LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2007

Transkript

1 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2007 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: LEU Sør-Odal 2007.doc

2 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for kraftuttaket til en installasjon. Energi måles i (k)wh og angir energibruken til en installasjon over et visst tidsrom. Krever en installasjon et jevnt kraftuttak på 10 kw, er energibruken i løpet av et år 10 kw x timer = kwh. Biobrensel er brensel som har biomasse som utgangspunkt. Biobrensel kan omformes til varme og/eller elektrisitet. Fjernvarme er en distribusjonsform for energi basert på vannbåren oppvarming. En sentralisert varmesentral produserer varmt vann som distribueres til eksterne bygg som er tilknyttet varmesentralen gjennom et felles rørnett (fjernvarmenett). Stasjonær energibruk er energibruk som går til rent stasjonære formål. Energibruk til mobile formål (transport) inngår ikke i dette. 2

3 Innholdsfortegnelse: Innholdsfortegnelse: Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen Eidsiva Nett AS og områdekonsesjon etter energiloven Lokal energiutredning og formålet med denne Forankring i Eidsiva Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning Aktører og roller Eidsiva energi Generelt Eierskap Lokalisering Eidsiva Nett, divisjon Nettforvaltning Eidsiva Vekst- Eidsiva Fjernvarme Øvrige aktører Sør-Odal kommune Glåmdal Bioenergi AS. Korsmo Varmenett Beskrivelse av dagens energisystem De mest vanlige energiløsningene Tiltak for å effektivisere og redusere energibruk Endring av holdninger Bruk av tekniske styringer/løsninger Bruk av alternativ energi Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kommunen Energi bruk Energioverføring Energiproduksjon Forventet utvikling av energibruk i kommunen Befolkningsutvikling i kommunen Prognosert energiutvikling Energibruk Energioverføring Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak Internasjonal og nasjonale energirammer De internasjonale energirammene De nasjonale energirammene Potensial for småkraftverk Oversikt over regulerte områder Fremtidige utfordringer og tiltak Generelle utfordringer Lokale utfordringer

4 6. Referanseliste Vedlegg Ulike energikilder Elektrisk energi - vann Bioenergi Varmepumpe Petroleumsprodukter Spillvarme Solenergi Naturgass Vindkraft Kjernekraft

5 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen 1.1 Eidsiva Nett AS og områdekonsesjon etter energiloven Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991, og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Loven gir rammene for organisering av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens 5 B 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskaper som har områdekonsesjon utpekt av departementet. Tradisjonelt sett er dette nettselskap. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Eidsiva har områdekonsesjon for 5 kommuner i Oppland fylke og 14 kommuner i Hedmark fylke, deriblant Sør-Odal kommune. Departementene har myndighet gjennom energilovens 7-6 å gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av loven og dens virkeområde. Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget forskrift om energiutredninger, og denne nye forskriften trådte i kraft Lokal energiutredning og formålet med denne Forskriften omhandler to deler. En regional og en lokal del. Den regionale delen kalles kraftsystemutredning og den lokale kalles lokal energiutredning. Kraftsystemutredningen er en langsiktig, samfunnsøkonomisk plan som skal bidra til en rasjonell utvikling av regional- og sentralnettet. Regional- og sentralnettet omfatter overføringsanlegg over 22 kv ( kv). Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes: Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer dersom det viser seg at dette gir langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert, slik at slik at det blir tatt riktige beslutningene til riktig tid. 1.3 Forankring i Eidsiva Det er opprettet en egen prosjektgruppe som skal ha ansvaret for gjennomføringen av lokal energiutredning i Eidsiva. Denne er ledet av planingeniør Kjell Storlykken. Med seg i gruppen 5

6 har han planingeniør Tone Nysæter og Eiliv Sandberg som leder prosjektet Grønn Varme fra Hedmarksskogen hos Fylkesmannen i Hedmark. Prosjektgruppen rapporterer til en styringsgruppe som består av seksjonssjef plan, Tom Knutsen, som ivaretar eierforholdet til prosessen. På denne måten får gjennomføring og utforming av lokal energiutredning den plass internt i Eidsiva som den bør ha, ved at utredningsarbeidet har en ledelsesforankring. 1.4 Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning Eidsiva skal utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre lokal energiutredning for Sør-Odal kommune. Første utgave ble utarbeidet og presentert i Frist for utførelse for årets utredning er Utredningen skal årlig sendes til Eidsiva Nett AS, som er ansvarlig for kraftsystemutredningen i fylkene Oppland og Hedmark. Eidsiva skal invitere til et offentlig møte i forbindelse med offentliggjøring av den årlige, oppdaterte energiutredningen. Hensikten med møtet er å få i gang dialog om videre utbygging av energiløsninger i Sør-Odal kommune. Et referat fra møtet skal offentliggjøres. Som områdekonsesjonær i Sør-Odal kommune, har Eidsiva ansvaret for at lokal energiutredning blir utført for kommunen. Følgende andre instanser har vært involvert i utforming og gjennomføring av utredningen. o o Sør-Odal kommune Glåmdal Bioenergi AS I januar 2004 ble det holdt informasjonsmøter med de 16 kommunene som da var med i Eidsivas forsyningsområde. På møtet ble det informert om lokal energiutredning, hva som er formålet med utredningen og hvordan vi i Eidsiva har valgt å løse oppgaven. Det ble i løpet av 2004 avholdt møter som la grunnlaget for lokal energiutredning for Sør-Odal kommune. Kontakten ble videreført i 2005 og 2006, og oppdatert versjon av utredningen foreligger nå for Det er i år ikke mottatt tilbakemeldinger om behov for oppdateringer fra Sør-Odal kommune. Den lokale energiutredningen for Sør-Odal kommune er lagt ut på hjemmesidene til Sør-Odal kommune ( og Eidsiva energi ( Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet i 2004, videreført i 2005 og fortsetter i 2006 og videre i årene fremover. Dersom en har innspill til utredningen kan følgende kontaktes: Lars Mangnes Eidsiva Nett AS Tlf e-post: lars.mangnes@eidsivaenergi.no Ivar Olsberg Sør-Odal Kommune Tlf ivar@sorodal.kommune.no Et viktig ledd i arbeidet med lokal energiutredning er å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i Sør-Odal kommune. Dette materialet forventes å danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunkt for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for Eidsiva, Sør-Odal kommune og andre lokale energiaktører. 6

