Energiutredning Karmøy kommune

Transkript

1 Energiutredning 2007 Karmøy kommune

2 Forord Ifølge Forskrift om Energiutredninger utgitt av NVE januar 2003 skal områdekonsesjonær utarbeide, årlig oppdatere og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i konsesjonsområdet Områdekonsesjonær Haugaland Kraft har valgt å la IFER koordinere og sluttføre arbeidet med å utarbeide energiutredningen for Karmøy kommune. Utarbeidelse av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Formålet med energiutredningen er i første rekke å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i kommunen. Dette materialet forventes å danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunktet for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for områdekonsesjonær, kommunen og andre lokale energiaktører. Målet med energiutredningen som grunnlag for kommunal planlegging, og for ulike beslutninger om energiløsninger, er å frambringe kunnskaper om alle aktuelle energiløsninger og deres egenskaper. Energiutredningen er altså et informasjonsvirkemiddel og på bakgrunn av disse kan det forventes at det i større grad foretas energivalg som er samfunnsmessig rasjonelle. Utredningen er ikke lagt opp til å inneholde detaljerte analyser der enkelte tiltak velges/anbefales fremfor andre. Den lokale utredningen skal være et utgangspunkt for videre fordypning. Det er i energiutredningen lagt mest vekt på å gi informasjon. Utredningen er ment å gi informasjon både om energisituasjonen i kommunen i dag, og om muligheter og utfordringer kommunen har til redusert bruk av energi, og mer bruk av alternative energiløsninger. For at utredningen skal være lett å finne frem i, og rask komme til hovedpunktene, er det valgt å legge mye interessant bakgrunnstoff og informasjon vedrørende energi som vedlegg til utredningen. Det viktigste og mest nyttige kapittelet i utredningen er kapittel 4, hvor vi ser på fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter. Her er stikkordene å sikre kapasitet i overføring av energi til og i kommunen, reduksjon av energibruk, bruk av alternativ energi, samt samhandling mellom kommunen og energiaktører. Det skal inviteres til et offentlig møte hvor kommunen og andre interesserte inviteres. På dette møte skal energiutredningen, herunder alternative løsninger for energiforsyning i kommunen presenteres og diskuteres Energiutredningen skal årlig oppdateres, og hvert år inviteres det til et åpent møte hvor energisituasjonen diskuteres. På denne måten sikres en god kontakt mellom alle aktører som kommer i berøring med energispørsmål og bruk av energi i kommunen. Side 2 av 71

3 Sammendrag Energiutredningen skal beskrive dagens energisystem og energisammensetning i kommunen med statistikk for produksjon og stasjonær bruk av energi. Videre skal utredningen inneholde en informasjon av forventet stasjonær energietterspørsel, og den skal beskrive de mest aktuelle energiløsninger for områder i kommunen. I samarbeid med Haugaland Kraft er det forsøkt å etablere en nåtilstand vedrørende energibruk for de ulike brukergrupper, lokal energiproduksjon ble kartlagt, og all infrastruktur for energi i kommunen ble beskrevet. Med bakgrunn i forventet energietterspørsel i kommunen fordelt på ulike energibærere og brukergrupper, ble det utarbeidet en prognose for årene frem til Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter i kommunen er vurdert og beskrevet. Herunder er det sett på kapasitet i overføring av energi til, og i, kommunen, muligheter for reduksjon i energibruk, bruk av alternativ energi til oppvarming, nye fornybare energikilder m.m. Energiutredningen skal offentliggjøres ved å invitere kommunen og andre interesserte til et offentlig møte, hvor utredningen presenteres og mulige tiltak diskuteres. Energibruk og utvikling Ser en bort fra forbruket til Norsk Hydro ved Karmøy fabrikker var forbruk av elektrisk kraft i kommunen i 2005 på 498 GWh, forbruket av gass var på 400 GWh og det totale energibruket uten Norsk Hydro var på 980 GWh. Forbruket av elektrisitet har dermed økt med 11,3 % fra 1995 til 2005, og det totale energibruken i kommunen har økt med 34,6 % i samme periode. I 2006 var bruken av elektrisitet på 521,6 GWh. Med de prognoser for forbruksvekst som er satt til grunn for de ulike energikilder, vil det totale energibruket i 2015 være på 1148 GWh, av dette vil 564 GWh være forbruk av elektrisitet. Det er mange ting som påvirker slike prognoser og tallene er derfor usikre. Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter i kommunen: Utfordringer: En av de viktigste utfordringene som blir tatt opp i energiutredningen er det faktum at vi i alt for stor grad anvender elektrisk kraft til oppvarming, vi er lite energifleksibel. Energiutredningen vil være med å stimulere til overgang fra bruk av elektrisitet til me r bruk av vannbåren varme til oppvarming, og å øke produksjonen av energi fra fornybare energikilder. For 2004 blir inntektene til Energifondet økt til 565 millioner kroner. Målsettingen med Energifondet og Enova er å utvikle markedet for effektive energiløsninger og miljøvennlige energikilder gjennom tildeling av tilskudd. Skal kommunen få tildelt deler av Energifondet, må den ta initiativ til å utarbeide gode prosjekter som Enova vil gi støtte til. De kommunene som forholder seg passive på dette området, får heller ikke ta del i Energifondet, som blant annet blir innbetalt gjennom strømregningen vår. Sikre strømforsyning og ny kraftproduksjon: Kommunen sine innbyggere har i dag en god leveringssikkerhet og stabil strømforsyning. Med dagens effekt- og energioverføring er det verken flaskehalser i regionalnettet som mater inn på transformatorstasjonene eller i det høyspente fordelingsnettet i kommunen. Elektrisitetsnettet må likevel hele tiden utvikles og utbygges for å forsyne utbyggingsområdene i kommunen. Egnethetsanalysen for vindkraft i Rogaland viser at det spesielt på Sør-Karmøy, er et potensial for vindkraft. Haugaland Kraft har vist interesse for å etablere vindkraftanlegg på Sør-Karmøy når rammebetingelsene blir gunstige. Hydro er også interessert i vindmøllepark på Karmøy, og har planer sammen med Haugaland Kraft om en stor vindmøllepark på mellom 14 og 35 vindmøller, hver med en effekt på mellom 2 og 5 MW, og en størrelse på 155 meter over bakken Side 3 av 71

