Lokal energiutredning for Løten kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lokal energiutredning for Løten kommune"

Transkript

1 Lokal energiutredning for Løten kommune Ansvarlig for utredningen: Eidsiva energinett AS Sist oppdatert:

2 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen Eidsiva energinett AS og områdekonsesjon etter energiloven Lokal energiutredning og formålet med denne Forankring i Eidsiva Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning Aktører og roller Eidsiva energi Løten kommune Løiten Almenning Beskrivelse av dagens energisystem Ulike energiløsninger, generelle beskrivelser Elektrisk energi - vann Bioenergi Varmepumpe Petroleumsprodukter Spillvarme Solenergi Naturgass Vindkraft Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk, generell beskrivelse Endring av holdninger Bruk av tekniske styringer/løsninger Bruk av alternativ energi Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kommunen, m/statistikker Energibruk Energioverføring Elektrisitet Andre energikilder Energiproduksjon Elektrisitet Andre energikilder Forventet utvikling av energibruk i kommunen Befolkningsutvikling i Løten kommune Prognosert energiutvikling Energibruk Elektrisitet Andre energikilder Energioverføring Elektrisitet Andre energikilder Energiproduksjon Elektrisitet Andre energikilder Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak Oversikt over byggeområder Fremtidige utfordringer og tiltak

3 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen 1.1 Eidsiva energinett AS og områdekonsesjon etter energiloven Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991, og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Loven gir rammene for organisering av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens 5 B 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskaper som har områdekonsesjon utpekt av departementet. Tradisjonelt sett er dette nettselskap. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Eidsiva energinett AS (Een) har områdekonsesjon for 14 kommuner i Hedmark fylke, deriblant Løten kommune, og 2 kommuner i Oppland fylke. Departementene har myndighet gjennom energilovens 7-6 å gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av loven og dens virkeområde. Olje og energidepartementet har gjennom NVE laget forskrift om energiutredninger, og denne nye forskriften trådte i kraft Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunen eller andre aktører. 1.2 Lokal energiutredning og formålet med denne Forskriften omhandler to deler. En regional og en lokal del. Den regionale delen kalles kraftsystemutredning og den lokale kalles lokal energiutredning. Kraftsystemutredningen er en langsiktig, samfunnsøkonomisk plan som skal bidra til en rasjonell utvikling av regional- og sentralnettet. Regional- og sentralnettet omfatter overføringsanlegg over 22 kv ( kv). Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes: Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer dersom det viser seg at dette gir langsiktige, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert, slik at slik at det blir tatt riktige beslutningene til riktig tid. 3

4 1.3 Forankring i Eidsiva Det er opprettet en egen prosjektgruppe som skal ha ansvaret for gjennomføringen av lokal energiutredning i Eidsiva. Denne er ledet av planingeniør Kjell Storlykken. Med seg i gruppen har han avdelingsleder Plan/bestiller Lars Mangnes og Eiliv Sandberg som leder prosjektet Grønn Varme fra Hedmarkskogen hos Fylkesmannen i Hedmark. Prosjektgruppen rapporterer til en styringsgruppe som består av Nettsjef Tom Knutsen og Lars Mangnes. Styringsgruppen ivaretar eierforholdet til prosessen, og presenterer arbeidet med utredningen opp til styret i Eidsiva energinett. På denne måten får gjennomføring og utforming av lokal energiutredning den plass internt i Eidsiva som den bør ha, ved at utredningsarbeidet har en ledelsesforankring og blir godkjent av Eidsiva energinetts styre. 1.4 Prosess for gjennomføring av lokal energiutredning Een skal utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre lokal energiutredning for Løten kommune. Frist for utførelse for den første utredningen er Utredningen skal årlig sendes til Eidsiva energinett AS, som er ansvarlig for kraftsystemutredningen i fylkene Oppland og Hedmark. Een skal invitere til et offentlig møte i forbindelse med offentliggjøring av den årlige, oppdaterte energiutredningen. Hensikten med møtet er å få i gang dialog om videre utbygging av energiløsninger i Løten kommune. Et referat fra møtet skal offentliggjøres. Som områdekonsesjonær i Løten kommune, har Een ansvaret for at lokal energiutredning blir utført for kommunen. Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet i 2004, og vil fortsette i årene fremover. Dersom en har innspill til utredningen kan følgende kontaktes: Roger Nebylien Sigurd Dæhli Eidsiva energinett AS Tlf Løten kommune Tlf roger.nebylien@eidsivaenergi.no Sigurd.Daehli@loten.kommune.no Formålet med energiutredningen er i første rekke å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i Løten kommune. Dette materialet kan danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunkt for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for Een, Løten kommune og andre lokale energiaktører. 2 Aktører og roller I dette kapittelet presenteres ulike aktører og hvilke roller de har. 2.1 Eidsiva energi Eidsiva energi er den største aktøren innen produksjon, overføring og salg av kraft i Hedmark og Oppland. Konsernet har en samlet vannkraftproduksjon på ca. 2,5 TWh og overfører ca. 2,4 TWh kraft til sluttbrukere i og utenfor regionen. Eidsiva energi er Innlandets største industriselskap med en årlig omsetning på ca. 2 milliarder kroner. Selskapet har ca. sju milliarder kroner i aksjeverdi, kunder, 600 ansatte og kilometer med linjer og kabler. 4

5 Konsernsjef er Ola Mørkved Rinnan. Eierskap Statkraft eier 25,6 prosent av Eidsiva. Øvrige eiere er Hedmark fylkeskommune (22,6 prosent) og kommunene Hamar (19 prosent), Lillehammer og Gausdal (14,3 prosent) og Ringsaker (12,7 prosent). De øvrige aksjene (5,8 prosent) eies av 11 kommuner i Hedmark fylke. Lokalisering Eidsiva er bygd opp som en desentralisert virksomhet i sitt markedsområde i Hedmark og Oppland. Konsernets hovedkontor er i Hamar. Ledelse og fellesfunksjoner for produksjonsvirksomheten er i Lillehammer. Konsernets kundesenter er lokalisert i Kongsvinger. Divisjon Nett Eidsivas datterselskap Eidsiva energinett AS består av to selvstendige divisjoner, Divisjon Nett og Divisjon Anlegg. Divisjon Nett ivaretar nettvirksomheten (monopolvirksomheten) i konsernet Eidsiva. Virksomheten omfatter nettforvaltning, driftskontroll, nettdokumentasjon, planlegging og bestilling, nettmarked og teknisk kundeservice. Simen Sandbu er konst. direktør for Divisjon Nett. Eidsiva har ca kilometer med linjer og kabler i Hedmark og Oppland. Det tilsvarer distansen Hamar - New Zealand kilometer med linjer går gjennom skogsområder. Eidsiva eier regional- og distribusjonsnett i kommunene Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Løten, Engerdal, Trysil, Stor-Elvdal, Åmot, Våler, Åsnes, Grue, Nord-Odal, Sør-Odal, Kongsvinger og Eidskog. I tillegg eier og driver Eidsiva regionalnett utenfor nevnte kommuner. Siden nettleverandørene har monopol, er virksomheten regulert av myndighetene. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avgjør inntektsrammen til selskapet og derav samlet inntekt for nettleien. NVE stiller også krav om effektivisering av driften. Divisjon Nett har ca. 100 ansatte. 5

