Lokal Energiutredning for Bardu kommune (1922)

Transkript

1 Lokal Energiutredning for Bardu kommune (1922) Sist oppdatert mars 2012 Utredningsansvarlig: Troms Kraft Nett AS

2 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og trådte i kraft Det er områdekonsesjonæren med ansvaret for den alminnelige elektrisitetsdistribusjonen som er pålagt å utarbeide og årlig oppdatere og offentliggjøre en utredning for hver av kommunene i sitt konsesjonsområde. Troms Kraft Nett (TKN) har, som områdekonsesjonæren for 15 av kommunene i Troms Fylke, valgt å koordinere og utføre arbeidet selv. Vinteren 2003/2004 startet utarbeidingen av en lokal energiutredningen for hver av disse 15 kommunene. Utredningen ble sist oppdatert i 2009, og myndighetene har pålagt områdekonsesjonæren å besørge oppdatering minst hvert 2. år. Utarbeidelsen av de lokale energiutredningene skal i første rekke bidra til å øke kunnskapen om den lokale energiforsyningen, stasjonære energibruken og alternativene på dette området, og slik bidra til en samfunnsrasjonell utvikling av energisystemet. Områdekonsesjonæren har monopol på distribusjonen av elektrisitet i området sitt, og gjennom de lokale energiutredningene ønsker en å gjøre informasjonen om blant annet belastningsforholdet i nettet tilgjengelig for alle aktører i varmemarkedet, slik at flere har muligheten til å tilby sine tjenester i konkurranse med nettselskapet. Formålet med energiutredningene er i første rekke å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruken og energisystemer i den enkelte kommunen. Dette materialet forventes å danne et grunnlag for videre vurderinger, og være utgangspunktet for en utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for områdekonsesjonæren, kommunene og andre lokale energiaktører. Målet med utredningen som et grunnlag for den kommunale planleggingen, er å frembringe kunnskaper om alle aktuelle løsninger og medfølgende egenskaper. Energiutredningen er et informasjonsvirkemiddel for at kommunen og andre aktører kan legge til rette for at de energivalg som tas er samfunnsrasjonelle. Utredningen er lagt opp til å gi informasjon, men den generelle informasjonen er lagt som vedlegg til utredningen. Det viktigste og mest nyttige kapitlet i utredningen er kapittel 6, som beskriver de fremtidige utfordringene i kommunen. Det skal inviteres til et offentlig møte hvor kommunen, energiaktører og andre interesserte inviteres. På møtet skal energiutredningen, herunder de alternative løsningene for energiforsyningen i kommunen presenteres og diskuteres. Områdekonsesjonæren er ansvarlig for gjennomføring av offentlige møter. Side 1

3 INNHOLD FORORD... 1 INNHOLD SAMMENDRAG ENERGIBRUK OG UTVIKLINGEN I KOMMUNEN FREMTIDIGE UTFORDRINGER, ENERGILØSNINGER OG MULIGHETER I KOMMUNEN Utfordringer Sikring av strømforsyningen Reduksjon av energibruken Bruk av alternativ energi Samspill mellom kommunen og energiaktørene BESKRIVELSE AV UTREDNINGSPROSESSEN FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET AKTØRER OG ROLLER STATUS OG PROGNOSER FOR ENERGIBRUK, OVERFØRING OG PRODUKSJON ENERGIBRUK, HISTORISK OG PROGNOSER ENERGIBRUK, HISTORISK OG PROGNOSER, FIGURER ENERGIOVERFØRING Avbruddsstatistikk for elektrisitetsforsyningen Infrastruktur for dagens energiforsyning Fjernvarme og vannbåren varme Andre energikilder ENERGIPRODUKSJON FREMTIDIG ENERGIBEHOV, UTFORDRINGER OG TILTAK DE INTERNASJONALE ENERGIRAMMENE DE NASJONALE ENERGIRAMMENE DE LOKALE MULIGHETENE I KOMMUNEN Reduksjon av energibruk Energimerking Vannkraftproduksjon, mini- og mikro- kraftverk Innlands bruk av gass Biobrensel FREMTIDIG ENERGIBEHOV I KOMMUNEN Boligutvikling i kommunen Nærings- og industriutvikling i kommunen FREMTIDIG ENERGIPRODUKSJON FREMTIDIGE UTFORDRINGER, MÅL OG TILTAK Kapasitet i overføring av effekt (kw) Reduksjon av energibruk Erstatting av elektrisitet med alternative energikilder Samhandling mellom kommunen og energiaktører VEDLEGG A. TABELL OG DIAGRAMOVERSIKT B. REFERANSER C. ENERGIDATA / DEFINISJONER D. PROGNOSERING AV ENERGIETTERSPØRSEL E. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK F BARDU KOMMUNE Side 2

4 Tabelliste Tabell 5-1 Historisk elektrisitetsbehov, temperaturkorrigert Tabell 5-2 Prognose for elektrisitetsbehov Tabell 5-3 Historisk energibehov innen petroleumsprodukter, temperaturkorrigert Tabell 5-4 Prognosert energibehov innen petroleumsprodukter Tabell 5-5 Historisk energibehov innen gass, temperaturkorrigert Tabell 5-6 Prognosert energibehov innen gass Tabell 5-7 Historisk energibehov innen biobrensel, temperaturkorrigert Tabell 5-8 Prognosert energibehov innen biobrensel Tabell 5-9 Historisk produksjon av fjernvarme, temperaturkorrigert Tabell 5-10 Prognose for produksjon av fjernvarme Tabell 5-11 Historisk totalt energibehov, temperaturkorrigert Tabell 5-12 Prognosert totalt energibehov Tabell 5-13 Historisk totalt energibehov per innbygger, ekskl. kraftkrevende industri, temperaturkorrigert Tabell 5-14 Prognosert totalt energibehov per innbygger, ekskl. kraftkrevende industri Tabell 5-15 Statistikk over leveringskvaliteten til kommunen Tabell 5-16 Antall og lengder av elektrisitetsforsyningen i kommunen (distribusjonsnett) Tabell 6-1 Forklaring til tabeller vedrørende småkraft Tabell 6-2 Potensiale for små kraftverk under 3 kr/kwh Tabell 6-3 Potensiale for små kraftverk med 3-5 kr/kwh Tabell 6-4 Vassdrag i kommunen hvor forstudier er gjennomført Tabell 6-5 Energibruk per boenhet per år, for gruppen Husholdning Tabell 6-6 Historisk total energibehov innen Industri og Næringsgruppene i utredningsperioden Tabell 6-7 Prognose for total energibehov innen Industri og Næringsgruppene i utredningsperioden Tabell 6-8 Planlagte produksjonsanlegg som har fått konsesjon Tabell 6-9 Planlagte produksjonsanlegg som ligger til konsesjonsbehandling hos NVE Figurliste Figur 2-1 Anbefalt prosess for utarbeidelse av de lokale energiutredninger Figur 4-1 Antall innbyggere i kommunen Figur 4-2 Fordeling av sysselsatte blant bosatte i kommunen, fordelt på sektor Figur 5-1 Historisk og forventet total energiutvikling per brukergruppe i kommunen for utredningsperioden Figur 5-2 Historisk og forventet total energiutvikling i kommunen per energibærer i utredningsperioden, Figur 5-3 Totalt energibehov i kommunen, ekskl. kraftkrevende industri, fordelt per boenhet Figur 5-4 Energibehov per innbygger Figur 5-5 Energibehov per boenhet og energibærer. Husholdning (Temperaturkorrigert) Figur 6-1 Eksempel på energiattest for bolig Side 3

5 1 SAMMENDRAG Den lokale energiutredningen beskriver dagens situasjon for energisystemet i kommunen, både det elektriske systemet og andre typer etablert infrastruktur. Utredningen viser hvor mye elektrisitet, olje, gass, biobrensel og fjernvarme, som benyttes stasjonært i kommunen. Energibruk til transport og lignende er ikke med i utredningen. Utredningen gir en beskrivelse av forventet energietterspørsel i kommunen fordelt på ulike energibærere og brukere i perioden, og dessuten en vurdering av hva som regnes som de mest samfunnsrasjonelle løsningene for å møte den forventede etterspørselen i fremtiden. Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter i kommunen er beskrevet her. Det er sett på kapasiteten i overføringen av energi, muligheter for en reduksjon av energibruken, bruk av alternativ energi og samhandling mellom energiaktørene i kommunen. 1.1 Energibruk og utviklingen i kommunen Bardu kommune er en kommune der Forsvaret har en betydelig innvirkning på energibruken, noe som gjenspeiles i statistikken og i prognosene for energibruken i kommunen. Energibruken av elektrisk kraft i kommunen var i 2010 på 89,3 GWh, og tilsier en lineær endring i energibehovet fra 1999 på 1,0 % per år. Til sammenligning var det totale energibehovet i kommunen 140,8 GWh, og er en lineær endring i utredningsperioden på 2,9 % per år. Ser man eksempelvis på totalt energibehov for 2010 til husholdningene var behovet 48,7 GWh, mens behovet innen offentlig sektor var 35,4 GWh. Energibehovet innen industri og handel og tjenester var henholdsvis 0,6 og 54,7 GWh. Det gjøres oppmerksom på at forbruket til offentlig sektor, som følge av endring hos SSB, vil være noe høyere enn det som er oppgitt her. Samtidig vil forbruket til handel og tjenester være tilsvarende lavere. Det er forbruk av olje (petroleumssprodukter) og gass som hos SSB nå er samlet under handel og tjenester. Størrelsen på denne endringen er ikke kjent. Med prognoser for forbruksvekst som er lagt til grunn for de ulike energikildene, vil det totale energibehovet i 2022 endres til 190,3 GWh (2,5 % lineær endring per år sammenlignet med forbruket i 2010). Av dette vil elektrisitet utgjøre 91,4 GWh. Grunnlaget for prognoser er det temperaturkorrigerte historiske energiforbruket. Side 4

6 1.2 Fremtidige utfordringer, energiløsninger og muligheter i kommunen Utfordringer En av de viktigste utfordringene som blir tatt opp i energiutredningen er at det i for stor grad anvendes elektrisk kraft til oppvarming. Utfordringene er å legge til rette for og stimulere til overgang fra bruk av elektrisitet til andre energikilder. En faktor er å legge om til mer vannbåren varme i kommunen, slik at det lettere kan legges over til andre energikilder i fremtiden. I Bardu kommune er Forsvaret sterkt representert, det vil være en viktig faktor at Forsvaret kan være med å bidra i en omlegging av bruk av energi til oppvarming. Enova og Energifondet deler ut midler til prosjekter som fremmer effektive energiløsninger fra miljøvennlige energikilder. Kommuner som forholder seg passive på dette området får heller ikke ta del i midler fra Energifondet, som blant annet er innbetalt gjennom strømregningen Sikring av strømforsyningen Netteieren TKN arbeider med å sikre strømforsyningen i kommunen. Det er for tiden flaskehalser i nettet på strekningen fra Setermoen til Altevann. Oppgradering av denne linjestrekningen er ferdig prosjektert, og planlagt oppstart for oppgraderingen er juni Andre steder vil en fremtidig økning i elektrisitetsbruken kunne resultere i flere flaskehalser i nettet Reduksjon av energibruken Enøk potensialet for kommunen ville ved en besparelse på 10 % utgjøre ca. 14,1 GWh per år, referert Med en energipris på 80 øre/kwh ville det medføre at det innenfor kommunen kunne spares cirka 11,3 millioner kroner per år. For offentlig sektor som brukte 35,4 GWh/år ville utgjøre cirka 2,8 millioner kroner per år. Bedre energistyring og endrede holdninger til energiøkonomisering, er eksempler på enkle tiltak for å redusere energibruken i kommunen Bruk av alternativ energi Kommunen skal i samarbeid med energiaktører bidra til at bruk av alternativ energi, som en erstatning for elektrisk energi, skal være et likeverdig alternativ. Kommunen arbeider med utviklingen av en klima- og energiplan. Denne vil bli et nyttig styringsverktøy i det videre arbeidet Samspill mellom kommunen og energiaktørene Det skal søkes å etablere et godt samspill mellom de ulike energiaktører ved etablering og ajourføring av kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner, med fokus på samfunnsriktige energiløsninger og bruk. Side 5

7 2 Beskrivelse av utredningsprosessen Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi med mer, trådte i kraft 1. januar 1991, og siste endring ble gjeldene 1.juli Energiloven la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Denne gir rammene for organiseringen av kraftforsyningen i Norge. I følge energilovens 7 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskapet som har områdekonsesjon tildelt av Norges vassdrags- og energidirektorat. Tradisjonelt sett er dette et energiverk. Områdekonsesjonen er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av NVE 1. Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning 1-22 kv. Departementene har gjennom energilovens 10-1 myndighet til å gjennomføre og utfylle loven og dens virkeområde, og olje og energidepartementet (OED) har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2003, og siste endring ble gjeldene 1.juli Forskrift om energiutredninger kan finnes på internett ved å følge denne linken. Forskriften omhandler to deler, en regional del (kapittel 1) og en lokal del (kapittel 2). Den regionale delen kalles kraftsystemutredning og den lokale delen kalles lokal energiutredning. Den regionale utredningen er en langsiktig samfunnsøkonomisk utredning for utnyttelse av elektrisk energi på regionalt område basis. Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes, der er fokuset rettet mer mot stasjonær bruk av energi: Den lokale energiutredningen er et politisk virkemiddel for å nå energipolitiske mål 1 Side 6

8 Figur 2-1 viser anbefalt prosess for utarbeidelse av en lokal energiutredning, og hvordan den stiller seg i forhold til kommunale og fylkeskommunale planer med hensyn til energispørsmål, Enova, myndigheter og selve gjennomføringen av prosjekter. Ved utarbeidelsen av lokal energiutredning for kommunen, søkes det å involvere kommunen i størst mulig grad. Internasjonale krav Energirammer fra myndighetene i Norge Rammer ENOVA Samhandling Evaluering Fylkesplaner innen tema energi koordinering Utarbeidelse lokal energiutredning, konkretisering av mål og tiltak/ handlingsplaner i perioden fremover, og evaluering av gjennomført arbeid. Oppdateres hvert annet år. Utførelse av påpekte tiltak i egne prosjekter Prosjektprosess Utførelse av energiplanlegging og valg av løsning etter samfunnsmessige kriterier Gjennomføring av valgt løsning Rammer for kommunale planer, eksterne kraftsystemutredninger, kraftsystemplaner og energiplaner. Figur 2-1 Anbefalt prosess for utarbeidelse av de lokale energiutredninger. Side 7

