HomeControl: Smarte kontakter

Transkript

1

2 Bakgrunn Gjennom et samarbeid med Agder Energi, ønsket oppdragsgiver HomeControl AS å se på muligheten for å utvikle nye løsninger knyttet til de allerede utviklede smarte kontaktene. HomeControl er et oppstartsselskap som utvikler og selger såkalte smarte kontakter, aom lar seg styre(av/på) ved hjelp av trådløs kommunikasjon. En innebygd termostat gjør det også mulig å energieffektivisere eldre panelovner. Kontaktene kan installeres av sluttbruker selv, uten krav til elektriker. HomeControl er en gründerbedrift med sterkt teknologifokus. Det finnes ingen andre smarte kontakter på markedet, og teknologien er patentert i Norge og flere andre europeiske land, inkludert store og interessante markeder som Tyskland og Storbritannia. DIP-prosjektet ga selskapet en mulighet de ellers ikke hadde til å utvikle nye konsepter gjennom en brukerfokusert prosess.

3 Designprosessen Stort fokus og tidsbruk på brukere og brukerinvolvering i prosessen. I prosessen involverte vi brukerne både direkte og indirekte. Med indirekte involvering menes at vi skapte collager av ulike brukere som benyttet oss av aktivt i prosessen. Som i de aller fleste prosesser var heller ikke vår prosess lineær som illustrasjonen kan gi inntrykk av, men den gir en overordnet og grov beskrivelse av prosessforløpet.

4 DEFINERE FOKUS Fra teknologifokus til brukerfokus Det ble tidlig i prosessen etablert en enighet om at eksisterende løsninger ikke var tilstrekkelig brukbare for den tiltenkte målgruppen (massemarkedet i norske og europeiske hjem). Det ble skapt en forståelse og enighet ovenfor interessentene hvilket metodikk vi kom til å benytte oss av i gjennom prosessen. Etter en forventningsavklaring utarbeidet vi i felleskap formål og målsetning for prosjektet Formål: Gjennom en brukersentrert tilnærming og med kunnskap hentet fra forskningsfelt som som "design for sustainable behaviour" og "persuasive technology vil vi skape neste generasjons HomeControl. Vi ønsker å utvide produktet ved å se på mulighetene for å skape nye integrerte tjenester/systemer. Målsetning: Å komme frem til en eller flere unike konsepter som kan engasjere og motivere brukere til å redusere sitt energiforbruk. Konseptet skal bli et tilskudd til eksisterende produktportefølje.

5 DEFINERE FOKUS Litteraturstudier I den initielle research-fasen ble det gjennomført litteratursøk innen forskningsfelt som design for sustainable behavior og persuasive technology. Noen ledende forskere innen disse forskningsfeltene: BJ Fogg Dan Lockton Forskningen har sett på hva som får folk til å gjøre bærekraftige valg i det daglige, og hvordan design av produkter kan bedre, positivt påvirke, eller forenkle bærekraftig bruk av produkter eller tjenester. Nøkkelfunn som ble tatt med videre i prosessen: Folks uttalte holdning korrelerer i mange tilfeller ikke med deres handlinger, ergo en fasilitering for å nå uttalte mål er nødvendig For å øke sannsynligheten for bærekraftig atferd bør overordnede mål, reduserer til mindre små håndterlige og lettfattelige mål En rekke konkrete designgrep for å hjelpe/guide brukere i retning bærekraftig bruk.

6 DEFINERE FOKUS Trendanalyser Det er flere aktører som analyserer utviklingen av smart energistyring. Globale aktører som Parks Associate og Gardener publiserer fortløpende trendanalyser som ser på gjeldende trender og presenterer sannsynlige fremtidige utviklingsforløp. Som illustrasjonene over presenterer, så er det riktignok på det amerikanske markedetto gjeldende systemer for energistyring i hjemmet; HAN og irem. Dette var viktig å belyse ovenfor partene HomeControl og Agder Energi, slik at man gikk inn i prosessen rundt en enighet om retning for utviklingen.

7 DEFINERE FOKUS Marked og posisjon Innen smart metering er det en enorm utvikling og det kommer stadig nye aktører på banen. For å få en oversikt over konkurrenter, og en formening om hvor HomeControl burde ligge jobbet vi med konkurrentanalyser og posisjonering. Enkelte funn som kan nevnes: - Ekstremt mange aktører, hvorav svært mange oppfattes som lite brukervennlige og få har en sterk/tydelig identitet. - Noen få nye aktører som har jobbet aktivt med identitet; tyske Yello Strom, IDEO på oppdrag fra Tendril og Intels satsning innen smart strømstyring.