6 2.2 Løten kommune Løten kommune leverer kommunale tjenester til bygdas innbyggere og næringsliv. Løten kommune ligger i Hedmark fylke og grenser til kommunene Hamar, Åmot, Elverum, Våler og Stange. Navnet Løten henviser til en laut, som betyr søkk/senkning/liten dal. Løten kommune har ca 7300 innbyggere og omfatter 369 km². Av dette arealet er ca 280 km² skogdekt og ca 40 km² jordbruksareal. Det meste av jordbruksarealet blir benyttet til gras- og kornproduksjon. Løten er en allsidig husdyrkommune, og svine og fjørfeholdet er stort. Løten har et mangfoldig næringsliv bestående av blant annet landbruk, servicenæring, handel, opplevelsesbedrifter og trevareindustri. Nyhuset Bruk AS på Ådalsbruk i Løten Utad er Løten kanskje best kjent for Løiten Brænderi, med en spennende historie innen akevitt- og syltetøyproduksjon. Denne historien er godt ivaretatt og dramatisert i forestillingen En akevisitt. Allerede i 1856 produserte Løiten Brænderi et utvalg likører, karveakevitter og andre ferdigvarer. Akevitten skulle bli det mest kjente produktet. Produksjonen ble lagt ned i Løiten Brænderi lever imidlertid videre som aktivitetssenter, som museum og senter for håndverksproduksjon og opplevelser. Løten har et aktivt forhold til utvikling av næringslivet, og er opptatt av å legge til rette for knoppskyting og nye etableringer i kommunen. Satsing og utvikling av reiselivet er prioriterte oppgaver. Budor/Svaenlia, Myklegard/Ånestad og Løiten Brænderi er spydspisser i reiselivssatsing fram mot Iglo på Budor 6

7 Ånestad næringspark er et større område for utvikling av industri, salg og servicevirksomheter. Området ligger i tilknytning til Myklegard Veiservice AS, med kafeteria, restaurant og overnatting. Det ligger spennende utfordringer i en videre utvikling av dette området. Myklegard Taigaen på Ånestad Løten sentrum er administrasjons- og handelssenter, og har kommunens største boligkonsentrasjon. Det er i kommunen fire oppvekstsentre Østvang, Lund, Ådalsbruk og Jønsrud. Løten ungdomsskole ligger i Løten sentrum. 7

8 2.3 Løiten Almenning Ett viktig trekk i Løtens historie er hjemkjøpet av allmenningen i Det var Løiten Sogneselskap som stod bak. Skogbruket ble organisert som et sameie. Løiten Almenning eies av gårdene i bygda (611 bruks og eiendomsberettigede). Grunnlaget for allmenningens virksomhet er forvaltning av de naturgitte ressursene. Utleie av tomter til fritidshytter og reiselivsnæring har etter hvert blitt en betydelig del av Løiten Almenning sin virksomhet. Løiten Almenning har i de siste årene satset stor i utviklingen av Budor. Totalt er ca 650 hyttetomter bebygd innen Løiten Almenning. Videre planlegges utbygging av ca 250 hyttetomter, caravanplass til 140 vogner og utleiehytter på Budor. Løiten Almenning har også overtatt tidligere Budor Turisthytte nå Budor Gjestegård hvor det planlegges utvidelser. Almenningen har derfor stor økonomisk og samfunnsmessig betydning for befolkningen i sine omgivelser. Løiten Almenning og Borregaard Skoger AS eier til sammen ca 84 % av skogen i Løten kommune. De resterende 16 % eies i hovedsak av bønder og småbrukere. Eierforholdene gjør at allmennheten har svært gode muligheter til forskjellige aktiviteter i skogen og utmarka i Løten. I Løiten Almenning ble det i fjor avvirket m³ tømmer. 8

9 3 Beskrivelse av dagens energisystem Samfunnet er i dag, og vil også i fremtiden være fullstendig avhengig av energi for å fungere. Energi er en knapphetsfaktor, og bør forvaltes på en samfunnsmessig riktig måte. D et er derfor viktig å utnytte de muligheter som finnes for å drive optimal energiutnyttelse. I dette kapittelet omtales først generelt de mest vanlige og aktuelle energiløsningene som eksisterer i dag. Dette for å klargjøre hvilke muligheter som finnes når vi skal vurdere og utarbeide en rasjonell plan for utnyttelse av energi. Disse mulighetene er selve basisen for arbeidet med lokal energiutredning. Videre beskrives ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken. Til sist beskrives dagens energisystem i kommunen med hensyn på forbruk, overføring og produksjon. 3.1 Ulike energiløsninger, generelle beskrivelser Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det utbygget en infrastruktur som kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger som fjernvarme er det i store deler av landet ikke bygget ut et slikt nett Elektrisk energi - vann Elektrisk energi er omdannet energi fra kilder som vann, kjernekraft, varme og gass. I Norge er det i all hovedsak vann som anvendes gjennom vannkraftverk. Den elektriske energien må overføres til forbruker via et eget nett, som igjen gir små tap til omgivelsene. Bolig, næringsbygg og annen infrastruktur er fullstendig avhengig av elektrisk strøm til belysning og strømforsyning av apparater som støvsuger, komfyr, tv, video, pc etc. Oppvarming av boliger og næringsbygg bruker hovedsakelig også elektrisitet som energikilde. Dette er et særpreg i Norge i forhold til andre land i Europa. Mini- og mikrokraftverk er små vannkraftverk som har blitt mer og mer aktuelle de årene. Fordeler: Allerede etablert en infrastruktur. God erfaring. Kostnadseffektiv metode. Med hensyn på utslipp av miljøhemmende gasser er dette en meget god løsning. Ulemper: Infrastrukturen krever arealmessig stor plass. siste 9

10 Vann som kilde til elektrisitet er en knapphetsfaktor i Norge. Ved normal år med nedbør og med et rimelig høyt forbruk av strøm forbrukes mer elektrisk energi enn vi kan produsere, og det er ikke politisk stemning pr. i dag for å bygge ut nye vannkraftverk Bioenergi Denne energien produseres ved forbrenning av biomasse som for eksempel organisk avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og mer energieffektiv enn tradisjonell ved. Pellets Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Denne kan overføres via et nett fra produksjonssted, men kan også selvfølgelig forbrennes på stedet. Eksempel på produksjon, distribusjon og bruk: Avfallsforbrenning blir brukt til oppvarming av vann som igjen distribueres til boliger og næringsbygg gjennom et eget nett. Jo lengre avstanden er, jo dyrere blir det. En enkel pelletskamin produserer varme på stedet i en bolig, hvor varmedistribusjonen er luftbåren. 10

11 Pelletskamin En pellets fyrkjel, sentral anlegg, kan distribuere energien via et vannbårent anlegg i et næringsbygg. Pelletskjel Realistisk er tilgangen på biomasse fra skogen rundt 7-8 TWh utover dagens ca. 15 TWh. Regjeringen sitt mål er 4 TWh vannbåren varme innen (Kilde: Varmestudien 2003, ENOVA). Det største potensialet med hensyn på vekst ser en innen avfallsforbrenning hvor det i 2001 ble produsert ca 800 GWh. Anslag varierer fra 3 til 6 TWh. (Kilde: Varmestudien 2003, ENOVA). Børstad Varmesentral i Hamar Biokjelen på Børstad under montering 11

