ENERGIUTREDNING FOR HASVIK KOMMUNE

Transkript

1 Energiutredning 2009 Hasvik 1 ENERGIUTREDNING FOR HASVIK KOMMUNE Copyright Anne Olsen-Ryum

2 Energiutredning 2009 Hasvik 2 1 Beskrivelse av utredningsprosessen: Forutsetninger for utredningsarbeidet: Beskrivelse av dagens lokale energisystem: Kort om kommunen Infrastruktur for energi Kart over kommunen Energibruk Utbredelse av vannbåren varme Lokal energiproduksjon Fjernvarme/vannbårenvarme Forventet utvikling av energibruk i kommunen Vurdering av alternative varmeløsninger for utvalgte områder Bakgrunn for valg av områder Utnyttelse av lokale energiressurser Kort om aktuelle teknologier Områder som kan benytte seg av alternative energikilder Hansvoll/grustaket/fotballbanen/myra Garbofelt bak kirka og ytre molo Forslag til videre arbeid innen energiøkonomisering ved nybygg, rehabiliteringer og eksisterende bygg: Dagens energisystem og sammensetning: Husholdning Tjenesteytende Sektor Industri Fordeling ulike energibærere og brukergrupper: Forbruksstatistikk: Mest aktuelle energiløsninger i forventet vekstområde i Hasvik: Utfyllingsområde v/havfiskeklubben, Sørvær: Vikran boligområde: Hansvoll: Grustak Breivikbotn: Fotballbanen/myra: Lillehavet boligfelt, privat regulering ca 20 tomter: Nyborghøyden boligfelt: Hasvåg: Hasvik Havn, etablering av Landbasert smoltanlegg: Gabrofelt bak kirka: Gabrofelt ytre molo: Sondolittstein Dønnesfjord:... 15

3 Energiutredning 2009 Hasvik 3 1 Beskrivelse av utredningsprosessen: Energiutredningen er laget av Hammerfest Energi AS, som et verktøy for Havik Kommune slik at helheten i energisystemene lettere kan forenes. Under utarbeidelse av energiutredningen har Hammerfest Energi hatt møte med Hasvik Kommune, teknisk etat. Tallmaterialet over forbruket på elektrisk energi er hentet ut fra Hammerfest Energi Nett AS kundearkiv. Oljeforbruk for større næringer og kommunen er hentet etter forespørsel. Øvrige data er hentet fra SSB. 2 Forutsetninger for utredningsarbeidet: Forskrift om energiutredninger trådte i kraft 1. januar I henhold til denne forskrift er alle landes områdekonsesjonærer (lokale nettselskaper) pålagt å utarbeide og offentliggjøre en energiutredning for hver kommune i sitt konsesjonsområde. Energiutredningen skal oppdateres hvert annet åt. Dette er den tredje oppdateringen, og neste oppdatering skal være foretatt innen 1. januar Områdekonsesjonæren skal invitere representanter for kommunen og andre interesserte energiaktører til et offentlig møte. På møte skal energiutredningen herunder alternative løsninger for energiforsyning i kommunen, presenteres og diskuteres. Områdekonsesjonæren skal utarbeide og offentliggjøre referat fra disse møtene. 3 Beskrivelse av dagens lokale energisystem: 3.1 Kort om kommunen Hasvik kommune ligger på Sørøya. Innbyggertallet var pr. 1. januar 2009 på 970, en nedgang på 35 personer fra Hasvik kommune ble egen kommune i 1857 da Loppa herred ble delt i to. Kommunen har et areal på ca. 555 km2. Ca. 465 km2 ligger på Sørøya, og 90 km2 på Stjernøya. Kommunesenteret og administrasjonen ligger i Breivikbotn. De fleste innbyggerne bor i tettstedene Hasvik, Breivikbotn og Sørvær. 3.2 Infrastruktur for energi Infrastrukturen for energi til kommunen ansees som god. Etter at bygging/utvidelsen av rekefabrikken på Hasvik ble vedtatt i 1998, ble det gjort store endringer på trafo og linjenettet til Hasvik kommune. Her nevnes ny midlertidig regulertrafo i Breivikbotn og hevet spenningsnivået på linjen fra Sandøybotn og til Breivikbotn. Dette førte til at mulig effektuttaket i Hasvik, Breivikbotn og Sørvær økte med 50 %. Etter konkursen og avvikling av rekefabrikken er det mulig å ta ut store mengder energi på disse tre plassene uten for store kostnader. Her må den midlertidige installasjonen vurderes ut i fra energiforbruket på Sørøya. Her avventer vi også hva som vil skje vedrørende vindmøllesatsingen.