4 Karmøy kommune bør vurdere om det er mulig å avsette egnet areal beregnet for vindkraftanlegg i sitt planarbeid. Med basis i "Egnethetsanalyse for vindkraft i Rogaland" bør kommunen utrede nærmere de muligheter som fins for etablering av vindkraftanlegg. Forhold knyttet til mer nøyaktige vindmålinger, infrastruktur og arealbruk og konsekvenser for friluftsområdet, lyngheier, hjortestamme og fugleliv bør vektlegges. Det hadde vært en fordel å hatt en Fylkesdelplan for vindkraft, slik at all vindkraftutbygging i fylket blir samordnet. Dette er allerede gjort i Hordaland. Siden kommunen har tilgang på naturgass, har en også mulighet for kraftproduksjon i kombinasjon med varmeproduksjon i et såkalt kogenereingsanlegg. Dette vil gi ny kraft levert på nettet, og varme til nærliggende bygg via fjernvarme. Dette er god utnyttelse av energi, med en virkningsgrad på over 90 %. Et slikt anlegg er allerede i drift på Bø. Redusere forbruk av energi, ENØK-tiltak: I tillegg til å fokusere på en omlegging til nye fornybare energikilder, må en satse på tiltak som gjør at forbruket av energi, både elektrisk og annen energi, reduseres. Derfor er fokus på enøk viktig. Stikkord i denne sammenheng er å forsøke å stimulere til bevisst bruk av energi, og å få til energiledelse og energioppfølgingssystemer for alle næringsbygg, både kommunalt og privat, samt effektive enøk- tiltak som installering av styresystemer, isolering, varmegjenvinning osv. Det totale teoretiske sparepotensialet er erfaringsmessig ofte opp mot 20 % av forbruket. Det er blitt foretatt en rekke enøk-analyser i kommunen. Både i kommunale bygg og i privat- næring og husholdning er det derfor allerede gjennomført flere enøk tiltak som har ført til reduksjoner i elektrisitetsforbruket i kommunen. Med bruk av erfaringstall fra Enova sitt bygningsnettverk vil det med enkle enøktiltak være mulig å oppnå en besparelse på ca GWh på kort sikt, noe som tilsvarer 8 % av elektrisitetsforbruket i kommunen. Ved bygging av nye boliger og yrkesbygg samt ved rehabilitering står en overfor store muligheter til å begrense energibruken. I begge tilfeller vil ikke ekstra investeringer fordyre i særlig grad og er i mange tilfelle veldig lønnsomme om energihensyn kommer inn i planleggingsprosessen. Både valg av teknologi og måten en bygning utformes og konstrueres vil bestemme det framtidige nivå på energibruket. Bruk av alternativ energi til oppvarmingsformål: Ved vurdering av bruk av alternativ energi til oppvarmingsformål, hvor samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske fordeler skal være avgjørende for valget, er det viktig å få en grundig og nøytral vurdering av alternativene, hvor alle parameter blir med i beregningene. Det er mange eksempler på unyanserte fremstillinger i media og salgskampanjer. Vannbåren varme er ofte en forutsetning for å ta i bruk alternative oppvarmingsmetoder. Kommunen bør gå foran med et godt eksempel, og vurdere mulighet og lønnsomhet for å installasjon slike anlegg i sine nybygg over en viss størrelse. Også ved større rehabiliteringer bør slike tiltak vurderes fordi det generelt er et høyere energibehov i eldre bygg. På denne måten er en med å legger grunnlag for overgang til alternative varmeløsninger. I vurderingen må alle parameter tas med, slik at en får en riktig samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk vurdering. Små velisolerte bygg egner seg ofte mindre for vannbåren varme fordi lavt energibehov fører til at prisen på varme blir høy totalt sett. Bygg som egner seg spesielt godt kan være skoler, sykehjem, idrettsanlegg, samt kontorbygg og forretningsbygg med stort kjølebehov som kan utnytte varmepumper. I større bygg med et jevnt oppvarmingsbehov og et høyt forbruk av varmt tappevann er det mulig å fordele de ekstra investeringskostnadene på et høyt antall kwh. I slike tilfeller kan vannbårne system bli lønnsomme. Det i dag etablert infrastruktur for fjernvarme på Bø. I dette anlegget er det potensial for å levere mer fjernvarme til bygg på Bø Vest, Bø Øst og mot Avaldsnes sentrum. Bortsett fra anlegget på Bø er det i dag ingen fjernvarme distribusjon i kommunen. Det ble i 2001 laget en utredning om fjernvarme i Haugesundsområdet på oppdrag fra Haugaland Kraft. Denne utredningen viser at det er et stort kundegrunnlaget i Norheimsområdet. Området Spanne er også i senere tid blitt aktuell i forbindelse med at det nyopprettede firmaet Sørvest Varme AS har planer om å investere i et avfallsforbrenningsanlegg på Spanne. Åkrehamn er også sett på som et spesielt interessant område for etablering av fjernvarmenett, basert på for eksempel et biobrenselanlegg/varmepumpe. Bakgrunnen for dette er at området har en ekspansiv utbyggingssituasjon både for næringsbygg og boligbygg. Side 4 av 71