7 2. Aktører og roller 2.1 Eidsiva energi Generelt Eidsiva er ansvarlig for gjennomføring av den lokale energiutredning i Sør-Odal kommune. Eidsiva er den største aktøren innen produksjon, overføring og salg av kraft i Hedmark og Oppland. Konsernet er innlandets største industriselskap med en årlig omsetning på ca. 3,5 milliarder kroner. Videre har konsernet kunder, 1000 ansatte, en vannkraftproduksjon på 3,2 TWh og kilometer med linjer og kabler. Konsernsjef er Ola Mørkved Rinnan Eierskap De største eierne er Hedmark Fylkeskraft AS (22,07 %), Hamar Energi Holding AS (22,07 %), Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS (16,76), Ringsaker kommune (14,82 %) og Oppland fylkeskommune (9,39 %). Opplandkommunene Gjøvik og Østre Toten eier henholdsvis 3,31 % og 1,80 %, mens Løten Energi Holding AS eier 1,95 %. De øvrige aksjene (7,84 %) eies av 11 kommuner i Hedmark fylke og 8 kommuner i Oppland fylke. Nøkkeltallene for Eidsiva og den prosentvise eierskapsfordeling er også vist i figuren nedenfor. Eidsiva Energi Pålitelig i hverdagen pådriver for morgendagen Hedmark Fylkeskraft AS 9,4 % 5,1 % 9,8 % 22,1 % Hamar Energi Holding AS Lillehammer og Gausdal Energiverk Holding AS Ringsaker kommune 14,8 % 16,8 % 22,1 % Oppland fylkeskommune Gjøvik og Østre Toten kommuner Øvrige kommuner Årlig omsetning: ca 3,5 tre milliarder kroner Utbytte for 2006 ble 271 millioner kroner 3,2 TWh produksjon 20 heleide og 24 deleide kraftverk km nett Totalt kunder 81 prosent markedsandel i eget nettområde (personmarkedet) ansatte Figur 2.1 Nøkkeltall og fordeling av eierskapet i Eidsiva Energi Lokalisering Eidsiva er bygd opp som en desentralisert virksomhet i sitt markedsområde i Hedmark og Oppland. Virksomhetsområdene er delt opp i Eidsiva Vannkraft AS, Eidsiva Anlegg AS, Eidsiva Nett AS, Eidsiva Marked AS, Eidsiva Vekst AS og Eidsiva Bioenergi AS. 7

8 Konsernets hovedkontor er i Hamar. Ledelse og fellesfunksjoner for produksjonsvirksomheten og vekst er i henholdsvis Lillehammer og Gjøvik. Konsernets kundesenter er lokalisert i Kongsvinger. Forretningsområdene er vannkraftproduksjon, nettforvaltning, entreprenørvirksomhet, kraftsalg, elektroinstallasjon og VVS Eidsiva Nett, divisjon Nettforvaltning Eidsiva Nett består av fire seksjoner: Forvaltning, Plan, Anskaffelse og Drift. Selskapet ivaretar nettvirksomheten (monopolvirksomheten) i konsernet Eidsiva. Virksomheten omfatter forvaltning, driftskontroll, nettdokumentasjon, planlegging og bestilling, nettmarked og teknisk kundeservice. Morten Aalborg er direktør for Eidsiva Nett. Eidsiva har ca kilometer med linjer og kabler i Hedmark og Oppland kilometer med linjer går gjennom skogsområder. Antall nettkunder er Eidsiva eier regional- og distribusjonsnett i kommunene Gjøvik, Vestre Toten, Østre Toten, Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Løten, Engerdal, Trysil, Stor-Elvdal, Åmot, Våler, Åsnes, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog. I tillegg eier og driver Eidsiva regionalnett utenfor nevnte kommuner. Siden nettleverandørene har monopol, er virksomheten regulert av myndighetene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avgjør inntektsrammen til selskapet og derav samlet inntekt for nettleien. NVE stiller også krav om effektivisering av driften. Divisjon Nettforvaltning har ca. 65 ansatte. Figur 2.2 Arbeid i linjenettet Eidsiva Vekst- Eidsiva Fjernvarme I oktober 2007 ble Eidsiva Bioenergi AS (EB) etablert som eget virksomhetsområde i Eidsiva Energi. Selskapet har i dag 10 ansatte, og vil øke til 13 i løpet av vinteren % av all skog som avvirkes i Norge kommer fra Oppland/Hedmark, og ved etablering av EB, eierskap i Moelven Industrier ASA og samarbeid med skogeierandelslagene, satser Eidsiva på å gjennomføre Norges største bioenergiprosjekt så langt. BioTerra er et prosjekt med målsetting å produsere 1 TWh bioenergi innen 2012, fordelt på 600 GWh biovarme og 400 GWh biokraft. En økning på 1 TWh bioenergi vil medføre en økning fra 19 % til 30 % av hele det stasjonære forbruket i Innlandet. 8

