Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902)

Transkript

1 Lokal Energiutredning for Tromsø kommune (1902) NOVEMBER 2004 Troms Kraft Nett AS Side 1

2 FORORD Forskrift om energiutredninger er utgitt av NVE og trådte i kraft den Det er områdekonsesjonæren med ansvar for den alminnelige elektrisitetsdistribusjon som er pålagt å utarbeide og årlig oppdatere og offentliggjøre en utredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Troms Kraft Nett AS har som områdekonsesjonær for 15 kommuner i Troms Fylke valgt å koordinere og utføre arbeidet selv. Vinteren 2003/2004 startet arbeidet med å utarbeide en lokal energiutredningen for hver av disse 15 kommunene. Utarbeidelse av lokale energiutredninger skal i første rekke bidra til å øke kunnskapen om den lokale energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Områdekonsesjonær har monopol på distribusjon av elektrisitet i sitt område, og gjennom de lokale energiutredningene ønsker en å gjøre informasjon om blant annet belastningsforhold i nettet, tilgjengelig for alle aktører i varmemarkedet, slik at disse også har muligheten til å tilby sine tjenester i konkurranse med nettselskapet. Formålet med energiutredningene er i første rekke å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i den enkelte kommune. Dette materialet forventes å danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunktet for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for områdekonsesjonær, kommuner og andre lokale energiaktører. Målet med utredningen som grunnlag for kommunal planlegging, er å frembringe kunnskap om alle aktuelle løsninger og deres egenskaper. Energiutredningen er et informasjonsvirkemiddel slik at kommunen og andre aktører kan legge til rette for at de energivalg som taes er samfunnsmessig rasjonelle. Utredningen er lagt opp til å gi informasjon, men den generelle informasjonen er lagt som vedlegg til utredningen. Det viktigste og mest nyttige kapitlet i utredningen er kapittel 5, som beskriver de fremtidige utfordringene i kommunen Det skal inviteres til et offentlig møte hvor kommunen, energiaktører og andre interesserte inviteres. På dette møtet skal energiutredningen, herunder de alternative løsninger for energiforsyningen i kommunene presenteres og diskuteres. Energiutredningen skal årlig oppdateres, og det skal hvert år inviteres til et åpent møte hvor energisituasjonen i kommunen skal diskuteres. På denne måten skal en sikre god kontakt mellom kommunen og aktørene når det gjelder energispørsmål, og bruk av energi i kommunene. Side 2

3 INNHOLD FORORD... 2 INNHOLD... 3 SAMMENDRAG Beskrivelse av utredningsprosessen Forutsetninger for utredningsarbeidet Aktører og roller Status og prognoser for Energibruk, overføring og produksjon Energibruk, historisk og prognoser, Tabeller Energibruk, historisk og prognoser, Figurer Energioverføring Energiproduksjon Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak De internasjonale energirammene De nasjonale energirammene De lokale mulighetene i kommunen Fremtidig energibehov i kommunen Fremtidige Utfordringer, mål og tiltak I Kapasitet i overføring av effekt (kw) II Reduksjon av energibruk III Erstatting av elektrisitet med alternative energi IV Samhandling mellom kommunen og energiaktører VEDLEGG A. TABELL OG DIAGRAMOVERSIKT B. REFERANSER C. ENERGIDATA / DEFINISJONER D. PROGNOSERING AV ENERGIETTERSPØRSEL E. ULIKE ENERGILØSNINGER, OVERFØRING OG BRUK F. KART INFRASTRUKTUR ELEKTRISITET, BYEN G. KART INFRASTRUKTUR ELEKTRISITET, DISTRIKTET Side 3

4 SAMMENDRAG Den lokale energiutredningen beskriver nåsituasjonen for energisystemet i kommunen, både det elektriske systemet og andre typer infrastruktur som er etablert. Utredningen viser hvor mye elektrisitet, olje, gass, biobrensel og fjernvarme, som benyttes stasjonært i kommunen. Energibruk til transport (o.l) er ikke med i utredningen. Utredningen gir en beskrivelse av forventet energietterspørsel i kommunen fordelt på ulike energibærere og brukere frem til 2013, samt en vurdering av hva som regnes som de mest samfunnsrasjonelle løsningene for å møte den forventede etterspørselen i fremtiden. Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter i kommunen er beskrevet. Det er sett på kapasitet i overføring av energi, muligheter for reduksjon av energibruken, bruk av alternativ energi og samhandling mellom energiaktørene i kommunen. Energiutredningen skal offentliggjøres ved å invitere representanter fra kommunen og andre interesserte aktører til et offentlig møte, hvor utredningen presenteres, og mulige tiltak diskuteres. Referatet fra det møtet skal legges ved denne utredningen. Energibruk og utviklingen i kommunen Tromsø kommune er en aktiv aktør i energispørsmål og har som intensjon å påvirke energibruken i kommunen slik at utviklingen dreies i retning av mer miljøvennlige løsninger. Dette er beskrevet i en egen Handlingsplan for klimagasser og energi vedtatt av kommunestyret. Denne utredningen viser at kommunen er i stor vekst, herunder også økt energibruk. Bruken av elektrisk kraft i kommunen var i 2001 på 1099,3 GWh og hadde økt til 1132,1 GWh i Den totale energibruken har økt fra 1299,3 GWh i 2001 til 1331,8 GWh i 2003 Bruken av elektrisk energi har herunder økt med 1,5 % pr år siden 2001, mens den totale energibruken har økt med 1,2 % pr år siden Ser vi eksempelvis på energibruken til husholdningene brukte de 712,9 GWh (53,5 %), mens offentlig sektor stod for 187,0 GWh (14,0 %). Industri samt handel og tjenester sto for 426,2 GWh (32,0 %) i Med de prognoser for forbruksvekst som er lagt til grunn for de ulike energikildene, vil det totale energibehovet i 2013 være økt til hele 1553,2 GWh, (1,3 % økning pr år) av dette vil elektrisitet utgjøre 1287,4 GWh (82,9 %). Med myndighetenes Stø kurs politikk er det lagt opp til en gjennomsnittlig økning i energibruken med 0,95 % pr år, og spesifikt for husholdning med 1,6 % pr år de neste 10 år, (Se tabell 26) Side 4

5 Det er mange ting som påvirker slike prognoser, men ut fra energiutviklingen siste fire år, samt myndighetenes Stø kurs politikk (se vedlegg), vil dette med stor sannsynlighet være situasjonen om 10 år. Det forutsettes da at det ikke blir noen vesentlige endringer i energiavgifter, energipriser eller andre statlige rammebetingelser. Fremtidige utfordringer, energiløsninger og muligheter i kommunen Utfordringer: En av de viktigste utfordringene som blir tatt opp i energiutredningen er at vi i alt for stor grad anvender elektrisk kraft til oppvarming. Utfordringene er å legge til rette for og stimulere til overgang fra bruk av elektrisitet til andre energikilder. En faktor er å legge om til mer vannbåren varme i kommunen, slik at det lettere kan legges over til andre energikilder i fremtiden. Enova og Energifondet deler ut midler til prosjekter som fremmer effektive energiløsninger fra miljøvennlige energikilder. De kommuner som forholder seg passive på dette området får heller ikke ta del i midler fra Energifondet, som blant annet er innbetalt gjennom strømregningen. Sikring av strømforsyningen: Netteieren Troms Kraft Nett AS arbeider med å sikre strømforsyningen i kommunen. Det er flere områder som har nærmet seg kapasitetsgrensen som følge av økningen i elektrisitetsbruken i kommunen. Spesielt er området mellom Kvaløysletta og Sommarøy/Brensholmen hardt belastet. Boligbyggingen på Storelva bidrar også til å forverre situasjonen i kapasiteten. Samtidig ser det ut som om områdene nord på Tromsøya samt Strandveien også nærmer seg kapasitetsgrensen i løpet av de nærmeste årene hvis ikke tiltak gjennomføres. For kommunen er leveringskvaliteten vesentlig bedre enn gjennomsnittstallene for fylket. Reduksjon av energibruken Enøk potensialet for kommunen vil ved en besparelse på 10 % utgjøre 133,2 GWh. Med en energipris på 55 øre/kwh vil det innenfor kommunen være mulig å spare 73,3 mill kr pr år, og for offentlig sektor spesielt som bruker 187 GWh pr år vil det utgjøre 10,3 mill kr pr år. Bruk av alternativ energi For Universitetsområdet har utvidelsen av bygningsmassen resultert i en økning i energibruken fra 32,8 GWh i 2001 til 38 GWh i 2003 og en videre økning til 50 GWh i Positivt for kommunen er at den økningen i energibruk som har kommet i området er dekt opp med biobrensel og ikke olje eller elektrisitet. Det er beregnet at flis skal utgjøre ca 22 GWh pr år f.o.m for varmesentralen. Dette tilsvarer m 2 skogsflis pr år. Kommunen kan fortsatt legge bedre til rettet for uttak og tilbud av biobrensel. Bidra til å etablere produksjon av biobrensel, enten som skogsflis, ved eller knott (uforedlet) eller som briketter og pellets (foredlet). Side 5

6 Samspill mellom kommunen og energiaktørene Kommunen kan bidra til at det etableres et godt samspill mellom de ulike energiaktører ved etablering og ajourføring av energiplaner, kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner med fokus på samfunnsriktige energiløsninger og bruk. Samtidig kan kommunen bidra til en økt bevissthet i husholdningene og næringslivet knyttet til energibruk og utslipp av klimagasser. Side 6

7 1 Beskrivelse av utredningsprosessen Energiloven, lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi mm, trådte i kraft 1. januar 1991 og la grunnlaget for en markedsbasert produksjon og omsetning av kraft. Denne gir rammene for organisering av kraftforsyning i Norge. I følge energilovens 5 B 1 plikter konsesjonærer å delta i energiplanlegging. Konsesjonær er selskap som har områdekonsesjon tildelt av Norges vassdrags- og energidirektorat. Tradisjonelt sett er dette energiverk. Områdekonsesjon er en generell tillatelse til å bygge og drive anlegg for fordeling av elektrisk energi innenfor et avgrenset geografisk område, og er et naturlig monopol som er kontrollert av NVE 1. Områdekonsesjonæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfor det geografiske området som konsesjonen gjelder for. Ordningen gjelder for fordelingsanlegg med spenning mellom 1 og 22 kv. Departementene har myndighet gjennom energilovens 7-6 å gjennomføre og utfylle lovens og dens virkeområde, og olje og energidepartementet har gjennom NVE laget en forskrift om energiutredninger som trådte i kraft Forskriften kan finnes på internett, energiutredning Forskriften omhandler to deler, nemlig en regional del og en lokal del. Den regionale kalles kraftsystemutredning og den lokale kalles lokal energiutredning. Den regionale utredning er en langsiktig samfunnsøkonomisk utredning for utnyttelse av elektrisk energi på regionalt område basis. Forholdet for lokal energiutredning er litt annerledes, der er fokuset rettet mer mot stasjonær bruk av energi: Den lokale energiutredningen er et politisk virkemiddel for å nå energipolitiske mål 1 Side 7

8 Denne figuren viser anbefalt prosess for utarbeidelse av de lokale energiutredningene, og hvordan den stiller seg i forhold til kommunale- og fylkeskommunale- planer m.h.t. energispørsmål, samt Enova, myndigheter og selve gjennomføringen av prosjekter Internasjonale krav Energirammer fra myndighetene i Norge Rammer ENOVA Evaluering Samhandling Fylkesplaner innen tema energi koordinering Utarbeidelse av årlig lokal energiutredning, konkretisering av mål og tiltak/handlingsplaner i perioden fremover, og evaluering av gjennomført arbeid Utførelse av påpekte tiltak i egne prosjekter Prosjektprosess Utførelse av energiplanlegging og valg av løsning etter samfunnsmessige kriterier Gjennomføring av valgt løsning Rammer for kommunale planer, eksterne kraftsystemutredninger, kraftsystemplaner og energiplaner. Figur 1. Anbefalt prosess for utarbeidelse av de lokale energiutredningene Side 8

9 I Stortingsmelding /1999 er det satt som mål å begrense bruken av energi og da særlig elektrisk energi. Det skal stimuleres til overgang fra elektrisk oppvarming til oppvarming via andre fornybare energikilder gjennom vannbåren varme. I energimeldingen er det satt følgende konkrete mål det skal arbeides mot: å begrense energiforbruket vesentlig mer enn om utviklingen overlates til seg selv. å bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme innen år å bygge vindkraftanlegg som årlig produserer 3 TWh innen år Målene søkes oppnådd gjennom informasjon og samarbeid innad i kommunene, for å kartlegge alle relevante energiløsninger. God informasjon og kunnskap gjør at det blir et bedre grunnlag for å fatte de riktige beslutninger i energispørsmål Utarbeidelse av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk, og andre energiløsninger. Med stasjonært energibruk menes all netto innenlands energibruk fratrukket energi til transportformål. Formålet med lokal energiutredning er å legge til rette for bruk av miljøvennlige energiløsninger som gir samfunnsøkonomisk resultater på kort og lang sikt. Det kan for eksempel bygges ut distribusjonsnett for både elektrisk kraft, vannbåren varme og andre energialternativer hvis det viser seg at dette gir langsiktig kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å optimalisere samhandlingen mellom de ulike energiaktører som er involvert slik at de rette beslutningene blir gjort til rett tid. Energiutredningen skal peke på fremtidige energiutfordringer, aktuelle aktører og tidsfrister. Den skal ikke inneholde detaljerte planer, men heller peke på hvilke energitiltak som må gjennomføres og når. Side 9