9 I Stortingsmelding nr. 29 ( ) er det satt som mål å begrense bruken av energi, og da særlig elektrisk energi. Det skal stimuleres til en overgang fra elektrisk oppvarming til en oppvarming via andre fornybare energikilder gjennom vannbåren varme. Denne meldingen har mål som per i dag er utdatert. Dagens energipolitikk er derimot trukket opp i regjeringserklæringen. Departementet legger opp til å fremme en egen stortingsmelding om energipolitikken. Meldingen skal blant annet trekke opp de overordnede perspektivene for energiområdet på lengre sikt. Som en del av grunnlaget for denne meldingen har regjeringen nedsatt et bredt sammensatt energiutvalg. Utvalget skal avgi sin innstilling innen 1. mars Gjennom regjeringens budsjettforslag for 2012 er det lagt opp til en betydelig styrking av fornybarsatsingen. Et viktig element i den økte satsingen er etableringen av et felles norsksvensk elsertifikatmarked fra 1. januar I de ni årene skal det samlet bygges ut produksjonskapasitet som i 2020 kan gi 26,4 TWh elektrisitetsproduksjon basert på nye fornybare energikilder i Norge og Sverige. Vind-, vann- og bioenergi vil være de viktigste energiressursene i dette markedet. Med etableringen av et felles elsertifikatmarked, vil ikke vindkraftsatsingen lenger være Enovas ansvar. De norske ambisjonene på fornybarområdet reflekteres også i målet som nå er foreslått i utkast til EØS-vedtak om fornybardirektivet (2009/28/EF). Dette utkastet er oversendt fra EØS-EFTA-landene til EU. I utkastet til EØS-vedtak legges det fram et norsk mål på 67,5 pst. i Det vil si en økning i andelen fornybar energi på 9,5 prosentpoeng fra Produksjon av fornybar el og forbruk av annen fornybar energi skal dermed utgjøre mer enn to tredjedeler av energiforbruket i Norge i Utarbeidelse av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om den lokale energiforsyningen, den stasjonære energibruken og andre energiløsninger. Med stasjonært energibruk menes all netto innenlands energibruk fratrukket energi til transportformål. Formålet med den lokale energiutredningen er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomiske resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer hvis det viser seg at dette gir langsiktige kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. Energiutredningen skal peke på fremtidige energiutfordringer, aktuelle aktører og tidsfrister. Den skal ikke inneholde detaljerte planer, men heller peke på hvilke energitiltak som må gjennomføres og når. Side 8

10 3 Forutsetninger for utredningsarbeidet Troms Kraft Nett AS er områdekonsesjonær for 15 kommuner i Troms, og har derfor fått ansvaret for den lokale energiutredningen i disse kommunene. Det er i utredningen lagt mest vekt på å gi informasjon om energisituasjonen i kommunen, og peke på mulighetene og utfordringene som ligger i kommunen. Herunder kan det vises til energiressurser som ikke er utnyttet, som blant annet spillvarme, biobrensel, vann- og vindkraft. Utredningen er ikke lagt opp til å inneholde detaljerte analyser der enkelte tiltak velges fremfor andre. Utredningen skal være et utgangspunkt for andre aktører for videre utdyping. Hovedpunktene i utredningen omhandler statistikk over energibruken i kommunen fordelt på fire forskjellige brukergrupper (Industri, Handel og tjenester, Jordbruk og Husholdning). Forbruket var tidligere delt inn i seks grupper, men fra 2006 ble dette endret. Statistikken er i hovedsak hentet hos konsesjonær/netteier, mens tall over petroleumsprodukter, biobrensel, gass og fjernvarme er hentet hos Statistisk sentralbyrå (SSB). Der opplysninger ikke har fremkommet, eller vært usikre, er tall blitt stipulert ut fra historiske tendenser. Det er i alle prognoser tatt et utgangspunkt i de siste ti års utvikling av energibruken. Samtidig er det, så langt det har vært mulig, korrigert for kjente planlagte endringer eksempelvis innen industri, handel og tjenester, fjernvarme og boligbygging, slik at prognosene for de neste ti årene skal bli mest mulig korrekte. All historisk energibruk er korrigert for variasjoner i utetemperaturen, slik at alle årene skal bli sammenlignbare. Det er innhentet tall fra det norske Meteorologiske institutt over graddagstallet for det aktuelle året, og middeltemperaturen for de siste 30 årene. Dette er gjort for den målestasjonen som ligger nærmest kommunens største energibrukssenter. Side 9

11 4 Aktører og roller I dette kapittelet omtales mer utførlig de ulike aktører som har vært sentrale i prosessen, og hvilke roller de har. Følgende instanser har vært involvert i utforming og gjennomføring av utredningen. Troms Kraft Nett AS Utredningsansvarlig/ Utførende Bardu kommune Troms Kraft Nett AS har sitt hovedkontor i Tromsø, og områdekonsesjonen dekker 15 kommuner i Troms fylke. Selskapet eier og drifter distribusjonsnettet, regionalnettet og deler av sentralnettet i området. Samlet energioverføring i eget nettområde utgjorde GWh til de cirka nettkundene i området i år I selskapet er det ca 40 ansatte og omsetningen var i 2010 på omtrent 607 millioner kr. Troms Kraft Nett AS er ansvarlig for gjennomføring av den lokale energiutredningen. Selskapet representerer nettdelen av et større energikonsern, Troms Kraft AS. Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunene eller andre aktører. Det har derfor vært TKNs ansvar å dra inn disse i utarbeidelsen, og da spesielt kommunen i en tidlig fase. Troms Kraft Nett AS har som områdekonsesjonær hatt ansvaret for: Innhenting av opplysninger fra aktørene. Bearbeiding av statistikker og prognoser. Oppdatering av energiutredning for 2009 og 2010 med nye data. Koordinering og overlevering av rapporten til kraftsystemansvarlig i regionen. Presentasjon av rapporten på et offentlig møte. Offentliggjøre referater fra møtet. Dette gjøres via hjemmesiden på internett. Offentliggjøre alle rapporter og referater på hjemmesiden. I følge forskriften skal det avholdes et offisielt møte der energiutredningen gjennomgås. Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet i 2004, og vil fortsette i årene fremover. Hvis en har innspill til utredningen kan henvendelser rettes til TKN. Side 10

12 Bardu kommune har et areal på 2698 kvadratkilometer og 3994 innbyggere (2010). Bardu kommune ligger sørøst i Troms fylke og er en typisk fastlandsbygd. Kommunen består av en rekke større og mindre dalfører, og er den eneste kommunen i Troms fylke uten kystlinje. Til gjengjeld har kommunen mektige fjell og store sammenhengende fjellvidder øst- og sørover mot svenskegrensen. Kommunesenteret er Setermoen. Forsvaret med sine store installasjoner har vært, og er fremdeles, en viktig del av næringslivet i Bardu, ved siden av noe jord- og skogbruk. Bardus natur er storslagen og har massevis av fine tilbud til den naturinteresserte. KILDE: Bardu kommune skal bidra til at det bygges samfunnsriktige energiløsninger i kommunen. Kommunens representant i arbeidet har vært Per-Åke Heimdal. Befolkningsutvikling og sysselsetting i kommunen. Innbyggertallet i kommunen har de siste ti år endret seg fra 3879 (1999) til 3994 (2010), noe som tilsvarer en lineær endring på 2,9 % per år. Figur 4-1 Antall innbyggere i kommunen 2. 2 Kilde: Statistisk sentralbyrå Side 11

13 Fordelingen av sysselsatte i kommunen viser en stor overvekt av offentlig administrasjon som tydelig henger sammen med Forsvarets aktivitet. Helse- og sosialtjenester, undervisning og sekundærnæringer er også viktige sektorer i kommunen. Figur 4-2 Fordeling av sysselsatte blant bosatte i kommunen, fordelt på sektor. KILDE: SSB Forsvarsbygg MO Setermoen Forsvarsbygg ble etablert 1. januar 2002 som en forvaltningsbedrift underlagt Forsvarsdepartementet ved en sammenslåing av Forsvarets bygningstjeneste (FBT) og lokale forvaltningsledd i Forsvarets militære organisasjon. Forsvarsbyggs primæroppgaver er planlegging, utbygging, forvaltning, utleie og salg av Forsvarets eiendommer. Forsvarsbygg startet i 2003 arbeidet med å koble sammen rundt 30 fyringsanlegg til ett felles fjernvarmesystem. Dette anlegget er nå i drift, og anlegget på Setermoen er nå et av Nord- Norges største i sitt slag. De tidligere oljefyringsanleggene, som nå er erstattet var over tretti år gamle, var forurensende og utnyttet energien i oljen dårlig. Varmesentralen består av to hovedelementer; en tradisjonell varmesentral med olje- og gassfyrte kjeler og et biobrenselanlegg. De to sentralene er plassert i hvert sitt bygg. Med tre ulike fyrkjeler, er det mulig å fyre med det brenslet som til enhver tid er billigst, og valgmulighetene er lett fyringsolje, strøm, gass (propan), ulike biobrensler (trevirke) og også FAB-briketter (Foredlet AvfallsBrensel). Samlet har anleggene en effekt på ca. 16 MW ( kw), der biobrenselanlegget vil yte ca. 4 MW. Med denne kapasiteten vil Side 12

14 biobrenselanlegget gå med full kapasitet ca. 250 døgn i året, og dekker dermed ca. 60 % av det årlige energibehovet. Behovet utover biobrenselanleggets kapasitet dekkes i de kaldeste periodene opp av olje- eller gasskjelene. Propangasskjelen kan levere 2000 kw, kombikjelen (propangass/olje) kan gi 4000 kw og oljekjelen kan gi 6000 kw. Propangassen og fyringsoljen lagres i nedgravde tanker. Fjernvarme er overføring av energi fra en varmesentral til øvrige bygg. Varmt vann transporteres i isolerte nedgravde rør til de enkelte byggene. Temperaturen i rørene varierer med utetemperaturen; på vinteren C og om sommeren ca. 65 C. Det varme vannet benyttes til oppvarming av byggene og oppvarming av tappevann. Fjernvarme- og biobrenselanlegget i Setermoen leir, forsyner fra oppstart om lag 45 bygninger av ulik størrelse med varme. Biobrenselanlegget dekker opp til 60 prosent av det årlige energibehovet i leiren. Det øvrige forbruket dekkes av propangass eller olje. Hovedmålene med anlegget på Setermoen, er å få rimeligere og mer miljøvennlig oppvarming. Side 13

15 Troms fylke ligger på Nord og er et av tre fylker i Nord-Norge. Her finnes et rikt og variert friluftsliv, og samtidig et moderne by- og kulturliv. Troms fylke har et areal på km 2 og et innbyggertall på (pr. 1. januar 2011). Troms fylkeskommune består av 25 kommuner fra Kvæfjord i sør til Kvænangen i nord. Her finner du kart over Troms. I Troms møtes tre ulike kulturer; den norske, samiske og kvenske. Dette er et fylke med kontraster, lys og mørke, kulde og varme. Vinterhalvåret er prega av mørket, med en to måneders lang mørketid, hvor man ikke ser sola i det hele tatt. Derimot kan man se vakkert nordlys på himmelen når forholdene ligger til rette for det. Sommeren er lys både dag som natt. Fra slutten av mai til slutten av juli skinner midnattssola på natta når det er godt vær. Troms er strategisk plassert med tanke på kommunikasjon, handel, og samferdsel langs sjøveien, både mot nord, sør, øst og vest. Allerede i den førhistoriske tida var havet både et spiskammers og en kommunikasjonsvei for de som bosatte seg her. Fylket grenser mot to andre nordiske land. Treriksrøysa markerer punktet hvor Norge, Sverige og Finnland møtes. Dette stedet ligger midt i en av Europas siste villmarker, og er et punkt på Nordkalottruta. Turruta som strekker seg fra Karasjok til Sulitjelma/ Jokkmokk, går over 3 land og er over 800 km lang. Ruta ble åpna av de tre landenes statsoverhoder og markerer at her oppe er grenser kunstige. Villmarken har ingen andre grenser enn naturen setter. Troms fylkeskommune har følgende strategi når det gjelder klima og energispørsmål: (Utdrag fra handlingsplan for Klima og Energi til Troms Fylkeskommune) Hovedmålsetning energi: Energiforbruket skal reduseres og bruk av nye, fornybare energikilder skal øke. Avhengigheten av elektrisitet til oppvarming skal reduseres. 1. Delmål: utnytte energi fra deponi og prosessindustri Tiltak: Etablere anlegg for oppsamling og utnytting av spillvarme og biogass Bruke spillvarme og biogass til oppvarming, drivstoff til transportarbeid etc 2. Delmål: utnytte energi fra skog Tiltak: Etablere biobrenselanlegg basert på trevirke Øke produksjon av biobrensel, flis, fyringsved og lignende 3. Delmål: fremme bruk av nye, fornybare energibærere Tiltak: Etablere anlegg for utnytting av jordvarme, sol- vind- og bølgekraft Kompetanseutvikling og kunnskapsformidling for å utnytte potensialet i ulike energibærere og varmepumpeteknologi Støtte utprøving og etablering finansielt 4. Delmål: energi- effektivisering Tiltak: ENØK- tiltak, miljøsertifisering, miljøfyrtårn Kommunale energiplaner Informasjon/ kunnskapsspredning overfor hushold, næringsliv, organisasjoner KILDE: Handlingsplan for klima og energi i Troms 2001 Side 14

16 Utdrag fra Regionalt utviklingsprogram for Troms til Troms Fylkeskommune: Strategier: styrke rekrutteringsgrunnlaget til leverandørvirksomhet og FoU-miljøer bl.a. gjennom utdanningstilbudet på videregående, fagskole nivå, høgskole- og universitetsnivå innta en ledende posisjon i arbeidet med å få frem teknologi og driftskonsepter som ivaretar de strenge miljøkravene i nord bidra til utvikling og styrking av eksisterende miljøer blant annet i lete- og driftsfasen stimulere til etablering av ny næringsvirksomhet innen fornybar energi gjennom utvikling av nye produkter og ny teknologi styrke og bygge videre på allerede eksisterende prosjekter innen fornybar energi, samt være pådriver for utvikling av nye prosjekter KILDE: Regionalt utviklingsprogram for Troms Utdrag fra fylkesplan til Troms Fylkeskommune: Delmål: Troms skal bidra til å utvikle mer klimavennlig energiforvaltning i nord. Troms skal redusere utslipp av klimagasser med 30 % innen 2020 sammenlignet med 1991-nivå i Troms. Målene skal oppnås ved å legge til rette for informasjon og formidling av forskningsresultater om klima og klimaendringer i nordområdene legge til rette for økt og aktiv deltakelse i utarbeiding av lokale og regionale handlingsplaner for klima og energi, og for kunnskapsbasert politikkutforming lokalt/regionalt bidra til reduserte utslipp fra transportsektoren og øke innsatsen for energieffektivisering gjennom målrettet samarbeid og virkemiddelbruk bidra til økt CO2-binding ved økt skogproduksjon og bruk av trevirke Diverse linker til Troms fylkeskommune: Handlingsplan for klima og energi i Troms 2001 Regionalt utviklingsprogram for Troms Hele Fylkesplan for Troms Fylkeskommunes årsrapport finner du her (siste er fra 2009) Side 15

