SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/524 S01 Morten Eken

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 13/524 S01 Morten Eken DISPONERINNG AV MODUM KOMMUNES KONSESJONSKRAFT VANNKRAFTENS ØKONOMISKE BETYDNING FOR MODUM KOMMUNE RÅDMANNENS FORSLAG: 1. Modum kommune inngår ny avtale om kraftkjøp fra MKP for kommunale bygg og anlegg innen utgangen av Eget forbruk av konsesjonskraft fases ut, og alle kommunale anlegg føres over på ny tariff fom All energibruk som kan henføres til selvkostområdene beregnes og legges inn i gebyrgrunnlaget, som grunnlag for gebyrene fom For øvrige virksomheter beregnes kostnadsøkningen ved overgang til ny tariffpris, og kompenseres budsjettmessig i Modum kommune avslår alle søknader fra andre om tilgang til konsesjonskraft. 5. Det forutsettes at kommunens økte strømutgifter for overgangsåret 2014 finansieres gjennom uttak av ekstra utbytte fra Modum Kraftproduksjon KF for inntektsåret Det utarbeides og vedtas ny avtale om forvaltning av Modum kommunes konsesjonskraft med MKP med varighet fram til Vedlegg: Oversikt over mottakere av konsesjonskraft i Modum 2012 Faktaark om konsesjonsavgifter og konsesjonskraft Saksopplysninger: Innledning Siden (F-sak 0085/01) har kommunens ordinære forbruk av elektrisk kraft vært avregnet etter konsesjonskraftpris. Modum kommune har i seinere tid fått forespørsler fra ulike hold om å få benytte seg av prisgunstig konsesjonskraft. Rådmannen ønsker gjennom denne saken å drøfte hva som er den beste utnyttelsen av kommunens konsesjonskraftrettigheter. I saken ønsker rådmannen også å belyse hvilke inntekter den totale kraftproduksjonen i bygda genererer til kommunen. Vannkraftressursene i Modum Modum kommune har store vannressurser som benyttes til kraftproduksjon. Det er i alt 11 kraftstasjoner i drift i Modum i Gjennomsnittlig årsproduksjon i kraftverkene i Modum er 1,4 TWh (1 TWh = 1000 GWh = 1 million MWh = 1 milliard KWh), tilsvarende litt mer enn 1% av Norges samlede vannkraftenergi. En ny kraftstasjon i Embretsfoss er under bygging, og vil være klar for igangkjøring sommeren Dette

2 vil ytterligere øke vannkraftproduksjonen i Modum med ca. 120 GWh. Når denne kraftstasjonen settes i drift vil det årlig produseres nok strøm i Modum til å dekke forbruket i husstander ( KWh/år/husstand). Tabell 1. Nøkkeldata for produksjon av elektrisitet i kraftverkene i Modum kommune. Kraftverk Eier Effekt (MW) Årsproduksjon (GWh) Haugfoss Modum Kraftproduksjon KF 3,6 21 Kongsfoss Modum Kraftproduksjon KF 2,9 10 Dyrbak Modum Kraftproduksjon KF 0,56 2,6 Sønsteby (vannbeh. anl.) Modum Kraftproduksjon KF 0,09 0,6 Ramfoss 36,35% Modum Kraftproduksjon KF ,5 Kaggefoss EB Kraftproduksjon AS Geithusfoss EB Kraftproduksjon AS 14,7 95 Gravfoss I (gml. stasjon) EB Kraftproduksjon AS Gravfoss II (ny stasjon) EB Kraftproduksjon AS Embretsfoss EB Kraftproduksjon AS Døvikfoss EB Kraftproduksjon AS ,70 Modum kommune eier selv noen av de mindre kraftverkene. Det har vært en bevisst strategi å beholde eierskapet til kraftproduksjon. Kommunen har også i de seinere årene økt sitt engasjement i kraftproduksjon gjennom utbygging av et lite, nytt anlegg ved Sønsteby vannbehandlingshus, samt kjøp av en andel av et kraftverk i Hellefoss. Modum kommune er i dag 100% eier av kraftstasjonene i Haugfoss, Kongsfoss, Dyrbak og Sønsteby, og deleier i kraftstasjonene i Hellefoss i Øvre Eiker (33,3%) og i Ramfoss (36,35%). Resten av produksjonsanleggene i Modum eies av EB Kraftproduksjon AS. Inntekter til Modum kommune fra kraftproduksjon Inntekter fra kraftproduksjonen i kommunen er av stor betydning for Modum kommunes økonomi. I 2011 hadde Modum en inntekt fra kraftsektoren på ca. 50 mill. kr. Inntektene kommer fra flere kilder, bl.a. de selskapene kommunen selv har eierinteresser i. Disse inntekstene kan variere som følge av svingninger i kraftmarkedet. En stor andel av inntektene kommer imidlertid fra andre kraftselskap som har tilhørighet i Modum, i form av konsesjonsavgifter, eiendomsskatt, naturressursskatt og konsesjonskraft. Disse inntektene er ikke i samme grad avhengig av kraftprisen, og er derfor relativt stabile over tid. I tillegg til reine inntekter kommer en kostnadsbesparelse ved bruk av billig konsesjonskraft i egne bygg og anlegg, som kan likestilles med øvrige inntekter fra kraftsektoren. Vi vil i det følgende belyse kilder og størrelser for de inntektene som tilflyter kommune fra kraftsektoren. For 2011 er kommunens inntekter fra kraftsektoren fordelt som vist i figur 1. Dette var et godt år med historisk høyt utbytte fra MKP.