5 Ved lave kraftpriser, viser det seg i praksis at det er vanskelig å få til lønnsomme fjernvarmeanlegg. Myndighetene har signalisert at de vil love noen hundre millioner kroner til utbygging av infrastruktur for vannbåren varme. Dette skal legges frem i statsbudsjettet for Bruk av naturgass i kommunen har et stort potensial. Bruk av gass i husholdninger til oppvarming av rom og tappevann og til bruk i matlaging har store muligheter i nye byggefelt hvor gassrør blir lagt helt frem til boligen. Også andre boliger har mulighet for å få tilknyttet naturgassnettet der dette er praktisk mulig. Potensialet for bruk av naturgass i næringsbygg og industriprosesser er også stort. Det kan fortsatt erstatte mange miljøbelastede oljekjeler, og det kan brukes til annen oppvarming som strålevarme i lagerhaller, idrettshaller, veksthus, kjøpesentre osv. Mulighetene for bruk av naturgass til oppvarming, i prosesser og til lokal kraft/varmeproduksjon er veldig mange, og kommunen har en stor konkurransefordel ved å kunne tilby næringstomter tilrettelagt for naturgass. Dette bør utnyttes til å få mer aktivitet i næringslivet i kommunen. Det må være en sammenheng mellom infrastruktur for fjernvarme og for naturgass. Det vil ikke være lønnsomt å bygge ut begge deler i samme område. Vest- og Sør Karmøy vil ikke bli utbygd med naturgass i rør i nær fremtid. Selskapet Sørvest Varme AS er etablert for å se på muligheten i å investere i et avfallsforbrenningsanlegg med fjernvarmenett på Spanne. Bak selskapet står eierne av alt forbruksavfall på Haugalandet og i Sunnhordland. Utgangspunktet er at prosjektet skal løse det framtidige deponiproblemet i regionen. Selv om Karmøy ikke er noen stor ved-kommune, så vil økte kraftpriser gi en økning i bruk av både ved og pellets til oppvarming i boliger i årene fremover. Industriprosessen på Hydro Aluminium Karmøy og Gasnors LNG produksjon på Håvik genererer store mengder spillvarme. Utfordringen er her som for mange andre industriprosesser at temperaturnivået er for lavt til at den enkelt kan la seg nytte til formål som kan redusere annet energiuttak, eller at avstanden til eventuelle mottakere blir for lang. Ny aktivitet som kan nytte energien bør forsøkes å få etablert. Typiske eksempler på slik aktivitet er veksthusnæring og havbruk. Det bør undersøkes hvilke andre bedrifter som har spillvarme tilgjengelig, temperaturforhold på denne, og om denne kan la seg bruke intern i bedriften, til nærliggende bygg eller til ny næring som akvakultur og veksthus. Økt satsing på varmepumper i privatboliger vil være gunstig ved at man kan spare elektrisitet til oppvarmingsformål. Hvor varmepumpen skal hente energien fra, må avgjøres i hvert enkelt tilfelle. Det er den siste tiden blitt en ukritisk installering av luft til luft varmepumper over hele landet, og ikke alle av disse trenger nødvendigvis å gi noe gevinst. I noen tilfeller blir forbruket det samme etter installering av varmepumpe, komforten både sommer og vinter blir bedre, men oppvarmet areal øker. Det må undersøkes i hvert enkelt tilfelle om bygget er gunstig for varmepumpe, og eventuelt hvilken type varmepumpe en bør installere. I de deler av kommunen som har nærhet til sjø har næringslivet og kommunen mulighet for også å satse på større og mindre varmepumper i sjøvann, for å ta opp varme derifra. Sjøvann har et relativ høyt og stabilt temperaturnivå, og varmekapasiteten er 4 ganger så høy som for luft. Mange bedrifter og foretak har svært gode erfaringer med slike anlegg. Lønnsomhetsberegninger må foretas i hvert enkelt tilfelle I forbindelse med den planlagte kunstisbanen i Åkrehamn er det store muligheter for å få til gode energiløsninger. Ved å plassere banen i nærheten av bygg som har store oppvarmingsbehov, kan kuldeanlegget i kombinasjon med en varmepumpe gi betydelig energigevinst i form av varme. Samspill mellom kommune og energiaktører: Det er svært viktig med et godt samspill mellom de ulike energiaktørene og kommunen ved etablering og ajourføring av kommuneplaner, arealplaner og reguleringsplaner med fokus på energiløsninger og bruk. En slik samhandlingen mellom de ulike instanser kan skje gjennom de årlige lokale energiutredningsmøtene, og resultatene kan gi en naturlig knytning til mer detaljerte energiplaner hos kommunen eller energiaktørene. Side 5 av 71

6 INNHOLD DEL 1 ENERGIUTREDNING FORORD... 2 SAMMENDRAG INNLEDNING BAKGRUNN BESKRIVELSE AV UTREDNINGSARBEIDET SAMORDNING MED REGIONAL KRAFTSYSTEMUTREDNING MÅLSETTING MED ENERGIUTREDNING FORUTSETNINGER FOR UTREDNINGSARBEIDET BESKRIVELSE AV DAGENS LOKALE ENERGISYSTEM KORT OM KARMØY KOMMUNE INFRASTRUKTUR FOR ENERGI Infrastruktur for elektrisitet Infrastruktur for naturgass STASJONÆRT ENERGIBRUK LOKAL ENERGIPRODUKSJON OMFANG AV VANNBÅREN VARME/KJELER I EKSISTERENDE BEBYGGELSE OMFANGET AV BOENHETER MED MULIGHET FOR VEDFYRING OMFANGET AV FJERNVARME OMFANGET AV GASS FORVENTET UTVIKLING AV ENERGIBRUKEN I KARMØY KOMMUNE FREM MOT FREMTIDIG ENERGILØSNINGER, UTFORDRINGER OG MULIGHETER SIKRE KAPASITET I OVERFØRING AV ENERGI TIL OG I KOMMUNEN/LOKAL PRODUKSJON Kapasitet i levering av elektrisk kraft Småkraftverk Bølgekraft Vindkraft Kombinert kraft og varmeproduksjon Andre alternativer REDUKSJON I ENERGIBRUK, ENØKTILTAK ERSTATNING AV ELEKTRISITET MED ALTERNATIVE ENERGI Generelt Energifleksible løsninger Fjernvarme / nærvarme Naturgass Bioenergi Avfall Spillvarme Varmepumper Solvarme SAMHANDLING MELLOM KOMMUNEN OG ENERGIAKTØRER REFERANSER DEL 2 VEDLEGG OG INFORMASJON ORDFORKLARINGER ENHETER, OMREGNINGSFAKTORER OG TEORETISK ENERGIINNHOLD I BRENSLER KART OVER KARMØY KOMMUNE MED ANGIVELSE AV HOVEDINFRASTRUKTUR FOR ENERGI TABELL MED STATISTIKK FOR ENERGIBRUK, FORDELT PÅ ULIKE BRUKERGRUPPER OG ENERGIBÆRERE TABELL OVER FORVENTET UTVIKLING I ENERGIBRUK KORT OM AKTUELLE TEKNOLOGIER KOMMUNENS ROLLE OG MULIGHETER I ENERGIPLANARBEIDET LOVBESTEMMELSER KOMMUNENE FORVALTER SOM HAR KONSEKVENSER INNEN ENERGI ENERGIPROSJEKTER I NORD ROGALAND OG SUNNHORDLAND NORGES ENERGISITUASJON Side 6 av 71

7 1 Innledning 1.1 Bakgrunn I henhold til energiloven 5B-1 plikter alle som har anleggs -, område- og fjernvarmekonsesjon å delta i energiplanlegging. Nærmere bestemmelser om denne plikten er fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat i forskrift om energiutredninger gjeldende fra I henhold til denne forskriften er alle landets områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Første energiutredning skal foreligge innen 1. januar 2005, og utredningen skal deretter oppdateres årlig. Energipolitiske mål I Stortingsmelding /99 (energimeldingen) er det satt som mål å begrense bruken av energi og da særlig elektrisitet, stimulere til overgang fra bruk av elektrisitet til mer bruk av vannbåren varme til oppvarming, og å øke produksjonen av energi fra fornybare energikilder. I energimeldingen er det satt følgende konkrete mål det skal jobbes mot: Avgrense energibruket vesentlig mer enn om utviklingen blir overlatt til seg selv. Bruke 4 TWh mer vannbåren varme årlig, basert på nye fornybare energikilder, varmepumper og spillvarme innen Bygge vindkraftanlegg som årlig produserer 3 TWh innen Øke bruk av naturgass innenlands. Redusere bruk av mineralolje til oppvarming med 25 % (4 TWh) Målene søkes oppnådd blant annet gjennom informasjon og samarbeid for å klarlegge alle relevante fakta og aktuelle alternative energiløsninger. God informasjon gjør at ulike aktører kan få økte kunnskaper og dermed bedre grunnlag for å fatte riktige beslutninger. Utarbeidelse av lokale energiutredninger skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Med stasjonært energibruk menes all netto innenlands energibruk fratrukket bruk av energi til transportformål. Formell forankring Den formelle forankringen for den lokale energiutredningen er vist i figur 1.1 Energiloven Forskrift til energiloven Forskrift om energiutredninger Kraftsystemutredninger Lokale energiutredninger Figur 1.1 Forankring til Lokal energiutredning. Kilde NVE Side 7 av 71