10 2 Forutsetninger for utredningsarbeidet Lokal energiutredning 2003 Troms Kraft Nett AS er områdekonsesjonær for 15 kommuner i Troms, og har derfor fått ansvaret for den lokale energiutredningen i disse kommunene. Under oppstarten av utredningen ble det gjennomført innledende møter med alle energiaktørene i kommunen, med bakgrunn i den nye forskriften. Hensikten med dette var å kunne knytte kontakter tidlig i prosessen slik at det var lettere å utveksle nødvendig informasjon. I prosessen har det vært løpende kontakt med netteier hos områdekonsesjonær, kontaktperson hos kommunen og andre energiaktører som møtte opp ved de innledende Møtene våren Det er i utredningen lagt mest vekt på å gi informasjon om energisituasjonen i kommunen, samt peke på mulighetene og utfordringene som ligger i kommunen. Herunder kan vi peke på energiressurser som ikke er utnyttet, slik som spillvarme, biobrensel, vann- og vindkraft etc. Utredningen er ikke lagt opp til å inneholde detaljerte analyser der enkelte tiltak velges fremfor andre. Denne utredningen skal bare være et utgangspunkt for andre aktører for videre utdyping. Hovedpunktene i denne utredningen omhandler statistikk over energibruken i kommunen fordelt på seks forskjellige brukergrupper. Denne statistikken er i hovedsak hentet hos konsesjonær/netteier, mens tall over petroleumsprodukter, biobrensel, gass, fjernvarme er hentet hos statistisk sentralbyrå. Der hvor tall ikke har fremkommet eller vært usikre er tall blitt stipulert ut fra historiske tendenser. Det er i alle prognoser tatt utgangspunkt i siste fire års utvikling av energibruken. Samtidig er det korrigert for kjente planlagte endringer, blant annet i industri, handel og tjenester, fjernvarme, boligbygging, slik at prognosene for de neste 10 år skal bli mest mulig korrekte. All historisk energibruk er korrigert for variasjoner i utettemperatur, slik at alle år skal bli sammenlignbar. Det er innhentet tall fra Det Norske Meteorologiske Institutt over graddagstallet for aktuelt år, samt middeltemperaturen siste 30 år. Dette er gjort for den målestasjonen som ligger nærmest kommunens største energibrukssenter. Side 10

11 3 Aktører og roller I dette kapittelet omtales mer utførlig de ulike aktører som har vært sentrale i prosessen, og hvilke roller de har. Følgende andre instanser har vært involvert i utforming og gjennomføring av utredningen. Troms Kraft Nett AS Utredningsansvarlig Tromsø kommune Troms fylkeskommune Troms Kraft Varme AS Fjernvarmekonsesjonær Troms Kraft Nett AS har sitt hovedkontor i Tromsø, og områdekonsesjonen dekker 15 kommuner i Troms fylke. Selskapet eier og drifter distribusjonsnett, regionalnett og deler av sentralnettet i området. Samlet energioverføring i eget nettområde utgjorde GWh til de nettkundene i området i I selskapet er det ca 240 ansatte, og omsetningen er ca 477 millioner kr. (2003). Troms Kraft Nett AS er ansvarlig for gjennomføring av den lokale energiutredningen. Selskapet representerer nettdelen av et større energikonsern, Troms Kraft AS. Forskrift om lokal energiutredning omfatter kun områdekonsesjonær, og regulerer derfor ikke kommunene eller andre aktører. Det har derfor vært Troms Kraft Nett As sitt ansvar å dra inn disse i utarbeidelsen, og da spesielt kommunen i en tidlig fase. Troms Kraft Nett AS har gjennom nettkvalitetsingeniør, Svein Erik Thyrhaug, ledet arbeidet med utredningen, og har hatt ansvaret også for: Innkalling og koordinering mellom aktørene. Bearbeiding av statistikker og prognoser Koordinering og overlevering av rapport til kraftsystemansvarlig i regionen. Presentasjon av rapporten på et offentlig møte. Offentliggjøre referater fra møte. Dette gjøres via hjemmeside på internett. Offentliggjøre alle rapporter og referater på hjemmeside I følge forskriften skal det avholdes et årlig offisielt møte hvor energiutredning gjennomgås. Det ble gjennomført et innledende møte i mars 2004 for å informere om den nye forskriften fra NVE. Den endelige utredningen skal presenteres på et offentlig møte høsten 2004, hvor denne skal gjennomgåes, og referat fra møtet skal legges ved utredningen. Utredningssamarbeidet er en kontinuerlig prosess som startet i 2004, og vil fortsette i årene fremover. Hvis en har innspill til utredningen kan følgende personer kontaktes: Troms Kraft Nett AS Stein Werner Bergli tlf: stein.werner.bergli@troms-kraft.no Svein Erik Thyrhaug tlf: svein.thyrhaug@troms-kraft.no Side 11

12 Tromsø kommune med sine 2558 kvadratkilometer er Norges største bykommune. Tromsø, også kjent som Ishavsbyen har historie som strekker seg langt tilbake i tid. I 1794 fikk Tromsø bystatus, men Tromsø var faktisk møtested for folk i flere tusen år. Foruten å være en bykommune kan Tromsø by på massevis av spektakulær natur med alt fra karrig kystnatur til frodig og vennlig innlandsnatur med flotte bjørkelier og hyggelige vann. Tromsø var attraktiv for handelsfolk, som slo seg ned i kommunen etter at bystatusen ble innvilget, noe som også har fortsatt å prege næringslivet i kommunen, i tillegg til fiske og fiskerelaterte næringer. I dag ligger Tromsøs innbyggertall på ca innbyggere. Med sin fine natur kan Tromsø by på flotte opplevelser, sommer som vinter, til lands eller vanns. Tromsø er et must for turister. KILDE: Kommunen sysselsetter totalt årsverk (2002), og har et brutto driftsbudsjett på mill. kr (2002) Tromsø kommune tilrettelegger for nye utbyggingsprosjekter gjennom kommuneplan, og arealplanlegging etter plan og bygningsloven, og senere mer detaljert gjennom reguleringsplan. Energi forsyning er en viktig del av infrastrukturen, og kommunestyret har vedtatt en egen handlingsplan for Klimagasser og energi på kommunestyremøtet den som sak 0031/03. Tromsø kommune skal bidra til at det bygges samfunnsriktige energiløsninger i kommunen. Kommunens representant i arbeidet har vært Miljørådgiver Svein Gunnar Karlstrøm og Wim Weber Side 12

13 Befolkningsutvikling og sysselsetting i kommunen. Kommunen har de siste 10 årene hatt en jevn økning i innbyggertallet, til innbyggere i Denne veksten er beregnet å fortsette til TROMSØ Figur 2. Antall innbyggere i kommunen i perioden , Fremskrevet (MMMM) Fordelingen av sysselsatte i kommunen viser en overvekt av tjenesteytende næringer med 37 %, samt helse og sosialtjenester med 25 % 1902 Tromsø Andre sosiale og personlige tjenester 4 % Uoppgitt 0 % Jordbruk, skogbruk og fiske 2 % Sekundærnæringer 13 % Helse- og sosialtjenester 25 % Undervisning 12 % Tjenesteytende næringer 37 % Offentlig administrasjon 7 % Figur 3. Fordeling av sysselsatte blant bosatte i kommunen, fordelt på sektor, 2003 KILDE: For befolkningsutvikling og sysselsetting er Statistisk sentralbyrå Side 13

14 Troms fylkeskommune består av 25 kommuner fra Kvæfjord i sør til Kvænangen i nord. I Troms møtes tre ulike kulturer, den norske, samiske og kvenske. Dette er et fylke med kontraster. Lys og mørke, kulde og varme. Vinterhalvåret er prega av mørket med en to måneders lang mørketid hvor man ikke ser sola i det hele tatt. Derimot kan man se vakkert nordlys på himmelen når forholdene ligger til rette. Sommeren er derimot lys både dag som natt. Fra slutten av mai til slutten av juli skinner midnattssola på natta når det er godt vær. Troms er strategisk plassert med tanke på kommunikasjon, handel, og samferdsel langs sjøveien, både mot nord, sør, øst og vest. Allerede i førhistorisk tid var havet både spiskammer og kommunikasjonsvei for de som bosatte seg her. Vårt fylke grenser mot to andre nordiske land. Treriksrøysa markerer punktet hvor Norge, Sverige og Finnland møtes. Dette stedet ligger midt i en av Europas siste villmarker, og er et punkt på Nordkalottruta. Troms fylkeskommune har følgende strategi når det gjelder klima og energispørsmål. Utdrag fra handlingsplan for Klima og Energi til Troms fylkeskommune. Hovedmålsetning energi: Energiforbruket skal reduseres og bruk av nye, fornybare energikilder øke. Avhengigheten av elektrisitet til oppvarming, skal reduseres. 1. Delmål: utnytte energi fra deponi og prosessindustri Tiltak: Etablere anlegg for oppsamling og utnytting av spillvarme og biogass Bruke spillvarme og biogass til oppvarming, drivstoff til transportarbeid etc 2. Delmål: utnytte energi fra skog Tiltak: Etablere biobrenselanlegg basert på trevirke Øke produksjon av biobrensel, flis, fyringsved og lignende 3. Delmål: fremme bruk av nye, fornybare energibærere Tiltak: Etablere anlegg for utnytting av jordvarme, sol- vind- og bølgekraft Kompetanseutvikling og kunnskapsformidling for å utnytte potensialet i ulike energibærere, varmepumpeteknologi. Støtte utprøving og etablering finansielt. 4. Delmål: energi- effektivisering Tiltak: Enøk- tiltak, miljøsertifisering, Miljøfyrtårn Kommunale energiplaner Informasjon/ kunnskapsspredning overfor hushold, næringsliv, organisasjoner KILDE: Handlingsplan for klima og energi i Troms 2001 Side 14

15 Diverse linker til Troms fylkeskommune. Lokal energiutredning 2003 Handlingsplan for klima og energi i Troms Eller bare kapittel. 6.4 som omtaler energi. Hele fylkesplan for for Troms 2004 til 2007.pdf Troms fylkeskommunes årsrapport finner du her Troms Kraft Varme AS Selskapet har konsesjon for fjernvarme innen deler av Tromsø kommune, og er eid 100 % av Troms Kraft AS. Selskapet forsyner Universitetssykehuset Nord Norge og Universitetet med fjernvarme og damp, samt andre bygg i området rundt universitetet. Selskapets representant i arbeidet har vært Alf Petter Benonisen. Side 15

16 4 Status og prognoser for Energibruk, overføring og produksjon For å kunne si noe om stasjonær energibruk i kommunen vil statistikk over den historiske utviklingen i kommunen, være en vesentlig del av denne lokale energiutredningen. Historisk energibruk Troms Kraft Nett AS har bidratt med statistikk over historisk elektrisitetsbruk fra 1994 til Tallene mellom 1994 til 1997 er delvis beregnet da det i 1997 var en omlegging av næringskodene, slik at full historikk for alle brukergrupper tilbake til 1994 ikke var komplett. For de andre energibærerne slik som, Petroleumsprodukter, Gass, Biobrensel, Fjernvarme har Statistisk sentralbyrå laget statistikker for årene 1991, 1995, 2000 og Denne statistikken har vært mangelfull, slik at den også delvis er komplettert med lokal informasjon om energibruken. For de årene som mangler er det foretatt en lineær fordeling mellom årene 1991, 1995, 2000 og 2001 frem til og med 2003, for å få en komplett serie 1994 til KILDE for energi. Temperaturkorrigering. For å kunne sammenligne energitallene fra år til år er det foretatt en temperaturkorrigering av alle historiske energitall slik at de kan sammenlignes uavhengig om det har vært en kald eller mild vinter. For Tromsø kommune et det benyttet graddøgnstall for målestasjon Tromsø, fra Det Norske Meteorologiske Institutt. Midlere graddøgnstall for Tromsø siste 30 år er 5218 mens graddøgnstallet for siste året (2003) er på Dvs. at det var en mild vinter i Tromsø KILDE for temperaturer. Prognoser For å kunne prognosere videre energiutvikling, har vi som utgangspunkt tatt for oss den historiske utviklingen i energibruken siste 4 år. Med dette som grunnlag har vi sett på alle forhold som vil bidra til endring i energibruken ut over den historiske utviklingen. Det kan være befolkningsutvikling, industri, boligbygging, fjernvarme etc. (Se vedlegg for nærmere beskrivelse) Side 16

17 4.1 Energibruk, historisk og prognoser, Tabeller Statistikkfordeling for de ulike energibrukerne ELEKTRISITET: Perioden Tabell 1. Elektrisitetsbruk i perioden , Temperaturkorrigert Prognose for perioden Tabell 2. Prognose for Elektrisitetsbruken i perioden PETROLEUMSPRODUKTER (LETT OG TUNG FYRINGSOLJE, PARAFIN) Perioden Tabell 3. Petroleumsprodukter i perioden , Temperaturkorrigert Prognose for perioden Tabell 4. Prognose for Petroleumsprodukter i perioden Side 17

18 GASS (PROPAN, NATURGASS OL.) Perioden Tabell 5. Gassbruk i perioden , Temperaturkorrigert Prognose for perioden Tabell 6. Prognose for Gassbruk i perioden BIOBRENSEL(VED, PELLETS, BRIKETTER, FLIS) Perioden Tabell 7. Biobrensel i perioden , Temperaturkorrigert Prognose for perioden Tabell 8. Prognose for Biobrensel i perioden Side 18

19 FJERNVARME (IKKE KONSESJONSPLIKTIGE) Perioden Tabell 9. Ikke konsesjonspliktig fjernvarme i perioden , Temperaturkorrigert Prognose for perioden Tabell 10. Prognose for Ikke konsesjonspliktig fjernvarme i perioden I tillegg er det spesifisert for fjernvarmesentralen tilhørende Troms Kraft Varme AS som leverer fjernvarme hovedsakelig til Universitetet i Tromsø og Universitetssykehuset i Nord- Norge FJERNVARME FRA TROMS KRAFT VARME AS (KONSESJONSPLIKTIG) Perioden Tabell 11. Konsesjonspliktig fjernvarmeproduksjon i perioden Prognose for perioden Tabell 12. Prognose for konsesjonspliktig fjernvarmeproduksjon i perioden Side 19