3 Inntekter (mill. kr.) fra kraftsektoren, Modum ,5 4,7 18,9 Eiendomsskatt på kraftanlegg Konsesjonsavgifter Naturressursskatt (est.) 15 Utbytte Modum Kraftproduksjon KF Renter fra MNB og MKP 5 0,8 Verdi av egenbruk av konsesjonskraft Figur 1. Modum kommunes inntekter fra kraftsektoren Inntekter fra egne kraftselskap Årsproduksjonen i de kommunalt eide/deleide kraftstasjonene er ca. 123 GWh. I Modum kommune er kraftproduksjonen organisert i et 100% kommunalt eid foretak, Modum Kraftproduksjon KF (MKP). MKP forvalter kommunens egen kraftproduksjon, samt kommunens konsesjonskraftrettigheter. Selve driften av produksjonsanleggene er basert på tjenestekjøp fra Midtnett Buskerud AS. MKP genererer et overskudd som kommunen kan ta ut i form av utbytte og benytte i sin tjenesteproduksjon. Nøkkeltall for produksjon, utbytte m.m fra Modum Kraftproduksjon KF (MKP) de siste årene er vist i tabell 2. Tabell 2. Nøkkeltall for Modum Kraftproduksjon Omsat kraftmengde, GWh Inntekt fra kraftsalg (mill) Gj. sn. oppnådd kraftpris (øre/kwh) Årsresultat MKP (mill) Utbyte (år n+1) til kommunen (mill) År (n) ,2 23,0 12, ,8 34,8 28,4 11, ,2 34,4 20, ,5 63,2 36,9 19, ,3 55,2 30,8 14,5 13,5 Utbytte vil over tid være avhengig av kraftpriser og MKPs behov for å beholde kapital i foretaket er et år der kraftprisene over året har vært vesentlig lavere enn de seinere år, og det vil derfor ikke kunne påregnes et resultat tilsvarende de siste årene med gjennomgående høy kraftpris. Ved overgangen til ny organisering av kraftbransjen iht. energiloven ble kommunens verdier i det tidligere kommunale elektrisitetsverket konvertert til lån fra kommunen til de nye selskapene MidtNett

4 Buskerud AS og Modum Kraftproduksjon KF. Renteinntektene avhenger av rentemarked og margin bestemt av regelverk. I 2011 var kommunens renteinntekt fra kraftselskapene 5,5 mill. kr. Renteinntektene er stabile, og underlagt regelstyring. Nivå på utbytte er og basert på vedtak fra eier, vurdert ut i fra foretakets økonomiske stilling og kommunens behov for midler. Til sammen har disse inntektene utgjort ca. 40% av kommunens samlede inntekter fra kraftsektoren. De resterende 60% er relativt stabile inntekter som kommunen uansett får uavhengig av inntektene fra egen kraftproduksjon. Konsesjonsavgifter Som vertskommune for mange kraftverk har kommunen også inntekter utover egen produksjon. For anlegg som er konsesjonsbelagte mottar kommunen konsesjonsavgifter, pt. ca ,- pr. år. Reglene for fastsetting av konsesjonsavgifter er beskrevet i vedlagte faktaark. Eiendomsskatt Modum kommune skriver ut eiendomsskatt til «verker og bruk». For kraftsektoren gjelder dette kraftstasjoner, linjenett, transformatorstasjoner m.m. I de seinere årene har kommunens eiendomsskatteinntekter fra kraftsektoren ligget i overkant av 20 mill. kr. Inntektene kan variere noe, bl.a. som følge av at eiendomsskattgrunnlaget for et kraftanlegg kan endres, for eksempel som følge av investeringer i forbindelse med ombygging, utvidelser el.l. Dette gjorde et utslag for Modum i 2011, da eiendomssaktteinntektene sank til 18,9 mill. kr., bl.a. som følge av ombygging i Embretsfoss kraftstasjon. Etter hvert vil en ombygging/utvidelse føre til en økning anleggenes avkastningsverdi og dermed økte eiendomsskatteinntekter. Som følge av dette blir det jevnlig foretatt omtakseringer av eiendomsskatteobjektene. Etter omtakseringer i 2011 utgjør eiendomsskatten fra alle kraftanlegg 22,5 mill. kr til Modum kommune i Naturressursskatt Naturressursskatt er en særskatt for kraftforetak, og beregnes for hvert av kraftverkene på grunnlag av gjennomsnittet av de 7 siste års kraftproduksjon. Naturressursskatten