NORDISK NETVÆRK FOR. Børn og arkitektur/ by

Transkript

1 NORDISK NETVÆRK FOR Børn og arkitektur/ by HELSINKI 2012 / BERGEN 2013 / AARHUS 2014 yt yt 1

2 INDHOLD INTRODUKTION ved BERGEN, NORGE URBAN SPACES 1 HELSINKI Min by er bygget med skygger Labyrint URBAN SPACES 2 BERGEN Program Nettverksbygning og kompetanseutveksling En by med barn. Refleksjoner Barnas byrom 9 lydleker Middelalderbyen og Bydetektiverne slår til! Kunsten å gi mening til byen steinruiner Liker barn middelalderruiner? URBAN SPACES 3 - AARHUS Velkommen inn ved AARHUS, DANMARK URBAN SPACES 1 HELSINKI Aarhus på konferencen i Helsinki URBAN SPACES 2 BERGEN Aarhus på konferencen i Bergen URBAN SPACES 3 - AARHUS Den afsluttende konference i Aarhus Program workshops Workshop Workshop Workshop Workshop Workshop 5 / Workshop Workshop Workshop ved HELSINKI, FINLAND URBAN SPACES 1 HELSINKI Konferensen i Helsingfors Oasen-projektet KONKLUSIONER Konklusion på netværksprojektet Conclusion on the Nordic Network for Child and architecture / Urban Spaces project URBAN SPACES 2 BERGEN Annegårdens verkstad i Bergen URBAN SPACES 3 - AARHUS Annegårdens verkstad i Aarhus Resultat av verksamheten inom nätverket Urban Spaces atnorge FINLAND DANMARK 2 3

3 ayt FINLAND DANMARK ytnorge INTRODUKTION Samarbejdet mellem Annegården i Helsinki, Barnas Kulturhus i Bergen og Børnekulturhuset i Aarhus blev indledt med et netværksmøde i Heksinki i januar Forud for dette havde deltagerne mødtes flere gange i Bergen med henblik på at udvikle og afstemme projektet, som tog afsæt i det arbejde med formidling af arkitektur til børn og unge, som alle tre byer har været engageret i gennem flere år. Det treårige projekt fik navnet Børn og arkitektur/by og den engelske oversættelse Child and Architecture/Urban Spaces. The collaboration between Annegården in Helsinki, Barnas Kulturhus in Bergen and Børnekulturhuset in Aarhus was established at a network meeting in Helsinki in January, Prior to this meeting, the participants had met several times I Bergen. The purpose of these meetings was to develop and coordinate a project that was based on conveying information about architecture to children and to young people, something that all 3 cities had been involved in for many years. This 3-.year project came to be known as Child and Architecture/Urban Spaces. På mødet i Helsinki blev deltagerne enige om en treårig tidsramme for netværkets samarbejde, hvor et årligt netværksmøde samt en årlig konference skulle være faste holdepunkter i netværkets samarbejde Den årlige konference er arrangeret på skift af de deltagende byer, som også har valgt forskelligt fokus for konferencerne med henblik på at få mest mulig viden delt mellem deltagerne. Helsinki var vært for den første konference i maj 2012, Bergen i maj 2013 og i september 2014 var Aarhus vært for den afsluttende konference. På den årlige konference er netværket udvidet med en række fagfolk og kunstnere, som på denne måde også får del i den viden og kompetenceudvikling, som foregår i netværket. På den afsluttende konference i Aarhus blev deltagerkredsen yderligere udvidet, så der udover de nordiske deltagere og oplægsholdere også blev inviteret fagfolk fra andre steder i Europa. Erfaringsudveksling og opsamling er desuden forankret i de konkrete projekter, som gennemføres i de enkelte deltagerlande. TIDSPLAN 2012 Januar Første netværksmøde hos Annegården i Helsinki 2012 Maj Konference og seminar i Helsinki (Tema: Oasenprojektet) maj 2012 November Netværksmøde i Bergen november 2013 Maj Konference i Bergen. Ruinfestival 12. maj, konferencedage maj 2014 September Konference i Aarhus september