20 TOTAL ENERGIBRUK I KOMMUNEN Perioden Tabell 13. Total energibruk i perioden , Temperaturkorrigert Prognose for perioden Tabell 14. Prognose for total energibruk i perioden Fjernvarme er ikke tatt med i den statistikken for total energibruk, da den er produsert ut fra elektrisitet, olje eller biobrensel, og er således med i de foregående tabellene. ENERGIBRUK FORDELT PÅ BEFOLKNINGSUTVIKLING Perioden Tabell 15. Total energibruk pr innbyger , eksklusiv kraftkrevende industri, Temperaturkorrigert Prognose for perioden Tabell 16. Prognose total energibruk pr innbyger i perioden , eksklusiv kraftkrevende industri Tabellene viser historisk og prognose for totalt energibruk i kommunen fordelt pr innbyger. I vedlegg A, kan kommunen sammenlignes med andre kommuner i konsesjonsområdet. Side 20

21 4.2 Energibruk, historisk og prognoser, Figurer Historisk og forventet energiutvikling pr brukergruppe i kommunen i perioden , TOTAL ENERGIBRUK PR BRUKERGRUPPE I TROMSØ KOMMUNE INDUSTRI 02 HANDEL OG TJENESTER 03 JORDBRUK 04 HUSHOLDNING 05 OFFENTLIG OFFENTLIG GWh HUSHOLDNING 02 HANDEL OG TJENESTER INDUSTRI Figur 4. Historisk og forventet total energiutvikling pr brukergruppe i kommunen i perioden Gruppe 06 Treforedling og kraftkrevende industri er ikke tatt med her. Side 21

22 TOTAL ENERGIBRUK I TROMSØ KOMMUNE , OG ENERGIBRUK PR INNBYGER. ELEKTRISITET OLJE OG PARAFIN GASS BIOBRENSEL Energibruk pr innbyger (kwh) GWh Figur 5.Historisk og forventet total energiutvikling i kommunen pr energibærer i perioden , samt total energiutvikling pr innbyger i perioden (høyre skala). Figuren er uten Sluttbrukergruppe 06 Treforedling og kraftkrevende industri. I kurvene for energibruk pr innbyger er det ikke tatt med energibruk til brukergruppe 06 Treforedling og kraftkrevende industri, fordi denne gruppen varierer sterkt. Dette for at det skal vær mulig å sammenligne kommunene imellom. Samt sammenligne mot gjennomsnittet for alle 15 kommunene i konsesjonsområdet til Troms Kraft Nett AS. TOTAL ENERGIBRUK I KONSESJONSOMRÅDET , OG ENERGIBRUK PR INNBYGER. ELEKTRISITET OLJE OG PARAFIN GASS BIOBRENSEL Energibruk pr innbyger (kwh) BIOBRENSEL GASS OLJE OG PARAFIN Energibruk pr innbyger (kwh) GWh ELEKTRISITET Figur 6.Historisk og forventet total energiutvikling i konsesjonsområdet pr energibærer i perioden , samt total energiutvikling pr innbyger i perioden (høyre skala). (referert til innbyggere i konsesjonsområdet i 2003) Figuren er uten Sluttbrukergruppe 06 Treforedling og kraftkrevende industri. Side 22

23 4.3 Energioverføring Elektrisitet Energiforbruket i Tromsø kommune blir i dag i all vesentlighet dekt av elektrisitet 85,0 %. (1132,1 GWh / 1331,8 GWh), Gjennomsnittet i konsesjonsområdet er på 81,4 % Avbruddsstatistikk for elektrisitetsforsyningen Tabell 17. Statistikk over leveringskvaliteten til kommunen Tabellen ovenfor viser hvor mye avbrudd og ikke levert elektrisk energi det er gjennomsnittlig for kommunen pr år. Antall rapporteringspunkt (RP) er antallet punkter der fordelingstransformatorer forsyner fra 22 kv anlegg, ned til 240 V anlegg, dette i henhold til beskrivelse av NVE. LE og ILE er henholdsvis levert elektrisk energi og ikke levert elektrisk energi til kommunen. Levert energi er i denne tabellen ikke temperaturkorrigert slik som tabellene i kapittel Gjennomsnittlige tall for avbrudd pr rapporteringspunkt og antall timer utkobling pr rapporteringspunkt ligger på hhv 5,0 avbrudd pr rapporteringspunkt og 7,9 timer avbrudd pr rapporteringspunkt for Troms fylke For Tromsø kommune er leveringskvaliteten vesentlig bedre enn gjennomsnittstallene for fylket. KILDE: Troms Kraft Nett AS, Feil og avbruddsstatistikk 2002 og 2003 og NVE Avbruddstatistikk 2003 Infrastruktur for elektrisitetsforsyningen i kommunen All elektrisitetsforsyning til Tromsø kommune skjer gjennom to store 132 kv transformatorstasjoner, en på Hungeren, og en på Kvaløysletta. I tillegg ligger det en stasjon i Sandvika på fastlandet, sør i kommunen. Forsyning ut fra stasjonene i Tromsø skjer hovedsakelig med 66 kv kabler til fire andre stasjoner som ligger på Tromsøya. Distribusjonsnettet ut til kundene består av 11 kv kabelnett på Tromsøya og 22 kv kabelnett på fastlandet og Kvaløya. Ellers er det 22 kv linjer som forsyner i distriktet og ut over øyene i kommunen. Lavspenningsnettet er en kombinasjon av luft og kabel, og forsynes med både 230V og 400V. Se vedlagte kart over kommunen i vedlegg F og G. Side 23

24 Anleggsstatistikk over antall og lenger av linjer i distribusjonsnettet i kommunen Tabell 18. Antall og lengder av elektrisitetsforsyningen i kommunen (distribusjonsnett) For 11 kv høyspentkablene på Tromsøya er gjennomsnittsalderen 23,8 år. De eldste høyspente kablene på Tromsøya er fra Gjennomsnittsalderen for alle høyspentkabler hos nettselskapet er 15,9 år For det 22 kv høyspente linjenettet i kommunen er gjennomsnittsalderen på 39,8 år De eldste linjene i kommunen er fra rundt Gjennomsnittsalderen for alle høyspentlinjer hos nettselskapet er på 38,7 år Fjernvarme og vannbåren varme Energifleksibilitet er ett av hovedpunktene i myndighetenes energipolitikk, hvor målet er å redusere bruken av elektrisk energi. En infrastruktur for vannbåren varme og fjernvarme er en forutsetning for økt bruk av fornybare energikilder, biobrensel, naturgass, avfallsbrensel etc. til oppvarming. I Tromsø kommune er det hovedsakelig Universitetsområdet som benytter fjernvarme. Området forsynes av et fjernvarmeverk eiet av Troms Kraft Varme AS, som i dag leverer ca 40 GWh pr år, hvor elektrisitet står for ca 24 GWh, Olje for ca 14 GWh. Dette avhenger av energiprisen til enhver tid, på de forskjellige energibærere. I tillegg er det kommet i gang med leveransene av flis/biobrensel i januar 2004, for fyring i et nytt biobrenselanlegg på 4 MW. Beregnet volum er ca m 3 skogsflis pr år. Dette vil gi en energi på 2,3 GWh/1000 m 3, og en årsproduksjon beregnet i 2004 på ca 15 GWh som og skal øke til 22 GWh f.o.m Total energiproduksjon vil øke fra 38 GWh i 2003 opp til 50 GWh i Dette skyldes økt oppvarmingsbehov og utvidelser ved universitetsområdet. Dette økte behovet blir da dekket opp med flis/biobrensel, ikke olje og elektrisitet. Når det gjelder vannbåren varme er det i kommunen registrert at av kommunens boliger har installert system for vannbåren varme, dette er 6,5 % av boligmassen. Gjennomsnittet i konsesjonsområdet ligger på 7,0 % Se komplett tabell over alle 15 kommunene i konsesjonsområdet som vedlegg A. KILDE: Folke og boligtellingen i 2001, Tabell 15 Side 24

25 4.3.3 Andre energikilder Tromsø kommune har pr i dag ingen infrastruktur for distribusjon av gass og varme til alminnelige brukere. Alternative energibærere blir fraktet fra lokale forhandlere gjennom tankbiler eller annet fraktmiddel (biobrensel). TROBIO AS I Hansjordnesbukta / Kullkransvingen er et firma som produserer brenselbriketter av oppmalt trevirke. Dette presses sammen til runde kubber. Fordelen med dette er høy brennverdi, og lav fuktighet. Leveres i 20 kg og 500 kg sekker. Troms Produkt AS har produksjon og utsalg av fyringsved på fyllinga på Tomasjord. Leveres i 1000 liter og 60 liter sekker. I tillegg finnes det mange lokale produsenter av biobrensel, som selger lokalt i større eller mindre skala. 4.4 Energiproduksjon Det er i kommunen ett lokalt vannkraftverk som ligger i Skarsfjord. Denne stasjonen har en installert ytelse på 4,0 MW og produserer ca 17,5 GWh (2003). Eller 1,3 % av den totale energibruken i kommunen Norsk Miljøkraft AS har i 2003 satt opp en vindturbin på 1,5 MW fra General Electric på Sandhaugen, årsproduksjon er ukjent. Dette er i forbindelse med uttesting av teknologi for den større vindkraftparken på Kvitfjell som er under planlegging. Denne omtales nærmere i Kraftsystemutredningen. Kommunen har et mindre biogassanlegg i Ørndalen som benytter gass fra et gammelt søppeldeponi. Gassen her fra benyttes i et kommunalt driftsbygg kalt Slottet Dette anlegget leverer ca 400 kw for oppvarming av vann til kommunens vaskehall, samt oppvarming av bygget, årsproduksjon er ukjent. Side 25

26 5 Fremtidig energibehov, utfordringer og tiltak Lokal energiutredning 2003 I dette kapittel omtales fremtidig energibehov og utfordringer i kommunen, og de tiltak som vil prioriteres i fremtiden. Energiutredningen skal peke på fremtidige energiutfordringer, aktuelle aktører og tidsfrister. Den skal ikke inneholde detaljerte planer, men heller peke på hvilke energitiltak som må gjennomføres og når. Som bakgrunn for kommunale tiltak er det viktig å ha klart for seg de nasjonale og internasjonale energipolitiske rammer, 5.1 De internasjonale energirammene IPCC hovedrapport 2001 (FNs klimapanel) konkluderer med at det er bevis for klimaendringer med en vesentlig årsak fra CO2 utslipp etter forbrenning av kull, olje og gass. Kyoto forhandlingene allerede tilbake i 1997 ga hvert land kvoter for CO2 utslipp for med tiden å redusere de samlede utslipp på globalt nivå. Norges forpliktelse er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med mer enn 1 % i forhold til 1990 nivå i perioden 2008 til I 2001 var vi 8 % over denne forpliktelsen. Utforinger på globalt nivå er således å hindre en fremtidig miljø katastrofe, samt å erstatte dagens energikilder som er begrenset i tid med nye energikilder. Lagrene for fossile energiressurser har en estimert levetid: Olje 41 år. Kull 218 år. Gass 63 år Kilde: BP Amoco statistical review Side 26

27 5.2 De nasjonale energirammene Hvilken energipolitikk ønsker AS Norge å kjøre i fremtiden? Punkt 1 til 5 er hentet fra Olje og energidepartementets internettsider: 1. Vi må få til en overgang fra elektrisitet til bruk av varme, og vi skal produsere flere kilowattimer fra nye energikilder. Den rike tilgangen på ulike fornybare energikilder byr på mange muligheter til en omlegging av energiproduksjonen. For å få dette til, er vi avhengige av at det utvikles et marked for alternative energiløsninger. Her ønsker vi å ha en rolle som tilrettelegger og pådriver. 2. Vi må spare energi. Blant annet vil ny teknologi gi oss bedre muligheter til å bruke energi på en mer fornuftig måte enn tidligere. Regjeringen har satt som mål at satsingen gjennom Enova på sparing og nye, fornybare energikilder totalt skal bidra med 10 TWh innen Årlig skal det produseres 3 TWh vindkraft og 4 TWh vannbåren varme basert på fornybare kilder innen Vi må få til en best mulig utnyttelse av den vannkraften vi allerede har bygd ut. Regjeringen mener det derfor er svært viktig at det legges til rette for å modernisere og oppruste vannkraftanleggene våre. 4. Vi må utnytte naturgassressursene våre på en fornuftig måte. Regjeringen vil nå følge opp i samsvar med Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av gassmeldingen. Det videre arbeidet med en langsiktig strategi for fornuftig bruk av naturgass kan gi viktige bidrag til en mer fleksibel energiforsyning. Dette gjelder både direkte bruk av gass til energiformål, og gasskraftverk hvor CO2 håndteres på en forsvarlig måte. 5. Vi må også sørge for at overføringsforbindelsene, både innenlands og mot utlandet, ikke skaper unødvendige flaskehalser i kraftflyten. Det er viktig at vi sørger for å ha en infrastruktur som gjør det mulig å utnytte ressursene i det nordeuropeiske kraftmarkedet på en mest mulig effektiv måte. For at denne politikken skal bli effektiv må en følge opp på lokalt nivå. Side 27