9 Ved etablering av EB er alle bioenergi relaterte aktiviteter i Eidsiva, bl.a. Eidsiva Fjernvarme, nå samlet i et eget virksomhetsområde. EB har i dag 3 anlegg i drift, i Hamar, Trysil og Kongsvinger. Et anlegg på Lena er under bygging, og i tillegg er det på gang nye anlegg på Lillehammer, Gjøvik, Raufoss Næringspark, Brumunddal og på Trehørningen i Hamar. I Trysil planlegges utvidelse av fjellinja mot Trysilfjellet. I Kongsvinger forventes en videre utvikling av dagens anlegg. Av anlegg i Oppland/Hedmark som ikke hører til EB, kan vi nevne Våler (intern bruk), Brumunddal (intern bruk), Løten (intern bruk), Stor-Elvdal (intern bruk), Grue, Nord-Odal, Sør-Odal og Eidskog. Av planer for nye anlegg som ikke er i regi av EB, kan vi nevne Løten sentrum, Rena leir og i Koppang Øvrige aktører Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunen eller andre aktører. Eidsiva inviterer øvrige aktører til å komme med innspill og delta i arbeidet med utredningen. 2.2 Sør-Odal kommune Sør-Odal kommune Sør-Odal beskriver seg selv på sine internettsider som en kommune med livskvalitet. De skriver videre: Kommunen ligger i hjertet av det sentrale Østlandsområdet. Avstandene er korte, 50 min. til Oslo, 35 min. til Gardermoen og 45 min. til svenskegrensen. Harmoni og miljø preger kommunen. En desentralisert bosettingsstruktur med sju bygdesentra, godt utbygde barnehager, skoler, videregående skole, grendehus, idrettsanlegg samt alders- og sykehjem gjør at folk trives. I kommunesenteret Skarnes, som er det nest største tettstedet i Glåmdals- regionen, finnes det et variert tilbud av varer, tjenester og fritidstilbud for både barn og voksne. Kommunen tilbyr ferdigstilte boligområder som omfatter både eneboliger, rekkehus og terrassehus. Sør-Odal er i dag en kommune som har positiv befolkningsutviklingen, og har i dag en netto tilflytting. Totalt bor det ved utgangen av mennesker i kommunen. Inntektsnivået i kommunen ligger over gjennomsnittet i fylket. 9

10 Fig 2.3 Skarnes ( Næringsliv 25 % er sysselsatt innenfor industri, 11 % innenfor jord- og skogbruk, 11 % innenfor bygge- og anleggsvirksomhet, 15 % innenfor forretningsvirksomhet og 29 % innenfor andre næringer inkl. offentlig virksomhet. Det er gode kommunikasjoner fra kommunene i det både riksveg 2 og jernbanen fra Oslo til Stockholm går gjennom kommunen. Kollektivtrafikken er svært bra med hele 32 daglige avganger til og fra Oslo og 16 avganger til og fra Gardermoen. Fig 2.4 Oversiktstavle for Slomarka Næringsområde Fig 2.5 Modell av Sør-Odal idretts- og aktivitetspark. SIAP. Bilder fra 10

11 Sør-Odal har et variert og ekspansivt industrimiljø med både store og små bedrifter. Maarud bedrifter, Tine Meierier, Norsk Silent Gliss a.s., Norsol, Skarnes Elektro a.s. og Bergene Holm er sentrale bedrifter i kommunen. 2.3 Glåmdal Bioenergi AS. Korsmo Varmenett Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunen eller andre aktører. Det har derfor vært Eidsivas ansvar å dra inn disse i en tidlig fase av utarbeidelsen. I tillegg til Sør-Odal kommune har Glåmdal Bioenergi AS (GBAS) v/karl Holm bidratt med innspill og bilder til rapporten. Figur 2.6 viser Korsmo Varmenett sin sentral. For GBAS står varme for 33 % av omsetningen og brenselflis for de resterende 67 %. Fig 2.6 Korsmo Varmenetts sentral. Foto: Karl Holm 11

12 3. Beskrivelse av dagens energisystem Samfunnet er i dag, og vil også i fremtiden være fullstendig avhengig av energi for å fungere. Energi er en knapphetsfaktor, og bør forvaltes på en samfunnsmessig riktig måte. Det er derfor viktig å utnytte de muligheter som finnes for å drive optimal energiutnyttelse. I dette kapittelet nevnes de mest vanlige og aktuelle energiløsningene som eksisterer i dag. Beskrivelse av disse løsningene er lagt ved i vedlegg 1. Å ha oversikt over alternative energiløsninger er en forutsetning når en skal klargjøre hvilke muligheter som bør vurderes når det utarbeides en rasjonell plan for utnyttelse av energi. Disse mulighetene er selve basisen for arbeidet med lokal energiutredning. Videre beskrives ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken. Til sist beskrives dagens energisystem i kommunen med hensyn på forbruk, overføring og produksjon. 3.1 De mest vanlige energiløsningene Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det bygget ut en infrastruktur som til en viss grad kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger som fjernvarme er det i store deler av landet ikke bygget ut nett for distribusjon. De mest vanlige energiløsninger listes opp nedenfor. Disse er mer utførlig beskrevet i vedlegg 7.1 Ulike energikilder. Elektrisk energi - vann Det aller meste av elektrisk energi i Norge er energi fra vann omdannet gjennom vannkraftverk. Bioenergi Bioenergi produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Varmepumper En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi som den elektriske energien den forbruker. Petroleumsprodukter Energi produsert ved forbrenning av oljeprodukter. Dominerende energikilde på verdensbasis. Spillvarme Energi som blir sluppet ut ved produksjon i industribedrifter, som spillvarme til luft eller vann. Blir ikke utnyttet til andre formål. Kan brukes til bl.a. oppvarming av bygninger. Solenergi Fornybar energikilde. Utfordring å bygge kostnadseffektiv omforming av solenergi til elektrisitet i stor skala. 12

13 Naturgass Ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen. Gassen kan fordeles til forbruker, eller være kilde til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet. Vindkraft Energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. Energikilde som er i sterk vekst internasjonalt. Kull Benyttes mye som energikilde for kraftproduksjon, dog kun betydelig på Svalbard i Norge Kjernekraft Brukes fortrinnsvis til elektrisitetsproduksjon og er basert på kjernefysiske prosesser. 3.2 Tiltak for å effektivisere og redusere energibruk Når energien er overført til en forbruker er det viktig for samfunnet at den forbrukes på en effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot forbruker for å: o Redusere energiforbruket. o Benytte alternativ energi til oppvarming. o Tar vare på miljøet Endring av holdninger Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet, og dette kan til tider også gjelde i dag. I forhold til andre land har denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som en knapp ressurs. Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere en solid reduksjon av energiforbruk. Dette gjelder også ved oppføring av nye bygninger. Dette er tiltak som for eksempel: Reduksjon av innetemperatur i bygninger der dette er rasjonelt. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge om bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjon av temperatur på varmtvann der dette er mulig uten andre negative virkninger. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. Intelligent hus muligheter for enkel automatisk styring av temperatur, lysbruk osv. på en ønsket rasjonell måte Forskning viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring å utvikle/markedsføre energieffektive løsninger Bruk av tekniske styringer/løsninger. Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer som regulerer energiforbruket og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk av strøm. 13