12 Fordeler: Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket. Mange boliger har kaminer/peiser som kan utnytte bioenergi, og være et alternativ til elektrisitet i perioder hvor prisene er høye, og det er lite vann i magasinene. Forholdsvis rimelig. Ulemper: Større bioenergianlegg med overføringsnett er kostbart. Kan bli konkurransedyktig med økte priser, skatter og avgifter på elektrisitet. Produksjon av foredlet bioenergi har ingen opparbeidet verdikjede, og har i dag en for høy kostnad ved etablering av mindre produksjonsanlegg (inkludert boliger). Kan representere en forurensning. (Nye kaminer, ovner i dag representerer en liten forurensning). Mangel på langsiktige avfallskontrakter til tilstrekkelig lønnsomme priser som sikrer tilfredsstillende grunnlast og en viktig del av sentralens inntektsgrunnlag. Problemer med god fysisk lokalisering av forbrenningsanlegget i forhold til anleggets varmekunder. Høye investeringskostnader og mangel på risikovillig kapital for toppfinansiering Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. Det er viktig at varmekilden har stabil og relativ høy temperatur (dess mer energi kan den gi fra seg), slik som sjøvann og berggrunn. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. Prinsippet for varmepumpen Pumpen installeres som oftest hos forbruker, og kan også overføre varmen til vannbåren installasjon, gjerne gjennom et sentralt anlegg i en større installasjon eller små mindre lokale anlegg. Fordeler: Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket, som har blitt et populært alternativ de siste 10 årene. Lave driftskostnader. Miljømessig et godt alternativ. 12

13 Ulemper: Høye investeringskostnader. Kan også være høye drift og vedlikeholdskostnader Petroleumsprodukter Denne energien produseres ved forbrenning av fyringsolje (lett/tung), parafin, og varmen kan distribueres gjennom luft eller et vannbårent anlegg via et sentralt eller lokalt distribusjonsanlegg. Fordeler: Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket. Lave driftskostnader. Ulemper: Gamle anlegg representerer en forurensning. For mindre anlegg i yterkanter hvor tilkobling til nettet blir svært kostbart, kan bensin/diesel aggregat være en grei løsning for å dekke elektrisitetsbehov. Ellers vil det stort sett bare være aktuelt som nødstrøm Spillvarme Under produksjonen til industribedrifter blir det ofte sluppet ut spillvarme til luft eller vann uten at det utnyttes til andre formål. Denne varmen kan utnyttes til oppvarming av bygninger eller optimalisering av industriprosessen. Fordeler: Utnytter allerede produsert energi. Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander og høy temperatur på spillvarmen. Ulemper: Brudd i produksjonen hos industrien kan gi brudd i varmeleveransen hvis det ikke er bygget alternativ energiforsyning. Ved lange overføringsavstander er det svært ofte ikke lønnsomt. Studier angir at det realistiske nivå for utnytting av spillvarme er langt lavere enn potensielt tilgjengelig energimengde. Sannsynligvis vil bare 0,15 TWh kunne realiseres. (Kilde: Varmestudien 2003, ENOVA) Solenergi Sola er en fornybar energikilde som gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve på jorden. Men å bygge en kostnadseffektiv omforming av solenergi til spesielt elektrisitet i storskala har en ennå ikke lykkes med. Energiløsningen som typisk anvendes i dag: Elektrisitetsproduksjon. Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystem. 13

14 Solcellepanel Utnyttelse av solenergi Fordeler: Utnytter en evigvarende energikilde. Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder ikke er lett tilgjengelig. F. eks. på hytter og fritidshus. Ulemper: Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning Naturgass Gass er en ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen (I Norge, sjøen) og overføres via gassrør til deponier via ilandføringssteder. Gassen kan fordeles til forbruker via en utbygd infrastruktur eller via tankbil. Gassen forbrennes på stedet og produserer varme, eller varme kan distribueres via et vannbåret distribusjonssystem. Gass kan også selvfølgelig være kilden til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet. Fordeler: Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander. Det er derfor naturlig å distribuere gassen allerede ved ilandføringsstedet. Norge har store reserver som kan utnyttes innenlands, men som eksporteres i stor skala til utlandet i dag. Ulemper: Ikke fornybar energikilde. Økonomien er avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjon. Kan representere en miljømessig belastning. (CO2) Propan kan være et alternativ i en del sammenhenger. Dette gjelder spesielt der hvor man har store effektbehov med kort brukstid. Eksempelvis til koking, både på hytter og storkjøkken Vindkraft Vind er en energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. Vindkraftverk må plasseres på steder som gir stabil energi, og hvor det ligger til rette for å koble seg til annen elektrisitetsoverføring. 14

15 Vindmøller på Hitra Fordeler: Fornybar energikilde. Mulighet å produsere betydelig mengder med elektrisitet fra vindkraft i Norge. Teoretisk verdi er 76 TWh, mens myndighetenes mål innen 2010 er 3 TWh. (Kilde: Varmestudien 2003, ENOVA). Ulemper: Gir et inngrep i landskapet estetisk innvirkning. Høyere produksjonskostnad enn vannkraft i dag, men økning i prisene i et knapt marked og høyere avgifter kan endre på dette. Bruk av grønne sertifikater på sikt er også et alternativ. 3.2 Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk, generell beskrivelse Når energien er overført til en forbruker er det viktig for samfunnet at den forbrukes på en effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot forbruker for å: Redusere energiforbruket. Benytte alternativ energi til oppvarming. Tar vare på miljøet Endring av holdninger Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til andre land har denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som en knapphetsfaktor. Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere en solid reduksjon av energiforbruk. Dette gjelder også ved oppføring av nye bygninger. Dette er tiltak som for eksempel: Reduksjon av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge om bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjon av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. Etc. 15

16 Forskning (Varmestudien 2003, ENOVA) viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring å markedsføre energieffektive løsninger Bruk av tekniske styringer/løsninger. Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer som regulerer energiforbruket og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk av strøm. Fordeler: Reduserer elektrisitetsforbruket. Ulemper: Generelt dyre løsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene nevnt i kapittel 3.1 kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til oppvarmingsformål. Disse kan også representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, noe som er populært ellers i Europa. Enkeltpersoner eller byggherrer trenger faglige råd for å velge de beste løsningene. Det viser seg ofte at hvis en skal velge annerledes må det ikke bare være kostnadsbesparende, men det må også føles enkelt og praktisk. 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kommunen, med tilhørende statistikker I dette kapittelet vises status for bruk, overføring og produksjon av ulike energiløsninger i Løten kommune Energibruk Løten kommune er en innlandskommune med mange eneboliger. Dette gjenspeiles i forbruksstatistikken. Elektrisitet er den største energikilden, men ved til oppvarming er utbredt. 16