4 NORGE 2 RAPPORT URBAN SPACES NORGE URBAN SPACE S RAPPORT BARNAS KULTUR HUS ROM FOR INSPIRASJON ROM FOR ALT RAPPORT URBAN SPACES Barnas kulturhus har jobbet med barn og by i flere sammenhenger opp gjennom årene. På bakgrunn av disse erfaringene ble det tatt initiativ til et nordisk samarbeid. Sammen med byene Helsinki og Aarhus søkte vi Kulturkontakt Nord om midler til et treårig prosjekt om Barn og arkitektur: «Urban spaces». Midlene skulle gå til nordiske konferanser i de tre byene, kunstnerutveksling og nettverksbygging. Helsinki gjennomførte sin konferanse i 2012, Bergen i 2013 og Aarhus i Denne rapporten omfatter Barnas kulturhus sine kunstnerbidrag til konferansene i Helsinki og Aarhus, samt program og gjennomføring av vår egen konfe ranse: «Urban spaces 2» i Bergen. Rapporten er et ønske om kompetanse spredning og erfaringsutveksling både nordisk og internasjonalt. Jeg håper arbeidet har resultert i at noen grenser er utvidet, at erfaringene har gitt ny innsikt og nye ferdigheter, at deltagelse og involvering har ført til nyskapende eksperi ment, at barn og unge har fått følelsen av å være eksperter på planlegging, gjennomføring og evaluering, og at dette har bidratt til kreativ og kritisk tenkning. Prosjektet har hatt fokus på demokratiske prosesser, på at barn og unges persepsjon har blitt utfordret, der er jobbet prosessuelt gjennom observasjon, endring, presentasjon og diskusjon. Det har vært åpnet opp, utforsket, utviklet uforutsigbare design for nye soner for lek, opphold og trivsel. Utforskning har gått fra hode til hånd, fra å lete til å finne. Kunnskap, kart, form, symboler, lyder, lys, skygge, form, proposjoner har gjort at hundre blomster har blomstret både bokstavelig talt og i overført betydning. Tusen takk til alle forelesere, kunstnere, arkitekter og deltakere for spennende bidrag og kreative innspill. Takk til samarbeidspartnere i det nordiske nettverket for inspirasjon og ny metodisk innsikt i temaet barn og arkitektur. Greta Evjen, Leder for Nordisk nettverk om barn og arkitektur: «Urban Spaces» yt Bydetektiver i arbeid yt INNHOLD 3 URBAN SPACES 1 HELSINKI Min by er bygget med skygger. Linda Rios. 8 Labyrint. André S. Marandon, BKFH. 17 URBAN SPACES 2 BERGEN Billedcollage fra Urban spaces i Bergen. 18 Program «Ruiner, hull og andre hemmeligheter», Bergen Program «Urban spaces», Barnas kulturhus, Bergen Urban Spaces Nettverksbygging og kompetanseutveksling. Greta Evjen. 22 En by med barn. Refleksjoner. Petter Bergerud, Kunsthøgskolen i Bergen. 24 Barnas byrom 9 lydleker. Bergen arkitekthøgskole. 28 «Middelalderbyen» og «Bydetektivene slår til!». 31 Kunsten å gi mening til byens steinruiner. Elisabeth Slaattelid og Linda Rios 32 Liker barn middelalderruiner? Heming Hagen, Byantikvaren i Bergen. 33 URBAN SPACES 3 ÅRHUS «Velkommen inn». Cathrine Kårevik og Elisabeth Hoff. 7

5 NORGE 3 RAPPORT URBAN SPACES RAPPORT URBAN SPACES NORGE URBAN BERGEN SPACES 1 HELSINKI URBAN SPACES BARNAS KULTUR HUS 8 9

