Samvirkegården AS. Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården. Deltema energi og energibruk

Transkript

1 Samvirkegården AS Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården Deltema energi og energibruk Tromsø , rev

2 2 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården Tittel: Arkitekt: Forfatter(e): Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården deltema energi og energibruk 70 N arkitektur as Kurt R Olaussen Guri Ugedahl Oppdragsnr.: 8893 Oppdragsgiver(e): Rapportstatus: Tilgjengelighet: Oppdragsansvarlig: Kvalitetssikrer(e): Antall sider: Filreferanse: Adresser: Samvirkegården AS Delutredning Åpen Guri Ugedahl Tom Langeid 10 sider \\Ba-fil\ba-arkiv\8893SAMV\Doukmenter\Avd-Pu\Deltema\Energi\Energi rev Barlindhaug Consult AS Postadresse: Postboks 6154, 9291 Tromsø Besøksadresse: Sjølundveien 2 Telefon: Telefaks: E-post: firmapost@barlindhaug.no Med mindre annet blir oppgitt, er fotografier og illustrasjoner produsert av Barlindhaug Consult AS BARLINDHAUG CONSULT AS

3 Energi og energibruk 3 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Bakgrunn Metode Influensområde Planlagt utbygging Hovedalternativet... Feil! Bokmerke er ikke definert. 2.2 Alternativ løsning alternativet Dagens situasjon Virkninger Utbyggingsalternativene alternativet Avbøtende tiltak / Planpremisser BARLINDHAUG CONSULT AS

4 4 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Samvirkegården AS planlegger utbygging av eiendommen 200/1625, Domuskvartalet, i Tromsø sentrum. Tromsø kommune har konkludert med at planarbeidet fanges opp av Forskrift om konsekvensutredninger ( 3 pkt. 1a), og således skal vurderes i hht forskriftens 4. Det legges til grunn at det er prosjektets betydning for befolkningens tilgjengelighet til uteområder samt for kulturminner og kulturmiljøer som gjør at planarbeidet utløser krav om konsekvensutredning. Planprogrammet (PP) ble fastlagt av Tromsø kommune den I hht planprogrammet skal følgende beskrives knyttet til deltema energi og energibruk: 1.2 Metode Vannbåren oppvarming av bygningsmassen og tilknytning til et fremtidig fjernvarmeanlegg. For deltemaet gis en beskrivelse av status i forhold til foreliggende planer om utvikling av fjernvarmeanlegg. Det gis videre en vurdering av framtidig utvikling for Samvirkegården i to alternativer, alternativ 1 og 2. Alternativ 1 og 2 er tiltakshavers ønske om utbygging, mens 0-alternativet representerer en videreføring av dagens situasjon. Til grunn for vurderingene ligger følgende materiale: Planer for fjernvarmeutbygging i regi av Troms Kraft Varme (varmeplan), samt vedtak om pålegg om vannbåren varme ved større utbygginger (klimaplan, Tromsø kommune). 1.3 Influensområde Influensområdet avgrenses til selve planområdet BARLINDHAUG CONSULT AS

5 Energi og energibruk 5 2. Planlagt utbygging Beskrivelsen nedenfor er utarbeidet i samarbeid med 70 N arkitektur as. Arealspesifikasjonene er oppgitt ihht NS Alternativ 1 Alternativ 1 forutsetter et bygg i 8 plan over bakkenivå, der kun de fire nederste fyller hele grunnflaten (2.600 m 2 ). Forretning Kontor Hotell Bolig Parkering (2 plan i kjeller) Totalt areal (BRA) m 2 Plan 1 4 benyttes til en kombinasjon av forretning og kontor, evt også hotell. I plan 4 åpnes også for boliger vendt mot sundet. Plan 5-8 inneholder boliger med uterom (terrasser). Kun deler av grunnflaten forutsettes bygd ut, slik at inntrykket fra Stortorget ikke vil være dominerende. I plan 5 forutsettes et areal på ca m 2, mens det i plan 8 er kun ca. 400 m 2. Byggets første to etasjer etableres med en avstand på 2-3 meter til eksisterende kaifront. Høyde mot Torghuken er ca 15 meter (overkant rekkverk på takterrasse), altså noe lavere enn dagens Domusbygg. Byggets høyde mot nord er ca 27 meter. Det er lagt til grunn at det etableres 55 boliger, som gir en boligandel på 25 %. Det er avsatt 190 p-plasser. BARLINDHAUG CONSULT AS