utgjør 1,1 øre/kwh til kommunen, og 0,2 øre/kwh til fylkeskommunen. Denne inntekten har vært tilnærmet konstant de seinere årene, og ga en inntekt til Modum kommune på 12,1 mill. kr i Kommunenes inntekter fra naturressursskatten inngår imidlertid i det det kommunale inntektsutjevningssystemet. Bortfall av denne inntekten ville derfor blitt kompensert med 60% gjennom økt rammetilskudd. Vi kan anta at naturressursskatten netto tilfører kommunen i størrelsesorden 5 mill. kr. pr. år. Konsesjonskraft Kommuner som blir berørt av en vassdragsregulering har i medhold av bestemmelser i industrikonsesjonslovens 2 (ervervskonsesjoner) og vassdragsreguleringslovens 12 (regulerings-konsesjoner) lovfestet krav på å kunne ta ut en del av kraftmengden til en rimelig pris. En kraftverkseier er, for anlegg med konsesjon etter de nevnte lovene, forpliktet til å avstå inntil 10 % av kraften som konsesjonskraft til kommunene og fylkeskommunene hvor kraftanleggene ligger. Modum kommune har rett på konsesjonskraft fra flere av kraftverkene som ligger i vår kommune, og dessuten fra reguleringskonsesjoner for anlegg lenger oppe i Drammensvassdraget. Det vises til vedlagte faktaark som forklarer regler og beregningsmåten for konsesjonskraft. I Modum har vi også kraftverk som ikke gir oss rett til konsesjonskraft, pga. at de er bygd ut uten konsesjon etter de lovverkene som hjemler uttaksrett (eks. Kaggefoss kraftstasjon). Modum Kommune har inngått avtaler om uttak av og oppgjør for konsesjonskraft med avgiverne av konsesjonskraft (EB Kraftproduksjon AS og Ramfoss Kraftlag). Avtalene følges i det daglige opp av MKP.

5 Kommunens uttak av konsesjonskraft er oppad begrenset til behovet for alminnelig elforsyning i kommunen. Overstiger den tilgjengelige konsesjonskraftmengden kommunens behov blir resten midlertidig fordelt til fylket hvor kraftanlegget ligger. I Modum er årsforbruket av elektrisk energi ca. 170 GWh, så det er derfor langt igjen før taket for kommunens uttaksrett nås. Beregningsgrunnlaget for konsesjonskraft endres dersom det iverksettes nye reguleringstiltak eller gjøres endringer av eksisterende reguleringsforhold i nedbørfeltet som drenerer til kraftverkene. NVE gjennomfører nye beregninger ved behov. Dette medfører at tilgjengelig konsesjonskraftmengde har økt noe, sist ved NVEs konsesjonskraftvedtak av Totalt har Modum kommune anledning til å ta ut ca. 53,8 GWh årlig som konsesjonskraft fra regulerings- og produksjonsanlegg. Tabell 3. Modum kommunes konsesjonskraftrettigheter pr. desember 2011 Anlegg Kraftmengde (MWh) Ramfoss 3999,7 Kaggefoss 15872,7 Embretsfoss 16604,3 Haugfoss 134 Kongsfoss 49,5 Døvikfoss 7310,8 Geithusfoss 6826,7 Gravfoss 2975 Sum 53772,7 Prisen på konsesjonskraften avhenger av når konsesjonen for kraftanlegget ble gitt. For konsesjoner som er gitt før , baseres prisen etter en del forutsetninger på produksjonskostnadene ved hvert enkelt kraftverk. I de fleste andre tilfeller skal OEDs pris for konsesjoner etter brukes. For 2012 er denne prisen fastsatt til 10,79 øre/kwh (10,86 øre/kwh i 2013). I tillegg kommer kostnader til innmating i strømnettet og evt. kjøp av elsertifikater. Fram til år 2000 lå markedsprisen for elektrisk kraft (gjennomsnittlig systempris på kraftbørsen Nordpool) de fleste år lavere enn eller tilnærmet likt med den fastsatte konsesjonskraftprisen, og det var derfor ikke veldig lønnsomt å ta ut konsesjonskraften. Etter 2000 har imidlertid markedsprisen ligget i gjennomsnitt i størrelsesorden 20 øre/kwh over konsesjonskraftprisen (jmf. fig. 2). For kommunen har det derfor vært lønnsomt å ta ut den tilgjengelige konsesjonskraftmengde i disse årene.