6 NORGE NORGE 4 RAPPORT URBAN SPACES RAPPORT URBAN SPACES RAPPORT URBAN SPACES RAPPORT URBAN SPACES WORKSHOP/STORYTELLING HELSINKI 2012 Barnas WORKSHOP/STORYTELLING Kulturhus, Bergen kommune HELSINKI 2012 Kunstner Barnas og Kulturhus, formidler: Bergen Linda kommune Rios Kunstner og formidler: Linda Rios Lek med bygningsmateriale, skygger og geometriske former. Utforsking av bygningsarbeid Lek med bygningsmateriale, og utforming gjennom skygger to- og og geometriske tre dimensjonale former. Utforsking utrykk. Figurer, av kanter, hjørner bygningsarbeid og flater som og blir utforming del av gjennom større to- helhet og tre gjennom dimensjonale skyggene utrykk. de skaper Figurer, og kanter, danner byens silhuett. Arkitektur satt inn i en scenografisk form der en bruker drama som metode. byens Pågående silhuett. Arkitektur aktivitet og satt utforming inn i en scenografisk av tenkt form by. Barn der og en voksne bruker drama deltar som aktivt i byggeprosessen metode. Pågående og blir aktivitet en del av og selve utforming virksomheten av en tenkt som by. igjen Barn er og med voksne på å deltar gi byen aktivt i innhold byggeprosessen og historie. og blir en del av selve virksomheten som igjen er med på å gi byen hjørner og flater som blir del av en større helhet gjennom skyggene de skaper og danner innhold og historie. Gjennomføring av workshop Møte Gjennomføring med rom, lys av og workshop lerret. Utforsking med våre kropper og skyggene de lager når vi står Møte mellom med lyskaster rom, lys og og lerret. lerret. En Utforsking betrakter med de skyggene våre kropper som og oppstår skyggene både lager foran når og bak vi lerretet. står mellom Hva skjer lyskaster når vi nærmer og lerret. oss En lerretet, betrakter går de lengre skyggene fra, som lager oppstår figurer både med foran fingre, og bak klumper lerretet. oss Hva sammen skjer når som vi gruppe nærmer osv. oss Vi lerretet, oppdager går hvordan lengre fra, skyggene lager figurer kan endre med fingre, seg alt ettersom klumper hvordan oss sammen vi beveger som oss gruppe eller osv. står Vi i forhold oppdager til hvordan lys og lerret. skyggene Deretter kan endre ser vi seg alt skyggene ettersom av et hvordan hus eller vi beveger en bygning oss og eller hører står i dens forhold fortelling. til lys og Element lerret. Deretter av skyggeteater ser vi og skyggene av et hus eller en bygning og hører dens fortelling. Element av skyggeteater og fortelling som presenterer oppgaven som skal igangsette byggeprosessen. fortelling som presenterer oppgaven som skal igangsette byggeprosessen. Verksted. Barna ble her delt inn i grupper der hver gruppe fikk tildelt et bord eller Verksted. Barna ble her delt inn i grupper der hver gruppe fikk tildelt et bord eller arbeidsstasjon. Arbeidsstasjonene inneholdt en variasjon av diverse materiell som arbeidsstasjon. Arbeidsstasjonene inneholdt en variasjon av diverse materiell som plastelina, trestikker, skjell, plastikk, klyper, mosaikkbiter, små bokser og mye mer. Barna plastelina, trestikker, skjell, plastikk, klyper, mosaikkbiter, små bokser og mye mer. Barna kunne kunne fritt fritt bruke bruke til å til bygge å bygge sine sine hus, hus, bygninger bygninger eller eller andre andre konstruksjoner konstruksjoner som som de de mente mente var viktig var viktig å ha å i ha en i by. en by. Konstruksjon Konstruksjon av fortelling. av fortelling. Dialog Dialog med med fokus fokus på på det det som som bygges. bygges. Barna Barna forteller/formidler forteller/formidler om om konstruksjonen konstruksjonen til hverandre til hverandre eller eller direkte direkte til til kunstner/formidler. Iscenesetting Iscenesetting av byen: av byen: Husene Husene settes settes bak bak lerret, lerret, belyses, belyses, skyggene trer trer frem, frem, byen byen vokser. vokser. Arbeidsprosessen flyttes flyttes gjerne gjerne fra fra bordene til til lerretet. Byens Byens historier trer trer fram. Barna Barna forlater forlater plassen plassen bak bak lerret lerret og og blir blir publikum/aktive lyttere til til byens historier. MØTE MED ROM, LYS OG LERRET MØTE Til workshopen MED ROM, fikk vi LYS bruke OG Annagårdens LERRET drama/teaterrom. Rommet var både stort og funksjonelt med sorte vegger og gulv som bidro til å Til workshopen fikk vi bruke Annagårdens drama/teaterrom. Rommet var ramme både inn stort aktiviteten. og funksjonelt Et lerret med delte sorte rommet vegger og i to gulv og som skapte bidro to til å ramme opplevelsesrom. inn aktiviteten. På den Et ene lerret siden delte var rommet det stoler i to og der skapte en kunne to sitte og opplevelsesrom. se på lerretet (publikumsplassen) På den ene siden var og på det den stoler andre der en siden kunne var sitte det en og se kraftig på lerretet spott som (publikumsplassen) kastet lys på lerretet. og på den andre siden var det en kraftig spott som kastet lys på lerretet. Oss og skyggene vi vi lager

7 NORGE NORGE 5 5 RAPPORT RAPPORT URBAN URBAN SPACES SPACES RAPPORT RAPPORT URBAN URBAN SPACES SPACES VERKSTED Bak Bak lysspotten stod stod det flere det flere arbeidsbord med med bygningsmateriell. Bygningsmateriale var bokser, var bokser, strikk, strikk, trepinner, klyper, klyper, skjell, skjell, mosaikkbiter med med mer. mer. Da barna Da barna kom kom ble de ble de presentert for rommet, for rommet, skyggene skyggene og og oppgaven. De ble De delt ble delt inn i inn grupper i grupper og og plassert plassert rundt rundt et et arbeidsbord. Bildet Bildet viser viser noe noe av det av det materiellet som som ble brukt ble brukt til å til bygge å bygge med. med. ARBEIDSTASJONEN DET DET BYGGES BYGGES Barna Barna ble plassert ble plassert på de på ulike de ulike arbeidsstasjonene i grupper. i grupper. Her Her kunne kunne de i de felleskap i felleskap eller eller på egen på egen hånd hånd ta i bruk ta i bruk materialer og sette og sette disse disse sammen sammen til en til bygning. en bygning. Enkelte Enkelte av barna av barna brukte brukte litt tid litt før tid de før kom de kom i gang. i gang. Disse Disse barna barna trengte trengte å å få oversikt få oversikt over materiale materiale og tenkte og tenkte på hva på hva de de skulle skulle bygge. bygge. Andre Andre igjen igjen startet startet med med mye mye energi, energi, var fokusert var fokusert på oppgaven på oppgaven og fant og fant løsninger løsninger umiddelbart. Da barna Da barna begynte begynte å plassere å plassere sine sine bygninger foran foran lyskilden lyskilden og så og på så skyggen på skyggen den den laget laget begynte begynte en ny en prosess. ny prosess. Flere Flere barn barn fortsatte fortsatte å å konstruere på sitt på verk sitt verk på denne på denne plassen, plassen, mens mens de fulgte de fulgte med med på skyggene på skyggene som som oppstod. oppstod