28 5.3 De lokale mulighetene i kommunen I Tromsø kommune er det flere muligheter for å nærme seg kommunenes energimål, både når det gjelder tilgang på alternativ energi, og erstatning av miljøfiendtlig energi med fornybar energi Reduksjon av energibruk, Enøktiltak Når det gjelder reduksjon av energibruken er det normalt de vanlige prismekanismene som styrer, men kommunen og det offentlige kan selv bidra til store besparelser ved å bevisstgjøre ansatte i egne organisasjoner på bruken av energi. Offentlig sektor i kommunen bruker 14 % av energien. (187 GWh / 1332 GWh) I andre kommuner ligger andelen av Offentlig energibruk på ca %. I tillegg kan det drives informasjonsarbeid mot husholdningssektoren som bruker 53,5 % av energien i kommunen (712,9 GWh / 1331,8 GWh) Tromsø kommune har hatt en total økning i energibruken med 1,6 % pr år siste 10 år. Fordelt pr innbyger blir økningen i energibruken på bare 0,35 % pr år siste 10 år, siden folketallet har hatt en økning i perioden Husholdningen står for en vesentlig del av energibruken i de fleste kommunene, ved bygging av nye boliger og industribygg, samt ved renovering, er det store muligheter til å legge til rette for å begrense energibruken. Det er beregnet at den ekstra investeringen i ekstra enøk tiltak i mange tilfeller vil bli lønnsomme om energihensyn kommer inn i planprosessen. Mange som bygger nye hus i dag tenker mest på investeringskostnadene, men tar ikke hensyn til driftskostnader som påløper de neste år, herunder energikostnader Enova har laget en oversikt og et dataprogram som beregner normtall for forskjellige bygg. I Nord-Norge har eksempelvis et kontorbygg fra 1987, ett energibruk på 186 kwh/m 2, og en enebolig ligger på 189 kwh/m 2 som et gjennomsnitt. Vi vil ikke i denne utredningen spekulere i enøk potensialet i kommunen, men Enova oppgir at de enøk tiltakene som ble gjort i bygningsnettverket deres i 2002, resulterte i en besparelse på 8 %. Siden Nord-Norge har en større andel av energibruken til oppvarming, vil det ikke være urealistisk med en besparelse på 10 %. For Tromsø kommune vil dette teoretisk utgjøre hele 133,2 GWh/år. Med en energipris på 55 øre/kwh vil det si at innenfor kommunen kan spares 73,3 mill kr pr år, og for offentlig sektor som bruker 187 GWh vil det utgjøre 10,3 mill kr pr år For de som vil gjøre nærmere beregninger på egen bygningsmasse har vi lagt noen linker til Enova. Program for beregning av energibruk eget bygg. Eller link Manualen for programmet, Eller Side 28

29 5.3.2 Vannkraftproduksjon, mini- og mikro- kraftverk Lokal energiutredning 2003 NVE har laget kart over alle kommunene i Norge som beskriver potensialet for mikro- og minikraftverk i kommunen. Tromsø kommune sammen med Storfjord og Kåfjord er de kommunene med størst potensiale i Troms fylke. Det er da ikke tatt med potensialet i vernede områder. Totalt potensiale i kommunen er på hele 175 mini- og mikro- kraftverk med total effekt på 114 MW og en årlig produksjon på 466 GWh eller 35 % av totalt energibruken i kommunen. Av de 175 potensielle er det 86 kraftverk som har en beregnet utbyggingskostnad til lavere enn 3 kr /kwh, og som er de det er mest interessant å bygge ut først. Her er kommunen og fylkeskommunen sentrale aktører når det gjelder reguleringsplaner, fallrettigheter og kommunal behandling av de konsesjonssøknadene som kommer inn gjennom NVE, fra aktører som ønsker å bygge ut sin lille bekk eller elv For å se hvor disse potensielle kraftverkene er kan man gå inn på NVE sin hjemmeside velg Energi og Småkraftverk i menyen øverst på siden eller velg NVE Atlas og gå direkte til kart over kommunen Alle potensielle småkraftverk vil i løpet av høsten 2004 bli lagt inn i dette kartet Definisjoner: Små- kraftverk Mini- kraftverk Mikro- kraftverk 1 MW 10 MW 100 kw 1000kW < 100 kw Side 29

30 5.3.3 Lokal vindkraftproduksjon Det er flere vinkraftprosjekter som det er søkt konsesjon om i konsesjonsområdet. Vindkraft Kvitfjell (Kvaløya): Det er under planlegging et stort vindkraftanlegg ved Kvitfjell på Kvaløya. Installert ytelse vil bli ca 200 MW og årsproduksjonen er prognosert til ca 660 GWh. Konsesjon for bygging er gitt av NVE, og innehas av Norsk Miljøkraft Tromsø AS. Vindkraft Raudfjell (Kvaløya): Norsk Miljøkraft AS planlegger et vindkraftverk på Raudfjell (Kvaløya). Produksjonen er estimert til 660 GWh (200 MW). Utbyggingen skal etter planen skje i Vindkraft Sandhaugen (Kvaløya): Norsk Miljøkraft, Tromsø, har satt i drift en testturbin på 1,5 MVA på Sandhaugen I tillegg planlegges to nye turbiner, slik at samlet ytelse i parken blir 7 MVA med en total års produksjon på 24,5 GWh. Produksjonen mates inn i Troms Kraft Nett sitt 22 kv nett på Kvaløya. Vindkraft Måsvik (Rebbenesøy): Troms Kraft Produksjon AS planlegger et vindkraftverk i Måsvik (Rebbenesøy). Produksjonen er estimert til 250 GWh (75 MW). Utbyggingen skal etter planen skje i Totalt vil en utbygging av alle vindkraftprosjektene i kommunen gi ca GWh i årlig produsert energi. (Dette dekker hele kommunenes totale energibehov.) Mer detaljer i dette arbeidet vil foregå på regionalt nivå og er nærmere omtalt i Kraftsystemutredningen for Troms å taes derfor ikke med i denne utredningen. Link til den regionale kraftsystemutredningen Side 30

31 5.3.4 Tidevannskraftverk Statkraft SF og New Energy Systems AS har søkt om konsesjon for utbygging av to pilotanlegg for tidevannskraft i henholdsvis Kvalsundet og Rystraumen. Statkraft SF har planer om å bygge et anlegg i Kvalsundet på 1 MW installert ytelse, med tilknytning til eksisterende høgspentlinje Tidevannskraftverket vil bestå av fire turbiner og to generatorer plassert på en flytende struktur i sundet. Forventet årlig energiproduksjon er estimert til 3,6 GWh, med en senere økning til opp mot 5 GWh. Kilde: Konsesjonssøknad mai 2004 fra Statkraft, Pilotanlegg for tidevannskraft Norrønt AS har gjennom New Energy Systems AS planlagt å bygge et tidevannskraftverk i Rystraumen med 4 MW installert ytelse, med tilknytning til transformatorstasjon på land for opptransformering til 22 kv, og tilknytning til eksisterende linje ved Hella. Tidekraftverket vil bestå av en 30 m høy og 20 m bred turbin, som plasseres på havbunnen, med 10 m avstand til havoverflaten. Forventet årlig energiproduksjon er estimert til 4,6 GWh ved strømhastighet på 3 m/s Kilde: Konsesjonssøknad fra Norrønt AS, Søknad om anleggskonsesjon for tidevannskraft Side 31

32 5.3.5 Innlands bruk av gass Vi står foran en stor utvikling i landsdelen når det gjelder produksjon av gass på snøhvitfeltet utenfor Hammerfest, og herunder muligheten til innenlands bruk av gass i stedet for fyringsoljer til oppvarming. Av statistikken i kapittel 4 ser vi at petroleumsprodukter har hatt en gjennomsnittlig nedgang i bruken med ca 2 % pr år, samtidig som elektrisitet har hatt en tilsvarende økning. Kommunen og andre aktører kan her legge til rette for at energibruken ikke vries over på elektrisitet, men på andre mer miljøvennlige alternativer enn olje, herunder gass og biobrensel Biobrensel Troms har et stort potensiale av biobrensel. Ifølge Skogeierforening Nord, forfaller mye av lauvskogen som kunne vært drivverdig. Her har også kommunen muligheter til å legge til rette for at innbyggere og aktører får mulighet til å hente ut trevirke, ikke bare i denne kommunen, men i andre kommuner. I Breivika er de kommet i gang med fyring med biobrensel, med første leveransene i januar 2004 av skogsflis fra Målselv kommune. Årlig skal det leveres ca m 3 skogsflis for fyring i biobrenselanlegget. I Troms fylke fyrer vi med ca m 3 Ved / Biobrensel / Flis pr år. Side 32

33 5.4 Fremtidig energibehov i kommunen Tromsø kommune har i sin arealdel til kommuneplanen lagt opp til en strategi på plassering av fremtidig boligbygging og næringsutvikling. Dette vil være en viktig faktor i hvordan det fremtidige energibehovet blir dekket opp. Det er da spesielt viktig for kommunen å komme i inngrep med alle energiaktørene i kommunen for å få en helhetlig strategi på energisiden, parallelt med bolig og næringsutviklingen i kommunen. Denne lokale energiutredningen vil i så måte være viktig for i alle aktørene for å få signaler om hvor og i hvilken størrelsesorden det fremtidige energibehovet vil komme. Tromsøs vekst Tromsø har vokst kraftig siste tiåret og det er sannsynlig at byen, som hovedstad i nord, vil fortsette å vokse om enn i rykk og napp. Tromsøs vekst omhandler ikke bare befolkningsvekst og boligproduksjon, men også vekst innen ulike næringer, havneutvikling og offentlige institusjoner som skoler, sykehjem og omsorgsboliger. Hvordan og om veksten håndteres i et strategisk helhetsperspektiv i byutviklingen, avgjør om kommunen lykkes, eller mislykkes i sin rolle som tilrettelegger og styrer av utviklingen. Veksten vil også innvirke på det fremtidige energibehovet for kommunen, noe vi vil prøve å beskrive, og gi noen tall på her. Vekstområder De sentrale arealene langs begge sider av Tromsøysundet er, i tillegg til sentrum, byens primære vekstområder i kommende planperiode. Disse områdene er i planen omtalt som Strandveien, Stakkevollveien, Nordøya øst, bruhodet nord og sør i Tromsdalen og Tromsdalsfyllinga. Innenfor disse områdene kan og bør prosjekter som har avgjørende betydning for å tilrettelegge for Tromsøs vekst, realiseres. Reguleringsplaner er allerede startet opp i enkelte områder, i andre er de forberedende arbeider for utarbeidelse av detaljplaner påbegynt. Fig 7 viser hvilke områder som bør være kommunens satsingsområder når det gjelder å øke planberedskapen de kommende 3-4 årene. Her vil også det generelt største energibehovet komme, litt avhengig av næringssammensetning og boligutvikling. Figur 7.Geografiske satsingsområder Side 33

34 Boligbygging Lokal energiutredning 2003 Behovet for tilvekst i boligmassen er stort. Ambisjonen var, i følge vedtak i revidert boligbyggestrategi, 1996, 650 nye boliger årlig. Produksjonen de siste årene har vært lavere. Tomte- og boligstrategiutvalget har konkludert med 450 boliger pr. år som et mer realistisk måltall. 450 boliger pr. år er lagt til grunn i boligbyggestrategien som revideres nå, samtidig med kommuneplanens arealdel (del IV). Årsakene til lavere boligproduksjon enn ambisjonen var i 1996, er sammensatte. Tilgangen på regulerte arealer kan i perioder, ha vært en av forklaringene. I den forbindelse har en del konfliktfylte fradelings og reguleringssaker i de bynære sonene bundet mye ressurser og står ikke i forhold til hvilket bidrag det gir til samlet boligproduksjon. Lykkes gjennomføring av boligprosjektene vist på Figur 7, vil Tromsø være på god vei mot en mer konsentrert by, og målsettingen om by- vekst innover vil kunne realiseres. I tillegg vil byen oppnå og kunne tilby et mer differensiert boligtilbud enn tidligere. Det dreier seg totalt sett om boenheter av bymessig karakter i gangavstand til byens sentrum. Utbyggingen langs Strandveien, samt sør og nord for bruhodet i Tromsdalen, vil foregå over en periode på opptil år, kanskje noe kortere tid, avhengig av bl.a. Tromsøs vekst. KILDE: Sammendrag arealdel til kommuneplan med boligbyggestrategi Side 34

35 Figur 8.Potensielle boligbyggeområder innenfor bygrensa i kommende planperiode Stimuleringsområder for boligbygging: Dette er områder hvor kommunen ønsker og bør stimulere til utbygging: Mortensnes, Storelva og Kroken Sør. Strandkanten, Bjerkakerfjæra, Fagereng og Workinnmarka, samt Midtre Kaldslett forutsatt at skolekapasiteten styrkes. Løvvoldfyllinga og Tomasjordneset Sentrumsområdet I disse områdene vil det være at energietterspørselen til boliger komme først. KILDE: Sammendrag arealdel til kommuneplan med boligbyggestrategi Side 35

36 Boligområder under utvikling i kommunen i perioden Som nevnt tidligere er behovet for tilvekst i boligmassen stort. Tomte- og boligstrategiutvalget har konkludert med at tilveksten er ca 450 boliger pr. år, som et realistisk måltall. 450 boliger pr. år er lagt til grunn i boligbyggestrategien som nå er til revisjon i kommunen I 2001 var det i folke og boligtellingen registrert boenheter. KILDE: SSB Folke og boligtellingen 2001 Tabell 15 for kommunen Vi ser også at for gruppen husholdning var det registrert 693,6 GWh i energibruk i 2001 Gjennomsnittlig energibruk pr bolig i kommunen bli da kwh/enhet/år for 2003 Energibehovet for de nye boenheter som i dag bygges, kan beregnes ut fra en gjennomsnittlig energibruk i Tromsø. Man kan også anta at disse nye boenhetene er noe mindre enn det som historisk har vært bygget i de sentrumsnære områdene i kommunen, samt at det nå bygges flere leiligheter enn tiidligere i forhold til eneboliger. Dette vil bety at ny bebyggelse er mer energieffektiv enn gammel, og energibruken pr boenhet derfor vil kunne gå vesentlig ned de nærmeste årene. Beregnet energibehov pr boenhet for gruppen Husholdning i 2003 for Tromsø kommune. Tabell 19. Energibruk pr boenhet pr år, for gruppen Husholdning fremskrevet fra 2001 ved utbyggingstakt på 450 enheter. KILDE: Troms Kraft Nett AS og Statistisk sentralbyrå, Rapporter 99/22 Side 36