6 Figur 2. Utvikling for konsesjonskraftpris og gjennomsnittlig systempris (Kilde: LVK) Systemprisen varierer mye fra år til år, og også fra måned til måned gjennom året (jmf. fig. 3). Disse variasjonene skyldes i hovedsak variasjon i middeltemperatur og magasinfylling (etterpørsel/ tilbud). Det ville derfor vært gunstig å kunne ta ut all konsesjonskraft i perioder da prisen er på det høyeste. Uttak av konsesjonskraft er imidlertid lovregulert og følger en metode som er foreskrevet av NVE, i såkalte månedsblokker fastsatt på grunnlag av gjennomsnittlig uttaksmønster til alminnelig elforsyning. Uttaket kan imidlertid variere med +/- 33,3 % innen hver måned. Denne frihetsgraden gjør at den kraftmengden som tas ut som konsesjonskraft kan oppnå en litt bedre pris enn den egenproduserte krafta som i hovedsak er basert på tilgjengelig vannmengde til enhver tid. Konsesjonskraftuttaket legges derfor opp slik at det gir en best mulig gevinst innenfor de rammene som er gitt av NVE. MKP melder inn sitt uttak ukentlig, basert på forventet forbruk/pris for hver time den kommende uke. Figur 3. Oppnådde priser/spotmarkedspris (Kilde: Modum Kraftproduksjon KF)

7 Verdi av kommunens konsesjonskraftrettigheter Konsesjonskraften kan kommunen nytte etter eget skjønn, til ett eller kombinasjoner av alternativene nedenfor. - Selge kraften i markedet - Selge kraften til lokalt næringsliv/industri - Bruke kraften til oppdekking av kommunens eget strømbehov - Begunstige egne innbyggere med rimelig kraft Ved å bruke konsesjonskraft i egne bygg og anlegg får kommunen lavere strømregning enn om kraften ble kjøpt i markedet. Samtidig reduserer eget uttak av kraft resultatet og potensialet for utbytte fra MKP. Uavhengig av hvordan kommunen disponerer sine rettigheter kan den reelle verdien av kommunens konsesjonskraft uttrykkes som oppstilt nedenfor. Markedspris for kraft - Konsesjonskraftpris - Nettkostnader (innmating av kraft til nettet) = Fortjeneste til kommunen (skattefri) Med Modums konsesjonskraftrettigheter innebærer dette at 1 øre endring i markedsprisen øker/reduserer kommunens skattefrie fortjeneste med ca kroner. Kommunens inntekter fra salg av konsesjonskraft er ikke skattepliktige. Salg av konsesjonskraft bidrar i betydelig grad til overskuddet i MKP. For 5-årsperioden tok Modum kommune ut 62,7 mill kr. i utbytte fra MKP. Det bokførte overskuddet fra salg av konsesjonskraft var i samme periode 42,7 mill kr. Konsesjonskraften genererte således 68% av det utbyttet kommunen tok ut fra MKP i perioden. Konsesjonskraft og forholdet til regler vedr. anskaffelser og offentlig støtte Modum kommune har gjennom fullmakt av (referert i F-skap ) valgt å forvalte sine konsesjonskraftrettigheter gjennom Modum Kraftproduksjon KF (MKP). Regelverket for offentlige anskaffelser og EØS-avtalens forbud mot ulovlig statsstøtte/offentlig støtte medfører visse begrensninger i kommunens disponering av sine kraftressurser, herunder konsesjonskraft. Ut i fra reglene omkring offentlig støtte er det for eksempel svært begrenset anledning til å tildele «billig» konsesjonskraft til næringslivet. For innkjøp som et offentlig organ gjør fra egne enheter, som ikke er egne juridiske subjekter, kommer ikke anskaffelsesreglene til anvendelse. Modum Kraftproduksjon KF er et reint kommunalt foretak. Fullmakten til MKP om forvaltning av Modum kommunes konsesjonskraft omfattes derfor ikke av anskaffelsesreglene. Uttak av konsesjonskraft til kommunens eget forbruk regnes heller ikke som en anskaffelse, da konsesjonskraften allerede er kommunens eiendom. Dersom Modum kommune velger å kjøpe kraft på ordinære betingelser framfor å ta ut konsesjonskraft tilegne anlegg må kommunen inngå en kraftkjøpsavtale. Så