17 5 Status og prognoser for energibruk, overføring og produksjon For å kunne si noe om stasjonær energibruk i kommunen vil statistikk over den historiske utviklingen i kommunen, være en vesentlig del av denne lokale energiutredningen. Historisk energibruk Utredningsperioden er fra 1999 til Troms Kraft Nett har statistikk over historisk data vedrørende elektrisitetsforbruk i kommunen. For andre energibærere som petroleumsprodukter, gass, biobrensel og fjernvarme har Statistisk sentralbyrå laget statistikker. Denne statistikken har vært mangelfull, noe som har medført at den delvis er komplettert med lokal informasjon om energibruken. For de årene som mangler er det foretatt en lineær fordeling for å få en komplett serie for utredningsperioden. Fra 2006 endret SSB inndelingen av brukergrupper. Offentlig virksomhet utgjør ikke lengre en egen gruppe innenfor kategoriene petroleum, gass og bioenergi. Forbruket her er tatt inn under kategorien "handel og tjenester" og vil utgjøre en liten forskyvning i forbruket. Dette medfører at samlet forbruk i kategorien "offentlig" blir for liten, mens kategorien "handel og tjenester" blir tilsvarende for stor. For Bardu kommune vil dette medføre en neglisjerbar feil. Fjernvarme er i denne sammenhengen tonet ned, da energibærere som benyttes til innfyring i varmesentralen er medtatt blant de øvrige energibærere. For fjernvarmeanlegg som benytter varmepumper stiller situasjonen seg noe annerledes, men for Bardu kommune er denne problemstillingen ikke relevant. KILDE for energi. Temperaturkorrigering For å kunne sammenligne energitallene fra år til år er det foretatt en temperaturkorrigering av alle historiske energitall slik at de kan sammenlignes uavhengig om det har vært en kald eller mild vinter. Graddagstall for Bardu kommune er hentet fra Enova.no. Grunnlag for tallene er hentet fra observasjonsstasjonene til Meterologiske institutt og beregnet av Meteo Norge. Ikke alle kommuner har egne målestasjoner, og for å få verdier for alle kommunene er graddagstallene funnet ved hjelp av interpolering av månedsverdier for omkringliggende stasjoner. Midlere graddagstall for de siste 30 årene er 5955, mens graddagstallet for det siste året (2010) er på Det vil si at det generelt var varmere enn ved et normalår. Fra 2006 er andelen temperaturavhengig forbruk redusert noe i forhold til tidligere oppdateringer av dette dokumentet. KILDE for temperaturer. NB! En mindre feil i normalgraddagstallene fra tidligere oppdateringer har blitt videreført til denne oppdateringen, men dette har ingen vesentlig betydning for kvaliteten på tallene presentert i denne rapporten. Normalgraddagene bør imidlertid endres ved neste oppdatering. Side 16

18 Prognoser For å kunne prognosere videre energiutvikling, er det som grunnlag tatt et utgangspunkt i den historiske utviklingen i energibruken. Med dette som grunnlag er det sett på alle forhold som vil bidra til endring i energibruken ut over den historiske utviklingen. Det kan blant annet være befolkningsutvikling, industri, boligbygging eller fjernvarme (Se vedlegg for nærmere beskrivelse). 5.1 Energibruk, historisk og prognoser Statistikkfordeling for de ulike energibrukerne ELEKTRISITET 3 : Tabell 5-1 Historisk elektrisitetsbehov, temperaturkorrigert. ELEKTRISITET (GWh) Perioden INDUSTRI 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 1,1 1,0 1,2 1,2 1,2 0,5 0,5 02 HANDEL OG TJENESTER 15,7 15,9 14,6 15,2 15,6 15,1 14,4 15,8 15,0 14,5 10,4 10,7 03 JORDBRUK 0,9 0,9 0,9 0,9 0,8 1,0 1,0 1,0 1,0 0,9 1,3 1,4 04 HUSHOLDNING 38,7 38,4 38,0 36,7 38,4 35,8 36,0 36,5 36,7 36,2 37,8 41,3 05 OFFENTLIG 24,3 27,2 24,9 31,5 24,1 20,4 19,1 21,8 22,6 22,5 30,7 35,4 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 80,3 83,0 79,0 84,9 79,6 73,4 71,5 76,2 76,5 75,3 80,8 89,3 Prosentvis endring pr år 3,4 % -4,9 % 7,5 % -6,3 % -7,8 % -2,6 % 6,6 % 0,4 % -1,5 % 7,2 % 10,5 % Tabell 5-2 Prognose for elektrisitetsbehov. ELEKTRISITET (GWh) Prognose INDUSTRI 1,0 1,0 0,9 0,9 0,8 0,8 0,7 0,7 0,7 0,8 0,7 0,7 02 HANDEL OG TJENESTER 11,8 11,3 10,5 9,7 9,0 8,3 7,5 7,0 6,6 6,4 5,6 4,7 03 JORDBRUK 1,3 1,3 1,4 1,4 1,5 1,6 1,6 1,7 1,7 1,7 1,8 1,9 04 HUSHOLDNING 38,0 38,4 38,9 39,2 40,0 40,4 40,7 41,1 41,3 41,4 41,5 42,3 05 OFFENTLIG 27,4 28,5 29,5 32,1 34,2 35,6 36,5 37,4 38,1 38,2 39,4 41,8 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 79,4 80,5 81,2 83,4 85,5 86,6 87,0 87,8 88,5 88,5 89,0 91,4 Prosentvis endring pr år 1,3 % 0,9 % 2,8 % 2,5 % 1,3 % 0,5 % 1,0 % 0,7 % 0,0 % 0,6 % 2,6 % 3 I tillegg til elektrisk energiforbruk gitt i oversikten, har Statkraft et forbruk på GWh ved egne anlegg. Side 17

19 PETROLEUMSPRODUKTER (LETT OG TUNG FYRINGSOLJE, PARAFIN): Tabell 5-3 Historisk energibehov innen petroleumsprodukter, temperaturkorrigert. PETROLEUMSPRODUKTER (GWh) Perioden INDUSTRI 0,5 0,7 0,1 0,0 0,0 0,1 0,0 0,1 0,1 0,1 0,0 0,1 02 HANDEL OG TJENESTER 1,4 1,3 1,1 1,3 1,6 9,4 6,0 10,0 8,0 4,1 3,3 2,9 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 3,7 3,8 4,0 3,5 4,5 3,4 2,6 2,2 2,1 0,9 0,5 0,0 05 OFFENTLIG 9,8 10,3 13,8 10,0 12,6 9,5 9,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 15,4 16,1 19,0 14,8 18,7 22,4 17,8 12,3 10,1 5,2 3,8 3,0 Prosentvis endring pr år 4,1 % 18,4 % -22,0 % 25,7 % 19,8 % -20,3 % -30,9 % -17,6 % -49,1 % -25,5 % -21,8 % Tabell 5-4 Prognosert energibehov innen petroleumsprodukter. PETROLEUMSPRODUKTER (GWh) Prognose INDUSTRI 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 6,6 6,6 6,3 5,6 4,5 4,6 4,2 4,7 5,2 5,2 4,9 4,2 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 6,6 6,6 6,3 5,7 4,5 4,6 4,2 4,7 5,2 5,2 4,9 4,2 Prosentvis endring pr år 1,0 % -4,4 % -10,6 % -19,9 % 2,5 % -8,8 % 11,4 % 10,8 % -0,7 % -6,2 % -12,7 % GASS (PROPAN, NATURGASS OG LIGNENDE): Tabell 5-5 Historisk energibehov innen gass, temperaturkorrigert. GASS (GWh) Perioden INDUSTRI 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 0,1 0,1 0,1 0,1 0,0 0,1 0,1 0,3 0,6 12,8 12,3 14,8 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 0,2 0,2 0,1 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 0,3 0,3 0,2 0,3 0,2 0,3 0,3 0,5 0,9 13,0 12,5 15,1 Prosentvis endring pr år 2,7 % -36,9 % 50,4 % -32,2 % 50,9 % -2,3 % 73,1 % 61,3 % 1406,6 % -3,8 % 20,4 % Tabell 5-6 Prognosert energibehov innen gass. GASS (GWh) Prognose INDUSTRI 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 15,4 17,2 18,2 19,8 20,9 22,4 23,6 25,0 26,3 27,6 29,0 30,3 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 15,6 17,5 18,4 20,0 21,2 22,6 23,9 25,3 26,6 27,9 29,2 30,6 Prosentvis endring pr år 12,1 % 5,5 % 8,5 % 5,9 % 6,8 % 5,6 % 5,8 % 5,2 % 5,1 % 4,7 % 4,6 % Side 18

20 BIOBRENSEL(VED, PELLETS, BRIKETTER, FLIS): Tabell 5-7 Historisk energibehov innen biobrensel, temperaturkorrigert. BIOBRENSEL (GWh) Perioden INDUSTRI 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,1 0,0 0,0 0,0 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 0,0 0,0 0,0 0,0 3,1 5,7 5,6 5,9 5,9 10,2 32,6 26,3 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 7,3 7,9 8,2 10,2 10,4 8,0 6,2 9,0 8,2 6,5 7,0 7,2 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 7,3 7,9 8,2 10,2 13,5 13,7 11,8 15,0 14,1 16,7 39,6 33,5 Prosentvis endring pr år 9,3 % 3,8 % 24,1 % 32,5 % 1,4 % -14,3 % 27,6 % -5,7 % 18,3 % 137,0 % -15,5 % Tabell 5-8 Prognosert energibehov innen biobrensel. BIOBRENSEL (GWh) Prognose INDUSTRI 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 02 HANDEL OG TJENESTER 23,7 27,2 30,9 34,6 38,0 41,8 45,7 49,2 52,2 54,2 55,7 60,4 03 JORDBRUK 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 04 HUSHOLDNING 6,8 6,3 5,8 5,6 5,7 5,5 4,8 4,7 4,6 4,2 3,9 3,7 05 OFFENTLIG 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 30,5 33,6 36,7 40,2 43,7 47,2 50,5 53,9 56,8 58,4 59,6 64,1 Prosentvis endring pr år 10,0 % 9,3 % 9,5 % 8,8 % 8,0 % 7,0 % 6,8 % 5,3 % 2,9 % 2,0 % 7,6 % FJERNVARME: Tabell 5-9 Historisk produksjon av fjernvarme, temperaturkorrigert. FJERNVARME (GWh) Perioden ELEKTRISITET 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 PETROLEUMSPRODUKTER 0,0 0,0 0,0 0,0 3,1 3,8 3,7 3,9 3,9 3,7 4,0 4,0 GASS 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 BIOBRENSEL 0,0 0,0 0,0 0,0 3,1 5,7 5,6 5,8 5,8 5,6 5,9 6,0 SUM 0,0 0,0 0,0 0,0 6,3 9,5 9,3 9,6 9,7 9,3 9,9 10,0 Prosentvis endring pr år 0,0 % 0,0 % 0,0 % 100,0 % 50,9 % -2,3 % 3,9 % 0,8 % -4,3 % 6,4 % 1,0 % Tabell 5-10 Prognose for produksjon av fjernvarme. FJERNVARME (GWh) Prognose ELEKTRISITET 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 PETROLEUMSPRODUKTER 5,4 5,7 5,8 5,7 6,0 6,3 6,7 7,1 7,4 7,7 8,0 8,1 GASS 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 BIOBRENSEL 8,1 8,7 9,0 9,0 9,2 9,8 10,4 11,0 11,7 12,2 12,6 12,9 SUM 13,5 14,4 14,8 14,7 15,2 16,1 17,1 18,1 19,1 19,9 20,6 21,0 Prosentvis endring pr år 6,6 % 3,3 % -0,9 % 3,3 % 6,4 % 5,9 % 5,9 % 5,5 % 4,2 % 3,5 % 2,0 % Side 19

21 TOTAL ENERGIBRUK I KOMMUNEN: Tabell 5-11 Historisk totalt energibehov, temperaturkorrigert. TOTALT (GWh) Perioden INDUSTRI 1,1 1,3 0,7 0,6 0,6 1,2 1,0 1,4 1,3 1,3 0,5 0,6 02 HANDEL OG TJENESTER 17,3 17,3 15,9 16,7 20,3 30,3 26,0 31,9 29,6 41,7 58,6 54,7 03 JORDBRUK 0,9 0,9 0,9 0,9 0,8 1,0 1,0 1,0 1,0 0,9 1,3 1,4 04 HUSHOLDNING 49,9 50,3 50,3 50,7 53,5 47,4 45,0 48,0 47,1 43,8 45,6 48,7 05 OFFENTLIG 34,1 37,5 38,7 41,5 36,7 29,9 28,4 21,8 22,6 22,5 30,7 35,4 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 103,3 107,4 106,5 110,3 112,0 109,8 101,4 104,0 101,7 110,2 136,8 140,8 Prosentvis endring pr år 3,9 % -0,8 % 3,6 % 1,6 % -2,0 % -7,7 % 2,6 % -2,3 % 8,4 % 24,1 % 2,9 % Tabell 5-12 Prognosert totalt energibehov. TOTALT (GWh) Prognose INDUSTRI 1,0 1,0 1,0 0,9 0,8 0,8 0,7 0,7 0,8 0,8 0,8 0,7 02 HANDEL OG TJENESTER 57,4 62,3 65,9 69,7 72,5 77,0 81,0 85,9 90,3 93,4 95,1 99,7 03 JORDBRUK 1,3 1,3 1,4 1,4 1,5 1,6 1,6 1,7 1,7 1,7 1,8 1,9 04 HUSHOLDNING 45,0 44,9 44,9 45,1 45,9 46,1 45,8 46,0 46,2 45,8 45,7 46,3 05 OFFENTLIG 27,4 28,5 29,5 32,1 34,2 35,6 36,5 37,4 38,1 38,2 39,4 41,8 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 132,0 138,1 142,6 149,3 154,9 161,1 165,6 171,8 177,1 180,0 182,7 190,3 Prosentvis endring pr år 4,6 % 3,3 % 4,7 % 3,8 % 4,0 % 2,8 % 3,7 % 3,1 % 1,7 % 1,5 % 4,1 % Fjernvarme er delvis tatt med i statistikken for total energibruk. Forbruk av olje og gass er tatt med i SSB-tallene, mens tallene for biobrensel i realiteten er betydelig større enn det SSBtallene kan tyde på. Årsaken til dette er nevnte varmesentral på Setermoen. Totale tall er justert i henhold til dette. ENERGIBRUK FORDELT PÅ BEFOLKNINGSUTVIKLING: Tabell 5-13 Historisk totalt energibehov per innbygger, ekskl. kraftkrevende industri, temperaturkorrigert. ENERGIBRUK PR INNBYGGER Perioden Folketall Energiforbruk (GWh) Energiforbruk pr innbygger (kwh) Prosentvis endring pr år 1,4 % 0,3 % 4,8 % 0,5 % -2,3 % -7,7 % 4,2 % -5,3 % 6,4 % 24,5 % 3,8 % Tabell 5-14 Prognosert totalt energibehov per innbygger, ekskl. kraftkrevende industri. ENERGIBRUK PR INNBYGGER Prognose Folketall prognosert (MMMM) Energiforbruk (GWh) Energiforbruk pr innbygger (kwh) Prosentvis endring pr år 4,0 % 2,6 % 3,8 % 2,8 % 3,1 % 1,7 % 2,8 % 2,1 % 0,8 % 0,6 % 3,4 % Tabellene viser historisk og prognosert totalt energibruk i kommunen fordelt per innbygger. I vedlegg A, kan kommunen sammenlignes med andre kommuner i konsesjonsområdet. Side 20