17 Total energibruk i Løten kommune. Sum [GWh] Elektrisitet 110,5 123,3 99,6 83,8 Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut 49,1 31,9 55,6 34,1 Gass 0,1 0,2 0,5 0,8 Bensin, parafin 5,2 5,1 5,2 4,5 Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat 6,4 10,2 5,9 6,1 Tungolje, spillolje Avfall Fjernvarme Totalt 171,3 170,7 166,8 129,3 Forbruket kan fordeles på ulike sluttbrukergrupper. Når det gjelder elektrisitet ble det laget en fordelingsnøkkel ut i fra 2003 tall som ble benyttet i statistikken. Det er derfor forutsatt at det har vært små eller ingen endringer i kundesammensetningen i området. Fordelingen mellom de ulike forbruksgrupper er heller ikke nøyaktig, da hvert enkelt kundeforhold kan dekke flere typer forbruk. Forbrukstallene for andre energikilder enn elektrisitet er hentet fra Statistisk sentralbyrå, også i disse tallene ligger det usikkerhet. Statistikken er temperaturkorrigert. Graddagstallene er hentet inn for Lillehammer. De største forbrukerne i Løten kommune er Husholdninger. Energiforbruk for Husholdninger. Husholdninger [GWh] Elektrisitet 66,7 73, ,1 Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut 11,4 15,9 22,2 18,3 Gass 0,1 0,2 0,3 0,2 Bensin, parafin 5,1 4,7 4,9 4,1 Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat 2,1 2,4 1,3 1,3 Tungolje, spillolje Avfall Energiforbruk for Privat tjenesteyting. Privat tjenesteyting [GWh] Elektrisitet 19,6 21, ,7 Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut ,1 Gass 0 0 0,1 0,5 Bensin, parafin Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat 1,6 1,8 1,6 2 Tungolje, spillolje Avfall

18 Energiforbruk for Offentlig tjenesteyting. Offentlig tjenesteyting [GWh] Elektrisitet 6,8 7,5 6,3 5,1 Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut Gass Bensin, parafin 0 0,1 0 0 Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat 1,1 1,7 1,8 1,8 Tungolje, spillolje Avfall Energiforbruk for Primærnæring. Primærnæring [GWh] Elektrisitet 9,6 11,2 7,9 7,7 Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut Gass Bensin, parafin 0,1 0,3 0,3 0,4 Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat 0,8 0,8 0,1 0,1 Tungolje, spillolje Avfall Energiforbruk for Industri. Industri, bergverk [GWh] Elektrisitet 7,8 9,1 6,4 6,2 Kull, kullkoks, petrolkoks Ved, treavfall, avlut 37, ,4 15,7 Gass 0 0 0,1 0,1 Bensin, parafin Diesel, gass- og lett fyringsolje, spesialdestilat 0,8 3,5 1,1 0,9 Tungolje, spillolje Avfall

19 Forbruket av elektrisitet i Løten. Elektrisitet Faktisk forbruk [GWh] Temp.korr. forbruk [GWh] Graddagstall Faktisk forbruk [GWh] Temp.korr. forbruk [GWh] Graddagstall Det tas forbehold om feil i statistikkene. Statistikkene er usikre spesielt for årene 1991 og For årene 1991, 1995 og 2000 er forbruket av elektrisitet hentet fra tall som står som kraftomsetning i årsberetningen. Det kan derfor være avvik mellom forbruket og det som er benyttet siden noe av omsatt energi har gått utenfor kommunegrenser osv. Det er grunn til å tro at disse tallene er for høye for Løten kommune. Statistikken kan kun brukes som et utgangspunkt og må ikke ses på som absolutt Energioverføring I dette kapitlet beskrives infrastrukturen for energioverføring Elektrisitet Energiforbruket i Løten kommune blir i dag i all vesentlighet dekket av elektrisitet. Det er ingen kraftverk i kommunen. Forsyningen skjer gjennom Hommerstad transformatorstasjon som forsynes av to 66 kv linjer. En linje fra Vang og en linje med to avgreininger som har forbindelse både til Vang, Børstad og Hjellum. 19

20 Hommerstad transformatorstasjon Forsyningen ut fra stasjonen skjer delvis med 11 kv luftlinjer og delvis med 11 kv kabelnett. Det er også forbindelse mellom Løten og Hamar i 11 kv distribusjonsnettet. Lavspenningsnettet er en kombinasjon av luft- og kabelnett, og forsyner med både 230 V, 400 V og 1 kv. Prinsipiell skisse av elektrisitetsnettet Andre energikilder Løten kommune har i dag ingen infrastruktur for distribusjon av gass og varme. Fjernvarmerør i Hamar I større bygg er det vanlig med vannbårent varmesystem som er koblet til en kjel. De mest utbredte typene er elkjel, oljekjel og biokjel. Det finnes også noen anlegg som benytter 20

21 jordvarme som kilde i vannbårent varmeanlegg. Av bygg i Løten med vannbåren varme nevnes Tingberg, Løten helsetun, Østvang, Løten hallen og omsorgsboligene på Bøndsen Energiproduksjon I dette kapitlet beskrives energiproduksjonen i kommunen Elektrisitet I Løten kommune er det ingen kraftverk Andre energikilder Moelven Løten AS produserer fra eget biobrenselanlegg. All produksjon går til intern bruk. Maks effekt for biokjelen er 2,5 MW. Moelven Løten AS er et avansert sagbruk spesialisert på furu. Det produseres årlig ca m3 skurlast furu. Ca % av råstoffet til Moelven Løten AS kommer fra Løten-skogen. Rokosjøen sag (Korslund-saga på folkemunne) ble etablert av Løiten Almenning tidlig på 1900-tallet. På og 1990-tallet ble sagbruket drevet av Hedalm, Hedalm Trelast og Forestia, inntil Moelven kjøpte sagbruket i Det er ellers et stort forbruk av ved i husholdninger og hytter. Enkelte gårdsbruk fyrer med halm/flis. På Heggvin avfallsplass produserer Hias strøm ved å benytte gass fra avfallsdeponiet. Det er anlagt 13 vertikale brønner. Fra hver brønn blir gassen ledet i en separat gassledning frem til en gasspumpestasjon. På taket på gasspumpestasjonen er det en fakkel som vil brenne metangassen (CH4) ved 1000 C og omdanne denne til karbondioksid (CO2). Anlegget er dimensjonert for 200 m³/t, noe som tilsvarer cirka 1000 kw/t. Generatoren kan maksimalt produsere 316 kva. Klimavirkningen av metan (CH4) er cirka 21 ganger større enn for karbondioksid (CO2). Metan står for cirka 7% av klimagassutslippene i Norge. Av dette dannes cirka 60 % ved nedbrytning av organisk avfall i avfallsdeponier. Hias som er den lokale kraftprodusenten er en miljøbedrift for innbyggerne i kommunene Hamar, Løten, Ringsaker og Stange. Hovedoppgavene er vannforsyning, avløpsrensing og renovasjon. Anlegget på Heggvin er det første anlegget til Hias og det finnes kun et fåtall slike anlegg i Norge. Heggvin avfallsplass ligger på grensen mellom Hamar og Løten kommune. 21

22 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen 4.1 Befolkningsutvikling i Løten kommune I Løten har det vært en svak vekst i kommunens befolkning og det er grunn til å tro at denne vil fortsette i årene fremover. Innbyggere pr : Løten kommune er til en viss grad en soveby for Elverum og Hamar, med kort veg til begge disse byene. Det er en del pendling ut av kommunen. Andelen lokale arbeidsplasser har imidlertid økt de seneste årene, og arbeidspendlingen viser nå en synkende tendens. Foklemengde og framskrevet basert på middels vekst (Statistisk sentralbyrå). Figuren under viser befolkningsutviklingen i kommunen basert på ulike alternativer. Dette er tall hentet fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og er funnet ut fra ulike grader av nasjonal vekst. Løten Befolkningsutvikling i Løten kommune Lav nasjonal vekst Middels nasjonal vekst Høy nasjonal vekst 22