8 1.2 Beskrivelse av utredningsarbeidet Områdekonsesjonær Haugaland Kraft har valgt å la IFER koordinere og sluttføre arbeidet med å utarbeide energiutredningen for Karmøy kommune. Under selve oppstarten av utredningen, ble det lagt opp til informasjonsmøter med lokale energiaktører og kommune om bakgrunn og formål med lovpålagt energiutredninger. På denne måten ble det lagt opp til dialog og lokalt engasjement. I samarbeid med Haugaland Kraft er det forsøkt å etablere en nåtilstand vedrørende energibruk for de ulike brukergrupper, lokal energiproduksjon ble kartlagt, og all infrastruktur for energi i kommunen ble beskrevet. Med bakgrunn i forventet energietterspørsel i kommunen fordelt på ulike energibærere og brukergrupper, ble det utarbeidet en prognose for årene frem til Fremtidige energiløsninger, utfordringer og muligheter i kommunen er vurdert og beskrevet. Herunder er det sett på kapasitet i overføring av energi til, og i, kommunen, muligheter for reduksjon i energibruk, bruk av alternativ energi til oppvarming, nye fornybare energikilder m.m. I prosessen med å utarbeide energiutredningen, har det vært løpende kontakt med netteier, kommuneadministrasjon og noen av industribedriftene i kommunen. Energiutredningen skal offentliggjøres ved å informere kommunen og andre interesserte til et offentlig møte, hvor utredningen presenteres og mulige tiltak diskuteres. Selve prosessen med å utrede en Lokal energiutredning for kommunen er forsøkt vist i figur 1.2. Prosess i utredningsarbeidet Gir innspill og tilbakemeldinger Fjernvarmekonsesjonærer Anleggskonsesjonærer Kommune Utarbeidelse av lokale energioversikter OMRÅDEKONSESJONÆR Oppstart utredning Etablere nåtilstand, utarbeide prognoser Beskrive alternative energiløsninger Offentliggjøring Andre aktører Utbyggere Byggeiere Leverandører Offentlig møte Figur 1.2 Skisse som viser prosessen med utarbeidelse av lokale energiutredninger. Kilde NVE Side 8 av 71

9 1.3 Samordning med regional kraftsystemutredning Forskrift om energiutredninger legger opp til en todeling av utredningsarbeidet. Lokale energiutredninger skal utarbeides av områdekonsesjonærer (nettselskaper) for hver kommune. Kraftsystemutredninger skal gjennomføres av anleggskonsesjonærer og koordineres av utpekte utredningsansvarlige konsesjonærer innenfor gitte geografiske områder (regioner). Kraftsystemutredningen skal beskrive dagens kraftnett, framtidige overføringsforhold, samt forventede tiltak og investeringer. Den lokale energiutredningen vil i første rekke fokusere på lokale varmeløsninger. Endring i etterspørsel etter elektrisitet som en følge av introduksjon av alternative oppvaringsløsninger kan være en viktig informasjon for den som er ansvarlig for planlegging av overliggende nett. 1.4 Målsetting med energiutredning Målet om en langsiktig kostnadseffektiv og miljøvennlig energiforsyning søkes oppnådd gjennom informasjon og samarbeid for å klarlegge alle relevante fakta og aktuelle alternative energiløsninger. God informasjon gjør at ulike aktører kan få økte kunnskaper og dermed bedre grunnlag for å fatte riktige beslutninger. Utarbeidelse av lokale energiutredning skal bidra til å øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemet. Områdekonsesjonær har monopol på distribusjon av elektrisitet i sitt område, og gjennom den lokale energiutredningen ønsker en å gjøre informasjon om blant annet belastningsforhold i nettet, tilgjengelig for alle aktører i varmemarkedet. Både områdekonsesjonær og kommunen har viktige roller å ivareta i forhold til valg av lokale energiløsninger. Et godt samarbeid vil være vesentlig for å oppnå rasjonelle lokale energiløsninger. Energiutredningen skal være et hjelpemiddel i kommunens eget planarbeid, der energi i mange sammenhenger vil være et viktig tema. Prosessen med å utarbeide en lokale energiutredning, som blant annet innebærer et årlig møte mellom kommunen og lokalt nettselskap, skal bidra til større åpenhet og bedre dialog om lokale energispørsmål. Formålet med energiutredningen er i første rekke å fremskaffe et faktagrunnlag om energibruk og energisystemer i kommunen. Dette materialet forventes å danne grunnlag for videre vurderinger, og slik sett være utgangspunktet for utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag for områdekonsesjonær, kommunen og andre lokale energiaktører Målet med energiutredningen som grunnlag for kommunal planlegging, og for ulike beslutninger om energiløsninger, er å frambringe kunnskaper om alle aktuelle energiløsninger og deres egenskaper. Energiutredningen er altså et informasjonsvirkemiddel og på bakgrunn av disse kan det forventes at det i større grad foretas energivalg som er samfunnsmessig rasjonelle. 1.5 Forutsetninger for utredningsarbeidet Statistikk for energibruk i kommunen er basert på data fra netteier i kommune samt statistikk fra Statistisk Sentral Byrå (SSB). Der hvor tall ikke har forekommet er tall blitt stipulert ut fra tendenser. Forbruket er korrigert for variasjoner i utetemperaturer. (Graddagskorrigert) Korrigeringen er gjort for de andelene av forbruket som antas temperaturavhengig. Utredningen er ikke lagt opp til å inneholde detaljerte analyser der enkelte tiltak velges/anbefales fremfor andre. Den lokale utredningen skal være et utgangspunkt for videre fordypning. Det er i energiutredningen lagt mest vekt på å gi informasjon. Utredningen er ment å gi informasjon både om energisituasjonen i kommunen idag, og om muligheter og utfordringer kommunen har til redusert bruk av energi, og mer bruk av alternative energiløsninger. Det er ikke tallsatt hvor mye de enkelte alternative energiløsninger utgjør, men kun påpekt hvilke alternativer som kan være aktuelle, og gjerne generelt potensial på landsbasis. For Enøk potensialet er dette antatt med bakgrunn i landsdekkende erfaringer med slike tiltak. Side 9 av 71

