Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

Transkript

1

2 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM KORT OM KOMMUNEN INFRASTRUKTUR FOR ENERGI BYGNINGSTYPE ENERGIBRUK FEIL- OG AVBRUDDSSTATISTIKK, TILGJENGELIGHET ELEKTRISK ENERGI FOR ENERGIBRUK KOMMUNALE OG FYLKESKOMMUNALE BYGG I PROSENT UTBREDELSE AV VANNBÅREN VARME LOKAL ENERGIPRODUKSJON FJERNVARME FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUK I KOMMUNEN VURDERING AV ALTERNATIVE VARMELØSNINGER FOR UTVALGTE OMRÅDER ENØK ENERGIMERKING AV BYGNINGER SLUTTORD VEDLEGG : KART BERLEVÅG KOMMUNE BERLEVÅG KONGSFJORD... 17

3 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 3 1. Beskrivelse av utredningsprosessen Med utgangspunkt i den fremgangsmåte som ble valgt i forbindelse med utarbeidelse for lokal energiutredning for 2004 har vi i samarbeid med kommunen utarbeidet den lokale energiutredningen for De mest kostnadseffektive energitiltak er knyttet til enøktiltak. Første arbeidsmøte med Berlevåg kommune var den 25. oktober 2005 på Varanger Krafts avdelingskontor i kommunen. Det ble utpekt en kontaktperson i kommunen for det videre arbeid. Vår søsterselskap Barents Energi AS har deltatt på noen av de kommunevise møtene, fordi de allerede er involvert i enøk arbeid i kommunene. Berlevåg kommune ønsket ikke at det ble avholdt offentlige møte i forbindelse med den lokale energiutredningen, dette med bakgrunn i at det ikke var skjedd vesentlige endringer i energisystemet og at det eller ikke var tilsvarende fremtidsutsikter. Med bakgrunn i ovennevnte søkte Varanger KraftNett AS om dispensasjon fra avholdelse av det offentlige i brev av , NVE innvilget i brev av dispensasjon med bakgrunn i lavt innbyggertall i kombinasjon med små endringer i energisystemet. Varanger KraftNett AS valgte likevel å avholde det offentlige møte men da som et fellesmøte for samtlige kommuner innenfor vårt konsesjonsområde jfr. brev fra NVE av Med bakgrunn i ovennevnte satte vi opp en framdriftsplan for det videre arbeid i de respektive kommuner. Varanger KraftNett AS har fungert som sekretær og koordinator i prosessen. Arbeid med datainnsamling ble fordelt mellom partene. Også andre energiaktører ble invitert til å delta i utredingen. Andre arbeidsmøte ble avholdt den 13. desember Innsamlede data ble samordnet av Varanger KraftNett AS som utarbeidet et forslag til utredning. Utkast til lokal energiutredning ble oversendt kommunen og andre energiaktører for gjennomgang og med mulighet for kommentarer. Dette ble tatt med i den endelige lokale energiutredningen. 2. Forutsetning for utredningsarbeidet Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi mm, trådte i kraft 1. januar 1991 og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Denne gir rammene for organisering av kraftforsyning i Norge. I følge energilovens 5 B - 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonærer er selskaper som har områdekonsesjon utpekt av departementet. Tradisjonelt

4 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 4 sett er dette energiverk. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av NVE. Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Departementene har myndighet gjennom energilovens 7-6 til å gjennomføre og utfylle lovens og dens virkeområde, og Olje- og energidepartementet har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger som trådte i kraft Forskriften omhandler to deler, en regional og en lokal del. Den regionale delen kalles kraftsystemutredning og den lokale kalles lokal energiutredning. Den regionale utredningen er en langsiktig samfunnsøkonomisk plan for utnyttelse av elektrisk energi på regionalt område basis. Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes: Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer hvis det viser seg at dette gir langsiktig kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert slik at slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. Varanger KraftNett AS er områdekonsesjonær i Berlevåg kommune, og har derfor ansvaret for lokal energiutredning i dette området. Følgende andre instanser har vært involvert i utforming og gjennomføring av utredningen. Berlevåg kommune. Barents Energi AS

