Energiutredning Sauda kommune

Transkript

1 Energiutredning 2011 Sauda kommune

2 Forord Ifølge Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet. Etter revisjon i 2008 er dette endret til annet hvert år. Områdekonsesjonær Haugaland Kraft har utarbeidet energiutredningen for Sauda kommune. Utarbeidelse av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Formålet med energiutredningen er i første rekke å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i kommunen. Dette materialet forventes å danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunktet for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for områdekonsesjonær, kommunen og andre lokale energiaktører Målet med energiutredningen som grunnlag for kommunal planlegging, og for ulike beslutninger om energiløsninger, er å frambringe kunnskaper om alle aktuelle energiløsninger og deres egenskaper. Energiutredningen er altså et informasjonsvirkemiddel og på bakgrunn av disse kan det forventes at det i større grad foretas energivalg som er samfunnsmessig rasjonelle. Utredningen er ikke lagt opp til å inneholde detaljerte analyser der enkelte tiltak velges/anbefales fremfor andre. Den lokale utredningen skal være et utgangspunkt for videre fordypning. Det er i energiutredningen lagt mest vekt på å gi informasjon. Utredningen er ment å gi informasjon både om energisituasjonen i kommunen i dag, og om muligheter og utfordringer kommunen har til redusert bruk av energi, og mer bruk av alternative energiløsninger. For at utredningen skal være lett å finne frem i, og rask komme til hovedpunktene, er det valgt å legge mye interessant bakgrunnstoff og informasjon vedrørende energi som vedlegg til utredningen. Det viktigste og mest nyttige kapittelet i utredningen er kapittel 4, hvor vi ser på fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter. Her er stikkordene å sikre kapasitet i overføring av energi til og i kommunen, reduksjon av energibruk, bruk av alternativ energi, samt samhandling mellom kommunen og energiaktører. Det skal inviteres til et offentlig møte hvor kommunen og andre interesserte inviteres. På dette møte skal energiutredningen, herunder alternative løsninger for energiforsyning i kommunen presenteres og diskuteres Energiutredningen skal oppdateres hvert andre år, og i tilknytning til kommuneplanarbeidet. Hvert annet år inviteres det til et åpent møte hvor energisituasjonen diskuteres. På denne måten sikres en god kontakt mellom alle aktører som kommer i berøring med energispørsmål og bruk av energi i kommunen. Side 2 av 71

3 Sammendrag Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetning i kommunen med statistikk for produksjon og stasjonær bruk av energi. Videre skal utredningen inneholde en informasjon av forventet stasjonær energietterspørsel, og den skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen. Det er forsøkt å etablere en nåtilstand vedrørende energibruk for de ulike brukergrupper, lokal energiproduksjon ble kartlagt, og all infrastruktur for energi i kommunen ble beskrevet. Med bakgrunn i forventet energietterspørsel i kommunen fordelt på ulike energibærere og brukergrupper, ble det utarbeidet en prognose for årene frem til Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter i kommunen er vurdert og beskrevet. Herunder er det sett på kapasitet i overføring av energi til, og i, kommunen, muligheter for reduksjon i energibruk, bruk av alternativ energi til oppvarming, nye fornybare energikilder m.m. Energiutredningen skal offentliggjøres ved å invitere kommunen og andre interesserte til et offentlig møte, hvor utredningen presenteres og mulige tiltak diskuteres. Energibruk og utvikling Bruk av elektrisk kraft i kommunen (utenom Eramet Norway) var i 2008 på 83,7 GWh. Det totale energibruket var på 103,8 GWh. Bruken av elektrisitet har dermed blitt økt med 10 % fra 2001 til 2008, og det totale energibruken i kommunen har økt med 17 % i samme periode. I 2007 var bruken av elektrisk kraft på 84,7 GWh. Den største økningen i elektrisitetsbruken har vært i tjenesteytende sektor. Med de prognoser for forbruksvekst som er satt til grunn for de ulike energikilder, vil det totale energibruket i 2020 være på 100 GWh, av dette vil 80 GWh være bruk av elektrisitet. Det er mange faktorer som påvirker slike prognoser og tallene er derfor usikre. Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter i kommunen: Utfordringer: En av de viktigste utfordringene som blir tatt opp i energiutredningen er det faktum at vi i alt for stor grad anvender elektrisk kraft til oppvarming, vi er lite energifleksibel. Energiutredningen vil være med å stimulere til overgang fra bruk av elektrisitet til mer bruk av vannbåren varme til oppvarming, og å øke produksjonen av energi fra fornybare energikilder. I 2009 hadde Enova millioner kroner til disposisjon. Skal kommunen få tildelt deler av Energifondet, må den ta initiativ til å utarbeide gode prosjekter som Enova vil gi støtte til. De kommunene som forholder seg passive på dette området, får heller ikke ta del i Energifondet, som blant annet blir innbetalt gjennom strømregningen vår. Sikre strømforsyning og ny kraftproduksjon: Kommunen sine innbyggere har i dag en god leveringssikkerhet og stabil strømforsyning. Det er ingen flaskehalser i dagens distribusjonsnett. Elektrisitetsnettet må likevel hele tiden utvikles og utbygges for å forsyne utbyggingsområdene i kommunen. Det har blitt utført utbygging av vannkraft i Saudafjellene. Elkem Saudefaldene har nå en installert effekt på 356 MW, og vil ha en gjennomsnittlig årsproduksjon på ca 2 TWh i Det er store muligheter for lokal elektrisitetsproduksjon i mikro-/ minikraftverk i elver i kommunen. Side 3 av 71

4 Redusere forbruk av energi, ENØK-tiltak: I tillegg til å fokusere på en omlegging til nye fornybare energikilder, må en satse på tiltak som gjør at forbruket av energi, både elektrisk og annen energi, reduseres. Derfor er fokus på enøk viktig. Stikkord i denne sammenheng er å forsøke å stimulere til bevisst bruk av energi, og å få til energiledelse og energioppfølgingssystemer for alle næringsbygg, både kommunalt og privat, samt effektive enøk- tiltak som installering av styresystemer, isolering, varmegjenvinning osv. Det totale teoretiske sparepotensialet er erfaringsmessig ofte opp mot 20 % av forbruket. Med bruk av erfaringstall fra Enova sitt bygningsnettverk vil det med enkle enøktiltak være mulig å oppnå en besparelse på ca 5-6 GWh på kort sikt, noe som tilsvarer 8 % av elektrisitetsforbruket i kommunen. Energimerking av bygninger er et EU-initiativ, og har som mål å bidra til økt energieffektivitet i bygningsmassen. I Norge, som i mange andre europeiske land, utgjør energibruken i bygg en stor del av landets totale energibruk, ca. 40 %. Energimerkeforskriften trådte i kraft i Norge 1. januar 2010 og fra 1. juli 2010 ble det pliktig å energimerke alle boliger og yrkesbygg som selges eller leies ut. Ved bygging av nye boliger og yrkesbygg samt ved rehabilitering står en overfor store muligheter til å begrense energibruken. I begge tilfeller vil ikke ekstra investeringer fordyre i særlig grad og er i mange tilfeller veldig lønnsomme om energihensyn kommer inn i planleggingsprosessen. Både valg av teknologi og måten en bygning utformes og konstrueres vil bestemme det framtidige nivå på energibruket. Bruk av alternativ energi til oppvarmingsformål: Ved vurdering av bruk av alternativ energi til oppvarmingsformål, hvor samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske fordeler skal være avgjørende for valget, er det viktig å få en grundig og nøytral vurdering av alternativene, hvor alle parametere blir med i beregningene. Det er mange eksempler på unyanserte fremstillinger i media og salgskampanjer. Vannbåren varme er ofte en forutsetning for å ta i bruk alternative oppvarmingsmetoder. Kommunen bør gå foran med et godt eksempel, og vurdere mulighet og lønnsomhet for installasjon av slike anlegg i sine nybygg over en viss størrelse. Også ved større rehabiliteringer bør slike tiltak vurderes fordi det generelt er et høyere energibehov i eldre bygg. På denne måten er en med å legge grunnlag for overgang til alternative varmeløsninger. I vurderingen må alle parametere tas med, slik at en får en riktig samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk vurdering. Små velisolerte bygg egner seg ofte mindre for vannbåren varme fordi lavt energibehov fører til at prisen på varme blir høy totalt sett. Bygg som egner seg spesielt godt kan være skoler, sykehjem, idrettsanlegg, samt kontorbygg og forretningsbygg med stort kjølebehov som kan utnytte varmepumper. I større bygg med et jevnt oppvarmingsbehov og et høyt forbruk av varmt tappevann er det mulig å fordele de ekstra investeringskostnadene på et høyt antall kwh. I slike tilfeller kan vannbårne system bli lønnsomme. Det er i dag ikke noe infrastruktur for fjernvarme i kommunen, bortsett fra anlegget for oppvarming av fortau, fotballbane og basseng. Der forholdene ligger til rette for det, bør en kunne vurdere om det er mulig å etablere større eller mindre fjernvarmeanlegg. Spredt bosetting, og mangel på et vannbåret system i eksisterende bygninger avgrenser ofte utbygginger av fjernvarmeanlegg. Ved lave kraftpriser, viser det seg i praksis at det er vanskelig å få til lønnsomme fjernvarmeanlegg. Forbrenningsanlegg basert på bioavfall kan være aktuelt å vurdere nærmere. Det har vært vurdert et biobrenselanlegg i Sauda, Åbøtun biobrenselanlegg, men tilbud om billig elektrisk kraft satte en stopper for prosjektet. Det er god tilgang på ved i kommunen, forbruket vil øke ved høye kraftpriser. I Sauda kan det være mulig å etablere et mottaksanlegg for flytende naturgass, LNG, eventuelt komprimert naturgass, CNG. Derfra kan naturgass transporteres både til industri og næringer samt til varmesentral for fjernvarmeanlegg. I en slik sammenheng kan også et kogenereringsanlegg for produksjon av både elektrisitet og varme være aktuelt. Slike anlegg gir god energiutnytting. Bruken av propangass i kommunen forventes å øke, spesielt i boligsektoren. Flere og flere får øynene opp for de bruksområdene som gass har i husholdninger, og markedsføringen av gasskomfyrer, peiser, kjeler osv som blir lansert i forbindelse med bruk av naturgass, vil også påvirke salg av propan. Side 4 av 71

5 Produksjonsprosessene på Eramet Norway genererer store mengder spillvarme. (1700 m 3 /h, med en temperatur på 25 o C ). Et fjernvarmesystem er nødvendig for å nytte spillvarmen fra Eramet Norway til oppvarmingsformål. Foreløpig er ikke varmebehovet stort nok til å utnytte varmen. Spillvarmen kan også brukes til å gi ny næring innenfor akvakultur og veksthus. Ved Eramet Norway er det igangsatt tiltak for å modernisere anleggene for oppvarming av bygningene med intern fjernvarme. Med en 3 MW fyrkjel for ovnsgass, vil hele verket kunne på sikt kutte ut elektrisk forbruk til dette formål. Økt satsing på varmepumper i privatboliger vil være gunstig ved at man kan spare elektrisitet til oppvarmingsformål. Hvor varmepumpen skal hente energien fra, må avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Det er den siste tida blitt en ukritisk installering av luft til luft varmepumper over hele landet, og ikke alle av disse trenger nødvendigvis å gi noe gevinst. I noen tilfeller blir forbruket det samme etter installering av varmepumpe, komforten både sommer og vinter blir bedre, men oppvarmet areal øker. Det må undersøkes i hvert enkelt tilfelle om bygget er gunstig for varmepumpe, og eventuelt hvilken type varmepumpe en bør installere. I de delene av kommunen som har nærhet til sjø har næringslivet og kommunen mulighet for også å satse på større og mindre varmepumper i sjøvann, for å ta opp varme derifra. Sjøvann har et relativ høyt og stabilt temperaturnivå, og varmekapasiteten er fire ganger så høy som for luft. Mange bedrifter og foretak har svært gode erfaringer med slike anlegg. Lønnsomhetsberegninger må foretas i hvert enkelt tilfelle. Samspill mellom kommune og energiaktører: Det er svært viktig med et godt samspill mellom de ulike energiaktørene og kommunen ved etablering og ajourføring av kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner med fokus på energiløsninger og bruk. En slik samhandling mellom de ulike instanser kan skje gjennom de lokale energiutredningsmøtene, og resultatene kan gi en naturlig knytning til mer detaljerte energiplaner hos kommunen eller energiaktørene. Side 5 av 71

6 INNHOLD DEL 1 ENERGIUTREDNING FORORD... 2 SAMMENDRAG INNLEDNING BAKGRUNN BESKRIVELSE AV UTREDNINGSARBEIDET SAMORDNING MED REGIONAL KRAFTSYSTEMUTREDNING MÅLSETTING MED ENERGIUTREDNING FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM KORT OM SAUDA KOMMUNE INFRASTRUKTUR FOR ENERGI STASJONÆRT ENERGIBRUK LOKAL ENERGIPRODUKSJON OMFANG AV VANNBÅREN VARME/KJELER I EKSISTERENDE BEBYGGELSE OMFANGET AV BOENHETER MED MULIGHET FOR VEDFYRING OMFANGET AV FJERNVARME OMFANGET AV GASS FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUKEN I SAUDA KOMMUNE FREM MOT FREMTIDIG ENERGILØSNINGER, UTFORDRINGER OG MULIGHETER SIKRE KAPASITET I OVERFØRING AV ENERGI TIL OG I KOMMUNEN/LOKAL PRODUKSJON Kapasitet i levering av elektrisk kraft Småkraftverk Vindkraft Utnyttelse av CO-gass fra Eramet Norway as Andre alternativer REDUKSJON I ENERGIBRUK, ENØKTILTAK ERSTATNING AV ELEKTRISITET MED ALTERNATIVE ENERGI Generelt Energifleksible løsninger Fjernvarme / nærvarme Spillvarme Bioenergi Naturgass Avfall Solvarme Varmepumper SAMHANDLING MELLOM KOMMUNEN OG ENERGIAKTØRER REFERANSER DEL 2 VEDLEGG OG INFORMASJON ORDFORKLARINGER ENHETER, OMREGNINGSFAKTORER OG TEORETISK ENERGIINNHOLD I BRENSLER TABELL MED STATISTIKK FOR ENERGIBRUK, FORDELT PÅ ULIKE BRUKERGRUPPER OG ENERGIBÆRERE TABELL OVER FORVENTET UTVIKLING I ENERGIBRUK KORT OM AKTUELLE TEKNOLOGIER KOMMUNENS ROLLE OG MULIGHETER I ENERGIPLANARBEIDET LOVBESTEMMELSER KOMMUNENE FORVALTER SOM HAR KONSEKVENSER INNEN ENERGI ENERGIPROSJEKTER I NORD ROGALAND OG SUNNHORDLAND NORGES ENERGISITUASJON TABELLER FRA ENOVAS BYGGSTATISTIKK Side 6 av 71

7 1 Innledning 1.1 Bakgrunn I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs -, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat i forskrift om energiutredninger gjeldende fra I henhold til denne forskriften er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Første energiutredning skulle forelegges innen 1. januar 2005, og utredningen skal deretter oppdateres annet hvert år og i tilknytning til kommuneplanarbeidet. Energipolitiske mål I Stortingsmelding /2007 (energimeldingen) er det satt konkrete mål om å begrense bruken av energi. Målene ble ytterligere skjerpet i Klimaforliket 23. januar I energimeldingen er det satt følgende mål det skal jobbes mot: Norge skal være karbonnøytralt innen 2030 Innen 2020 skal Norge redusere globale utslipp tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990 I perioden 2008 og 2012 skal Norge overoppfylle Kyoto-avtalen med 10 % Fornybar energi skal øke med 30 TWh innen 2016 Målene søkes oppnådd blant annet gjennom informasjon og samarbeid for å klarlegge alle relevante fakta og aktuelle alternative energiløsninger. God informasjon gjør at ulike aktører kan få økte kunnskaper og dermed bedre grunnlag for å fatte riktige beslutninger. Utarbeidelse av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Med stasjonært energibruk menes all netto innenlands energibruk fratrukket bruk av energi til transportformål. Formell forankring Den formelle forankringen for den lokale energiutredningen er vist i figur 1.1 Energiloven Forskrift til energiloven Forskrift om energiutredninger Kraftsystemutredninger Lokale energiutredninger Figur 1.1 Forankring til Lokal energiutredning. Kilde NVE Side 7 av 71

8 1.2 Beskrivelse av utredningsarbeidet Områdekonsesjonær Haugaland Kraft har utarbeidet energiutredningen for Sauda kommune. Det er forsøkt å etablere en nåtilstand vedrørende energibruk for de ulike brukergrupper, lokal energiproduksjon ble kartlagt, og all infrastruktur for energi i kommunen ble beskrevet. Med bakgrunn i forventet energietterspørsel i kommunen fordelt på ulike energibærere og brukergrupper, ble det utarbeidet en prognose for årene frem til Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter i kommunen er vurdert og beskrevet. Herunder er det sett på kapasitet i overføring av energi til, og i, kommunen, muligheter for reduksjon i energibruk, bruk av alternativ energi til oppvarming, nye fornybare energikilder m.m. I prosessen med å utarbeide energiutredningen, har det vært løpende kontakt med netteier, kommuneadministrasjon og noen av industribedriftene i kommunen. Energiutredningen skal offentliggjøres ved å informere kommunen og andre interesserte til et offentlig møte, hvor utredningen presenteres og mulige tiltak diskuteres. Selve prosessen med å utrede en lokal energiutredning for kommunen er forsøkt vist i figur 1.2. Prosess i utredningsarbeidet Figur 1.2 Skisse som viser prosessen med utarbeidelse av lokale energiutredninger. Kilde NVE Side 8 av 71

9 1.3 Samordning med regional kraftsystemutredning Forskrift om energiutredninger legger opp til en todeling av utredningsarbeidet. Lokale energiutredninger skal utarbeides av områdekonsesjonærer (nettselskaper) for hver kommune. Kraftsystemutredninger skal gjennomføres av anleggskonsesjonærer og koordineres av utpekte utredningsansvarlige konsesjonærer innenfor gitte geografiske områder (regioner). Kraftsystemutredningen skal beskrive dagens kraftnett, framtidige overføringsforhold, samt forventede tiltak og investeringer. Den lokale energiutredningen vil i første rekke fokusere på lokale varmeløsninger. Endring i etterspørsel etter elektrisitet som en følge av introduksjon av alternative oppvaringsløsninger kan være en viktig informasjon for den som er ansvarlig for planlegging av overliggende nett. 1.4 Målsetting med energiutredning Målet om en langsiktig kostnadseffektiv og miljøvennlig energiforsyning søkes oppnådd gjennom informasjon og samarbeid for å klarlegge alle relevante fakta og aktuelle alternative energiløsninger. God informasjon gjør at ulike aktører kan få økte kunnskaper og dermed bedre grunnlag for å fatte riktige beslutninger. Utarbeidelse av lokale energiutredning skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Områdekonsesjonær har monopol på distribusjon av elektrisitet i sitt område, og gjennom den lokale energiutredningen ønsker en å gjøre informasjon om blant annet belastningsforhold i nettet, tilgjengelig for alle aktører i varmemarkedet. Både områdekonsesjonær og kommunen har viktige roller å ivareta i forhold til valg av lokale energiløsninger. Et godt samarbeid vil være vesentlig for å oppnå rasjonelle lokale energiløsninger. Energiutredningen skal være et hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid, der energi i mange sammenhenger vil være et viktig tema. Prosessen med å utarbeide en lokale energiutredning, som blant annet innebærer et møte annet hvert år mellom kommunen og lokalt nettselskap, skal bidra til større åpenhet og bedre dialog om lokale energispørsmål. Formålet med energiutredningen er i første rekke å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i kommunen. Dette materialet forventes å danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunktet for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for områdekonsesjonær, kommunen og andre lokale energiaktører Målet med energiutredningen som grunnlag for kommunal planlegging, og for ulike beslutninger om energiløsninger, er å frambringe kunnskaper om alle aktuelle energiløsninger og deres egenskaper. Energiutredningen er altså et informasjonsvirkemiddel og på bakgrunn av disse kan det forventes at det i større grad foretas energivalg som er samfunnsmessig rasjonelle. 1.5 Forutsetninger for utredningsarbeidet Statistikk for energibruk i kommunen er basert på data og statistikk fra Statistisk Sentral Byrå (SSB). Der hvor tall ikke har forekommet er tall blitt stipulert ut fra tendenser. Forbruket er korrigert for variasjoner i utetemperaturen. (graddagskorrigert). Korrigeringen er gjort for de andelene av forbruket som antas temperaturavhengig. Utredningen er ikke lagt opp til å inneholde detaljerte analyser der enkelte tiltak velges/anbefales fremfor andre. Den lokale utredningen skal være et utgangspunkt for videre fordypning. Det er i energiutredningen lagt mest vekt på å gi informasjon. Utredningen er ment å gi informasjon både om energisituasjonen i kommunen i dag, og om muligheter og utfordringer kommunen har til redusert bruk av energi, og mer bruk av alternative energiløsninger. Det er ikke tallsatt hvor mye de enkelte alternative energiløsninger utgjør, men kun påpekt hvilke alternativer som kan være aktuelle, og gjerne generelt potensial på landsbasis. For Enøk potensialet er dette antatt med bakgrunn i landsdekkende erfaringer med slike tiltak. Side 9 av 71

10 2 Beskrivelse av dagens lokale energisystem 2.1 Kort om Sauda kommune Sauda kommune ligger i Rogaland fylke og er en del av Ryfylke-regionen ut fra tradisjonell geografisk oppdeling. Kommunen har et totalareal på 513,3 km 2. Regionsenteret er Haugesund. Sauda er først og fremst kjent som en vannkraft- og industrikommune, men kommunen er også handels-, skole- og servicesenter i Indre Ryfylke. Sauda kommune er en kommune som er tuftet på tradisjonell tungindustri der hjørnesteinsbedriften Eramet Norway AS sysselsetter rett under 200 personer. Kommunen er dessuten en kraftkommune. Elkem Saudefaldene (eies 85% av Elkem AS og 15% av Sunnhordaland Kraftlag AS) produserer ca 1850 GWh (ved ny utbygging 2011). Ut fra Eramet Norway (tidligere Elkem) er der vokst fram en betydelig mekanisk industri som HS Maskin, Sauda Monteringslag m.fl. Ellers er SI-glass en stor arbeidsgiver med ca. 60 ansatte. Annen viktig næring er offentlig forvaltning og tjenesteyting, varehandel, bygge- og anleggsvirksomhet samt verkstedproduksjon. Se for øvrig tabell 2.1 som viser utviklingen i sysselsettingen i kommunen, og fordelingen på sektorer for 2002 som blir vist i figur 2.3. Sauda er et samfunn med kontraster der en finner både storindustri og et topp moderne samfunn, men også velstelte gardsbruk med gamle, tradisjonelle hus, samt naust ved fjorden. Stedet har skogsdrift og muligheter til jakt og fiske i elver og innsjøer. Dessuten finner en skogkledde fjordsider med høye fossefall, høyfjell med mange nuter på meter over havet. Sentralt i bymiljøet er gatene som er oppvarmet og snøfrie i vinterhalvåret. Kommunen har en konsentrert sentrumsbebyggelse, gode- og godt tilrettelagte bomiljø som ligger nær sentrum og offentlige tjenestetilbud. Sauda formannskap er kommunens tiltaksnemnd. Videre har kommunen organisert næringsutviklingsarbeidet sammen med næringslivet i aksjeselskapet Sauda Vekst. Arbeidsledigheten i kommunen var på 1,1 % i juni Folketallet i Sauda kommune i 1991 var 5286, mens det i januar 2010 var på Figur 2.1 viser utvikling og fremskrivning i folketallet. Metrologiske data for kommunen: Temperaturnormal (årsmiddel) Nedbørsnormal 6,2 C 2201 mm / år Folkemengde og framskrevet Figur 2.1 Framskriving basert på alternativ MMMM (middels vekst) Kilde SSB Side 10 av 71