10 2 Beskrivelse av dagens lokale energisystem 2.1 Kort om Karmøy kommune Karmøy kommune består av 7 tidligere kommuner som i 1965 ble slått sammen. Folketallet har steget med ca 50% siden kommunen ble sammenslått, og er i dag på ca , ca på øysida og ca på fastlandsida. Øy og fastland knyttes sammen av Karmsund bru som ble åpnet i Det arbeides nå med en ny forbindelse mellom øy og fastland, den såkalte T-forbindelse, som er et tunnel- og vegsystem som knytter sammen kommunene Karmøy, Haugesund og Tysvær og som knytter Karmøy og Haugesund direkte til stamvegen mellom Bergen og Stavanger. Karmøy, med Karmsundet innenfor, har en rikt dokumentert historie, vegen mot nord, eller Norvegen som etter hvert ble navnet på landet. Ved Avaldsnes lå Norges første kongesete, her hadde Harald Hårfagre sin hovedkongsgård. Avaldsnes er omtalt flere steder i Snorres kongesagaer. På Avaldsnes står i dag Olavskirken som kong Håkon Håkonson lot bygge i Karmøy har svært mange fornminner som viser at området har vært sentralt i mange tusen år. Store gravhauger fra bronsealderen, bautasteiner, to vikingskipsfunn - det ene på størrelse med Osebergskipet, og mange andre fornminner viser dette med all tydelighet. Karmøy har tre mindre byer, Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn. To av disse, Kopervik og Skudeneshavn hadde bystatus også før kommunen ble sammenslått. Åkrehamn fikk bystatus i Kommunen har bevisst satset på en desentralisert utbygging, basert på barneskolekretsene. Av større tettsteder i tillegg til Kopervik, Åkrehamn og Skudeneshavn, nevnes Norheim. Det er idag en tendens til større boligbygging og konsentrasjon rundt tettstedene. Næringslivet på Karmøy er tradisjonelt knyttet til jordbruk og fiske. Karmøy er og har vært en av de stor fiskerikommunene i Norge. Nylig er det etablert en ny stor fiskerihavn, Karmsund fiskerihavn, som er en av de største og mest moderne i landet. Karmsund fiskerihavn har tilgang på areal, dypvannskaier og rimelig og miljøvennlig energi. Likevel er det industri- og servicenæringene som betyr mest for sysselsettingen i dag. Norsk Hydro, Karmøy Fabrikker er den største bedriften med ca ansatte. Ellers har kommunen en betydelig mekanisk industri, særlig rettet mot maritim virksomhet og oljevirksomheten. Karmøy har landets første gassdistribusjonsselskap med lavtrykksnett for naturgass. Den er i ferd med å erstatt tungolje som energibærer i industrien. Når det gjelder gasstrømmen i de store rørgatesystemene i Nordsjøen mot Kontinentet, så styres dette fra Gassco, kontrollsenteret på Karmøy, via avanserte satteliter og datamaskiner. Karmøy kommune er en del av Haugalandet, som i dag er en region i sterkt utvikling og ekspansjon. Det er store investeringsplaner i næringslivet, ikke minst innen de 3 "lokomotiver" i regionen, Statoil Kårstø, Hydro Aluminium Karmøy og ABB Haugesund. Karmøy kommune har gode kommunikasjoner. Haugesund lufthavn, Karmøy er stamflyplass med flere daglige avganger til Oslo, Bergen og Kristiansand. Etter utvidelsen av rullebanen i 2003 har Ryanair startet direkteruter til London. Av samband ellers nevnes hurtigbåtforbindelse til Bergen og Stavanger, ferge Skudenes - Stavanger, helårsveg over Haukeli til Oslo med daglig ekspressbussrute, kystbuss Haugesund til Bergen og Stavanger og tilknytning til Bergen Newcastlefergen. Arbeidsledigheten i kommunen var på 4,0 % ved utgangen av Folketallet i Karmøy kommune i 1991 var 35131, mens det i januar 2007 var på Figur 2.1 viser utvikling og fremskrivning i folketallet. Side 10 av 71

11 Metrologiske data for kommunen (Kopervik): Temperaturnormal (årsmiddel) 7,4 C Nedbørsnormal ( ) 1380 mm / år Folkemengde og framskrevet Figur 2.1 Framskrivning basert på alternativ MMMM (middels vekst) Kilde SSB Figur 2.2 Kommunehuset en vinterdag Foto Andrew C. Rohde Side 11 av 71

12 Folke og boligtellingen i 2002 viste at, av de som hadde sin arbeidsplass i kommunen, var også bosatt i kommunen, mens de resterende bodde i nabokommunene. Figur 2.3 viser hvordan fordeling av disse sysselsatte var på ulike sektorer i Undersøkelsen viste videre at 6826 personer bor i Karmøy kommune, men har sitt arbeidssted i andre kommuner, blant annet har 4136 sitt arbeidssted i Haugesund kommune. Sysselsatte fordelt på sektorer 2002 Undervisning 8 % Helse og sosial 18 % Andre 1 % Industri og bergverksdrift, Olje- og gassutvinning 27 % Jordbruk, skogbruk, fisk og fangst 3 % Kraft- og vannforsyning 0 % Offentlig administrasjon: forsvar 5 % Bygg- og anleggsvirksomhet 9 % Forretningsmessig tjenesteyting 4 % Bank, finansiering, eiendom 1 % Transport, lager og telekommunikasjon 10 % Varehandel, hotell og restaurant 14 % Figur 2.3 Fordeling av sysselsatte i kommunen Kilde: SSB Side 12 av 71

13 Type bebyggelse i kommunen: Tabell 2.1 viser en oversikt over hvilken type bebyggelse som finnes i kommunen, og antall boenheter som er bygd i ulike perioder. Type bebyggelse i kommunen Bygningstype Antall boenheter Frittliggende enebolig, våningshus Rekkehus, terassehus, vertikal tomannsbolig 634 Horisontaldelt tomannsbolig 354 Blokk, leiegård, boligbygg med 3 etasjer eller mer 107 Forretningsbygg, bygg for felleshusholdninger 295 TOTALT Byggeår for boenhetene i kommunen Byggeår Antall boenheter før TOTALT Tabell 2.1 Oversikt type bygg og byggeår for boenhetene i kommunen. Kilde: SSB 2.2 Infrastruktur for energi Infrastruktur for elektrisitet Dagens infrastruktur for energi er hovedsakelig bygd opp rundt distribusjon av elektrisk kraft. Energileveringer og folketall Overført energi til nettkunder (GWh) Folketall ,37 521, Tabell 2.2 Elektrisk energi og folketall i kommunen Data for fordelingsnettet pr Høyspent ledning (km) Nettstasjoner Nettkunder Kabel Luftledning Antall Antall 220,6 167, Tabell 2.3 Høyspente fordelingsanlegg og nettkunder Side 13 av 71