lenge kommunen kjøper kraften fra eget kraftforetak vil ikke reglene for offentlige anskaffelser komme til anvendelse. Modum kommune kan derfor inngå avtaler om kraftkjøp fra MKP uten å måtte gjennomføre anbudskonkurranse. Videresalg av kommunens konsesjonskraft Det finnes mange aktører i kraftmarkedet som tilbyr/ønsker å formidle salg av kraft. Modum kommune er for eksempel sammen med 126 andre kommuner og 8 fylkeskommuner aksjonær i Kommunekraft AS. Kommunekraft tilbyr bistand til aksjonærkommuner for kommuner som ønsker å selge sin konsesjonskraft. Modum kommune har foreløpig ikke valgt å benytte seg av Kommunekrafts tilbud.

8 MKP selger både egenprodusert kraft og den uttatte konsesjonskraften til MidtKraft Buskerud AS. Salget av kraften gjennomføres dels med prissikringsavtaler og dels etter spotpris. MidtKraft Buskerud AS selger kraften videre ut til sluttbrukere i markedet. Modum kommune er kunde i MidtKraft Buskerud AS, i den forstand at selskapet etter avtale med MKP står for fakturering av kraften til bruk i kommunens egne bygg og anlegg. Kommunen betaler da i tillegg til konsesjonskraftprisen et påslag på 1,5 øre/kwh til dekning av kraftselskapets administrative kostnader. Den resterende mengden av tilgjengelig konsesjonskraft, ca. 38,5 GWh blir solgt til markedspris. Fortjenesten fra salg av konsesjonskraften inngår i MKPs samlede resultat, men fritas fra beskatning. Bruk av konsesjonskraft i egne bygg og anlegg i Modum Iht. vedtak i F-sak 0085/01 ble det bestemt «kommunens ordinære kraftforbruk skulle avregnes etter konsesjonskraftpris» var et av de første årene da systemprisen i vesentlig grad oversteg den fastsatte konsesjonskraftprisen det begynte med andre ord å bli lønnsomt for kommunene å benytte seg av sin uttaksrett. Den gang var argumentene for å ta ut kraft til egne bygg og anlegg bl.a. at man oppnådde noe reduserte momskostnader på elektrisiteten (noe som var gunstig før ordning for momskompensasjon ble gjort gjeldende i 2004). Videre var det et argument at uttak av kraft til konsesjonskraftpris mer forutsigbare energikostnader for kommunen. På den annen side ble det trukket fram som motargument at uttak av billig kraft vil gi dårlig motivasjon og lønnsomhet for ENØK-tiltak i egne bygg. Ordningen ble imidlertid innført, og har vært videreført siden 2001 ved at alle kommunale el-anlegg (målepunkter) har blitt lagt inn med konsesjonskrafttariff. For de største forbruksstedene er det en tariff basert på timesmålt forbruk, og for mindre anlegg en tariff for ordinært avlest forbruk (ukesmiddel). Tariffene er basert på OED-konsesjonskraftprisen (10,79 øre/kwh i 2012) med et påslag på 1,5 øre til profilkostnader og administrasjon og 0,6 øre til el-sertifikater. Pga. reglene om momskompensasjon for kommunen kan vi se bort fra momsen i beregningen av strømprisen. Kostnader til innmating av konsesjonskraften på nett bæres av MKP og faktureres ikke videre til Modum kommune. Kommunens anlegg belastes heller ikke med fastledd for kraftleveranse. 1 KWh til konsesjonskrafttariff koster etter dette Modum kommune i underkant av 13 øre, dvs. ca.13 øre under gjennomsnittlig oppnådd pris for MKP i 2012 (jmf. fig. 3/tab. 4). I Modum kommune har uttaket av strøm til konsesjonskrafttariff ligget i størrelsesorden GWh de seinere årene. Verdien av eget uttak av konsesjonskraft har variert i takt med markedsprisen i samme periode (tab. 4). Tabell 4. Beregnet verdi av eget uttak av konsesjonskraft i perioden Gj. snit oppnådd pris i MKP (øre/kwh) Konsesjonskraftpris (øre/kwh) Utak til egne bygg og anlegg (GWh) Beregnet verdi av egne utak kons. kraft (mill) År ,0 8, , ,8 9,48 14,6 3, ,4 9,7 14,8 2, ,9 10, , ,8 10,68 15,8 4,7