23 Kartet under viser bosettingsmønsteret i Løten kommune. Befolkningsdata pr

24 4.2 Prognosert energiutvikling Energibruk For prognosering tas det utgangspunkt i Elektrisitet Generell utvikling for kommunen er vist i tabellen under med utgangspunkt i befolkningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå. Tabellen er satt opp slik at det er forbruket pr. innbygger det prognoseres etter. Middels nasjonal vekst er satt opp som utgangspunkt. Forbruk ,2 GWh Innbyggere innbyggere Forbruk pr innb ,74 MWh Prognose 1% År Folketall - Middels nasjonal vekst Energiforbruk pr innbygger i MWh Forbruk i GWh ,85 79, ,95 80, ,06 81, ,17 82, ,29 83, ,40 84, ,51 85, ,63 86, ,74 87, ,86 88,67 Prognose for elektrisitet. I Regional kraftsystemutredning er det for energiforbruket prognosert med en økning på fra 2,3 % til 1,7 % pr. år for transformatorstasjonen på Hommerstad. Dette er en svakt sterkere vekst en prognosen over. Målte belastninger i Hommerstad transformatorstasjon Energi i GWh 85,4 88,6 89,9 85,3 92,1 87,8 79,4 Effekt i MW 18,6 18,6 18,6 21,6 22, ,6 Målte belastninger i Hommerstad transformatorstasjon De nærmeste årene er det lite som tyder på at man vil få stor vekst i etterspørselen etter elektrisitet i Løten kommune. 24

25 Andre energikilder For de andre energikildene finnes det ikke en god nok statistikk til å kunne sette opp en prognose. Etter at det er blitt et så sterkt fokus på strømprisen de senere årene, vil nok forbruket av ulike typer biobrensel fortsette å øke. De nærmeste årene er det lite som tyder på at man vil få stor total vekst i energietterspørselen i Løten kommune Energioverføring Elektrisitet Lav- og høyspenningsnettet i Løten er i all hovedsak av nyere dato og vi ser ikke for oss store reinvesteringer de nærmeste årene. Det meste av det som må gjøres i nettet blir utløst av nybygg og rehabiliteringer, og dette må tas etter hvert som det kommer. Kapasiteten i nettet i kommunen er bra men pga. lange avstander og stadig økende maks belastninger i Budor området vil vi etter hvert få spenningsproblemer i området hvis utviklingen i området fortsetter som planlagt. Eidsiva energinett AS utreder i løpet av 2005 en løsning på dette problemet. Det er vanskelig å se for seg andre løsninger enn elektrisitet Andre energikilder Løten kommune har i samarbeid med Eiliv Sandberg fra prosjektet Grønn varme fra Hedmarkskogen sett over Løten sentrum for evt. muligheter for fjernvarme. Biobrenselanlegg peker seg ut og en ser et potensial på 3-5 GWh/år, hvor ca 3 GWh/år er kommunale. Løiten Almenning og Løten kommune har satt av penger til å gjennomføre et forprosjekt for en mulig etablering av biobrenselanlegg i Løten sentrum. Etter dette forprosjektet er det opp til Løiten Almenning å styre resten av gjennomføringen, da satt opp i mot alle de andre tunge investeringene som Almenningen er i gang med. Utviklingen i skogbruket gjør at flere sortimenter pga. av sonepriser og generell prisutvikling vil kunne være aktuelle til bruk innen bioenergi. Utover det er det ingen kjente konkrete planer om bygging av infrastruktur for andre energikilder i Løten. Løten kommune har vedtatt en egen intern enøk plan for kommunale bygg og det er i budsjettet for 2005 foreslått kr ,- til investeringer i løpet av året. (Budsjettet blir ikke vedtatt før i desember). 25

26 4.2.3 Energiproduksjon Elektrisitet Det er ingen planer om nye vannkraftverk i kommunen Andre energikilder Når det gjelder andre energikilder produseres det ved og annen biobrensel i kommunen. Etter at det er blitt rettet fokus på strømpriser og vannmangel i magasinene, er trenden økende i bruken av biobrensel. Derfor kommer nok produksjonen av slik brensel til å øke noe. 5 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak 5.1 Oversikt over byggeområder Løten kommune er midt i en prosess som skal lede fram til en revidert kommuneplan. Boligområder Minimum behov for nye boliger i en planperiode på 12 år er beregnet til 200 boliger, etter en antagelse om middels vekst i folketallet. Det planlegges en vis vekst og muligheter for boligbygging i alle fire skolekretser. I tillegg til muligheter for en viss grad av spredt boligbygging. En anslagsvis fordeling kan se ut som følger: Løten sentrum 50 %, Brenneriroa 25 %, Ådalsbruk 15 %, Jønsrud 10 %. Nye boligområder 70 %, fortetting 25 %, spredt boligbygging 5 %. Fylkestinget, Hedmark fylkeskommune og Miljøverndepartementet har vedtatt fylkesdelplan for Samordnet miljø-, areal- og transportplanlegging (SMAT) i 13 by- og tettsteder i Hamarregionen For Løten kommune gjelder dette Løten sentrum, Brenneriroa og Ådalsbruk. I tillegg inngår næringsområdet Ånestad. For Løten sitt vedkommende ble boligbehovet beregnet til 500 nye boliger i Løten sentrum, 270 boliger i Brenneriroa og 130 boliger på Ådalsbruk i 30 års perioden. I den vedtatte SMAT-planen ligger det inne følgende arealer for ny boligbebyggelse: Løten sentrum 275 daa., 370 nye boliger Brenneriroa 340 daa., 300 nye boliger Ådalsbruk 490daa., 420 nye boliger Det er beregnet en tettere utnyttelsesgrad i Løten sentrum enn i de to andre tettstedene. I tillegg er det beregnet en mulig fortetting på 570 boliger innenfor eksisterende tettstedgrense for Løten sentrum. 26