14 Leveringssikkerhet (dagens driftssituasjon) Generelt kan altså sies at høyspent fordelingsnett (22 kv) nettet i Karmøy kommune har maskekarakteristikk med mange omkoblingsmuligheter. Det betyr at en ved varige feil/utfall i 22 kv fordelingsnettet, etter at feilbefengt del er lokalisert og frakoblet, raskt vil kunne gjenopprette strømforsyningen til hoveddelen av kundene. 22 kv nettet i Skudeneshavn, Åkra, Kopervik, Avaldsnes, Vormedal og Nordheim i hovedsak består av kabel, mens nettet i de mindre befolkede områdene er luftnett. Da kabelnett er mindre utsatt for feil, gir dette en ekstra sikkerhet i områder der høy belastning (spesielt vinterstid) vil kunne redusere omkoblingsmulighetene. Med dagens effekt- og energioverføring er det verken flaskehalser i regionalnettet som mater inn på transformatorstasjonene eller i det høyspente fordelingsnettet i kommunen. Ikke levert energi: Tabell 2.4 Oversikt over ikke levert energi, ILE i kommunen fra 2003 til 2005 Levert energi (LE ) Ikke levert energi (ILE ) Årstall LE (GWh ) ILE i % av LE ,0 0, ,4 0, ,1 0,019 Tabell 2.4 viser at total mengde ikke levert energi til kundene i kommunen utgjorde henholdsvis 0,016, 0,021 og 0,019 % i årene 2003, 2004 og Prosentene er i forhold til levert energi til kommunen. Ikke levert energi til kunder i hele Haugaland kraft sitt nett i 2003, 2004 og 2005 var henholdsvis 0,017, 0,026 1 og 0,021 % av levert energi, og tilsvarende tall for hele landet var i ,020 % Infrastruktur for naturgass På Karmøy og i Haugesund er det et gassnett som eies og overvåkes av selskapet Gasnor. (Gasnor ble stiftet i 1989 og har hovedkontor på Karmøy.) Da Statpipe-rørledningene fra Statfjord til Kårstø og fra Kårstø til Draupner går gjennom Karmøy lå mulighetene til rette for et gassnett, og i 1994 ble naturgassforsyninga til Hydro Aluminium på Karmøy operativ. I dag består nettet av ca 85 km gassledning, og i 2005 ble det omsatt gass tilsvarende et energiforbruk på 450 GWh. Om lag 50 % av dette forbrukes av Hydro Aluminium. Høytrykksgass (ca.170 Bar) kommer inn til Snurrevarden (se kart i figur 2.4 ) via en T-avgreining fra Statpipetørrgassledningen fra Kårstø, og distribueres videre derfra i et lavtrykksnett (gasstrykk på under 4 bar). Det er i første rekke industribedrifter og større yrkesbygg som f.eks fylkesykehuset, Rica Maritim og ABB i Haugesund som er tilknyttet nettet. Andre viktige brukere er Silfas, Biomar, FMC Bipolymer og ikke minst storkunden Hydro Aluminium på Karmøy (som nevnt ovenfor). Hydro Aluminium bruker hovedsakelig gass til støping, produksjon av anodemasse og til oppvarming av verkstedhaller. For brukere generelt har hovedhensikten med gassen blitt å erstatte fyringsolje til brennere og kjeler. Etter overgangen fra olje til gass er CO 2 -, NOx- og SO 2 -utslippene i Karmøy og Haugesund redusert med henholdsvis 27000, 154 og 350 tonn/år. 1 Det forholdsvis høye tallet for ILE i % av LE i 2004 skyldes utfall i sentralnettet (eid av Statnett ) som forårsaket omfattende regionalt strømbrudd. Side 14 av 71

15 Figur2.4 Gassnett i Karmøy og Haugesund kommune hentet fra Gasnor sine internettsider. Større utgave av dette kartet er vist i vedlegg 6.3. LNG, (Liquefied Natural Gas) I mai 2003 ble det åpnet et LNG prosessanlegg på Snurrevarden. I et LNG-anlegg mates gassen inn fra rør og kondenseres til væskeform (LNG). LNG er flytende naturgass nedkjølt til -162 ºC, og lagres i store tanker, fylles/lastes i tankbiler og transporteres til mindre mottakssentraler spredt rundt i sør-norge. En regner med at anlegget på Snurrevarden vil ha en LNG-produksjon på om lag tonn/år. I mottakssentraler pumpes LNG inn i lagringstanker og fordampere brukes til å omgjøre væsken til gass igjen. Størrelsen på mottakssentralene varierer, og lagringstanker og fordamper kan designes etter sluttbrukers ønske og behov. Dette gjør at for eksempel industri og bebyggelse, som ligger langt utenfor rekkevidde fra en gassrørledning, kan gjøre nytte av et slikt mottaksanlegg gjennom et lokalt gassdistribusjonsnett. Mottakssentralene kan også kobles opp mot små kogenereringsanlegg. Kogenereringsanlegg I et kogenereringsanlegg er det en enkel gassmotor som generer elkraft og kjølevannet kan her brukes til varmedistribusjon i fjernvarmenett. I tillegg kan eksosgassene nyttes i anlegg som allerede bruker CO 2 i sin produksjon, som gartnerier. Haugaland Kraft har allerede bygget et kogenereringsanlegg på Bø på Karmøy. Herfra distribueres 1 GWh elkraft og 2 GWh fjernvarme. Gasnor har planer om å bygge tre slike kogenereringsanlegg. 2.3 Stasjonært energibruk Med stasjonært energibruk menes all netto innenlands energibruk fratrukket bruk av energi til transportformål. Energibruket i Karmøy kommune er i dag i hovedsak knyttet opp mot elektrisk energi, men bruken av naturgass, spesielt i industri og næringsbygg, er nå blitt betydelig. Dette er spesielt som erstatning av oljeprodukter til oppvarmingsformål, men også til mange andre bruksområder. Bruk av oljeprodukter har derfor blitt redusert mye de siste årene. Til oppvarming i privatboliger blir det brukt mye bioenergi i form av vedfyring. Oversikt over energibruket i tabellform er vist i vedlegg 6.4. Kilde for data er SSB og Haugaland Kraft. Totalt energibruk i Karmøy kommune Side 15 av 71

