Inn med egenbehandling og selvhjelp

Transkript

1 Inn med egenbehandling og selvhjelp Morgendagens pasient med diabetes som eksempel Geir Østengen

2 Sesjon: Fremtidens pasienter

3 Tre hatter Diabetespasienten Type 1 i 23 år Leder av en lokal diabetesforening (4år) 1200 medlemmer En tid uten LMS Det hurtigvirkende insulinet kom Prosjektleder NST Diabetes og livsstilsprosjekter (8år)

4 Selvhjelp i St.meld. nr. 47 Samhandlingsreformen 11 Særskilte utfordringer 11.2 Kulturell kommunikasjon Den samiske befolkning (diabetespasienten) har lange tradisjoner for selvhjelp gjennom bruk av personlige nettverk for å motvirke helseplager og løse personlige problemer. Det kan ofte være en utfordring å få helse- og omsorgtjenesten til å spille på lag med disse ressursene, slik at de utfyller hverandre. Egenbehandling??

5 Fremtidens pasienter vil være mindre avhengig av tradisjonelle helsetjenester og bruke egne ressurser for å utnytte sitt helsepotensial Pasienten må ikke bli et objekt i samhandlingen, men en aktiv partner og navet i prosessen 1. og 2 linje er da pasienten 0. linje helsetjenesten 3. linje som er pasienten 4. linje som er familie og venner 5. linje er Diabetesforbundet 6. linje er jobb og skole Det er svært langt igjen til at individet utnytter de helsemuligheter vi har fått i fødselsgave

6 Diabetes er de store talls sykdom 4.4 milliarder kroner pr. år i utgifter i helsevesenet 2.5 % av totale helseutgifter i 2005 Oddvar Solli, Department of Health Management and Health Economics, University of Oslo Diabetes koster samfunnet nær 10 milliarder årlig. Indirekte kostnadene ca. 5,4 milliarder Årlige kostnadene pr. nordmann med diabetes ca % av de direkte utgiftene går til behandling av ulike komplikasjoner som følger av diabetes Bare 10-20% av kostnadene går til det forebyggende arbeid. Norges Diabetesforbund i forbindelse med Den internasjonale diabetesdagen 1999

7 Diabetes i antall barn under 15 år får diabetes hvert år Totalt har over 2500 barn diabetes 80 leveår, 7,5 år ved diagnose, leveår voksne med Type 1 diabetes 75 leveår, 35 år i snitt, leveår med diagnostisert type 2 diabetes 75 leveår, 60 år i snitt, leveår Kr pr år pr pasient leveår

8

9 Å lykkes som egenbehandler (Ole Morten Knudsen og slett meg.no )

10 Barn med diabetes, Norges best behandlede pasienter!? Grunnopplæring av barn og foreldre Tett individuell oppfølging Gruppeoppfølging på sykehuset Veileder skolen Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes

11 Bli en bedre pasient Folder som skal bedre kommunikasjonen mellom helsepersonell og bruker. En person med diabetes bruker ca. 0,3 % av året hos legen, resten av tiden er det opp til den enkelte å behandle diabetesen. Ungdomstiden er en kjempeutfordring for den som har diabetes

12 Diabetes i samhandlingen Barn er tilknyttet barneavdeling på sykehus til de er 15 år Kommet langt, men fortsatt store ambisjoner Mye læring å overføre til voksne type 1 og type 2 Type 1 pasienter går til årlig kontroll på sykehus Den teknologiske pasienten Type 2 pasienter går til kontroll hos fastlege Type 2 med tilleggsykdom - 2.linje i tillegg til 1.linje Under 20% når alle behandlingsmålene i avgrensede undersøkelser

13 Type 1 diabetespasienten er på vei inn i den teknologiske fremtiden

14 Type 2 diabetes Regelmessige kontroller hver måned etter behov Minst 30 minutter rask gange eller tilsvarende moderat aktivitet daglig HbA1c 7,0 % P-glukose fastende 4 6 mmol/l P-glukose ikke-fastende 4-10 mmol/l Personer med diabetes bør få profesjonell og kvalitetssikret kostveiledning Alle overvektige bør prøve å oppnå et vekttap på minst 5 % Tilstrebe et LDL-kolesterol < 2,5 mmol/l < 1,8 mmol/l ved koronar sykdom Tilstrebe et blodtrykk < 135/80 mmhg