9 Modum kommunes uttak av kraft til konsesjonskrafttariff fordelt på virksomheter gjengis i tabell 5. Tabell 5. Uttak av konsesjonskraft fordelt etter virksomhet, 2012 Konsesjonskraftutak (kwh), fordelt på virksomhet Kirkebygg Kraftproduksjon, eget forbruk Sentraladm., div. formålsbygg Undervisning, skoler/barnehager Helse/sos, formålsbygg Kultur, formålsbygg Teknisk, bygg og tekniske anlegg Modum ASVO SUM Samlet verdi av kommunens konsesjonskraftrettigheter Verdien av kommunens konsesjonskraftrettigheter er summen av den skattefrie fortjenesten ved salg i markedet (ca. 38 GWh/år) og innspart kostnad ved bruk av billig kraft i kommunens egne anlegg (ca. 15 GWh/år). I perioden har dette variert i intervallet 7,2-15,8 millioner pr. år. Dersom all konsesjonskrafta ble solgt til markedspris, ville dette gi en merfortjeneste estimert til ca kroner pr. år. Tabell 6. Verdiberegning for kommunens konsesjonskraft År Bokført fortjeneste i MKP ved salg av konsesjons-kraft (mill) Beregnet verdi av eget utak av konsesjonskraft (mill) Faktisk verdi av konsesjonskraft ved dagens disponering (mill) ,4 1,8 7, ,3 3,2 15, ,2 2,9 10, ,9 5,8 15, ,9 4,7 12,6 SUM 42,700 18,4 61,1 Gj. snit 8,5 3,7 12,2 Vurdering: Generelt Kraft er en viktig samfunnsressurs, og derfor et tema som generelt har stor politisk interesse. Det har derfor vært stor grad av politisk engasjement i styringen av de lokale aktørene i kraftsektoren. Fra tid til annen skjer det endringer i rammebetingelser som nødvendiggjør en ny gjennomgang av kommunens engasjement innenfor kraftsektoren. Det vil bli utarbeidet egen sak om eierstrategi mht. kraftproduksjon, som kommer til politisk behandling på et seinere tidspunkt.

10 Forvaltning av kommunens konsesjonskraftrettigheter Handel med kraft er kompetansekrevende, og kommuneadministrasjonen har overlatt forvaltningen av kommunens kraftressurser, inkl. konsesjonskraftrettigheter til MKP. Kommunen står imidlertid fritt til å velge andre løsninger, og får fra tid til annen henvendelser fra andre aktører som tilbyr forvaltning av kommunens konsesjonskraft. MKP selger kraften i det samme markedet som alle andre kraftprodusenter/leverandører. Det er derfor kun evt. forskjeller i hvilke pris selgerne av kraft oppnår og kostnadene til administrasjon av kraftsalget som kan endre fortjenesten ved salg av konsesjonskraft. I og med at Modum kommune har egenprodusert kraft som også skal selges synes det fornuftig å legge konsesjonskraften inn i MKPs portefølje. Som følge av at uttaket av konsesjonskrafta i en viss grad kan styres til å være størst i perioder med god kraftpris (+/- 33,3 %-regelen) gir dette muligheter for en viss merfortjeneste. Dette betyr i sin tur et potensielt større utbytte fra selskapet til kommunen. Rådmannen mener at ordningen med at MKP forvalter kommunens konsesjonskraft fungerer godt, og anbefaler derfor at denne ordningen videreføres. Forvaltningsfullmakten fra 2005 bør imidlertid gjennomgås og fornyes, og bli formalisert gjennom politisk vedtak. Forholdet til regler om offentlige anskaffelser, offentlig støtte m.m. Når det gjelder bruk av konsesjonskraft i egne bygg og anlegg er dette uproblematisk i forhold til reglene om offentlige anskaffelser, da kommunen allerede er eier av konsesjonskraften. Kjøp av kraft på ordinære vilkår fra MKP omfattes heller ikke av regelverket for offentlige anskaffelser, og vil ikke utløse merarbeid ift. anbudskonkurranser m.m. Modum ASVO AS er en 100% kommunalt eid bedrift som utfører tjenester både for kommunen og tilbyr tjenester ut i markedet. ASVO er mottaker av billig konsesjonskraft. I tillegg til konsesjonskraft (ca KWh/år) bidrar kommunen med betaling av deler av bedriftens lån (se bl.a. F-sak 005/13). Det totale omfanget av støtte er