16 Figur 2.5 viser energibruket (graddagskorrigert) for de ulike energibærerne i Karmøy kommune fra 1991 og frem til Siden Hydro Aluminium Karmøy er en svært stor energibruker i forhold til kommunen ellers, er det valgt å holde den utenom denne oversikten, men energibruket til Hydro Aluminium Karmøy vises i figur Fra figur 2.5 ser en at spesielt gassforbruket i Karmøy kommune har økt mye fra Totalforbruk fra ulike energiberarar i kommunen 600,00 GWh 500,00 400,00 300,00 200,00 100, ,00 El.kraft Biobrensel Gass Olje/parafin Figur2.5 Totalt energibruk i Karmøy Kommune fra El kraft er stipulert for 1991 Energibruk fordelt på ulike energibærere I Figur 2.6 fremkommer det totale energibruket i Karmøy kommune sett bort fra Hydro Aluminium Karmøy, og viser at forbruket har ligget over 800 GWh de siste årene. I 2005 var det totale energibruket oppe i 980,3 GWh, og bare i 2002, da energiforbruket lå på 952 GWh, har en vært i nærheten av en slik størrelse på forbruket. El kraft er den dominerende energibæreren, men bruk av naturgass øker sterkt. Forbruket av El kraft ligger nå årlig rundt 500 GWh, mens forbruket av gass i kommunen i 2005 var på 400 GWh. Side 16 av 71

17 Energibruk i kommunen - fordelt på energiberarar (uten Hydro Aluminium Karmøy ) GWh Gass Olje/parafin Biobrensel El.kraft Figur 2.6 Totalt energibruk i Karmøy Kommune eksklusiv Norsk Hydro fra El kraft er stipulert for 1991 Energibruk fordelt på ulike brukergrupper Fordeling av El kraft Figur 2.7 viser hvordan bruken av el kraft fordeles på de ulike brukergrupper Forbruk av Elektrisk kraft i Karmøy kommune (Uten Hydro Aluminium Karmøy) G W h Jord- og skogbruk Industri Privat tjenesteytende Offentlig tjenesteyting Fritidsboliger Private husholdninger Figur 2.7: Fordeling av elkraft forbruket på ulike brukergrupper. Tallene er graddagskorrigert med tall fra værstasjonen i Kopervik. Side 17 av 71

18 Fordeling av andre energikilder Figur 2.8 viser hvordan bruken av fossilt brensel og bioenergi for stasjonære formål fordeles på de ulike brukergruppene. Energibruk fossil og bio - fordelt på brukergrupper (uten Hydro Aluminium Karmøy) GWh Private hushaldningar Primær- næring Tjenesteyting Industri Figur 2.8 Bruk av fossilt brensel og bioenergi fordelt på ulike brukergrupper Energibruk pr. innbygger Tabell 2.5 viser totalt energibruk pr innbygger i kommunen de siste årene, mens tabell 2.6 viser husholdninger energibruk pr. innbygger, og sammenlignet med landsgjennomsnitt. Totalt energibruk pr. innbygger (kwh/år) Årstall Snitt* Antall innbyggere Landet Energikilde 2001 Elektrisitet Olje/parafin Gass Biobrensel TOTALT Tabell 2.5 Årlig total energibruk pr. innbygger, Energibruket til Hydro Aluminium Karmøy er ikke med. * eksklusiv kraftkrevende industri. Kilde OED faktaheftet 2002 Husholdningers energibruk pr. innbygger (kwh/år) Årstall Snitt* Antall innbyggere Landet Energikilde 2001 Elektrisitet Olje/parafin Gass Biobrensel TOTALT Tabell 2.6 Årlig energibruki husholdniger pr. innbygger. Kilde OED faktaheftet 2002 Side 18 av 71

19 Energibruk ved Hydro Aluminium Karmøy Hydro Aluminium Karmøy er den største industrivirksomheten i Karmøy, og energibruket til denne bedriften er holdt utenfor den ordinære forbruksoversikten for kommunen i figurene 2.5 til 2.9. Figur 2.10 viser imidlertid forbruket av olje, LPG, naturgass og elektrisk kraft ved bedriften. I figur 2.11 vises antatt bruk av elektrisk kraft ved bedriften frem mot Reduksjonen i forbruket i 2010 skyldes planene om å stenge ned produksjonen ved Sødeberg. Om denne produksjonen blir erstattet med utvidelse av fabrikken er foreløpig uklart. Energibruk Hydro Aluminium Karmøy GWh LPG (Propan) Naturgass Oljeprodukter Elektrisk kraft Figur 2.10 Bruk av olje, LPG, naturgass og elektrisk kraft ved Hydro Aluminium Karmøy fra 1991 til Forventet bruk av elektrisk kraft ved Hydro Aluminium, Karmøy GWh Figur 2.11 Forventet bruk av elektrisk kraft ved Hydro Aluminium Karmøy frem mot Side 19 av 71

20 2.4 Lokal energiproduksjon Elektrisitetsproduksjon I Karmøy kommune er det elektrisitetsproduksjon i kogenereringsanlegget til Haugaland Kraft på Bø. Anlegget består av en gassmotor som benytter naturgass som brensel. Denne motoren styrer en generator, som har en årlig kapasitet på 2 GWh elektrisitet, i tillegg til bruk av varmen i et fjernvarmeanlegg tilsvarende 1 GWh. Småkraftverk Det er idag ingen småkraftverk etablert i kommunen. NVE har utført ei kommunefordelt ressurskartlegging for småkraftanlegg. Denne visar at det for Karmøy kommune er et potensial for utbygging av 1 småkraftverk på ca 0,1 MW. Utbyggingsprisen for dette er beregnet til å ligge på mellom 3-5 kr/kwh. Bioenergi I Karmøy kommune er det ikke noe større forbrenningsanlegg for bioavfall/flis og lignende. Forbruk av bioenergi i kommunen er stort sett knyttet til vedfyring i husholdninger. Annen energiproduksjon Det er planer om utbygging av pilotanlegg for bølgekraftverk utenfor kysten av Karmøy. Det er også planer for vindkraftutbygging på Sør-Karmøy. 2.5 Omfang av vannbåren varme/kjeler i eksisterende bebyggelse Energifleksibilitet er ett av stikkordene i myndighetenes ener gipolitikk. Målet er å redusere bruk av elektrisk kraft til oppvarmingsformål bl.a. gjennom økt bruk av vannbårne oppvarmingssystemer og flere fjernvarmeanlegg. Vannbårne systemer krever høyere investeringer enn annen energidistribusjon, men fordelen er energifleksibiliteten. En infrastruktur for vannbåren varme (fjernvarme) er en forutsetning for økt bruk av fornybare energikilder, avfallsenergi og naturgass til oppvarming. Omfanget av eksisterende bebyggelse med vannbåren varme i form av kjeler og radiatorsystem eller vannbåren varme i gulv i kommunen forteller noe om hvor energifleksibel kommunen er i dag. Tabell 2.7 viser hvor mange boliger i kommunen som i dag har mulighet for vannbåren varme, enten via radiatorer eller gulvvarme. Tallene er hentet fra SSB, og fremkom under folketellingen i Antall boenheter med vannbåren varme i Karmøy kommune Byggeår Vannbåren varme Boenheter totalt Vannbåren varme i % før , , , , , , , , ,1 TOTALT ,7 Tabell 2.7 : Oversikt over vannbåren varme i Karmøy kommune Kilde SSB Side 20 av 71