11 Figur 2.2 Varmekabler i gatene. Foto: Rune Ims Antall sysselsatte fra 1991 til 2002 fordelt på sektorer/bransjer Utvikling i sysselsetting i Sauda kommune Sektor Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygg- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell og restaurant Transport, lager og telekommunikasjon Bank, finansiering, eiendom Forretningsmessig tjenesteyting Offentlig administrasjon: forsvar, undervisning, helse og sosial Jordbruk, skogbruk, fisk og fangst Andre 13 SUM Tabell 2.1 Oversikt over antall sysselsatte i kommunen fra 1991 til Kilde: SSB Side 11 av 71

12 Sysselsatte fordelt på sektorer 2002 Helse og sosial 18 % Andre 1 % Undervisning 9 % Industri og bergverksdrift 29 % Jordbruk, skogbruk, fisk og fangst 2 % Offentlig administrasjon: forsvar 11 % Forretningsmessig tjenesteyting 2 % Bank, finansiering, eiendom 1 % Transport, lager og telekommunikasjon 2 % Bygg- og anleggsvirksomhet 8 % Kraft- og vannforsyning 5 % Varehandel, hotell og restaurant 12 % Figur 2.3 Fordeling av sysselsatte i kommunen Kilde: SSB Type bebyggelse i kommunen: Tabell 2.2 viser en oversikt over hvilken type bebyggelse som finnes i kommunen, og antall boenheter som er bygd i ulike perioder. Type bebyggelse i kommunen Bygningstype Antall boenheter Frittliggende enebolig, våningshus 1635 Rekkehus, terrassehus, vertikal tomannsbolig 235 Horisontaldelt tomannsbolig 145 Blokk, leiegård, boligbygg med 3 etasjer eller mer 13 Forretningsbygg, bygg for felleshusholdninger 60 TOTALT 2088 Byggeår for boenhetene i kommunen Byggeår Antall boenheter før TOTALT 2088 Tabell 2.2 Oversikt type bygg og byggeår for boenhetene i kommunen. Kilde: SSB Side 12 av 71

13 2.2 Infrastruktur for energi Dagens infrastruktur for energi er bygd opp rundt distribusjon av elektrisk kraft. Ut fra to innmatingspunkter, som er sentralt plassert i kommunen, er det et høyspent fordelingsnett (12,5 kv) som bringer kraften ut til de lokale nettstasjonene (kiosker og mastetrafoer) der de enkelte nettkundene er tilknyttet et lavspent nett. Haugaland Kraft AS eier og driver dette nettet. En liten del av kommunen (Hellandsbygd og tilhørende hytteområder) blir forsynt fra kraftstasjoner i området over et nytt 22 kv høgspentnett ut til de lokale nettstasjonene (kiosker og mastetrafoer) der de enkelte nettkundene er tilknyttet et lavspent nett. Haugaland Kraft AS eier og driver også det meste av dette nettet. Data for fordelingsnettet pr : Høyspent ledning (km) Lavspentledning (km) Nettstasjoner Nettkunder Kabel Luft Kabel Luft antall antall 0 (1 kv) 0,06 (5 kv) 50 (12kV) 1,8 (22kV) 0,82 (5 kv) 24,9 (11 kv) , Tabell 2.3 Nøkkeltall for fordelingsnettet i Sauda Belastningssituasjonen: Den maksimale belastningen i nettet i Sauda de siste årene ble målt 8/ i time 9 og var på 20,3 MWh. Vi har kapasitetsbegrensing på et par kabler i nettet dersom disse skulle inn i den normale kjøringen av høyspentnettet. Kablene det er snakk om ligger i kretsen fra Stasjon 3 til kiosk Kastfossvegen i 12,5 kv nett. Her ligger det 16 mm² Cu 12 kv kabler fra 1946 mellom et par kiosker. En av kablene fra kiosk Brannstasjonen til kiosk Bøgata er også en slik "flaskehals". Dette er en 10 mm² Cu 10 kv kabel fra Med dagens effekt- og energioverføring er det ikke noen flaskehalser i det høyspent fordelingsnettet. ILE. Ikke levert energi : Tabell 2.4 viser en oversikt over ikke levert energi, ILE, i forhold til levert energi, LE, fra 2007 til Levert energi (LE ) Ikke levert energi (ILE ) Årstall LE (GWh ) ILE i % av LE ,1 0, ,0 0, ,8 0,050 Tabell 2.4 Oversikt over viser ikke levert energi, ILE i kommunen i forhold til levert energi, LE (graddagskorrigert) i 2007, 2008 og Tabellen viser at total mengde Ikke levert energi til kunder tilknyttet nettet i kommunen utgjorde 0,035, 0,032 og 0,05 % av levert energi, i henholdsvis 2007, 2008 og Ikke levert energi til kunder i hele Haugaland kraft sitt nett i 2007, 2008 og 2009 var henholdsvis 0,024, 0,015 og 0,038 % av levert energi, og tilsvarende tall for hele landet var i ,012 %. Nettet i Sauda består av omtrent like mye kabel som luftnett. Mengde Ikke levert energi til kunder i kommunen ligger noe over gjennomsnittet for HK sitt nett (jf tabell 2.4 ), noe som eksempelvis kan komme av større mengder snø/ is i Sauda enn resten av HK sitt område. Side 13 av 71

14 GWh GWh Energiutredning Sauda kommune Stasjonært energibruk Med stasjonært energibruk menes all netto innenlands energibruk fratrukket bruk av energi til transportformål. Energibruket i Sauda kommune er i dag i hovedsak knyttet opp mot elektrisk energi. Det er innen offentlig sektor og privat industri en del som benytter olje- og gass som energibærer. Videre er det et stort koksforbruk ved Eramet Norway i selve produksjonen, ikke som energi. Oversikt over energibruket i tabellform er vist i vedlegg 6.4. Kilde for data er SSB og Haugaland Kraft. Totalt energibruk i Sauda kommune Figur 2.4 viser energibruket (graddagskorrigert) for de ulike energibærerne i Sauda kommune fra 2000 og frem til Siden Eramet Norway er en svært stor energibruker i forhold til kommunen ellers, er det valgt å holde elektrisitetsbruken der utenom denne oversikten, men energibruket til Eramet Norway vises i figur 2.8 og 2.9. Eramet sitt forbruk av andre energikilder, som gass og oljeprodukter er med i den ordinære oversikten. Totalforbruk fra ulike energibærere i kommunen 90,00 80,00 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 El.kraft Biobrensel Gass Olje/parafin Figur2.4 Totalt energibruk i Sauda Kommune fra Energibruk fordelt på ulike energibærere I Figur 2.5 fremkommer det totale energibruket i Sauda kommune, sett bort fra elektrisitetsbruk ved Eramet Norway. El.kraft er den dominerende energibæreren. Forbruket av el.kraft steg fra 2006 til 2007, men minket med ca 1 GWh fra 2007 til 2008, og lå da på 83,8 GWh. I 2003 var forbruket nede i 62 GWh. Energibruk i kommunen - fordelt på energibærere Gass Olje/parafin Biobrensel El.kraft Figur 2.5 Totalt energibruk i Sauda Kommune fra Side 14 av 71

15 GWh GWh Energiutredning Sauda kommune 2011 Energibruk fordelt på ulike brukergrupper Fordeling av El kraft Figur 2.6 viser hvordan bruken av el kraft fordeles på de ulike brukergruppene. Forbruk av elektrisk kraft Sauda ( uten Eramet ) Jord- og skogbruk Industri Tjenesteytende Private husholdninger Figur 2.6: Fordeling av elkraft forbruket på ulike brukergrupper. Tallene er graddagskorrigert med tall fra værstasjonen i Sauda. Fordeling av andre energikilder Figur 2.7 viser hvordan bruken av fossilt brensel og bioenergi for stasjonære formål fordeles på de ulike brukergruppene. I 2002 og 2005 var forbruket av gass og oljeprodukter i industrien spesielt høyt. Energibruk fossil og bio - fordelt på brukergrupper 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 Private hushaldningar Primær- næring Tjenesteyting Industri 5,0 0, Figur 2.7 Bruk av fossilt brensel og bioenergi fordelt på ulike brukergrupper Side 15 av 71

16 Energibruk pr. innbygger Tabell 2.5 viser totalt energibruk pr innbygger i kommunen de siste årene, mens tabell 2.6 viser husholdningers energibruk pr. innbygger. Totalt energibruk pr. innbygger (kwh/år) Årstall Snitt Antall innbyggere Landet Energikilde 2001 Elektrisitet Olje/parafin Gass Biobrensel TOTALT Tabell 2.5 Energibruk pr. innbygger. * eksklusiv kraftkrevende industri. Kilde OED faktaheftet Husholdningers energibruk pr. innbygger (kwh/år) Årstall Snitt Antall innbyggere Landet Energikilde 2001 Elektrisitet Olje/parafin Gass Biobrensel TOTALT Tabell 2.6 Husholdningers energibruk pr. innbygger. Kilde OED faktaheftet Energibruk i kommunale bygg Det finns foreløpig ingen oversikt over energibruk i kommunale bygg i kommunen. Side 16 av 71

17 GWh GWh Energiutredning Sauda kommune 2011 Elektrisitetsbruk ved Eramet Norway AS Eramet Norway er en stor industrikunde i Sauda, og elektrisitetsbruken til denne bedriften er holdt utenfor den ordinære forbruksoversikten for kommunen i figurene 2.4 til 2.7. Figur 2.8 viser imidlertid forbruket av elektrisk kraft ved bedriften, mens figur 2. 9 viser bruken av propangass. Bedriftenes bruk av energi utenom elektrisitet inngår i den ordinære oversikten for kommunen. Dette gjelder stort sett propangass og olje/diesel. Elektrisitetsbruk ved Eramet Norway AS Figur 2.8 Bruk av elektrisk kraft ved Eramet Norway fra 1991 til Bruk av propan ved Eramet Norway AS Figur 2.9 Bruk av propangass ved Eramet Norway fra 2001 til Lokal energiproduksjon Elektrisitetsproduksjon I Sauda kommune har Elkem Saudefaldene en installert effekt på 356 MW, og vil ha en gjennomsnittlig årsproduksjon på ca 2 TWh i Side 17 av 71

18 Mikro-, mini-, og småkraftverkkraftverk Det er følgende mikro-/mini-/småkraftverk i kommunen: Mikro- / minikraftverk i Sauda (Suldal) kommune Anlegg Adresse Installert effekt (kva) Djuv Kraftverk 4200 Sauda 36 Drarvik Kraftverk 4238 Vanvik 22 Risvold Kraftverk 4208 Saudasjøen 12 Molla Kraftverk 4200 Sauda 462 Vanvik Kraftverk 4200 Sauda 180 Bjerga Krafverk 4238 Vanvik 650 Fossane Kraftverk 4200 Sauda 325 Mosbakka Kraftverk 4208 Saudasjøen 4500 SUM 5187 Tabell 2.7 Oversikt mikro-/mini-/småkraftverk i kommunen NVE har utført en kommuneviss ressurskartlegging for småkraftanlegg. Denne viser at det for Sauda kommune er et potensial for utbygging av totalt 73 småkraftverk på til sammen 63,8 MW. Dette utgjør en årlig energiproduksjon på 261 GWh. Detaljerte opplysninger om denne kartleggingen er tatt med i avsnitt Bioenergi I kommunen er det ikke noe større forbrenningsanlegg for bioavfall/flis og lignende. Forbruk av bioenergi i kommunen er stort sett knyttet til vedfyring i husholdninger. 2.5 Omfang av vannbåren varme/kjeler i eksisterende bebyggelse Energifleksibilitet er ett av stikkordene i myndighetenes energipolitikk. Målet er å redusere bruk av elektrisk kraft til oppvarmingsformål bl.a. gjennom økt bruk av vannbårne oppvarmingssystemer og flere fjernvarmeanlegg. Vannbårne systemer krever høyere investeringer enn annen energidistribusjon, men fordelen er energifleksibiliteten. En infrastruktur for vannbåren varme (fjernvarme) er en forutsetning for økt bruk av fornybare energikilder, avfallsenergi og naturgass til oppvarming. Omfanget av eksisterende bebyggelse med vannbåren varme i form av kjeler og radiatorsystem eller vannbåren varme i gulv i kommunen forteller noe om hvor energifleksibel kommunen er i dag. Tabell 2.8 viser hvor mange boliger i kommunen som i dag har mulighet for vannbåren varme, enten via radiatorer eller gulvvarme. Tallene er hentet fra SSB, og fremkom under folketellingen i Antall boenheter med vannbåren varme i Sauda kommune Byggeår Vannbåren varme Boenheter totalt Vannbåren varme i % før , , , , , , , , ,6 TOTALT ,3 Tabell 2.8 : Oversikt over vannbåren varme i Sauda kommune Kilde SSB Side 18 av 71

19 Vannbåren varme er også i bruk hos en del store næringskunder i kommunen. Tabell 2.9 viser en oversikt over disse kundene, og hvor mye energi disse anleggene utgjør. Dette forbruket kan frakobles etter nærmere avtale ved overføringsknapphet. Vannbåren varme / kjeler i næringsbygg i Sauda kommune Anlegg Årsforbruk (kwh) Helse Fonna Rogaland Fylkeskommune Totalt Tabell 2.9. Oversikt over anlegg som har vannbåren varme/ kjeler. 2.6 Omfanget av boenheter med mulighet for vedfyring Folketellingen til SSB i 2001 har kartlagt antall boenheter i kommunen med mulighet til å bruke vedfyring som oppvarmingsalternativ. Tabell 2.10 viser oversikt over dette fordelt på boenhetens byggeår. Forbruket av bioenergi i kommunen utgjorde i 2008 ca 9,9 GWh. Antall boenheter med bioenergi (vedfyring) i Sauda kommune Byggeår Bioenergi Boenheter totalt Bioenergi i % før , , , , , , , , ,7 TOTALT ,0 Tabell 2.10 Omfang av boenheter med mulighet for vedfyring. Kilde SSB 2.7 Omfanget av fjernvarme I Sauda kommune er det i dag etablert fjernvarmenett for spillvarme fra Eramet Norway, som varmer opp fortauer, fotballbane og vann i utendørs basseng. 2.8 Omfanget av gass I Sauda kommune er det i dag ingen kunder av betydning som bruker gass, bortsett ifra propan til campingvogner og hytteinstallasjoner. Forbruket av gass utgjorde i 2008 ca 8,0 GWh. Side 19 av 71

20 3 Forventet utvikling av energibruken i Sauda kommune frem mot 2020 Det er flere faktorer som er av betydning når det gjelder utvikling av energibruk lokalt i årene som kommer. Noen av disse faktorene kan være: Befolkningsutvikling Strukturelle endringer i lokalt næringsliv Vedtatte planer om etablering av fjernvarmeanlegg eller distribusjonssystemer for naturgass, eventuelt vedtatte planer om utvidelser av eksisterende anlegg. Endring i bebyggelse Prisutvikling og holdninger til bruk av energi I dette kapittelet har vi forsøkt å skissere forventet utvikling av de ulike energibærerne i årene frem mot Den forventede utviklingen er basert på SSB sin prognose for befolkningsutvikling (alternativ MMMM, dvs. middels nasjonal vekst, middels fruktbarhet, middels levealder og middels netto innvandring.) Det er tatt utgangspunkt i forbruk og folketall for 2008, og forbruket innen husholdning, tjenesteytende sektor og primærnæring er justert opp hvert år etter antatt prosentvis årlig vekst i folketallet i kommunen for dette året (fram til 2010 er reel vekst i folketallet brukt som justeringsparameter). Forbruket innen industri er holdt uendret gjennom hele perioden. Figur 3.1 viser hvordan utviklinga i bruk av de ulike energibærerne i Sauda kommune vil bli fram mot 2020 dersom en baserer seg på prognosen for befolkningsvekst som er beskrevet over. Tallene fram til 2008 er faktiske verdier. Elektrisitetsbruken ved Eramet Norway AS er ikke tatt med. Det må understrekes at figuren under ikke er noe fasitdiagram. I vedlegg 6.5 er vist framskriving av energibruk i tabellform. GWh El.kraft Biobrensel Olje/parafin Gass Figur 3.1 Forventet utvikling av energibruk i Sauda kommune basert på SSB prognose (alternativ MMMM ) for befolkningsvekst. Forbruket ved Eramet Norway er ikke med. Side 20 av 71

21 4 Fremtidig energiløsninger, utfordringer og muligheter I dette kapittel omtales fremtidig energibehov i kommunen, og de muligheter og utfordringer energiaktører og kommunen har for å redusere, og dekke energibehovet i kommunen. På bakgrunn av de nasjonale retningslinjer vil en fokusere på fire områder: 1. Kapasitet i overføring av energi til, og i kommunen/lokal produksjon 2. Reduksjon av energibruk 3. Erstatning av elektrisitet med alternativ energi 4. Samhandling mellom kommunen og energiaktører 4.1 Sikre kapasitet i overføring av energi til og i kommunen/lokal produksjon Kapasitet i levering av elektrisk kraft Så godt som all elektrisk kraft som blir forbrukt i kommunen er vannkraft. Ser vi bort fra forbruket til Eramet Norway AS, var forbruket av elektrisk kraft i kommunen i 2008 på 83,7 GWh. Det totale energibruket var på 103,8 GWh. Kommunen sine innbyggere har i dag en god leveringssikkerhet og stabil strømforsyning. Det er ingen flaskehalser i dagens distribusjonsnett. Elektrisitetsnettet må likevel hele tiden utvikles og utbygges for å forsyne utbyggingsområdene i kommunen. Det bør være et samarbeid mellom planavdelinger i kommunen og i nettselskapet, slik at det sikres at kommunen unngår å ha energi- og effektflaskehalser i nettet også i fremtiden. Nærmere beskrivelse av elektrisitetsnettet er gitt i kapittel 2.2. AS Saudefaldene, som eies 85 % av Elkem Energi og 15% av Sunnhordland Kraftlag AS, er i ferd med å avslutte en omfattende opprusting og utvidelse av kraftverkene i Sauda. Anleggene har en installert effekt på 356 MW, og vil når prosjektet sluttføres i 2011 ha en gjennomsnittlig årsproduksjon på ca. 2 TWh Småkraftverk En annen mulighet for å avlaste elektrisitetsnettet, er å satse på å produsere elektrisiteten lokalt ved å installere mikro-, mini- og småkraftverk i lokale elver i kommunen. Det er i de senere årene registrert en betydelig interesse for bygging av mini- og mikrokraftverk blant private grunneiere, og denne interessen må en regne med vil vedvare i årene framover. Med standardiserte løsninger og flere leverandører på markedet, er utbyggingskostnadene presset nedover. Både kraftselskap, grunneiere, utstyrsleverandører og konsulenter går nå flere steder gjennom vassdragene for å vurdere muligheter for kommersielle småprosjekter. De små kraftverkene utnytter som regel en begrenset strekning i elven. Forenkling av regelverk og ny teknologi gjør at bruken av mikrokraftverk vil bli mer og mer aktuell i tiden som kommer. På Vestlandet har en mange elver og bekker som kan utnyttes med slike lokale kraftverk. Spesielt området rundt Hylsfjorden har vist seg å være attraktivt med tanke på bygging av mikro-, mini- og småkraftverk. Per i dag er 5 kraftverk med ytelse på til sammen 1,69 MW tilknytta 12,5 kv-linja fra stasjon 3 til Hylsfjorden. Henvendelser til kraftselskapet vitner om at flere småkraftprosjekt har vært vurdert i området, men med dagens 12,5kV-spenningsnivå vil økt produksjon på Hyldsfjordlinja medføre uakseptable spenningsvariasjoner. Dersom småkraftverkutbygging av større omfang skal kunne realiseres, må linjenettet i området oppgraderes til høyere spenning og nytt transformatoranlegg bygges. I Sauda er det store muligheter for å utnytte energien som ligger i alle de mindre elver og bekker som finnes i kommunen. NVE har utført en ressurskartlegging for småkraftanlegg i Sauda. Denne viser et potensial på 73 anlegg med en samlet installert effekt på 63,8 MW. Tabell 4.1 viser detaljer for denne kartleggingen. Side 21 av 71

22 Potensial for småkraft i Sauda kommune kw under 3 kr kw under 3 kr kw mellom 3-5 kr SUM potensial Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH Antall MW GWH 19 12,1 49, ,5 140, ,3 70, ,8 261,1 Tabell 4.1 Potensial for småkraftutbygging i Sauda kommune. Kilde NVE Vindkraft I september 2007 ble det utredet en fylkesdelsplan for vindkraft i Rogaland (godkjent av MD januar 2009). Her er vindressurser og arealhensyn sammenstilt for å identifisere hvilke områder som kan være aktuelle for vindkraftutbygging. Sauda kommune var ikke med i denne analysen, og vindkraft er foreløpig lite aktuelt i kommunen Utnyttelse av CO-gass fra Eramet Norway as. Statkraft AS og Eramet Norway AS inngikk en intensjonsavtale om å gjenvinne energien fra overskuddsgassen ved smelteverket i Sauda. CO-gassen, som i dag fakles, skulle brennes i en kjel som produserer damp, og som igjen vil drive en turbin som produserer mer enn 100 GWh elektrisitet i året. Prosjektet ble skrinlagt i 2009 og Eramet Norway arbeider med alternative planer for utnyttelse av energien i CO-gassen Andre alternativer Til noen bruksområder vil det likevel eksistere eller utvikles alternativer til elektrisitet, og da først og fremst til oppvarming av bygg og varmtvannsforbruk. Dette kommer vi tilbake til i kapittel 4.3. Det beste alternativet er likevel å redusere energibruket. Stikkord i denne sammenheng er å forsøke å stimulere til bevisst bruk av energi, og å få til energiledelse og energioppfølgingssystemer for alle næringsbygg, både kommunalt og privat, samt effektive enøk- tiltak som installering av styresystemer, isolering, varmegjenvinning osv. Slike tiltak kan utsette eller redusere utbygginger og forsterkninger i nettet. Dette vil vi se på i neste kapittel. 4.2 Reduksjon i energibruk, Enøktiltak Med enøktiltak mener vi i denne sammenhengen endringer i rutiner/adferd eller tekniske tiltak som resulterer i en mer effektiv energibruk. Generelt er energibruket i Norge for høyt, og det bør derfor ikke bare fokuseres på en omlegging til nye fornybare energikilder. Like viktig er det å satse på tiltak som gjør at forbruket av energi, både elektrisk og annen energi, reduseres. Derfor er fokus på enøk viktig. Kjell Sirevåg i Statoil sa det slik: Det finnes bare en miljøvennlig kwh, og det er den du har klart å la være å bruke. Side 22 av 71