27 De vedtatte SMAT-arealer gir anslagsvis følgende antall boliger: Plan nr. Navn/Sted Boliger Status Boliger pr.daa. LO 101 Hedpall tomta LO 102 Meierigården 19 (Er utbygd) 3 LO 103 Brannstasjonen 13 (Er utbygd) 3 LO 104 Gml. Sementfab LO 105 Enga, Bergum F 4 (Er utbygd) 2 LO 106 Bergum E 8 (Er utbygd) 1 LO 301 Vingerli sør 23 2 LO 202 Næstad/Berg østre LO 203 Bergum I 28 (Under 2 bygging) LO 204 Karudhagan 5 61 (Påbegynt) 1 LO 305 Bergum sør 95 1 BA 207 Heggedal 32 1 BA 308 Norderhovskogen 140 (Blir berørt av 1 ny Rv3/25) BA 310 Prestegårdsskogen AD 206 Engelougshagan AD 214 Trosthol 25 1 AD 215 B4/Fløta nord 142 (Påbegynt) 1 Totalt 1232 LO 101 til LO 106 ligger alle innenfor eksisterende tettstedsgrense for Løten sentrum. Det pågår og er under planlegging flere mindre boligprosjekter i kommunen. Nye områder er blant annet Stasjonsvegen (14 leiligheter), Sandås (6 boligtomter), Berg Østre (8 boligtomter), Østre Kildeveg (3 boligtomter), Karudhagen søndre del (9 boligtomter) og Slettmoen Prestegårdsskogen. For å se hvilke utfordringer som vil komme i fremtiden, er det nødvendig å vite hvor og når det bygges og hvor stor utbyggingene er. Dette kan by på visse utfordringer da det er vanskelig å fastslå dette år i forveien. Det er veldig avhengig av utbygger om det skjer noe eller ikke. Derfor settes det ikke opp en mer detaljert oversikt per år. Det er usikkert hvor mange som kommer hvor og når. Fritidsbebyggelse Budor er et område i Løten hvor det er forholdsvis stor utbygging av hytter. I dag er det ca 700 hytter i området, og det planlegges og/eller pågår utbygging av ytterligere hytter. Pr. år frem mot 2010 kan en forvente ca høystandardhytter i Svaenlia, ca 10 nye hytter i Budor Nord. Det forventes også en tilknytning av ca 15 hytter av eldre hyttebebyggelse i Budor Nord. I tillegg forventes bygging av et par utleiehytter pr. år i Budor området. Det er også planlagt et nytt skitrekk og utvidelser ved Budor Gjestegård. 27

28 Iglo Budor Budor skitrekk Byggingen av den nye caravanplassen med plass til 140 vogner, samt sanitærbygg er i full gang. Det pågår opprusting av Budor Gjestegård hvor det planlegges nye værelsesenheter/leiligheter med topp hotellstandard (ca senger). Andre planer i Budor området er Svaenlia H5 og H7 med 60 hytter, Budor Nord Felt J+K 25 nye hytter. Budor N 41 nye hytter og Budor O. På Setervollen planlegges et nytt skitrekk og utleiehytter. I tillegg er det en del tidligere planer hvor det pågår utbygging og eldre hyttebebyggelse som blir tilkoblet strømnettet. Det må forventes økt etterspørsel etter tilknytning til elektrisitetsnettet, både i nye felt og i etablerte hyttefelt hvor man ønsker standardheving. Tidligere ble hytter oftest bygd med enkel standard, og uten tilknytning til strømnettet. Ved til varme, gass til koking og solcelle til lys, har vært mye brukt. Trenden i seinere år er imidlertid at folk ønsker tilnærmet samme komfort på hytta som hjemme. Innlagt strøm, vann og avløp blir mer og mer vanlig. Hytter bygges ellers nokså spredt, og har relativ lav brukstid. Andre former for ledningsbunden energi enn elektrisitet, er derfor lite aktuelt. Det eneste må i tilfelle være konsentrert utbygging av for eksempel leiligheter, servicebygg med mer, hvor man kan vurdere nærvarmeanlegg. 5.2 Fremtidige utfordringer og tiltak Hovedoppgaven til Eidsiva energi er å frembringe strøm til alle som ønsker det. Fremover vil derfor utfordringen være å unngå kapasitetskrise i nettet, og på den måten klare å dekke etterspørselen av elektrisk energi. For å klare dette er det mange tiltak som kan iverksettes. En viktig oppgave blir å klare å utnytte kunnskapen opparbeidet hos kommunens driftpersonell gjennom energioppfølging av egne anlegg. Utfordringen blir å finne på hvilken måte dette kan optimaliseres, og hvordan kunnskapen kan videreføres til andre aktører, for eksempel private forbrukere. I forbindelse med økte strømpriser og energidebatt i media kommer det frem at det er behov for økt kunnskap rundt energi. For å få til en generell kompetanseheving i 28

29 samfunnet, gjelder det å finne den pedagogisk riktige måten å tilrettelegge stoffet på, slik at det hele blir forståelig for alle. Mye av problemet i dagens energidebatt er at veldig mye av det som blir sagt er for teknisk, og budskapet blir uforståelig for de fleste. De eneste som henger med, er de som allerede har de forutsetninger som trengs for å forstå hva det snakkes om. For å nå de ulike gruppene er det flere mulige kanaler dette kan gjøres gjennom. Hjemmesidene til kommunene og energiselskapet er et sted det går an å samle informasjon til de forskjellige gruppene. I forbindelse med skolen er det muligheter for å tilrettelegge stoffet og lage til et utdanningsopplegg rundt temaet energi. Det blir mer og mer nødvendig for planleggere å tenke på helhetlige løsninger, og ikke bare gjøre det man er vant med fra tidligere. Å tenke alternativt må etter hvert bli en del av arbeidet med de ulike prosjektene på grunn av de begrensede ressursene i vannkraftproduksjonen. I planleggingsfasen er det viktig at det tas hensyn til alle mulige løsninger. Det er mange elementer som må tas med i vurderingen. Rammebetingelsene ligger i grunn, og det er derfor nødvendig å optimalisere energisystemet for å utnytte investeringene best mulig. Ved økning i kapasitet kan det være andre energiløsninger som egner seg ved siden av å kun bytte til en større transformator eller øke tverrsnittet på linja. Ved nybygg og rehabiliteringer bør det ses på alternativer til helelektrisk oppvarming. Dette kan for eksempel være varmepumpe eller jordvarme som kilde i vannbårent oppvarmingssystem. Ettersom nye energikilder kommer inn i vurderingen, blir utfordringen å få samspillet mellom de ulike energikildene til å fungere optimalt. Etter hvert som nye teknologier tas i bruk, synker investeringskostnadene etter en tid. Dette kan gjøre at andre oppvarmingskilder kan komme i betraktning ved siden av helelektrisk oppvarming. Konsesjonsområdet til Eidsiva er av områdene i landet med mest tilgjengelige bioenergikilder på grunn av de store skogarealene. Se på mulighetene for å øke aktiviteten på produksjonssiden. På forbrukssiden er det økning allerede i dag, delvis på grunn av økt fokus på strømpriser og vannmangel i kraftmagasinene den siste tiden. Toveiskommunikasjon gjør det mulig å sende ulik informasjon mellom leverandør og kunde. Dette vil kunne gjøre det mulig å for eksempel koble ut varmtvannsbredere eller kjeler direkte fra en driftssentral i tunglastperioder for å kunne unngå en kapasitetskrise dersom det skulle være nødvendig. Dette kan være med på å utsette investeringer grunnet kapasitetsproblemer, og en vil dermed kunne utnytte eksisterende infrastruktur bedre. Eidsiva energinett AS utreder i løpet av 2005 en løsning på et mulig fremtidig spenningsproblem i høyspent distribusjonsnettet i Budor området ut i fra fremtidige utbyggingsplaner. Det er vanskelig å se for seg andre løsninger enn elektrisitet. 29

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune

Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune Lokal energiutredning Nord-Aurdal kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en

Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2007

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2007 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2007 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: 8.1.08 LEU Sør-Odal 2007.doc Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir

Detaljer

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune

Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning 2004 for Sortland kommune Lokal energiutredning_sortland kommune v17 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2.2

Detaljer

Energiutredning. Træna Kommune

Energiutredning. Træna Kommune Energiutredning Træna Kommune 2005 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 11