21 Vannbåren varme er også i bruk hos en del store næringskunder i kommunen. Tabell 2.8 viser en oversikt over hvor mye energi disse anleggene til sammen utgjør. Dette forbruket kan frakobles etter nærmere avtale ved overføringsknapphet. Vannbåren varme / kjeler i næringsbygg i Karmøy kommune Anlegg Årsforbruk (kwh) Totalt 10 anlegg Tabell 2.8. Totalt antall anlegg som har vannbåren varme/ kjeler. 2.6 Omfanget av boenheter med mulighet for vedfyring Folketellingen til SSB i 2001 har kartlagt antall boenheter i kommunen med mulighet til å bruke vedfyring som oppvarmingsalternativ. Tabell 2.9 viser oversikt over dette fordelt på boenhetens byggeår. Forbruket av bioenergi utgjorde i 2005 ca 50,1 GWh, noe som tilsvarer ca 5,1 % av den totale energibruken. Antall boenheter med mulighet for bioenergi (vedfyring) i Karmøy kommune Byggeår Bioenergi Boenheter totalt Bioenergi i % før , , , , , , , , ,8 TOTALT ,5 Tabell 2.9 Omfang av boenheter med mulighet for vedfyring. Kilde NVE 2.7 Omfanget av fjernvarme I Karmøy kommune er det i dag kun et mindre rørnett for fjernvarme ved Bø på Avaldsnes i forbindelse med kogenereringsanlegget til Haugaland Kraft. I dette anlegget blir elektrisk kraft produsert i en generator som er tilknyttet en gassmotor, og hvor spillvarmen fra motoren blir levert til nærliggende bygg via fjernvarmerør. Det er i tillegg en gasskjel basert på naturgass og en elektrokjel som også kan levere varme til fjernvarmesystemet. 2.8 Omfanget av gass Naturgass På Karmøy er det et gassnett for naturgass som eies og overvåkes av selskapet Gasnor. I vedlegg 6.3 er det et kart som viser infrastrukturen for naturgass i kommunen. Første kunde som tok imot naturgass i kommunen var Hydro Aluminium, i I dag består gassnettet totalt av ca 85 km gassledning, og i 2005 ble det omsatt gass tilsvarende et energiforbruk på 450 GWh. I 2005 utgjorde forbruket av naturgass ved Hydro Aluminium 234 GWh. Se for øvrig figur 2.10 som viser utviklingen i energibruken ved Hydro Aluminium. Hydro Aluminium bruker hovedsakelig gass til støping, produksjon av anodemasse og til oppvarming av verkstedhaller. For brukere generelt har hovedhensikten med gassen blitt å erstatte fyringsolje til brennere og kjeler. Andre viktige gassbrukere i kommunen er Silfas, Biomar, Heccet Multiserve, Asfaltverk og FMC Bipolymer for å nevne noen. CNG, (Compressed Natural Gas) På Flotmyr i Haugesund er det installert en ny gassfyllestasjon for komprimert naturgass til bruk i kjøretøy. Til sammen kjører nå ca 70 kjøretøy på naturgass i Haugesunds område. Det gjelder både busser, drosjer, og andre kjøretøy. Overgang til CNG i transportsektoren vil få svært positive konsekvenser både i forhold til miljø og økonomiske besparelser. En standard gassbil bruker 1 Sm 3 gass på mila, noe som koster drøye kroner 3, 50. LNG, (Liquefied Natural Gas) Side 21 av 71

22 I mai 2003 ble det åpnet et LNG prosessanlegg på Snurrevarden. LNG er flytende naturgass nedkjølt til -162 ºC, og lagres i store tanker, fylles/lastes i tankbiler og transporteres til mindre mottakssentraler spredt rundt i sør-norge. En regner med at anlegget på Snurrevarden vil ha en LNG-produksjon på om lag tonn/år, som tilsvarer en energimengde på ca 260 GWh/år. Transport av LNG gjør det mulig å nytte naturgass for industri og bebyggelse, som ligger langt utenfor rekkevidde fra en gassrørledning. LPG (Propan) Propan blir i industri og har vært spesielt i bruk der naturgass ikkje har vært tilgjengelig. Det vil i mange tilfeller, spesielt i industrien, bli en overgang til bruk av naturgass der denne blir tilgjengelig. Side 22 av 71

23 3 Forventet utvikling av energibruken i Karmøy kommune frem mot 2015 Det er flere faktorer som er av betydning når det gjelder utvikling av energibruk lokalt i årene som kommer. Noen av disse faktorene kan være: Befolkningsutvikling Strukturelle endringer i lokalt næringsliv Vedtatte planer om etablering av fjernvarmeanlegg eller distribusjonssystemer for naturgass, eventuelt vedtatte planer om utvidelser av eksisterende anlegg. Endring i bebyggelse Prisutvikling og holdninger til bruk av energi I dette kapittelet har vi forsøkt å skissere forventet utvikling av de ulike energibærerne i årene frem mot Den forventede utviklingen bygger på punktene over, samt på den trend som kommer frem ved å studere tidligere års forbruk. Med bakgrunn i historisk forbruk har Haugaland Kraft i sine langtidsbudsjetter for elektrisk energi lagt opp til en forbruksvekst frem til 2010 på 1 % pr. år, mens en for perioden ser for seg en forbruksvekst på 0,8 % pr. år. Basisår for utviklingen er året Dette er lagt til grunn i prognosen for forventet utvikling av el kraft. For bioenergi og gass er det lagt til grunn en vekst på 2 % pr. år, mens for olje/parafin er lagt til grunn en vekst på 1 % pr. år og naturgass er forventet en økning på 4% pr. år. Figur 3.1 viser hvordan den forventede utviklingen i bruk av de ulike energibærerne vil bli mot Tallene frem til 2003 er faktiske verdier. I vedlegg 6.5 er vist framskriving av energibruk i tabellform. GWh El.kraft Biobrensel Olje/parafin Gass Figur 3.1 Forventet utvikling av energibruk i Karmøy kommune, eksklusiv Hydro Aluminium Karmøy Side 23 av