23 Enøkvirksomheten i Sauda kommune. Muligheter Ved bygging av nye boliger og yrkesbygg samt ved rehabilitering står en overfor store muligheter til å begrense energibruken. I begge tilfeller vil ikke ekstra investeringer fordyre i særlig grad og er i mange tilfeller veldig lønnsomme om energihensyn kommer inn i planleggingsprosessen. Både valg av teknologi og måten en bygning utformes og konstrueres vil bestemme det framtidige nivå på energibruket. Det er derfor viktig både å motivere byggeiere og rådgivende ingeniører til å ta energihensyn i slike situasjoner og tilføre dem kompetanse til å vurdere hvilke tiltak som vil være lønnsomme. Enova har et bygningsnettverk. Hvert år publiseres en statistikk over energibruken i ulike bygg i dette nettverket, som er basert på årlig innrapporterte data fra byggeiere som deltar i Enovas programmer. Energistatistikken er et verktøy til bruk i arbeidet med planlegging og drift av bygninger hvor statistikken kan brukes som benchmark for ulike typer bygg. I vedlegg 6.10 omhandles temaet energibruk i ulike bygg fra Enovas byggstatistikk 2008 nærmere. Energimerking av bygninger er et EU-initiativ, og har som mål å bidra til økt energieffektivitet i bygningsmassen. I Norge, som i mange andre europeiske land, utgjør energibruken i bygg en stor del av landets totale energibruk, ca. 40 %. Energimerkeforskriften trådte i kraft i Norge 1. januar 2010 og fra 1. juli 2010 ble det pliktig å energimerke alle boliger og yrkesbygg som selges eller leies ut. Nye energikrav i Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven (TEK) var på plass fra 1. februar 2007, med en overgangsperiode frem til 1. august 2009 hvor man kunne velge det nye eller det tidligere regelverket. De nye kravene vil redusere det totale energibehovet i nye bygninger med gjennomsnittlig 25 prosent. I vedlegg, kapitel 6.7, finnes en nærmere beskrivelse av energikrav i TEK. I tabell 4.2 og 4.3 blir det presentert ulike aktuelle enøk-tiltak innenfor henholdsvis industri/næring og boligbygg Industri og næringsbygg Tiltak som kan være aktuelle i industri er vist i tabell 4.2. Innsparingspotensialet er beregnet ut fra erfaring med slike tiltak i Norge. Tiltak Etablering av energiledelse og energioppfølgings-systemer, EOS 10 % Bevisstgjøring og motivering av brukere % Tiltak på de tekniske anlegg i næringsbygg og industri % Turtallsregulering av overdimensjonerte vifter og pumper 10-30% Styringssystemer 5-10 % Potensiell energi-innsparing (erfaringstall) Etterisolering 5-15 % Bransjenettverk 5-10 % pr. produsert kg. Tabell 4.2 Enøktiltak i Industri og i næringsbygg. Kilde Haugaland Enøk EOS er en kontinuerlig og systematisk oppfølging av energitilgang og energibruk i bygninger. Slik oppfølging koster lite å gjennomføre, men kan gi store besparelser i løpet av året. Mange registrerer energibruken, men foretar ingen oppfølging fordi det blir for tidkrevende. Med tilgjengelige dataprogrammer vil slik oppfølging kunne utføres raskt og effektivt. Boliger Overfor boligeiere er informasjon om mulige tiltak svært viktig. I den senere tiden har både voksne og barn blitt mer opptatt av enøk, og enøk har kommet inn i klasserommene og i barnehagene. Side 23 av 71

24 Vanlige tips til tiltak i boliger ellers er vist i tabell 4.3. Hovedpunkter Tiltak 1.) Reduser energibehovet Isolerer bedre, Tett vinduer og dører, Kjøp A-merket elektrisk utstyr, Vurder å senke innetemperaturen, Installer sparedusj. 2.) Bruk varmen på nytt Gode luftevaner, og et godt ventilasjonssystem slipper inn frisk luft, uten å slippe ut varmen. 3.) Varmestyring Styring av ventilasjon og oppvarming sørger for at du har det komfortabelt når du er hjemme, og sparer energi når du er borte. 4.) Lysvaner Bruk sparepærer utendørs og i kalde rom. Skru av lys i rom du ikke oppholder deg i. 4.) Alternative varmekilder. Først når de andre stegene er tatt, får du maksimal gevinst av å investere i alternative varmekilder. Tabell 4.3 Enøk tiltak for husholdninger. Kilde Haugaland Enøk Fordeling av elektrisitetsforbruket i husholdningene: Figur 4.1 Fordeling av elektrisitetsbruk til husholdninger. Kilde SSB Som en ser av fordelingen i figur 4.1 går ca 65 % av strømforbruket til oppvarming og vannvarming. Tiltak på disse områdene vil derfor være de som gir mest gevinst. Et eksempel kan være å installere styring på panelovner. Et slikt styringssystem kan redusere strømforbruket med 20 %. I tillegg får du bedre inneklima og komfort. Teoretisk Enøk potensial Å beregne det teoretiske Enøk potensialet i kommunen er selvsagt belagt med stor usikkerhet. Det er mange faktorer som spiller inn på hvor stort potensialet kan være. Eksempler på dette er typer tiltak, bygningers alder, bygningstyper, hvor mye rehabilitering som vil være i bygningsmassene, samt energipriser. Enøkmulighetene er i kontinuerlig endring både fordi mulighetene realiseres og fordi nye muligheter utvikles. Forskning og teknologiutvikling bidrar til å øke potensialet. Konsulentfirmaet Energidata har foretatt beregninger av enøkpotensialet i bygninger. Beregningene er forbundet med usikkerhet og viser et øyeblikksbilde. Det samlede potensial for enøk i bygningsmassen ble anslått til om lag 14 TWh i Dette enøkpotensialet tilsvarer ca 20 % av det stasjonære elektrisitetsforbruket i boliger og næringsbygg i Norge. Side 24 av 71

25 Bygningsnettverkets energistatistikk for 2008 viste en gjennomsnittlig reduksjon i temperaturkorrigert spesifikk energibruk på 1,7 % fra 2007, i bygninger som det var rapportert inn data for i Anslagene over enøkmulighetene omfatter bare investeringstiltak. Redusert energibruk som kan oppnås gjennom endringer i adferd som følge av endringer i holdninger, vaner og rutiner er ikke tatt med. Enøk potensialet i Sauda kommune Ut fra det som er beskrevet over, kan vi for Sauda kommune anta et enøkpotensiale på ca 11 GWh (20 % av elforbruk i kommunen eksklusiv forbruket til industri)i forhold til elforbruket i I tillegg kommer enøkpotensial som skyldes rehabiliteringer i byggmassen, tiltak på grunn av nye byggforskrifter, og ikke minst potensialet som ligger i de endringer i holdninger og adferd som utgjør kanskje opp mot 5-10 % av energibruket, og som ved høye strømpriser slår ekstra kraftig ut. Det kan derfor antas et totalt enøkpotensial i kommunen på ca GWh, med utgangspunkt i forbruket i Det er, som tidligere nevnt, blitt foretatt en rekke enøk-analyser i kommunen. Både i kommunale bygg og i privatnæring og husholdning er det derfor allerede gjennomført flere enøk tiltak som har ført til reduksjoner i elektrisitetsforbruket i kommunen. Det realistiske potensialet på kort sikt vil nok derfor være noe lavere. Enova har gjort erfaringer med besparelser på 8 % med enkle tiltak. Tar en utgangspunkt i dette, vil kommunen kunne ha et realistisk enøkpotensial på ca 6 GWh. Et av målene i klima og energiplanen fra 2010 var: Innen 2015 skal Sauda kommune ha redusert elektrisitetsforbruket i den øvrige kommunale bygningsmassen med 20 % i forhold til forbruket i Finansiering Det er mulighet for å søke om midler fra energifondet som forvaltes av Enova, og som gir støtte til ulike programmer /prosjekter som fører til redusert energibruk eller omlegging til mer miljøvennlig energiformer. I 2009 hadde Enova millioner kroner til disposisjon. Av dette utgjorde millioner kroner ekstraordinære midler gjennom tiltakspakken. Gjennom Enovas støtteprogram til bolig, bygg og anlegg kan det søkes støtte til både eksisterende og nye næringsbygg og boliger, og anleggsprosjekt som for eksempel vann og avløp, veglys og idrettsanlegg. Enova prioriterer prosjekter som gir et høyt kwh-resultat, og mer informasjon om prosjekt som prioriteres finnes på Enova sine hjemmesider. Som følge av regjeringens tiltakspakke etablerte Enova et nytt støtteprogram rettet mot offentlige bygg tidlig i 2009, men dette ekstraordinære programmet er nå lukket fordi rammen er disponert. Enova har også et eget støtteprogram for kommuner. Programmet gir støtte til utarbeidelse av kommunale energi- og klimaplaner, til utredning av mulige prosjekter for anlegg for nærvarme, fjernvarme og varmeproduksjon og til utredning av mulige prosjekter for energieffektivisering og konvertering i kommunale bygg og anlegg. Enova ønsker at prosjekter fra kommuneprogrammet skal tjene som beslutningsgrunnlag for å gå videre med prosjektet til Enovas varmeprogram og BBA (bygg, bolig og anlegg)-program, og på den måten bidra til å få fram gode energiløsninger lokalt og nasjonalt. Skal kommunen få tildelt deler av Energifondet, må den ta initiativ til å utarbeide gode prosjekter som Enova vil gi støtte til. De kommunene som forholder seg passive på dette området, får heller ikke ta del i Energifondet, som blant annet blir innbetalt gjennom strømregningen vår. Side 25 av 71

26 4.3 Erstatning av elektrisitet med alternative energi Generelt Mye av elektrisitetsforbruket i dag (ca 65 % i boliger) brukes til oppvarming og varmt vann. Til dette formål bør en heller bruke alternative energikilder, slik at elektrisiteten blir forbeholdt formål som ikke kan erstattes med alternativer, for eksempel til motordrift, lys og lignende. En viktig forutsetning for å øke bruken av alternative varmeløsninger er at bygg installerer vannbåren varmesystem, som er fleksibel med hensyn til energikilde. Ingen andre land er så avhengig av elektrisitet til oppvarming som Norge. Om lag % av oppvarmingsbehovet blir i dag dekket med elektrisitet. Dagens varmeløsninger i Sauda kommunen er også bygd opp rundt elektrisk energi. Det er foreløpig ikke etablert noe vesentlig infrastruktur for andre varmeløsninger. Dette kapittelet skal belyse de muligheter som finnes i kommunen når det gjelder alternativ til elektrisitet. En nærmere beskrivelse av ulike energiløsninger er gitt i vedlegg 6.6. Tabell 4.4 viser energiproduksjonen for ulike energikilder i 2001 og potensialet for disse mot år Energiproduksjon i Norge i 2001 og potensialet frem mot år 2020 TWh/år 2001 TWh/år 2020 Vannkraft 120,9 126 Vindkraft 0,03 6 Bioenergi 12,8* 22 Varmepumper 5 10 Solenergi 0,0015* 8 Geometrisk energi - 0,1 Havenergi (bølge, tidevann) - 0,5 Hydrogen (basert på naturgass) Tabell 4.4 Energipotensialet i Norge i Kilde Kan Energi, kilde for potensialet er NoU 1998:11 * 1998 Når en skal vurdere alternative varme-/energiløsninger for utvalgte områder må en ta utgangspunkt i den eksisterende bygningsmasse, bygningstetthet og hvilke vekstutsikter de ulike områdene representerer. En vurdering av alternative varme-/energiløsninger er først og fremst aktuelt i geografiske områder der det forventes en vesentlig vekst i etterspørsel eller forskyving til andre energibærere. Det vil være aktuelt å vurdere alternative varmeløsninger for eksempel i: Områder som er regulert for ny bebyggelse, eller der det er planlagt betydelig bruksendring Områder med betydelig netto tilflytting Områder med forventet endring i næringssammensetning Områder der en nærmer seg kapasitetsbegrensning i distribusjonsnettet for elektrisitet Områder med miljøproblem Forutsetninger for valg og prioritering av løsning Ved vurdering av bruk av alternativ energi til oppvarmingsformål, hvor samfunnsøkonomiske fordeler skal være avgjørende for valget, er det viktig å få en grundig og nøytral vurdering av alternativene, hvor alle parametre blir med i beregningene. Det er mange unyanserte fremstillinger i media og salgskampanjer. Prioritering og valg av løsning skal skje etter samfunnsmessige kriterier. Elementer som må vurderes er: Investeringskostnad Investeringsstøtte Drift- og vedlikeholdskostnader Skatter og avgifter Eventuelle skattefritak og refusjon av avgifter Rammer og krav fra myndighetene Energipris Side 26 av 71

27 Tilknytningsavgifter, anleggsbidrag Miljøkostnader Grønne sertifikater Andre momenter, som behovet for energiløsningens arealbehov osv. Ved vurdering av bruk av alternativ energi til oppvarmingsformål kan en gjerne dele problemstillingen i 4 deler: 1. Hvor mye energi bruker man ved den valgte løsningen? 2. Hvor mye energi ville man ha brukt i alternative løsninger? 3. Hvilke merinvesteringer følger med de alternative løsningene? 4. Hva blir enhetsprisen for energi i de alternative løsningene? Finansieringsstøtte fra Enova Enova SF er et statsforetak som eies av Olje- og Energidepartmentet. Enova er etablert for å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. De har som mål at det skal bli lettere å velge enkle, energieffektive og miljøriktige løsninger for alle som ønsker det. Både private og offentlige aktører er viktige målgrupper, på så vel privat som yrkesmessig arena. Enovas virksomhet finansieres gjennom påslag på nettariffen og over Statsbudsjettet. Påslaget på nettariffen er for tiden (2010) 1 øre pr. kwh. Med miljøeffektiv energiomlegging menes blant annet: Mindre behov for energi Effektiv energibruk Økt varmeproduksjon basert på avfallsforbrenning og spillvarme Økt produksjon av fornybar energi Miljøvennlig bruk av naturgass Enova organiserer sitt arbeid gjennom programmer og oppdrag og inviterer virksomheter til å presentere sine aktiviteter innenfor de enkelte områder Enova forvalter Energifondet og gir støtte til ulike typer av prosjekter på gitte kriterier. Ordninger med økonomisk støtte er organisert i programområder som gjenspeiler deres prioriteringer. Det er derfor mulig å få finansiert deler av prosjekter med midler fra energifondet til Enova. Dette gjør at det er mulig å gjennomføre prosjekter som ellers ikke hadde vært lønnsomme. Enova prioriterer prosjekter med store direkte og indirekte energiresultater. En investeringsstøtte på i størrelsesorden % har vært gitt til anlegg for uttak, produksjon og distribusjon av varme fra avfall, biologisk brensel, overskuddsvarme fra industriprosesser, bruk av varmepumper, geovarme og solvarme Energifleksible løsninger Første betingelse for å ta i bruk alternative energikilder til oppvarming er at bygget er klargjort for å ta i bruk ulike oppvarmingsalternativer, og ikke bare er basert på for eksempel elektriske varmeovner. Med energifleksible løsninger menes løsninger der en har muligheten til å kunne velge mellom minst to energikilder, for eksempel elektrisitet eller ved til oppvarming. Den beste løsningen med tanke på energifleksibilitet er imidlertid å bruke et vannbåret oppvarmingssystem med mulighet til å utnytte flere energikilder. Et vannbåret system kan være gulvvarme eller radiatorer. Vannbåren oppvarmingssystem kan gi mange fordeler, både innredningsmessig og energimessig. Innredningsmessig gir gulvvarme friere møblering. Ved vannbåren varme har en også sjansen til å akkumulere og lagre varme. Ulempene med vannbåren varme er de høye investeringskostnadene for slike anlegg, samt at systemet er tregt å regulere slik at en ikke raskt nok får kompensert for svingninger i ute-temperatur. Side 27 av 71

28 Et vannbåret oppvarmingssystem kan benytte alle kjente energikilder. Både solvarme, varmepumpe, biobrensel, olje, gass, fjernvarme og elektrisitet er aktuelle energikilder i en varmesentral for vannbåren varme. I en situasjon hvor vi har flere energikilder til disposisjon kan vi til enhver tid benytte den energikilden som er rimeligst. Anlegg for vannbåren varme har lang levetid. Mange av de eldste installasjonene som ble bygd ved forrige århundreskifte eksisterer fortsatt, og lever i beste velgående. Vi ser stadig eksempler på at det i slike anlegg nærmest ikke kan spores korrosjon eller lekkasjer Vannbåren varme er den mest fremtidsrettede og energieffektive måten å varme opp bygninger på. Ellers i Europa er dette også den vanligste måten. I Norge øker bruken av vannbåren varme, og i 4. kvartal 2002 var det installert vannbåren varme i over 42 % av de ferdigstilte boligene. Vannbåren varme er ofte en forutsetning for å ta i bruk alternative oppvarmingsmetoder. Bygg som egner seg spesielt godt kan være skoler, sykehjem, idrettsanlegg, samt kontorbygg og forretningsbygg med stort kjølebehov som kan utnytte varmepumper. I større bygg med et jevnt oppvarmingsbehov og et høyt forbruk av varmt tappevann er det mulig å fordele de ekstra investeringskostnadene på et høyt antall kwh. I slike tilfeller kan vannbårne system bli lønnsomme. Små velisolerte bygg egner seg ofte mindre for vannbåren varme fordi lavt energibehov fører til at prisen på varme blir høyt totalt sett. Kommunen bør gå foran med et godt eksempel, og vurdere mulighet og lønnsomhet for å installere slike anlegg i sine nybygg over en viss størrelse. Også ved større rehabiliteringer bør slike tiltak vurderes fordi det generelt er et høyere energibehov i eldre bygg. På denne måten er en med å legge grunnlag for overgang til alternative varmeløsninger. I vurderingene må alle parametre tas med, slik at en får en riktig samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk vurdering Fjernvarme / nærvarme System med vannbåren varme kan ha egen varmesentral (kjel) i hvert bygg, eller ha en felles varmesentral som forsyner flere bygg via et fjernvarme-/nærvarmenett. For de bygg som skal forsynes fra en felles varmesentral, og som er gjort klare for å ta i bruk vannbåren varme, blir neste punkt å sørge for infrastruktur for å levere varmt vann fram til varmekundene. Teknologien for å forsyne varmt vann eller damp til husholdninger, næringsbygg og andre forbrukere fra en sentral varmekilde kalles fjernvarme. Fjernvarme er ikke en energikilde i seg selv, men en måte å transportere energien (varmen) fra varmesentralen til bruker. Varmetransporten skjer gjennom isolerte rør, og varmen benyttes hovedsakelig til oppvarming av bygninger og varmt tappevann. Fjernvarmeanlegg kan utnytte energi som ellers ville gått tapt, og som utvinnes fra avfall, kloakk, overskuddsvarme og overskuddsgass fra industrien. I Sauda kommune er det i dag ikke lagt noe rørnett for fjernvarme, bortsett fra det røranlegget som bruker spillvarme til oppvarming av gater, svømmebasseng, fotballbane og lignende. Der forholdene ligger til rette for det, bør en kunne vurdere om det er mulig å etablere flere større eller mindre fjernvarmeanlegg. Spesielt bør dette vurderes når en har forhold som: Det skal etableres nye utbyggingsområder Varmebehovet per dekar innen et begrenset område er stort Det finnes en spillvarmekilde i nærheten av områder som har betydelige varmebehov Mange eksisterende bygg i et område som fra før har sentralvarme Når fjernvarmerørene kan legges i samme grøft som annen infrastruktur (vann- og/eller avløpsrør) Økt bruk av alternativ energi stopper gjerne ved at det mangler infrastruktur for fjernvarme som kan transportere denne energien til forbrukerne. Fjernvarmeanlegg kan ha ulike energibærere for å produsere det varme vannet. Det har derfor den fordelen at det er fleksibelt med hensyn til valg av oppvarmingskilde Det kan være avfall, bioavfall/flis, gass, olje elektrisk osv. Side 28 av 71

29 Den spredte bosettingsstrukturen og mangel på vannbåren system i eksisterende bygninger begrenser dekningsområdet for store og mellomstore fjernvarmesystem. Bygninger som skoler, hoteller, sykehjem, næringsbygg og bygg med stort behov for varmt tappevann er aktuelle brukere av vannbårne varmesystemer som er effektiv med hensyn på kapital og driftskostnader. Installasjon av vannbåren varme i eksisterende bygg vil normalt kun bli lønnsomt ved større ombyggingsarbeider. Ved Eramet Norway er det igangsatt tiltak for å modernisere anleggene for oppvarming av bygningene med intern fjernvarme. Med en 3 MW fyrkjele for ovnsgass, vil hele verket kunne på sikt kutte ut elektrisk forbruk til dette formål. I Sauda kan det også være mulig med et fjernvarmeanlegg der hovedbrenselet er naturgass, gjerne i forbindelse med et kogenereringsanlegg hvor en produserer både elektrisitet og varme. Naturgassen vil da bli transportert til Sauda i form av LNG (flytende naturgass) og lagret i tanker. Herfra vil naturgassen bli transport som vanlig naturgass til fjernvarmeanleggets varmesentral samt til andre naturgass kunder. Ved lave kraftpriser, viser det seg i praksis at det er vanskelig å få til lønnsomme fjernvarmeanlegg. Enova har et støtteprogram som yter kompensasjon til aktører som vil bygge ut infrastruktur for fjernvarme. Infrastruktur for fjernkjøling i tilknytning til fjernvarme kan også motta kompensasjon under programmet. Programmet gir ikke støtte til energiproduksjon Spillvarme En del av energien som industrien bruker, slippes ut i form av oppvarmet vann (kjølevann), damp eller røykgass. Temperaturen på varmen varierer fra flere hundre grader til noen få grader over omgivelsestemperatur. Det kan være store muligheter for utnyttelse av spillvarmen. Spillvarme med lav temperatur kan blant annet utnyttes ved hjelp av varmepumpe, eller i veksthus og akvakultur. Spillvarmen kan utnyttes direkte til intern oppvarming av bedriften eller ved distribusjon gjennom et fjernvarmeanlegg til nærliggende bebyggelse. Kostnadene med å benytte spillvarme knytter seg stort sett til distribusjonsnettet. Det vil si kostnader ved å opprette rørnett. Det finnes relativt mye spillvarme i Norge, men det er vanskelig å utnytte den. Varme lar seg ikke transportere over lange avstander uten at det blir svært kostbart, og bør helst brukes innenfor en radius på 10 km fra spillvarmekilden. I Sauda kommune bør det undersøkes hvilke bedrifter som har spillvarme tilgjengelig, temperaturforhold på denne, og om denne kan la seg bruke intern i bedriften, til nærliggende bygg eller til ny næring som akvakultur og veksthus. Produksjonsprosessene på Eramet Norway AS genererer store mengder spillvarme. (1700 m3/h, med en temperatur på 25ºC ). Sjøvannet brukes som kjølevann i prosessen. Utfordringen er her som for mange andre industriprosesser at temperaturnivået er for lavt til at det enkelt kan la seg nytte til formål som kan redusere annet energiuttak, og at avstander til store varmekunder blir for lang og potensialet for varmebehovet for lite. Ny aktivitet som kan nytte energien bør skapes rundt forekomstene. Typiske eksempler på slik aktivitet er veksthusnæring og havbruk, (for eksempel til smoltproduksjon). I dag benyttes noe av varmen til gatevarme, fotballbane og svømmebasseng før den pumpes ut i sjøen Bioenergi Bioenergi (forbrenningsanlegg for flis, briketter, pellets, sortert trevirke mv.) er en fornybar energikilde. En stor andel av bioenergien (ca 50 prosent) er ikke-kommersiell, og skaffes til veie av forbrukeren selv, via for eksempel vedhogst. Ulempen med vedfyring er at det kan gi et stort utslipp av svevestøv, noe som er et stort problem i byer. Fyring med trepellets øker stort i omfang. Trepellets er rent trevirke som er malt opp og presset til småbiter. Pellets forbrennes i en egen kjel eller peis, den er enkel å bruke og utnytter brenselet i trevirket på en god måte. For bruk av kjel må varmen distribueres ut i boligen ved hjelp av et vannbåret system. Pelletskaminen varmer boligen på samme måte som en vedkamin, men er mye enklere og rensligere i bruk. Pelletskaminen kan også erstatte parafinovnen. Pellets selges i sekker og er tilgjengelig over hele landet. Side 29 av 71