5 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 5 3. Beskrivelse av dagens lokale energisystem 3.1. Kort om kommunen I Berlevåg kommune er bebyggelsen konsentrert i fiskeværene Kongsfjord og Berlevåg. I sistnevnte er hovedtyngden av befolkningen bosatt. Her ligger også kommuneadministrasjonen. Kommunens landarealer er på km 2. Den grenser mot kommunene Tana, Vadsø og Båtsfjord og tilhører det arktiske klimaområdet. Kommunen ligger i kystsonen mot Barentshavet. I følge statistikk fra SSB hadde kommunen et folketall på 1133 innbyggere pr Næringsliv: I kommunen er det både offentlige og private arbeidsplasser. Fiskeindustrien er den viktigste industriarbeidsplassen i kommunen. I tillegg er det noe industrivirksomhet som retter seg mot å gi service til fiskeindustrien og fiskerirelatert virksomhet. Fiske er den viktigste primærnæringen i kommunen Infrastruktur for energi Det lokale elektriske forsyningsnettet er godt utbygd. Det forekommer ingen kapasitetsproblemer eller flaskehalser. Elektrisk innmating til kommunen har kapasitet til å dekke dagens og prognosert forbruk. I kommunen er det ikke lokale distributører av fyringsolje. Det er utsalg for fyringsved. Noen fiskeribedrifter og foretningsbygg med fryse- og kjølekomponenter har montert varmegjenvinningsanlegg. I kommunen har en fiskebedrift et varmegjenvinningsanlegg med en effekt på ca. 75 kw, dette i følge opplysninger fra Kuldeteknikk AS ved Kai Karstensen

6 Lokal energiutredning Berlevåg kommune Bygningstype Kilde : SSB Folke og boligtellingen 2001 Hele landet, totalt boliger 60,00 % 57,10 % 50,00 % 40,00 % 30,00 % 20,00 % 10,00 % 12,70 % 8,20 % 17,50 % 4,50 % Frittliggende enebolig eller våningshus i tilknytning til gårdsdrift Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer Forretningsbygg mv. eller bygg for felleshusholdning 0,00 % Boligtype Finnmark, totalt boliger 80,00 % 70,00 % 70,50 % 60,00 % Frittliggende enebolig eller våningshus i tilknytning til gårdsdrift 50,00 % 40,00 % 30,00 % 20,00 % 13,70 % 10,30 % Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer Forretningsbygg mv. eller bygg for felleshusholdning 10,00 % 0,00 % 1,60 % 3,90 % Boligtype Berlevåg, totalt 579 boliger 80,0 % 74,3 % 70,0 % 60,0 % Frittliggende enebolig eller våningshus i tilknytning til gårdsdrift 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 10,9 % 9,3 % Hus i kjede, rekkehus, terrassehus eller vertikaldelt tomannsbolig Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer Blokk, leiegård eller annet boligbygg med 3 etasjer eller mer Forretningsbygg mv. eller bygg for felleshusholdning 0,0 % Boligtype

7 Lokal energiutredning Berlevåg kommune Energibruk Kilde: Berlevåg kommune. Det er ingen endring fra Statistisk sett har energiforsyningen følgende fordeling: Skjema over fordeling av energibærere i kommunen i 2005 Leverandører Kull i hl Ved i m3 Fyringsolje i L Parafin i L El i kwh Annet* Oljeselskap Andre aktører Kraftselskap * Varmepumper antall, potensiell energibesparelse på ca kwh/år pr varmepumpe 1m3 ved = 442kg = 1901 kwh og 1 hl kull = 100 kg = 790 kwh, 1 l olje= 8 kw dvs L / kw Totalt energibruk etter vare Omfatter ikke elektrisitet tall er foreløpige og ved i husholdninger gjelder Kilde SSB Energiforbruk Finnmark 800,0 700,0 624,6 625,9 673,1 600,0 GWh 500,0 400,0 300,0 404,7 401,2 394, ,0 100,0 0,0 9,3 5,4 4,4 Kull, kullkoks, petrolkoks 83,7 110,4 110,7 Ved, treavfall, avlut 5,1 5,6 9,3 Gass Bensin, parafin Diesel-, gassog lett fyringsolje, spesialdestillat 15,9 61,2 16,1 Tungolje, spillolje Energiforbruk i Berlevåg 8,0 7,0 7,1 7,1 7,4 6,0 5,0 5,2 4,9 5, GWh 4,0 3, ,0 1,5 2,1 2,1 1,0 0,0 0,2 0,1 0,1 Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut 0,1 0,1 0,1 Gass Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat 0,0 0,1 0,2 Tungolje, spillolje

