Brukersentert design Kapittel 3 i Shneiderman

Transkript

1 Brukersentert design Kapittel 3 i Shneiderman ISO Iterativ og brukernær systemutvikling. Kriterier for valg av metode. Brukersentrert design vs. RUP. Deltagende design Den skandinaviske arven. Rammebetingelser for brukermedvirkning.

2 1980 Xerox Star Innovasjoner: Desktop, vinduer, ikoner, mapper, menyer, knapper, dialogbokser, WYSIWYG, objekt-orientert arkitektur.

3 Iterativ design: Xerox Star Brukergrensesnittet var basert på resultatet fra en rekke brukbarhetstester av forskjellige versjoner. Gradvis forfining som designmetode.

4 Gradvis forfining Design / redesign Brukbarhetstesting Eksempel: Utviklingen av ikonet for dokumenter på skrivebordet.

5 ISO ISO : User-centered design of interactive systems (2010). Beskriver prosesskrav i forhold til utvikling av bruker-sentrert utvikling av software. Fokus på iterasjoner, brukbarhets-evaluering, og dokumentasjon av brukbarhet. Ratifisert som NS-EN ISO

6 Fra ISO En bruker-sentrert designprosess har typisk: Aktiv involvering av brukere, og en klar forståelse av bruker og oppgavene. En iterativ prosess Tverrfaglige utviklingsteam. Sterkt fokus på at utvikler må forstå og kunne formulere produktets brukssammenheng (context of use). Fokus på kommunikasjon med bruker gjennom konkrete prototyper etc.

7 ISO : User-centred design ISO : Human-centred design processes for interactive systems (2010). Krav til en brukersentrert prosess:

8 ISO : User-centred design

9 Context of use brukssammenheng ISO (1998) definerer usability: The extent to which a product can be used by specified users to achieve specified goals with effectiveness, efficiency and satisfaction in a specified context of use. Context of use defineres: users, tasks, equipment (hardware, software and materials), and the physical and social environment in which a product is used. Context of use

10 Hvordan måler man et produkts brukskvalitet Eksempel: Spiseredskaper. Brukskvalitet er anvendbarhet, effektivitet og tilfredsstillelse...

11 ...for bestemte brukere med bestemte mål i bestemte omgivelser.

12 En usability matrise OK +/- X +/- OK X X +/- OK

13 Brukskvalitet vs. andre egenskaper Brukskvalitet er en kontekst-avhengig egenskap ved et produkt. Det er en relasjon mellom produktet og dets context of use. Det er bare meningsfylt å måle brukskvalitet når man kan svare på: Hvem er brukerne av produktet? Hva ønsker de å bruke det til? Hvor, og i hvilken sammenheng skal det brukes? Eksempler på det motsatte (kontekst-uavhengige egenskaper): Vekt, Størrelse, Farge, Prosessorhastighet. Disse egenskapene er de samme på mandag og tirsdag, for Ole og for Kari, på kontoret og på gaten.

14 Konsekvenser for måling (1) Forutsetninger for design og evaluering av brukskvalitet: Hvem er brukerne av produktet? Krever tilgang til faktiske brukere: f.eks. leger, sykepleiere, pasienter, administratorer,, Hva ønsker de å bruke det til? Krever detaljert kartlegging av arbeidspraksis og informasjonsflyt. Hvor, og i hvilken sammenheng skal det brukes? Krever kunnskap om fysiske omgivelser, og mulighet til å observere og teste i faktiske omgivelser eller simulere disse i et laboratorium.

15 Context of use Riktige brukere Riktige oppgaver Riktige omgivelser

16 Context of use Riktige brukere Riktige oppgaver Riktige omgivelser

17 Bruker-sentrert design Identifisere behov for brukersenteret design! Forstå og spesifisere brukssammenheng! Evaluere design mot krav! Systemet tilfredstiller bruker og organisasjons krav! Spesifisere brukerkrav! ISO Utvikle designløsninger!

18 Prosjekters liv En prosess med divergens og konvergens Divergens (åpne) Iterate Konvergens (lukke) Iterate Iterate Idé Å skape valg Iterate Å ta valg Iterate Produkt Iterate Tid

19 Teknikker praktisert i faget Scenariebygging. Utvikling av konseptuell modell/metafor. Grensesnittdesign og papirprototyping Bruk av guidelines. Heuristisk evaluering. Brukbarhetstesting og analyse.

20 Teknikker beskrevet i faget Brukermedvirkning i design. Fokusgrupper. Feltstudie : Brukbarhetsobservasjon og intervju. Automatisk logging av bruksmønstre. Iterative designprosesser. Rapid prototyping (Flash etc.).