37 Nedenfor er hvert enkelt regulerte område kommentert til hva som er forventet energibehov for den regulerte boligutviklingen i kommunen. Forventet energibehov pr boenhet er kwh pr år, dette behovet er sannsynligvis lavere, men i planleggingssammenheng kan det være greit å ta høyde for eventuelle utvidelser innenfor hvert område. Fastlandet Skjelnan 300 boenheter Ikke påbegynt Beregnet totalt energibehov ved full utbygging er 7,8 GWh/år Løvold- fyllinga 300 boenheter Ikke påbegynt Beregnet totalt energibehov ved full utbygging er 7,8 GWh/år Steinbruddet Kroken- Sør 350 boenheter Ikke påbegynt Beregnet totalt energibehov ved full utbygging er 9,1 GWh/år Tomasjordneset 350 boenheter Påbegynt Beregnet totalt energibehov ved full utbygging er 9,1 GWh/år Tromsdalen (nedre) boenheter Ikke påbegynt Beregnet totalt energibehov ved full utbygging er 31,2 GWh/år Midtre Kaldslett 550 boenheter Påbegynt Beregnet totalt energibehov ved full utbygging er 14,3 GWh/år Tromsøya Bergli (Hamna) 275 boenheter Ikke påbegynt Beregnet totalt energibehov ved full utbygging er 7,1 GWh/år Vestre Mortensnes 470 boenheter Felt D2 er påbegynt Beregnet totalt energibehov ved full utbygging er 12,2 GWh/år Doktordalen 200 boenheter Ikke påbegynt Beregnet totalt energibehov ved full utbygging er 5,2 GWh/år Workinnmarka 500 boenheter Under bygging Beregnet totalt energibehov ved full utbygging er 13,0 GWh/år Åsgård 100 boenheter Ikke påbegynt Beregnet totalt energibehov ved full utbygging er 2,6 GWh/år Bymyra 150 boenheter Ikke påbegynt Beregnet totalt energibehov ved full utbygging er 3,9 GWh/år Side 37

38 Sentrum boenheter Under bygging Beregnet totalt energibehov ved full utbygging er 26,0 GWh/år Fagereng 375 boenheter Under bygging Beregnet totalt energibehov ved full utbygging er 9,7 GWh/år Strandveien boenheter Under bygging Beregnet totalt energibehov ved full utbygging er 26,0 GWh/år Kvaløya Strand 250 boenheter Ikke påbegynt Beregnet totalt energibehov ved full utbygging er 6,5 GWh/år Storelva 845 boenheter Påbegynt Beregnet totalt energibehov ved full utbygging er 22,0 GWh/år KILDE: Sammendrag arealdel til kommuneplan med boligbyggestrategi Total økning i energibehovet frem til 2012 ved full utbygging av alle boenhetene som kommunen har regulert for vil være ca 235,5 GWh, eller en økning 23,5 GWh pr år. Boligbyggingen i kommunen vil resultere i en gjennomsnittlig økning i energibehovet for husholdning med 3,3 % pr år. (712,9 GWh/år ref 2003) Side 38

39 Nærings- og industriutvikling i kommunen i perioden Tromsøs næringsliv har endret karakter fra tradisjonelle næringer over til tjenesteytende og servicerettet næringsvirksomhet og kompetanse-, eller kunnskapsbaserte næringer. Forvaltning, forsking og undervisning representerer store aktivitetsområder i byen. Fortsatt finnes de tradisjonelle næringene, men andelen disse utgjør av den totale næringsaktiviteten har vært, og er fortsatt synkende. De nye etableringene i byen, som for eksempel Polarinstituttet, vil gi ringvirkninger. Forskingsparken, universitetet, og høyskolemiljøene er sentrale bidragsytere til en ny type næringsutvikling. Samtidig blir det viktig at de tradisjonelle næringene sikres nødvendige levevilkår. Industribedriftene og bedrifter som kan defineres som er arealkrevende vil være godt lokalisert på Nordøya øst, og i de nye næringsarealene lagt ved Ringveien nord for glattkjøringsbanen. Næringsarealene langs Tromsøysundet, gir samlet sett tilstrekkelig arealberedskap for næringsetableringer i Tromsø i planperioden. Dette er illustrert på Figur 9 Figur 9.Næringsarealer av tre typer; omdanning til høyere utnyttelse og ryddigere profil (Langnes Stakkevollveien, Nordøya øst, Slettatorget), kombinasjonsarealer bolig med kompatibel næringsvirksomhet (Strandveien, bruhodet nord og sør i Tromsdalen og Tomasjordneset), og nyskapt næringsareal på Tromsdalsfyllinga. Sentrum og arealene ved Forskningsparken kommer i tillegg Side 39

40 Lykkes strategi for omdanning, og dermed mer intensiv bruk av de næringsarealene som allerede finnes, har ikke Tromsø by mangel på næringsarealer. I tillegg til næringsarealene med stort omdanningspotensial, er Tromsdalsfyllinga den viktigste arealreserve kommunen har. Kombinasjonsområdene bolig/næring langs Strandveien og på bruhodet i Tromsdalen representerer næringsarealer for virksomheter kompatible med boliger. Når det gjelder fremtidig energibehov til de forskjellige regulerte energiområdene, er det vanskelig å beregne antatt energibehov da det er veldig avhengig av hvilken type næring og industri som kommer i de forskjellige områdene. Utfordringen her vil være å beregne fremtidig energibehov for de enkelte områdene. De områdene som har størst potensiale til tyngre og mer energikrevende industri ligger henholdsvis på Nord øya øst og Tromsdalsfyllinga. Det er her rimelig å anta at hvis det skulle komme energikrevende industri, vil den måtte bli plassert på disse områdene. Vi har derfor antatt at hvis en tar utgangspunkt i dagens energibruk for industri samt handel og tjenester, sammenlignet med utviklingen av boliger og innbyggere, vil en kunne danne seg et grovt bilde av det fremtidige energibehovet til næringsvirksomhet, som kommer innen de forskjellige regulerte områdene. Tabell 20. Total energibruk for Industri og Næringsgruppene i perioden Tabell 21. Prognose for total energibruk for Industri og Næringsgruppene i perioden Den historiske energiutviklingen for handel og industri (Brukergruppe 01 og 02) har i kommunen gått opp fra totalt 418,7 GWh i 2001, til 426,2 GWh i 2003, en oppgang på 0,9 % pr år Ser vi på siste 10 år var det i 1994 en energibruk på 383,5 GWh, en økning på 1,1 % pr år. Vi kan ikke med sikkerhet si at det vil komme næring og industri innenfor disse områdene, med påfølgende økte energibehov. Det er også slik at energibruken til industrien svinger i større gra i takt med konjunkturene i de forskjellige næringene. For de neste 10 årene er det derfor i prognosene beregnet en endring fra 426,2 GWh i 2003 til 439,4 GWh i en økning på 0,3 % pr år bare med basis i en gjennomsnittlig trend i energiutviklingen de siste 4 år. Side 40

41 Næringsarealer. Nordøya Øst, Her er det planlagt ny nasjonal havn, energibehov ikke klarlagt Slettatorget Langnes Stakkevollveien Kombinasjonsarealer Tomasjordneset Bruhodet Nord og Sør i Tromsdalen Strandveien Nye næringsareal Tromsdalsfyllinga Sentrum Forskningsparken KILDE: Sammendrag arealdel til kommuneplan med boligbyggestrategi Side 41

42 6.1 Fremtidige Utfordringer, mål og tiltak Tromsø kommune har arbeidet aktivt rundt miljøspørsmål og energi. Herunder tiltak for en samfunnsmessig rasjonell utnyttelse av stasjonær bruk av energi, som faller inn under denne lokale energiutredningen for kommunen. I 2001 vedtok kommunestyret Handlingsplan for miljø (k.sak 32/01) og planen ble revidert i januar 2003 ( ). Denne planen forplikter Tromsø kommune til å jobbe for en bærekraftig samfunnsutvikling som sikrer trivsel og livs- grunnlag både i dag og for kommende generasjoner. Et av de 11 satsingsområdene i planen er innen klimagasser og energi. Tromsø er utvalgt til å delta i programmet foregangskommuner for perioden , og i det ligger en sterk forpliktelse til å følge opp det viktige området energibruk. Den ble sak 0031/03 Handlingsplan for klimagasser og energi , vedtatt med 46 mot 6 stemmer i Kommunestyret, Vedtaket går ut på følgende: 1. Kommunestyret slutter seg til handlingsplan for klimagasser og energi for perioden og vil jobbe aktivt for å få gjennomført tiltakene. 2. Tromsø kommune ønsker å være en foregangskommune innen klimagasser og energi. Utbyggingen av vannbåren varme intensiveres og bruken av fossile brensel og elektrisitet til oppvarming skal reduseres kontinuerlig, til fordel for fornybare energibærere. 3. I nye byggeprosjekter skal vannbåren varme og alternative energikilder vurderes. 4. Tromsø ønsker et godt samarbeid med staten og sender derfor planen over til Regjeringen som et innspill til større innsats fra statens side. Kommunens muligheter til å stille krav til energibruk i nye bygg, er begrenset. Dette må tas opp i revisjon av plan- og bygningsloven. 5. Finansiering av tiltakene må ses i sammenheng med kommende økonomiplaner. Gjennom å bidra med egenandeler, muliggjør dette tilskudd, blant annet fra Enova. 6. Det framlegges en egen enøkplan for kommunale bygg i løpet av Finansiering av enøktiltak søkes innarbeidet i økonomiplanen for Kommunestyret mener det er viktig å satse på miljøvennlig transport og ønsker pilotprosjekt innen bruk av biogass, bysykler og bildelingsordninger velkommen. 8. Kommunestyret ønsker miljøvurderte saksframlegg, og ber om at rådmannen innarbeider dette helhetlige perspektivet i kommende saksbehandling. 9. Kommunestyret oppfordrer Troms fylkeskommune til å følge opp tiltakene vedtatt i fylkets handlingsplan for klima og energi fra KILDE: Handlingsplan Klima og Energi Side 42

43 Kommunen sine generelle hovedmål: Kommunen sin handlingsplanen for klimagasser og energi har følgende hovedmål: Kontinuerlig redusere bruken av fossile brensel. Fornybare og alternative energikilder skal dekke en større andel av energibehovet Generelt mål for energibruk i kommunen: Bruken av fossilt brensel skal reduseres kontinuerlig, og en økende andel av energibehovet skal dekkes av alternative og fornybare energikilder. Det skal være en årlig reduksjon av total energibruk, og energibruken i kommunale bygg skal effektiviseres. Generelle tiltak: Øke bevisstheten og kunnskapen om energi, energiressurser, energibruk, utslipp av klimagasser og alternative løsninger gjennom informasjon, fakta, samarbeid og holdningskapende arbeid. Spesifikke tiltak: Informasjon om energi og energibruk: Utarbeide og spre informasjonsmateriell, bruke internett aktivt, formidle kontakt mellom befolkning og ekspertise. Samarbeidsform og omfang må avklares (Samarbeidspartnere, Enova TBBL, Befolkning, Grønn Hverdag) Konkrete tiltak ihht bydelsundersøkelse: Utføre undersøkelse i utvalgt bydel, deretter å aktivisere husholdninger til å gjøre konkrete tiltak hvor en sparer energi og vurderer alternativer. Skisse utarbeides i samarbeid med Grønn Hverdag o.a. (Samarbeidspartnere, Bydelsråd og befolkning) KILDE: Handlingsplan Klima og Energi (Kap 5, side 17) Handlingsplanen baserer seg i stor grad på myke tiltak, som omfatter planlegging, organisatoriske og teknologiske tiltak, informasjon og samarbeid mellom ulike aktører. I sum gir dette både bedriftsøkonomiske og samfunnsøkonomiske besparelser og fordeler: Reduserte energikostnader, mer effektiv energibruk, redusert bruk av elektrisitet til bl.a. oppvarming, økt bruk av lokale, fornybare energiressurser som også bidrar til ny næringsaktivitet. KILDE: Handlingsplan Klima og Energi (Kap 1) Side 43

44 På bakgrunn av de nasjonale retningslinjer vil vi fokusere på fire områder I Kapasitet i overføring av effekt (kw) Netteieren Troms Kraft Nett AS har beskrevet linjer og kabler til områder der det i dag er kapasitetsbegrensninger og hvor en videre økning i energi / effektforbruk ikke er mulig uten større investeringer, for å kunne forsyne de aktuelle områdene. Det er også sagt noe om den fremtidige utviklingen i effektbehovet i forhold til de områdene kommunen har regulert til bolig- og industriformål. Det meste av denne informasjonen og tallgrunnlaget er hentet fra Troms Kraft Nett AS sin kraftsystemplan for Tromsø. (Ikke offentlig i sin helhet) Område Fastlandet I dagens 22 kv høyspent fordelingsnett er det på fastlandssiden ingen flaskehalser. Av de 15 stk 22 kv avgangene fra de 3 stasjonene (Sandvika, Hungeren og Kroken) på fastlandet i Troms kommune, er det ingen avganger som har over 60 % belastning i maksimallasttimen (definert av Statnett). I fremtiden vil derimot de planlagte og regulerte områdene for bolig og næringsutbygging resultere i lastøkning i strømnettet. Dette er planlagt dekket opp på følgende måter. Utbyggingsområder tilhørende Kroken transformatorstasjon: Skjelnan: Planlagt boligfelt mellom Skjelnan skole og Skjelnan tankanlegg. Effektbehov ca 3-4 MW. Etappevis utbygging frem mot Eksisterende høyspentlinje gjennom området har ikke kapasitet til å ta den økte belastningen. Tiltak: Eksisterende høyspentlinje må legges i kabel. I tillegg må det legges ny høyspent kabel ut fra Kroken trafostasjon på en ny avgang. Løvold: Planlagt blokkbebyggelse på Løvoldanlegget nedenfor Kroken trafostasjon. Effektbehov ca 5-6 MW. Etappevis utbygging frem mot Eksisterende høyspentlinje inn i området har ikke kapasitet til å ta den økte belastningen. Tiltak: Eksisterende høyspentlinje må demonteres. To nye høyspent kabler legges ut fra Kroken trafostasjon på to nye avganger. Kroken steinbrudd: Terrasseleiligheter planlegges bygd i steinbruddet. Effektbehov ca 1 MW. Etappevis utbygging frem mot Kapasitet i nettet til å ta den økte belastningen. Side 44

