NyAnalyse AS. Kilde: SSB

Transkript

1

2 Våre energi-vaner endrer seg og strøm får flere anvendelser. Det gjør at vi generelt blir mer energiavhengige. Samtidig blir det mindre vanlig med bruk av tradisjonelle varmekilder, slik som vedovner i nye boliger. De neste årene skal det bygges nye boenheter. På tross av sterk økonomisk vekst har energiforbruket per person ligget relativt stabilt med en trendvekst på rundt en prosent årlig de siste tjue årene. I dag benytter hver person rundt kwh. Med en fortsatt vekst på samme nivå i årene som kommer vil trolig energikonsumet ha vokst til rundt 9000 kwh i Det finnes flere ulike scenarier for utviklingen. Trendvekst på en prosent er presentert som et alternativ i Energiutredningen fra I et scenario for 2025 ventes strømprisene å vokse med om lag 50 prosent(thema Consulting Group). Høyere strømpriser øker nettleien(via kostnad på energitapet). Sammen med økte El-sertifikat kostnader og andre avgifter kan prisene per kwh til konsumenter stige med om lag 35 prosent. Kombinasjonen av høyere priser og vekst i strømforbruk gir en økt strømregning. For en typisk husholdning med strømforbruk på rundt kwh årlig i dag, vil det kunne gi en økt strømregning på kroner i året. Det er flere drivere bak høyere strømpriser. Blant annet er utbygging av det norske el-nettet mot utlandet av betydning. Ny kvotereglement i EU vil trolig bidra til å øke likevektsprisene i de europeiske energimarkedene, det vil også gi økte priser på strøm i Norge. Verdens energibalanse frem i tid er også av vesentlig betydning. Økt produksjon av fornybar energi på kontinentet vil kunne bidra til å dempe prisene, særlig toppene i EU. Men kommer et gjeldstynget EU til å satse mer på vind og mer fornybar? Og vil det bli bindende avtaler og mål for 2030? Dagens mål løper ut i Om nye husholdninger fortsetter å benytte ved som energibærer vil det kunne bidra til å øke konsumet av peisved med tonn årlig. Det gir en energi tilsvarende MWh. Dersom nye husholdninger får tilgang på vedovn kan en andel av elektrisitetsforbruket erstattes med peisved. Det gir økte eksportmuligheter. Om en antar en snittpris på 40 øre per kwh over perioden vil det kunne gi en årlig merinntekt til samfunnet på mill.kr. Nåverdien frem til 2025 er beregnet til 2,5 mrd.kr. 1

3 1 UTVIKLING I STRØMMARKEDET ØKTE KRAFTPRISER ANDRE ELEMENTER I PRISBILDET ENDRING I KONSUM 10 2 STRØMREGNINGEN ANNO VED SOM FORTSATT VIKTIG ENERGIBÆRER 12 Dette notatet gir en kort oversikt over noen viktige trender i det norske strømmarkedet. Notatet er delt i to deler; Første del ser på utvikling i ulike faktorer som driver kostnader til strøm for norske konsumenter mot Del to er et senario for bruk av ved som energibærer om vi bygger nye bygg med tilgang på peis fremover, noe som gir mulighet for økt salg av elektrisitet på internasjonale markeder. 2

4 Vi har for tiden sterk befolkningsvekst i Norge. Flere innbyggere gir flere husholdninger. Det gir økt samlet forbruk, både av energi og andre varer. Innbyggerne bruker mer strøm i hjemmene, men en skal også ha et sted å jobbe, et sted for matinnkjøp mv. slik at innbyggervekst også driver strømforbruk i resten av den generelle forskyvningen. Frem til 2025 er det ventet at befolkningen vil vokse med rundt 15 prosent, noe som utgjør personer. Et viktig mål i energipolitikken har de senere årene vært å redusere husholdningenes forbruk av strøm. Hoveddelen av husholdningenes energikonsum går til oppvarming i hjemmet. Tiltak som kan bidra til redusert strømforbruket har derfor blitt støttet, blant annet gjennom ENOVA sine ordninger. De neste årene skal det bygges nye boenheter. Utviklingen i byggeforskrifter har også vært av vesentlig betydning for utviklingen i strømkonsumet. På tross av effektivisering har ikke energikonsumet falt nevneverdig. Generell økonomisk vekst og økt konsum er trolig viktige drivkrefter. En mulighet er også at husholdningene velger å hente ut en effektivisering i høyere komfort. Om kravene til økt komfort ville kommet uavhengig av myndighetenes tiltak, har effektiviseringen allikevel ha spilt en rolle, ved at energikonsumet ellers ville ha vært høyere. Kilde: SSB Figuren over viser vekst i strømkonsum fra Frem til midten av 80-tallet var det en kraftig vekst i strømforbruket, men fra 90-tallet og frem til 2014 har veksten vært moderat. Årlig vekst i strømforbruk har ligget på rundt en prosent. Fremtidig vekst vil avhenge av flere faktorer. Økonomisk vekst og energieffektivisering vil fortsatt være viktige trender. 3