8 NORGE NORGE 6 6 RAPPORT RAPPORT URBAN URBAN SPACES SPACES RAPPORT RAPPORT URBAN URBAN SPACES SPACES Konstruksjon og skyggene og skyggene de skaper de skaper KONSTRUKSJON AV FORTELLING AV FORTELLING Under Under byggeprosessen tenkte tenkte barna barna mens mens de bygget. de bygget. I takt I med takt med konstruksjonen av av byggverkets byggverkets vegger vegger og romlighet og romlighet begynte begynte en å en undre å undre seg over seg byggets over byggets funksjon funksjon.. Spørsmål Spørsmål som dukket som dukket opp var: opp «Bor var: «Bor noen noen her? Er her? det Er noe det spesielt noe spesielt med denne med denne bygningen?» bygningen?» eller «Hva eller «Hva kan ha kan skjedd ha skjedd her?» her?» Byggemateriale ble til ble hus, til skoler, hus, skoler, museer, museer, et et laboratorium, slott, slott, skulpturpark, lekeplass lekeplass mm. mm. En fortelling En fortelling om det om som det ble som bygget ble bygget begynte begynte å ta form. å ta form. Fortellingene var korte, var korte, fragmenterte og enkle, og enkle, mens mens andre andre var presise, var presise, rike på rike detaljer på detaljer og eventyr. og eventyr. Disse Disse ble igjen ble igjen flettet flettet sammen sammen til til en hovedfortelling og iscenesatt. og iscenesatt. Barn Barn gikk fra gikk fra rollen rollen som byggere som byggere til lyttende til lyttende betraktere betraktere der de der beveget de beveget seg fra seg fra arbeidsstasjonen bak lerret bak lerret til til sceneplassen foran foran lerret. lerret