imidlertid såpass beskjedent at det ligger godt under grensen for hva som regnes for «bagatellmessig støtte» ( euro over en treårsperiode). Tildeling av konsesjonskraft anses derfor ikke å være i strid med regelverket i dette tilfellet. Det er ikke registrert øvrige mottakere av konsesjonskraft som kan komme inn under reglene om offentlig støtte. Dagens bruk av konsesjonskraft kompromitterer derfor ikke reglene om offentlig støtte. Egen bruk eller salg av konsesjonskraften Konsesjonskraften er en ressurs som kommunen står relativt fritt til å disponere. Verdien for kommunen ligger enten i at billig kraft tas ut til egne formål, eller i at kommunen kan ta ut økt utbytte ved at kraften selges til ordinær pris i markedet. I Modum kommune har vi siden 2001 praktisert en kombinasjon av dette. Dersom kommunen velger å avvikle ordningen med eget uttak av konsesjonskraft vil kommunens strømutgifter øke. Økte energikostnader må kompenseres og legges inn i budsjettet for virksomheten. Bruk av økt utbytte fra MKP vil kompensere for bortfall av tilgangen til billig konsesjonskraft. Dersom all konsesjonskraft selges til markedspris vil dette gi et bedre årlig resultat i MKP. Dette kan Modum kommune ta ut i form av økt utbytte. Beregninger basert på data fra perioden viser at salg av all konsesjonskraft i markedet totalt sett ville gitt en økning i utbytte på 18,4 millioner i perioden. I samme periode er kommunes besparelse ved å bruke konsesjonskraft estimert til 15,5 millioner, beregnet ut fra differansen mellom gjennomsnittlig markedspris oppnådd i MKP og konsesjonskraftprisen. Dette innebærer at kommunen ved å selge all konsesjonskrafta, ville hatt i størrelsesorden en halv million kroner mer å rutte med hvert år i perioden Pga. varierende markedspriser og omfang og suksess ift. prissikringsavtelser, vil det imidlertid kunne være relativt store variasjoner mellom årene og tilsvarende usikkerhet i størrelsen på merfortjenesten. Et forhold som taler i mot bruk av billig konsesjonskraft i egne bygg og anlegg er at dette gir liten motivasjon for å redusere energiforbruket. En strømpris langt under markedspris til store energibrukere i kommunen vil dessuten bortimot umuliggjøre å kunne etablere konkurransedyktige, alternative

11 energiløsninger. Tiltak som ellers kunne ha vært lønnsomme å gjennomføre vil derfor ikke bli prioritert som følge av tilgangen til «billig» strøm. Under disse betingelsene vil det være vanskelig å nå målsetningene i kommunens energi- og klimaplan og nasjonal klima- og energipolitikk. Det var to momenter som ble særlig vektlagt når kommunen i 2001 (F-sak 0085/01) vedtok å benytte konsesjonskraft i egne bygg og anlegg. For det første ble ville uttak av billig konsesjonskraft gi den fordelen at kommunen ville spare moms. Dette er ikke lenger noe argument, da kommunen etter 2004 får refundert momsen. Forutsigbarhet mht. strømkostnader var det andre moment som ble vektlagt. I tabell 5 vises kommunens uttak av konsesjonskraft fordelt på virksomhetene. Ved å benytte konsesjonskraften innenfor kommunens egne virksomhetsområder reduseres kommunens driftskostnader, og budsjetteringen av strømkostnadene blir mer forutsigbare. Tatt i betraktning at kommunen selger vesentlig mer strøm enn vi selv forbruker vil imidlertid inntekter og utgifter variere i takt, slik at økte strømutgifter for de kommunale virksomhetene ett år i fullt monn vil tilflyte kommunen i form av økt utbytte fra kraftselskapet men da først påfølgende år. Det vil derfor ikke være problematisk å foreta budsjettmessige tilpasninger som følge av variasjoner i strømpris. Et annet alternativ for å oppnå større grad av forutsigbarhet er å inngå fastprisavtaler for kraft som leveres til kommunens