22 5.2 Energibruk, historisk og prognoser, figurer Historisk og forventet energiutvikling per brukergruppe i kommunen i utredningsperioden. Figur 5-1 Historisk og forventet total energiutvikling per brukergruppe i kommunen for utredningsperioden Figur 5-2 Historisk og forventet total energiutvikling i kommunen per energibærer i utredningsperioden, samt total energiutvikling per innbygger i perioden (høyre skala). Side 21

23 I kurvene for energibruk per innbygger er det ikke tatt med energibruk til brukergruppe 06 Treforedling og kraftkrevende industri, fordi denne gruppen varierer sterkt. Dette for at det skal være mulig å sammenligne kommunene imellom, og sammenligne mot gjennomsnittet for alle 15 kommunene i konsesjonsområdet til TKN. Figur 5-3 Totalt energibehov i kommunen, ekskl. kraftkrevende industri, fordelt per boenhet. Figur 5-4 Energibehov per innbygger. Side 22

24 Figur 5-5 Energibehov per boenhet og energibærer. Husholdning (Temperaturkorrigert) Side 23

25 5.3 Energioverføring Overføring av energi kan utføres på flere måter. Enkelte allment kjente overføringsmedium er ledninger, rør og maskinell transport. Elektrisitet overføres i hovedsak via luftnett mens for eksempel varmtvann kan overføres via rørledninger. Energibehovet i Bardu kommune dekkes i hovedsak av elektrisitet. I 2010 utgjorde elektrisitetsforbruket 63,4 % (89,3 GWh /140,8 GWh). Dette er imidlertid er markant nedgang fra forrige utredning, hvor forholdet var 75,5 %. Gjennomsnittet i konsesjonsområdet er på 86 % Avbruddsstatistikk for elektrisitetsforsyningen Tabell 5-15 Statistikk over leveringskvaliteten til kommunen. ELEKTRISK AVBRUDDSTATISTIKK Samlet TKN 1922 BARDU Enhet Rapporteringspunkt (RP) Levert energi (GWh) 74,6 65,6 65,1 67,7 51,9 52,4 73,0 73,6 80, Antall avbrudd (avbrudd/rp) 6,0 7,9 3,7 1,9 3,7 3,2 2,4 11,6 11,7 7,6 Varighet (timer/rp) 4,6 5,4 5,4 4,0 7,4 6,6 2, ILE pr RP (kwh) 88,7 105,6 86,6 49,5 199,8 196,9 38,1 120,5 109,2 254,5 ILE / LE (promille) 0,23 0,16 0,13 0,07 0,38 0,38 0,05 0,16 0,14 0,50 Tabellen ovenfor viser hvor mye avbrudd og ikke levert elektrisk energi det er gjennomsnittlig for kommunen per år. Antall rapporteringspunkt (RP) er antallet punkter der fordelingstransformatorer forsyner fra 22kV anlegg, ned til 240/400 V anlegg, dette i henhold til beskrivelse av NVE. LE og ILE er henholdsvis levert elektrisk energi og ikke levert elektrisk energi til kommunen. Levert energi er i denne tabellen ikke temperaturkorrigert slik som tabellene i kapittel 5.1. For 2010 var leveringskvaliteten i kommunen bedre enn gjennomsnittstallene for fylket, dette dersom antall avbrudd og varighet per avbrudd betraktes. KILDE: Troms Kraft Nett AS, Feil og avbruddsstatistikk Infrastruktur for dagens energiforsyning Distribusjon av elektrisk energi i Bardu kommune foregår hovedsakelig fra Bardu transformatorstasjon, men forsyning fra Bardufoss- og Salangen transformatorstasjon er også mulig. Distribusjonsnettet består i første rekke av høyspent (22 kv) linjenett eller jordkabel. Jordkabel benyttes i stedet for luftlinjer i tettbygde strøk eller ved andre hensiktsmessige tilfeller. Siste del av distribusjonsnettet består av lavspent distribusjonsnett (230V eller 400V). Lavspentnettet er utformet ved en kombinasjon mellom luftlinjer og jordkabel og forbrukere av elektrisk energi vil i de fleste tilfeller være tilknyttet denne delen av distribusjonsnettet. Side 24

26 Anleggsstatistikk over antall og lenger av linjer i distribusjonsnettet i kommunen er vist i tabell Tabell 5-16 Antall og lengder av elektrisitetsforsyningen i kommunen (distribusjonsnett) ELEKTRISKE ANLEGG Abonnenter stk Fordelingstrafoer stk Høyspentkabel km Høyspent hengekabel km Høyspenlinje km , Lavspentkabel km , Lavspent hengekabel km , Lavspentlinje km , Fjernvarme og vannbåren varme Forsvarsbygg MO Setermoen har erstattet 30 separate olje- og elektrisitetsfyrte anlegg med en fjernvarmesentral som forsyner forsvarets anlegg på Setermoen. Det nye fjernvarmeverket kan benytte elektrisitet, olje, biobrensel og gass som energikilde, har en samlet kapasitet på ca 16 MW og en årlig produksjon på ca 9 GWh. Fra fjernvarmesentralen er det etablert et fjernvarmenett som går til Setermoen sentrum. Kommunale og fylkeskommunale bygg er planlagt tilkoblet dette nettet. I 2007 ble både kommunehuset og veksthuset på Setermoen tilknyttet. I Bardu har en betydelig del av boligmassen installert et system for distribusjon av vannbåren varme. I 2007 utgjorde dette 7,7 % av boligmassen. Gjennomsnittet i konsesjonsområdet ligger på 7,0 % Se komplett tabell over alle 15 kommunene i konsesjonsområdet i vedlegg A, tabell 1. KILDE: Folke og boligtellingen i 2001, Tabell 15 Nord-norges Næringsblad, Nr Andre energikilder Bardu kommune har per i dag ingen infrastruktur for distribusjon av gass og varme til alminnelige brukere. Alternative energibærere blir fraktet fra lokale forhandlere gjennom tankbiler eller annet fraktmiddel (biobrensel). I tillegg finnes det mange lokale produsenter av biobrensel/ved, som selges lokalt i større eller mindre skala. Det finnes også planer om bygging av en fabrikk for produksjon av biodrivstoff, men realiseringen av denne er foreløpig høyst usikker. Side 25

27 5.4 Energiproduksjon Bardu kommune har ingen lokal energiproduksjon tilknyttet distribusjonsnett, men det er meldt inn flere potensielle områder som kan utnyttes til formålet. Den regionale kraftsystemutredningen tar for seg de større vannkraftverkene i kommunen, da disse er tilknyttet regionalnettet. I følge kartlegging utført av NVE er det et potensial for småkraftverk i kommunen på 46,3 MW og en normalårsproduksjon på 189,2 GWh. Side 26

28 6 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak Energiutredningen skal peke på fremtidige energiutfordringer, aktuelle aktører og tidsfrister. Den skal ikke inneholde detaljerte planer, men heller peke på hvilke energitiltak som må gjennomføres og når. I dette kapittelet omtales fremtidig energibehov og utfordringer i kommunen, i tillegg til de tiltak som vil prioriteres i fremtiden. Som bakgrunn for kommunale tiltak er det viktig å ha klart for seg de nasjonale og internasjonale energipolitiske rammer. 6.1 De internasjonale energirammene IPCC fjerde hovedrapport 2007 (FNs klimapanel) konkluderer med at en vesentlig årsak til klimaendringer kan spores til CO 2 utslipp fra forbrenning av kull, olje og gass. Fjerde hovedrapport bekrefter dermed i stor grad tidligere rapporter. For å kunne redusere globale utslipp ga Kyoto-forhandlingene (1997) hvert enkelt land kvoter for CO 2 -utslipp. Som følge av Kyoto-protokollen fikk Norge mulighet til å øke sine utslipp med 1 % fra 1990-nivå over en femårsperiode ( ). Norges tildelte CO 2 -ekvivalenter i femårsperioden er 250,6 millioner tonn, noe som tilsvarer 50,1 i gjennomsnitt pr år. I 2010 var Norges utslipp på 53,7 millioner tonn, og gjennomsnitt for årene er på 52,9 millioner tonn. For at Norge skal innfri sine forpliktelser må mengden utslipp for årene 2011 og 2012 reduseres med om lag 15 % i forhold til 2010-nivå. I forskermiljø er det uttalt at reduksjoner fastsatt i Kyoto-avtalen ikke er tilstrekkelige for å forhindre menneskeskapte klimaendringer. I 2007 startet forhandlinger i FNs klimakonvensjon (UNGCCC) for å lande en ny avtale etter nåværende femårsperiode, forhandlinger som etter planen skulle sluttføres på FNs klimakonferanse i København (2009). Forhandlingene i København førte ikke frem, hvorpå disse ble forlenget frem til nytt toppmøte i Heller ikke i 2010 ble det oppnådd enighet, og forhandlingene fortsatte i klimakonferanse i november-desember Resultatene lar fortsatt vente på seg, men det er ikke utenkelig at det vil komme skjerpete klimamål i forhold til Kyoto-avtalen. Utforinger på globalt nivå er således å hindre en fremtidig miljøkatastrofe, og erstatte dagens energikilder som er begrenset i tid med nye fornybare energikilder. Lagrene for fossile energiressurser har en estimert levetid på: Olje 42 år. Kull 122 år. Gass 63 år. Kilde: BP Amoco statistical review Side 27

29 6.2 De nasjonale energirammene Hvilken energipolitikk ønsker AS Norge å kjøre i fremtiden? Punkt 1 til 5 er hentet fra Olje og energidepartementets internettsider. 1 Det må etableres overganger fra elektrisitet til bruk for varme, og det må produseres flere kilowattimer fra nye energikilder. Den rike tilgangen på ulike fornybare energikilder byr på mange muligheter til en slik omlegging av energiproduksjonen. Omleggingen er avhengig av at det utvikles et marked for alternative energiløsninger. Her ønsker OED å ha en rolle som tilrettelegger og pådriver. 2 Norge må spare energi. Ny teknologi gir bedre muligheter til å bruke energi på en mer fornuftig måte enn tidligere. Regjeringen har satt som mål at satsingen gjennom Enova på sparing og nye fornybare energikilder totalt skal bidra med 12 TWh innen Årlig skal det produseres 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare kilder innen Det må besørges en best mulig utnyttelse av den vannkraften som allerede har bygd ut. Regjeringen mener det derfor er svært viktig at det legges til rette for å modernisere og oppruste vannkraftanleggene våre. 4 Naturgassressursene må utvinnes og utvikles på en fornuftig måte. Regjeringen vil følge opp i samsvar med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av gassmeldingen. Det videre arbeidet med en langsiktig strategi for fornuftig bruk av naturgass kan gi viktige bidrag til en mer fleksibel energiforsyning. Dette gjelder både direkte bruk av gass til energiformål, og gasskraftverk hvor CO 2 håndteres på en forsvarlig måte. 5 Overføringsforbindelsene, både innenlands og mot utlandet, må være av en slik beskaffenhet at de ikke skaper unødvendige flaskehalser i kraftflyten. Det er viktig at det sørges for å ha en infrastruktur som gjør det mulig å utnytte ressursene i det nordeuropeiske kraftmarkedet på en mest mulig effektiv måte. Oppfølging på lokalt nivå vil være essensielt for at denne politikken skal bli mest mulig effektiv. Side 28

30 6.3 De lokale mulighetene i kommunen I Bardu kommune er det flere muligheter til å bidra til at de nasjonale energimål nås, både når det gjelder tilgang på alternativ energi, og erstatning av miljøfiendtlig energi med fornybar energi. Olje- og energiministeren har utnevnt Bardu, Målselv, Lenvik og Sørreisa til Grønne energikommuner. Og det vil gjennom denne utnevningen settes fokus på arbeidet med nye former for fornybar energi, energiomlegging og energieffektivisering, og kommunene blir oppfordret av olje- og energidepartementet til å lage energi- og klimaplaner og gjennomføre tiltak som bidrar til mer miljøvennlig energibruk og produksjon. Bardu kommune har utarbeidet en klima- og energiplan, vedtatt i Bardu kommunestyre 24. juni Kilde: Olje- og energidepartementet Reduksjon av energibruk Når det gjelder reduksjon av energibruken er det normalt de vanlige prismekanismene som styrer, men kommunen og det offentlige kan selv bidra til store besparelser ved å bevisstgjøre ansatte i egne organisasjoner på bruken av energi. Offentlig sektor i kommunen bruker 25,1 % av energien. (35,4 GWh / 140,8 GWh) I andre kommuner ligger andelen av offentlig energibehov på 9 25 %. Forsvaret kan, som en stor offentlig energibruker, bidra til at det blir en effektiv utnyttelse av energien til området. I tillegg kan det drives informasjonsarbeid mot husholdningssektoren som bruker 34,5 % av energien i kommunen (48,7 GWh /140,8 GWh). Bardu kommune har hatt en total lineær utvikling i energibruken på 2,9 % per år i utredningsperioden. Fordelt per innbygger blir endringen på 0,4 %. Avviket kan etter alt og dømme i stor grad relateres til varmesentralen og fjernvarmenettet. Husholdningen står for en vesentlig del av energibruken i de fleste kommunene, ved bygging av nye boliger og industribygg, samt ved renovering, er det store muligheter til å legge til rette for å begrense energibruken. Det er beregnet at den ekstra investeringen i ekstra enøk tiltak i mange tilfeller vil bli lønnsomme om energihensynet kommer inn i planprosessen. Mange som bygger nye hus i dag tenker mest på investeringskostnadene, men tar ikke hensyn til driftskostnader som påløper de neste årene, herunder energikostnader. Enova har laget en oversikt og et dataprogram som beregner normtall for forskjellige bygg. I Nord-Norge har eksempelvis et kontorbygg fra 1987, ett energibruk på 186 kwh/m 2, og en enebolig ligger på 189 kwh/m 2 som et gjennomsnitt. Det vil ikke i denne utredningen spekuleres i enøk potensialet i kommunen, men Enova oppgir at enøk tiltak som ble gjort i bygningsnettverket deres i 2002 resulterte i en besparelse på 8 %. Siden Nord-Norge har en større andel av energibruken til oppvarming, vil det ikke være urealistisk med en besparelse på 10 %. Side 29