9 NORGE NORGE 7 7 RAPPORT RAPPORT URBAN URBAN SPACES SPACES RAPPORT RAPPORT URBAN URBAN SPACES SPACES ISCENESETTING AV BYEN AV BYEN Aktiviteten Aktiviteten forandret forandret karakter karakter fra fra verkstedsarena til scene til scene og og forestilling. forestilling. Lerretet Lerretet ble etter ble etter hvert til hvert et visuelt til et visuelt bilde av bilde det av det som kunne som kunne være en være by. en by. Skyggene Skyggene er både er både gjenkjennbare gjenkjennbare og konkret, og konkret, noe noe som barna som barna har vært har med vært på med å på å skape skape og iscenesatt. og iscenesatt. Samtidig Samtidig som skyggene som skyggene er blitt er fremmed, blitt fremmed, abstrakt, abstrakt, distansert distansert og sett og sett utenfra. utenfra. Kunstner/formidlers rolle gikk rolle gikk fra en fra som en har som styrt har verkstedet styrt verkstedet og aktiviteten og aktiviteten bak lerret bak lerret til å bli til å bli en forteller. en forteller. De fortellingene De fortellingene som barna som barna delte og delte fortalte og fortalte når når de bygget de bygget og iscenesatte og iscenesatte skyggene skyggene blir flettet blir flettet sammen sammen til til en en hovedfortelling som alle som kan alle kan få høre. få høre. SISTE SISTE KOMMENTARER Annagården Annagården stilte med stilte en med kontaktperson en kontaktperson og tolk. og Barna tolk. Barna var finskspråklig var finskspråklig og tolken og tolken ble ble derfor derfor viktig i viktig det å i forstå det å forstå oppgaven oppgaven og skape og skape kontakt kontakt oss imellom. oss imellom. Tolken Tolken bidro til bidro til kommunikasjon mellom mellom barn og barn kunstner. og kunstner. Bruk av Bruk tolk av var tolk helt var nødvendig helt nødvendig både i både det å i få det å få deltakerne deltakerne til å forstå til å forstå oppgaven, oppgaven, men også men for også meg for å meg fange å fange opp de opp små de fortellingene små fortellingene som som oppstod oppstod under under verkstedarbeidet.. Møte Møte med barn med og barn voksne og voksne som taler som et taler annet annet språk enn språk ditt enn kan ditt by kan på utfordringer by på utfordringer som til som til tider oppleves tider oppleves vanskelig vanskelig og og uoverkommelig. Det var Det derfor var derfor gledelig gledelig å oppleve å oppleve at barna at barna var var ivrige ivrige og og imøtekommende mot meg mot og meg viste og at viste de ønsket at de ønsket å forstå å forstå og opprette og opprette kontakt. kontakt. Flere var Flere nysgjerrige var nysgjerrige på meg på som meg person, som person, som hvor som jeg hvor kom jeg fra kom og fra hvorfor og hvorfor jeg ikke jeg kunne ikke kunne snakke snakke finsk. Under finsk. Under verkstedsdelen var det var flere det som flere prøvde som prøvde å kommunisere å kommunisere gjennom gjennom blikk, kropp blikk, kropp og bevegelse. og bevegelse. Et par Et barn par prøvde barn prøvde seg på seg enkelte på enkelte engelske engelske ord og ord fraser, og fraser, hvor hvor en gutt en kom gutt bort kom til bort meg til og meg sa med og sa et med forsiktig et forsiktig og sjenert og sjenert smil : «I smil love : «I you» love og you» «Thank og «Thank you». you». I tidligere I tidligere verksted verksted av «Min av By» «Min er By» det er blitt det brukt blitt plastelina brukt plastelina og små og trepinner, små trepinner, eller eller legoklosser legoklosser som som bygningsmateriell. Til verkstedet. Til verkstedet inne på inne Annagården på Annagården tok tok i bruk de i bruk materiell materiell av «det av som «det de som kunne de kunne finne» finne» på huset. på huset. Bokser, Bokser, skjell, skjell, trekuler, trekuler, strikk med strikk mer med mer var utfordrende var utfordrende å bruke å bruke konstruksjonsmessig. Det var Det spennende var spennende å se hvordan å se hvordan barna barna fant fant løsninger løsninger og materiellet og materiellet bidro til bidro å gi til byggverkene å gi byggverkene et abstrakt et abstrakt og fantasifullt og fantasifullt uttrykk. uttrykk. I I etterkant etterkant ble disse ble byggverkene disse byggverkene plassert plassert i Annagårdens i Annagårdens hall til hall en utstilling. til en utstilling. Dette Dette ble til ble til en flott en utstilling flott utstilling der både der barn både og barn voksne og voksne kunne kunne betrakte betrakte, diskutere, diskutere og undre og undre seg over seg de over de ulike kreasjonene ulike kreasjonene i fred og i fred ro. og ro. Workshops Workshops arbeidet arbeidet ble også ble presentert også presentert i plenum i plenum for deltakerne for deltakerne under under konferansen. konferansen

10 NORGE NORGE 8 RAPPORT URBAN SPACES RAPPORT URBAN SPACES Labyrint Byplan Installasjon/workshop Helsinki Material: 5000 m sperrebånd Kunstner: Sted: André S. Marandon (BKFH) Parkområdet utenfor Annantalo 18 19