5 Dagens strømmarked er organisert etter et markedsprinsipp hvor konsumenter og produsenter byr på energi. På kort sikt er det markedsaktørene som bestemmer strømprisene, men på lenger sikt er det de aktuelle rammebetingelsene og teknologi som i stor grad styrer prisene, sammen med behovet for energi. Det norske strømmarkedet er organisert i ulike prissoner, da begrensninger i overføringskapasitet mellom de ulike regionene til tider kan gi ulike strømbehov og priser. De norske strømområdene er igjen organisert i et felles marked sammen med Sverige, Danmark og Finland(NordPool). Prisene i hele systemområdet styres igjen i stor grad av prisnivået i Europa. Prisnivået i Europa er på sin side styrt av sammensetningen av produksjon (type kraftverk) samt priser på olje, gass og kull. Konsumet er drevet av en rekke faktorer, men på kort sikt kan en enkel modell med bruk tid på døgnet og temperatur forklare svært mye av svingningene. Kilde: NyAnalyse datasett er hentet fra NordPool og eklima og er for 2010 Figuren over viser sammenhengen mellom konsum av energi, temperatur og tid. De rosa prikkene viser ulike kombinasjoner av strømbruk, temperatur og tidspunkt gjennom Planet som er tegnet inn viser en modell for strømkonsumet basert på disse tre faktorene. 4

6 Figuren over viser de ulike kostnadselementene i strømregningen til sluttbrukere av elektrisitet. Beregningen er gjort for en typisk husholdning med et årlig strømforbruk på kwh. Årlig blir strømregning på om lag kroner med dagens prisnivå og en god spotpris-avtale. Strømregningen består av tre ulike hovedelementer av omlag lik størrelse: Kraftpris varierer med markedets utvikling Nettleie Fastledd og energiledd Avgifter Merverdiavgift, Forbruksavgift(el), El-sertifikater og ENOVA En kwh koster i dag omlag 94 øre med nettleie. Strømkostnadene til sluttbruker avhenger av en rekke faktorer, blant annet svingninger i markedsprisene, hvor du bor og hvor mye strøm du konsumerer. 5

7 Kartet over viser forventet utvikling i linjenettet mot Tre større prosjekter er planlagt med nye kabler til Danmark, Nederland og England. Kabelen til Danmark er ventet ferdigstilt i 2014, mens de to andre kablene er ventet ferdig Norge-Nederland Norge-England Norge-Danmark Årlig inntekt 1,65-2,26 Mrd 1,70-2,70 Mrd 0,79-1,04 Mrd Kilde: THEMA Consulting Group tall tilpasset aktuelle kableldimensjoner 6

8 Samlet er det planlagt kapasitetsvekst på minst 3500 MW, noe som tilsvarer en vekst på 65 prosent. Utover kapasitet fra nye strømkabler kan vi også få økt kapasitet på eksisterende og nye linjer ved at ny og mer effektiv teknologi implementeres. Bedre integrasjon med de europeiske strømområdene fører til at vi kan utnytte forskjeller i prisnivå. Det gir en bedre samlet anvendelse av våre energiressurser. Effekten av de ulike prosjektene kan gi betydelige årlige inntekter. Gevinsten avhenger av flere faktorer, blant annet hvordan samarbeidet mellom de ulike prisregionene fungerer. Strømprisene varierer normalt gjennom døgnet, i tråd med innbyggernes vaner. For kraftprodusentene kan det derfor være gunstig å selge strøm i de delene av døgnet hvor prisen er høy og redusere produksjonen i deler av døgnet med lave priser. Slik tilpasning gjøres også, men kostnader ved å stenge og starte produksjon gjør at en i for eksempel kullkraftverk til begrenset grad kan utnytte dette mulighetsrommet. Samtidig er en stadig større andel av kraftproduksjonen på kontinentet knyttet til vind som gir en mer uforutsigbar produksjon. Vannkraft har imidlertid lave start og stoppe kostnader, det gjør at norske produsenter kan begrense produksjon i timene med lave priser og produsere i timene med høye kostnader. Med andre ord søker de å maksimere verdien av sine vannkraftreserver. Om natten vil det generelt være gunstig for Norge å importere strøm, men eksportere om dagen i tråd med disse mønstrene. Økt linjekapasitet mot utlandet gjør at vi på en bedre måte kan benytte oss av dette mulighetsrommet. 7