8 Lokal energiutredning Berlevåg kommune Feil- og avbruddsstatistikk, tilgjengelighet elektrisk energi for 2004 Kilde: Varanger KraftNett AS Tilgjengelighet % ILE/(ILE+LE) 100,05 100,00 99,95 99,90 99,85 99,80 99,75 Berlevåg Båtsfjord Nesseby Sør-Varanger Tana Vadsø Vardø 99,70 99,65 Berlevåg Båtsfjord Nesseby Sør- Varanger Tana Vadsø Vardø

9 Lokal energiutredning Berlevåg kommune Boliger etter system for oppvarming, prosent Kilde: SSB Hele landet, i alt boliger 31 % 69 % Ett system To eller flere systemer Finnmark, boliger i alt 25 % Ett system To eller flere systemer 75 % Berlevåg, 579 boliger i alt 22 % Ett system To eller flere systemer 78 %

10 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 10 Hele landet, i alt boliger Elektriske ovner/varmekabler e.l. 21 % 22 % Ovner for fast eller flytende brensel 48 % 3 % 6 % Et annet system for oppvarming Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast og/eller flytende brensel Andre kombinasjoner Finnmark, boliger i alt Elektriske ovner/varmekabler e.l. 14 % 16 % 3 % 6 % Ovner for fast eller flytende brensel Et annet system for oppvarming 61 % Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast og/eller flytende brensel Andre kombinasjoner Berlevåg, 579 boliger i alt Elektriske ovner/varmekabler e.l. 11 % 16 % 1 % 5 % Ovner for fast eller flytende brensel Et annet system for oppvarming 67 % Elektriske ovner/varmekabler og ovner for fast og/eller flytende brensel Andre kombinasjoner.

11 Lokal energiutredning Berlevåg kommune Energibruk Kommunale og fylkeskommunale bygg i prosent kilde : Sletten Finnmark AS Kommunale bygg 10,50 % Elektrisk energi Olje 89,50 % Det er ingen fylkeskommunale bygg i Berlevåg kommune. 3.8 Utbredelse av vannbåren varme Vannbåren varme er utbredt i større kommunale bygg, foretningsbygg og kontorlokaler. Også i private boliger er vannbåren varme utbredd. 3.9 Lokal energiproduksjon I kommunen er det vannkraftproduksjon ved Kongsfjord kraftstasjon som eies av Pasvik Kraft AS. Årlig normalproduksjon er ca 20 GWh. Det er planlagt to større vindkraftparker i Berlevåg kommune Fjernvarme Det er ikke etablert fjernvarme i kommunen.

12 Lokal energiutredning Berlevåg kommune Forventet utvikling av energibruk i kommunen Befolkningsutviklingen i tillegg til følgende faktorer innen for næringslivsutvikling av fiskeindustri, andre industriaktiviteter, olje og gass tilsier at vi vil ha en tilnærmet linjert forbruk av elektrisk kraft i perioden. I henhold til statistikk fra SSB er befolkningsutviklingen gjengitt i nedstående tabell. År Folketall Elektrisk energiforbruk fordelt på kundegrupper var for 2005 som følger: El kraft er oppgitt i kwh. Kilde : VKN AS Forbruk 2005 Berlevåg kwh Fast kjele Kommunal bygg Fylkeskommunal bygg bedrifter Sykehus Forsvaret Andre Boliger Kundegruppe Prognose for forbruk elektrisk energi Kilde: Varanger KraftNett AS Prognose årsforbruk Berlevåg kwh Berlevåg År