11 11 NORGERAPPORT URBAN SPACES RAPPORT URBAN SPACES NORGE RAPPORT URBAN SPACES RAPPORT URBAN SPACES RAPPORT URBAN SPACES RAPPORT URBAN SPACES RAPPORT URBAN SPACES RAPPORT URBAN SPACES mønsteret de arbeidet under kunne varieres både i forhold til rommet og i forhold til mønsteret mønsteret høyden. de de arbeidet arbeidet under under kunne kunne varieres varieres både både i forhold forhold til til rommet rommet og og i forhold forhold til til høyden. høyden. Etter dette begynte barna å arbeide mer ut i rommet med sammenbindinger og Etter Etter kryssninger. dette dette begynte begynte Linjer som barna barna krysset å arbeide arbeide hverandre mer mer ut ut ute i rommet rommet på plassen med med ble sammenbindinger sammenbindinger nye konstruktive og og punkter en kryssninger. kryssninger. kunne bruke Linjer Linjer for nye som som linjer. krysset krysset Tettere hverandre hverandre ansamlinger ute ute på på av plassen plassen linjer syntes ble ble nye nye å antyde konstruktive konstruktive figurasjoner punkter punkter som en en kunne kunne takflater, bruke bruke veggflater for for nye nye og linjer. linjer. gater. Tettere Tettere ansamlinger ansamlinger av av linjer linjer syntes syntes å antyde antyde figurasjoner figurasjoner som som takflater, takflater, veggflater veggflater og og gater. gater. Deltakerne kom tidlig til verbale konflikter der spørsmål rundt eierskap og grenselinjer var Deltakerne Deltakerne i sentrum. Dette kom kom tidlig tidlig siste til til punktet verbale verbale ble konflikter konflikter særlig berørt der der spørsmål spørsmål i diskusjonen rundt rundt etter eierskap eierskap prosjektet. og og grenselinjer grenselinjer Det var litt var var i vanskelig sentrum. sentrum. å Dette Dette kommunisere siste siste punktet punktet i og ble ble med særlig særlig at barna berørt berørt tydelig i diskusjonen diskusjonen var vandt etter etter til finlansk-svensk prosjektet. prosjektet. Det Det og var var ikke litt litt vanskelig vanskelig min improviserte å kommunisere kommunisere rikssvensk, i og og men med med noen at at barna barna punkter tydelig tydelig fikk var var vi berørt. vandt vandt Lærerne til til finlansk-svensk finlansk-svensk ga sterkt og og uttrykk ikke ikke min min for at improviserte improviserte de ønsket bilder rikssvensk, rikssvensk, fra prosjektet men men noen noen som punkter punkter grunnlag fikk fikk for vi vi videre berørt. berørt. diskusjoner. Lærerne Lærerne ga ga sterkt sterkt uttrykk uttrykk for for at at de de ønsket ønsket bilder bilder fra fra prosjektet prosjektet som som grunnlag grunnlag for for videre videre diskusjoner. diskusjoner. DE 2 WORKSHOPENE mønsteret Samlet sett de er arbeidet to prosjektene under kunne på mange varieres måter både et byplanleggingsprosjekt i forhold til rommet og i forhold miniatyr til høyden. - stor definert flate der de impliserte innvaderer parkrommet med sine linjer, akser og konstruksjoner. Etter dette begynte barna å arbeide mer ut i rommet med sammenbindinger og kryssninger. Linjer som krysset hverandre ute på plassen ble nye konstruktive punkter en kunne Deltagere bruke 1. workshop: for nye linjer. Tettere ansamlinger av linjer syntes å antyde figurasjoner som takflater, Kl veggflater (1,5 time) og gater. Deltakerne Svenskspråklige kom tidlig elever: til verbale konflikter der spørsmål rundt eierskap og grenselinjer var Botby grundskola, 3. klasse, 17 elever + assistent + lærere i sentrum. Dette siste punktet ble særlig berørt i diskusjonen etter prosjektet. Det var litt Åshöjdens lågstadieskola, 3. klasse, 12 elever + lærere vanskelig å kommunisere i og med at barna tydelig var vandt til finlansk-svensk og ikke min 2 seminardeltagere improviserte rikssvensk, fra Danmark: men noen punkter fikk vi berørt. Lærerne ga sterkt uttrykk for Sidsel at Effersøte de ønsket (arkitekt bilder MAA) fra prosjektet som grunnlag for videre diskusjoner. Stefan Gustin (arkitekt MAA) Deltagere 2. workshop: Kl (2,5 timer) Finskspråklige elever: Ruoholahden ala-aste, 3. klasse, 17 elever + lærere Ruoholahden ala-aste, 3. klasse, 18 elever + lærere noen flere seminardeltagere (mer sporadisk deltagende) Medhjelpere /verter: Eeva Astala Elsa Hessle (kun 1. workshop) Ung by DEL 1 (UNG BY) var bygging på jomfruelig mark - en grunnlegging av byen. Barna i denne gruppen fikk vite at det kommer nye grupper som vil kunne omforme prosjektet. Formalt sett startet prosjektet forsiktig - mengden sperrebånd opp imot den store flaten resulterte i mye arbeid i randsonenene. De aller fleste av linjene ble strukket stramt i barnas øyenhøyde. Det syntes som at deltagerene fulgte hverandres mønster i byggingen, og at dette truet med å gjøre prosjektet repitativt og rommessig mindre interessant. Her valgte jeg å agere ved å strekke en linje på tvers av plassen fra en høy posisjon i et tre til en lavere posisjon på motsatt side. Linjen ville på denne måten antyde at mønsteret de arbeidet under kunne varieres både i forhold til rommet og i forhold til høyden. Etter dette begynte barna å arbeide mer ut i rommet med sammenbindinger og kryssninger. Linjer som krysset hverandre ute på plassen ble nye konstruktive punkter en kunne bruke for nye linjer. Tettere ansamlinger av linjer syntes å antyde figurasjoner som takflater, veggflater og gater. Deltakerne kom tidlig til verbale konflikter der spørsmål rundt eierskap og grenselinjer var i sentrum. Dette siste punktet ble særlig berørt i diskusjonen etter prosjektet. Det var litt vanskelig å kommunisere i og med at barna tydelig var vandt til finlansk-svensk og ikke min improviserte rikssvensk, men noen punkter fikk vi berørt. Lærerne ga sterkt uttrykk for at de ønsket bilder fra prosjektet som grunnlag for videre diskusjoner