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE Ansvarlig for utredningen: Eidsiva energinett AS Oppdatert: 1.1.08 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune

Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune Lokal energiutredning Øystre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

Energiutredning for Evenes kommune

Energiutredning for Evenes kommune Energiutredning for Evenes kommune Forord Evenes Kraftforsyning AS har som områdekonsesjonær ansvar for at det i 2010 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Evenes kommune er et konsesjonsområde

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2007

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2007 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2007 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 14.02.2008 Innholdsfortegnelse: 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune

Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune Lokal energiutredning Vestre Slidre kommune 18. 06. 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Formål lokal energiutredning 2. Aktører og roller 3. Ulike energiløsninger, overføring og bruk 4. Status og prognoser for

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Oppdatert: 01.01.08 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2009

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2009 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2009 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert 11.5.2010 Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for kraftuttaket til en installasjon. Energi

Detaljer

Lokal energiutredning for Andøy Kommune

Lokal energiutredning for Andøy Kommune Lokal energiutredning for Andøy Kommune 2009 Forord Utredningen er utført i samarbeid med Ballangen Energi AS, Evenes Kraftforsyning AS og Trollfjord Kraft AS. Andøy Energi AS har valgt å ikke vektlegge

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2009

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2009 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2009 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 28.01.2010 Innholdsfortegnelse: 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2012

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2012 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2012 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert mars 2012 Definisjoner og begrepsforklaring Effekt måles i W (Watt) og angir øyeblikksverdien for

Detaljer

Energiutredning. Rødøy Kommune

Energiutredning. Rødøy Kommune Energiutredning Rødøy Kommune 2004 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 2.1. Rollefordeling aktører... 7 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 9

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING FOR LILLEHAMMER KOMMUNE Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Oppdatert: 24.02.2010 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Energiutredning. Lurøy Kommune

Energiutredning. Lurøy Kommune Energiutredning Lurøy Kommune 2004 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 3 2. AKTØRER OG ROLLER... 5 2.1. Rollefordeling aktører... 7 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 9

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 21.02.2012 Innholdsfortegnelse: 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2009

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2009 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2009 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: 23.2.2010 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for

Detaljer

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005

Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 Lokal energiutredning Berlevåg kommune 2 Lokal energiutredning, Berlevåg kommune 2005 1. BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 2. FORUTSETNING FOR UTREDNINGSARBEIDET... 3 3. BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE

Detaljer

Lokal energiutredning for Løten kommune 2012

Lokal energiutredning for Løten kommune 2012 Lokal energiutredning for Løten kommune 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 14.05.2012 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2007

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2007 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR KONGSVINGER KOMMUNE 2007 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert 07.01.08 Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for kraftuttaket til en installasjon. Energi

Detaljer

Tilsig av vann og el-produksjon over året

Tilsig av vann og el-produksjon over året Tilsig av vann og el-produksjon over året 7 6 5 Fylling av magasinene Kraftproduksjon Tilsig TWh 4 3 2 1 Tapping av magasinene 1 4 7 1 13 16 19 22 25 28 31 34 37 4 43 46 49 52 Uke Fakta 22 figur 2.1 Kilde:

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Oppdatert: 14.2.2012 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2012

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2012 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: Mars 2012 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE 2009

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE 2009 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE 2009 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 18.02.2010 Innholdsfortegnelse: 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE 2007

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE 2007 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GRUE KOMMUNE 2007 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 14.02.2008 Innholdsfortegnelse: 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Energiutredning. Lurøy Kommune

Energiutredning. Lurøy Kommune Energiutredning Lurøy Kommune 2005 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune

Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune Lokal energiutredning for Vestre Toten kommune 2009 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 22.02..2010 1 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2012

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2012 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR SØR-ODAL KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: mars 2012 Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir øyeblikksverdi for

Detaljer

Rapport Lokal energiutredning for Engerdal kommune 2009

Rapport Lokal energiutredning for Engerdal kommune 2009 Rapport Lokal energiutredning for Engerdal kommune 2009 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Januar 2010 Noen definisjoner og begreper Effekt måles i W (Watt) og angir øyeblikksverdien for kraftuttak til

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE 2009

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE 2009 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR GAUSDAL KOMMUNE 2009 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Oppdatert: 12.02.2010 Innholdsfortegnelse 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Energiutredning. for. Hadsel kommune

Energiutredning. for. Hadsel kommune Energiutredning for Hadsel kommune Forord Trollfjord Kraft AS har som områdekonsesjonær ansvaret for at det i 2007 utarbeides en energiutredning for kommunen. Da Hadsel kommune er et konsesjonsområdet

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis Ola Børke Daglig leder Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 300 millioner kroner i utbytte Eies av 27 lokale kommuner

Detaljer

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet

Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Norges femte største energiselskap Eies av 26 lokale kommuner og to fylkeskommuner Ca. 1000 ansatte Ca. 153 000 kunder EIDSIVA ENERGI AS 3,4 TWh egenproduksjon

Detaljer

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi

Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Oslo 22.09.2003 Øyvind Håbrekke, politisk rådgiver Olje- og energidepartementet Utviklingen i kraftbalansen - midlere produksjonsevne og forbruk 140

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2009 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Rapport Lokal energiutredning for Engerdal kommune 2012

Rapport Lokal energiutredning for Engerdal kommune 2012 Rapport Lokal energiutredning for Engerdal kommune 2012 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Noen definisjoner og begreper Effekt måles i W (Watt) og angir øyeblikksverdien for kraftuttak til en installasjon.

Detaljer

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG

Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Lokal Energiutredning 2007 VEDLEGG Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger. Totalt

Detaljer

Regjeringens satsing på bioenergi

Regjeringens satsing på bioenergi Regjeringens satsing på bioenergi ved Statssekretær Brit Skjelbred Bioenergi i Nord-Norge: Fra ressurs til handling Tromsø 11. november 2002 De energipolitiske utfordringene Stram energi- og effektbalanse

Detaljer

Eidsiva Energi AS. Presentasjon til Hedmark fylkesting 19. april 2016

Eidsiva Energi AS. Presentasjon til Hedmark fylkesting 19. april 2016 Eidsiva Energi AS Presentasjon til Hedmark fylkesting. april 6 Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Norges femte største energiselskap Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 3 millioner kroner i utbetaling

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Energiutredning. Lurøy kommune

Energiutredning. Lurøy kommune Energiutredning Lurøy kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2012

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2012 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR VÅLER KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 21.02.2012 Innholdsfortegnelse: 1. Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006

Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006 Lokal energiutredning for Røyken kommune 2006 Utarbeidet av Energi 1 Follo/Røyken as i samarbeid med Desember 2006 Sammendrag Denne lokale energiutredningen for 2006 er en oppdatering av utredningen for

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13

Lokal energiutredning 2013. Listerregionen, 13/11-13 Lokal energiutredning 2013 Listerregionen, 13/11-13 Agenda 09.00 Elnettet v/grundt 09.40 Utvikling energiforbruk v/hansen 10.05 Pause 10.15 ENØK-kartlegging Flekkefjord v/haugen 10.45 Nettilknytting v/josefsen

Detaljer

Lokal energiutredning for Hamar kommune 2012

Lokal energiutredning for Hamar kommune 2012 Lokal energiutredning for Hamar kommune 2012 Trehørningen Energisentral - satt i drift våren 2011. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 29.03.2012 1 Definisjoner og begrepsforklaringer

Detaljer

Energiutredning. Rødøy Kommune

Energiutredning. Rødøy Kommune Energiutredning Rødøy Kommune 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune 2009

Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune 2009 Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune 2009 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Januar 2010 Definisjoner og begrepsforklaring Effekt måles i W (Watt) og angir øyeblikksverdien for kraftuttak

Detaljer

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 11.06.2014 Sak: 131/14 Tittel: Saksprotokoll: Høringsuttalelse - avvikling av lokale energiutredninger Resultat: Behandlet Arkivsak: 14/18374 VEDTAK: 1. Formannskapet

Detaljer

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007

Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Lokal energiutredning for Bindal kommune 2007 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 MÅL OG ORGANISERING... 3 2.1 MÅLET MED... 3 2.2 ORGANISERING... 3 3 INMASJON OM BINDAL KOMMUNE... 4 4 UTSETNINGER...