9 Kilde: EEX og NordPool Bedre integrasjon mot europeiske strømområder gjør at vi i større deler av døgnet vil følge prisnivået i euro-sonen. Det vil fortsatt være flaskehalser, slik at i deler av døgnet hvor linjekapasiteten er fullt utnyttet til eksport eller import, vil det kunne oppstå vesentlige prisforskjeller. Figuren over viser forskjellen i strømpriser i Tyskland og i Oslo-området gjennom 2012 og Sommeren 2012 hadde vi svært lave strømpriser her i landet. Med bedre linjekapasitet til utlandet, kunne eksporten økt og noe av prisdifferansen ha blitt utlignet. Med bedre integrasjon mot landene rundt oss vil en netto eksportør i snitt selge energi ut og med det utlignes prisforskjellene med utlandet. Gevinsten på økt eksport kommer til myndigheter og strømprodusentene som er en kombinasjon av private og offentlige foretak. Norske strømkunder får en ulempe ved at strøm trolig ellers ville ha hatt en lavere pris. Som samfunn er det imidlertid lønnsomt at en vare som er lite knapp i Norge selges ut. Kraftprodusentene betaler både en naturressursskatt og en grunnrenteskatt på 30 prosent av sine netto inntekter. Ved lavere strømpriser ville en også ha fått lavere skatteinntekter og mer av infrastruktur måtte ha blitt dekket gjennom skatt eller andre offentlige inntekter. 8

10 Utviklingen i kraftprisene er usikker, men flere viktige faktorer er med på å virke inn. Estimater, blant annet i Energiutredningen fra 2012 viser at vi vil ha en positiv strømbalanse i lang tid. En positiv strømbalanse betyr at prisbildet i stor grad styres av prisene i markedet en eksporterer til og linjekapasitet. I bakgrunnsmaterialet til Energiutredningen er det gjennomført en analyse av forventet strømpris i Norge. Denne beregningen er lagt til grunn i dette notatet. I beregningen er det blant annet innarbeidet en forventet utvikling i overføringskapasitet mellom landene, utvikling i kvotesystemet mv. og priser på innsatsfaktorer som gass og kull. Gjennomsnitt Norge Kilde: THEMA Consulting Group Via strømregningen finansierer strømkundene utbyggingen av fornybar energi. Norge og Sverige har i samarbeid, som en del av internasjonale forpliktelser til å redusere utslipp, forpliktet seg til å bygge ut til sammen 26,4 TWh med fornybare energikilder. Ordningen medfører en tilleggsregning på om lag 1 øre i dag og vil trappes opp i fremtiden. Ordningen vil også delvis styres av en markedsmekanisme. Basert på kalkulator tilgjengelig fra NVE.no har vi gjort anslag på avgiften i Avhengig av forutsetninger ligger anslagene på 3-5 øre per kwh. Kostnadene til nettleie avhenger av flere komponenter, blant annet utbyggingskostnader og energitap i nettet. Med økte energipriser i 2025 vil kostnaden ved effektivitetstapet øke. Basert på dagens nettleie er kostnadsveksten beregnet til å ligge i rommet 5-10 øre per kwh. 22.januar 2014 kommer det ny rapport fra EU-kommisjonen hvor det legges frem et forslag på hvor mye CO2 kvotene vil strammes inn, det vil kunne gi en direkte effekt på priser i Norge, da norske priser avhenger av priser i Europa. 9