12 NORGE NORGE Telt by Konklusjon Del2 (tett by) Den neste gruppen møtte en eksisterende byplan som de fikk vite at de hadde mulighet til å omforme. Barna startet nølende, men den første timen utviklet seg nærmest eksplosivt. Etterhvert som sperrebåndenes antydende konstruksjoner mer og mer tok over for plassens tomhet økte intensiteten hos barna. Materialforbruket flerdoblet seg og prosjektet syntes å gå inn i en ny fase; fra å være lesbare strukturer til et nærmest ugjennomtrengelig spindelvevsaktig kaos. Her kom prosjektet til et punkt der barna syntes å velge to forskjellige strategier; de som konstruerer videre, og de som river ned. Gruppen hadde nå arbeidet i litt over en time, og mindre grupperinger av barna begynte aktivt å ødelegge strukturen. 16 RAPPORT URBAN SPACES Jeg vil tro at både den lange aksjonstiden og prosjektets etterhvert kaotiske uttrykk ikke appellerte så sterkt til videre konstruktivt arbeid hos alle. På samme måte som i den virkelige byen kan mye destrueres bare ved hjelp av noen få aktører. Frustrasjonen økte hos den delen av gruppen som fortsatt ønsket å arbeide videre på konstruksjonene sine, men dette ble etterhvert helt umulig i og med at flere av konstruksjonene nå var avhengig av hverandre for å holde rent konstruktivt. De siste 20 minuttene utartet prosjektet noe. Diskusjonen med den siste gruppen av barn ble på denne måten preget av prosjektets siste destruktive del. Barna hadde også vært i prosjektet så lenge at det syntes vanskelig å holde fokus. Gruppens store antall deltagere, språkproblemer og få lærere hadde sine ulemper, men på sett og vis kan dette også være en speiling av en vanlig by som vokser over sine bredder - med kulturforskjeller, Et prosjekt som gir deltagerne relativt få instruksjoner, åpner også prosjektet for deltagerne med den selvklare fordelen at det vil oppstå et fritt spill rundt utfallet. På den måten vil prosessen og utfallet på en klar måte reflektere deltagernes frie vilje. Ulempen kan selvsagt være at prosjektet i for stor grad preges av enkeltdeltagerens aksjon, og da i værste fall de destruktive. Den første gruppens utgangspunkt med blanke ark og relativt korte deltagelsestid duket for konstruktivt og konsentrert arbeid. Den andre gruppens utgangspunkt med eksisterende konstruksjoner, større gruppe og lengre deltagelsestid resulterte i at konsentrasjonen fallt noe på slutten. Parkgulvets brune farge av tørr jord og sperrebåndets signalfarge,blanke glitrende overflate og transparens syntes å appelere til både barn og voksne. Prosjektet fikk ved sin lokalisering et estetisk uttrykk gjennom begge prosjektene. Selv om prosjektet kollapset litt på slutten kan det likevel være et interessant sinnbilde på hvordan en by kan utvikle seg. På sett og vis er en bydannelse preget av mye av det samme som hendte i dette prosjektet, ved at mange viljer og ulike interesser møtes på en måte som med fullstendig frihet gir en sterkt stigende kreativ og konstruktiv kurve med en påfølgende kollaps. En by som Genoa i Italia hadde ved sin frie lovstruktur en slik eksplosivitet med påfølgende kollaps som vi opplevde i del 2. Jeg opplevde barna som sterkt engasjerte, og at prosjektets enkelhet passet godt til de språklige barrierene prosjektet arbeidet under. Selv med de finskspråklige barna fant vi fort metoder å kommunisere på - noen engelske ord, noen få svenske og kropsspråk ga det nødvendige spillerommet. Når det oppstod mer kompliserte ting hadde jeg god hjelp av mine medarbeidere som tolk. større populasjon og mindre sosial kontroll. RAPPORT URBAN SPACES

13 NORGE NORGE 17 RAPPORT URBAN SPACES RAPPORT URBAN SPACES BERGEN URBAN SPACES 2 BERGEN URBAN SPACES BARNAS KULTUR HUS 24 25

