesielt industrien og det offentlige har blitt mer energieffektive de siste årene. Husholdninger og andre brukere av energi har blitt mer effektive Figur 4. Endring i energiintensiteten fra 1980 til 1996 i prosent Kilde: SSB Samfunnsspeilet nr 4 i 2000, Endring i energiinteniteten fra i prosent Energiintensitet er et mål på energieffektivitet. Denne er målt som forholdet mellom stasjonert energibruk og bruttonasjonalprodukt (BNP) for fastlands Norge. I perioden viser Side 44

46 figuren ovenfor at vi har hatt en reduksjon i energiintensiteten med 17 % i perioden. Det betyr at vi utnytter energien vesentlig bedre nå enn for 20 år siden. Økonomisk vekst Det har historisk vært en klar sammenheng mellom den økonomiske veksten og veksten i energibruken. Både størrelsen på, og sammensetningen av den økonomiske veksten påvirker energibruken. Økt produksjon og forbruk bidrar generelt til økt energibruk. Strukturendringer i økonomien vil påvirke energibruken. En vridning fra mindre energiintensive næringer mot mer energiintensive næringer, vil trekke i retning av økt energibruk. Figur 5.Utviklingen i BNP fastlands-norge, privat konsum og stasjonært energibruk Indekser, 1986=1. Kilde: SSB NOS Nasjonalregnskapsstatistikk , tabell 8. Historisk statistikk Av figur 11 ser vi at sluttforbruket av energi har vokst mindre enn BNP for fastlands-norge i perioden 1976 til Viktig forklaringsfaktorer som ligger bak denne utviklingen er en omstilling i økonomien fra industriproduksjon, som er relativt mer energiintensiv, til tjenesteytende produksjon, som er relativt mindre energi- intensiv, og energieffektivisering gjennom teknologisk utvikling. Privat konsum vokste sterkere enn sluttforbruket av energi fram til Etter 1986 har veksten vært tilnærmet lik for privat konsum og sluttforbruk av energi. Kilde: NOU 1998 :11 Side 45

47 Energipriser Norge har gjennom tidene hatt rikelig og rimelig tilgang på elektrisk kraft, ikke minst kraftkrevende industri har nytt godt av dette. Dette har vert gjenspeilet i prisene, sammenlignet med andre europeiske land. Denne forholdsvis rimelige og gode tilgangen på elektrisitet i Norge har vært med på å undergrave og forsinke omstillingen til mer energieffektive og miljøvennlige energiløsninger, slik som varmepumper, fjernvarme, biobrensel, og ikke minst ENØK tiltak. I tabellen nedenfor vises gjennomsnittlige elektrisitetspriser for noen land i Europa i Tabell 5. Priser og avgifter på elektrisk kraft til husholdninger i enkelte land i Europa Nasjonal valuta, norske øre per. kwh. Gjennomsnittlig valutakurs for januar Land Elektrisitet, Avgift, Pris inklusiv avgift, Norske øre per. kwh Norske øre per. kwh Norske øre per. kwh Danmark 113,42 76,39 189,81 Italia 107,41 34,37 141,78 Nederland 102,68 38,49 141,17 Sverige 64,04 18,62 82,66 Norge 60,29 9,30 69,59 Kilde: FIN NOU 2004 : 08, og Internasjonal Energy Agency og Finansdepartementet i Sverige Det går frem av tabellen at Danmark, Italia, Sverige og Nederland har vesentlig høyere elavgift til husholdninger enn Norge, og at også prisene er en god del høyere. Eksempelvis har Danmark over dobbelt så høy pris på elektrisiteten, og i tillegg er avgiftene over åtte ganger så høy som i Norge. Næringssammensetning Den største veksten i energibruken her i landet har vi hatt innenfor privat og offentlig tjenesteytende sektor gjennomsnittlig i perioden er på 1,9 % per år, noe som henger sammen med sterk utbyggingsaktivitet. Den prosentvise økningen i husholdningssektoren har vært i tilnærmet samme størrelsesorden. Det har vært en moderat økning i energibruken i kraftkrevende industri og i sektoren «andre forbrukere», de siste 20 årene. Økningen i disse sektorene var 0,7 prosent årlig i perioden 1976 til Energibruken i annen industri gikk ned med gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig. Kilde: SSB, Energistatistikk Bearbeidet for energiutredningen. Side 46