anlegg. En del av konsesjonskraften benyttes til drift av bygg og tekniske anlegg innenfor selvkostområder der det er anledning til full gebyrfinansiering. Rådmannen mener at det er unødvendig å subsidiere selvkostområdene med «billig» strøm. Rådmannen tilrår derfor at alle energikostnader som kan henføres til selvkostområdene bør over på ordinære tariffer og belastes kundene gjennom gebyrene for tjenestene. Bare innenfor selkostområdene vann- og avløp vil dette kunne frigi ca. 1,5 GWh konsesjonskraft, tilsvarende en årlig merinntekt fra salg av tilsvarende kraftmengde på ca kroner. Rådmannen tilrår at det gjøres en full gjennomgang av strømforbruk innenfor alle selvkostområder i løpet av 2013, og at ordinær strømpris legges til grunn for gebyrregulativet fom En merkostnad som kan påløpe dersom kommunen fjerner konsesjonskrafttariffen er at kommunens elanlegg vil overføres til normale tariffer med fastbeløp (kr. 297,-pr. år) for hvert av kommunens elanlegg (strømmålere) i tillegg til kraftprisen. I sum vil dette medføre en årlig merkostnad for kommunen i størrelsesorden kroner. Fastleddet vil imidlertid også kunne innarbeides i ny kraftkjøpsavtale. Kommunen er i ferd med å inngå såkalte EPC-avtaler (Energy Performance Contracting) for en del av sin bygningsmasse. En EPC-kontrakt er en funksjonsbasert kontrakt med konkurranse på besparelse, investering og lønnsomhet. Den overfører risikoelementer som ut byggingskostnader, ferdigstillelsestidspunkt og tiltakenes drifts- og vedlikeholdskostnader fra kommunen til energientreprenøren. I korte trekk går slike avtaler ut på at kommunens opprinnelige energikostnader opprettholdes i hele kontraktsperioden, mens besparelsene går til å nedbetale investeringene. Bruk eller ikke-bruk av konsesjonskraft i egne bygg vil ikke påvirke EPC-kontraktene. Tildeling av konsesjonskraft til andre Kommunen har mottatt henvendelser fra virksomheter utenfor egen organisasjon som ønsker å kunne benytte seg av fordelene med billig kraft. Rådmannen har ikke tatt stilling til disse henvendelsene i påvente av en prinsipiell avklaring av om dette er aktuell bruk av konsesjonskraften. Det er lovmessig adgang til å tildele konsesjonskraft også til andre enn kommunens egne bygg- og anlegg, for eksempel til lag/foreninger, stiftelser m.m. Rådmannen er imidlertid skeptisk til å gå inn på slike løsninger, da det lett vil bli problematisk med hensyn til likebehandling. Rådmannen tilrår derfor at det ikke åpnes for tildeling av konsesjonskraft til andre.

12 Konklusjon Rådmannen mener at kommunen bør utnytte de mulighetene våre konsesjonskraftrettigheter gir mest mulig optimalt, både med sikte på økonomisk utbytte og i forhold til kommunens egne mål og de forpliktelser kommunen har påtatt seg som følge av den nasjonale klima- og energipolitikken. Rådmannen mener at fordelene ved å fase ut eget uttak av konsesjonskraft er større enn ulempene, og tilrår derfor følgende: 1. Modum kommune inngår ny avtale om kraftkjøp fra MKP for kommunale bygg og anlegg innen utgangen av Eget forbruk av konsesjonskraft fases ut, og alle kommunale anlegg føres over på ny tariff fom All energibruk som kan henføres til selvkostområdene beregnes og legges inn i gebyrgrunnlaget, som grunnlag for gebyrene fom For øvrige virksomheter beregnes kostnadsøkningen ved overgang til ny tariffpris, og kompenseres budsjettmessig i Modum kommune avslår alle søknader fra andre om tilgang til konsesjonskraft. 5. Det forutsettes at kommunens økte strømutgifter for overgangsåret 2014 finansieres gjennom uttak av ekstra utbytte fra Modum Kraftproduksjon KF for inntektsåret Det utarbeides og vedtas ny avtale om forvaltning av Modum kommunes konsesjonskraft med MKP med varighet fram til