30 Fra norske myndigheters side satses det på bioenergi som et miljøvennlig alternativ til olje. Økt bruk av vannbårne varmesystemer er avgjørende for utbredelsen av bioenergi, selv om bioenergien også kan brukes til punktkilde oppvarming og til kraftproduksjon. Bioenergi som kilde i vannbårne varmesystemer gir mulighet for høye temperaturer i varmesystemet. Ved større forbrenningsanlegg medfører lave lønnsomhetsmarginer at det må sikres kundekontrakter for større deler av effektleveransen før utbygging igangsettes. Realisering av slike varmesentraler forventes derfor først og fremst i form av mindre enheter, med kundenær produksjon, samt begrenset risiko i tilknytning til kundesiden. Lønnsomheten avhenger av tilgang og pris på biobrensel, nærhet til kundegrunnlaget og antall driftstimer pr. år. Ofte må det offentlig støtte til. Det er i dag svært mye treavfall som blir kastet. Dette kunne vært sortert ut og benyttet til energi/varmeformål. Dette utgjør et stort potensial på landsbasis. Etablering av et biobrenselanlegg på et sentralt sted i kommunen med nærhet til kunder med stort varmebehov, vil kunne benytte dette store potensialet, og samtidig redusere avfallsmengden betraktelig. Anlegget vil da også kunne ta imot annen bioavfall, flis og lignende fra kommunens innbyggere og næringsliv. Ulempen er at bruk av sortert treavfall i bioanlegg krever strenge krav til utslipp. Det ser derfor ut for at bioanlegg bør baserest på rent skogvirke. Med økte kraftpriser må en regne med en økning i bruk av både ved og pellets til oppvarming i boliger i årene fremover. Kommunen har god tilgang på ved, og dette kan gi nye mulighet for landbruksnæringen i kommunen. I Sverige er "Farmarenergi" blitt et begrep og et eksempel der gårdbrukeren (gjennom egne selskap) foredler sitt råstoff helt fram til sluttbruker, - her som ferdig energi/varme i bygninger. Et av målene i klima og energiplanen fra 2010 er: Innen 2020 skal det produseres bioenergi tilsvarende minst 35,500 MWh eller 178 tonn CO² i Sauda. I følge Saudas klima- og energiplan 2010 er det foreslått et nytt bioenergi-prosjekt. De som står bak prosjektet er skogeiere i Sauda, og Vestskog Ølen har utredet saken Naturgass Naturgass er den reneste av de fossile energikildene, og forurenser vesentlig mindre enn olje. Naturgass er derfor en alternativ energikilde med mange bruksområder. Haugalandet er en foregangsregion mht. bruk av naturgass. Først og fremst gjelder dette på Kårstø, men også uttaket gjennom Gasnors nett har etter hvert fått betydelige dimensjoner. I 2008 ble det omsatt 46,6 Sm³ gass, tilsvarende et energiforbruk ca 453,4 GWh via gassnettet. (212 GWh av dette forbrukes av Hydro Aluminium.) Det er i tillegg lagt til rette for transport av flytende naturgass (LNG, -162 C) til steder som har store behov for naturgass, enten som erstatning for dagens fyringsolje, eller til bruk i kombinerte elektrisitets- og varmeanlegg, såkalte kogenereringsanlegg. På Karmøy ble det våren 2003 satt i drift et LNG anlegg som skal levere flytende naturgass til lagertanker. For Sauda kommune er naturgass ikke tilgjengelig via rørnett. Skal det tas i bruk naturgass må det derfor bli i form av flytende naturgass (LNG) eller eventuelt som komprimert naturgass (CNG). For at dette skal være aktuelt må det være et område med behov for å konvertere større mengder med olje med naturgass, eller ved bruk i kogenereringsanlegg på steder der en har et energibehov, og samtidig har muligheter for å nyttiggjøre seg den varmen som blir produsert i anlegget i et fjernvarmeanlegg. Slike anlegg gir god energiutnytting (opp mot 90 %). Det bør være realistisk å få til et mottaksanlegg for naturgass i Sauda. Propan Propan er den siste tiden blitt en aktuell energikilde. De fleste forbinder nok propan med camping og båtliv, men gjennom mange år er den nyttet i industri og i storkjøkkener. Flere oljeselskap markedsfører nå propan som en aktuell energikilde for boligsektoren, og bruken av propan i vanlige boliger regnes å øke i omfang i kommunen. Tanker blir gravd ned i hagen, og propan blir brukt til bl.a. oppvarming, og matlaging i boligen Avfall Kommunen har avfallssorteringsanlegg på Birkeland. Avfallet blir videretransportert til godkjente regionale mottaksstasjoner i andre kommuner, som Toraneset Miljøverk IKS i Skjold i Vindafjord kommune. Matavfallet leveres til Bioplan i Odda. Side 30 av 71

31 1. juli 2009 ble det forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall. På sikt er målet at hele 80 % av alt avfall enten skal material- eller energigjenvinnes. Målet skal oppnås bl.a. gjennom økte avgifter, og tilskudd til anlegg for energiutnyttelse. Energiinnholdet i avfall er høyt 2,9 kwh/kg. Til sammenligning er energiinnholdet i olje 12 kwh/kg. I tillegg til dette finner vi energi i metangass som dannes ved forråtnelse av biologisk materiale som ligger på deponi. Det er foreløpig ikke aktuelt med forbrenningsanlegg for avfall i kommunen. Det er mer aktuelt at kommunen går inn i et interkommunalt samarbeid om et felles forbrenningsanlegg på et sted der energien kan utnyttes, og hvor den ikke direkte konkurrerer med kommunenes satsing på bruk av naturgass Solvarme Varmen fra sola kan utnyttes både aktivt og passivt for utnyttelse av varme eller til el-produksjon. Passiv utnyttelse av solvarme har vært vanlig så lenge mennesker har bygget hus. Husene er ofte retningsorientert på gunstige måter og overheng og verandaer er orientert for å kunne utnytte mest mulig lys og samtidig unngå overoppvarming. Det er et stort potensial for å utnytte større del av solvarmen. Ved en bevisst holdning til utforming og plassering av, samt materialvalg i bygg, vil en kunne utnytte solenergi til en meget lav kostnad, og dermed redusere behovet for tilført energi. Et aktivt solvarmeanlegg består av en solfanger, et varmelager og et varmefordelingssystem. Strålingen absorberes i solfangeren og transporteres som varme til forbruksstedet. Solinnstrålingen kommer ofte til tider når det ikke er behov for varme, og det er ofte nødvendig med et varmelager. Det er kun få slike anlegg i bruk i dag. Solceller omdanner sollys direkte til elektrisk energi. Kostnadene er foreløpig så høye at det normalt ikke vil være lønnsomt å bruke solceller i alminnelig energiforsyning. Solenergiteknologien gjør lovende framskritt. På enkelte områder er det allerede utviklet konkurransedyktige produkter og systemer. All erfaring viser at ny teknologi vil trenge lang tid før den tas i bruk i kommersiell sammenheng. I Sauda kommune vil det ikke være utbredt bruk av aktive solvarmeanlegg de nærmeste årene, og solceller vil for det meste kun bli brukt i hytter og lignende. Men ved bevisst tanke på holdning til utforming og plassering av, samt materialvalg i bygg, vil en kunne utnytte solenergi til en meget lav kostnad, og dermed redusere behovet for tilført energi Varmepumper Milde kystklima og nærhet til sjø og vann samt stort oppvarmingsbehov gir ideelle forhold for bruk av varmepumper. Energien/varmen som overføres vil kunne være to til fire ganger så stor som den tilførte elektriske energien til varmepumpen. Varmepumpeteknologien har kommet langt, og vi ser i kommunen en klar økning i bruken av varmepumper. Det er for det meste i private husholdninger at varmepumpe satsingen er stor, og det er spesielt luft til luft varmepumper som blir installert. Økt bruk av varmepumper vil gjøre at elektrisitetsforbruket til oppvarming i boliger reduseres, men det er en del forhold som bør undersøkes vedrørende lønnsomheten for kjøp av en varmepumpe til en bolig. Lønnsomheten i en varmepumpe avhenger av fem faktorer: investeringskostnad, energi- og effektbehov (til oppvarming og tappevann), varmefaktor, levetid og energipris. Tallene kan variere og man bør uansett lage en beregning tilpasset egen bolig. I vedlegget ( kapittel 6.5) er disse fem faktorene nærmere beskrevet. Varmepumper er nå et vanlig enøk-tiltak for oppvarming, kjøling og gjenvinning av overskuddsenergi i yrkesbygg. Mange yrkesbygg har både oppvarmings- og kjølebehov og installerer integrerte varmepumpeanlegg som dekker begge deler, oftest med vannbasert distribusjonssystemer. I Sauda kommune vil økt satsing på varmepumper i privatboliger være gunstig ved at man sparer elektrisitet til oppvarmingsformål. Hvor varmepumpen skal hente energien fra må avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Det er imidlertid Side 31 av 71

32 Ekkfektbehov % Energiutredning Sauda kommune 2011 blitt en ukritisk installering av luft til luft varmepumper over hele landet den siste tiden, og ikke alle av disse trenger nødvendigvis å gi noe gevinst. I noen tilfeller blir forbruket det samme etter installering av varmepumpe, mens komforten både sommer og vinter blir bedre, og oppvarmet areal øker. Det må undersøkes i hvert enkelt tilfelle om bygget er gunstig for varmepumpe, og eventuelt hvilken type varmepumpe en bør installere. Nærhet til sjø gjør at næringslivet og kommunen kan satse på større og mindre varmepumper i sjøvann, for å ta opp varme derifra. Sjøvann har et relativt høyt og stabilt temperaturnivå, og varmekapasiteten er 4 gonger så høy som for luft. Mange bedrifter og foretak har svært gode erfaringer med slike anlegg. Lønnsomhetsberegninger må foretas i hvert enkelt tilfelle. Skal økonomien i et varmepumpeanlegg bli god er det viktig at varmepumpen dimensjoneres riktig. Vanligvis skal varmepumpen dimensjoneres for å dekke kun en andel på % av byggets maksimale effektbehov på kaldeste dag. Tilleggsvarmen som behøves dekkes med andre varmesystemer. Varmepumpen vil likevel dekke opp til 90% av energibehovet til oppvarming fordi det ikke er så mange dager i året at effektbehovet er så stort. Eksempel på en slik varighetskurve for effektbehov er vist i figur 4.2. Arealet under kurven representerer energibehovet. Varighet av effektbehov Energibehov Antall dager Figur 4.2 Eksempel på varighetskurve for effektbehov. Mange varmepumper som er i drift i dag er dimensjonert for større effektbehov enn hva som er nødvendig. Dette gjør at lønnsomheten synker drastisk. Det er bedre å velge en for liten varmepumpe enn for stor. Etablering av kunstisbane i kommunen I forbindelse med en eventuell kunstisbane i kommunen er det store muligheter for å få til gode energiløsninger. Ved å plassere banen i nærheten av bygg som har store oppvarmingsbehov, kan kuldeanlegget i kombinasjon med en varmepumpe gi betydelig energigevinst i form av varme. Om sommeren kan anlegget også eventuelt brukes til kjøling av bygg. Kan man legge anlegget i nærheten av gunstige energikilder som sjøvann, eller lignende kan varmepumpen bli enda mer lønnsom, da kan varmepumpen hente energi fra denne energikilden når kunstisbanen ikke kan levere nok energi eller ikke er i drift. Langs den milde vestlandskysten er slike anlegg ekstra gunstige. På Stord fungerer kuldeanlegget ved kunstisbanen som en energisentral for både ungdomsskole, videregående skole, idrettshall med svømmehall, samt en tennishall, og likevel er ikke energipotensialet oppbrukt. Det må være ønsket om kunstisbane som driver et slikt prosjekt, og utnytting av anlegget til varmeforsyning av nærliggende bygg må ses på som et tilleggsgode. Side 32 av 71

33 4.4 Samhandling mellom kommunen og energiaktører Det er svært viktig med et godt samspill mellom de ulike energiaktørene og kommunen ved etablering og ajourføring av kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner med fokus på energiløsninger og bruk. En effektiv planlegging forutsetter en tidlig kontakt og et godt samspill både med private lokale interesser og med statlige og fylkeskommunale organer under utarbeidelsen av planene. Det er spesielt viktig å stimulere til medvirkning fra berørte parter og til offentlig debatt om planene før de endelig vedtas. Samhandlingen mellom de ulike instanser kan skje gjennom de lokale energiutredningsmøtene, og resultatene kan gi en naturlig knytning til mer detaljerte energiplaner hos kommunen eller energiaktørene. Side 33 av 71

34 5 Referanser NVE Forskrift om energiutredninger av 16. desember 2002 (revidert 1. juli 2008 ) NVE, Veileder for lokale energiutredninger (Revidert utgave av NVE veileder nr ) NVE 2008: Energi i kommunene NVE Faktahefte 2002 STATISTISK SENTRALBYRÅ, kommunestatistikker STATISTISK SENTRALBYRÅ, folketellingen 2001, ulike oppvarmingsmetoder SFT, Veileder i lokale Klima- og energiplaner SKL Regional kraftsystemplan KOMMUNEPLANER NORGES OFFENTLIGE UTREDNINGER, NOU 1998: 11 Energi- og kraftbalansen mot 2020 METEOROLOGISK INSTITUTT klimaforhold, graddagsstatistikk ENOVA Bygningsnettverkets energistatistikk. Årsrapport 2008 ENOVA Resultatrapport 2009 ENOVA Varmestudien 2003 ERAMET NORWAY AS Miljørapport 2009 FYLKESDELPLAN ENERGI ROGALAND FYLKESKOMMUNE 2007 HAUGALAND ENØK Enøk-håndboka NORSK VARMEPUMPEFORENING KANENERGI AS Nye fornybare energikilder 2001 REN Mal for lokale energiutredninger REGIONALPLAN FOR ENERGI OG KLIMA I ROGALAND 2009 (høringsutkast) KLIMAPLAN FOR HORDALAND (høringsutkast) Side 34 av 71

35 6 DEL 2 VEDLEGG OG INFORMASJON 6.1 Ordforklaringer 6.2 Enheter, omregningsfaktorer og teoretisk energiinnhold i brensler 6.3 Tabell med statistikk for energibruk, fordelt på ulike brukergrupper og energibærere 6.4 Tabell over forventet utvikling i energibruk 6.5 Kort om aktuelle teknologier 6.6 Kommunens rolle og muligheter i energiplanarbeidet 6.7 Lovbestemmelser kommunene forvalter som har konsekvenser innen energi. 6.8 Energiprosjekter i Nord Rogaland og Sunnhordland 6.9 Norges energisituasjon 6.10 Tabeller fra Enovas byggstatistikk Side 35 av 71

36 6.1 Ordforklaringer Bioenergi/ Biobrensel energi basert på ved, flis, bark, skogsavfall, trevirke, torv, halm, avfall, deponigass; fornybare energikilder (kort reproduksjonstid) Bygningsnettverk - Nettverk som skal stimulere til samarbeid mellom byggeiere om effektiv energibruk. Organisert av NVEs byggoperatør. Bærekraftig utvikling - En samfunnsutvikling med økonomisk vekst hvor uttak og bruk av alle slags ressurser tilpasses Jordas økologiske forutsetninger slik at livsgrunnlaget for dagens og kommende generasjoner kan opprettholdes og forbedres. Deponigass - Gass som dannes i avfallsdeponier ved anaerob nedbrytning (liten tilgang på oksygen). En blanding av metan, karbondioksid (CO2), fuktighet og andre gasser (i mindre mengder). Drivhuseffekten - Atmosfærens evne til å slippe gjennom kortbølget stråling (solstråler), og å absorbere langbølget stråling (varmestråler) fra jorda. Det skilles mellom den naturlige og menneskeskapte drivhuseffekt. Drivhusgasser se klimagasser. Effekt - Energi eller utført arbeid pr. tidsenhet, enhet watt (W) Elektrolyse - Kjemisk reaksjon som kommer i stand ved å lede strøm gjennom en elektrolytt, det vil si en forbindelse som i smeltet form eller som løsning inneholder ioner. Aktualisert i forbindelse med H2-produksjon (Utsira). Energi - Evne til å utføre arbeid eller varme, produkt av effekt og tid. Enhet kilowattimer (kwh) eller joule (J). Finnes i en rekke former: potensiell, kinetisk, termisk, elektrisk, kjemisk, kjernefysisk etc. Energibruk - Bruk av energi. Må knyttes til et objekt for å gi mening, f.eks. et byggs, en bedrifts eller en stats energibruk. Med det menes den totale energien som objektet benytter seg av og "bruker" til å avgi varme eller utføre arbeid av ulike slag. Energibærer Fysisk form som energi er bundet i. Energikilder som olje, kull, gass og elektrisitet kan også være energibærere. I bygg kan vann, vanndamp, væsker (som kjølemedium for eksempel glykol) og luft også være energibærere. Energieffektivitet er et mål på hvor mye ytelse i form av komfort, eller produksjon man får av den energien som brukes. For boliger kan energieffektiviteten måles som forholdet mellom antall kvadratmeter oppvarmet boligflate og energibruket. Dersom boligen blir etterisolert slik at energibruket synker, er det energieffektivisering. Dersom boligflaten samtidig blir utvidet kan energibruket likevel øke. Energiforbruk - Energi kan fysisk sett ikke forbrukes, bare gå inn i alternative former. Vi har derfor gått mer og mer bort fra begrepet energiforbruk og benytter energibruk i stedet. Energiforvaltning - Styring og administrasjon av energitilgang og energibruk i en virksomhet. Energikilde energiressurs som kan utnyttes direkte eller omdannes til en energibærer Energikvalitet - Evnen til å utføre mekanisk arbeid. Nyttigheten av ulike energiformer. Energiledelse - Energiledelse er den del av virksomhetens ledelsesoppgaver som aktivt sikrer at energien utnyttes effektivt. Energiplaner fellesbetegnelse på ulike planer for kartlegging av framtidig oppdekking av energibehovet i et nærmere definert område (geografisk) Energisparing er knyttet til tiltak som gir redusert energibruk som følge av redusert ytelse. Dersom en senker romtemperaturen, er dette et typisk sparetiltak. Side 36 av 71

37 Energitjeneste - Den tjeneste vi ønsker utført ved hjelp av vår energibruk. Eks.: oppvarming, belysning, framdrift, produksjonsvolum etc. Energiøkonomisering (ENØK) oppfattes gjerne som den delen av energieffektiviseringen som er lønnsom. Dersom etterisoleringen reduserer energiutgiftene så mye at det dekker kostnadene ved tiltaket, betraktes det altså som enøk. På bakgrunn av den vide definisjonen, kan enøk betraktes som: «alle de samfunnsøkonomiske forbedringer i energisystemet og bruken av energi som fører til høyere energiproduktivitet, mer fleksibilitet og som gir et bedre miljø. Enøkpolitikken omfatter de tiltak, virkemidler og programmer som myndighetene iverksetter med sikte på å utløse samfunnsøkonomisk lønnsomme forbedringer.» I en del sammenhenger er lønnsom opprusting og utvidelse av kraftproduksjonen også blitt regnet som enøk. Men det vanlige er å bruke begrepet enøk om tiltak på forbrukssiden. Enøkpolitikk - Tiltak, virkemidler og programmer som myndigheter eller virksomheter iverksetter med sikte på å utløse samfunnsøkonomisk eller bedriftsøkonomisk lønnsomme ENØK-tiltak. Enøkpotensial - Hvor mye energi som kan spares på en lønnsom måte uten ulemper som for eksempel redusert komfort. Enøk-potensialet kan beregnes helt fra det enkelte sparetiltak, til de enkelte bygg og for hele samfunnet. Enøktiltak - Atferdmessige eller tekniske tiltak som resulterer i en mer effektiv energibruk. EOS - Forkortelse for energioppfølgningssystem. Fjernvarmeanlegg/nærvarmeanlegg større anlegg for produksjon og fordeling av vannbåren varme til varmebrukere. (tettsteder, byer etc.) Fordelingsnøkler her: Matematisk fordeling av klimagassutslippet etter visse kriterier Fornybare energikilder energiressurs som inngår i jordas naturlige kretsløp (sol-,bio- og vindenergi) Fossile brensel energi som kommer fra hydrokarboner (olje, kull, gass produseres over relativt svært lang tid) Føre-var-prinsippet - Betyr at tvil skal komme miljøet til gode. Alt skal ikke bevises vitenskapelig før tiltak settes i verk. Framskriving Prognoseform basert på visse, forutsatte kriterier Graddag - Differansen mellom døgnmiddeltemperatur (utetemperatur) og valgt innetemperatur. Graddagstall - Summen av antall graddager i en periode. GWh gigawattime = J = kwh [energimengde] Kogenerering Produksjon av elektrisk kraft med tilhørende prosessvarme (som utnyttes i fjernvarmesystem) Kyoto-protokollen - Tidsbestemte utslippsforpliktelser av klimagasser vedtatt under FNs Klimakonferanse i Kyoto i desember Enda ikke ratifisert og derfor ikke juridisk bindende. LA 21 - Lokal Agenda 21. Utformet under Rio-konferansen i 1992 der lokalsamfunn i hele verden ble oppfordret om å utarbeide en lokal dagsorden for miljø og utvikling i det 21. århundre. LNG - Flytende naturgass (Liquefied Natural Gas) LPG - Flytende propan og butan (Liquefied Petroleum Gas). Miljø - I økologien betyr miljø alle de faktorer som levende organismer lever i og påvirkes av. Eksempler på slike faktorer er temperatur, vann, lys, gasser, andre organismer og sykdom. Miljøkonsekvens - Helhetlig vurdering av et eller flere tiltaks virkning på miljøet. Side 37 av 71