14 Fordeler: Reduserer elektrisitetsforbruket. Ulemper: Generelt dyreløsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til oppvarmingsformål. Disse kan også representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, noe som er populært ellers i Europa. Enkeltpersoner eller byggherrer trenger faglige råd for å velge de beste løsningene, og det viser seg ofte at hvis en skal velge annerledes må det være ikke bare kostnadsbesparende, men det må også føles enkelt og praktisk. 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kommunen Energi bruk Sør-Odal er en sentral østlandskommune med en desentralisert bosettingsstruktur med sju bygdesentra. Kommunesenteret er Skarnes, hvor det tilbys boligområder som omfatter eneboliger, rekkehus og terassehus. Generelt har Sør-Odal mange eneboliger. Dette gjenspeiles i forbruksstatistikken. Elektrisitet er den største energikilden, men ved til oppvarming er også utbredt. Tabell 3.1 viser en oversikt over energibruken i kommunen. Statistikktallene er hentet fra REN (som baserer seg på SSB) og Eidsiva. Disse tallene er gjenstand for noe usikkerhet, men gir likevel en pekepinn på hvilket nivå energiforbruket ligger på. Tabell 3.1 Totalt energiforbruk i kommunen, dataene gitt i GWh og er temperaturkorrigerte. Sum [GWh] Elektrisitet 108,2 101,7 102,6 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0 Ved, treavfall, avlut 36,9 47,9 35,1 Gass 1,3 21,9 20,2 Bensin, parafin 3,6 3,0 2,4 Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat 32,4 13,1 10,7 Tungolje, spillolje 0,3 0,0 0,4 Avfall 0,0 0,0 0 Fjernvarme 0,0 4,4 4,0 Totalt 182,6 192,0 175,4 Forbruket kan fordeles på ulike sluttbrukergrupper. De største forbrukerne i Sør-Odal kommune er Husholdninger, mens de andre gruppene er mer jevne. I tabellene 3.2 til 3.6 vises forbruket for Husholdninger, Tjenesteyting, Primærnæring og Industri/Bergverk - hvorav Husholdninger og Industri er størst. 14

15 Tabell 3.2 Temperaturkorrigert energiforbruk for husholdninger (ekskludert fjernvarme), dataene gitt i GWh. Husholdninger [GWh] Elektrisitet 55,8 51,8 53,0 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0 Ved, treavfall, avlut 28,5 31,4 29,7 Gass 0,1 0,2 0,2 Bensin, parafin 3,5 2,9 2,3 Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat 2,1 3,4 2,5 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0 Avfall 0,0 0,0 0 Tabell 3.3 Temperaturkorrigert energiforbruk for tjenesteyting (ekskludert fjernvarme), dataene gitt i GWh. Tjenesteyting [GWh] Elektrisitet 34,6 29,1 29,7 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0 Ved, treavfall, avlut 0,2 0,1 0,1 Gass 0,9 0,3 0,3 Bensin, parafin 0,1 0,1 0,1 Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat 4,1 3,5 3,3 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0 Avfall 0,0 0,0 0 Tabell 3.4 Temperaturkorrigert energiforbruk for primærnæring (ekskludert fjernvarme), dataene gitt i GWh. Primærnæring [GWh] Elektrisitet 2,2 2,7 3,0 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0 Ved, treavfall, avlut 0,0 0,0 0 Gass 0,0 0,0 0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0 Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat 0,7 0,8 0,6 Tungolje, spillolje 0,0 0,0 0 Avfall 0,0 0,0 0 Tabell 3.5 Temperaturkorrigert energiforbruk for industri (ekskludert fjernvarme), dataene gitt i GWh. Industri, bergverk [GWh] Elektrisitet 15,6 15,5 18,1 Kull, kullkoks, petrolkoks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut 8,2 17,9 16,4 Gass 0,3 6,8 21,4 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat 25,5 24,9 5,4 Tungolje, spillolje 0,3 0,7 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 15

16 Tabellen og kurven under viser utviklingen av elektrisitetsforbruket i kommunen siden Dett er elektrisitet fra distribusjonsnettet. Den viser at både det faktiske forbruket og det temperaturkorrigerte forbruket har gått nedover. Tabell 3.6 Elektrisitetsforbruk i Sør-Odal Elektrisitet Faktisk forbruk [GWh] 102,4 107,4 108,7 102,0 101,5 101,6 100,3 Temp.korr. forbruk [GWh] 107,9 103,5 107,0 102,0 101,5 102,2 100,6 Graddagstall ,0 108,0 106,0 104,0 102,0 100,0 98, Faktisk forbruk [GWh] Temp.korr. forbruk [GWh] Graddagstall 96, Figur 3.1 Utviklingen av elektrisitetsforbruk, temperaturkorrigert elektrisitetsforbruk og graddagstall i kommunen. Omkring 58 % av energiforbruket i Sør-Odal dekkes av elektrisitet. Det totale temperaturkorrigerte energiforbruket i Sør-Odal var pr på rundt kwh pr innbygger. Som vist ovenfor er det variasjoner i elektrisitetsforbruket de siste årene. Det kan være mange grunner til dette. Både været og fokus på prisene har hatt betydning for forbruket. Noe usikkerhet i innhentet statistikk må også tas med i denne sammenhengen. Det ser ut til å være en trend det siste året at det temperaturkorrigerte forbruket har stabilisert seg etter virkningene av tidligere prisøkning. 16