4 Energiutredning 2009 Hasvik 4 Linjenettet til Sørøya er bygd for å betjene fiskeindustrien som defineres som storforbrukere. Dagens situasjon er lav aktivitet innen fiske og fiskeforedling, slik at overføringskapasiteten av elektrisk energi er god. Uttak av energi var i perioden på det meste GWh. Uttaket av energi var i 2008 på 21,4 GWh. 3.3 Kart over kommunen 3.4 Energibruk Elektrisk energi er den energiformen som benyttes mest i Hasvik. Tilgangen på fast brensel som, ved, pelles, briketter osv. er liten og til en forholdsvis høy pris, derfor er bruken av disse energikildene minimale. Oljeprisen i regionen har vært høy, sammenlignet med strømprisen, slik at forbruket av olje har vært lavt. Varmepumper som utnytter sjø, luft eller jordvarme er det få av i kommunen. Det finnes i dag 4 fyringsanlegg som har uprioritert* oppvarming samlet uttak for disse anleggene var i 2008 på 1,2 GWh.** Energibruk pr husholdning var kWh i *) Uprioritert oppvarming betyr at fyringsanleggene skal ha mulighet til å benytte seg av andre energikilder enn elektrisitet. Leveringsbetingelsen for å få uprioritert overføring er følgende: elektrisiteten skal kunne kobles ut på kort varsel. Dette ved for eksempel knapphet på elektrisitet i området/landsdelen. **) Energibegreper: GWh/pr. år. = kw* timer pr. år/ MW = effektuttaket kilowatt/1.000 Mw = effektuttaket kilowatt/1000

5 Energiutredning 2009 Hasvik Utbredelse av vannbåren varme Vannbåren varme ble helt fram til 1980 benyttet i stor grad i offentlige bygg, næringsbygg og boliger. Disse anleggene ble hovedsakelig oppvarmet ved hjelp av olje. Etter 1980 startet en konvertering over til elektrisk energi, dette fordi prisen på elektrisk energi var mye lavere enn olje og at det var overskudd av elektrisk energi i Norge. Noen av disse bygningene har demontert det vannbårne varmesystemet, men flere av de store forbrukerne har ennå vannbåren varme som hovedoppvarming. 3.6 Lokal energiproduksjon Egenproduksjonen av elektrisk energi i Hasvik Kommune er det Breivikbotn Kraftstasjon som står for. Gjennomsnittlig årsproduksjon ligger rundt 5 GWh. (forbruk av energi i Hasvik kommune i 2008 var 21,4 GWh). Vindkraft Nord AS har sendt ut melding med forslag til utredningsprogram for installering av 5 stk. vindmøller i en vindpark på Brennhaugan ved Dønnesfjord. Årsproduksjonen estimeres til ca. 15 MW og 40 GWh. 3.7 Fjernvarme/vannbårenvarme Hasvik kommune har pr. i dag ingen fjernvarmeanlegg. Det finnes 4 stk. større, vannbårne varmeanlegg, samlet årsforbruk for anleggene var i ,2 GWh. Disse anleggene defineres som små. Anleggene ligger i Hasvik, Breivikbotn og Sørvær. Sammenkobling av varmesystemene vil ikke være mulig. Energikilden som er brukt i varmeanleggene det siste året er 85 % elektrisk og 15 % olje. Energikvalitet: Energien forsvinner ikke ved bruk, den bare omdannes til nye former for energi. For hver gang vi bruker energien blir den imidlertid mindre anvendelig. Når en energiform har liten anvendelighet, sier vi at den har lav energikvalitet. Energiformer med stor anvendelighet har høy kvalitet. Elektrisitet er den energibæreren som har høyest kvalitet, fordi den kan anvendes til så mye. En viktig del i energiarbeidet vil derfor være å bruke riktig kvalitet til riktig formål. 4 Forventet utvikling av energibruk i kommunen Da det nå ser ut til å bli en løsning med fiskeindustrien i Hasvik kommune, forventes det en liten økning i energiforbruket. Utbyggingen av gassfeltet Snøhvit og bygging av LNG - fabrikk på Melkøya vil gjøre det mulig å få tilgang på LNG.(nedkjølt naturgass) Finnmark er fritatt for moms og el-avgift til husholdning og for el-avgift til næring.(noen få virksomheter må betale redusert sats). Dette fører til at dersom andre energikilder, som for eksempel gass, skal kunne konkurrere med elektrisitet, må denne energiprisen være betydelige lavere enn andre steder i landet. Derfor kan vi ikke bruke erfaringstall og omregningstabeller som er utarbeidet for andre plasser i landet. Det må lages egen omregningstabell for Finnmark. Dette betyr at ved forenklet regnemåte så er overført kwh til husholdning og næring i Finnmark hhv. 40 % og 20 % billigere enn i resten av landet.