38 Naturgass - Fellesbetegnelse på hydrokarboner som vesentlig er i gassfase når den utvinnes. NVE - Norges vassdrags- og energidirektorat. Nye fornybare energikilder - Samlebetegnelse for energikilder som kontinuerlig fornyes. Begrepet "nye" brukes for å skille mellom relativt ny teknologi og mer konvensjonelle vannkraftverk. Eksempler er solenergi, bioenergi, vindkraft, vannkraft, varmepumpe m.fl. OED - Olje- og energidepartementet Oppvarmingssystem - Et system som produserer, overfører og distribuerer varm. Strøm - Vanlig betegnelse for elektrisk energi (se også kraft). Sm 3 - Standardkubikkmeter, 1 m 3 gass ved 15 C og 1 atmosfære trykk. SSB Statistisk Sentralbyrå. SFT Statens forurensningstilsyn. TWh terawattime = J [energimengde] = kwh. Vannbåren varme varme (energi) som utveksles mellom varmt og kaldere vann /andre medier og luft; - eksempelvis vannrør i golv. Vannkraft - Elektrisk energi som har sitt utgangspunkt i vannets stillingsenergi (potensielle energi) og overføres til bevegelsesenergi (kinetisk energi) i f.eks. ei elv. Varmeanleggsordningen støtteordning underlagt NVE for fremme bruken av fornybare energikilder og utnyttelse av spillvarme. Varmeplan - Kan og bør være del av arealplanleggingen for å se på energi- og varmefaktorer som; lokale klimaforhold, lokale energiressurser, el.forsyningen, spillvarme, fjernvarme/nærvarme. Kan inngå som del av energiplaner. Varmepumpe - En maskin som med tilførsel av elektrisitet transporterer varme fra omgivelsene opp på et høyere temperaturnivå, hvor varmen avgis. En varmepumpe gir vanligvis ca. 3 ganger så mye varme som den mengde elektrisitet som tilføres. Økosystem - avgrenset naturområde som inkluderer dyre- og plantesamfunnet og deres omgivelser. Side 38 av 71

39 6.2 Enheter, omregningsfaktorer og teoretisk energiinnhold i brensler Enheter for energi Energi er definert som evnen til å utføre arbeid. Grunnenheten for energi er joule (J) 1 MJ, megajoule = 10 6 J = 1 million J 1 GJ, gigajoule = 10 9 J = 1 milliard J 1 TJ, terajoule = J = milliarder J 1 PJ, petajoule = J = 1 million milliarder J 1 EJ, exajoule = J = 1 milliard milliarder J For elektrisk energi brukes bl.a. også: 1 kwh, kilowattime = 10 3 Wh = Wh 1 MWh, megawattime = 103 kwh = kwh 1 GWh, gigawattime = 10 6 kwh = 1 million kwh 1 TWh, terawattime = 10 9 kwh = 1 milliard kwh PJ fås ved å multiplisere TWh med 3,6. 1 MWh er omtrent den elektriske energimengde som trengs til oppvarming av en el-oppvarmet villa i en vinteruke. 1 TWh tilsvarer omtrent ett års elforbruk i en by med om lag innbyggere. Effekt er energi per tidsenhet Grunnenheten for effekt er watt, og følgende enheter brukes: 1 W, watt = 1 J/s 1 kw, kilowatt = 10 3 W = W 1 MW, megawatt = 10 3 kw = kw Tabell 6.1 Omregningsfaktorer for bergning av energiinnhold. Kilde: Faktahefte 2002 NVE Side 39 av 71

40 6.3 Tabell med statistikk for energibruk, fordelt på ulike brukergrupper og energibærere Tabell 6.2 viser en oversikt over forbruket av elektrisk kraft i Sauda Kommune for årene 2000 til Energihistorikk elektrisk kraft Sauda kommune ( uten Eramet ) Brukergruppe Merknad Private husholdninger 44,95 45,64 43,20 37,16 39,48 41,13 39,88 40,37 41,11 50 % Tjenesteytende 22,49 24,95 25,25 22,87 23,66 23,67 24,53 37,69 32,61 50 % Industri 4,31 4,53 4,79 4,53 4,34 4,55 4,64 5,50 9,30 0 % Jord- og skogbruk 0,31 0,38 0,37 0,36 0,99 0,96 0,74 1,13 0,73 50 % SUM (GWh) 72,06 75,51 73,61 64,91 68,46 70,31 69,79 84,69 83,75 Tabell 6.2 Graddagskorrigert energihistorikk basert på Haugaland Kraft sine salgstall. Deler av forbruket er graddagskorrigert med den prosentsatsen som er oppført i andels-kolonnen. Graddagstall for Sauda værstasjon er benyttet. Side 40 av 71

41 Tabell 6.3 viser en oversikt over forbruk av ulike energibærere til ulike brukergrupper for årene Historisk energiforbruk fordelt på ulike brukergrupper 2001 Biobrensel Gass El.kraft Olje/parafin Totalt GWh GWh GWh GWh GWh Industri 0,91 0,20 4,53 0,30 5,94 Tjenesteyting 0,00 0,20 24,95 2,12 27,28 Primærnæring 0,00 0,00 0,38 0,10 0,48 Private husholdninger 6,36 0,20 45,64 0,50 52,70 Inkl. fritidsboliger Totalt: 7,27 0,61 75,51 3,03 86, Biobrensel Gass El.kraft Olje/parafin Totalt GWh GWh GWh GWh GWh Industri 0,00 10,60 4,79 9,10 24,48 Tjenesteyting 0,00 0,11 25,25 2,57 27,92 Primærnæring 0,00 0,00 0,37 0,11 0,48 Private husholdninger 11,13 0,32 43,20 0,54 55,18 Inkl. fritidsboliger Totalt: 11,13 11,02 73,61 12,31 108, Biobrensel Gass El.kraft Olje/parafin Totalt GWh GWh GWh GWh GWh Industri 0,00 2,72 4,53 0,31 7,56 Tjenesteyting 0,00 0,10 22,87 3,03 26,00 Primærnæring 0,00 0,00 0,36 0,10 0,47 Private husholdninger 10,87 0,31 37,16 0,63 48,97 Inkl. fritidsboliger Totalt: 10,87 3,14 64,91 4,08 83, Biobrensel Gass El.kraft Olje/parafin Totalt GWh GWh GWh GWh GWh Industri 0,00 3,07 4,34 0,32 7,72 Tjenesteyting 0,00 0,21 23,66 2,43 26,30 Primærnæring 0,00 0,00 0,99 0,11 1,09 Private husholdninger 8,88 0,42 39,48 0,53 49,31 Inkl. fritidsboliger Totalt: 8,88 3,70 68,46 3,38 84, Biobrensel Gass El.kraft Olje/parafin Totalt GWh GWh GWh GWh GWh Industri 0,00 12,18 4,55 0,21 16,94 Tjenesteyting 0,00 0,21 23,67 2,14 26,02 Primærnæring 0,00 0,00 0,96 0,11 1,07 Private husholdninger 8,55 0,43 41,13 0,43 50,53 Inkl. fritidsboliger Totalt: 8,55 12,82 70,31 2,88 94, Biobrensel Gass El.kraft Olje/parafin Totalt GWh GWh GWh GWh GWh Industri 0,00 6,71 4,64 0,45 11,80 Tjenesteyting 0,00 0,11 24,53 2,24 26,88 Primærnæring 0,00 0,00 0,74 0,11 0,86 Private husholdninger 10,40 0,45 39,88 0,45 51,18 Inkl. fritidsboliger Totalt: 10,40 7,27 69,79 3,24 90, Biobrensel Gass El.kraft Olje/parafin Totalt GWh GWh GWh GWh GWh Industri 0,00 7,21 5,50 0,21 12,92 Tjenesteyting 0,00 0,11 37,69 1,80 39,60 Primærnæring 0,00 0,00 1,13 0,11 1,24 Private husholdninger 9,01 0,42 40,37 0,32 50,12 Inkl. fritidsboliger Totalt: 9,01 7,74 84,69 2,44 103, Biobrensel Gass El.kraft Olje/parafin Totalt GWh GWh GWh GWh GWh Industri 0,00 7,24 9,30 0,11 16,65 Tjenesteyting 0,11 0,44 32,61 2,08 35,25 Primærnæring 0,00 0,00 0,73 0,11 0,84 Private husholdninger 9,44 0,33 41,11 0,22 51,09 Inkl. fritidsboliger Totalt: 9,55 8,01 83,75 2,52 103,83 Tabell 6.3 viser en oversikt over forbruk av ulike energibærere til ulike brukergrupper for årene Side 41 av 71

42 6.4 Tabell over forventet utvikling i energibruk Tabell 6.4 viser en prognose for energibruken av ulike energibærere frem mot Sorte tall i tabellen er faktiske data, mens røde tall er stipulerte data ut fra trend og forventet utvikling (jevn vekst). Forventet utvikling i energibruken fram mot 2020 Årstall El.kraft Biobrensel Gass Olje/parafin Totalt GWh GWh GWh GWh GWh ,06 8,19 0,35 3,11 83, ,51 7,27 0,61 3,03 86, ,61 11,13 11,02 12,31 108, ,91 10,87 3,14 4,08 83, ,46 8,88 3,70 3,38 84, ,31 8,55 12,82 2,88 94, ,79 10,40 7,27 3,24 90, ,69 9,01 7,74 2,44 103, ,75 9,55 8,01 2,52 103, ,44 9,99 8,01 2,51 103, ,14 9,95 8,00 2,50 103, ,98 9,93 8,00 2,49 103, ,82 9,90 8,00 2,49 103, ,65 9,88 8,00 2,48 103, ,49 9,86 8,00 2,48 102, ,36 9,84 8,00 2,47 102, ,23 9,83 7,99 2,47 102, ,10 9,81 7,99 2,47 102, ,97 9,79 7,99 2,46 102, ,84 9,77 7,99 2,46 102, ,71 9,75 7,99 2,45 101,90 Tabell 6.4 Prognose for energibruket for ulike energibærere frem mot Data merket med sort er tilgjengelige tall, mens de røde tallene er stipulert ut fra trend og forventet utvikling. (jevn vekst) Det er ikke tatt med forbruk av elektrisitet fra Eramet Norway. Side 42 av 71

43 6.5 Kort om aktuelle teknologier I dette kapittelet er det tatt med en oversikt over ulike teknologi vedrørende energi. Selv om ikke alt av dette er aktuelle i denne kommunen, kan det være nyttig med litt informasjon om de ulike teknologiene som finnes. Kapittelet er tatt med som orienteringsstoff. Hvis noen av teknologiene er aktuelle som alternativer for dagens varmeløsninger i kommunen, er disse blitt nærmere beskrevet i kapittel 4. Elektrisk kraft vannkraft Elektrisitet er ingen energikilde i seg selv, men energi omgjort til en form som gjør overføring og bruk mer hensiktsmessig. Vannkraften står for 99 prosent av samlet elektrisitetsproduksjon i Norge. Med vannkraft menes energi produsert av stillingsenergi i form av vann lagret i høydebasseng. Vannmengden og fallhøyden bestemmer den potensielle energien i et vannfall. Magasinfyllingen angir hvor mye vann (potensiell energi) det er i magasinet til enhver tid. Det kan oppnås en økonomisk gevinst ved å pumpe vann opp til magasiner med større fallhøyde fordi vannets potensielle energi øker proporsjonalt med denne. Ved lave kraftpriser kan det være lønnsomt for produsentene å bruke kraft til å flytte vannet til et høyere magasin slik at vannet kan nyttes til produksjon i perioder når prisene er høye. Låtefoss i Odda en av Norges flotteste fosser I perioder med lite vann og høye norske priser importeres kull-/gass-/atomkraft fra utlandet. I de senere år er det blitt eksportert mindre elektrisk kraft enn det ble importert. Den gjennomsnittlige produksjonsevnen i norske vannkraftverk er anslått til om lag 119 TWh/år. (1 TWh tilsvarer 1 milliard kwh) Tilgangen på elektrisk kraft begrenses kun av overføringskapasiteten inn til og i kommunen. Selv om det i høylastperioder kan bli knapphet på overføringskapasitet, vil økt behov etter hvert løse ut forsterkninger i nettet. Tilgangen kan derfor betegnes som "ubegrenset" selv om det forbindes høye kostnader ved en slik utvikling. Å begrense veksten i forbruket gjennom energiøkonomisering og konvertering til andre energiformer vil være mer fornuftig. Et annet tiltak er å produsere elektrisk kraft lokalt. Dette f.eks. vha. gassturbiner, kogenereringsanlegg samt ved lokale mikro- minikraftverk. I Etne har Haugaland Kraft AS to kraftstasjoner, Litledalen og Hardeland, som i år 2009 produserte 215 GWh. Små-, mini- og mikrokraftverk Det er ingen fast internasjonal definisjon på små-, mini- og mikrokraftverk, men i Norge benyttes følgende definisjoner: Småkraftverk 1-10 MW kw Minikraftverk 0,1 1 MW kw Mikrokraftverk 0 0,1 MW kw Småkraftverk skiller seg fra de to andre kategoriene blant annet ved at de krever behandling i Samlet Plan. Det er i de senere årene registrert en betydelig interesse for bygging av mini- og mikrokraftverk blant private grunneiere, og denne interessen må en regne med vil vedvare i årene framover. Med standardiserte løsninger og flere leverandører på markedet, er utbyggingskostnadene presset nedover. Både kraftselskap, grunneiere, utstyrsleverandører og konsulenter går nå flere steder gjennom vassdragene for å vurdere muligheter for kommersielle småprosjekter. De små kraftverkene utnytter som regel en begrenset strekning i elven. Mange elver er godt egnet for slike små vannkraftinstallasjoner, og det finnes dessuten et stort behov for økt elforsyning på avsidesliggende steder. Dette kan spare utbygging eller forsterkninger i det eksisterende kraftnettet. Forenkling av regelverk og ny teknologi gjør at bruken av mikrokraftverk vil bli mer og mer aktuell i tiden som kommer. På Vestlandet har en mange elver og bekker som kan utnyttes med slike lokale kraftverk. Side 43 av 71

44 Bioenergi Bioenergi produseres ved forbrenning av flis, briketter, pellets, sortert trevirke, organisk avfall biogass, deponigass fra avfallsdeponier osv. Bioenergi er en fornybar energikilde, og omdannes typisk til varme. En stor andel av bioenergien (ca 50 %) er ikke-kommersiell, og skaffes til veie av forbrukeren selv, via for eksempel vedhogst. Av det norske energiforbruket har ca. 16 TWh biologisk opprinnelse. Dette er i hovedsak biomasse fra jordbruk, skogbruk og bioavfall. NVE har undersøkt mulighetene av å øke uttaket av tilgjengelig bioenergiressurser. Det viser seg at ut fra økologiske og tekniske forhold kan ytterligere ca. 30 TWh av biomassetilveksten brukes til energiformål. Ved er som annen biobrensel en fornybar energikilde, og regnes som klimagassnøytral (Forbrenning av trevirke vil forårsake utslipp av blant annet CO 2, men en tilsvarende mengde CO 2 bindes opp i trevirkets vekstfase). Dette forutsetter et balansert forhold mellom hogst og gjenvekst av skog. Å erstatte oppvarming med fossile energikilder som olje, parafin eller gass med vedfyring gir derfor en reduksjon i klimagassutslipp. Det samme gjelder erstatning av elektrisk oppvarming med vedfyring, dersom en inntar et globalt perspektiv. Fra norske myndigheters side satses det på bioenergi som et miljøvennlig alternativ til olje. Økt bruk av vannbårne varmesystemer er avgjørende for utbredelsen av bioenergi, selv om bioenergien også kan brukes til punktkilde oppvarming og til kraftproduksjon. Bioenergi som kilde i vannbårne varmesystemer gir mulighet for høye temperaturer i varmesystemet. Biobrensel til småforbrukere og næringsbygg i tettbebygde områder antas å leveres i form av foredlet biobrensel, pellets, briketter ol. Biobrensel er voluminøst, og krever større lagringsvolum enn olje for samme energimengde. Det forutsettes at det i tillegg til biokjel, monteres en elektrokjel i småhus og en gasskjel i næringsbygg/blokker, da det er mest lønnsomt å installere en biokjel som dekker ca 50 prosent av effektbehovet. Potensialet for økt vedfyring er forholdsvis begrenset. For å øke bioenergibruken i Norge må det derfor etableres markeder for biobrensel innenfor nye sektorer. Økt energifleksibilitet gjennom utbygging av vannbåren varmedistribusjon er derfor en vesentlig forutsetning for ekspansjon av biobrenselmarkedet i Norge. Varmesentraler basert på biobrensel bygges typisk som mindre og mellomstore anlegg dvs. med kapasitet under 10 MW. Siden usikkerheten knyttet til plassering er relativt lav er det normalt langt enklere å bygge ut varmesentraler for biobrensel enn avfallsbaserte gjenvinningsanlegg, såfremt prosjektet i utgangspunktet er lønnsomt. Lave lønnsomhetsmarginer medfører at det må sikres kundekontrakter for større deler av effektleveransen før utbygging igangsettes. Realisering av slike varmesentraler forventes derfor først og fremst i form av mindre enheter, med kundenær produksjon, samt begrenset risiko i tilknytning til kundesiden. Lønnsomheten avhenger av tilgang og pris på biobrensel, nærhet til kundegrunnlaget og antall driftstimer pr. år. Ofte må det offentlig støtte til. Figur 6.1 viser biokjel med skruemating av flis Side 44 av 71

45 TWh Energiutredning Sauda kommune 2011 Naturgass Naturgass er den reneste av de fossile energikildene, og forurenser vesentlig mindre enn olje. Naturgass er derfor en alternativ energikilde med mange bruksområder. Forbruk av gass i Norge er svært lavt i forhold til andre land. Dette er vist i Figur 6.2. Gassbruk (år 2000) USA Russland Tyskland Storbritannia Canada Ukraina Italia Frankrike Mexico Norge Figur 6.2 viser forbruk av gass i noen land i år Kilde kompendium Andvendelse av Gass, Harald Arnøy, Gasnor Bruk av naturgass i vår region Haugalandet er en foregangsregion mht. bruk av naturgass. Først og fremst gjelder dette på Kårstø, men også uttaket gjennom Gasnors nett har etter hvert fått betydelige dimensjoner. I 2008 ble det omsatt 46,6 Sm³ gass, tilsvarende et energiforbruk ca 453,4 GWh via gassnettet. (212 GWh av dette forbrukes av Hydro Aluminium.) Fordi gassen i hovedsak har erstattet fyringsolje, er lokale utslipp av svovel og nitrogenforbindelser sterkt redusert samtidig som klimagassutslippene har gått ned med ca tonn CO 2 ekv./år. Dette er en av årsakene til at gass brukt på land er fritatt for CO 2 -avgift Det er i tillegg lagt til rette for transport av flytende naturgass (LNG, -162 C) til steder som har store behov for naturgass, enten som erstatning for dagens fyringsolje, eller til bruk i kombinerte elektrisitets- og varmeanlegg, såkalte kogenereringsanlegg. På Karmøy ble det våren 2003 satt i drift et LNG anlegg som skal levere flytende naturgass til lagertanker. Slike lagertanker kan ha et volum på opptil 120 m 3, noe som energimessig tilsvarer kwh. Den flytende naturgassen varmes opp og går over i gassfase, før den distribueres til forbruker i lokale rørnett. Bruksområder for stasjonære anlegg: Konvertering fra oljefyrt til gassfyrt kjelanlegg Bruk av naturgass ved konvertering av de energibærerne som allerede er i bruk til oppvarmingsformål anses å være det mest realiserbare potensialet, bl.a. fordi mange energibrukere har oppvarming som største energikostnad og fordi potensialet baseres på et allerede eksisterende energibehov. Bruk i industri Naturgass kan benyttes i industrien som råstoff i prosesser, til tørking, kjøling, dampproduksjon, skjærebrenning, overflatebehandling osv. Bruk i Gartnerier Det som gjør naturgass spesielt gunstig i gartnerier er muligheten for å bruke avgassen til vekstøkning. Ved kunstig tilførsel av CO 2, som plantene bruker i fotosyntesen, øker veksthastigheten med 30%. Gasskraft Gasskraftverk brukes som betegnelse der naturgass benyttes til produksjon av elektrisitet og eventuell varme. Et kraftverk der kun gassturbiner driver generatoren, kalles gassturbinverk. Et gassturbinverk kan startes og stoppes på kort varsel, og egner seg derfor som topplastverk. Driftskostnadene er relativt høye. Slike gassturbiner finner vi i dag på faste installasjoner i Nordsjøen. El-produksjon i gassturbiner medfører samtidig produksjon av varme. Side 45 av 71

46 I kombinerte kraftverk (CCGT) og kraftvarmeverk (CHP / Kogenereringsanlegg) utnyttes i tillegg varmen, og dette bidrar til å øke totalvirkningsgraden betydelig i forhold til et gassturbinverk. Kombinerte kraftverk utnytter varmen i avgassen fra gassturbinene til å produsere tilleggskraft ved hjelp av dampturbiner. Sammen gir disse turbinene en elvirkningsgrad opp mot 60 prosent. Et kogenereringsanlegg produserer elektrisk kraft, og i tillegg utnyttes varmen til oppvarmingsformål (fjernvarme). Overskuddsvarmen fra dampturbiner eller i avgassene fra gassturbiner blir ledet til varmevekslere i et fjernvarmesystem. I et kogenereringsanlegg er elproduksjonen lavere enn i et kombikraftverk med samme gassforbruk. I et kogenereringsanlegg omformes imidlertid en større del av energiinnholdet i gassen til nyttbar energi (over 80 prosent). Kogenereringsanlegg er derfor gunstig på steder der en har et energibehov, og samtidig har muligheter for å nyttiggjøre seg den varmen som blir produsert i anlegget. Figur 6.3 viser en skisse over et slikt anlegg. Forventet vekst I Europa forventes stor økning i bruken av naturgass i årene fremover. Dette først og fremst pga. at gassen her vil nyttes som erstatning for kull i store kraftverk. Også i Norge regnes det med en økning i forbruket av gass, spesielt i nærområde til ilandføringsstedene. Gass blir også hevdet å være den energikilden som skal dekke overgangen til reinere energikilder og -bærere som sol og hydrogen. Fra gasskraftdebatten kjenner vi problemstillingen omkring naturgassens miljømessige fortrinn. Som et fossilt brensel vil den bidra til utslipp av klimagasser, men som erstatning for lokalt forbruk av olje til stasjonært forbruk og diesel i transportsektoren vil den gi en vesentlig gevinst i form av redusert utslipp av nitrogen, svovel og partikler. Som erstatning for elektrisk kraft bidrar den positivt dersom en sier at den kraften som erstattes kommer fra kraftverk utenfor landets grenser der kull eller olje benyttes. Propan Propan er den siste tiden blitt en aktuell energikilde. De fleste forbinder nok propan med camping og båtliv, men gjennom mange år er den nyttet i industri og i storkjøkkener. Flere oljeselskap markedsfører nå propan som en aktuell energikilde for boligsektoren. Figur 6.3 viser skisse over et kogenereringanlegg. Kilde Haugaland Kraft Side 46 av 71