13 Lokal energiutredning Berlevåg kommune Vurdering av alternative varmeløsninger for utvalgte områder Vi er ikke kjent med at det har vært vurdert alternative energiløsninger. 6. Enøk I forbindelse med en ny kraftleveranseavtale høsten 2004 ble Berlevåg kommune med i Barents Energis kundenettverk for effektiv energibruk og energiøkonomisering. Barents Energi er Varanger Kraft konsernets omsetningsselskap. Nettverksarbeidet fokuserer på informasjonsutveksling, opplæring og kompetanseheving. I er det i analyser og befaringer av bygningsmassen avdekket strakstiltak og investeringer for å redusere energikostnadene og forbruket. Kundenettverket setter enøk i fokus og har en rekke medlemsfordeler: Overordnet energioppfølging (EOS) Informasjon om effektiv energibruk Kurs, opplæring og fagseminar om enøk, energi og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold) Enøk -analyser Tilgang på spisskompetanse innen energiøkonomisering Berlevåg kommune har aktivt deltatt i nettverksprosessen og regner med 10 prosent energibesparelse gjennom fokusering på enøk, organisering og opplæring. I tillegg kommer ytterligere energibesparelser ved gjennomføring av lønnsomme enøktiltak som er avdekket gjennom befaringer i november Grunntanken for hele nettverket er at driftspersonell skal delta aktivt for å kunne hente ut størst mulig potensial. Berlevåg kommune har ved utgangen av 2005 inngått en avtale med Sletten Finnmark AS om å benytte den internettbaserte energioppfølgingstjenesten. De driftsansvarlige rapporterer ukentlig sitt energiforbruk på internett og har tilgang til ET-kurver, rapporter og utviklingen i eget energiforbruk målt opp mot forrige års forbruk. Energimerking av bygninger Utdrag fra NVE faktaark nr EU har innført et direktiv som forplikter alle EU/ EØS land til å innføre nasjonale lover om energieffektivitet. Intensjonen er at det skal være på plass innen Ordningen skal bidra til reduserte utslipp av klimagasser, bedret kraftbalanse og økt forsyningssikkerhet. Regler for dette er under utarbeidelse og det forventes at ordningen skal innføres i løpet av Energimerket skal vise bygningens energieffektivitet. Energimerket vil også inneholde opplysninger og eventuelle vurderinger av oppvarmingssystem, energibærere, miljøforhold og sammenligning med andre bygninger i samme kategori.

14 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 14 Energimerking skal i utgangspunktet gjelde alle bygninger over 50 m 2, hvor energi blir brukt for å påvirke inneklimaet. Energimerket kreves ved nybygging omfattende renovering, ved salg, ved utleie. Offentlige bygninger skal ha en regelmessig merking hvert tiende år. Følgende tidsplan er skal følges for gjennomføring av direktivet 2005: Ny lov sendes ut på høring fra OED. Høringsfrist ca tre måneder senere. Utredningsarbeid knyttet til nye ordninger og innføring av direktivet pågår. 2006: Forslag til forskrift sendes ut på høring. Lovforslag vedtas. Forskrifter vedtas. 2007: Lov om energimerking og inspeksjoner trer i kraft. Start ettersyn av Kjeler og Kjøle og ventilasjonsanlegg (Trolig begrenset omfang). Start energimerking av bygninger (Begrenset omfang). 2008: Start energimerking av bygninger (utvidet omfang). 2009: Start energimerking av bygninger (full gjennomføring). 7. Sluttord Følgende har i tillegg til Varanger KraftNett AS og andre aktører, deltatt i arbeidet med utarbeidelse av Lokal energiplan: Kommunens kontaktmann har vært Geir Goa Foto: Berlevåg kommune og Bjarne Riesto Vedlegg : Kart

15 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 15 Berlevåg kommune Kart viser Berlevåg kommune og deler av Båtsfjord kommune, Varanger KraftNett AS linjer i området er 66 kv linje (lys blå farge), 22 kv linjer ( rødfarge ).

16 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 16 Berlevåg Kartet viser Berlevåg sentrum med Varanger KraftNett AS 22 kv linjer og kabelnett ( rød farge ).

17 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 17 Kongsfjord Kartet viser Kongsfjord tettsted med Varanger KraftNett AS 22kV linjer og kabelnett ( rød farge ), samt 66 kv linjer( lys blå farge ) fra Kobbkroken trafostasjon.