45 Tiltak: Utvidelse av eksisterende høyspent kabelanlegg i området. Tomasjordnes: Planlagt blokkbebyggelse/forretningsbygg. Effektbehov ca 3-4 MW. Etappevis utbygging frem mot Eksisterende høyspent kabelanlegg i området har ikke kapasitet til å ta den økte belastningen. Tiltak: Ny høyspent kabel fra Kroken trafostasjon på en ny avgang. - Total effektøkning for Kroken trafostasjon frem mot 2010 vil ligge på ca 15 MW. Trafokapasiteten i stasjonen er pr i dag 2 x 25 MVA. En fremtidig energiøkning for Krokenområdet vil kreve tiltak i trafostasjonen. Montering av kjøleanlegg på trafoene vil øke kapasiteten tilstrekkelig i første omgang. I tillegg vil de nye kablene fra transformatorstasjonen kreve at det bygges 4 stk helt nye 22 kv avganger fra stasjonen, med tilhørende kontrollutrustning. Utbyggingsområder tilhørende Hungeren transformatorstasjon: Fyllinga/Evjenveien: Industri utbygging. Effektbehov ca 3-4 MW. Etappevis utbygging frem mot Eksisterende høyspent kabelanlegg har ikke kapasitet til å ta den økte belastningen. Tiltak: Ny høyspent kabel fra Hungeren trafostasjon, med ny avgang i stasjonen Felleskjøpet: Aktuelt område for blokkbebyggelse. Effektbehov ca 4-5 MV. Etappevis utbygging frem mot Eksisterende høyspent kabelanlegg har ikke kapasitet til å ta den økte belastningen. Tiltak: Ny høyspent kabel fra Hungeren trafostasjon, med ny avgang i stasjonen Nova: Planlegges nye forretningsbygg på området. Effektbehov ca 1,5-2 MW. Etappevis utbygging frem mot Eksisterende høyspent kabelanlegg har ikke kapasitet til å ta den økte belastningen. Tiltak: Ny høyspent kabel fra Hungeren, med ny avgang i stasjonen Gammelgård Solligård: Bolig/blokkbebyggelse/industri. Effektbehov ca 8 MW. Etappevis utbygging frem til Tiltak: Eksisterende høyspent kabelanlegg må utvides i takt med utbygginga sørover mot Solligården. - Total effektøkning for Hungeren trafostasjon frem mot 2015 vil ligge på Side 45

46 ca MW. En fremtidig energiøkning i området vil kreve tiltak i Hungeren trafostasjon. I tillegg vil de nye kablene fra transformatorstasjonen kreve at det bygges 3 nye 22 kv avganger fra stasjonen, med tilhørende kontrollutrustning. Område Tromsøya I dagens 11 kv høyspent fordelingsnett er det på Tromsøya ingen umiddelbare flaskehalser. Siden spenningsnivået her er lavere enn standard i distribusjonsnettet, vil nettet her ha en kraftigere dimensjon på kablene, samtidig som de ikke kan overføre så store effekter over lange avstander slik som 22 kv kabelnettet kan. Dette vises også i antallet avganger på Tromsøya, samelignet med Fastlandet og Kvaløysletta. På Tromsøya er det 4 stasjoner som transformere spenningen fra 66 kv til 11 kv. Av disse 4 stasjonene(strandveien, Sentrum, Charlottenlund, Gimle) er det 2 stasjoner som har over 75 % belastning på hovedtransformatorene Strandveien stasjon 1460 Ampere 80 % Gimle stasjon 2241 Ampere 85 % Av de 65 stk 11 kv avgangene fra de 4 stasjonene på Tromsøya, er det ingen avganger i 11 kv kabelnettet som har mer enn 75 % belastning, men noen ligger opp mot dette. I fremtiden vil derimot de planlagte og regulerte områdene for bolig og næringsutbygging resultere i lastøkning i strømnettet, dette er planlagt dekket opp på følgende måter. Om kort tid vil det være behov for tiltak fortrinnsvis i Sentrum, Gimle og Strandveien transformatorstasjoner. Gimle er nærmere beskrevet under. Pga allerede utførte tiltak i Gimle Trafostasjon vil denne enda ha kapasitet ca fram til Stasjonen må imidlertid bygges noe om for å gjøre plass til flere avganger. Fremtidig økning i belastningen på Gimle Trafostasjon er vanskelig å tallfeste pr dags dato. Dette skyldes usikkerhet i forbindelse med etablering av nasjonalhavna i Breivika- området samt utbygging av flere boliger i området Ørndalen og nordøya. Kommer det f.eks. et nytt boligområde i Ørndalen, vil det være behov for legging av ny høyspentkabel på en ny avgang fra Gimle Trafostasjon til området. I fremtiden vil derimot de planlagte og regulerte områdene for bolig og næringsutbygging resultere i lastøkning i strømnettet slik at de er planlagt dekket opp på følgende måter. Side 46

47 Utbyggingsområder tilhørende Gimle transformatorstasjon: Bergli 1 og 2 (Hamna): Fremtidig boligområde med totalt 275 boenheter. Effektbehov for ca 1 MW innen Tiltak: utvidelse av eksisterende høyspent kabelnett i området. (ny kabel fra Hamna Sør, ca 500m) Utbyggingsområder tilhørende Charlottenlund transformatorstasjon: Doktordalen Fremtidig boligområde med ca 200 boenheter. Effektbehov for ca 1 MW innen Tiltak: Utvidelse av eksisterende høyspent kabelnett i området. Workinnmarka Boligområde under utbygging med totalt ca 500 boenheter. Effektbehov for ca 4 MW innen Tiltak: Det er tildels allerede gjort og gjøres med utvidelse av eksisterende høyspent kabelnett i området. Bjørnstrand Bydelsområde Mulig fremtidig boligområde på Stakkevollveien ved Bjørn-anlegget. Trolig Effektbehov på 4-5MW innen Tiltak: Det må legges høyspentkabel fra Charlottenlund trafostasjon på en ny avgang til området. Vestre Mortensnes Fremtidig boligområde på gamle Nedre Håpet med totalt 470 boenheter. Effektbehov for ca 3-4 MW innen utgangen av 2005/start Dagens infrastruktur vil ikke klare denne utbyggingen. Tiltak: Det må legges høyspentkabel fra Charlottenlund trafostasjon på en ny avgang til Alkeveien. Side 47

48 Utbyggingsområder tilhørende Sentrum transformatorstasjon: Åsgård Fremtidig boligområde med ca 100 boenheter. Tiltak utvidelse av eksisterende Høyspent kabelnett i området. Bymyra Fremtidig boligområde med ca 150 boenheter. Tiltak utvidelse av eksisterende Høyspent kabelnett i området. Sentrum Fortetting av området med ca 1000 boenheter. Effektbehov for ca 5-6MW totalt. Tiltak: Sentrum har en del gamle kabler som skal skiftes ut innen Dette vil bedre kapasiteten i området. Utbyggingsområder tilhørende Strandveien transformatorstasjon: Fagereng Boligområde under utbygging med totalt ca 375 boenheter. Effektbehov blir ca 2 MW innen Tiltak: det må legges høyspentkabel fra Strandveien Trafostasjon på en ny avgang til Hansmark -området. Strandveien Boligområde Strandkanten med totalt ca 1000 boenheter under utbygging. Her er det etablert høyspentkabel fra ny avgang i Strandveien Trafostasjon. Ved fullførelse av Strandkanten Boligbydel samt Hålogaland Teater vil det være behov for totalt 7-8 MW, slik at denne avgangen da vil være fullt belastet. Strandveien transformatorstasjon har i dag høy belastning, men det er tatt høyde for det, ved at det er plass til en ny trafo til i stasjonen, slik at kapasiteten kan enkelt økes her. Side 48

49 Område Kvaløya og øyene utenfor, Ringvassøy, Rebbenesøy. I dagens 22 kv høyspent fordelingsnett er det på Kvaløya og øyene utenfor, flaskehalser i dagens nett. Av de 6 stk 22 kv avgangene i Kvaløya transformatorstasjon er det overbelastning på følgende avganger. Kvaløya Hele stasjon 753 Ampere 75 % Avgang K-52 Sommarøy 227 Ampere 93 % (Belastning) Avgang K-9 Brensholmen 130 Ampere 46 % (Spenning) Fra Kvaløya trafostasjon har kabelavgang (K-52) mot Sommarøy nådd kapasitetsgrensen opp mot og i perioden over 100 % i enkelte kalde perioder på vinteren. I tillegg har kabelavgang (K-9) mot Brensholmen nådd kapasitetsgrensen når det gjelder spenningen, siden det er en lang linje med mye belastning på enden av linja, samt at det er på denne linjen Norsk Miljøraft AS har koblet til den nye Pilotturbinen på Sandhaugen. Selv om denne bare har halv belastning, er det derfor ikke mulig å laste mer på denne. I tillegg er hele stasjonen belastet med 753 A eller 75 % i tunglastperiodene. Større utbygging av boligområder eller industri som er regulert på strekning fra Kvaløya trafostasjon til Brensholmen via Storelva, Eidkjosen og Håkøya, kan per i dag ikke forsynes via kraftnettet uten at det blir utført større forsterkningstiltak. Tiltak for å øke kapasiteten kan være å legge ny kabel fra Kvaløya Trafostasjon til Eidkjosen, men dette er foreløpig utsatt inntil videre. Bakgrunn for utsatt investering er planer om bygging av ny 132 kv linje med tilhørende transformatorstasjon til Sommarøy/Brensholmen, i forbindelse med utbygging av vindkraftparken på Kvitfjell. Sommarøy er per i dag et område hvor det er kapasitetsproblemer i forsyningsnettet. Kraftnettet kan takle mindre utbygginger for boligformål i dette området. Utbygging av industrivirksomhet vil medføre behov for større oppgraderinger av fordelingsnettet. Området forsynes fra Kvaløya Trafostasjon via Kaldfjord og Kattfjord. Fremtidige utsikter for å forbedre eller øke kapasiteten på fordelingsnettet i området baserer seg på planlagte trafostasjon i området, i forbindelse med utbygging av vindkraftpark på Kvitfjell. For Kvaløya og øyene utenfor Tromsø har Troms Kraft Nett AS ingen andre planer om større nyinvesteringer, eller renovering av fordelingsnett med driftspenning 22 kv eller lavere med bakgrunn i kapasitetsproblemer. Side 49

50 Utbyggingsområder tilhørende Kvaløya transformatorstasjon: Slettatorget: Industriområde ved Ekorn shop, Effektbehov for ca 1-2 MW totalt. Eksisterende høyspent kabelanlegg har ikke kapasitet til å ta den økte belastningen. Tiltak: Ny 132 kv linje og tilhørende transformatorstasjon ved Brensholmen i vil avlaste Kvaløya stasjon på avgang K-52 Slettaelva og K365 Kaldfjorden slik at effektøkningen dekkes opp ved dagens eksisterende nett Strand: Aktuelt område regulert for boligutbygging Effektbehov for ca 1 2 MW totalt. Eksisterende høyspent kabelanlegg har ikke kapasitet til å ta den økte belastningen. Tiltak: Ny 132 kv linje og tilhørende transformatorstasjon ved Brensholmen i vil avlaste Kvaløya stasjon på avgang K-52 Slettaelva og K365 Kaldfjorden slik at effektøkningen dekkes oppved dagens eksisterende nett. Storelva: Aktuelt område regulert for boligutbygging Effektbehov for ca 4 5 MW totalt. Eksisterende høyspent kabelanlegg har ikke kapasitet til å ta den økte belastningen. Tiltak: Ny 132 kv linje og tilhørende transformatorstasjon ved Brensholmen i vil avlaste Kvaløya stasjon på avgang K-52 Slettaelva og K365 Kaldfjorden slik at effektøkningen dekkes oppved dagens eksisterende nett KILDE: Troms Kraft Nett AS, ved Netteierne i de respektive områdene. Side 50

51 II Mål: Reduksjon av energibruk. Det skal være en årlig reduksjon av den totale energibruken i kommunale bygg. Effektiviserer og reduserer energibruken i eksisterende kommunal bygningsmasse, samtidig som alternative energibærere tas i bruk til erstatning for tradisjonell olje og elektrisitet. Reduksjon i energibruket skal bidra til å redusere den lokale luftforurensingen og forbedre luftkvaliteten. KILDE: Handlingsplan Klima og Energi (Kap 1, side 6) Tiltak: Enøktiltak og energieffektivisering: Byggforvaltningen jobber etter oppsatt plan, ref. vedlegg 1 i sak 0042/03 Enøk tiltak i Tromsø kommune behandlet i Nærings- og byggutvalget Tiltak finansieres med selvfinansierende lån. Enøkplan for Tromsø kommune: Enøkplan er midlertidig lagt på is. Byggforvaltningen arbeider videre med enøkarbeid i kommunens bygningsmasse etter en oppsatt plan jmf. Merknad punktet ovenfor. Byggeprogrammet: Bruke byggeprogrammet aktivt for å få inn energivurderinger på en god måte. Byggeprogrammet har allerede godt definerte mål og krav for energibruk i kommunens bygg. Revisjonen foretas av Byggforvaltningen, foregår høsten 2003 og våren Må følge opp Byggforvaltningen. Energikonkurranse: Kommunestyret vedtok i januar 2003 at politikerne skal gjennomføre en energikonkurranse hvor målet er å redusere strømbruken i egen husstand i 2003 sammenlignet med Mobilisering av husholdningene er en viktig strategi i planen og energikonkurransen vil bidra til dette. KILDE: Handlingsplan Klima og Energi (Kap 5) Side 51