31 Enøk potensialet for kommunen ville ved en besparelse på 10 % utgjøre ca. 14 GWh per år, referert Med en energipris på 80 øre/kwh ville det medføre at det innenfor kommunen kunne spares cirka 11,2 millioner kroner per år, og for offentlig sektor som brukte 35,4 GWh per år ville det utgjøre cirka 2,8 millioner kroner per år. For de som vil gjøre nærmere beregninger på egen bygningsmasse ligger her noen linker til Enova: Program for beregning av energibruk eget bygg Manualen for programmet Energimerking Med innførig av EU's bygningsenergidirektiv gjennom EØS-avtalen, har det kommet på plass en energimerkeordning for bygninger i Norge. Det er krav om at alle boliger og næringsbygg som selges eller leies ut skal ha energimerke fra 1.juli Merket tilsvarer det som mange kjenner fra hvitevarer. For boliger gjøres dette via en selvangivelse på internett for boligen, som boligeier utfører selv. For næringsbygg er det satt kompetansekrav til de som skal utføre energimerkingen. Informasjon om ordningen og selvangivelsen ligger på Figur 6-1 Eksempel på energiattest for bolig I 2007 kom det ny teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven med reviderte energikrav til nye og rehabiliterte bygg. Dette er beregnet å føre til en energireduksjon for nye bygg med 25 % i forhold til de gamle forskriftene. Forskriften har hatt en overgangsperiode på to år der Side 30

32 den gamle og nye forskriften har vært likestilt men fra og med 2010 må de nye forskriftene følges. Bygg som er bygget i henhold til de nye byggeforskriftene vil få energimerket C i den nye merkeordningen. Intensjonen med energimerkeordningen er blant annet å øke bevisstheten omkring energibruk og at energibruk skal bli en viktig faktor ved kjøp og utleie av boliger og næringsbygg. I så fall vil dette kunne bli et insentiv for energimessig utbedring av boliger Vannkraftproduksjon, mini- og mikro- kraftverk Norges vassdrags- og energidirektorat har laget kart over alle kommunene i Norge som beskriver potensialet for mikro- og minikraftverk i kommunen. Kommunene Tromsø, Storfjord og Bardu er de kommunene med størst potensial i Troms fylke. Det er da ikke tatt med potensialet i vernede områder. Her er kommunen og fylkeskommunen sentrale aktører når det gjelder reguleringsplaner, fallrettigheter og kommunal behandling av de konsesjonssøknadene som kommer inn gjennom NVE, fra aktører som ønsker å bygge ut sin lille bekk eller elv. For å se hvor disse potensielle kraftverkene er kan man gå inn på NVE sin hjemmeside velg Energi og Småkraftverk i menyen øverst på siden, eller velg NVE Atlas og gå direkte til kart over kommunen. Alle potensielle småkraftverk legges inn i dette kartet. Definisjoner: Små- kraftverk Mini- kraftverk Mikro- kraftverk 1 MW 10 MW 100 kw 1000kW < 100 kw Tabell 6-1 Forklaring til tabeller vedrørende småkraft. Kolonne Forklaring Krvid Unikt løpenummer Nedbfelt Areal av nedbørfeltet (km2) Vannforing Midlere vannføring ved inntak (m3/s) DL Lengde mellom inntak og kraftstasjon (meter) DH Brutto fallhøyde (meter) Hstart Høydekote ved kraftstasjon (meter over havet) Hslutt Høydekote ved inntak (meter over havet) Effekt Beregnet installasjon (kw) Produksjon Midlere årsproduksjon (GWh/år) Totalkost Total utbyggingskostnad (1000 kr) PrisprkWh Utbyggingspris (kr/kwh) Kommnr Kommunenr Kommune Kommunenavn Vassdragnr Vassdragsnr Side 31

33 Tabell 6-2 Potensiale for små kraftverk under 3 kr/kwh. KRVID NEDBFELT VANNFORING DL DH HSTART HSLUTT EFFEKT PRODUKSJON TOTALKOST PRISPRKWH KOMMNR KOMMUNE VASSDRAGNR 196.z_179 25,76 1, , , Bardu 196.AB3Z 196.z_180 0,39 1, , , Bardu 196.AB3Z 196.z_275 3,4 0, , , Bardu 196.AC6 196.z_278 28,05 1, , , Bardu 196.AC5Z 196.z_280 24,11 1, , , Bardu 196.AC5Z 196.z_286 1,7 0, , , Bardu 196.AC5Z 196.z_291 72,41 3, , , Bardu 196.AC7B z_797 15,6 0, , , Bardu 196.AB z_719 85,68 3, , , Bardu 196.AAZ 196.z_734 24,55 1, , , Bardu 196.AB2Z 196.z_738 1,26 0, , , Bardu 196.AB z_741 7,74 0, , , Bardu 196.AC3 196.z_748 26,04 1, , , Bardu 196.AC2AZ 196.z_757 15,19 0, , , Bardu 196.AB z_775 1,07 0, , , Bardu 196.AB6Z 196.z_806 9,3 0, , , Bardu 196.AB z_755 32,95 1, , , Bardu 196.AC2B 196.z_758 14,46 0, , , Bardu 196.AB62 Side 32

34 Tabell 6-3 Potensiale for små kraftverk med 3-5 kr/kwh. KRVID NEDBFELT VANNFORING DL DH HSTART HSLUTT EFFEKT PRODUKSJON TOTALKOST PRISPRKWH KOMMNR KOMMUNE VASSDRAGNR 196.z_177 43,72 1, , , Bardu 196.AB3Z 196.z_178 28,36 1, , , Bardu 196.AB3Z 196.z_276 6,11 0, , , Bardu 196.AD z_281 23,57 1, , , Bardu 196.AC5Z 196.z_282 4,06 0, , , Bardu 196.AC5Z 196.z_285 3,21 0, , , Bardu 196.AC5Z 196.z_292 72,04 3, , , Bardu 196.AC7B2 196.z_297 19,98 1, , , Bardu 196.AC7B1Z 196.z_325 12,7 0, , , Bardu 196.AD4 196.z_363 32,38 1, , , Bardu 196.AD32Z 196.z_776 17,07 0, , , Bardu 196.AB6Z 196.z_779 15,6 0, , , Bardu 196.AB2Z 196.z_796 5,5 0, , , Bardu 196.AB2Z 196.z_799 4,93 0, , , Bardu 196.AB z_807 0,1 0, , , Bardu 196.AB z_ ,04 3, , , Bardu 196.AAZ 196.z_716 92,76 3, , , Bardu 196.AAZ 196.z_718 89,01 3, , , Bardu 196.AAZ 196.z_729 4,74 0, , , Bardu 196.AB5 196.z_730 70,18 2, , , Bardu 196.AB3Z 196.z_733 28,05 1, , , Bardu 196.AB2Z 196.z_740 1,71 0, , , Bardu 196.AB z_751 55,59 2, , , Bardu 196.AC2A4 196.z_753 3,59 0, , , Bardu 196.AC z_761 1,81 0, , , Bardu 196.AB z_762 68,06 3, , , Bardu 196.AB6Z 196.z_763 67,63 3, , , Bardu 196.AB6Z 196.z_764 67,17 3, , , Bardu 196.AB6Z 196.z_765 66,46 3, , , Bardu 196.AB6Z 196.z_767 65,48 3, , , Bardu 196.AB6Z 196.z_804 4,43 0, , , Bardu 196.AB z_214 3,99 0, , , Bardu 196.AB1C 196.z_717 92,27 3, , , Bardu 196.AAZ Side 33

35 Troms Kraft Nett har siden forrige oppdatering av dette dokumentet gjennomført en rekke forstudier i fylket med tanke på å gå videre med utbygging av småkraft. For Bardu kommune gjelder dette vassdrag nevnt i tabell 6.4 Tabell 6-4 Vassdrag i kommunen hvor forstudier er gjennomført. Navn: Status saksbeh.: Sted Kommune Alt. Ytelse Inst. Effekt: Nettnivå: Dato mottatt: Dato forstudie: Dato innmat.kap: Dittielva kraftverk Forstudie gjennomført Dittielva Bardu 5,01 MW 5,01 MW 22 kv Lappskarelva kraftverk Forstudie gjennomført Lappskarelva Bardu 2,75 MW 2,75 MW 22 kv Krogstadelva kraftverk Forstudie gjennomført Krogstadelva Bardu 2,4 MW 2,4 MW 22 kv Vikbekken minikraftverk Forstudie gjennomført Vikbekken Bardu 0,2 MW 0,2 MW 0,23 kv Skoelva Kraftverk Forstudie gjennomført Skoelva Bardu 5,0 MW 5,0 MW 22 kv Grenan kraftverk Forstudie gjennomført Bardu 1,4 MW 1,4 MW 22 kv Kobberryggelva kraftverk Forstudie gjennomført Kobberryggelva Bardu 5,1 MW 22 kv Liveltskardelva kraftverk Forstudie gjennomført Liveltselva Bardu 1,0 MW 22 kv Innlands bruk av gass Nord-Norge står foran en stor utvikling i landsdelen når det gjelder produksjon av gass på snøhvitfeltet utenfor Hammerfest, og herunder muligheten til innenlands bruk av gass i stedet for fyringsoljer til oppvarming. Snøhvitfeltet ble påvist i Stortinget godkjente utbyggingen i Den 21. august 2007 ble gass direkte fra Snøhvitfeltet sluppet inn i anlegget på Melkøya. Det meste av gassen som produseres på norsk sokkel eksporteres til kontinentet og Storbritannia, og kun små volumer brukes innenlands. På grunn av vanskelig topografi, lav befolkningstetthet og spredt industri har det ikke vært lønnsomt å foreta en større utbygging av omfattende transportsystemer for naturgass innenlands. Mye av dagens gassanvendelse skjer derfor på eller i nærheten av ilandføringsstedene, siden kostnaden ved å transportere naturgass er lavest her. Mye tyder på av denne utviklingen vil fortsette også fremover. Det finnes imidlertid gode nasjonale eksempler på direkte utnytting av naturgass hos sluttbruker gjennom distribusjon i rør, spesielt fra områdene rundt Haugesund og Stavanger. Nærmere detaljer hos dette kan leses på hjemmesidene til Gasnor. Mer info om innenlands bruk av naturgass finnes i Stortingsmelding nr. 9, som omhandler nettopp dette. Lenke til Stortingsmeldingen finnes her Biobrensel Troms har et stort potensial av biobrensel. Ifølge Allskog, forfaller mye av lauvskogen som kunne vært drivverdig. Her har også kommunen muligheter til å legge til rette for at innbyggere og aktører får mulighet til å hente ut trevirke, ikke bare i denne kommunen, men i andre kommuner. Det foreligger ideer/planer om bygging av en fabrikk for produksjon av biodrivstoff i kommunen. I Troms fylke fyrer vi med omentrent m 3 ved/biobrensel/flis per år. Side 34

36 6.4 Fremtidig energibehov i kommunen Bardu kommune har hatt liten endring i befolkningsutviklingen, og heller ingen vesentlig endring i den elektriske energibruken. Total energibruk øker markant mellom 2008 og 2009, noe som kan spores til den økte bruken av biobrensel i kommunen. Av stor betydning for fremtidig energibehov er tilstedeværelsen av forsvaret og industrien i kommunen. De forskjellige områder er her nærmere kommentert. Setermoen: Boligfeltene Fageråsen 2 og 3 har til sammen 2-3 ledige tomter for utbygging av eneboliger. Øverjordet boligfelt vil ved full bebyggelse ha inntill 50 boenheter. Per i dag er det ferdigstilt 12 eneboliger, i tillegg til at ytterligere 3 prosjekter er under planlegging. Kommunen har i tillegg bygget 3 tomannsboliger på totalt 512m 2, som nå er tatt i bruk. Seterveien barnehage. Ny avdeling, i drift i 2010, på ca. 150 m 2 lavenergigulv og luft/vann varmepumpe. med Ny barnehage (ca m 2 ) på setermoen er under planlegging. Denne skal etter planen erstatte 4 mindre barnehager. Det vurderes planlegging av nytt boligfelt, Kirkemo 3. Forsvarsbygg Utvikling Nord bygger nye mannskapsforlegninger i Setermoen Leir. Totalt effektbehov er meldt til 520 kw, og årlig forbruk til 0,4 GWh. Ferdigstilles sommeren Salangsdalen: Nedre Bardu: Fredly skole er nå nedlagt, men tilhørende barnehage er fortsatt i drift. Det vil her være muligheter for 26 nye eneboliger. Brandegga boligfelt har 7 tomter ledig for utbygging. Boligfelt ved Elvemoen og Løvli har cirka 10 ledige tomter. Det vurderes planlegging av nytt boligfelt, Kirkemo 3. Det utredes muligheter for boliger innenfor reguleringsplan Artillerileiren. Nedre Bardu oppvekstsenter, ny barneavdeling på ca. 230 m 2. Senteret har lavenergigulv med luft/vann varmepumpe. Renovering av eksisterende barnehage planlegges med samme type oppvarming (tappevann). Side 35

37 Øvre Bardu: Familieleiligheter ved Viken Senter, ellers litt spredt boligbygging. Øvre Bardu Oppvekstsenter. Nytt bebygd areal ca 210 m 2. Tilrettelagt for vannbåren varme. Varmepumpe ikke installert. Fremføring av strøm til hyttefelt 2 og hyttefelt 3 ved Altevannet. Ferdigstilles Boligutvikling i kommunen I 2001 var det i folke- og boligtellingen registrert boenheter. KILDE: Folke og boligtellingen 2001 Tabell 15. Boliger, bosatte og rom, etter bygningstype. Energibehovet for de nye boenheter som i dag bygges, kan beregnes ut fra en gjennomsnittlig energibruk i kommunen, men man kan også anta at disse nye boenhetene er noe større enn det som historisk har vært bygget i kommunen. Dette, sammen med det faktum av ny bebyggelse er mer energieffektiv en gammel, vil kunne medføre at energibruken per boenhet reduseres. Tabell 6-5 Energibruk per boenhet per år, for gruppen Husholdning. Bardu kommune har hatt en svak økning i antall boenheter, og denne utviklingen ser ut til å fortsette også i perioden frem mot Det er videre grunn til å tro at mange av de boenhetene som eventuelt blir overflødige vil bli søkt omgjort til fritidshus. Historisk ( ) ser vi en lineær endring i energibehovet per boenhet på -0,6 % per år. Prognosen for perioden viser en lineær endring på -1,2 % per år. KILDE: Troms Kraft Nett AS og Statistisk sentralbyrå Nærings- og industriutvikling i kommunen Det vil være vanskelig å beregne fremtidig energibehov for næring og industri i kommunene. Dette påvirkes av mange faktorer slik som konjunkturer i økonomien, statlige endringer og etableringer av større aktører i kommunen. Endringer i rammevilkårene for disse vil ha en stor betydning for energibruken. Endringer i Forsvarets aktivitet har også stor betydning for energibruken i kommunen. Det vil derfor inntil videre bare tas utgangspunkt i den historiske utviklingen, og fremskrive den. Tabell 6-6 viser total energibruk for industri og næring i kommunen. Side 36