48 Figur 6. Stasjonært energibruk i Norge, fordelt på sektorer Kilde: SSB, Energistatistikk Bearbeidet for energiutredningen. Figur 7. Gjennomsnittlig årlige vekstrater for energibruken, fordelt på sektorer Side 47

49 Boligbyggingsstruktur og oppvarming av bolig Det har vært en betydelig økning i energibruken i husholdningssektoren de siste 20 årene, jfr. figur 13 som viser gjennomsnittlig årlige vekstrater for energibruken, fordelt på sektor i perioden Energibruken i denne sektoren er i all hovedsak knyttet til boligmassen. Den norske bygningsmassen omfattet per 1997 totalt ca. 313 millioner m² gulvareal. Av dette utgjorde boligmassen ca. 203 millioner m² gulvareal (65 prosent). Foruten veksten i bruk av energikrevende apparater og belysning, er veksten i boligarealet en viktig forklaring på utviklingen i energibruken i husholdningene. Tabell 6. Utviklingen i boligareal i Norge * Årstall mill.m 2 m 2 /innbyger ,2 111,6 190,9 203,3 21,1 28,8 45,1 46,1 * Tallene for boligareal i perioden er hentet fra ulike kilder, og beregningsgrunnlaget for boligareal i perioden og i 1997 kan være forskjellig Tabell 23 viser utviklingen i boligarealet i perioden Boligarealet per innbygger er mer enn doblet i perioden 1950 til Kilde: : Statistisk sentralbyrå, Rapport 93/21, 1997: «Energifleksibilitet i bygningsmassen i Status og strategi», Dr. Gunnar Søgnen Kilde: NOU 1998:11 Generelt vil flerfamiliehus (blokker og rekkehus) være mer energisparende enn frittstående eneboliger, fordi en del av flatene som avgrenser boliger i flerfamiliehus vil være felles skillevegger og etasjeskiller (i blokker), med lite eller intet varmetap. Som eksempel vil en enetasjes enebolig på 120 m² gjennomsnittlig kreve 140 kwh per m² årlig til rom- oppvarming, mot 95 kwh/m² for en rekkehusleilighet av samme størrelse, og 74 kwh/m² for en leilighet i boligblokk med minst 16 leiligheter. Andelen enebolig er økte fra 47 prosent av den norske boligmassen i 1970, til 58 prosent i Side 48

50 Figur 8.: Utviklingen i private boliger etter romslighet Figur 14 viser at nær dobbelt så mange boliger kan karakteriseres som svært romslige i 1995, sammenlignet med situasjonen i Gjennomsnittlig bo- areal per husholdning har økt fra 75 m² til 110 m² i perioden 1950 til Energibruken øker ikke proporsjonalt med boligflaten, fordi energibruken per m² reduseres noe med økende bolig flate. Energiundersøkelsen fra 1990, utført av Statistisk sentralbyrå, viste at energibruken per m² i boliger under 60 m² er omlag halvparten av energibruken i boliger over 150 m². Boforholdsundersøkelsen i 1995, utført av SSB og Norges byggforskningsinstitutt, viste at 58 prosent av boligene hadde veggfaste og flyttbare elektriske ovner som viktigste oppvarmingskilde. Det samme året hadde 24 prosent av husholdningene ovnsfyring basert på ved som viktigst oppvarmingskilde, 9 prosent hadde ovnsfyring basert på flytende brensel og 9 prosent hadde sentralfyring/klimaanlegg som viktigste oppvarmingskilde. I 1973 var ovnsfyring basert på flytende brensel den viktigste oppvarmingskilden, etterfulgt av elektriske ovner og ovnsfyring basert på ved. Det har i perioden vært en stor substitusjon fra ovnsfyring basert på flytende brensel til veggfaste elektriske ovner som viktigste oppvarmingskilde. I samme perioden har det vært en svak nedgang i boliger som varmes opp med sentralfyring eller klimaanlegg, mens ovnsfyring basert på ved har økt marginalt i perioden 1973 til Side 49