6 6 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården 2.2 Alternativ 2 Også alternativ 2 forutsetter et bygg i 8 plan over bakkenivå, der kun de fire nederste fyller hele grunnflaten (2.600 m 2 ). Imidlertid har en trukket seg lenger unna hhv Torghuken og fra kailinja langs sundet, samt forsterket avtrappingen mot sør. Forretning Kontor Hotell Bolig Parkering (2 plan i kjeller) Totalt areal (BRA) m 2 Plan 1 4 benyttes til en kombinasjon av forretning og kontor, evt også hotell. I plan 4 åpnes også for boliger vendt mot sundet. Plan 5-8 inneholder boliger med uterom (terrasser). Kun deler av grunnflaten forutsettes bygd ut, i plan 5 forutsettes et areal på ca m 2, mens det i plan 8 kun er ca. 400 m 2. Byggets første to etasjer etableres med en avstand på 2-3 meter til eksisterende kaifront. Høyde mot Torghuken er ca 15 meter (overkant rekkverk på takterrasse), altså noe lavere enn dagens Domusbygg. Byggets høyde mot nord er ca 21 meter. Det er lagt til grunn at det etableres 34 boliger, som gir en boligandel på 19 %. Det er avsatt 170 p-plasser BARLINDHAUG CONSULT AS

7 Energi og energibruk alternativet Dersom man ikke får utvikle området i tråd med et av alternativene over, vil dagens situasjon i hovedsak bestå. Forretning m 2 Kontor m 2 Bolig 0 m 2 Parkering 0 m 2 Totalt netto areal m 2 BRA m 2 Domusbygget vil bli benyttet til næring som i dag, dvs. en kombinasjon av forretning og kontor. Det vil ikke bli etablert boliger i bygget. Det vil heller ikke bli etablert parkeringsplasser i tilknytning til bygget. Dagens Domusbygg har 5 etasjer mot sør, tilsvarende en høyde på ca 16 meter mot Torghuken. 3. Dagens situasjon Troms Kraft Varme AS (TKV) eier og drifter et fjernvarmeanlegg lokalisert i Breivika i Tromsø. Anlegget dekker per i dag det meste av oppvarmingsbehovet til bygningsmassen tilhørende UNN HF og UiTø. Eksisterende varmesentral i Breivika har en kapasitet på 25 MW. Energileveransen var i 2005 på 42 GWh. Av dette var 25 GWh fra biobrensel. Varmeplanen for Tromsøya ble oppdatert i juni Hensikten med arbeidet var å kartlegge potensialet for et fremtidig utvidet fjernvarmeanlegg på Tromsøya. Arbeidet med revisjon av varmeplanen ble satt i gang som følge av Tromsø kommunes planer om å etablere et anlegg for forbrenning av avfall på Skattøra. I varmeplanen er det estimert at et fullt utbygd fjernvarmeanlegg vil kunne levere ca 125 GWh energi til Tromsøya, hvorav GWh kan være fra avfallsenergi. Varmeplanen danner grunnlag for en søknad TKV sendte til NVE i juni 2007 om å utvide eksisterende konsesjonsområde i Breivika til store deler av Tromsøya. Områdene som inngår i søknaden er Skattøra, Breivika/Håpet, Stakkevollveien, Sentrum og Sørtromsøya. I desember 2007 ble TKV gitt konsesjon til å bygge og drive fjernvarmeanlegg i henhold til konsesjonssøknaden. Konsesjonen er gitt for 30 år. TKV har søkt Tromsø kommune om at det vedtas tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegget i henhold til 66a, fjernvarmeanlegg i Plan- og bygningsloven. Det er ventet at Tromsø kommune vil vedta tilknytningsplikt i juni Et eventuelt vedtak vil medføre at nye bygninger og bygninger der det gjøres vesentlige ombygginger, må tilknyttes TKV på sin side vil samtidig få leveringsplikt og vil etter at vedtak er fattet måtte levere fjernvarme til alle bygninger innenfor konsesjonsområdet som etter bestemmelsene har tilknytningsplikt. BARLINDHAUG CONSULT AS

8 8 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården Den etterfølgende figuren viser konsesjonsområdet for fjernvarmeanlegget på Tromsøya etter utvidelsen av konsesjonsområdet. Det er i hovedtrekk strandsonen på østsiden som inngår i konsesjonsområdet sammen med Breivika og Håpet. Figur 1 Konsesjonsområde, Tromsøya I figuren under er vist et utsnitt av konsesjonsområdet for Sentrum. Den grønne stiplete linjen viser konsesjonsgrensen. Blå heltrukket linje viser tenkt trase for hovedledninger for fjernvarme, mens blå stiplete linjer viser tenkte stikkledninger inn til fjernvarmekunder. Traseene er å regne som foreløpige utkast. Tilpasninger til eksisterende installasjoner og endelig lokalisering av kundesentraler vil komme. Figur 2 Konsesjonsområde, utsnitt Sentrum BARLINDHAUG CONSULT AS