47 Fjernvarme Teknologien for å forsyne varmt vann eller damp til husholdninger, næringsbygg og andre forbrukere fra en sentral varmekilde kalles fjernvarme. Fjernvarme er ingen energikilde i seg selv, men overfører den energien (varmen) som blir produsert i en varmesentral. Varmetransporten skjer gjennom isolerte rør, og varmen benyttes hovedsakelig til oppvarming av bygninger og varmt tappevann. Fjernvarmeanlegg kan utnytte energi som ellers ville gått tapt, og som utvinnes fra avfall, kloakk, overskuddsvarme og overskuddsgass fra industrien. Varmt vann eller damp i fjernvarmeanlegg kan også produseres ved hjelp av varmepumper, elektrisitet, gass, olje, flis og kull. Om lag halvparten av nettoleveransen av fjernvarme blir produsert i avfallsforbrenningsanlegg. Figur 6.4 viser oppbygning av et fjernvarmeanlegg. Figur 6.4 Oppbygging av fjernvarmeanlegg. Kilde Soma Miljøkonsult Bruk av fjernvarme i Norge Norge har i dag et fjernvarmenett på ca 400 kilometer som leverer nærmere 3 TWh. Om lag 66 prosent brukes innen tjenesteytende sektorer, mens husholdninger og industri bruker henholdsvis rundt 22 og 11 prosent hver. En viss andel av bruttoproduksjonen blir avkjølt mot luft og går tapt under transport til mottaker av fjernvarmen. Mens fjernvarme utgjør rundt 2 prosent av energileveransen til oppvarmingsformål i Norge, er den tilsvarende andelen i Danmark og Sverige henholdsvis rundt 50 og 35 prosent. Myndighetenes mål med energipolitikken er økt energifleksibilitet og økt bruk av alternative energikilder. Økt bruk av vannbåren varme, eller fjernvarme er en forutsetning for å få dette til. I Norge finner vi de største fjernvarmesystemene i Oslo og Trondheim, og stadig nye områder utbygges. Potensial for fjernvarme i Norge En analyse utarbeidet av Xrgia for Energi Norge, viser at det er et identifisert realiserbart potensial på 4-6 TWh nytt volum fjernvarme frem til Med dagens utbyggingstakt er det mulig å realisere ca 3 TWh ny fjernvarme i løpet av 10 år. Fjernvarme kan erstatte deler av oljeforbruket og el-forbruket til elektrokjeler. Det kan også erstatte veksten i energibruket til oppvarming dersom flere bygg utrustes med vannbårne systemer. Fordeler ved økt bruk av fjernvarme Frigjør elektrisitet til andre formål enn oppvarming Sparer effektutbygginger i kraftnettet Utnyttelse av fornybar energi Fleksibilitet med hensyn til valg av oppvarmingskilde Redusert CO 2 utslipp Side 47 av 71

48 Anvendelse Områder som egner seg for fjernvarme er områder hvor energitettheten er høy, dvs. der vi finner flere større bygg med høyt varmebehov. Problemet med å oppnå både miljøvennlige og lønnsomme fjernvarmeanlegg, vil i praksis begrense utbredelsen av slike anlegg. Der forholdene ligger til rette for det, bør en likevel vurdere muligheten for å etablere større eller mindre fjernvarmeanlegg. Sjansen for lønnsom fjernvarme øker når: Det skal etableres nye utbyggingsområder Varmebehovet per dekar innen et begrenset område er stort Det finnes en spillvarmekilde i nærheten av områder som har betydelige varmebehov Mange eksisterende bygg i et område som fra før har sentralvarme Når fjernvarmerørene kan legges i samme grøft som annen infrastruktur (vann- og/eller avløpsrør) Et fjernvarmesystem er nødvendig for å nytte energien dersom det vedtas bygging av et forbrenningsanlegg på Haugalandet / Sunnhordland. Ved siden av avfall og bioenergi vil naturgass være en aktuell energikilde for et fjernvarmesystem. Fordeling av varmekilde i fjernvarmeanleggene i Norge er vist i tabell 6.5, og viser at avfall dominerer, og at bruk av fjernvarme har økt med over 6 % fra 2007 til Fjernvarmeforbruket er for øvrig doblet fra Nettoproduksjonen av fjernvarme fordelt på varmesentraler i 2007 og 2008 (GWh ) Endring i prosent Spillvarme ,6 Avfallsforbrenning ,5 Flisfyringsanlegg Elektrokjeler ,7 Oljekjeler ,5 Varmepumpeanlegg ,1 Gass ,5 Netto produksjon i alt ,3 Tabell 6.5 Nettoproduksjon fra fjernvarme fordelt på type varmesentraler. Kilde Fjernvarmeforeningen Den spredte bosettingsstrukturen og mangel på vannbåren system i eksisterende bygninger begrenser dekningsområdet for store og mellomstore fjernvarmesystem. Bygninger som skoler, hoteller, sykehjem, næringsbygg og bygg med stort behov for varmt tappevann er aktuelle brukere av vannbårne varmesystemer som er effektiv med hensyn på kapital og driftskostnader. Installasjon av vannbåren varme i eksisterende bygg vil normalt kun bli lønnsomt ved større ombyggingsarbeider. Avfall I hele Nord-Rogaland og Sunnhordland genereres årlig om lag tonn husholdnings- og næringsavfall. Av dette er mengden tonn i kommunene Haugesund, Karmøy og Tysvær. Tradisjonelt er det renholdsverk som har tatt hånd om avfall. Det kan være ønskelig at energiselskaper i større grad engasjerer seg i energigjennvinning av avfall og sikrer integrasjon av verdikjeden fra mottak av avfall til energileveranse i form av varme, brenngass eller elkraft. Potensialet for energigjenvinning i avfall er betydelig, og er anslått i ulike analyser fra 3 6 TWh pr. år. Økt forbruk bidrar til større avfallsmengder, mens myndighetenes skjerpede krav (bl.a. deponeringsforbud fra 2009) bidrar til økt ressursutnyttelse av avfallet. På sikt er målet at hele 80 % av avfallet enten skal material- eller energigjenvinnes. Målet skal oppnås bl.a. gjennom økte avgifter, og tilskudd til anlegg for energiutnyttelse. Energiinnholdet i avfall er høyt 2,9 kwh/kg. Til sammenligning er energiinnholdet i olje 12 kwh/kg. Side 48 av 71

49 Metangass Avfallsdeponier produserer metangass. Forurensningsmyndigheten krever at metangassen samles og brennes av slik at drivhuseffekten blir redusert (metangass som brennes omdannes til CO 2, som har inntil 20 ganger mindre drivhuseffekt). Ved brenning av metangass skapes varme som for eksempel kan nyttes som energikilde til et vannbårent energisystem. Et slikt anlegg er bygget ved Årabrot Miljøpark i Haugesund, og forsyner nærliggende næringsområde med varme. Samlet forventet effekt fra anlegget er ca. 500 kw. Avfallsforbrenning Bygging av avfallsforbrenningsanlegg for Nord-Rogaland og Sunnhordland er vurdert i rapporten Vurdering av avfallsforbrenning på Haugalandet. Nord-Rogaland og Sunnhordland er særegen fordi det finnes fire godkjente avfallsdeponier i området som kan behandle avfall relativt rimelig til tross for statlig deponiavgift. Rapporten konkluderte med: at ut fra dagens forutsetninger virker forbrenning å være en bedriftsøkonomisk dårligere løsning enn deponi for restavfall og kompostering for våtorganisk avfall. Det samfunnsøkonomiske regnskapet viser likevel at forbrenning gir en viss gevinst. Trolig vil de framtidige rammevilkårene både innen avfallsbehandling og energiavsetning bevege seg i positiv retning for forbrenning. Rapporten er nå fulgt opp ved at det blir dannet et interimstyre med oppgave å utrede mulighet for økt samarbeid innen avfallssektoren. Interimstyret skal utarbeide forslag til formålsparagraf og vedtekter for et felles avfallsselskap. Avfallsmengdene i regionen utgjorde i 1998 ca tonn og forventes å øke ytterligere frem mot år 2010 Dette utgjør en energimengde på ca 235 GWh. Den største utfordringen blir å skaffe lokale mottakere av denne energimengden. Lokalisering av et forbrenningsanlegg må også sees i sammenheng med eksisterende ledningsnett for naturgass da konkurranse med naturgass vil skape mindre lønnsomme rammevilkår for forbrenningsanlegget eventuelt også være i konflikt med regionens (Nord-Rogaland og Sunnhordland) satsing på bruk av naturgass. De viktigste barrierene for etablering av nye varmesentraler basert på avfall i Norge er: Mangel på langsiktige avfallskontrakter til priser som sikrer tilfredsstillende grunnlast og en viktig del av sentralens inntektsgrunnlag. Problemer med god fysisk lokalisering av forbrenningsanlegget i forhold til anleggets varmekunder. Høye investeringskostnader og mangel på risikovillig kapital for toppfinansiering. Tidkrevende planleggingsprosess. For at energigjenvinning med brensel basert på sortert avfall skal gjennomføres, er det en forutsetning at røykgassutslippene holdes innenfor de strenge utslippskravene fra EU, og at problemer knyttet til støy og lukt minimeres. Med dagens renseteknologi tilfredstiller utslippene fra store forbrenningsanlegg de strenge miljøkravene. Spillvarme Utnyttelse av spillvarme Industrien i Norge står for ca 50 % av all stasjonær energibruk i Norge. Det meste av denne energien blir benyttet i kraftintensiv industri og treforedling. Industrien benytter elektrisitet, olje og gass. I tillegg utnytter treforedling biobrensel. En del av energien som inngår i de ulike prosessene bindes i produktene, mens det resterende slippes ut i form av oppvarmet vann (kjølevann), damp eller røykgass. Temperaturen på varmen varierer fra flere hundre grader til noen få grader over omgivelsestemperatur. Det er derfor store teoretiske muligheter å utnytte spillvarmen. Spillvarme med lav temperatur kan blant annet utnyttes ved hjelp av varmepumpe eller i varmevekslere, eller i forbindelse med akvakultur og veksthus.. Spillvarme med høyere temperaturer kan utnyttes direkte til intern oppvarming av bedriften eller ved distribusjon gjennom et fjernvarmeanlegg. Kostnad Kostnadene med å benytte spillvarme knytter seg stort sett til distribusjonsnettet. Det vil si kostnader ved å opprette rørnett. Side 49 av 71

50 Markedsmuligheter Det finnes relativt mye spillvarme i Norge, men det er vanskelig å utnytte den. Varme lar seg ikke transportere over lange avstander uten at det blir svært kostbart, og bør helst brukes innenfor en radius på 10 km fra spillvarmekilden. Som regel ligger industri med mye tilgjengelig spillvarme langt fra store tettbebygde strøk, og kun en liten prosent av spillvarmen fra industrien i Norge blir utnyttet i fjernvarmeanlegg. 50 % av all varmeproduksjon i norske fjernvarmeanlegg fra spillvarme kommer fra avfallsforbrenning (2008). Studier har vist at det realistiske nivå for utnytting av spillvarme er langt lavere enn potensielt tilgjengelig energimengde. Energimengden er dessuten sterkt avhengig av konjunktursvingningene i samfunnet, og aktiviteten av industrien som produserer spillvarme som biprodukt. Vindkraft Et vindkraftverk består av en eller flere vindturbiner med tilhørende interne elektriske anlegg. I tilfeller der vindkraftverket består av flere turbiner kalles det gjerne en vindkraftpark. Teknologi En vindturbin består av tårn, blader og maskinhus med generator, transformator og kontrollsystem. Vindenergi overføres via drivakselen til en generator inne i maskinhuset. Generatoren omdanner bevegelsesenergien til elektrisk energi som overføres videre i kabler som kan kobles til et eksisterende nett. Et moderne vindkraftverk produserer elektrisk kraft når vindhastigheten i navhøyde er i området 4 til 25 m/s (lett bris til full storm). Energien varierer med vindhastigheten og begrenses av aggregatets merkeeffekt. Ved vindstyrke over 25 m/s bremses og låses bladene. Effektinnholdet i vinden som blåser gjennom en flate er proporsjonal med vindhastigheten i tredje potens.( Energi i strømmende luft = lufttettheten * vindhastighet i tredje potens) Maksimal teoretisk utnyttelse av vindenergien er om lag 60 prosent. En vindturbin utnytter i praksis opp til 35 prosent av vindeffekten som passerer rotorarealet. Den samlede utnyttelsesgraden reduseres ytterligere ved tap både i giret og generatoren. Potensial I Norge regner man med at antall brukstimer for en vindturbin bør kunne ligge i overkant av timer på godt egnede steder. Gjennomsnittlig vindhastighet over året er mange steder mellom 6 og 8 m/s i 10 meters høyde over bakken. I aktuell arbeidshøyde for vindturbiner (for eksempel 60 m) vil vindhastigheten typisk være prosent høyere, avhengig av den lokale topografien. Det fantes ved utgangen av etablerte vindkraftanlegg (totalt 200 vindturbiner). Disse har en total installert effekt på ca 430 MW og produserte i 2009 ca. 980 GWh. Det er i tillegg gitt ytterligere konsesjoner og mange konsesjonssøknader er til behandling. Vindkraften står for 0,8 prosent av landets samlede kraftproduksjon. Teknologiutviklingen og større produksjonsserier bidro til en betydelig reduksjon i investeringskostnadene for vindkraft. Rundt året 2006 ble derimot bunnen nådd, og investeringskostnadene har økt vesentlig etter det. Samtidig er ytelsen også økt betydelig. Dagens produksjonskostnader antas å ligge i området øre/kwh på steder med gode vindforhold og moderate utbyggingskostnader. Enkelte spesielt gunstige vindkraftprosjekter kan ha kostnader under dette nivået. I Stortingsmelding nr. 11 ( ) fastsatte regjeringen et nytt mål om økt fornybar energiproduksjon og energieffektivisering på 30 TWh per år i 2016 sammenlignet med Det viktigste virkemiddelet for å stimulere vindkraftutbyggingen er Enovas vindkraftprogram hvor en kan søke om investeringsstøtte til nye vindkraftprosjekter. Vindkraften kan ikke reguleres slik som vannkraften. Den må nødvendigvis produseres når det blåser og kan derfor bare gi tilskuddsenergi til en kraftforsyning som allerede har et godt regulerbart basissystem slik som vi har det i Norge. Side 50 av 71

51 Vindkraft og miljø Vindkraft er en fornybar energikilde som ikke gir forurensende utslipp. Vindkraftverk kan imidlertid forstyrre leveområder for planter og dyr. Det kan være kollisjonsfare for fugl, og det kan være fare for nedbygging og forringelse av biotoper. Anleggene kan også forringe opplevelsen av landskapet, og komme i konflikt med vern av kulturminner. Lokale planer I Rogalands fylkesdelsplan for vindkraft, vedtatt av fylkestinget i september 2007 (godkjent av MD januar 2009), er vindressurser og arealhensyn sammenstilt for å identifisere hvilke områder som kan være aktuelle for vindkraftutbygging. Det er også en klargjøring av konfliktpotensialet mellom vindkraftetablering og andre interesser. Planen leder fram til et realistisk produksjonspotensiale på 3 TWh, som utgjør 10 % av det nasjonale målet på 30 TWh ny fornybar energiproduksjon innen Basert på fylkesdelsplanen, er det i regionalplanen for energi og klima i Rogaland 2009 foreslått en målsetning på 2,5 TWh årlig produksjon fra vindkraft. Dette skal oppnås ved å arbeide for bedre rammebetingelser og støtteordninger for realisering av vindkraftverk. Andre tiltak er rullering av fylkesdelsplanen, oppfølging i kommunal planlegging og støtte fra FoU og vindkraftteknologi. Økonomi Utbygging av vindkraft er i dag lite lønnsomt. Utbyggerne har derfor foreløpig vært avhengig av støtte for å kunne forsvare utbygging. Støtte til vindkraftanlegg blir kanalisert gjennom Enova, som har som oppgave å bidra til miljøvennlige og effektive energiløsninger i Norge Investeringskostnadene, C, for vindkraft lå i 2007 på ca 12,8 mill. kr/mw. Disse forventes å øke gradvis til 15,5 mill. kr/mw (NVE 2008). En realistisk brukstid, h, er på 3000 timer. En økonomisk levetid på 20 år og en realrente på 8 % gir en annuitetsfaktor, r, på 0,102. Driftsutgiftene, m, er i størrelsesorden 2 %. Energikostnaden blir med dette: P = (r + m)c/hw (kr/kwh) =[(0, ,02) * 15500]/3000 = 0,63 kr/kwh Med en gjennomsnittlig kraftpris på ca 45 øre/kwh er et vindmølleanlegg betydelig avhengig av økonomisk støtte. Solenergi Det er store mengder solenergi som treffer jorden. I Norge gir solen 1500 ganger mer energi enn dagens energibruk. Det er imidlertid en utfordring å konsentrere eller omgjøre solenergien til nyttbar form på en økonomisk lønnsom måte. Solinnstrålingen kan nyttes til oppvarming, dagslys eller den kan omgjøres til elektrisitet. Varmen fra sola kan utnyttes både aktivt og passivt for utnyttelse av varme eller til el-produksjon. Sola tilfører den norske bygningsmassen 3-4 TWh nyttig varme pr år. Dette er passiv solvarme, altså den oppvarmingen som sola gir når den skinner inn gjennom vinduene. Et aktivt solvarmeanlegg består av en solfanger, et varmelager og et varmefordelingssystem. Med installasjoner har Norge flere solcelleanlegg pr innbygger enn noe annet land i verden. Solceller gir energi til avsidesliggende hytter, hus og tekniske anlegg. Over 2000 fyrlykter langs kysten går også på solceller. Solceller for å produsere elektrisk strøm er foreløpig mest økonomisk å ha på hytta, båten eller andre steder der en ikke kan overføre elektrisk energi gjennom en kabel. Side 51 av 71

52 Passiv utnyttelse av solvarme Sola tilfører den norske bygningsmassen 3-4 TWh nyttig varme pr år, eller 2-3 % av den stasjonære energibruken i landet. Dette er passiv solvarme, altså den oppvarmingen som sola gir når den skinner inn gjennom vinduene. Dette representerer % av oppvarmingsbehovet og har en verdi på 2 milliarder kroner med dagens energipris! Passiv utnyttelse av solvarme har vært vanlig så lenge mennesker har bygget hus. Husene er ofte retningsorientert på gunstige måter og overheng og verandaer er orientert for å kunne utnytte mest mulig lys og samtidig unngå overoppvarming. Begrepet passiv solvarme er knyttet til bruk av bygningskonstruksjoner for å nyttiggjøre innstrålt solenergi til oppvarming, lys eller kjøling. For utnyttelse av passiv solenergi til oppvarming er det viktig med størst mulig vindusflate mot sør. Solvinduer og solvegg er eksempler på muligheter for utnyttelse av passiv og indirekte solvarme. For dagens norske bygningsmasse har en estimert at energitilskuddet fra sola til romoppvarming er mellom 10 og 15 % av oppvarmingsbehovet. Det er et stort potensial for å utnytte større del av solvarmen. Ved en bevisst holdning til utforming og plassering av, samt materialvalg i bygg, vil en kunne utnytte solenergi til en meget lav kostnad, og dermed redusere behovet for tilført energi. Spesiallagde vinduer for maksimal utnyttelse av solenergien og lyset finnes på markedet. Aktiv soloppvarming Et aktivt solvarmeanlegg består av en solfanger, et varmelager og et varmefordelingssystem. Strålingen absorberes i solfangeren og transporteres som varme til forbruksstedet. Solinnstrålingen kommer ofte til tider når det ikke er behov for varme, og det er ofte nødvendig med et varmelager. Solvarmeanlegget kan være et frittstående anlegg som leverer varme via et rørsystem til industri, bygninger eller eksempelvis badeanlegg. Anlegget kan også være en integrert del av bygningen. Aktiv solvarme kan brukes som tilskudd til oppvarming av bygninger eller eksempelvis forvarming av tappevann. Et aktivt solvarmeanlegg kan dekke 30 % av varmebehovet til en bolig. Solvarmeanlegg er lite utbredt i Norge. Ved utgangen av 2007 var det beregnet en samlet installert kapasitet på ca 9,9 MWh. Til sammenligning hadde våre naboland Danmark 308,6 MWh og Sverige 232,4 MWh. (Fornybar.no). I NVE-studien Solenergi for varmeformål snart lønnsomt? utført av KanEnergi AS i 2008, estimeres potensialet for solvarme i Norge innen 2030 til ca 5-25 TWh. Det store gapet kommer av at det er stor usikkerhet i fremtidige kostnader for konvensjonell energi, teknisk utvikling og konkurransedyktige alternativer. Solceller Solceller omdanner sollys direkte til elektrisk energi. Kostnadene er foreløpig så høye at det normalt ikke vil være lønnsomt å bruke solceller i alminnelig energiforsyning. Det antas at det er om lag solcelleinstallasjoner i Norge, hovedsakelig i hytter/fritidseiendommer, som ikke er tilkoblet nettet. Ved utgangen av 2008 var total kapasitet estimert til 8,3 MW. Anslått energiproduksjon er ca 6 GWh, noe som tilsvarer det årlige energiforbruket til 300 eneboliger. Utvikling Solenergiteknologien gjør lovende framskritt. På enkelte områder er det allerede utviklet konkurransedyktige produkter og systemer. All erfaring viser at ny teknologi vil trenge lang tid før den tas i bruk i kommersiell sammenheng. Men de firmaene som allerede nå forbereder seg til salg av solenergiteknologi vil etter all sannsynlighet kunne oppnå gode resultater de nærmeste årene. Firmaet SolarNor AS har utviklet et system der man selv under norske klimaforhold kan produsere solvarme til en kostnad som er konkurransedyktig med el.kraft. Også dette systemet forutsetter installasjon av vannbåren varme for oppvarming. Særlig interessant er solenergi for bruksområder hvor det er behov for oppvarming om sommeren, som for eksempel badeanlegg og varmtvann i hotellanlegg og på campingplasser. Ellers er det aktuelt å installere solcelleanlegg i hytter og fritidseiendommer. Side 52 av 71