6 Energiutredning 2009 Hasvik 6 5 Vurdering av alternative varmeløsninger for utvalgte områder. 5.1 Bakgrunn for valg av områder Områdene som her blir valgt ut er gamle industriområder som kan ta nye varmeløsninger i bruk. Vurderer også steder der det mulig å utnytte arealer som ikke tidligere er benyttet til bolig/industriformål. 5.2 Utnyttelse av lokale energiressurser Hasvik kommune har pr. i dag sjø og vind som en lokal energiressurs som lett kan utnyttes. Prisnivået på elektrisk energi har de siste 10 20årene vært så lav at ingen har sett økonomi i å utnytte disse lokale energiressursene. Endringer i energiprisene har gjort det mer attraktivt å tenke utradisjonelt. Nedre grense for å få økonomi i å montere og drifte en LNG - stasjon ligger i størrelsesorden på 3-4 GWh pr. år. Norgeskraft har foretatt vindmålinger på Håen og Kvitbergan. Målingene så langt viser at det er et stort potensiale for vindmøller. Vindkraft Nord AS har sendt ut melding med forslag til utredningsprogram for installering av 5 stk. vindmøller i en vindpark på Brennhaugan ved Dønnesfjord. Årsproduksjonen estimeres til ca. 15 MW og 40 GWh. 5.3 Kort om aktuelle teknologier Varmepumpe: Denne innretningen henter energien fra hvilken som helst ressurs. Det finnes varmepumper som utnytter luft, jord og sjø. Prinsippet for en varmepumpe er å flytte varmen (energien) fra et lavere og til et høyere nivå. Eks. Kjøleskapet er en moderne varmepumpe. Setter vi inn melk/brus osv. som har en temperatur på 10 grader og etter noen timer har temperaturen sunket til 5 grader. Baksiden av kjøleskapet har i tiden når denne kjølingen har foregått avgitt store mengder varme. Det er samme prinsippet for alle typer varmepumper. De vanligste varmepumpene har i dag en virkningsgrad på 4, d.v.s. tilfører vi 1 kwh avgir varmepumpen 4 kwh. Ulemper med denne typen energiflytter er følgende: større temperaturforskjell mellom tilført og avgitt temperaturer, lavere virkningsgrad. Prisnivået på slike produkter har også vært veldig høyt. Vindkraft: Vindmøller blir stort sett bare brukt til å produsere elektrisk energi. Teknologien på dette området har utviklet seg veldig i de senere år. Dette gjør at det kan bygges større møller og disse produserer mer energi i dag enn tidligere. Nord- Norge har også flere fordeler ved bruk av vindkraft enn Sør-Norge. Her nevnes flere timer med vind og større tetthet i luften(større tetthet i kald luft). Ulemper med disse er at de kun produserer energi når det er vind. (produksjonstid ca til 3500t/år). Gasskraft: Gasskraft defineres som framtidens energikilde. Tilgjengeligheten til nye produkter som bruker gass som energikilde er blitt mye større. Trenden i samfunnet er at gass/naturgass er in. Peiser, ovner eller små kjeler trenger ikke skorsteiner for å kunne installeres, disse må bare ha en liten ventil som føres ut i fri luft. Utslippene av CO2 er 20 % lavere enn ved bruk av lettolje. Utslippene av SO2, NOx, CO, VOC og støv er 90 % lavere enn ved bruk av lettolje. Dersom gass benyttes direkte til oppvarming/koking er virkningsgraden veldig god dvs. 100 %.

7 Energiutredning 2009 Hasvik 7 Ulemper med gass er at det må bygges ny infrastruktur for gass. Vi snakker da om rørnett eller montering av gasstank hos hver forbruker. Frykten for brann og eksplosjon ved bruk av gass gjør denne energikilden ennå vanskeligere å få aksept for hos den vanlige forbruker. GASSTYPER: Naturgass (Natural Gas) Tørrgass som distribueres til forbruker i rørledninger. Alle mulige anvendelsesområder CNG (Compressed Natural Gas) Tørrgass i komprimert gassform (ca 200 bar). Vanlig i forbindelse med fyllestasjoner for kjøretøy. LNG (Liquified Natural Gas) Tørrgass som er gjort flytende ved hjelp av lav temperatur (-162). Egner seg for naturgassleveranse levert på tank fram til forbruker som ikke er tilknyttet vanlig rørnett. LPG (Liquified Petroleum Gas) I Norge populært kalt for propangass. Våtgass (propan og butan). Flytende gass ved moderat trykk og temperatur. Verd å huske om Naturgass: En av de mest anvendelige energibærerne i dag Det reneste brensel som er tilgjengelig i dag Konkurransedyktig Ikke giftig Lettere enn luft