52 III Erstatting av elektrisitet med alternative energi. Mål: Sikre en mer bærekraftig energiforsyning basert på lokale fornybare energikilder, som f.eks. biobrensel, vind, omgivelsesvarme, organisk avfall. Dette reduserer import av elektrisk energi til regionen, redusert bruk av elektrisk energi og dermed også sårbarheten i vannkraftsystemet når spesielt tørrår inntreffer. Aktiv og økende utnyttelse av tilgjengelige lokale, fornybare energiressurser: Vind, vannfall, biomasse og organisk avfall, omgivelsesvarme (sjøvann, grunnvann, innsjøer, grunnfjell, uteluft og avløpsvann). På sikt også tidevann og bølgeenergi. I tillegg også avfallsressurser, selv om disse ikke defineres som fornybare energikilder. Redusere bruk av ikke-fornybare energikilder som olje og gass og dermed også reduserte CO2-utslipp lokalt og globalt. Poenget er ikke å konvertere fra f.eks. fyringsolje til elektrisitet, men å erstatte fossile brensel med andre miljøvennlige og fortrinnsvis fornybare energibærere. KILDE: Handlingsplan Klima og Energi (Kap 1, side 6) Tiltak: Etablere uttak og tilbud av biobrensel: Bidra til å etablere produksjon av biobrensel, enten som skogsflis, ved eller knott (uforedlet) eller som briketter og pellets (foredlet). Vurdere å foreslå konkrete prosjekter. (Samarbeidspartnere Skogeiere Bondeorganisasjoner Nord Norsk kompetansesenter Holt, Troms Kraft AS, Felleskjøpet Skogeierforening Nord o.a. Regionalt prosjekt på alternativ energi: Tromsø kommune prøver å etablere et 3-årig regionalt prosjekt på alternativ energi og særlig bioenergi. Venter på finansiering fra fylket, Innovasjon Norge og Enova. Innføre tilknytningsplikt til fjernvarmenett: Kommunen kan med hjemmel i Plan og Bygningsloven pålegge tilknytningsplikt for bygninger innen fjernvarmekonsesjonsområdet, også når det kan forventes at fjernvarmenettet føres fram til bygget med tiden. Byutviklingen følger opp. (Samordnes med Utbyggere og eiere innen området hvor det er gitt konsesjon for fjernvarme) Troms Kraft Varme AS har fjernvarmekonsesjon i Breivika. Det er foreløpig ikke innført tilknytningsplikt for denne konsesjonen, men dette bør vurderes. Side 52

53 Hittil har tilknytning til fjernvarmeanlegget blitt utført ved dialog og samarbeid. (ref. Alf-Petter Benonisen) Felles varmepumpesystem for Rådhuset og Storgata: Sammenkobling av varmepumpesystemet i de nye rådhuset med det vannbårne varmesystemet i Storgata, prosess i gang. (Samordnes med Tromsø Nærings- forening og Rådhusentreprenør) Status: Det blir varmepumpesystem mot sjøvann i Fokuskvartalet. Næringsforeningen i Tromsø trakk seg fra prosessen og ville ikke koble gatevarmen i Storgata på systemet. Utnytte varmeenergi i avløpsvann- sentraler: Avløpsnettet i kommunen inneholder varmeenergi som kan utnyttes i nærliggende bygg vha. varmepumpe. Intensjonsavtale inngått mellom kommunen og Troms Kraft. Avløpssentralene på Strandveien, Tomasjordneset og Langnes er de første sentralene som vurderes. Arbeid i gang på Tomasjordneset, sjekk m/utbygger Renovere og forbedre deponigassuttaket i Ørndalen: Gassopptak renoveres i 2003, skal forsyne Slottet med varmt vann til vaskehall og oppvarming. Overskudd av deponigass, derfor også ta initiativ overfor andre potensielle mottakere av gass. (samordnes med aktuelle mottakere av energi nær Slottet) Effekten i gasstrømmen varierer kw. Slottet tar per i dag ca. 100 kw, Slottet legges om til mer vannbåren varme. Muligheter som vurderes for å utnytte gassoverskudd: - Bruke gass i kraftvarmeløsning på SMOR. - Legge gassledning til Rens & Vask. (SMOR = Sentralt Miljø Og Ressurs- senter) Etablere SMOR: Anlegget er under prosjektering/planlegging. Byggestart høsten Konsekvensanalyse er ferdig og godkjent. Kontakt for nærmere info: Geir Berntsen hos Renovasjonen, tlf Energigjenvinningsanlegg: Konsekvensutredningsprogram vedtatt høsten 2002 /17/ og godkjent i Miljøverndepartementet. Må sees i sammenheng med SMOR og biogass. Utslippskonsesjonen er utgått siden bygging ikke kom i gang innen 1. september Ny konsesjonsrunde nødvendig. Nordøya øst er mest sannsynlig lokalisering, ifbm. SMOR. KILDE: Handlingsplan Klima og Energi (Kap 5) Side 53

54 IV Samhandling mellom kommunen og energiaktører. Mål: Det skal etableres et godt samspill mellom de ulike energiaktører ved etablering og ajourføring av energiplaner, kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner med fokus på samfunnsriktige energiløsninger og bruk. Bidrar til økt bevissthet i husholdningene og næringslivet knyttet til energibruk og utslipp av klimagasser. KILDE: Handlingsplan Klima og Energi (Kap 1, side 6) Tiltak: Utrede alternative energisystemer og -kilder i planfasen: Kommunen bør i planfasen kreve at utbyggere utreder alternative og fornybare energibærere til oppvarming og energiforsyning. Følges opp av Byutvikling. (Samordnes med aktuelle utbyggere) Status: Tromsø kommune ved Plan og næring, har hatt en prosess i gang internt med Byutvikling på energibruk. Det er lagt inn tydelige føringer i dokumentet Krav til prosess og materiale for arbeid med regulering og bebyggelsesplan. Det er også planlagt workshop om fjernvarme sammen med Troms Kraft Varme AS ikke gjennomført enda. Tenker også å arrangere et dags seminar for sentrale aktører i byggnæringen (arkitekter, konsulenter, planleggere, utbyggere osv.) om energibruk og muligheter for å tenke alternativer. Ikke fastlagt enda. Vedtas utkastet til ny PBL (NOU 2003:14) vil dette gi kommunene bedre virkemidler for å få gjennomslag for hensyn til energiløsninger m. m Etablere utbyggingsavtaler: Utarbeide en privatrettslig avtale mellom kommunen og utbygger, hvor kommunen og utbygger kan avtalefeste at det legges til rette for alternativ og fleksibel oppvarming og valg av energikilde. Følges opp av Byutvikling. (Samordnes med aktuell utbygger) Støtteenhet Eiendom og Utbygging er ansvarlige for privatrettslige avtaler mellom kommunen og utbyggere. Har ingen spesiell praksis mht. energi Energioppfølging i skoler og barnehager: Ukentlig avlesning av energibruk og temperatur engasjerer ungene, og mange fortsetter engasjementet også hjemme hos seg selv. Delvis i gang, Grønn Hverdag og Norsec. Byggforvaltningen v/vibeke Hammervold er ansvarlig ift. skoler, har gjort en del i samarbeid med Norsec. Miljøfyrtårn v/terje Håkstad er godt i gang ift. barnehager. Side 54

55 Følge opp eksisterende og nye prosjekter mht. bruk av alternativ energi: Aktuelle prosjekter: Seminaret, Strandkanten, Tinghuset, videre utbygging i Breivika- området, nye bolig- og blokkfelt. Det kommer stadig nye planer for boliger/blokker/næringsbygg osv. Det bør etableres en rutine for å gjøre utbyggere og tiltakshavere oppmerksomme på energispørsmål. Følge opp eksisterende og nye kommunale prosjekter mht. bruk av alternativ energi: For alle nye kommunale bygg utredes fleksible oppvarmings- systemer og alternative energibærere. Kartlegge potensialet i eksisterende kommunale bygg for å konvertere oppvarming basert på olje og el til biobrensel eller varmepumpe. Kartlegging gjøres av Byggforvaltning. Status: Konverteringspotensialet er ikke kartlagt i detalj. Grovt overslag: 19 bygg med vannbåren varme, hvorav 4-5 GWh/år olje og 4-5 GWh/år elektrisitet. KILDE: Handlingsplan Klima og Energi (Kap 5) Alternative energikilder. Statkraft SF og Norrønt AS har sammen med Tromsø kommune har hatt møter i forbindelse med tidevannskraftverk ihhv Kvalsundet og Rystraumen. Videre arbeid pågår. Samhandling mellom de ulike instanser skal fortrinnsvis skje gjennom det årlige lokale energiutredningsmøtet, og resultatene skal gi en naturlig knytning til mer detaljerte energiplaner hos kommunene og andre energiaktører. Resultatene skal evalueres årlig, og vurderes med hensyn på allerede planlagte tiltak. Det skal også være en årlig revidering på underlagsdata som energi statistikkdata og befolkningsutvikling. Bruk av det statlige selskapet ENOVA skal søkes å være et virkemiddel for å nå de ønskede mål. Side 55

56 6. VEDLEGG A. TABELL OG DIAGRAMOVERSIKT Hoveddelen av tabeller og diagrammer er lagt inn i selve rapporten da de er en vesentlig del av selve energiutredningen. Her er lagt en del tabeller felles for alle kommunene i konsesjonsområdet som er brukt til figurene i utredningen, for enkelt å kunne sammenligne kommunene. TABELLER Tabell 22. Antall boliger, og andelen med vannbåren varme, pr kommune i konsesjonsområdet. Tabell 23. Total energibruk pr boenhet(husholdning) og total energibruk pr innbyger, uten kraftkrevende industri, for hver kommune. Side 56

57 Tabell 24. Sysselsatte i kommunen fordelt på ulike sektorer i Tabell 25. Statistikk over antall innbyggere per kommune, samt prognose for utviklingen (MMMM) Side 57

58 B. REFERANSER PUBLIKASJONER / RAPPORTER Mal for rapporten. REN, Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet Sammendrag, arealdel til kommuneplan med boligbyggestrategi byområdet og de bynære soner Tromsø kommune Handlingsplan for klimagasser og energi i Tromsø Tromsø kommune Vestlandsforskning, Lokal klima- og energiplanlegging, Vedlegg til rapport 12/02 Vestforsk Folke- og boligtellingen 2001, kommunehefte Statistisk sentralbyrå Energibruk etter kommune, vare og kilde Statistisk sentralbyrå Energigraddtall og middeltemperaturer for målestasjoner i Troms Det meteorologiske institutt, DNMI Befolkningsendringene i kommunene for Troms Statistisk sentralbyrå Fremskrevet folkemengde (MMMM) for kommunene i Troms Statistisk sentralbyrå Elektrisitetsforbruket i kommunen Troms Kraft Nett AS NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER, 1998:11, Energi og kraftbalansen mot 2020 Olje og energidepartementet Konsesjonssøknad, Søknad om anleggskonsesjon for tidevannskraft Norrønt AS Konsesjonssøknad mai 2004, Pilotanlegg for tidevannskraft Statkraft SF Side 58

59 FIRMA / PERSONER Tromsø kommune Svein Gunnar Karlstrøm Miljørådgiver tlf: e-post: svein.gunnar.karlstrom@tromso.kommune.no Sveinung Ims Plan og næring tlf: e-post: sveinung.ims@tromso.kommune.no Tromsø fylkeskommune Toril Skoglund Miljøkonsulent tlf: e-post: toril.skoglund@tromsfylke.no Asbjørg Fyhn Plankonsulent tlf: e-post: asbjorg.fyhn@tromsfylke.no Troms Kraft Varme AS Alf Petter Benonisen Seksjonsleder tlf: e-post: alf.benonisen@troms-kraft.no Troms Kraft Nett AS Stein Werner Bergli Ingeniør tlf: e-post: stein.werner.bergli@troms-kraft.no Svein Erik Thyrhaug Ingeniør tlf: e-post: svein.thyrhaug@troms-kraft.no Side 59

60 C. ENERGIDATA / DEFINISJONER Gjennomsnittlig teoretisk energiinnhold for utvalde energiberarar 1 Side 60

61 Bruksvirkningsgrader for ulike energibærere og bruksområde 1,2 Energienheter 1 Kilde: Statistisk sentralbyrå Energistatistikk Side 61

62 D. PROGNOSERING AV ENERGIETTERSPØRSEL I det moderne samfunnet er energi en avgjørende faktor for vekst og velstand. I tilegg til å være viktig i industriprosesser, bruker vi mye energi til oppvarming. På nesten alle samfunnsområde bruker vi dessuten teknologiske hjelpemidler som er helt avhengig av energi. Energibruken blir påvirket av mange faktorer, slik som klima, demografiske forhold, teknologisk utvikling, energipriser, næringsstruktur og boligstruktur. I tillegg betyr det mye hvordan folk sine forbruksvaner utvikler seg. Lover og forskrifter, avgifter og krav til byggestandard vil ha stor effekt på energibruken i samfunnet. FAKTORER SOM PÅVIRKER ENERGIBRUKEN Klima Lav temperatur og vind øker varmetapet på et bygg. Sol, dagslys og nedbør har også en effekt. Behovet for oppvarming er normalt lavere ved kystnære strøk, der havet fungerer som en temperaturregulator i større grad enn i innlandet. Norges uteklima er hardere enn i mange andre land. Klimaforholdene varierer også fra region til region i Norge. Energibehovet til en bygning vil derfor avhenge av hvor i landet bygningen er plassert. Figur 10 viser hvordan en bygnings årlige, beregnede energibehov til oppvarming og ventilasjon, varierer med geografisk beliggenhet i Norge som følge av ulike klimatiske forhold. Energibehovet gjelder for et «normalt» bygg oppført etter Figur 10. Energibehov til oppvarming og ventilasjon for et «normalbygg» ulike steder i Norge Kilde: NTNU, Avdeling for klima og kuldeteknikk Side 62

63 Kystbyene har et maritimt klima hvor havet er å betrakte som en temperaturregulator. Et maritimt klima gir milde vintre og kjøligere somrer. Innenlandsbyene har et kontinentalt klima som gir kaldere vintre og varmere sommre. Vi ser at desto lenger nord en by ligger, desto høyere er energibehovet. Tallene for kystbyene Bergen, Trondheim, Tromsø og Vardø viser at det spesifikke energibehovet per m² øker jo lenger nord byen ligger. Dette har sammenheng med at byene lenger nord har lavere gjennomsnittstemperaturer. Demografiske forhold Husholdningsstørrelsen, folketallet, aldersammensetning har mye å si for energietterspørselen. I Norge går tendensen mot færre personer pr husholdning. Energibruken var i 1995 over kwh/år pr person, når personen bodde alene i boligen, og når det var 4 personer i boligen forbrukte de kwh/år noe som gir kwh/år pr person. Gjennomsnittlig energibruk pr bolig i Norge var i 1995 på kwh/år og i region Nord- Norge, på hele kwh/år (Elektrisitet, Olje/Parafin og Fast brensel) Figur 11. Energibruk per person etter husholdningsstørrelse i Norge Kilde: Statistisk sentralbyrå, Energiundersøkelsen Alderssammensetningen har også betydning, da kommuner med stor tilflytting av yngre mennesker, ofte bruker mer energi enn eldre mennesker. Generelt kan man si at tenåringene dusjer lengre og bader oftere. De spiser til andre tider enn resten av familien, noe som til en viss grad fører til at matlagingen krever mer energi. De vasker og tørker klærne sine ofte, og de bruker ofte el- spesifikke underholdningsprodukter som video, tv-spill, pc-maskin og stereoanlegg., og ofte mindre bevissthet på oppvarmingskostnader da de som oftest har bedre råd enn eldre mennesker. Teknologisk utvikling De siste årene har det vært en rivende utvikling i bruken av tekniske hjelpemidler i hjem og industri. Dette øker den generelle energibruken i samfunnet. Vaskemaskiner, tørketromler, fjernsyn, kjøleskap, frysebokser, kjøkkenmaskiner etc. Side 63