53 Hydrogen Naturgass er en energibærer med høy kvalitet som kan brukes direkte til varmeformål, eller omdannes til andre energibærere med høy kvalitet som elektrisitet, metanol og hydrogen. De ulike energibærerne kan erstatte hverandre, men krever hvert sitt tilpassede transportsystem. Hydrogen benyttes i liten grad i dag, men har flere egenskaper som tilsier at dette kan bli en aktuell energibærer i fremtiden: Den vanligste hydrogenkilden er vann. Vann utgjør i praksis en uutømmelig kilde for hydrogen. Hydrogen kan produseres/skilles ut fra naturgass, men da med bl.a. CO2 som biprodukt Hydrogen er en ren energibærer som ikke fører til utslipp av klimagasser Forbrenningsproduktet fra hydrogen er primært vann Hydrogen kan brukes akkurat som konvensjonelle brensler (brennes i kjeler eller motorer for å skaffe varme eller kraft) Hydrogen kan reagere elektrokjemisk med oksygen i en brenselcelle og produsere elektrisitet direkte Firmaet Carbontech gjør forsøk med å fremstille hydrogen og karbon i en ufullstendig forbrenningsprosess av naturgass. Det som gjør denne metoden spesielt interessant er at her ser en for seg et marked også for salg av karbonet, i tillegg til hydrogenet som blir produsert. Karbon er verdifullt på markedet i dag. Utsira-prosjektet: Vindkraft og hydrogen i samspill Statoils demonstrasjonsprosjekt på Utsira har vært i drift siden 2004 og avvikles, etter en utsatt prøveperiode, i Ideen er å fremstille hydrogen ved å benytte den overskuddsenergien vindmøllene skaper. Hydrogenet fremstilles ved hjelp av en elektrolysør. Ved behov brukes det lagrede hydrogenet til å produsere strøm for øyboerne ved hjelp av en 55 kw brenselcelle, eller ved hjelp av en hydrogenbasert generator, til vinden tiltar igjen. Utsira-anlegget produserte ca 5,1 GWh/år og ti husstander er tilknyttet systemet. Varmepumper Teknologi Varmepumpeanlegg er vanligvis en integrert del av et fleksibelt oppvarmingssystem som representerer en mulighet for å utnytte varme fra jord, grunnfjell, grunnvann, sjøvann, prosessvarme og uteluft. Norske varmepumper drives i dag med elektrisitet. Elkraftprisen vil derfor ha betydning for lønnsomhet i bruk av varmepumper. Varmepumper er den eneste teknologi som kan dekke både et oppvarmings- og kjølebehov fra en og samme maskin. Varmepumper for bygningsoppvarming bør levere varme med moderate temperaturer, gjerne i området C. Den årlige utnyttelsestiden bør være lengst mulig. I forhold til oppvarmingssystemer basert på olje, elektrisitet eller gass, vil anlegg med varmepumpe redusere forbruket av elektrisitet til oppvarming med 60-80%. Temperaturløftet fra varmekildens temperatur og til temperaturen på ønsket varmeleveranse påvirker effektfaktoren direkte og er ofte utslagsgivende på en varmepumpes lønnsomhet. En varmepumpe transporterer energi fra ett sted til et annet. Det skjer ved at kjølemediet i varmepumpen sirkulerer på en bestemt måte gjennom et lukket rørsystem. En varmepumpe består av to varmevekslere, en på varmesiden og en på kjølesiden, en pumpe og en strupeventil. Se figur 6.5 Kjølemediet tar opp temperatur (energi) fra for eksempel uteluften og leverer den til rommet vi skal varme opp. På den måten får vi gratis varme, vi må bare tilføre energi til å drive pumpen som sirkulerer og komprimerer kjølemediet. Ideelle forhold for varmepumper Milde kystklima og nærhet til sjø og vann samt stort oppvarmingsbehov gir ideelle forhold for bruk av varmepumper. Varmekilden bør ha en stabil temperatur, men ikke for lav. Sjø er derfor en optimal varmekilde. Energien/varmen som overføres vil kunne være to til fire ganger så stor som den tilførte elektriske energien til varmepumpen. Mens det i 2000 ble solgt rundt 1000 varmepumper årlig, ble det i 2007 solgt varmepumper i Norge. I 2010 var det registrert over varmepumper i norske bygg. Varmepumpeteknologien har kommet langt, og vi ser i vårt område en klar økning i bruken av varmepumper. Side 53 av 71

54 Potensialet Forventet utbygging av anlegg med varmepumper i Norge antas å ville gi rundt 10 TWh pr. år opp mot Henter 2 kw varme fra naturen Gir 3 kw varme til oppvarming Tilfører 1 kw el. Figur 6.5 Virkemåte varmepumpe I dag installeres det flest varmepumper med uteluft som lavtemperatur varmekilde i boliger. En varmepumpe som bruker denne varmekilden, får lavere varmefaktor og leverer mindre varmeeffekt ved lav utetemperatur når oppvarmingsbehovet er størst. Slike varmepumper har imidlertid lave investeringskostnader og kan være gunstige hvis ikke tilleggskostnaden for spisslasteffekt blir for stor. Sjøvann er en velegnet varmekilde for varmepumper. Golfstrømmen sørger for at vi har en stabil og høy sjøvannstemperatur gjennom hele året. Store deler av Norges bebyggelse ligger også i rimelig avstand fra sjøen. Gode resultater er oppnådd i store varmepumpeanlegg. Det har imidlertid vært en del driftsproblemer på grunn av begroing og erodering av vitale komponenter. Begrepet grunnvarmeanlegg brukes i dag om varmepumpeanlegg som utnytter lavtemperatur varme fra berggrunn og/eller grunnvann. Brønner i fjell bores vanligvis ned til m. I brønner med lite eller intet grunnvannstilsig installeres alltid en kollektorslange med frostsikker væske for varmeopptak fra grunnen. I grunnvannsmagasiner dypere enn 10 m er temperaturnivået relativt konstant gjennom året. Grunnvann kan være en stabil og god varmekilde med temperatur omkring 1-2 C høyere enn årsmiddeltemperaturen på stedet. Det kan pumpes opp og transporteres til varmepumpeanlegget. I visse områder er man nødt til å bruke indirekte varmeopptak med kollektorslanger for å unngå driftsproblemer knyttet til utfelling av metall i pumper og varmevekslere. I jordvarmesystemer legges plastslanger ned i jorden (kollektorslanger) hvor det sirkuleres en frostsikker væske. Slike systemer er lite utbredt i Norge, men kan likevel benyttes hvis anleggene dimensjoneres riktig slik at en unngår for store problemer med tilfrysing av anlegget som følge av nedkjølingen av jorda rundt sirkulasjonssløyfen. Varmepotensialet i myrområder inngår også under jordvarme. Lønnsomhet Lønnsomheten i en varmepumpe avhenger av fem faktorer: investeringskostnad, energi- og effektbehov (til oppvarming og tappevann), varmefaktor, levetid og energipris. Tallene kan variere og man bør uansett lage en beregning tilpasset egen bolig. 1. Energi- og effektbehov. Det er viktig å skille mellom energi- og effektbehov når man skal dimensjonere en varmepumpe. Effektbehov er det behovet man har for energi til oppvarming den kaldeste dagen i året. Energibehov er det totale behov for energi til oppvarming gjennom året. En varmepumpe vil ofte kun dekke 50% av effektbehovet, men vil likevel kunne dekke opptil 90% av energibehovet gjennom året. Hvis man har varmepumpe må man samtidig ha andre varmekilder tilgjengelig for de kaldeste dagene når oppvarmingsbehovet er størst. Side 54 av 71

55 2. Investeringskostnad. En varmepumpe vi i de aller fleste tilfeller innebære en høyere investering enn andre alternative oppvarmingsløsninger. Den må derfor gi en årlig innsparing i forhold til alternativene for at det skal være aktuelt å investere i varmepumpe. Investeringskostnaden i forhold til årlig besparelse vil sammen med kalkulasjonsrente være viktige parametere for å beregne lønnsomhet ved investering i et varmepumpesystem. 3. Levetid. Antatt levetid er et viktig parameter fordi dette angir hvor lenge man kan oppnå en besparelse i forhold til alternative oppvarmingsløsninger. Under enkelte av de dyrere varmepumpene kan man forlenge levetiden ved kun å erstatte deler av systemet. Dette gjør utregning av lønnsomhet noe mer komplisert, men bør likevel tas hensyn til da det kan ha stor betydning for resultatet. 4. Årsvarmefaktor. Årsvarmefaktor angir hvor mye en varmepumpe i løpet av et år avgir av varme i forhold til hvor mye energi som tilføres. En del luft-til-luft varmepumper har en virkningsgrad på 3,6 ved 7 grader utetemperatur og 20 grader innetemepratur. Vær likevel klar over at årsvarmefaktoren vil ligge betydelig under dette da varmembehovet er størst når varmepumpen avgir minst varme. 5. Energipris. Energiprisen har stor betydning på vurderingen av lønnsomheten i en varmepumpe. Selv om man har opplevd en vinter med svært høye priser bør man være forsiktig med å legge for høy energipris til grunn ved vurdering av en varmepumpeinstallasjon. Et alternativ er f. eks. å legge til grunn hva det vil koste å binde strømprisen i en 3 års fastprisavtale. I tillegg må man ta med den variable delen av nettprisen. Varmepumper er nå et vanlig enøk-tiltak for oppvarming, kjøling og gjenvinning av overskuddsenergi i yrkesbygg. Mange yrkesbygg har både oppvarmings- og kjølebehov og installerer integrerte varmepumpeanlegg som dekker begge deler, oftest med vannbasert distribusjonssystemer. Bølgekraft Bølgeenergien som hvert år skyller inn mot norskekysten er beregnet å ha et energiinnhold på omlag 400 TWh Bølgeenergi kan benyttes på flere måter. Noen land har satset sterkt på forskning og utvikling, og på gode rammebetingelser. Storbritannia og Portugal er eksempler på dette, og Storbritannia er ledende på feltet. I Norge har Wave Energy AS har utviklet et bølgekraftkonsept som utnytter bølger på alle nivå. Tester viser at bølgekraftverket kan utnytte 50 % av energien i bølgene. Konseptet kan brukes i så vel strandsonen som i flytende innretninger. Wave Energy planla et fullskala prototypanlegg på Kvitsøy i Rogaland, men prosjektet ble stoppet på grunn av klager fra en nabo. Wave Energy vurderer nå andre muligheter. Det norske selskapet Fobox AS har utviklet et bølgekraftverk integrert i en flytende plattformkonstruksjon. Innunder plattformen ligger en rekke plastpongtonger som beveger seg med bølgene. Pongtongene driver et hydraulisk system som igjen genererer elektrisk energi. Kostnadene ved bølgekraft er i størrelsesorden øre/kwh. På grunn av det høye kostnadsnivået regner en ikke med at bølgekraft vil bidra med mer enn 0,5 TWh i norsk energiforsyning i Energi fra tidevann Forskjellen mellom flo og fjære kan utnyttes til energiformål på forskjellige måter. Norske Hammerfest Strøm ligger langt fremme i utviklingen av tidevannsteknologi, og har installert den første tidevannsturbinen som leverte strøm til det nasjonale kraftnettett. Teknologien baserer seg på horisontalakslede propeller, lik en vindturbin. Pilotprosjektet ble satt i drift i 2003 og leverte strøm til nettet uten vedlikehold i 5 år. I samarbeid med ScottishPower er målet å ha konsept og teknologi klare for det kommersielle markedet i Et annet norsk selskap, Hydra Tidal Energy Technology, har utviklet et konsept basert på en flytende, forankret stålstruktur som produserer elektrisk kraft ved at tidevannstrømmen driver fire store turbiner. Etter å ha fått konsesjon fra NVE for Morild-konseptet i Grimsøystraumen i Lofoten, er planen å sette den i drift i Energi fra saltgradienter Saltloppløsninger trekker til seg rent vann, og dette prinsippet kan benyttes til å produsere energi ved elveutløp der store mengder ferskvann renner ut i saltvann. Et prinsipp er å føre ferskvann og saltvann inn i et trykkrør på hver sin side av en membran som slipper igjennom vann, men ikke salt. Ferskvann vil strømme over til den siden der det er Side 55 av 71

56 saltvann, og slik blir det bygd opp et trykk som videre kan benyttes til å drive en turbin (trykkretardert osmose). Det blir forsket på å utvikle gode nok membraner til å utnytte prinsippet til energiforsyning. Teoretisk kan hver m 3 ferskvann som renner i havet generere 0,7 kwh elektrisitet. De 22 største elvene i Norge har et teknisk potensial på 25 TWh per år. I 2009 åpnet Statkraft et pilotanlegg for produksjon av saltkraft på Tofte i Hurum. Pilotanlegget på Tofte har maksimal ytelse på 10 kw og skal først og fremst brukes til testing og utvikling de neste to til tre årene. Deretter vil Statkraft vurdere å bygge et større pilotanlegg, med målsetting om at man i 2015 kan man ha tilstrekkelig kunnskap til å bygge et fullskala anlegg. Brenselceller Brenselceller gjør kjemisk energi om til elektrisk energi. Energien (brenselet) blir tilført kontinuerlig under drift, og brenselet kan være hydrogen, naturgass, eller andre hydrokarboner og alkoholer som kan gjøres om til hydrogenrik gass. Lavtemperatur brenselceller med hydrogen som brensel slipper bare ut vann. I brenselceller for høytemperatur med naturgass eller andre hydrokarboner blir det laget CO 2 og noe NOx, men vesentlig mindre enn i forbrenningsmotorer. For høytemperatur-brenselceller har det vært visse teknologiske utfordringer særlig på materialsiden. Brenselceller kan benyttes både i transportsektoren og til stasjonære formål, og en regner at en først får gjennombrudd innen transportsektoren. Lave strømpriser, manglende fjernvarmenett og gassnett gjør at en ikke venter at brenselceller vil spille en vesentlig rolle i norsk energiforsyning de nærmeste årene. Figur 6.6 viser prinsippet for virkemåten til en brenselcelle. På Kollsnes i Øygarden skal Shell sammen med Siemens teste ut en brenselcellemodell, rettet mot energiforsyning offshore. Naturgass omdanna til hydrogen skal være brensel. På Utsira har Statoil hatt et pilotprosjekt hvor vindmøller produserer kraft og i tider med lavt energibruk brukes kraften til å produseres hydrogen. Denne hydrogen blir så brukt som brensel i en brenselcelle og produserer energi når vindstyrken er lav og energibehovet er stort. Figur 6.6: Prinsippsskisse av en enkelt brenselcelle og prosessene som foregår i den. Side 56 av 71

57 6.6 Kommunens rolle og muligheter i energiplanarbeidet Plan- og bygningsloven, Forurensningsloven (utslipp til luft og vann og avfallshåndtering), og kommunehelseloven (forbrenning) er energirelaterte lovverk med forskrifter der kommunene er delegert myndighet og skal følge opp statlig politikk. I byggesaksbehandling kan kommunen aktivt benytte byggeforskriftene for å sikre at energihensyn blir ivaretatt, f.eks. ved å etterspørre energi- og effektbudsjett. Påvirkingsmyndighet Kommunene tilrettelegger for nye utbyggingsprosjekter gjennom arealplanlegging etter plan- og bygningsloven, de forvalter byggesaksbestemmelsene i samme lov, og eier ofte selv en betydelig bygningsmasse. Kommunene vil dermed kunne spille en viktig rolle i valg av lokale energiløsninger. Etter plan- og bygningsloven skal kommunen utføre en løpende planlegging for å samordne utviklingen innen sitt område. I planarbeidet skal en ta opp alle relevante tema, herunder i nødvendig grad energi. Energi er et sektorovergripende tema og vil gripe inn i blant annet arealplanlegging, reguleringsplaner, byggesaksbehandling og driftsrutiner for kommunenes egne bygg. Kommunen har gjennom arealplanleggingen ulike virkemidler som kan påvirke energibruk i bygninger. Dette omfatter både geografisk plassering og orientering av bygg, samt plassering av utbygningsområder i forhold til solog vindforhold. Kommunen kan også sette begrensninger på areal i den enkelte bolig og sette krav til de boligtyper som bygges. I planlegging av nye utbyggingsområder bør kommunen blant annet beskrive hvordan energiforsyningen forventes løst. Den nye plan- og bygningsloven fra 2008 gir kommunene lov til å stille krav om miljøvennlige energiløsninger. I plandelen slås det fast at kommunene kan stille krav til vannbåren varme i nye bygg og anlegg. Kommunene kan pålegge tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, men dette forutsetter at fjernvarmekonsesjon først er tildelt for det aktuelle området. I 29-5 stilles det tekniske krav til nye bygg, de må blant annet tilfredsstille krav til energi. Loven gir departementet hjemmel til å gi utfyllende krav til valg av energiløsninger i forskrifter slår fast at kommunen kan stille krav til rekkefølgen av gjennomføring av tiltak, og at utbyggingen av et område ikke kan finne sted før blant annet energiforsyningen er tilstrekkelig etablert. I egenskap av å være tomteeier i utbyggingsområder kan kommunene i dag gi klare føringer om energiløsninger som vilkår for aktuelle utbyggere. Også gjennom utbyggingsavtaler kan slike løsninger fastsettes. I det sentrale spørsmål innen lokal energiplanlegging; valg av varmeløsninger for bygg og byggefelt, har kommunene uansett en sentral rolle. Kommunen sine styremedlemmer i energiselskap kan medvirke til at også andre moment enn økonomisk utbytte blir lagt til grunn for drift og tiltak i regi av energiselskapene. Kommunen kan medvirke til å øke kunnskap gjennom å sende ut informasjon og arrangere egne seminar om energitema for ulike målgrupper. Forvaltingsstyresmakt Retningslinjer for energi i kommunen kan f. eks være : Kommunen skal ha en effektiv energibruk med bruk av rett energitype til rett oppgave. Energi som tema skal inngå i kommuneplanleggingen. Større infrastruktur for energiforsyning skal inngå i arealdel til kommuneplan. Planlagde nye korridorer for høgspentnett, gassrør og fjernvarme bør også inngå. Område som egner seg for vindkraft bør ikke omdisponeres til andre formål, men bevares for mulig vindkraftutbygging i fremtiden. Aktuelle område for vindkraft bør synliggjøres i kommuneplanen. I nybygg over 1000 m 2 og ved større ombygginger som involverer mer enn 1000m 2 skal det benyttes vannbåren varme, og alternativ til oljefyring og elektrisk oppvarming skal vurderes. I alle større nybygg og ved større ombygginger skal det utarbeides energi- og effektbudsjett. Offentlige byggeprosjekt bør planlegges slik at forbruk av effekt/energi blir lagt etter anbefalte måltall. Energibruker i egen virksomhet Kommunen har en stor bygningsmasse som trenger energi, og fornuftige energivalg vil både være til nytte og være gode eksempler for resten av kommunen. Å kartlegge energipotensialet og prioritere arbeid med konkrete tiltak innenfor ENØK og effektivisering er aktuelle tiltak. Kommunen bør gå foran med et godt eksempel i egne eiendommer når det gjelder å ta i bruk energifleksible varmeløsninger, sentrale driftsanlegg og andre ENØK tiltak. Det å etablere energiledelse i kommunen er en bra start. Videre kan kommunen sette krav til energibruk og energisystem for egne bygg, gi opplæring av driftspersonell, og etablere kommunale pilotanlegg for bærekraftig energibruk og nye energikilder. Side 57 av 71

58 Mulige mål for energi i kommunale bygg kan for eksempel være: De kommunale bygg skal til en hver tid drives på en energieffektiv måte, der en skal tilstreve lavt energibruk sammenlignet med gjeldende normtall og potensialet for det enkelte bygg. Lavt energibruk må ikke skje på bekostning av virksomheten i bygget eller til vesentlig ulempe for brukerne av bygget Driftspersonell skal gjennom målrettet rekruttering, opplæring og motivering være i stand til å drive de respektive bygg slik at en oppnår målsettingen om energieffektiv drift av de kommunale bygg. Energioppfølging skal gjennomføres på alle bygg. Nybygg skal planlegges så energiøkonomisk rett som mulig innenfor gitte rammevilkår. Det skal benyttes energirammer med energi- og effektbudsjett i planlegging av nybygg. Energifleksible system skal velges om det ikke er spesielle grunner for andre valg, og alternative energikilder skal vurderes. Innenfor vedtatte økonomiske rammer skal en benytte, eller legge til rette for, framtidsrettet teknologi i den grad dette er fornuftig. Eier av produksjons- og distribusjonsverk for elektrisitet Forutsetningene for å drive forvaltning av energi ble betydelig svekket med den nye energiloven som kom i Før 1991 kunne kommunene, som eiere av det lokale kraftselskapet, bruke det som et virkemiddel til å fremme en regional energiforvaltning og utvikling. De nye rammebetingelsene som kom etter 1991 åpnet for fri konkurranse mellom kraftleverandørene, omlegging av prinsippene for regulering av nettvirksomheten og internasjonalisering. I praksis førte dette til en veldig fokus på økonomiske krav og målsettinger. Kraftselskapet kan nå i mindre grad benyttes til å drive energiforvaltning i samsvar med en bærekraftig utvikling til det beste for innbyggerne. Økonomi Kommunen kan gjennom egne midler eller søknad om sentrale støttemidler medvirke økonomisk til å finansiere energiprosjekt. Oppretting av eget kommunalt ENØK-fond f.eks. finansiert gjennom inntekter fra energisektoren kan medvirke til langsiktig bedring av energibruken i kommunen. Side 58 av 71

59 6.7 Lovbestemmelser kommunene forvalter som har konsekvenser innen energi. 1. Plan- og bygningsloven 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter denne lov: sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og a) regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer c) sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv d) legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet g) ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmennheten. Planleggingen skal bygge på økonomiske og andre ressursmessige forutsetninger for gjennomføring og ikke være mer omfattende enn nødvendig. Planer skal bidra til å gjennomføre internasjonale konvensjoner og avtaler innenfor lovens virkeområde. Vedtatte planer skal være et felles grunnlag for kommunal, regional, statlig og privat virksomhet i planområdet Kommunens planoppgaver og planleggingsmyndighet Kommunal planlegging har til formål å legge til rette for utvikling og samordnet oppgaveløsning i kommunen gjennom forvaltning av arealene og naturressursene i kommunen, og ved å gi grunnlag for gjennomføring av kommunal, regional, statlig og privat virksomhet. Kommunestyret selv har ledelsen av den kommunale planleggingen og skal sørge for at plan- og bygningslovgivningen følges i kommunen. Kommunestyret skal vedta kommunal planstrategi, kommuneplan og reguleringsplan. Kommunen organiserer arbeidet med den kommunale planleggingen etter kapittel 10 til 12 og oppretter de utvalg og treffer de tiltak som finnes nødvendig for gjennomføring av planleggingen. Kommunestyret skal sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Kommunestyret skal sikre at kommunen har tilgang til nødvendig planfaglig kompetanse Kommuneplan Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen. Side 59 av 71