17 Tabell 3.7 Elforbruk i Sør-Odal kommune i perioden fordelt på sluttbrukergrupper. Sluttbrukergrupper [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] [MWh] Treforedling, kraftkravende industri Industri Handel og tjenester Offentlig virksomhet Husholdninger Jordbruk Totalt Tabell 3.8 Sammenligning mellom ulike kommuner i Eidsiva, forbruket er temperaturkorrigert Kommune Folketall Areal Innbyggere pr areal Forbruk husholdnin ger 2005 [MWh] Forbruk husholdnin ger pr innbygger [kwh/innb] Kongsvinger , Eidskog , Sør-Odal , Nord-Odal , Gausdal , Stor-Elvdal , Engerdal , Gausdal , Trysil , Kommuner med stor hytteutbygging og stort innslag av turisme viser seg å ha et høyt gjennomsnittlig forbruk av elektrisitet pr innbygger sammenliknet med kommuner der dette ikke er like utpreget Energioverføring Elektrisitet All forsyning skjer gjennom Skarnes transformatorstasjon som forsynes via regionalnettet. Forsyning herfra skjer med 22 kv luftlinjer og 22 kv kabelforsyning. Lavspenningsnettet er en kombinasjon av luft og kabel, og forsyner med både 230V, 400V og 1 kv Annen energi Glåmdal Bioenergi AS eier Korsmo Varmenett og distribuerer varmtvann fra sin bioenergisentral. Sør-Odal kommune har i dag ingen infrastruktur for distribusjon av gass 17

18 3.3.3 Energiproduksjon Elektrisitet Den eneste produksjon av elektrisk energi i kommunen er ved det private kraftanlegget Joga med installert effekt på 20kW. Imidlertid er det et kraftverk beliggende ved Svartfossen i Glomma i nabokommunen Kongsvinger som forsyner deler av kommunen Glåmdal Bioenergi AS Glåmdal Bioenergi AS (GBAS) eier Korsmo Varmenett som benytter biobrensel. Anlegget produserte i ,06GWh og leverte 4,03GWh på nettet. For GBAS står varme for 33 % av omsetningen og brenselflis for de resterende 67 %. Data for fjernvarmeanlegget er gjengitt i tabell 3.9. Figur 3.2 viser Karl Holm foran fyrkjelen ved anlegget. I skogkommunen Sør-Odal er det videre naturlig at ved benyttes som energikilde i tillegg til elektrisk energi. Fig. 3.2 Fyrkjele. Glåmdal Bioenergi AS. Foto: Karl Holm Tabell 3.9 Data fra fjernvarmeanlegget på Korsmo Byggeår 2001/2002 Hovedprodukt Varme, flis Bioenergi produkt Varme, flis Eget forbruk 10 % Maks effekt for biokjel [MW] 1,5 Maks effekt for oljekjel [MW] 2,3 + 0,6 Maks effekt for elkjel [MW] 2 x 0,315 Grov energibalanse for 2003 Samlet biobrensel forbruk [lm3] Samlet råstofforbruk [tonn] Samlet elforbruk til varmeprod [kwh]

19 Samlet oljeforbruk til varmeprod [m3] 17 Varme til eget forbruk [GWh] Varme for salg [GWh] 3,63 Brensel for salg [tonn] Statistikk Varmesalg 2001 [GWh] 0,31 Varmesalg 2002 [GWh] 3,55 Varmesalg 2003 [GWh] 3,31 Varmesalg 2004 [GWh] 3,63 Varmesalg 2006 [GWh] 4,03 Prognose Prognose varmesalg 2007 [GWh] 4,4 Prognose varmesalg 2008 [GWh] 4,6 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen 4.1 Befolkningsutvikling i kommunen SSB sin vurdering av befolkningsutviklingen i kommunen er vist i tabell 4.1 og figur 4.1. Folketall fra 2007 og utover i tabell 4.1 er tidligere prognose justert ut fra reelt folketall ved utgangen av Befolkningen i Sør-Odal har vært jevnt økende de siste årene, og det er prognosert med en årlig vekst i folketallet på rundt en prosent de nærmeste årene. Tabell 4.1 Befolkningsutvikling i Sør-Odal (Kilde SSB) Befolkningsutvikkling for Sør-Odal(0419) kommune. År Folketall S ør-odal( Prognose S ør-odal(0419) % Økning fra året før 0,9 0,8 0,8 0,9 0,9 1,0 1,0 1,0 0,8 1,2 S nitt økning 0,9 19

20 8600 Antall innbyg ge re BEFOL KNINGS UT V IKL ING Folketall Sør-Odal(0419) 6800 Prognose Sør-Odal(0419) Års tall Figur 4.1 Befolkningsutvikling i Sør-Odal (Kilde SSB). Blå kurve, Folketall, angir prognosert utvikling, justert etter virkelig folketallet ved utgangen av Prognosert energiutvikling Energibruk Elektrisitet Prognosering av forventet lastøkning i Sør-Odal baseres på elektrisitetsforbruket i 2006, prognosert utvikling i folketallet (tabell 4.1) og forventet utvikling i forbruk pr. innbygger. Det er antatt at forbruket pr innbygger i Sør-Odal vil øke med 1,5 % pr år i analyseperioden. Det er imidlertid ikke lett å forutse lastendringen. På grunn av myndighetsbestemte krav, incentiver, teknologiutvikling, ny produksjon og næringsutvikling kan den fort vise seg å endre seg i forhold til det forventede. Spesielt stor usikkerhet er det knyttet opp til omfanget i bruk av andre energibærere, som f. eks bioenergi. Prognosert elforbruk i Sør-Odal i perioden er vist i tabell 4.2. Prognosen omfatter ikke uttak på regionalnettnivå, bare kunder i distribusjonsnettet. Tabellen viser at vi kan forvente en markert stigning i elektrisitetsforbruket i Sør-Odal de nærmeste 10 årene. 20

21 Tabell 4.1 Prognose for elektrisitetsforbruk Sør-Odal Forbruk ,6 GWh Innbyggere innbyggere Forbruk pr innb ,11 MWh Prognose 1,5 % År Folketall - Middels nasjonal vekst Energiforbruk pr innbygger i MWh Forbruk i GWh ,30 103, ,50 105, ,71 107, ,91 110, ,12 113, ,33 116, ,55 118, ,77 121, ,99 124, ,21 128, Andre energikilder Det er sannsynlig at energibruk basert på bioenergi øker. Det finnes ikke godt nok statistikkgrunnlag til å kunne sette opp en prognose for andre energikilder Energioverføring Elektrisitet Kapasiteten i overføringsnettet til kommunen og innen kommunen er bra. Det er ingen typiske flaskehalser. Nybygg og rehabiliteringer styrer investeringene i nettet Andre energikilder Glåmdal Bioenergi AS sitt anlegg på Korsmo forventer en økning i toppeffekten i løpet av 2007 med kW pga økning i oppvarmet areal. 5. Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak 5.1 Internasjonal og nasjonale energirammer De internasjonale energirammene Figuren under viser energiforbruket for hele verden fordelt på ulike energikilder. 21