9 Energi og energibruk 9 4. Virkninger 4.1 Utbyggingsalternativene Utbyggingsalternativene er relativt like og omfatter bygging utover eksisterende bygningsareal. Hele utbyggingsområdet er innenfor konsesjonsområdet for Begge alternativene vil måtte føres opp i henhold til de nye byggeforskriftene, med skjerpete krav til energibruk og krav om en stor andel vannbåren varme i bygningsmassen gjelder. Det må videre påregnes at prosjektet vil bli pålagt tilknyttet Effekt og energibehovet til oppvarming vil være størst for de to utbyggingsalternativene. Kapasitetsmessig vil det ikke har noen konsekvens for fjernvarmeutbyggingen. Kundesentralen(e) og rørnettet vil kunne tilpasses det reelle behovet. En stor utfordring i forbindelse med etablering av et energigjenvinningsanlegg og fjernvarmeanlegg i Tromsø, er å få utnyttet mest mulig av avfallsenergien til varme. Dette fordi man lettere oppnår høy gjenvinningsgrad ved bruk av energien til varme fremfor strømproduksjon. Miljømessig vil derfor utbyggingsalternativene kunne ha en fordel fremfor 0-alternativet fordi de bidrar til økt utnyttelse av gjenvunnet avfallsenergi alternativet 0-alternativet omfatter fornying av eksisterende bygningsmasse som består av m² forretning og m² kontorer Ved vesentlige ombygginger, vil de reviderte tekniske forskriftene til plan- og bygningsloven av legges til grunn for prosjektering og utførelse. Det vil i tilfelle innebære at det stilles krav redusert energibruk til oppvarming og at minimum 40 % av energien til oppvarming skal dekkes av andre energikilder enn elektrisk kraft og/eller fossile brensler. For å kunne oppnå dette, vil det måtte installeres vannbåren varme for romoppvarming, varmt tappevann og oppvarming av ventilasjonsluft. Deler av oppvarmingen kan gjøres med elektrisk kraft dersom man samtidig oppfyller kravet om at 40 % av energibehovet dekkes av fornybare energikilder. Typiske løsninger for å tilfredsstille kravet kan være solfanger, nær- og fjernvarmeanlegg, varmepumpe, biobrensel eller biogass etc. Omtrent 80 % av energien i fjernvarmeanlegget i Tromsø vil være fornybar energi. Domusbygget ligger i sin helhet innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme til TKV. Dersom ombyggingsarbeidene regnes som vesentlige, vil prosjektet kunne bli krevd tilknyttet I forarbeidene til lovbehandlingen, går det frem at tilknytningsplikten i utgangspunktet er rette mot nybygg. Dette framgår av forarbeidene til bestemmelsen, jf. Ot.prp. nr. 34 ( ) s. 22. Kommunal- og regionaldepartementet har imidlertid i en tolkningsuttalelse fra 2004 funnet at tilknytningsplikt i vedtekt til 66a kan gjøres gjeldende ved hovedombygging, men ikke ved bruksendring. Hovedombygging der hele varmeanlegget berøres, har klare paralleller til nybygging. BARLINDHAUG CONSULT AS

10 10 Reguleringsplan med konsekvensutredning for Samvirkegården Avhengig av omfanget av ombyggingen, vil 0-alternativet derfor kunne utløse et krav om at det må installeres vannbåren varme, samt at anlegget må tilknyttes fjernvarmeanlegget i området. I motsatt fall vil man ved en ombygging fritt kunne velge om det skal installeres et vannbårent varmeanlegg i bygningen og tilknytte denne til 0-alternativet vil kunne komme utenom kravet om tilknytningsplikt til Et 0-alternativ uten krav om vannbåren varme og tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegget, vil måtte bruke strøm til oppvarming. Videre vil bygningen ha en større spesifikk energibruk (kwh/m²) til oppvarming enn hvis bygningen opprustes i henhold til reviderte byggeforskrifter. 4.3 Oppsummering virkninger Konsekvenser av tiltaket er fastsatt på grunnlag av en skjønnsmessig vurdering, og gitt en verdi i tråd med lista nedenfor. Merk at konsekvensverdiene i tabellen ikke er justert etter evt avbøtende tiltak. + + Stor positiv konsekvens + Positiv konsekvens 0 Ingen/ubetydelig konsekvens Negativ konsekvens Stor negativ konsekvens Alternativ 1 Alternativ 2 0-alternativet Vannbåren varme / fjernvarme Det er tilstrekkelig kapasitet på planlagt fjernvarmeanlegg. Bygget vil måtte føres opp i henhold til de nye byggeforskriftene, med skjerpete krav til energibruk og krav om en stor andel vannbåren varme i bygningsmassen gjelder. Det er tilstrekkelig kapasitet på planlagt fjernvarmeanlegg. Bygget vil måtte føres opp i henhold til de nye byggeforskriftene, med skjerpete krav til energibruk og krav om en stor andel vannbåren varme i bygningsmassen gjelder. Ombygging av større omfang vil kunne medføre krav om tilknytning til Mindre ombygginger vil ikke medføre et slikt krav. Det må påregnes at prosjektet vil bli pålagt tilknytning til Det må påregnes at prosjektet vil bli pålagt tilknytning til Miljømessig vil hovedalternativet bidra til økt utnyttelse av gjenvunnet avfallsenergi. Miljømessig vil hovedalternativet bidra til økt utnyttelse av gjenvunnet avfallsenergi. 0 / Avbøtende tiltak / Planpremisser Følgende nedfelles i bestemmelser til planen: Bygget tilrettelegges for vannbåren varme BARLINDHAUG CONSULT AS