Kuttbeskyttelse til Politiet

Transkript

1 Foto: Peder Austrup

2 DEFINERE FOKUS Kuttbeskyttelse til politiet I dette Design Pilot-prosjektet har Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) sett på mulighetene for et bredere spekter av kuttbeskyttelse spesialdesignet for politiets behov. Politiet jobber i nærkontakt med mennesker. De utsettes også for passive trusler som å kutte seg på glasskår ved entring inn vinduer, eller andre skarpe objekter i omgivelsene. Det er her behov for å dra i gang markedet, til forskjell fra skuddbeskyttelse, som i utgangspunktet utvikles for den store industrien rundt militære aktiviteter, en bransje med mye utvikling. PDMT jobber internasjonalt med informasjonsutveksling innenfor utstyrporteføljene. Blant annet har kuttproblematikken, testing av materialer og utstyr blitt diskutert i et europeisk samarbeidsprosjekt over flere år. Trusselen varierer fra land til land, så vel som klima og muligheten for å bære beskyttelse. Det er for eksempel vanskelig å kle seg godt i ekstremt varmt vær i Sør-Europa. Dette prosjektet er et eksempel på at det offentlige driver produktutvikling for sine brukere. Her har en konkret problemstilling blitt løst ved hjelp av en grundig innovasjonsprosess. Det er utviklet flere nye løsninger for kuttbeskyttelse til politiet.

3 STUDERE BRUKERNE Metodikk I prosjektet har det vært fokus på bred brukerinvolvering. Brukeren er alltid involvert i PDMT sine prosesser. Forskjellige metoder ble benyttet; etablerte og uetablerte fokusgrupper, spørreundersøkelser og involvering av brukere i utvelgingsfasen for konseptvalg. Prosjektet fikk økt bevisstheten om at PDMT faktisk jobber med brukerdrevet innovasjon. PDMT har faste etablerte brukergrupper, ekspertpanel med brukere som er involvert i mange prosesser. En av disse ble brukt som fokusgruppe. Fokusgrupper med brukere uten forutinntatte holdninger til prosess eller produkt ble også benyttet. Forskjellig type informasjon kom fra gruppene. Den etablerte brukergruppen kom lett i gang med gode innspill, mens de som er «ferske» så ting med helt nye øyne og overrasket med innspill og tankemåte som gav ny vinkling. Fokusgruppene var en verdifull del av prosessen. Situasjoner med kuttproblematikk ble gjennomgått steg for steg med posisjoner, ergonomi og praktiske hensyn. Bruksaspekter ved produkter i politiets hverdag ble gjennomgått fra produktene pakkes opp, til lagring i garderobeskapet og vedlikehold. Spørreundersøkelsen ga større kvantitativ kunnskap om relevansen til noen typer skarpe objekter, hvor og når beskyttelsen trengs, hva som allerede brukes i dag og i hvilke situasjoner. Svarprosenten var 95, som følge av at brukergruppen hadde kontaktet folk som på forhånd var forberedt på å gi et bidrag og hadde satt av tid i et begrenset tidsrom. For denne typen bruksprodukter stilles det høye krav til bevegelighet og komfort. I tillegg skal de fungere når situasjoner oppstår.

4 OVERSETTE FUNNENE Mengder av skisser Bakgrunnsinformasjonen fra fokusgrupper og tidligere arbeid ble brukt til å definere løsninger: I en åpen prosess der ble det sett bredt på mange løsninger. Markedsundersøkelser ble utført for å kartlegge materialer, materialkombinasjoner og teknologiplattformen. Dette bidro til en egen retning i skissearbeidet. En rekke alternative retninger ble utforsket, som å implementere beskyttelse i eksisterende bekledning, tilleggsprodukter som kan integreres i dagens bekledning, samt enkeltstående produkter. Første steg i utvikling av skisser ble gjort i forkant av andre fokusgruppemøte, og la grunnlaget for mye av arbeidet i startfasen. Deretter ble nye ideer bearbeidet og videreutviklet på designkontoret. Mange gode ideer kom nettopp fra interaksjon med brukerne og deres omgivelser. Alt idearbeidet ble gjort i samarbeid med PDMT. En fordel i dette prosjektet var at PDMTs prosjektleder selv har designingeniørbakgrunn og kunne bidra aktivt inn i prosessen. Dette medførte at prosjektet kunne gå mer i bredden på den tildelte tiden. Resultatet fra denne fasen var store mengder enkle, grove skisser. Konkrete og visuelt forklarende skisser var fokus, slik at man i neste omgang lett kunne ta valg og innsnevre.