22 Quadrillion British Thermal Units Verdens energiforbruk År Alternativer Alternativ elektr. Atomkraft Vannkraft Kull Naturgass Petroleum Figur 5.1 Fordeling mellom ulike energikilder Vel 86 % av verdens totale energibruk i 2005 kom fra fossile energikilder, dvs. kull, olje og naturgass. Nesten 6 % av verdens energiforbruk i 2005 kom fra kjernekraft, og vel 6 % av verdens energiforbruk kom i 2005 fra vannkraft. Andre alternative som sol, vind, bio osv. produserte ca. 1,5 % av verdens energiforbruk i IPCC (FNs klimapanel) angir i 2007 at det er meget sannsynlig (mer enn 90 % i henhold til IPCC sine definisjoner) at menneskets utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den observerte globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet. Kyoto-avtalen av 1997 ga 36 av de deltakende land (ettersom USA og Australia trakk seg fra avtalen) kvoter for klimagassutslipp i perioden Hensikten var for med tiden å begrense de samlede utslipp på globalt nivå. Utfordringene man ønsker å imøtegå på globalt nivå er å hindre mulige fremtidige miljøkatastrofer, og å erstatte begrensede energikilder som olje og kull med energikilder som kan være bærende på lang sikt De nasjonale energirammene Norges forpliktelse i Kyoto-avtalen er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med mer enn 1 % i forhold til 1990-nivå i perioden 2008 til I 2006 var utslippene 8 % over 1990-nivået. Figuren under viser energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene. 22

23 Figur 5.2 Energiforbruket i Norge fordelt på de ulike energikildene Vi ser at situasjonen i Norge er fullstendig atypisk i forhold til resten av verden. Elektrisitet som er tilnærmet lik vannkraft er dominerende med vel 50 % av forbruket (figuren viser nettoforbruk, brutto elektrisitetsforbruk var nesten 126 TWh i 2005). Energiforbruket i Norge var vel 210 TWh i Totalt forbruk pr. innbygger er på samme nivå i Norge som i de andre nordiske land med lignende klimaforhold. Man har i 2007 startet opp et 420 MW gasskraftverk på Kårstø i Rogaland, årlig produksjon fra dette gasskraftverket er opptil 3,5 TWh. Snøhvit produksjonen startet også opp i 2007, i den landbaserte delen av anlegget benyttes et gasskraftverk med maksimal ytelse på 250 MW. Dette gasskraftverket er tilkoblet kraftsystemet i Finnmark, men skal ikke levere energi til dette. I tillegg er det installert mobile gasskraftverk i Møre og Romsdal med opp til 300 MW kapasitet som reserve i tilfelle en svært anstrengt kraftsituasjon i Midt-Norge. Mot slutten av 2007 vil man også igangsette en kabelforbindelse til Nederland med kapasitet 700 MW. Det er også en stadig svak økning i produksjonskapasiteten på grunn av småkraft, vindkraft, og andre energikilder. Den økte produksjonen er et resultat av netto underskudd av kraft i normalår samt overføringskapasitet. Kabelforbindelsen til Nederland gir Norge bedre forsyning av energi i tørrår, og mulighet til økt eksport i år med mye nedbør. Den gir også mulighet til salg av høyt priset regulerkraft til kontinentet. I Norge er målsettingen, iflg. Olje- og energidepartementet, å få til en overgang fra elektrisitet, olje og gass til bruk av ny fornybar energi til oppvarmingsformål. Dette bl.a. ut fra den rike tilgangen Norge har på ulike fornybare energikilder. Det er også mye å besparelser å på å endre forbruksmønsteret for eksempel ved hjelp av ny teknologi. Myndighetene har satt som mål at sparing og nye fornybare energikilder totalt skal bidra med 10 TWh innen Årlig fra 2010 er målet at det skal produseres 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare kilder. Andre stikkord: Modernisere og oppruste vannkraftanleggene Utnytte naturgassressursene på en fornuftig måte Unngå flaskehalser i kraftforsyningen i overføringsforbindelsene både innenlands og mot utlandet. 23