21 Fasene i bruker-sentrert design (1) Identifisere behov for brukersenteret design! Forstå og spesifisere brukssammenheng! Forstå og spesifisere brukssammenheng Evaluere design mot krav! ISO Systemet tilfredstiller bruker og organisasjons krav! Utvikle designløsninger! Spesifisere bruker og organisasjons krav! Teknikker for å forstå brukssammenheng: Feltstudie : Observasjon og intervju. Fokusgrupper. Automatisk logging av bruksmønstre. Teknikker for å formidle brukssammenheng: Personas basert observasjon og intervju. Scenarier av dagens situasjon basert på observasjon. Loggdata-analyser.

22 Fasene i bruker-sentrert design (2) Identifisere behov for brukersenteret design! Forstå og spesifisere brukssammenheng! Spesifisere bruker og organisasjons krav Evaluere design mot krav! ISO Systemet tilfredstiller bruker og organisasjons krav! Utvikle designløsninger! Spesifisere bruker og organisasjons krav! Teknikker for å spesifisere krav: Intervju med brukere. Designworkshop. Bruk av dramametoder. Teknikker for å formidle krav: Kravlister Overordnede ikke-funksjonelle krav (bl.a. brukervennlighet) Scenarier og personas som viser tenkt system i bruk.

23 Fasene i bruker-sentrert design (3) Identifisere behov for brukersenteret design! Utvikle designløsninger Evaluere design mot krav! ISO Forstå og spesifisere brukssammenheng! Systemet tilfredstiller bruker og organisasjons krav! Utvikle designløsninger! Spesifisere bruker og organisasjons krav! Teknikker for å utvikle designløsninger: Utvikle konseptuell modell / metafor. Prototyping: Papirprototyper Powerpoint, Flash el.l. prototyper Funksjonelle prototyper Scenarier m/personas for løsning i bruk. Teknikker for å formidle designløsninger: Framvising/utprøving av selve prototypene Vise scenarier m/personas for tenkt system i bruk.

24 Fasene i bruker-sentrert design (4) Identifisere behov for brukersenteret design! Evaluere design mot krav Evaluere design mot krav! Forstå og spesifisere brukssammenheng! Systemet tilfredstiller bruker og organisasjons krav! Spesifisere bruker og organisasjons krav! Teknikker for å evaluere designløsninger: Brukbarhetstesting. Fokusgrupper for feedback på løsning. Felt-tester og logging av bruk ISO Utvikle designløsninger! Teknikker for å formidle resultat fra evaluering: Testrapport fra brukbarhetstest (ISO/CIF) Oppsummering av feedback fra fokusgruppe. Analyser av felt-tester og loggdata.

25 Fasene i bruker-sentrert design (1) Identifisere behov for brukersenteret design! Forstå og spesifisere brukssammenheng! Forstå og spesifisere brukssammenheng Evaluere design mot krav! ISO Systemet tilfredstiller bruker og organisasjons krav! Utvikle designløsninger! Spesifisere bruker og organisasjons krav! Teknikker for å forstå brukssammenheng: Feltstudie : Observasjon og intervju. Fokusgrupper. Automatisk logging av bruksmønstre. Teknikker for å formidle brukssammenheng: Personas basert observasjon og intervju. Scenarier av dagens situasjon basert på observasjon. Loggdata-analyser.

26 Feltstudier vs. eksperimenter Grad av kontroll Naturvitenskapelig metode: Kontrollere alle parametere unntatt én Målbarhet Repeterbarhet, objektivitet HF/SVT metode: Studere sosiale systemer i naturlige omgivelser Meningsdimensjonen Observatøren som instrument

27 Kvalitativt vs. kvantitativt Typen av data: Tall vs. tekst/bilder Kvantitativt, eksempler: Tid for å utføre en oppgave Antall hit på en hjemmeside Gj.snitt alder i en brukergruppe Kvalitativt, eksempler: Bruk av metaforer i talk aload protokoll /News arkiv Skisser på servietter

28 Empiriske metoder Intervjuer Fokusgrupper Spørreskjemaer Brukbarhetstester Testing av prototyper Akseptansetest Felt-tester Observasjon og logging av faktisk bruk Online hjelp og feilrapportering.

29 Samfunnsvitenskapelig metode Studere menneskelig adferd i naturlige omgivelser. Meningsdimensjonen. Hva betyr dette sett fra de det gjelder. Observatøren som instrument. Vi må fortolke det vi observerer. Vi påvirker det vi observerer. Eksperimenter er ikke like lett (Big brother + +). Kvalitative data og metoder. Fokus på å forstå.