8 Energiutredning 2009 Hasvik 8 6 Noen områder som kan benytte seg av alternative energikilder Hansvoll/grustaket/fotballbanen/myra Behovskartlegging Dette området er det mest spennende og det klart enkleste området å tenke ny infrastruktur. Gass er et alternativ. Dersom det blir bygd et kogenanlegg i nærheten av kraftstasjonen, vil det bli tilgjengelig gass og varmtvann. Gassen og evt. varmtvannet kan da føres til annen industri/næring i dette området. Beskrivelse av aktuelle løsninger 1. Gass i tankbil.(lng/lpg) 2. Gass som spredernett fra lokale LNG - mottaksanlegg. 3. Varmepumpe som utnytter sjøen. 4. Elektrisk energi fra dagens linje-/kabelnett. Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering Hele dette område er stort, både i areal og utstrekning. Den største utfordringen er hvordan kan prisen på eventuelle nye energikilder bli rimeligere enn dagens energibærere. Dersom det velges en av disse løsningene er det viktig at flere aktører er med, slik at kostnadene ved etablering fordeles. Dette gjør at vi må tenke ny infrastruktur. Forslag til videre arbeid Reguleringsplanen for området må våre klar tidlig, slik at energiløsning/plan kan utarbeides. Dette området strekker seg over en stor del av tettstedet Breivikbotn og det er mulig å trekke Rådhuset/skolen med i et energisamarbeid. Tenker da på spredernett av evt. gass eller fjernvarme.

9 Energiutredning 2009 Hasvik Gabrofelt bak kirka og ytre molo Behovskartlegging Gabrofeltene ligger sentralt på Hasvik. Områdene krever lite grunnarbeid dersom det tenkes etablering her. Store arealer som lett kan utnyttes står klar til bruk. Beskrivelse av aktuelle løsninger 1. Gass i tankbil. (LNG/LPG) 2. Gass som spredernett fra lokal LNG - mottaksanlegg 3. Elektrisk energi fra dagens linje-/kabelnett. 4. Varmepumpe sjø, Ytre Molo Miljømessig og samfunnsøkonomisk vurdering Disse to områdene har stort potensiale i arealer. Infrastruktur som vann, avløp og elektrisitet ligger i nærheten slik at framføring av dette ikke vil være de store kostnadene. Dersom det satses på Kogenanlegg i Breivikbotn vil det være transport av LNG fordi Hasvik. Dette gjør det mulig å montere en fyllestasjon for LNG på områdene. Forslag til videre arbeid Lage reguleringsplan slik at bedrifter/næring som ønsker å etablere seg lett kan få tilgang på arealer som er disponibel. Markedsføre områdene med de fordelene som ligger her. (gass, elektrisitet, vann, avløp og varmepumpe)

10 Energiutredning 2009 Hasvik 10 7 Forslag til videre arbeid innen energiøkonomisering ved nybygg, rehabiliteringer og eksisterende bygg: Energioppfølging, energiledelse. Opplæring Energistyring Energifleksibilitet Bruksmønster Energioppfølging og energiledelse: Ved nybygg/rehabiliteringer settes energioppfølging og energiledelse i fokus. Utarbeide ET-kurver for hvert bygg og bruke denne aktivt. Driftspersonell som har ansvar for enkelte bygg, går gjennom bygget slik at de får bedre forståelse over energiflyt og energiforbruk for disse bygg. Opplæring: Driftspersonell får opplæring i energibruk. Det utarbeides opplæringsplan for driftspersonell, slik at disse personene har noe å jobbe etter. Dette også for å gi støtte/aksept for iverksatte tiltak. Regelmessige samlinger slik at det kan etableres nettverk og at dette kan virke motiverende. Energistyring: Montere styring for varme/lys. Enkel instruks for drift av ventilasjonsanlegg. Montere styring for regulering av varmt tappevann. Energifleksibilitet: Energifleksible løsninger som, olje, gass eller elektrisitet. Lage tabeller/lister som viser prisvariasjon på forskjellige energiformer ved hvert enkelt bygg. Dette for at det skal bli lettere å velge de rimeligste energikildene som er på markedet til en hver tid. Bruksmønster: Hvilket personell skal bruke bygget? Hva skal bygget brukes som? Bli bevisst på hvordan bygget brukes, slik at temperatursenkinger og lysreguleringer kan justeres etter dette.(hvordan brukes bygget i helgene og på ukedagene?) Utarbeide gode rutiner for energibesparende tiltak(temperatursenking og lysreduksjon) ved ferier, høytidsdager osv.