64 Samtidig har ny teknologi gjort disse apparatene mindre energikrevende, en ny vaskemaskin bruker bare 2/3 del av den energimengden som det samme utstyret brukte for 20 år siden Figur 12.Utviklingen i elektrisitetsforbruket til diverse husholdningsapparater Kilde: Institutt for forskning og utvikling innen for elforsyningsområdet (DEFU), Danmark Bruken av ny teknologi har gjort det mulig å utnytte ressursene bedre, spesielt industrien og det offentlige har blitt mer energieffektive de siste årene. Husholdninger og andre brukere av energi har blitt mer effektive Figur 13. Endring i energiintensiteten fra 1980 til 1996 i prosent Kilde: SSB Samfunnsspeilet nr 4 i 2000, Endring i energiinteniteten fra i prosent Energiintensitet er et mål på energieffektivitet. Denne er målt som forholdet mellom stasjonert energibruk og bruttonasjonalprodukt (BNP) for fastlands Norge. I perioden viser Side 64

65 figuren ovenfor at vi har hatt en reduksjon i energiintensiteten med 17 % i perioden. Det betyr at vi utnytter energien vesentlig bedre nå enn for 20 år siden. Økonomisk vekst Det har historisk vært en klar sammenheng mellom den økonomiske veksten og veksten i energibruken. Både størrelsen på, og sammensetningen av den økonomiske veksten påvirker energibruken. Økt produksjon og forbruk bidrar generelt til økt energibruk. Strukturendringer i økonomien vil påvirke energibruken. En vridning fra mindre energiintensive næringer mot mer energiintensive næringer, vil trekke i retning av økt energibruk. Figur 14.Utviklingen i BNP fastlands-norge, privat konsum og stasjonært energibruk Indekser, 1986=1. Kilde: SSB NOS Nasjonalregnskapsstatistikk , tabell 8. Historisk statistikk Av Figur 14 ser vi at sluttforbruket av energi har vokst mindre enn BNP for fastlands-norge i perioden 1976 til Viktig forklaringsfaktorer som ligger bak denne utviklingen er en omstilling i økonomien fra industriproduksjon, som er relativt mer energiintensiv, til tjenesteytende produksjon, som er relativt mindre energiintensiv, og energieffektivisering gjennom teknologisk utvikling. Privat konsum vokste sterkere enn sluttforbruket av energi fram til Etter 1986 har veksten vært tilnærmet lik for privat konsum og sluttforbruk av energi. Kilde: NOU 1998 :11 Energipriser Norge har gjennom tidene hatt rikelig og rimelig tilgang på elektrisk kraft, ikke minst kraftkrevende industri har nytt godt av dette. Dette har vært gjenspeilet i lave priser, sammenlignet med andre europeiske land. Denne forholdsvis rimelige og gode tilgangen på elektrisitet i Norge har vært med på å undergrave og forsinke omstillingen til mer energieffektive og miljøvennlige energiløsninger, slik som varmepumper, fjernvarme, biobrensel, naturgass, fjernvarme, og ikke minst enøk tiltak. Side 65

66 I tabellen nedenfor vises gjennomsnittlige elektrisitetspriser for noen land i Europa i Land Elektrisitet, Avgift, Pris inklusiv avgift, Norske øre pr. kwh Norske øre pr. kwh Norske øre pr. kwh Danmark 113,42 76,39 189,81 Italia 107,41 34,37 141,78 Nederland 102,68 38,49 141,17 Sverige 64,04 18,62 82,66 Norge 60,29 9,30 69,59 Tabell 26. Priser og avgifter på elektrisk kraft til husholdninger i enkelte land i Europa Nasjonal valuta, norske øre pr. kwh. Gjennomsnittlig valutakurs for januar Kilde: FIN NOU 2004: 08, og Internasjonal Energy Agency og Finansdepartementet i Sverige Det går frem av tabellen at Danmark, Italia, Sverige og Nederland har vesentlig høyere elektrisitetsavgift til husholdninger enn Norge, og at også prisene er en god del høyere. Eksempelvis har Danmark over dobbelt så høy pris på elektrisiteten, og i tillegg er avgiftene over åtte ganger så høy som i Norge. Næringssammensetning Den største veksten i energibruken her i landet har vi hatt innenfor privat og offentlig tjenesteytende sektor gjennomsnittlig i perioden , Økningen er på 1,9 % pr år, noe som henger sammen med sterk utbyggingsaktivitet. Den prosentvise økningen i husholdningssektoren har vært i tilnærmet samme størrelsesorden. Det har vært en moderat økning i energibruken i kraftkrevende industri og i sektoren «andre forbrukere», de siste 20 årene. Økningen i disse sektorene var 0,7 prosent årlig i perioden 1976 til Energibruken i annen industri gikk ned med gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig. Kilde: SSB, Energistatistikk Bearbeidet for energiutredningen. Figur 15. Stasjonært energibruk i Norge, fordelt på sektorer Kilde: SSB, Energistatistikk Bearbeidet for energiutredningen. Side 66

67 Figur 16. Gjennomsnittlig årlige vekstrater for energibruken, fordelt på sektorer Boligbyggingsstruktur og oppvarming av bolig Det har vært en betydelig økning i energibruken i husholdningssektoren de siste 20 årene, jfr. figur 16 som viser gjennomsnittlig årlige vekstrater for energibruken, fordelt på sektor i perioden Energibruken i denne sektoren er i all hovedsak knyttet til boligmassen. Den norske bygningsmassen omfattet per 1997 totalt ca. 313 millioner m² gulvareal. Av dette utgjorde boligmassen ca. 203 millioner m² gulvareal (65 prosent). Foruten veksten i bruk av energikrevende apparater og belysning, er veksten i boligarealet en viktig forklaring på utviklingen i energibruken i husholdningene. Årstall mill.m 2 m 2 /innbyger ,2 111,6 190,9 203,3 21,1 28,8 45,1 46,1 Tabell 27. Utviklingen i boligareal i Norge * * Tallene for boligareal i perioden er hentet fra ulike kilder, og beregningsgrunnlaget for boligareal i perioden og i 1997 kan være forskjellig Tabell 27 viser utviklingen i boligarealet i perioden Boligarealet per innbygger er mer enn doblet i perioden 1950 til Kilde: : Statistisk sentralbyrå, Rapport 93/21, 1997: «Energifleksibilitet i bygningsmassen i Status og strategi», Dr. ole Gunnar Søgnen Kilde: NOU 1998:11 Generelt vil flerfamiliehus (blokker og rekkehus) være mer energieffektive enn frittstående eneboliger, fordi en del av flatene som avgrenser boliger i flerfamiliehus vil være felles skillevegger og etasjeskiller (i blokker), med lite eller intet varmetap. Som eksempel vil en enetasjes enebolig på 120 m² gjennomsnittlig kreve 140 kwh per m² årlig til romoppvarming, mot 95 kwh/m² for en rekkehusleilighet av samme størrelse, og 74 kwh/m² for en leilighet i boligblokk med minst 16 leiligheter. Side 67

68 Andelen enebolig er økte fra 47 prosent av den norske boligmassen i 1970, til 58 prosent i Figur 17.: Utviklingen i private boliger etter romslighet Figur 17 viser at nær dobbelt så mange boliger kan karakteriseres som svært romslige i 1995, sammenlignet med situasjonen i Gjennomsnittlig boareal per husholdning har økt fra 75 m² til 110 m² i perioden 1950 til Energibruken øker ikke proporsjonalt med boligflaten, fordi energibruken per m² reduseres noe med økende boligflate. Energiundersøkelsen fra 1990, utført av Statistisk sentralbyrå, viste at energibruken per m² i boliger under 60 m² er omlag halvparten av energibruken i boliger over 150 m². Boforholdsundersøkelsen i 1995, utført av SSB og Norges byggforskningsinstitutt, viste at 58 prosent av boligene hadde veggfaste og flyttbare elektriske ovner som viktigste oppvarmingskilde. Det samme året hadde 24 prosent av husholdningene ovnsfyring basert på ved som viktigst oppvarmingskilde, 9 prosent hadde ovnsfyring basert på flytende brensel og 9 prosent hadde sentralfyring/klimaanlegg som viktigste oppvarmingskilde. I 1973 var ovnsfyring basert på flytende brensel den viktigste oppvarmingskilden, etterfulgt av elektriske ovner og ovnsfyring basert på ved. Det har i perioden vært en stor substitusjon fra ovnsfyring basert på flytende brensel til veggfaste elektriske ovner som viktigste oppvarmingskilde. I samme perioden har det vært en svak nedgang i boliger som varmes opp med sentralfyring eller klimaanlegg, mens ovnsfyring basert på ved har økt marginalt i perioden 1973 til Side 68

69 Figur 18. Viktigste oppvarmingsmåte i prosenttall etter boforoldsundersøkelsene i 1973, 1981, 1988 og Energiundersøkelsen utført av SSB i 1990 viste at i alt 41 prosent av boliger har kun en oppvarmingskilde, mens 58.6 prosent av boligene har to eller flere oppvarmingskilder. Over halvparten av boligene med kun en oppvarmingskilde har elektrisitet som oppvarmingskilde. I boligene med to eller flere oppvarmingskilder er det mest vanlig med kombinasjonen av elektrisitet og ved. Energiundersøkelsen viser også at oppvarmingen i nyere boliger, enten disse er eneboliger, rekkehus eller blokkleiligheter, i større grad er basert på kun elektrisk oppvarming. Kilde: NOU 1998: 11 Framskrivning av energibruken På lokalt nivå vil det være urealistisk å operere med trendfremskrivning av alle faktorer som kan påvirke energibruken i kommunen. Befolkningsendringer vil derimot slå tydelig ut på energibruken. Befolkningsutvikling og boligform vil dessuten være statistisk etterprøvbart. Det samme gjelder for endringer i næringslivet, i form av nyetableringer, nedleggelser og vridning av forbruket fra industrivirksomhet til tjenesteytende virksomhet, bransjeutvikling og sysselsetning. På nasjonalt nivå er det analysert fire retninger i utviklingen av energibruken i perioden 1996 til Disse retningene er som følger. Stø kurs, Den lange oppturen, Klimaveien, Grønn Hjernekraft. I denne utredningen er det bare valt å se på Stø kurs siden den er den mest sannsynlige hvis ikke noe dramatisk gjøres på nasjonalt plan, med lover, bestemmelser eller avgifter vedrørende stasjonær bruk av energi eller energiproduksjon. Side 69

70 Figur 19.Scenario Stø Kurs - svake klimaavtaler, rikdomsdrevet næringsutvikling Figuren viser «Stø kurs» som er en fortelling om en framtidig verden som i hovedsak viser seg å bli en forlengelse av trendene fra de tyve foregående år. Det meste blir likt «slik det har vært». Det norske samfunnet følger dermed en utvikling som er svært lik den som ble beskrevet i referansebanen fra Langtidsprogrammet Dette er en utviklingsbane for norsk økonomi som bygger på at dagens næringsstruktur i store trekk videreføres og at det ikke oppnåes internasjonal enighet om de mer ambisiøse klimaavtalene. For Norge betyr dette en jevn og balansert økonomisk vekst og høye oljeinntekter til godt forbi år I husholdningssektoren øker elektrisitetsforbruket jevnt og trutt med ca 1,6 prosent per år, Antall husholdninger øker ikke så mye, bare med rundt 0,5 prosent per år. Men mange boliger har blitt større, det blir færre mennesker i hver husholdning, og framdeles bruker et flertall elektrisitet til oppvarmingsformål. Også eldrebølgen vrir forbruket opp - de «nye» eldre er vant til bedre komfort og stiller større krav. Elektrisitetsforbruket viser seg i hovedsak å følge økningen i privat konsum som ligger høyt, det vil si 2,7 prosent per år, i store deler av perioden fram til Det er først og fremst veksten i husholdningene og i tjenesteytende næringer som er hoveddrivkraften bak veksten i den stasjonære energibruken. I den kraftkrevende Industrien fortsetter de å bruke like mye elektrisitet som de gjorde fra 1975 til Energieffektivisering gjør at de produserer større volum i 2020, men har samme kraftforbruk som i I Annen industri øker forbruket fra 17 til 20 TWh i perioden (0,75 % pr år) mens tjenesteytende næringer øker sitt strømforbruk fra 20 til 30 TWh (2,08 % per år), se Figur 20 Side 70

71 Figur 20.Kraftforbruk per sektor, Scenario Stø Kurs. Kilde: SSB, MSG -beregning og NOU 1998:11. Nasjonalt vil den gjennomsnittlige økningen i energibruken fordele seg slik som i tabellen nedenfor på hver sluttbrukergruppe. Sluttbrukergrupper Nasjonal fremskrivning av energibruk Energibruk (Endringer i prosent pr år) INDUSTRI 0,75 % 02 HANDEL OG TJENESTER 2,08 % 03 JORDBRUK 1,60 % 04 HUSHOLDNING 1,60 % 05 OFFENTLIG 2,08 % 06 TREFOREDLING OG KRAFT, IND, 0,00 % Gjennomsnitt 0,95 % Tabell 28. Nasjonal fremskrivning av energibruk, ved scenario 1. Stø kurs Side 71