60 Kongen kan gi forskrift om: a) innhold i generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel, jf b) underformål av arealformål, jf og 12-5 c) behandling av kommuneplanen, jf til d) samordnet gjennomføring av samfunnsdelen av kommuneplan og økonomiplan etter kommuneloven, jf til Bestemmelser i reguleringsplan I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner om følgende forhold: 1. utforming, herunder estetiske krav, og bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet, vilkår for bruk av arealer, bygninger og anlegg i planområdet, eller forbud mot former for bruk, herunder byggegrenser, for å fremme eller sikre formålet med planen, avveie interesser og ivareta ulike hensyn i eller 2. av hensyn til forhold utenfor planområd grenseverdier for tillatt forurensning og andre krav til miljøkvalitet i planområdet, samt tiltak og krav til ny og 3. pågående virksomhet i eller av hensyn til forhold utenfor planområdet for å forebygge eller begrense funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer, herunder krav for å sikre hensynet til helse, 4. miljø, sikkerhet, universell utforming og barns særlige behov for leke- og uteoppholdsareal, antallet boliger i et område, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til tilgjengelighet og boligens 5. utforming der det er hensiktsmessig for spesielle behov, bestemmelser for å sikre verneverdier i bygninger, andre kulturminner, og kulturmiljøer, herunder vern av 6. fasade, materialbruk og interiør, samt sikre naturtyper og annen verdifull natur, trafikkregulerende tiltak og parkeringsbestemmelser for bil og sykkelparkering, herunder øvre og nedre 7. grense for parkeringsdekning, 8. krav om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse, jf. 27-5, 9. retningslinjer for særlige drifts- og skjøtselstiltak innenfor arealformålene nr. 3, 5 og 6 i 12-5, krav om særskilt rekkefølge for gjennomføring av tiltak etter planen, og at utbygging av et område ikke kan finne sted før tekniske anlegg og samfunnstjenester som energiforsyning, transport og vegnett, helse- og 10. sosialtjenester, barnehager, friområder, s 11. krav om detaljregulering for deler av planområdet eller bestemte typer av tiltak, og retningslinjer for slik plan, krav om nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen, samt undersøkelser med sikte på å overvåke og klargjøre virkninger for miljø, helse, sikkerhet, tilgjengelighet for alle, og andre samfunnsinteresser, ved 12. gjennomføring av planen og enkelttiltak i krav om fordeling av arealverdier og kostnader ved ulike felles tiltak innenfor planområdet i henhold til 13. jordskifteloven 2 bokstav h, jf. 5 andre ledd, 14. hvilke arealer som skal være til offentlige formål eller fellesareal Tekniske krav Ethvert tiltak skal prosjekteres og utføres slik at det ferdige tiltaket oppfyller krav til sikkerhet, helse, miljø og energi, og slik at vern av liv og materielle verdier ivaretas. Bygning med oppholdsrom for mennesker skal prosjekteres og utføres slik at krav til forsvarlig energibruk, planløsning og innemiljø, herunder utsyn, lysforhold, isolasjon, oppvarming, ventilasjon og brannsikring mv., blir oppfylt. For å sikre at ethvert tiltak får en forsvarlig og tilsiktet levetid, skal det ved prosjektering og utførelse tas særlig hensyn til geografiske forskjeller og klimatiske forhold på stedet. Departementet kan i forskrift gi utfyllende bestemmelser om tekniske krav til tiltak, herunder om krav til energiløsninger. Side 60 av 71

61 2. Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK ) Fra 1. august 2009 gjelder følgende energikrav i tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven (TEK ) Energikrav Byggverk skal utføres slik at det fremmer lavt energibehov. Byggverk skal lokaliseres, plasseres og/eller utformes med hensyn til energieffektivitet, avhengig av lokale forhold Krav til energieffektivitet Bygning skal være så energieffektiv at den enten tilfredsstiller de krav som er angitt til energitiltak under bokstav a eller kravene til samlet netto energibehov (rammekrav) som angitt under bokstav b. Minstekrav i bokstav c skal uansett ikke overskrides. a) Energitiltak For beregning av bruksareal (BRA) legges definisjonene i NS 3940 til grunn. For helårsbolig med laftet yttervegg gjelder kun bokstav c. For fritidsbolig under 150 m² BRA og fritidsbolig med laftede yttervegger gjelder kun bokstav c. For fritidsbolig under 50 m² BRA gjelder ikke Energitiltak i bygning skal tilfredsstille følgende nivå: - Samlet glass-, vindus- og dørareal: maksimalt 20 % av bygningens oppvarmede bruksareal (BRA). - U-verdi yttervegg: 0,18 W/m² K. - U-verdi tak: 0,13 W/m² K. - U-verdi gulv på grunn og mot det fri: 0,15 W/m² K. - U-verdi glass/vinduer/dører: 1,2 W/m² K som gjennomsnittsverdi inkludert karm/ramme. - Normalisert kuldebroverdi skal ikke overstige 0,03 W/m² K for småhus og 0,06 W/m² K for øvrige bygg, der m² angis i oppvarmet BRA. - Lufttetthet: 1,5 luftvekslinger pr. time ved 50 Pa trykkforskjell. For småhus gjelder 2,5 luftvekslinger pr. time ved 50 Pa trykkforskjell. - Årsmidlere temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner i ventilasjonsanlegg: 70 %. - Spesifikk vifteeffekt i ventilasjonsanlegg, SFP-faktor (specific fan power): - næringsbygg 2/1 kw/m³ s (dag/natt) - bolig 2,5 kw/m³ s (hele døgnet). - Automatisk utvendig solskjermingsutstyr eller andre tiltak for å oppfylle krav til termisk komfort uten bruk av lokalkjøling. - Natt- og helgesenking av innetemperatur til 19 C for de bygningstyper der det kan skilles mellom natt, dag og helgedrift. Idrettsbygg skal ha natt- og helgesenking av innetemperatur til 17 C. Det er tillatt å fravike et eller flere av energitiltakene, dersom kompenserende tiltak gjør at bygningens energibehov ikke økes. Side 61 av 71

62 b) Samlet netto energibehov Samlet netto energibehov for bygningen skal ikke være større enn: Bygningskategori Rammekrav kwh/m2 oppvarmet BRA år Småhus /oppvarmet BRA Boligblokk 120 Barnehager 150 Kontorbygg 165 Skolebygg 135 Universitet/høyskole 180 Sykehus 325 Sykehjem 235 Hoteller 240 Idrettsbygg 185 Forretningsbygg 235 Kulturbygg 180 Lett industri, verksteder 185 Det skal benyttes faste og standardiserte verdier for bruksavhengige data, samt gjennomsnittlige klimadata for hele landet. I kombinasjonsbygg gjelder rammekravene for bygningskategoriene tilsvarende for de respektive arealene. c) Minstekrav Følgende minstekrav skal ikke overskrides: U-verdi yttervegg, U-verdi tak, U-verdi gulv på grunn og mot det fri, U-verdi vindu, Lufttetthet, luftvekslinger pr. time W/m2 K W/m2 K W/m2 K W/m2 K ved 50 Pa trykkforskjell Bygning 0,22 0,18 0,18 1,6 - For bygning med laftede yttervegger gjelder følgende minstekrav: U-verdi yttervegg, W/m2 K U-verdi tak, W/m2 K U-verdi gulv på grunn og mot det fri, W/m2 K U-verdi vindu, W/m2 K Lufttetthet, luftvekslinger pr. time ved 50 Pa trykkforskjell Bygning med laftede yttervegger 0,6 0,13 0,15 1,4 - Fritidsboliger under 150 m2 BRA med laftede yttervegger 0,72 0,18 0,18 1, Energiforsyning Bygning skal prosjekteres og utføres slik at en vesentlig del av varmebehovet kan dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler hos sluttbruker. Kravet til energiforsyning i første ledd gjelder ikke for bygning med et særlig lavt varmebehov eller dersom det fører til merkostnader over bygningens livsløp. Boliger som etter annet ledd unntas krav om energiforsyning etter første ledd, skal ha skorstein og lukket ildsted for bruk av biobrensel. Dette gjelder likevel ikke boliger under 50 m² BRA. For fritidsbolig under 150 m² BRA gjelder ikke Fjernvarme Der hvor det ved kommunal vedtekt til plan- og bygningsloven 66a er fastsatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg, skal bygninger utstyres med varmeanlegg slik at fjernvarme kan nyttes. Omfanget av nødvendige installasjoner er beskrevet i forskriften 9-2 og Side 62 av 71

63 6.8 Energiprosjekter i Nord Rogaland og Sunnhordland Oversikten under viser noe av den energiaktivitet som for tiden foregår i Nord Rogaland og Sunnhordland. Enkelte prosjekt er på utredningsstadiet, noen er vedtatt gjennomført, enkelte er under bygging, mens noen er ferdigstilte. Kogenerering, Bø, Karmøy. Her har Haugaland Kraft bygd Norges første kogenereringsanlegg, dvs. samproduksjon av varme og elektrisk kraft. Energikilde er naturgass. Anlegget er også unikt i europeisk sammenheng ved at det er konstruert for lave vanntemperaturer og med en kondenserende gasskjel som spisslast. Dette gir 5-10% større energiutnyttelse av naturgassen enn i et konvensjonelt anlegg. Systemet leverer 2 GWh/år varme og 1 GWh/år elektrisk kraft. Avfallsforbrenning for Nord Rogaland og Sunnhordland på Spanne, Karmøy. Selskapet Sørvest Varme AS er etablert for å se på muligheten i å investere i et avfallsforbrenningsanlegg med fjernvarmenett på Spanne. Bak selskapet står eierne av alt forbruksavfall på Haugalandet og i Sunnhordland. Utgangspunktet er at prosjektet skal løse det framtidige deponiproblemet i regionen. LNG-anlegg, Snurrevarden, Karmøy. Et LNG anlegg med kapasitet 60 tonn/døgn er satt i drift. Her er det tilstrekkelig kapasiteten til å dekke leveranse både til fergene som trafikkerer Boknafjorden, og til andre forbrukere av naturgass. Fjernvarme i Skåredalen, Haugesund Haugaland Kraft har etablert et fjernvarmenett i Skåredalen. Anlegget er basert på naturgass- og elkjeler. Bygging av forbrenningsanlegg på Spanne ble avslått av Karmøy kommune, og Haugaland Kraft har derfor valgt å avstå fra videre utbygging av fjernvarmenettet. Eramet Norways gasskraftverk, Sauda Statkraft AS og Eramet Norway AS inngikk en intensjonsavtale om å gjenvinne energien fra overskuddsgassen ved smelteverket i Sauda. CO-gassen, som i dag fakles, skulle brennes i en kjel som produserer damp, og som igjen vil drive en turbin som produserer mer enn 100 GWh elektrisitet i året. Prosjektet ble skrinlagt i 2009 og Eramet Norway arbeider med alternative planer for utnyttelse av energien i CO-gassen. Elkems elkraftutbygging i Indre Ryfylke, Sauda Elkem Saudefaldene har gjennomført en omfattende opprusting og utvidelse av kraftverkene i Sauda. Når prosjektet sluttføres i 2011, vil anlegget ha en gjennomsnittlig årsproduksjon på ca. 2 TWh. Elkraftutbygging i Rødneelva, Vindafjord Haugaland Kraft AS sitt småkraftverk i Rødneelva i Sandeid er satt i drift. Produksjonen er på ca. 34 GWh. Elkraftutbygging i Imslandsområdet, Vindafjord I Imslandsområdet er det bygget tre nye småkraftverk, Ølmedal (i drift mars 2010), Imsland (i drift april 2010) og Vågaåna (planlagt driftsettelse 2011). De tre småkraftverkene eies av henholdsvis Småkraft AS, Fjellkraft AS og seks lokale fallrettighetseiere, og vil til sammen ha en produksjon på ca. 45 GWh. For å kunne knytte småkraftverkene til nettet foregikk det en omfattende ombygging av høyspentnettet mellom Vikedal og Imslandsområdet. Nettombyggingen er finansiert gjennom et spleiselag mellom Haugaland Kraft og småkrafteierne. Offshore vindkraft, utenfor Karmøy StatoilHydros Hywind, verdens første flytende vindmølle, er nå i drift utenfor Karmøy. Vindturbinen har en makseffekt på ca. 2,3 MW og vil ha en prøvedrift på 2 år. Haugaland Næringspark, Tysvær Et stort næringsområde med forsyning av naturgass fra Haugaland Gass. Det er blant annet planer om et å etablere et CNG-kompresjons- og utskipingsanlegg i næringsparken for å levere til skipstransport av komprimert naturgass. Annet Det foregår en kontinuerlig utbygging av naturgass- og kraftnettet samt kartlegging av aktuelle nærvarme- og fjernvarme prosjekter flere steder i regionen. Side 63 av 71

64 TWh Energiutredning Sauda kommune Norges energisituasjon Kapitelet om Norges energisituasjon er et sammendrag av fakta og statistikk om Norges energiproduksjon, og forbruk. Energi finnes i mange former. Omformet til ulike bærere, som f. eks elektrisitet og varme, brukes de til å produsere de tjenestene som dagens samfunn har behov for. Omforming av ressursene til bærere og den videre distribusjonen av energien blir til sammen et energisystem. Dette sammendraget retter seg inn mot forbruk og produksjon av elektrisitet og fjernvarme. Energiproduksjon i Norge Energisystemet i Norge utnytter både fornybar og ikke-fornybar ressurser til produksjon av energien. De sentrale energiressursene i Norge er vann i magasin og elver, bioenergi, naturgass og råolje. I følge foreløpige tall i fra Statistisk Sentralbyrå øker produksjonen av elektrisitet, mens oljeproduksjonen minker. På verdensbasis er Norge den sjette største vannkraftprodusenten. Norsk elektrisitetsproduksjon er i all hovedsak basert på vannkraft, som er en fornybar energiressurs. Utnyttingen av fornybare energi ressurser i Sverige og Danmark er til sammenlikning 50 og 27 prosent. Men i motsetning til disse landene som Norge ble sammenlignet med f. eks mht vannkraft, har Norge en relativt liten utnytting av vindkraft. Sammenlignet med vannkraft utgjør vindkraft en relativt liten del av den totale energiproduksjonen i Norge. Men vindkraft er under utbygging og utvikling. Varmekraft, energiproduksjon som tar i bruk naturgass og råolje og avfallsforbrenning, har vært liten fram til Igangsetting av nye gasskraftverk på Kårstø, og energianlegget til Snøhvit i Hammerfest, fører med seg endring i bruken av disse ressursene. Produksjon av fjernvarme øker stadig. Tall viser en dobling siden Likevel utgjør dette bare en liten prosentandel av det totale forbruket i Norge. Fjernvarmeproduksjon 2008 Produksjon av varme foregår i forbrenningsanlegg og i industrien. Den distribueres igjennom et fjernvarmenett, og kan f. eks unyttes til oppvarming av bygninger. I 2008 ble det produsert GWh i form av varme. 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 - Figur 6.8 Bruttoproduksjon av fjernvarme i Norge (TWh) Killde: SSB Side 64 av 71

65 TWh Energiutredning Sauda kommune 2011 Elektrisitetsproduksjon 2007 Samlet elektrisitetsproduksjon i 2007 var 137 TWh. Produksjonen er fordelt slik: 134,7 TWh vannkraft 0,892 TWh vindkraft 1,536 TWh varmekraft I 2007 økte maksimal stasjonsyting med 1006 MW, en økning på 3,4 %. Gjennomsnittlig økning de siste 10 år har vært 0,9 % p.a. Registrerte vann, vind og varmekraftstasjoner hadde pr. 31. desember 2007 en maksimal stasjonsyting på MW, hvor 95,8 % er vannkraft Vindkraft Varmekraft Vannkraft Figur 6.7 Årlig produksjon av elektrisitet i Norge (TWh). Kilde: SSB Side 65 av 71

66 GWh Energiutredning Sauda kommune 2011 Energibruket i Norge i dag Det totale sluttforbruket av energi i Norge, utenom energisektoren, var i 2008 på ca. 228 TWh. Av det totale sluttforbruket ble 144 TWh brukt til stasjonære formål. Energibruk til stasjonære formål er all energibruk utenom det som går til transportformål. Til oppvarming av boliger og næringsbygg blir det nytta et estimat i størrelsesorden TWh. Elektrisitet dekker om lag 30 TWh av dette behovet. Produksjonen av primære energibærere var i 2008 på TWh. Av dette ble TWh eksportert til utlandet. I 2007 var disse tallene tilsvarende TWh og TWh. Dette viser at Norge bruker bare en liten del av den primære energiproduksjonen til innenlands energibruk. Elektrisitetsforbruk I 2007 var brutto forbruk av elektrisk kraft på landsbasis 127,7 TWh. Dette er en økning på 4,4 % i fra året før. De siste 10 årene har det vært en gjennomsnittlig økning på 1,0 % p.a. Beregnet produksjonsevne for det utbygde norske vannkraftsystemet er 121,8 TWh. Maksimalbelastninga for det innenlandske forbruket inntraff 14. desember 2007 og var på MW referert kraftstasjon. Fjernvarmeforbruk Forbruket av fjernvarme var 2917 GWh i Forbruket har doblet seg siden Jordbruk og fiske Tjenesteyting Industri og bergverk Husholdninger Figur 6.9 Fordelingsbalanse av fjernvarme i Norge (TWh) Kilde: SSB Side 66 av 71

67 TWH / år Energiutredning Sauda kommune 2011 Vannkraftpotensialet per 1. januar 2008 i TWh Sektordiagrammet nedenfor viser vannkraft som utbygd og potensiell energikilde. Under bygging; 1,3 TWh Gitt utbyggingstillatelse; 1,8 TWh Utbygd; 121,8 TWh Konsesjon søkt/meldt; 5,2 TWh Små kraftverk inkl. O/U; 18,5 TWh Ny produksjon over 10 MW inkl. O/U; 10,9 TWh Vernet; 45,5 TWh Figur6.10 Vannkraftpotensialet i Norge. Kjelde: NVE Utvikling i energibruk med ulike bærere Figur 6.11 viser utvikling i sluttbruk av ulike energibærere Kull,koks Ved, avlut Olje Gass Elektrisitet Fjernvarme - Figur 6.11 Utvikling i energibruk. Kilde: SSB, Energiregnskapet Bruk av olje har hatt en kraftig nedgang siden 1976, etter oljekrisen. Gass har økt relativt mye over 30 år, men ser nå ut til å holde seg på et stabilt nivå. Bruken av elektrisitet har økt jevnt fram til 2001, mens det var en nedgang i forbindelse med den anstrengte kraftsituasjonen vinteren 2002/2003. I perioden 2001 til 2006 flater forbruket av elektrisitet ut. Side 67 av 71

68 Omlegging av energiforvaltning Hovedutfordringen ligger i å få redusert den økende energibruken samtidig som vi benytter overskuddsvarme og andre alternative energiformer. Velger vi dagens utvikling, må vi kompensere med økt kraftimport, som ofte er elektrisk kraft generert av fossil brensel. Styresmaktene sine mål Igjennom Soria Moria- erklæringen har regjeringa lagt opp til et løft i satsinga på omlegging av energibruk og energiproduksjon. Norge skal være et foregangsland for utvikling og bruk av miljøvennlig energi. Sentrale element i denne politikken er energieffektivisering og satsting på fornybare energikilder. Regjeringa har fastsatt et mål på 30 TWh økt fornybar energiproduksjon og effektivisering i Det er og blitt etablert et Grunnfond for fornybar energi på 10 milliarder kroner, som et ledd i en opptrapping av energiomlegging i Norge. Fondet forvaltes av Enova. Årsaker til den norske energibruken, samt økningen vi har hatt de siste 20 årene: Lange, kalde mørkeperioder Tredobling av tallet på husholdninger de siste 70 åra Økonomisk vekst: Tjenesteytende sektor har økt relativt sett i forhold til industrien Spesifikk stor økning i elektrisitetsforbruket til privat husholdning pga. stor økning i bruk av elektriske apparat Lave priser på elektrisk kraft Levesettet er orientert mot større krav til energibruk Årsaker til at energibruken ikke har hatt en proporsjonal økning i forhold til økonomisk vekst: Nasjonal Byggstandard stiller strenge krav til isolasjon av bygninger Introduksjon og bruk av mer energieffektivt utstyr Omstrukturering i næringsliv: Forskyving frå industri til tjenesteyting Norske særpreg i energisammenheng: I 2002 eksporterte vi mer elektrisk energi enn vi importerte. I 2001 var det motsatt. I normale nedbørs år opplever vi at vi ikke er selvforsynte. Eksportnivået på olje og gass er omtrent 10 gonger innenlands energibruk. Vannkraft elektrisitet. Vannkraft er nesten 50 % av forbruk. ( Ellers i verden 2 %.) Vannkraftproduksjonen kan variere fra TWh. Vi bruker elektrisk energi til oppvarming, vi er lite energifleksible. Side 68 av 71

69 6.10 Tabeller fra Enovas byggstatistikk 2008 Energibruk i ulike bygningstyper Teksten, figurene og tabellene under er hentet fra Enovas byggstatistikk 2008 (hovedsakelig fra kapitelet energibruk i ulike bygningstyper). Statistikken bygger på innrapporterte tall for bygninger som tilfredstilte minimumskravene til energirapportering i Enovas bygningsnettverk i Figur 6.12 viser gjennomsnittlig temperatur- og stedskorrigert (Oslo) spesifikk tilført energi i 2008 for de 10 største bygningsgruppene. Tallene gjelder tilført (kjøpt) energi og det er ikke tatt hensyn til virkningsgrader i varmeanleggene og varme som tilføres fra omgivelsene ved hjelp av varmepumpe. De enkelte andelene av energibærere er faktiske andeler av totalt tilført energi og er ikke temperaturkorrigert separat. Flytende brensel omfatter fyringsoljer og parafin. Tall i søylene angir antall bygninger. Tall over søylene angir totalt gjennomsnittlig temperatur- og spesifikk tilført energi gitt i kwh/m². Figur 6.12 Energibruk i ulike bygningstyper i Enovas bygningsnettverk. Kilde Enovas byggstatistikk En mer detaljert oversikt over tilført spesifikk energibruk i 2008 (kjøpt/tilført) per m² i de ulike bygningstypene er vist i tabell 6.5 under. I tabellen vises både temperatur- og stedskorrigert (Oslo), faktisk brukt i kwh/m 2 oppvarmet areal, og prosentvis bruk av de ulike energibærerne etter bygningstype. Flytende omfatter fyringsoljer og parafin. Grupper med tre eller færre energibærere er ikke vist pga liten relevans, men de er tatt med i summeringer på høyere nivå. I både figur 6.12 og tabell 6.5 er det bygningens hovedbruksområde som bestemmer bygningskategorien. En skole med svømmehall vil f. eks ligge under skole og ikke under svømmehall. Energitallene kan om ønskelig omregnes til egen kommune for å sammenligne mer nøyaktig med egne bygninger. Omregningen skjer ved hjelp av forholdet mellom kommunens og Oslos normalgradtall som er Delen av energibruken som skal temperaturkorrigeres for de ulike bygningstypene finnes i Enovas byggstatistikk 2008 under kapittelet definisjoner. Når en kjenner normalgradtallet for egen kommune blir utregningen slik: Temp.korr. spes.energibruk lokalt= E bygg x (1-Avhengig del ) + E bygg x Avhengig del x Normalgradtall kommune/4041. Side 69 av 71

70 Side 70 av 71

71 Tabell 6.5 Energibruk i ulike bygningstyper, detaljert oversikt, i Enovas bygningsnettverk. Kilde Enovas byggstatistikk Side 71 av 71