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Lokal Energiutredning 2009

Lokal Energiutredning 2009 Lokal Energiutredning 2009 Aremark, Marker, Rømskog, Eidsberg, Askim, Spydeberg, Skiptvet, Hobøl,, Fortum AS Arild Olsbu, Nettkonsult AS Gunn Spikkeland Hansen, Nettkonsult AS 1 Agenda Velkommen Bakgrunn

Detaljer

Energiutredning. Rødøy Kommune

Energiutredning. Rødøy Kommune Energiutredning Rødøy Kommune 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 10

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune 2012

Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune 2012 Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune 2012 Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Definisjoner og begrepsforklaring Effekt måles i W (Watt) og angir øyeblikksverdien for kraftuttak til en installasjon.

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2007

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2007 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR NORD-ODAL KOMMUNE 2007 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS Sist oppdatert: 8.1.08 LEU Nord-Odal 2007.doc Definisjoner og begrepsforklaringer Effekt måles i (k)w og angir

Detaljer

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Energi Omsetning: 3 milliarder kroner 3,5 TWh vannkraftproduksjon

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER

Lokal energiutredning 2009 Stord kommune. Stord kommune IFER Lokal energiutredning 2009 Stord kommune Stord kommune IFER Energipolitiske mål Avgrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Lokal energiutredning for Nesodden kommune 2007

Lokal energiutredning for Nesodden kommune 2007 Lokal energiutredning for Nesodden kommune 2007 Utarbeidet av Energi 1 Follo/Røyken as i samarbeid med Desember 2007 Sammendrag Lokal energiutredning for Nesodden kommune 2007 Denne lokale energiutredningen

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2012. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS

LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2012. Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS LOKAL ENERGIUTREDNING FOR RINGSAKER KOMMUNE 2012 Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Energi AS Sist oppdatert: 21.02.2012 Innholdsfortegnelse: 1 Formål lokal energiutredning og beskrivelse av utredningsprosessen...

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel 20 august 2003 Øyvind Foyn Bio Varme AS Forretningsidé Bio Varme er et miljøorientert varmeselskap som bygger, eier og driver biobrenselbaserte varmesentraler

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13

Lokal energiutredning 2013. Lindesnesregionen, 8/11-13 Lokal energiutredning 2013 Lindesnesregionen, 8/11-13 Hensikt med Lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Lokal energiutredning for Vennesla kommune

Lokal energiutredning for Vennesla kommune Lokal energiutredning for Vennesla kommune 13/3-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Linda Rabbe Haugen, Rejlers Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift

Detaljer

Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2007

Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2007 Lokal energiutredning for Rakkestad kommune 2007 Desember 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 4 2. Målet med energiutredningen... 5 2.1 Mål... 5 2.2 Organisering... 5 3. Forutsetninger for utredningsarbeidet...

Detaljer

Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune

Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune Rapport Lokal energiutredning for Trysil kommune Utredningsansvarlig: Eidsiva Nett AS Desember 2007 Definisjoner og begrepsforklaring Effekt måles i W (Watt) og angir øyeblikksverdien for kraftuttak til

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Lokal energiutredning 2007 for Øksnes kommune

Lokal energiutredning 2007 for Øksnes kommune Lokal energiutredning 2007 for Øksnes kommune Lokal energiutredning Øksnes kommune 2007 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 1 BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN... 3 1.1 LOV OG FORSKRIFT... 3 1.2 MÅLSETTING

Detaljer

Energiutredning. Træna Kommune

Energiutredning. Træna Kommune Energiutredning Træna Kommune 2009 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 11

Detaljer

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner

Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Lokale energiutredninger for Grimstad og Arendal kommuner Grimstad, 9/3-2012 Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett Arild Olsbu, Rejlers Lokal energiutredning, målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Varme i fremtidens energisystem

Varme i fremtidens energisystem Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14

Lokal energiutredning 2013. Iveland kommune 21/1-14 Lokal energiutredning 2013 Iveland kommune 21/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Energiutredning. Træna Kommune

Energiutredning. Træna Kommune Energiutredning Træna Kommune 2007 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. FORMÅL LOKAL ENERGIUTREDNING... 4 2. AKTØRER OG ROLLER... 6 2.1. Rollefordeling aktører... 8 3. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK... 11

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Lokal energiutredning 2013. Namsos kommune

Lokal energiutredning 2013. Namsos kommune Lokal energiutredning 2013 Namsos kommune Januar 2014 Lokal energiutredning 2013 NAMSOS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. INNLEDNING... 4 2.1 BAKGRUNN OG HENSIKT MED UTREDNINGSARBEIDET... 4 2.2

Detaljer

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder & tiltak Følgende satsingsområder og

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Energikilder og fremtidig energibruk

Energikilder og fremtidig energibruk Energikilder og fremtidig energibruk Et vedlegg til lokale energiutredninger 2007 Energikilder og fremtidig energibruk 1 1. KLASSIFISERING AV ENERGIFORMER... 2 1.1 VARME OG ELEKTRISITET... 2 1.2 FORNYBAR

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14

Lokal energiutredning Birkenes kommune 29/1-14 Lokal energiutredning 2013 Birkenes kommune 29/1-14 Hensikt med lokal energiutredning: Gi informasjon om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området Bidra til en samfunnsmessig

Detaljer

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring

Spar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring Spar strøm spar miljøet Fakta om vedfyring Økonomi Ved koster ca halvparten av strøm. Varmen du får fra strøm koster om lag dobbelt så mye som varmen fra et rentbrennende ildsted. Favneved koster mellom

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune

VEDLEGG TIL. Lokal energiutredning 2005. Tydal kommune VEDLEGG TIL Lokal energiutredning 2005 Tydal kommune Innledning...2 Vedlegg 1: Stasjonært energibruk i Norge...3 Vedlegg 2: Bakgrunn for statistikk fra SSB...5 Vedlegg 3: Temperaturkorrigering av energibruk...7

Detaljer

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923)

Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Lokal Energiutredning for Salangen kommune (1923) Sist oppdatert februar 2010 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS Utførende: FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og

Detaljer

Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg

Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg Lokal Energiutredning 2011 Vedlegg 5. Vedlegg Alle tall for energiforbruk unntatt el. forbruket er hentet fra SSB*. Vedlegg A Energidata som er temperaturkorrigert. Vedlegg B Energidata pr. innbygger.

Detaljer