24 5.2 Potensial for småkraftverk NVE har utviklet en metode for digital ressurskartlegging av små kraftverk mellom 50 og kw. Metoden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydroligisk materiale og digitale kostnader for anleggsdeler. Sør-Odal kommune er ikke med i de områder som NVE har kartlagt. Vi er heller ikke kjent med at andre har på gang prosjekter for småkraftverk, og derfor har vi ikke fulgt opp dette emnet mer i utredningen for Sør-Odal kommune. 5.3 Oversikt over regulerte områder Disenå boligområde består i dag av ca.30 nye og eldre boliger. For tiden er det ingen ledige tomter. Flere tomter kan opparbeides (50 stk). Tomtene ligger på fjell og er ca 1200 m2. På Galterud ligger Stomperud boligfelt med 37 tomter. Tomtestørrelsen er ca 1000 m2. Det er 3 ledige tomter. Sander Boligområdet består av 75 boliger. De fleste ble oppført i I dag er det ingen ledige tomter. Boligene ligger i kommunens nest største tettsted, Sander. Tanumkollen boligområde er sentrumsnært, men ligger likevel avskjermet. Det er lagt stor vekt på å utforme boligområdet med tanke på å ivareta god bokvalitet for beboerne. Dette gjelder blant annet trafikksikkerhet, lekearealer for unge samt gangforbindelser mot sentrum og ut til friluftsområdene i Skarnesberget. Tomtestørrelsen er ca m2. Det er 6 ledige tomter. Tronbøl er bygd ut i flere etapper. Frem til i dag er det bygd ca 380 boliger. Fra boligfeltet er det gang- sykkelveg ned til sentrum og til skole- og idrettsanleggene. Det er pr i dag ingen ledige tomter. På Slåstad ligger kommunens nyeste boligområde. Området er bygd ut med 45 boliger, 7 tomter er byggeklare/ledige. Tomtene har fin utsikt mot Storsjøen og Dølisjøen. Tomtene ligger på fjell og er ca 1000 m2. Ullern Boligområdet består i dag av 41 tomter. Ledige tomter selges gjennom Block Watne. Korsmo boligområdes 1. byggetrinn består av 12 ungdomsleiligheter, 24 treroms leiligheter (herav 12 omsorgsleiligheter) og 13 fireromsleiligheter i rekke, i alt 49 boenheter. Annet byggetrinn består av ytterligere 12 ungdomsleiligheter, 20 treroms leiligheter og 8 fireroms leiligheter. Når området er ferdig utbygd, vil det i alt være 89 boenheter på Korsmo boligfelt. Leilighetene selges gjennom Block Watne. Østerengbråten boligområde ligger sørvestvendt i Skarnesberget øst for Tronbøl boligfelt med fin utsikt vestover mot Romerike. Østerengbråten boligområde vil få en etappevis utbygging. Det blir til sammen 54 eneboligtomter fordelt slik: Første etappe: 18 tomter Andre etappe: 8 tomter Tredje etappe: 14 tomter Fjerde etappe: 12 tomter I tillegg blir det et område for konsentrert småhusbebyggelse, ca enheter. Det skal også bygges 18 omsorgsleiligheter på Sør-Odal alders og sykehjem. Disse skal delvis erstatte leiligheter i dagens bygningsmasse. 24

25 5.4 Fremtidige utfordringer og tiltak Generelle utfordringer Hovedoppgaven til Eidsiva Energi er å frembringe strøm til alle som ønsker det. Fremover vil derfor utfordringen være å unngå kapasitetskrise i nettet i mer sentrale områder, og på den måten klare å dekke etterspørselen av elektrisk energi. I planleggingsfasen er det viktig at det tas hensyn til alle mulige løsninger. Det er mange elementer som må tas med i vurderingen. Rammebetingelsene ligger i grunn, og det er derfor nødvendig å optimalisere energisystemet for å utnytte investeringene best mulig. Ved økning i kapasitet kan det være andre energiløsninger som egner seg ved siden av å kun bytte til en større transformator eller øke tverrsnittet på linja. Ved nybygg og rehabiliteringer bør det ses på alternativer til helelektrisk oppvarming. Dette kan for eksempel være varmepumpe eller jordvarme som kilde i vannbåret oppvarmingssystem. Ettersom nye energikilder kommer inn i vurderingen, blir utfordringen å få samspillet mellom de ulike energikildene til å fungere optimalt. Etter hvert som nye teknologier tas i bruk, synker investeringskostnadene etter en tid. Dette kan gjøre at andre oppvarmingskilder kan komme i betraktning ved siden av helelektrisk oppvarming. Konsesjonsområdet til Eidsiva er av områdene i landet med mest tilgjengelige bioenergikilder på grunn av de store skogarealene. Dette benyttes i økende grad til produksjon av energi (fjernvarme og strøm) Lokale utfordringer Eidsiva Nett AS har leveringsplikt av elektrisitet i Sør-Odal kommune. En utfordring for Eidsiva er å opprettholde riktig kvalitet på strømforsyningen til forbrukere som bor i utkantstrøk som opplever fraflytting. Nye nasjonale energikrav i Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven(tek) gjelder fra 1. februar Det er viktig at det stilles krav om at alle byggetiltak skal planlegges og utformes med sikte på lavest mulig energibruk til oppvarming, kjøling, belysning og andre formål, og at det fremlegges dokumentasjon som viser utbyggingens effekt- og energibudsjett. Kommunen kan bidra med å legge forholdene enda bedre til rette for biobrensel og bistå i det videre arbeidet med energiplanlegging. 6. Referanseliste Dette er første utgave av lokal energiutredning for Hamar kommune. Vi ser at vi kan være noe mangelfull i angivelse av benyttet kildestoff. Dette søker vi å forbedre til neste utgave. Vi setter pris på om berørte aktører tar kontakt for å korrigere for neste års versjon. Kilder: 1. Varmestudiene 2003, ENOVA 2. Statistisk Sentralbyrå sine databaser ( 3. Veileder for lokal energiutredning, NVE 4. REN kraftsystemutredning 5. Plan- og bygningsloven 25

26 6. Planbok, Sintef 7. Energi i kommunene, NVE Vedlegg. 7.1 Ulike energikilder Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det bygget ut en infrastruktur som kan utnyttes ved videre utbygginger, mens for andre løsninger, som fjernvarme, er det i store deler av landet ikke bygget ut et slikt nett Elektrisk energi - vann Elektrisk energi er omdannet energi fra kilder som vann, kjernekraft, varme og gass. I Norge er det i all hovedsak vann som anvendes gjennom vannkraftverk. Elektrisk kraft regnes som fornybar når den produseres i vannkraftanlegg, men ikke fornybar når den kommer fra termiske kraftverk som fyres med fossile brennstoff. Fig. 7.1 Svartfossen med Kongsvinger Kraftverk. Den elektriske energien må overføres til forbruker via et eget nett, som igjen gir små tap til omgivelsene. Bolig, næringsbygg og annen infrastruktur er fullstendig avhengig av elektrisk strøm til belysning og strømforsyning av apparater som støvsuger, komfyr, tv, video, pc etc. Oppvarming av boliger og næringsbygg bruker hovedsakelig også elektrisitet som energikilde. Dette er et særpreg i Norge i forhold til andre land i Europa. Mini- og mikrokraftverk er små vannkraftverk som har blitt mer og mer aktuelle de siste årene. Fordeler med vannkraft: 26