5 OVERSETTE FUNNENE Fysiske modeller De fysiske modellene var essensielle i en iterativ prosess, som betyr at man stadig gjentar de samme stegene. Det ble vekslet mellom å jobbe med illustrasjoner og fysiske skissemodeller på forskjellige detaljeringsnivå. Modellene ble laget i flere steg og presentert for brukerne før videre bearbeiding av ideene ble gjort. Vi kom stadig tilbake til brukerne med en forbedret versjon, gjerne til en ny bruker som ikke hadde sett tidligere versjoner. I den iterative prosessen ble det både vekslet mellom forskjellige presentasjonsmetoder av ideene og prosessmessig ved å utvide løsningsrommet og innsnevre for å fokusere. De ideene som hadde størst potensiale ble på denne måten videreutviklet i flere retninger. Uttesting av produksjonsteknikker var siste nivå på de fysiske modellene, og i denne fasen ble mye av detaljeringsarbeidet gjort. Ekspertuttalelser fra produsenter, designere av lignende utstyr, og aktører i PDMTs europeiske faglige samarbeidsmiljø ble tatt inn for å evaluere og gi innspill til forbedringer av ideene.

6 SORTERE OG VERIFISERE Diskusjon med skisser og prototyper Brukerne fikk vurdere skisser og fysiske modeller som var visualisert på et nivå hvor det kunne gis innspill, som dette er bra eller slik kan vi ikke ha det. Det ble gitt helt konkrete tilbakemeldinger på skisser og fysiske modeller. Ved å gi et produkt eller en tegning i hendene på brukerne fikk vi raske tilbakemeldinger. Her ble det tilrettelagt for å avdekke skjult informasjon (ikke-verbal informasjon som avdekkes ved direkte involvering). Diskusjoner rundt produktutvikling var ikke noe brukerne på forhånd hadde erfaring med. Det var allikevel viktig å ikke undervurdere brukernes evne til å sette seg inn i problemstillingen, da de besitter mye kompetanse og innsikt som de ikke nødvendigvis selv har satt ord på tidligere. Politiet er eksperter på sin egen hverdag. Tydelige skisser og fysiske modeller, med mulighet for å ta på og prøve produktet satt fart på diskusjoner og gav informasjon som vi ikke hadde fått tidligere i prosessen. Det er lettere å forestille seg hvordan et produkt vil fungere i praksis når det er fysisk simulert. De fysiske modellene var utviklet til et nivå hvor konseptene kunne evalueres på fremtoning, brukssituasjoner, vedlikehold, osv. Når man ser på løsninger er det viktig at det ikke ser ut som et helt ferdig produkt, slik at forventningene til å få det ferdige produktet ikke blir for stor hos brukeren.

7 VELGE KONSEPT Tre mulige retninger Konseptideene ble gradvis utviklet og etter hvert innsnevret i tre retninger. Per i dag foreligger disse tre retningene godt beskrevet slik at grunnlaget for videre arbeid ligger klart. Eksisterende produsenter av materialer og utstyr/bekledning ble kontaktet for å diskutere mulige utfordringer knyttet til produksjonen av kuttbeskyttende produkter. De sterke egenskapene til materiale som er kuttbeskyttende er en reel problemstilling i produksjonen (de skal kuttes, veves, strikkes, sys osv). Det skulle være mulig med dagens teknologi å produsere produktene, og vi undersøkte forskjellige produksjonsmetoder. Introduksjonsterskelen for de forskjellige konseptideene ble fastlagt i lys av hva som lett lar seg innføre hos politiet, som lett lar seg produsere og som kan være aktuelt å bruke for andre målgrupper. Brann- og ambulansepersonell vil også kunne ha nytte av kuttbeskyttende produkter. I tillegg kan en tenke seg at det eksempelvis vil kunne benyttes i flere idrettsgrener, som ishockey og klatring. Flere aktuelle målgrupper vil kunne bidra ytterligere videreutvikling av disse produktene.

8 VELGE KONSEPT Påstrykningslapp Et av de tre foreslåtte konseptene har den fordelen at det lett kan integreres i et hvilket som helst plagg ved å strykes på. På denne måten kan produktet plasseres der det oppleves som mest hensiktsmessig. Man begrenser seg heller ikke til en målgruppe, ettersom introduksjonsterskelen for andre brukere er veldig lav. En slik påstrykningslapp kan lett tilpasses for flere bransjer, noe som vil påvirke videre utvikling og pris. Ideen er en lapp laget av kuttbeskyttende materiale som kan strykes på plagg der man måtte ønske det. Slik som den gode gamle lappen på buksekneet men her plassert strategisk før en eventuell slitasje/skade. Konseptet er visualisert på et nivå som er klart for videre diskusjon rundt eventuell tilpasning. PDMT har gjennom DIP fått innspill til sin allerede etablert arbeidsmetode. Noen nye metoder er introdusert og andre har blitt bedre beskrevet. Vi har erfart kompetanseheving gjennom erfaringsutveksling. PDMT har blitt enda bedre på designmetodikk, mens designbedriften Geriljaworks har lært mer om det offentlige og de rammene man der jobber innenfor.