15 Forfatternes oppfatning er at helsetjenesten og legene prioriterer disease, spesielt akutte sykdommer, og forsømmer illness og de kroniske sykdommene. Boken har derfor et sterkt ideologisk budskap i tillegg til det faglige KOMMENTAR OG DEBATT Bokoversikt Å leve med kronisk sykdom P F Hjort

16 Veien er målet

17 Morgendagens diabetespasient Matvaner Fysisk aktivitet Medisinering Tilpassing av livsstil Objektivt mål HbA1c Langtidsblodsukker Det går an å leve godt med diabetes, og det går også an å dø av diabetes. Sykdommens mange ansikter gjør det vanskelig å kommunisere enkelt. Når vi framhever de positive framtidsutsiktene, står vi i fare for å underkommunisere sykdommens alvorlige karakter og omvendt. ETTER EN RANGEL av Jakob Sande I morgon vil eg byrja på eit nytt og betre liv, trur eg. Eg skal aldri gå på fylla meir og skjera folk med kniv, trur eg. Men idag lyt det få vera, for eg er så spøkje tyrst - - -

18 Åpne registret for pasienten Hjelpe pasienten med å forstå og vurdere sin egenbehandling og den behandlingen som helsevesenet gir, eller ikke gir.

19

20 Verktøy for individet i sitt helsearbeid Systematisere erfaringer og data Knytte situasjon og læring sammen Informasjon alltid tilgjengelig Gyllene øyeblikk for læring Kommunikasjonsenhet Samle øyeblikkets data for senere refleksjon

21 Endring levevaner er handling ikke planlegging Overkommelige mål hver dag

22 Manuell registrering

23 The Few Touch Application

24 Matvaner ikke ernæring Du må selv definere hva som er hva Verktøyet vil gi tilbakmeldinger i forhold til de mål man selv har satt

25 Oppslagsverk for type 2 diabetes

26 Norsk studie i RENEWING HEALTH 300 pasienter i en randomisert, kontrollert studie. N=100 Koontrollgruppe N=100 Gr. 1 N=100 Gr. 2 Intervensjon B Spørreskjema, informasjon etc Intervensjon A Spørreskjema, informasjon etc Intervensjon A Spørreskjema, informasjon etc FTA -> Few Touch Application CBT -> Kognitiv oppfølging

27 Virtuelt likemannsarbeid Motivasjonsgrupper Støtte gjennom andre pasienter

28 Det interaktive diabetes ettårsprogrammet Mitt ansvar Skaffe meg en mpc-phone Følge programmet 6 måneders læreprogram Program på mpc (180) Lyd, bilde og video 6 måneders praksis Fysisk aktivitet Matvaner Oppslagsverk Repetisjoner Konsultasjoner Hver andre måned?

29 Oppslagsverk Oversikt Kategori Enkeltprodukt Brie Energi: 365 kcal Protein: 17 g Fett: 33 g Karbo. : 0g From idea by Naoe Tatara

30 Hvorfor skjedde det loggbok?

31

32 Fremtidsdrøm Følge egen helse Min egenbehandling Diabetesregistret Individuell plan fastlege øyelege ernæringsfysiolog fotterapeut sykehus Kunnskapsbase Motivasjonsprogram Diabetesforeningen

33 Når sykehuset flytter til kommunen Desentralisering av polikliniske konsultasjoner Telemedisinske løsninger i samarbeidet med sykehus Verktøy for pasienters egen symptomregistrering Samhandling elektronisk sårjournaltjeneste Jus i telemedisin og desentralisering

34 Pasienten ved rattet slettmeg.no Sosiale medier for pasienter på godt og ondt. Pasient- og sykepleiererfaringer med bruk av WebChoice Individuell plan Når pasienten velger å sette seg i førersetet Jus

35 Når sykehuset flytter hjem

36 Het teknologi og kald omsorg? Teknologien som frigjører eller erstatter? Status for samhandlingsreformen og tanker om bruk av teknologi som verktøy

37 Takk til dere som ble her til siste slutt og har hørt på meg Geir Østengen geir.ostengen@telemed.no Tlf