8 DEFINERE FOKUS Elektronisk økosystem I dagens hjem finnes det et utall av elektroniske produkter. Hvordan skal eventuelt et nytt elektronisk element forholdet seg til de eksisterende? Vi valgte å belyse det elektroniske økosystemet i prosessen slik at vi som designere hadde en bevissthet rundt hvilke elektroniske produkter folk bruker i hjemmet før vi begynte med kontekstuelle brukerintervjuer. Eksempler på relevante spørsmål vi tok med oss inn I brukerinnvolveringen: - Hvordan opplever du bruken av de ulike elektroniske produktene? - Har du noen foretrukne produkter? Hvorfor? - Hvilke bruker du mest, og til hva?

9 STUDERE BRUKERNE Brukerintervjuer Vi utarbeidet intervjuguide som la grunnlaget for semistrukturerte brukerintervjuer for å på den ene siden la samtalen flyte godt, og på den andre siden sørge for å styre intervjuene tilstrekkelig. Vi utførte i alt 7 kontekstuelle brukerintervjuer som med totalt 16 respondenter i alderen fra 16 til 75. Intervjuene varte fra 1,5 til 2,5 timer. Vi søkte å ha god spredning i alder/fase i livet, livssituasjon, kjønn, kulturell bakgrunn, økonomi, yrke, funksjonstilstand, type bolig og beliggenhet. Gjennom brukerintervjuene kunne vi fange opp reelle historier og ulike perspektiver, lufte initiell innsikt og idéer, identifisere og kartlegge problemstillinger og skaffe innsikt i atferd. De kvalitative brukerintervjuene var drivere I prosessen og ga oss et viktig supplement til den kvantitative kunnskapen innhentet i tidligere faser av prosjektet. Gjennom de kontekstuelle intervjuene hadde respondentene mulighet til å ikke bare forklare, men også konkret vise f.eks. ulike tiltak I hjemmet. Tips: Våre respondenter var bekjente av bekjente, noe som ga oss en fin inngang og en naturlig flyt i alle intervjuene

10 STUDERE BRUKERNE Sammendrag og bruker-collage Etter brukerintervjuene sammenfattet vi erfaringene og observasjonene i ulike collager som representerte de forskjellige brukerene. Collagene ble kontinuerlig brukt i den videre prosessen. De ga grunnlaget som skapte brukerempati hos oss som designere, og var et effektivt verktøy I forhold til å hurtig påminne oss designere om hvem vi designet for. I tillegg til collagene hadde vi transkript av alle intervjuene lett tilgjengelig om vi måtte gå tilbake for å se nærmere på intervjuene.

11 OVERSETTE FUNNENE Kjerneidé Som et ledd i prosessen, ble det skrevet noe vi kaller et designessay. Essayet hadde som formål å fange essensen i det vi skulle utvikle. Kjerneidéen ble kalt liv i huset. Det å jobbe med å skrive et designessay ga oss et innblikk i hva det var vi skulle fokuserer på videre i prosessen, og fungerte som en alternativ form for kravspesifikasjon. Essayet beskrev en kjerneidé som hadde basis i de kontekstuelle brukerintervjuene, og ga et innblikk i identitet, funksjonalitet og forholdet/samspillet med eksisterende produkter, Med en kjerneidé som grunnlag ble det utviklet ulike konsepter som svarte til essayet.

12 SORTERE OG VERIFISERE Konsept-workshop med brukere For å få feedback fra brukere rundt de konseptene vi hadde utviklet, inviterte vi flere brukere til workshop. I workshopene hadde vi scenarioer hvor brukerne kunne sette seg inn i gitte situasjoner og se for seg bruken av de ulike konseptene. Vi hadde fokus på å presentere lite detaljerte konsepter, da det erfaringsmessig kan være at respondenter blir opphengt i detaljer rundt konseptene. Det lave detaljnivået på konseptene la også til rette for konkrete idéer rundt for eksempel funksjonalitet. Det ble også separat jobbet med produktidentitet. Spørsmål som ble stilt gikk f.eks. på hvordan systemet skulle kommunisere med brukere, og gjennom hvilke kanaler.

13 VELGE KONSEPT Konseptuell løsning Etter å ha vurdert de ulike konseptene, raffinerte vi ett enkelt konseptforslag. Vi utviklet et systemkonsept med illustrasjoner og visualiseringer som beskrev de ulike komponentene i konseptet og hvordan samspillet mellom disse kunne fungere. Løsningen består av at hjerte som en sentral enhet i hjemmet med tilhørende kobling opp mot kontakter og andre eksisterende enheter I hjemmet; pc, nettbrett og smarttelefon. Løsningsforslaget hadde fokus på identitet i bred forstand; identitet gjennom både form og funksjon, og påfølgende helhetlig brukeropplevelse. Bildene over presenterer løsningsforslaget.