11 Følger vi trenden med en present vekst i årlig energikonsum vil energiforbruket ha vokst med prosent til utgangen av Per person betyr det at konsumet øker til rundt 9000 kwh. Basert på ulike forutsetninger om strømpriser, utvikling i El-sertifikat ordningen mv. er det her beregnet sluttpris for en husholdning i Denne husholdningen er tilsvarende den det ble gjort beregninger for tidligere, men basert på trendvekst i energikonsum, har strømforbruket økt fra til kwh. Figuren over viser de ulike kostnadselementene for en fremtidig husholdning. Anslag på strømprisene til forbruker i 2025 ligger i intervallet øre/kwh. Årlig blir strømregning for eksempel-husholdningen på om lag kroner, noe som er hele kroner høyere enn med dagens prisnivå. 10

12 Samlet kraftpris har økt med 34 øre fra 94 til 128 øre/kwh Kraftprisen på spotmarkedet har økt fra 33 til 50 øre/kwh Nettleie: Fastledd er antatt uendret, men energileddet har økt med 6 øre grunnet økte kostnader knyttet til energitap. Dette er en direkte effekt av økte strømpriser. Avgifter: Særlig er det moms og El-sertifikatordningen som bidrar til høyere strømpriser. Det er også antatt at forbruksavgiften/elavgiften øker med ett øre. Prisene er i 2014-kroner 11

13 Trevirke er en viktig energibærer som vi har god tilgang på i Norge. En forutsetning for å benytte seg av ved til oppvarming i boliger er selvsagt tilgang på en god og effektiv vedovn eller peis. En stor andel av boenhetene som vil bli bygd frem mot 2025 vil være leiligheter, for at disse skal kunne anvende vedfyring må det blant annet bygges pipeløp. På den måten kan en tilby installasjon av ovn/peis som tilvalg ved nybygg, eller eier kan installere dette på et senere tidspunkt. Kilde: SSB Figuren over viser utvikling i bruk av ved blant private husholdninger og i fritidsboliger. Samlet vedforbruk er på 1,6 Mill. tonn årlig. Til sammen har det en anslått energimengde på 7,5 TWh. Fra starten av 2014 til utgangen av 2025 er det ventet en befolkningsvekst på om lag innbyggere. Fremskrivningen er hentet fra SSB sin befolkningsvekst i middelalternativet. Det er usikkerhet knyttet til slike anslag, blant annet spiller innvandring en vesentlig rolle. 12

14 Ved en vekst i befolkningen vil vi få flere husstander, noe som også innebærer flere boliger. Dagens husholdningsmønstre består av relativt små husholdninger. Et vanlig forholdstall ved beregninger av størrelsen på nye husholdninger er 2,1-2,3 personer per husstand. Nye innbyggere Nye husholdninger Årlig forbruk av ved (1.000 tonn) Energiverdi MWh Markedsverdi (MNOK) Nåverdi: 2.50 Mrd.NOK Tabellen over viser beregning av veksten i vedforbruk hos nye husholdninger fra i dag og frem til utgangen av I dette vekstsenarioet er det lagt til grunn SSB sine befolkningsfremskrivinger. Videre er det forutsatt at nye husholdninger har et tilsvarende forbruk av peisved som dagens husholdninger. Bruken av ved kan øke med tonn de neste årene dersom vi fortetter å bruke ved som en energibærer i nye boliger. Bruk av ved er en måte for husholdningene til å redusere sin avhengighet til elektrisitet, samtidig gir det en ekstra kapasitet ved kraftige temperaturfall. Økt bruk av ved er et virkemiddel for husholdningene til å redusere strømregningen. Med økt vedfyring bedres også energibalansen. Dersom energi med vedfyring erstatter bruk av elektrisitet, kan elektrisiteten alternativt selges som eksport. Det gir muligheter for inntekter til samfunnet. De årlige inntektene i 2025 fra slik eksport kan ligge på nær en halv milliard. Ser vi verdien av disse inntektene frem mot 2025 er de verdt 2,5 mrd.kroner. Hvis nye boliger bygges uten muligheter for peis, vil vi i praksis gå glipp av inntekter fra strømeksport. I denne beregningen er det forutsatt at energien i veden utnyttes effektivt og gir en tilsvarende energiutnytting/kvalitet som oppvarming med elektrisitet. 13