38 Tabell 6-6 Historisk total energibehov innen Industri og Næringsgruppene i utredningsperioden. TOTALT INDUSTRI OG NÆRING (GWh) Perioden INDUSTRI 1,1 1,3 0,7 0,6 0,6 1,2 1,0 1,4 1,3 1,3 0,5 0,6 02 HANDEL OG TJENESTER 17,3 17,3 15,9 16,7 20,3 30,3 26,0 31,9 29,6 41,7 58,6 54,7 03 JORDBRUK 0,9 0,9 0,9 0,9 0,8 1,0 1,0 1,0 1,0 0,9 1,3 1,4 05 OFFENTLIG 34,1 37,5 38,7 41,5 36,7 29,9 28,4 21,8 22,6 22,5 30,7 35,4 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 53,4 57,0 56,1 59,6 58,5 62,3 56,4 56,1 54,5 66,4 91,2 92,1 Prosentvis endring pr år 6,8 % -1,6 % 6,2 % -1,9 % 6,6 % -9,6 % -0,5 % -2,8 % 21,8 % 37,3 % 1,0 % Hvis man ser på tabellen for historisk energiutvikling i kommunen for gruppen 01 Industri, har forbruket de siste 10 år vært noenlunde stabilt. For gruppen 05 Offentlig som inkluderer Forsvaret, har det vært en nedgang fra 2002 frem mot år 2008, mens energibehovet mot slutten av perioden har hatt en markant oppgang. Tabell 6-7 Prognose for total energibehov innen Industri og Næringsgruppene i utredningsperioden. TOTALT INDUSTRI OG NÆRING (GWh) Prognose INDUSTRI 1,0 1,0 1,0 0,9 0,8 0,8 0,7 0,7 0,8 0,8 0,8 0,7 02 HANDEL OG TJENESTER 57,4 62,3 65,9 69,7 72,5 77,0 81,0 85,9 90,3 93,4 95,1 99,7 03 JORDBRUK 1,3 1,3 1,4 1,4 1,5 1,6 1,6 1,7 1,7 1,7 1,8 1,9 05 OFFENTLIG 27,4 28,5 29,5 32,1 34,2 35,6 36,5 37,4 38,1 38,2 39,4 41,8 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 87,0 93,2 97,7 104,2 109,0 115,0 119,8 125,7 130,9 134,2 137,1 144,0 Prosentvis endring pr år 7,1 % 4,9 % 6,6 % 4,6 % 5,5 % 4,2 % 4,9 % 4,1 % 2,5 % 2,2 % 5,1 % Ut fra den historiske utviklingen forventes det en svak økning av energibruk til gruppen industri og næring løpet av neste 10-års periode. Side 37

39 6.5 Fremtidig energiproduksjon I følge NVEs kartlegging av småkraftverk er potensialet i kommunen på 18 småkraftverk under 3 kr/kwh. Inneværende utredningsperiode er det i Bardu kommune gitt signaler om utbygging av til sammen 10 alternative prosjekter for småkraft. Av disse har 4 fått innvilget konsesjon, 4 er til behandling, mens ytterligere ett prosjek har fått avslag. Sistnevnte gjelder Stallojåkka kraftverk hvor NVE har sagt nei til bygging. Dette er begrunnet i at fordelene ved bygging, ikke veier opp de skader og ulemper som vil påføres øvrige offentlige interesser. Tabell 6-8 og Tabell 6-9 viser en oversikt over aktuelle prosjekter. Tabell 6-8 Planlagte produksjonsanlegg som har fått konsesjon. Tabell 6-9 Planlagte produksjonsanlegg som ligger til konsesjonsbehandling hos NVE. Annen elektrisitetsproduksjon omtales i den regionale kraftsystemutredningen. Side 38

40 6.6 Fremtidige Utfordringer, mål og tiltak På bakgrunn av de nasjonale retningslinjer vil det fokuseres på fire områder Kapasitet i overføring av effekt (kw) Mål: Tiltak: Kommunen skal i samarbeid med energiaktører sikre at kommunen over tid ikke har energi- og effektflaskehalser i nettet. Det er flaskehals på kapasitet per i dag, og med en unormal stigning i energibehovet i fremtiden vil det muligens kunne oppstå flere kapasitetsproblemer. Tiltak vil være fokus på alternativ energi eller opprustning av eksisterende høgspentnett. En renovering / forsterkning av 22 kv linjen fra Setermoen til Altevann er besluttet på grunn av dagens kapasitetsbegrensning og tilstand. Dette arbeidet igangsettes vår/sommer Reduksjon av energibruk Mål: Tiltak: Kommunen skal i samarbeid med energiaktører sikre at energibehovet ikke skal øke over dagens nivå per energibruker. Bardu kommune har ingen kjente tiltak, men som en følge av deltakelse i prosjektet "grønn energikommune" arbeides det blant annet med utvikling av en klima- og energiplan. Kommunen vil satse på kartlegging- og gjennomføring av enøk-tiltak Erstatting av elektrisitet med alternative energikilder Mål: Tiltak: Kommunen skal i samarbeid med energiaktører bidra til at bruk av alternativ energi som en erstatning for elektrisk energi skal være et likeverdig alternativ. Tilgangen på energiressurser skal gi verdiskapning i fylket, og danne grunnlag for næringsvirksomhet, og ny kompetanse. Bardu kommune har ingen kjente tiltak ut over satsing på luft/vann varmepumper i en del nybygg. Side 39

41 6.6.4 Samhandling mellom kommunen og energiaktører Mål: Det skal etableres et godt samspill mellom de ulike energiaktører, ved etablering og ajourføring av kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner, med fokus på samfunnsriktige energiløsninger og bruk. Tiltak: En effektiv planlegging forutsetter en tidlig kontakt og et godt samspill, både med private lokale interesser, og med statlige og fylkeskommunale organer under utarbeidingen av planene. Bardu kommune har ingen spesifiserte tiltak. Side 40

42 7 VEDLEGG A. TABELL OG DIAGRAMOVERSIKT Hoveddelen av tabeller og diagrammer er lagt inn i selve rapporten, da de er en vesentlig del av selve energiutredningen. Her er lagt en del tabeller felles for alle kommunene i konsesjonsområdet, som er brukt til figurene i utredningen, for enkelt å kunne sammenligne kommunene. TABELLER Tabell 1. Antall boliger, og andelen med vannbåren varme, per kommune i konsesjonsområdet 4 Kommune Sum boliger Boliger med vannbåren varme Prosent 1902 Tromsø % 1920 Lavangen % 1922 Bardu % 1923 Salangen % 1924 Målselv % 1925 Sørreisa % 1926 Dyrøy % 1927 Tranøy % 1928 Torsken % 1929 Berg % 1931 Lenvik % 1933 Balsfjord % 1936 Karlsøy % 1938 Lyngen % 1939 Storfjord % SNITT % Tabell 2. Total energibruk per boenhet(husholdning) og total energibruk per innbygger, uten kraftkrevende industri, for hver kommune. Kommune Sum Energibruk per innbygger kwh/år Sum Energibruk per boenhet kwh/år Elektrisitet kwh/år Olje/parafin kwh/år Gass kwh/år Biobrensel kwh/år 1902 TROMSØ LAVANGEN BARDU SALANGEN MÅLSELV SØRREISA DYRØY TRANØY TORSKEN BERG LENVIK BALSFJORD KARLSØY LYNGEN STORFJORD Gjennomsnitt , , ,3 138,9 148, ,0 Prosentvis 83,7 % 0,5 % 0,5 % 15,3 % 4 Referert år 2001 Side 41

43 Tabell 3. Sysselsatte i kommunen fordelt på ulike sektorer, 2010 Kommune Jordbruk, skogbruk og fiske Sekundærnæringer Tjenesteytende næringer Offentlig administrasjon Undervisning Helse- og sosialtjenester Lokal energiutredning Andre sosiale og personlige tjenester Uoppgitt Tromsø Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord Tabell 4. Statistikk over antall innbyggere per kommune, samt prognose for utviklingen (MMMM) Kommune Tromsø Lavangen Bardu Salangen Målselv Sørreisa Dyrøy Tranøy Torsken Berg Lenvik Balsfjord Karlsøy Lyngen Storfjord SUM Kons omr Side 42

44 B. REFERANSER PUBLIKASJONER / RAPPORTER Mal for rapporten. REN, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet Vestlandsforskning, Lokal klima- og energiplanlegging, Vedlegg til rapport 12/02 Vestforsk Folke- og boligtellingen 2001, kommunehefte for kommunene i Troms Statistisk sentralbyrå Energibruk etter kommune, vare og kilde Statistisk sentralbyrå Energigraddtall og middeltemperaturer for målestasjoner i Troms Det meteorologiske institutt, DNMI Befolkningsendringene i kommunene for Troms Statistisk sentralbyrå Fremskrevet folkemengde (MMMM) for kommunene i Troms Statistisk sentralbyrå Elektrisitetsforbruket i kommunen Troms Kraft Nett AS NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER, 1998:11, Energi og kraftbalansen mot 2020 Olje og energidepartementet Side 43

45 FIRMA / PERSONER Bardu kommune Per Åke Heimdal Leder tlf: e-post: Per.Ake.Heimdal@bardu.kommune.no Troms Kraft Nett AS Fredd Arnesen Avd.sjef nett tlf: e-post: fredd.arnesen@tromskraft.no Svein Erik Thyrhaug Ingeniør tlf: e-post: svein.erik.thyrhaug@tromskraft.no Side 44

46 C. ENERGIDATA / DEFINISJONER Gjennomsnittlig teoretisk energiinnhold for utvalde energiberarar 1 Side 45

47 Bruksvirkningsgrader for ulike energibærere og bruksområde 1,2 Energienheter 1 Kilde: Statistisk sentralbyrå Energistatistikk Side 46

48 D. PROGNOSERING AV ENERGIETTERSPØRSEL Lokal energiutredning I det moderne samfunnet er energi en avgjørende faktor for vekst og velstand. I tilegg til å være viktig i industriprosesser, bruker vi mye energi til oppvarming. På nesten alle samfunnsområder bruker vi dessuten teknologiske hjelpemidler som er helt avhengig av energi. Energibruken blir påvirket av mange faktorer, slik som klima, demografiske forhold, teknologisk utvikling, energipriser, næringsstruktur og boligstruktur. I tillegg betyr det mye hvordan folk sine forbruksvaner utvikler seg. Lover og forskrifter, avgifter og krav til byggestandard vil ha stor effekt på energibruken i samfunnet. FAKTORER SOM PÅVIRKER ENERGIBRUKEN Klima Lav temperatur og vind øker varmetapet på ett bygg. Sol, dagslys og nedbør har også en effekt. Behovet for oppvarming er normalt lavere ved kystnære strøk, der havet fungerer som en temperaturregulator i større grad enn i innlandet. Norges uteklima er hardere enn i mange andre land. Klimaforholdene varierer også fra region til region i Norge. Energibehovet til en bygning vil derfor avhenge av hvor i landet bygningen er plassert. Figur 1 viser hvordan en bygnings årlige, beregnede energibehov til oppvarming og ventilasjon, varierer med geografisk beliggenhet i Norge som følge av ulike klimatiske forhold. Energibehovet gjelder for et «normalt» bygg oppført etter Figur 1) Energibehov til oppvarming og ventilasjon for et «normalbygg» ulike steder i Norge Kilde: NTNU, Avdeling for klima og kuldeteknikk Kystbyene har et maritimt klima hvor havet er å betrakte som en temperaturregulator. Et maritimt klima gir milde vintre og kjøligere somrer. Innlandsbyene har et kontinentalt klima som gir kaldere vintre og varmere somre. Vi ser at desto lenger nord en by ligger, desto Side 47

49 høyere er energibehovet. Tallene for kystbyene Bergen, Trondheim, Tromsø og Vardø viser at det spesifikke energibehovet per m² øker jo lenger nord byen ligger. Dette har sammenheng med at byene lenger nord har lavere gjennomsnittstemperaturer. For Norge sett under ett var året 2008 det 7.varmeste som er registrert. Middeltemperaturen for året var 1,4 C over normalen. Kilde: Meteorologisk Institutt, Klimastatistikk 2008 Figur 2) Energibruken for de 15 største bygningsgrupper på landsbasis, tallene i figuren er både temperaturkorrigert til normalår, og korrigert for geografisk beliggenhet basert på lokalt normalgradtall i forhold til normalgradtall for Oslo (stedskorrigert) Kilde: Bygningsnettverkets Energistatistikk 2007 Demografiske forhold Husholdningsstørrelsen, folketallet, aldersammensetning har mye å si for energietterspørselen. I Norge går tendensen mot færre personer pr husholdning. Energibruken var i 1995 over kwh/år pr person, når personen bodde alene i boligen, og når det var 4 personer i boligen forbrukte de kwh/år noe som gir kwh/år pr person. Gjennomsnittlig energibruk pr bolig i Norge var i 1995 på kwh/år og i region Nord- Norge, på hele kwh/år (Elektrisitet, Olje/Parafin og Fast brensel). De siste årene er strømforbruket i husholdningene gått ned til tross for at boligene er blitt større. Dette kan blant annet forklares med økte energipriser og mer fokus på energisparing, bedre isolasjon og mer energieffektivt elektrisk utstyr. Gjennomsnittlig energiforbruk pr bolig i 2006 var kwh. Side 48

50 Figur 3) Energibruk per person etter husholdningsstørrelse i Norge Kilde: Statistisk sentralbyrå, Energiundersøkelsen Alderssammensetningen har også betydning, da kommuner med stor tilflytting av yngre mennesker, ofte bruker mer energi enn eldre mennesker. Generelt kan man si at tenåringene dusjer lengre og bader oftere. De spiser til andre tider enn resten av familien, noe som til en viss grad fører til at matlagingen krever mer energi. De vasker og tørker klærne sine ofte, og de bruker ofte el-spesifikke underholdningsprodukter som video, tv-spill, pc-maskin og stereoanlegg, og ofte mindre bevissthet på oppvarmingskostnader da de som oftest har bedre råd enn eldre mennesker. Teknologisk utvikling De siste årene har det vært en rivende utvikling i bruken av tekniske hjelpemidler i hjem og industri. Dette øker den generelle energibruken i samfunnet. Vaskemaskiner, tørketromler, fjernsyn, kjøleskap, frysebokser, kjøkkenmaskiner etc. Samtidig har ny teknologi gjort disse apparatene mindre energikrevende, en ny vaskemaskin bruker bare 2/3 del av den energimengden som det samme utstyret brukte for 20 år siden Side 49