11 Energiutredning 2009 Hasvik 11 8 Dagens energisystem og sammensetning: Elektrisk energi 79 % Fossile produkter 19 % Annet 2 % Av den elektriske energien til næring og industri i kommunen går ca. 29 % til oppvarming. 8.1 Husholdning Elektrisitet 77 % Olje 8 % Annet 15 % I tjeneste ytende sektor inngår følgende bygg: Industri deles gjerne i tre grupper: - Kontor- og forretningsbygg - Kraftintensiv industri - Utdanningsbygg - Treforedlingsindustri - Helsebygg - Annen industri og bergverk - Lagerbygninger - Øvrige yrkesbygg (hoteller, verksteder mm.) 8.2 Tjenesteytende Sektor Elektrisitet 87 % Olje 13 % 8.3 Industri Elektrisitet 89 % Olje 11 % 8.4 Fordeling ulike energibærere og brukergrupper: ENERGIBÆRERE Elektrisitet 72 % Olje 22 % Gass 1 % Fjernvarme 3 % Annet 2 % BRUKERGRUPPER Annen industri 8 % Bygg og anlegg 2 % Varehandel 20 % Hotell og restaurant 4 % Offentlige forvaltning 13 % Husholdning 53 %

12 Energiutredning 2009 Hasvik 12 9 Forbruksstatistikk: Overført til sluttbruker Nettap 10% Sluttbruker Økning Økning Innmating Faktisk forbruk Estimat % (GWh) (GWh) GWh ,5 2,1 0,6 33, ,1-1,5-0,5 33, ,7-1,1-0,3 33, ,0 0,0 0,0 33, ,7-11,0-3,3 29, ,0-2,5-0,7 28, ,0 26,0-30,1-6,0 22, ,6 20,0 2,9 0,0 22, ,8 20,0-4,0 0,0 22, ,8 20,4 4,8 0,4 22, ,4 20,6 2,8 0,2 22, ,0 6,8 1,4 24, ,5 2,3 0,5 25,0

13 Energiutredning 2009 Hasvik Mest aktuelle energiløsninger i forventet vekstområde i Hasvik: Energibærere: Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Forventede vekstområder: Mulige energibærere: El. Olje Gass Fjernvarme Utfyllingsområde v/havfiskeklubben X X Vikran boligområde X X Fotballbanen/myra X X X X Grustak Breivikbotn X X X Nyborghøyden boligfelt X X X X Hasvåganlegget X X Gabrofelt bak kirka X X X Gabrofelt ytre molo X X X Sondolittstein Dønnesfjord X X

14 Energiutredning 2009 Hasvik 14 Energibehov: Effektbehov: 10.1 Utfyllingsområde v/havfiskeklubben, Sørvær: Industri? 1 GWh 0,2 MW Service? 0,3 GWh 0,05 MW 10.2 Vikran boligområde: Boliger? 0,2 GWh 0,05 MW 10.3 Hansvoll: Lakseklekkeri? 10 GWh 2,0 MW Oppdrett smolt? 1 GWh 0,2 MW Oppdrett skjell? 1 GWh 0,2 MW Industri? 3 GWh 0,5 MW Service? 2 GWh 0,5 MW 10.4 Grustak Breivikbotn: Næring? 0,2 GWh 0,1 MW 10.5 Fotballbanen/myra: Boliger? 0,3 GWh 0,05 MW Boliger i rekker/blokk? 0,1 GWh 0,02 MW 10.6 Lillehavet boligfelt, privat regulering ca 20 tomter: Boliger? 0,7 GWh 0,3 MW 10.7 Nyborghøyden boligfelt: Boliger? 0,1 GWh 0,02 MW 10.8 Hasvåg: Industri? 1 GWh 0,2 MW 10.9 Hasvik Havn, etablering av Landbasert smoltanlegg: Industri? 1-5 GWh? 0,2-1MW?

15 Energiutredning 2009 Hasvik 15 Energibehov: Effektbehov: Gabrofelt bak kirka, Hasvik: Industri? 1 GWh 0,2 MW Gabrofelt ytre molo, Hasvik: Industri? 0,5 GWh 0,1 MW Sondolittstein Dønnesfjord: Industri? 0,5 GWh 0,2 MW