27 Allerede etablert en infrastruktur. Gode reguleringsegenskaper ved drift av kraftnett God erfaring. Kostnadseffektivt. Lite utslipp av klimagasser. Ulemper med vannkraft (gjelder ikke mini- og mikrokraftverk): Infrastrukturen krever arealmessig stor plass (stor fysisk avstand mellom der produksjonen skjer og der lasttyngden er). Vesentlige inngrep i naturen Bioenergi Denne energien er fornybar og produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Varmen kan distribueres gjennom luft eller et vannbårent anlegg via et sentralt eller lokalt distribusjonsanlegg. Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og mer energieffektiv enn tradisjonell ved. Figur 7.2 Korsmo Varmenett s sentral på Skarnes. Foto: Karl Holm. Eksempel på produksjon, distribusjon og bruk: Avfallsforbrenning blir brukt til oppvarming av vann som igjen distribueres til boliger og næringsbygg gjennom et eget nett. Jo lengre avstanden er, jo dyrere blir distribusjonen. En enkel pelletskamin produserer varme på stedet i en bolig, hvor varmedistribusjonen er luftbåren. En pellets fyrkjel, sentral anlegg, kan distribuere energien via et vannbårent anlegg i et bygg. 27

28 Figur Pelletskjel Mulig økning utover dagens behov er 7-8 TWh. I dag ca. 15 TWh. Regjeringen sitt mål er 4 TWh vannbåren varme innen Det største potensialet med hensyn på vekst ser en innen avfallsforbrenning hvor det i 2001 ble produsert ca 800 GWh. Fordeler: Et miljømessig godt alternativ, basert på fornybare og lokale ressurser. Trevirke er CO2-nøytralt og trebasert bioenergi er i vekst. Et godt alternativ til olje- og elektrisitetsoppvarming. Mange boliger har kaminer/peiser som kan utnytte bioenergi, og være et alternativ til elektrisitet i perioder hvor prisene er høye, og det er lite vann i magasinene. Forholdsvis rimelig. Ulemper: Større bioenergianlegg med overføringsnett er kostbart. Kan bli mer konkurransedyktig først med økte priser på elektrisitet og olje. Produksjon av foredlet bioenergi har ingen opparbeidet verdikjede, og har, i dag, ofte en for høy kostnad ved etablering av mindre produksjonsanlegg (inkludert boliger). Mangel på langsiktige avfallskontrakter til tilstrekkelig lønnsomme priser som sikrer tilfredsstillende grunnlast og en viktig del av sentralens inntektsgrunnlag. Problemer med god fysisk lokalisering av forbrenningsanlegget i forhold til anleggets varmekunder., Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. Det er viktig at varmekilden har stabil og relativ høy temperatur (dess mer energi kan den gi fra seg), slik som sjøvann og berggrunn. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. Pumpen installeres som oftest hos forbruker, og kan også overføre varmen til vannbåren installasjon, gjerne gjennom et sentralt anlegg i en større installasjon eller små mindre lokale anlegg. Fordeler: Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket, og har blitt et populært alternativ de siste 10 årene. Lave driftskostnader. Miljømessig et godt alternativ. Ulemper: Høye investeringskostnader i forhold til elektriske panelovner. 28

29 Kan også være høye drift og vedlikeholdskostnader Petroleumsprodukter Olje er en ikke-fornybar energikilde. Energien produseres ved forbrenning, og varmen kan distribueres gjennom luft eller et vannbårent anlegg via et sentralt eller lokalt distribusjonsanlegg. Olje er et fossilt brensel, og dette medfører netto tilskudd av CO 2 til atmosfæren. Forbrenning av CO 2 gir også forurensning til omgivelsene som NO x, SO 2, partikler og støv. Fordeler: Lave driftskostnader. Ulemper: Gir økt utslipp av klimagass Gir økt utslipp av forurensende partikler Gamle anlegg representerer en forurensning Begrensede reserver Spillvarme Under produksjonen til industribedrifter blir det ofte sluppet ut spillvarme til luft eller vann uten at det utnyttes til andre formål. Denne varmen kan utnyttes til oppvarming av bygninger eller optimalisering av industriprosessen. Fordeler: Utnytter allerede produsert energi. Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander og høy temperatur på spillvarmen. Ulemper: Brudd i produksjonen hos industrien kan gi brudd i varmeleveransen hvis ikke det ikke er bygget alternativ energiforsyning. Ved lange overføringsavstander er det svært ofte ikke lønnsomt. Studier angir at det realistiske nivå for utnytting av spillvarme er langt lavere enn potensielt tilgjengelig energimengde. Sannsynligvis vil bare 0,15 TWh kunne realiseres Solenergi Sola er en fornybar energikilde som gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve på jorden. Men å bygge en kostnadseffektiv omforming av solenergi til spesielt elektrisitet i storskala har en ennå ikke lykkes med. Energiløsningen som typisk anvendes i dag: Elektrisitetsproduksjon. Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystem. 29

30 Figur Solcellepanel Fordeler: Utnytter en evigvarende energikilde. Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder ikke er lett tilgjengelig, som for eksempel vanlig elektrisitet på hytter og fritidshus. Ulemper: Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning Naturgass Naturgass er en ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen (I Norge: sjøen) og overføres via gassrør til deponier via ilandføringssteder. Gassen kan fordeles til forbruker via en utbygd infrastruktur eller transportmidler. Gassen forbrennes på stedet og produserer varme, eller varme kan distribueres via et vannbåret distribusjonssystem. Gass kan også selvfølgelig være kilden til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet. Fordeler: Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander. Det er derfor naturlig å distribuere gassen allerede ved ilandføringsstedet. Norge har store reserver som kan utnyttes innenlands, men som eksporteres i stor skala til utlandet i dag. Ulemper: Ikke fornybar energikilde. Økonomien er avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjon. Klimagassutslipp Vindkraft Vind er en energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. En utfordring i Norge med vindkraft er at ressursene ofte ligger langt fra lastsentrene eller sterke punkt i sentralnettet. Slik krever storstilt utbygging mange plasser store investeringer i kraftnett. Ikke desto mindre er vindkraft sterkt voksende på verdensbasis. Ved utgangen av 2005 var det installert 59 GW vindkraft i verden, ved utgangen av 2006 hadde installert vindkraft i verden økt til 74 GW (vel 2,5 ganger totalt installert effekt for elektrisitetsproduksjon i Norge). 30