51 Figur 4)Utviklingen i elektrisitetsforbruket til diverse husholdningsapparater Kilde: Institutt for forskning og utvikling innen for elforsyningsområdet (DEFU), Danmark Bruken av ny teknologi har gjort det mulig å utnytte resursene bedre, spesielt industrien og det offentlige har blitt mer energieffektive de siste årene. Husholdninger og andre brukere av energi har blitt mer effektive Figur 5) Endring i energiintensiteten fra 1980 til 1996 i prosent Kilde: SSB Samfunnsspeilet nr 4 i 2000, Endring i energiintensiteten fra i prosent Energiintensitet er et mål på energieffektivitet. Denne er målt som forholdet mellom stasjonert energibruk og bruttonasjonalprodukt (BNP) for fastlands Norge. I perioden viser figuren ovenfor at vi har hatt en reduksjon i energiintensiteten med 17 % i perioden. Det betyr at vi utnytter energien vesentlig bedre nå enn for 20 år siden. Side 50

52 Økonomisk vekst Det har historisk vært en klar sammenheng mellom den økonomiske veksten og veksten i energibruken. Både størrelsen på, og sammensetningen av den økonomiske veksten påvirker energibruken. Økt produksjon og forbruk bidrar generelt til økt energibruk. Strukturendringer i økonomien vil påvirke energibruken. En vridning fra mindre energiintensive næringer mot mer energiintensive næringer, vil trekke i retning av økt energibruk. Figur 6)Utviklingen i BNP fastlands-norge, privat konsum og stasjonært energibruk Indekser, 1986=1. Kilde: SSB NOS Nasjonalregnskapsstatistikk , tabell 8. Historisk statistikk Av figur 6 ser vi at sluttforbruket av energi har vokst mindre enn BNP for fastlands-norge i perioden 1976 til Viktig forklaringsfaktorer som ligger bak denne utviklingen er en omstilling i økonomien fra industriproduksjon, som er relativt mer energiintensiv, til tjenesteytende produksjon, som er relativt mindre energi- intensiv, og energieffektivisering gjennom teknologisk utvikling. Privat konsum vokste sterkere enn sluttforbruket av energi fram til Etter 1986 har veksten vært tilnærmet lik for privat konsum og sluttforbruk av energi. Kilde: NOU 1998 :11 Nasjonalregnskapsstatistikk finnes her. Energipriser Norge har gjennom tidene hatt rikelig og rimelig tilgang på elektrisk kraft, ikke minst kraftkrevende industri har nytt godt av dette. Dette har vært gjenspeilet i prisene, sammenlignet med andre europeiske land. Denne forholdsvis rimelige og gode tilgangen på elektrisitet i Norge har vært med på å undergrave og forsinke omstillingen til mer energieffektive og miljøvennlige energiløsninger, slik som varmepumper, fjernvarme, biobrensel, og ikke minst ENØK tiltak. Side 51

53 I tabellen nedenfor vises gjennomsnittlige elektrisitetspriser for noen land i Europa i Land Elektrisitet, Avgift, Pris inklusiv avgift, Norske øre pr. kwh Norske øre pr. kwh Norske øre pr. kwh Danmark 113,42 76,39 189,81 Italia 107,41 34,37 141,78 Nederland 102,68 38,49 141,17 Sverige 64,04 18,62 82,66 Norge 60,29 9,30 69,59 Tabell 5. Priser og avgifter på elektrisk kraft til husholdninger i enkelte land i Europa Nasjonal valuta, norske øre pr. kwh. Gjennomsnittlig valutakurs for januar Kilde: FIN NOU 2004 : 08, og Internasjonal Energy Agency og Finansdepartementet i Sverige Det går frem av tabellen at Danmark, Italia, Sverige og Nederland har vesentlig høyere elavgift til husholdninger enn Norge, og at også prisene er en god del høyere. Eksempelvis har Danmark over dobbelt så høy pris på elektrisiteten, og i tillegg er avgiftene over åtte ganger så høy som i Norge. Næringssammensetning Den største veksten i energibruken her i landet har vi hatt innenfor privat og offentlig tjenesteytende sektor gjennomsnittlig i perioden er på 1,9 % pr år, noe som henger sammen med sterk utbyggingsaktivitet. Den prosentvise økningen i husholdningssektoren har vært i tilnærmet samme størrelsesorden. Det har vært en moderat økning i energibruken i kraftkrevende industri og i sektoren «andre forbrukere», de siste 20 årene. Økningen i disse sektorene var 0,7 prosent årlig i perioden 1976 til Energibruken i annen industri gikk ned med gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig. Figur 7) Stasjonært energibruk i Norge, fordelt på sektorer Kilde: SSB, Energistatistikk Bearbeidet for energiutredningen. Side 52

54 Figur 8) Gjennomsnittlig årlige vekstrater for energibruken, fordelt på sektorer Kilde: SSB, Energistatistikk Bearbeidet for energiutredningen. Boligbyggingsstruktur og oppvarming av bolig Det har vært en betydelig økning i energibruken i husholdningssektoren de siste 20 årene, jfr. figur 8 som viser gjennomsnittlig årlige vekstrater for energibruken, fordelt på sektor i perioden Energibruken i denne sektoren er i all hovedsak knyttet til boligmassen. Den norske bygningsmassen omfattet per 1997 totalt ca. 313 millioner m² gulvareal. Av dette utgjorde boligmassen ca. 203 millioner m² gulvareal (65 prosent). Foruten veksten i bruk av energikrevende apparater og belysning, er veksten i boligarealet en viktig forklaring på utviklingen i energibruken i husholdningene. Årstall mill.m 2 m 2 /innbyger ,2 111,6 190,9 203,3 21,1 28,8 45,1 46,1 Tabell 6. Utviklingen i boligareal i Norge * * Tallene for boligareal i perioden er hentet fra ulike kilder, og beregningsgrunnlaget for boligareal i perioden og i 1997 kan være forskjellig Tabell 6 viser utviklingen i boligarealet i perioden Boligarealet per innbygger er mer enn doblet i perioden 1950 til Kilde: : Statistisk sentralbyrå, Rapport 93/21, 1997: «Energifleksibilitet i bygningsmassen i Status og strategi», Dr. Gunnar Søgnen Kilde: NOU 1998:11 Generelt vil flerfamiliehus (blokker og rekkehus) være mer energisparende enn frittstående eneboliger. Dette skyldes at en del av flatene som avgrenser boliger i flerfamiliehus vil være felles skillevegger og etasjeskiller (i blokker), med lite eller intet varmetap. Som eksempel vil en enetasjes enebolig på 120 m² gjennomsnittlig kreve 140 kwh per m² årlig til romoppvarming, mot 95 kwh/m² for en rekkehusleilighet av samme størrelse, og 74 kwh/m² for en leilighet i boligblokk med minst 16 leiligheter. Side 53

55 Andelen enebolig er økte fra 47 prosent av den norske boligmassen i 1970, til 58 prosent i Figur 9): Utviklingen i private boliger etter romslighet Figur 9 viser at nær dobbelt så mange boliger kan karakteriseres som svært romslige i 1995, sammenlignet med situasjonen i Gjennomsnittlig boareal per husholdning har økt fra 75 m² til 110 m² i perioden 1950 til Energibruken øker ikke proporsjonalt med boligflaten, fordi energibruken per m² reduseres noe med økende bolig flate. Energiundersøkelsen fra 1990, utført av Statistisk sentralbyrå, viste at energibruken per m² i boliger under 60 m² er omlag halvparten av energibruken i boliger over 150 m². Boforholdsundersøkelsen i 1995, utført av SSB og Norges byggforskningsinstitutt, viste at 58 prosent av boligene hadde veggfaste og flyttbare elektriske ovner som viktigste oppvarmingskilde. Det samme året hadde 24 prosent av husholdningene ovnsfyring basert på ved som viktigst oppvarmingskilde, 9 prosent hadde ovnsfyring basert på flytende brensel og 9 prosent hadde sentralfyring/klimaanlegg som viktigste oppvarmingskilde. I 1973 var ovnsfyring basert på flytende brensel den viktigste oppvarmingskilden, etterfulgt av elektriske ovner og ovnsfyring basert på ved. Det har i perioden vært en stor substitusjon fra ovnsfyring basert på flytende brensel til veggfaste elektriske ovner som viktigste oppvarmingskilde. I samme perioden har det vært en svak nedgang i boliger som varmes opp med sentralfyring eller klimaanlegg, mens ovnsfyring basert på ved har økt marginalt i perioden 1973 til Side 54

56 Figur 10) Viktigste oppvarmingsmåte i prosenttall etter boforholdsundersøkelsene i 1973, 1981, 1988 og Energiundersøkelsen utført av SSB i 1990 viste at i alt 41 prosent av boliger har kun en oppvarmingskilde, mens 58.6 prosent av boligene har to eller flere oppvarmingskilder. Over halvparten av boligene med kun en oppvarmingskilde har elektrisitet som oppvarmingskilde. I boligene med to eller flere oppvarmingskilder er det mest vanlig med kombinasjonen av elektrisitet og ved. Energiundersøkelsen viser også at oppvarmingen i nyere boliger, enten disse er eneboliger, rekkehus eller blokkleiligheter, i større grad er basert på kun elektrisk oppvarming. Kilde: NOU 1998: 11 De siste årene er strømforbruket i husholdningene gått ned til tross for at boligene er blitt større. Dette kan blant annet forklares med økte energipriser og mer fokus på energisparing, bedre isolasjon og mer energieffektivt elektrisk utstyr. Side 55

57 Figur 11) Gjennomsnittlig boligareal, og boligareal per person Kilde: SSB Framskrivning av energibruken På lokalt nivå vil det være urealistisk å operere med trendfremskrivning av alle faktorer som kan påvirke energibruken i kommunen. Befolkningsendringer vil derimot slå tydelig ut på energibruken. Befolkningsutvikling og boligform vil dessuten være statistisk etterprøvbart. Det samme gjelder for endringer i næringslivet, i form av nyetableringer, nedleggelser og vridning av forbruket fra industrivirksomhet til tjenesteytende virksomhet, bransjeutvikling og sysselsetning. På nasjonalt nivå er det analysert fire retninger i utviklingen av energibruken i perioden 1996 til Disse retningene er som følger. Stø kurs, Den lange oppturen, Klimaveien, Grønn Hjernekraft. Under er det vist eksempler hentet fra scenarioet Stø kurs. Scenarioer er - kort sagt - spesielt konstruerte historier om framtiden som skal belyse et komplekst felt. Scenarioer er mer rettet mot ny forståelse enn mot korrekte forutsigelser. Side 56

58 Poenget er å skildre et sett av mulige framtider - i flertall - som viser hva som kan skje, ikke fastslå hva som kommer til å skje. Figur 12)Scenario Stø Kurs - svake klimaavtaler, rikdomsdrevet næringsutvikling Figur 12 viser «Stø kurs» som er en fortellingen om en framtidig verden som i hovedsak viser seg å bli en forlengelse av trendene fra de 20 foregående år. Det meste blir likt «slik det har vært». Det norske samfunnet følger dermed en utvikling som er svært lik den som ble beskrevet i referansebanen fra Langtidsprogrammet Dette er en utviklingsbane for norsk økonomi som bygger på at dagens næringsstruktur i store trekk videreføres og at det ikke oppnås internasjonal enighet om de mer ambisiøse klimaavtalene. For Norge betyr dette betyr en jevn og balansert økonomisk vekst og høye oljeinntekter til godt forbi år I husholdningssektoren øker elektrisitetsforbruket jevnt og trutt med ca 1,6 prosent per år, Antall husholdninger øker ikke så mye, bare med rundt 0,5 prosent per år. Men mange boliger har blitt større, det blir færre mennesker i hver husholdning, og framdeles bruker et flertall elektrisitet til oppvarmingsformål. Også eldrebølgen vrir forbruket opp - de «nye» eldre er vant til bedre komfort og stiller større krav. Elektrisitetsforbruket viser seg i hovedsak å følge økningen i privat konsum som ligger høyt, det vil si 2,7 prosent per år, i store deler av perioden fram til Det er først og fremst veksten i husholdningene og i tjenesteytende næringer som er hoveddrivkraften bak veksten i den stasjonære energibruken. Med "stø kurs" fortsetter den kraftkrevende Industrien å bruke like mye elektrisitet som den gjorde fra 1975 til Energieffektivisering gjør at de produserer større volum i 2020, men har samme kraftforbruk som i Side 57

59 Annen industri øker forbruket fra 17 til 20 TWh i perioden (0,75 % pr år) mens tjenesteytende næringer øker sitt strømforbruk fra 20 til 30 TWh (2,08 % per år), se figur 13. Figur 13)Kraftforbruk per sektor, Scenario Stø Kurs. Kilde: SSB, MSG -beregning og NOU 1998:11. Nasjonalt vil den gjennomsnittlige økningen i energibruken fordele seg slik som i tabellen nedenfor på hver sluttbrukergruppe. Sluttbrukergrupper Nasjonal fremskrivning av energibruk Energibruk (Endringer i prosent pr år) INDUSTRI 0,75 % 02 HANDEL OG TJENESTER 2,08 % 03 JORDBRUK 1,60 % 04 HUSHOLDNING 1,60 % 05 OFFENTLIG 2,08 % 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,00 % Gjennomsnitt 0,95 % Tabell 7. Nasjonal fremskrivning av energibruk, ved scenario 1. Stø kurs Side 58

60 E. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK Dette vedlegget omtaler to deler. Første del om hvilke energiløsninger en har pr. i dag, og fordeler og ulemper. Disse er viktig å ha klart for seg, siden dette er basis for å lage lokale energiutredninger. Andre del omhandler ulike muligheter for å effektivisere og redusere energibruken i dagens system. Ulike energiløsninger i dag Energi produseres og brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det stor avstand mellom produksjon og utnyttelse, og energien må derfor overføres gjennom en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir for høye, og energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det utbygget en infrastruktur som kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger som fjernvarme er det i store deler av landet ikke bygget ut et slikt nett. Elektrisk energi Elektrisk energi er omdannet energi fra kilder som vann, kjernekraft, varme og gass. I Norge er det vann som anvendes gjennom vannkraftverk. Den elektriske energien må overføres til forbruker via et eget nett gjennom små tap til omgivelsene. Bolig, næringsbygg og annen infrastruktur er fullstendig avhengig av elektrisk strøm i dag til belysning og strømforsyning av apparater som støvsuger, komfyr, tv, video, pc etc. Oppvarming av boliger og næringsbygg bruker hovedsakelig også elektrisitet som energikilde, som er et særpreg i Norge i forhold til land i Europa. Mini og mikrokraftverk er små vannkraftverk som har blitt mer aktuelle de siste årene. Side 59

61 Fordeler: o Allerede etablert en infrastruktur. o God erfaring. o Kostnadseffektiv metode. o Med hensyn på utslipp av miljøhemmende gasser er dette en meget god løsning. o Fornybar energi o Miljøvennlig transportsystem. (elektrisitetsnettet bedre enn biltransport av olje, gass, ved og biobrensel.) Ulemper: o Infrastrukturen krever arealmessig stor plass. (Linjetraseer) o Vann som kilde til elektrisitet er en knapphetsfaktor i Norge. Ved normal år med nedbør og med et rimelig høyt forbruk av strøm forbrukes mer elektrisk energi enn vi kan produsere, og det er ikke politisk stemning pr. i dag for å bygge ut nye vannkraftverk. Bioenergi Energien produseres ved forbrenning av biomasse. Eksempler på slike vil være organisk avfall, ved, skogsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, biogass fra kloakkrenseanlegg og deponigass fra avfallsdeponier. Foredlet biobrensel er typisk pellets og briketter, og mer energieffektiv enn tradisjonell ved. Energien omdannes typisk til produksjon av varme. Denne kan overføres via et nett fra produksjonssted, men kan også selvfølgelig forbrennes på stedet. Eksempel på produksjon, distribusjon og bruk: o Avfallsforbrenning blir brukt til oppvarming av vann som igjen distribueres til boliger og næringsbygg gjennom et eget nett. Dess lengre avstanden er, dess dyrere blir det. o En enkel pelletskamin produserer varme på stedet i en bolig, hvor varmedistribusjonen er luftbåren. o En pellets fyrkjel (sentralanlegg) kan distribuere energien via et vannbårent anlegg i et næringsbygg. Side 60

62 I 2010 var forbruket av fjernvarme i Norge på 4,3TWh. I stortingsmelding nr. 37 var målet 4 TWh innen Men selv om fjernvarmeforbruket er økende, utgjør det bare 1,6 % av netto innenlands sluttforbruk av energi i Avfallsforbrenningen i Norge har økt svært mye siden 2001, da det ble produsert ca 800 GWh. Mens det i 2010 ble på landsbasis produsert GWh. Bildet viser biobrensel anlegget på Moan, Dyrøy kommune. Biobrensel-anlegget lager energi ved å brenne trevirke. I oppstarten ble det forsøkt å bruke brennbart avfallvirke, men den store mengden av urene fraksjoner (restavfall som ikke er brennbart; slik som metall, plast og betong) gjorde denne formen for trevirke uegnet. I dag brukes heller rent trevirke av skogvirke. Undersøkelser gjort av Statistisk sentralbyrå og Norsk Institutt for jord -og skogkartlegging har vist at avvirkning av skog i Norge har minket de siste årene samtidig som tilveksten av skog har økt kraftig, så det er nok av brensel å ta av. I NVE s oppdragrapport A nr.7/2003 slås det fast at vi kan tredoble bruk av bioenergi i Norge gjennom å øke uttak av skog uten at artsmangfoldet trues. KILDE: Fordeler: o Et godt alternativ for å redusere økningen i elektrisitetsforbruket. o Mange boliger har kaminer/peiser som kan utnytte bioenergi, og være et alternativ til elektrisitet i perioder hvor prisene er høye. o Forholdsvis rimelig. Ulemper: o Større bioenergianlegg med overføringsnett er kostbart. Side 61

63 Kan bli konkurransedyktig med økte priser, skatter og avgifter på elektrisitet. o Produksjon av foredlet bioenergi har ingen opparbeidet verdikjede, og har i dag en for høy kostnad ved etablering av mindre produksjonsanlegg (inkludert boliger). o Kan representere en forurensning. (Nye kaminer, ovner i dag representerer en liten forurensning). o Mangel på langsiktige avfallskontrakter til tilstrekkelig lønnsomme priser som sikrer tilfredsstillende grunnlast og en viktig del av sentralens inntektsgrunnlag. o Problemer med god fysisk lokalisering av forbrenningsanlegget i forhold til anleggets varmekunder. o Høye investeringskostnader og mangel på risikovillig kapital for toppfinansiering. Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jordsmonn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke for lav. (Sjø er optimal). Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. Figur viser prinsippet for varmepumpen. Det er viktig at varmekilden har stabil og relativ høy temperatur (dess mer energi kan den gi fra seg), slik som sjøvann og berggrunn. Pumpen installeres som oftest hos forbruker, og kan også overføre varmen til vannbåren installasjon, gjerne gjennom et sentralt anlegg i en større installasjon eller små mindre lokale anlegg. Side 62

64 Fordeler: o Et godt alternativ for å redusere økningen i elektrisitetsforbruket, som har blitt et populært alternativ de siste 10 årene. o Lave driftskostnader. o Miljømessig et godt alternativ. Ulemper: o Høye investeringskostnader. o Kan også være høye drift og vedlikeholdskostnader. Petroleumsprodukter Denne energien produseres ved forbrenning av fyringsolje (lett/tung) og parafin. Varmen kan distribueres gjennom luft eller et vannbårent anlegg via et sentralt eller lokalt distribusjonsanlegg. Fordeler: o Et godt alternativ for å redusere elektrisitetsforbruket. o Lave driftskostnader. Ulemper: o Gamle anlegg representerer en forurensning. Spillvarme Under produksjonen til industribedrifter blir det ofte sluppet ut spillvarme til luft eller vann uten at det utnyttes til andre formål. Denne varmen kan utnyttes til oppvarming av bygninger eller optimalisering av industriprosessen. Fordeler: o Utnytter allerede produsert energi. o Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander og høy temperatur på spillvarmen. Ulemper: o Brudd i produksjonen hos industrien kan gi brudd i varmeleveransen hvis ikke det ikke er bygget alternativ energiforsyning. o Ved lange overføringsavstander er det svært ofte ikke lønnsomt. o Studier angir at det realistiske nivå for utnytting av spillvarme er langt lavere enn potensielt tilgjengelig energimengde. Sannsynligvis vil bare 0,15 TWh kunne realiseres. Side 63

65 Solenergi Sola er en fornybar energikilde som gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve på jorden. Men å bygge en kostnadseffektiv omforming av solenergi til spesielt elektrisitet i storskala har en ennå ikke lykkes med. Energiløsningen som typisk anvendes i dag: o Elektrisitetsproduksjon. o Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. o Varmeproduksjon og overføring gjennom et varmefordelingssystem. Fordeler: o Utnytter en evigvarende energikilde. o Naturlig å anvende i områder der vanlige energikilder ikke er lett tilgjengelig, for eksempel på hytter og fritidshus. Ulemper: o Høye kostnader ved å etablere solceller for energiforsyning. Side 64

66 Naturgass Bilde av Melkøya august 2004 Kilde: Statoil - Fakta om Snøhvit finnes her Gass er en ikke fornybar energikilde som hentes opp fra grunnen (I Norge, sjøen) og overføres via gassrør til deponier via ilandføringssteder. Gassen kan fordeles til forbruker via en utbygd infrastruktur eller via tankbil. Gassen forbrennes på stedet og produserer varme, eller varme kan distribueres via et vannbårent distribusjonssystem. Gass kan også selvfølgelig være kilden til elektrisitetsproduksjon eller kombinasjoner av varme og elektrisitet. Gasskraftproduksjon på fastlandet i Norge har i dag svært liten utbredelse. Det eneste gasskraftverket utenom rene nødstrømsaggregater, er et 35 MW gassturbinanlegg på Statoils anlegg på Kårstø. Fordeler: o Økonomisk lønnsomt ved korte overføringsavstander. Det er derfor naturlig å distribuere gassen allerede ved ilandføringsstedet. o Norge har store reserver som kan utnyttes innenlands, men som eksporteres i stor skala til utlandet i dag. Ulemper: o Ikke fornybar energikilde. o Økonomien er avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjon. o Kan representere en miljømessig belastning. (CO2) Side 65

67 Vindkraft Vind er en energikilde som fortrinnsvis produserer elektrisitet. Vindkraftverk må plasseres på steder som gir stabil energi, og hvor det ligger til rette for å koble seg til annen elektrisitetsoverføring. Fordeler: o Fornybar energikilde. o Mulighet å produsere betydelig mengder med elektrisitet fra vindkraft i Norge. Teoretisk verdi er 76 TWh, mens myndighetenes mål innen 2010 var 3 TWh, Per 2011 produseres det 1,3 TWh. o Utnytter allerede eksisterende infrastruktur, elektrisitetsnettet Ulemper: o Gir et inngrep i landskapet estetisk innvirkning. o Høyere produksjonskostnad enn dagens kraftpris, men økning i prisene i et knapt marked og høyere avgifter kan endre på dette. Bruk av grønne sertifikater vil fremover gjøre vindkraft mer lønnsomt. o Plassering som oftest der det er mest vind, og lite infrastruktur, herunder muligheter for anleggstransport og elektrisitetstransport. Bildet viser et illustrasjonsfoto over Fakken vindpark på Vannøya i Karlsøy kommune. Side 66

68 Tidevannskraft Atomkraft Kullkraft Energien i tidevannet kan utnyttes ved å bruke nivåforskjellen mellom høyvann og lavvann, der vann fanges i et basseng og tappes ut gjennom turbiner. Energien kan også brukes ved å utnytte vannstrømmer som oppstår på grunn av tidevannsforskjellene gjennom bruk av propeller (vanndrevne vindmøller) plassert i et sund. Fordeler: o Fornybar energikilde. Ulemper: o Gir et inngrep i landskapet hvis overflatemontert estetisk innvirkning. o Redusert vanngjennomstrømning i trange sundt kan ha betydning for miljøet o Kostbart å bygge ut Det er ikke aktuelt å benytte kjernekraft i Norge, men importeres i dag delvis/tidvis fra Sverige og Finland. I Sverige foreligger det planer om å avvikle kjernekraften. Denne utgjør i dag omlag MW installert kapasitet, eller 70 TWh/år. Dette er per i dag omlag 19 prosent av kraftproduksjonen i Norden. Dersom planene for avvikling av kjernekraften i Sverige blir realisert, har det stor betydning for energi- og kraftbalansen også i Norge. KILDE: OED NOU1998:11 Fordeler: o Enorm kapasitet på produksjon av elektrisitet og varme. o Billig å bygge og drifte i forhold til produsert energi. Ulemper: o Miljøskadelig avfall etter produksjon. o Ulykker gir store skadelige ringvirkninger. Kullkraft har hittil vært den dominerende kraftproduksjonsform i verden. I flere europeiske land satses det nå på gasskraftverk framfor kullkraftverk ved investeringer i ny produksjonskapasitet. KILDE: OED NOU1998:11 Fordeler: o Enorm kapasitet på produksjon av elektrisitet og varme. o Billig å bygge og drifte i forhold til produsert energi. (13-17 øre/kwh) Ulemper: o Miljøskadelig avfall etter produksjon. o Ulykker gir store skadelige ringvirkninger. Side 67

69 Saltvannskraft Saltvannskraftverk utnytter spenningen mellom saltvann og ferskvann. Løsningen baserer seg på at ferskvann fra en elv og saltvann fra havet føres inn i et rør der ferskvannet skilles fra saltvannet med en tynn membran. Membranen er gjennomtrengelig for vann, men ikke for salt. På saltvannsiden vil det bygge seg opp et trykk som kan brukes til energiproduksjon. Fordeler: o Fornybar energikilde. Ulemper: o Liten effekt o Kostbart og bygge ut Ulike tiltak for å effektivisere og redusere energibruk Når energien er overført til en bruker er det viktig for samfunnet at den brukes på en effektiv måte, samtidig som den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak som anvendes mot bruker for å: Redusere energibruket. Benytte alternativ energi til oppvarming. Ta vare på miljøet. Endring av holdninger Historisk sett har energi i Norge vært synonymt med elektrisitet. I forhold til andre land har denne energien vært billig, og ikke betraktet av bruker som en knapphetsfaktor. Ved å forbedre holdningen til bruk av elektrisitet kan dette totalt representere en solid reduksjon av energibruken, også ved oppføring av nye bygninger Tiltak som for eksempel påvirkes av holdninger: Reduksjon av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger med energieffektive løsninger. Bygge om bygninger med energieffektive løsninger. Reduksjon av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rom som ikke er i bruk. Etc. Forskning viser at sparetiltak på tvers av det som er praktisk eller koselig har liten suksess hos den norske befolkning. Med andre ord er det en utfordring å markedsføre energieffektive løsninger. Side 68

70 Bruk av tekniske styringer/løsninger. Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kompleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer som regulerer energibruken og andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning og alarmer. Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre komfort, men ved mindre bruk av strøm. Fordeler: Reduserer elektrisitetsforbruket. Ulemper: Generelt dyre løsninger, og da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger. Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene som nevnt i del 1 i dette kapitlet kan en redusere bruken av elektrisitet. Dette gjelder spesielt bruk av andre energikilder til oppvarmingsformål. Disse kan også representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, noe som er populært i Europa. Enkeltpersoner eller byggherrer trenger faglige råd for å velge de beste løsningene, og det viser seg ofte at hvis en skal velge annerledes må det være ikke bare kostnadsbesparende, men det må også føles enkelt og praktisk. Tilskuddordninger / økonomiske virkemidler Troms Kraft Nett AS har ingen midler satt av til prosjekter innenfor alternative energiløsninger. Enova 5 har mange støtteordninger, hvor det kan søkes om prosjektmidler. Enovas programområder: Program for biogassproduksjon Enova vil være en drivkraft for fremtidsrettede energiløsninger. Enova har flere programmer som kan gi støtte til bruk av biogass, men har opprettet en tematisk satsning for å få økt produksjonen av biogass i Norge. Den tematiske satsningen vil være tidsbegrenset og er i utgangspunktet planlagt for tre år( ). Program for fjernvarme infrastruktur For å muliggjøre økt tilbud av fjernvarme fra fornybare energikilder, er en langsiktig oppbygging av infrastruktur for fjernvarme nødvendig. Programmet yter kompensasjon til aktører som vil bygge ut infrastruktur for fjernvarme. Infrastruktur for fjernkjøling i tilknytning til fjernvarme kan også motta kompensasjon under programmet. Programmet gir ikke støtte til energiproduksjon. Program for fjernvarme nyetablering 5 Side 69

71 Gjennom Program for fjernvarme nyetablering gir Enova støtte til aktører som ønsker å etablere ny infrastruktur for fjernvarme og tilhørende fornybar energiproduksjon. Fjernkjøling i tilknytning til fjernvarme kan også motta støtte under programmet. Både aktører fra energi- og avfallsbransjen er aktuelle søkere. Program for lokale energisentraler Gjennom Program for lokale energisentraler gir Enova støtte til aktører som ønsker konvertering til, eller etablering av, ny varmeproduksjon basert på fornybare energikilder. Aktører fra energi-, skog- og byggsektoren er aktuelle søkere. Nedenfor er en link til alle søknadsveilederne, for hver enkelt type søknad. Link til alle søknadsveilederne, for hver enkelt type søknad kan finnes her. Side 70

72 F. Figur. 1 Kart over Bardu kommune Side 71