14 NORGE For alle! Aktivitetene er For alle! Aktivitetene er GRATIS! GRATIS! Søndag 12. mai Kl Søndag 12. mai Kl SØNDAG 12. MAI 2013 KL SØNDAG 12. MAI Mariakirken 2013 KL C B Bergenhus festning A Rosenkrantztårnet B Bergenhus festning A Rosenkrantztårnet DREGGSALLMENNINGEN F Schøtstuene Mariakirken D Bryggen C museum F Schøtstuene E L G HD Bryggen K museum E L G H KI J DREGGSALLMENNINGEN Bryggen NIKOLAIKIRKEALLMENNINGEN Bryggen J NIKOLAIKIRKEALLMENNINGEN I NORDISK KONFERANSE OM BARN OG ARKITEKTUR: NORDISK KONFERANSE OM BARN OG ARKITEKTUR: «URBAN SPACES» «URBAN SPACES» Barnas kulturhus, Bergen, Norge Barnas kulturhus, mai Bergen, 2013 Norge mai 2013 NORGE Ruiner, Ruiner, hull hull og og andre hemmeligheter andre hemmeligheter - en kulturminnefestival - en kulturminnefestival for barn for barn og voksne og voksne B SCHØTSTUENE/DRAMHUSEN SCHØTSTUENE/DRAMHUSEN B F 12 16: HUSET UNDER HUSET! Ruin under hull i F 12 16: HUSET UNDER HUSET! Ruin under hull i gulvet på Schøtstuene. gulvet på Schøtstuene. Omvisning. Omvisning. 10 min. Fra 10 6 min. år. Fra 6 år. «Dropp inn». «Dropp Maks inn». 5 pr. Maks gruppe. 5 pr. Ta gruppe. med lommelykt. Ta med lommelykt. J J F 12 16: FAMILIEOPPGAVER. F 12 16: FAMILIEOPPGAVER. Prøv bl.a. Prøv å sette bl.a. å sette skjegget på skjegget torsken på i blinde. torsken For i blinde. alle. Premier. For alle. Premier. F 12 16: ÅPEN F 12 16: KAFÈ. ÅPEN Schøtstuene. KAFÈ. Schøtstuene. Kongshirden Kongshirden Foto: Tove Breistein. Foto: Tove Breistein. E Tidslek ved Tidsreiser. Foto: Tove Breistein. Prøv tradisjonelle Prøv tradisjonelle verktøy og verktøy teknikker. og teknikker. Foto: Tove Foto: Breistein. Tove Breistein. F 15 16: CANTABILE. F 15 16: CANTABILE. Middelalderdans Middelalderdans med elever med elever fra Bergen Kultur fra Bergen skoles Kultur talentprogram skoles talentprogram i dans. i dans. BERGENHUS BERGENHUS FESTNING FESTNING BRYGGEN BRYGGEN J K J K OPPLEVELSE OPPLEVELSE OG SKATTEJAKT. OG SKATTEJAKT. Rebusløp: Rebusløp: På jakt etter På jakt Bryggens etter Bryggens små skatter små skatter og og A 12 16: KULTURSTI. A 12 16: Oppgaver. KULTURSTI. Premier Oppgaver. Premier G 12 EVENTYRSPILL G 12 EVENTYRSPILL Levende rollespill Levende for rollespill barn for barn hemmeligheter. hemmeligheter. Enkel premiering. Enkel premiering. Håndverkerne Håndverkerne til alle. Fra 7 år. 30 min. Fortløpende start fra inspirert av Bergens middelalderhistorie. Ca. 1 time. demonstrerer tradisjonelt verktøy og teknikk med til alle. Fra 7 år. 30 min. Fortløpende start fra inspirert av Bergens middelalderhistorie. Ca. 1 time. demonstrerer tradisjonelt verktøy og teknikk med Paradeplassen, Bergenhus festning. Med Tidsreiser. Oppmøte brønnen/tractøren. mulighet for utprøving for publikum. For alle. Paradeplassen, Bergenhus festning. Med Tidsreiser. Oppmøte brønnen/tractøren. mulighet for utprøving for publikum. For alle. «Dropp inn». Arr: Stiftelsen Bryggen «Dropp inn». Arr: Stiftelsen Bryggen B og 14.15: KAMPSHOW. Kongshirden 1260 H 12 16: BRYGGENS MUSEUM. Gratis adgang til B og 14.15: viser frem KAMPSHOW. sine kampkunster Kongshirden på plassen 1260 utenfor H 12 16: BRYGGENS Bryggens Museums MUSEUM. middelalderutstilling. Gratis adgang til G og 14: PÜTTERSTUEN. Pütterstuen er viser frem sine Rosenkrantztårnet. kampkunster på plassen 15 min. utenfor Bryggens Museums Åpen kafé. middelalderutstilling. «Dropp inn». For alle. G en og godt 14: bevart PÜTTERSTUEN. hemmelighet. Pütterstuen Den ligger er skjult over Rosenkrantztårnet. 15 min. Åpen kafé. «Dropp inn». For alle. en godt bevart gårdene hemmelighet. på Bryggen. Omvisning/fortelling Den ligger skjult over med DREGGSALLMENNINGEN I 12 14: EN RUINSKATT. I et mørkt rom under gårdene Tidsreiser. på Bryggen. 25 Omvisning/fortelling min. Oppmøte: Brønnen/Traktøren. med DREGGSALLMENNINGEN I 12 14: EN et parkeringshus RUINSKATT. I på et Bryggen mørkt rom er det under bevart en Tidsreiser. 25 min. Oppmøte: Brønnen/Traktøren. C 12 16: ÅPEN MARIAKIRKE. Middelalderkirke et parkeringshus ruin fra på 1200-tallet Bryggen er Vinkjellerruinen. det bevart en Her kan du I og 15.15: UNDER HUS OG GATE. C 12 16: ÅPEN under MARIAKIRKE. restaurering Middelalderkirke - Hva gjør vi her? Tømrer- ruin og fra 1200-tallet se bygningsrestene Vinkjellerruinen. etter Norges Her kan første du rådhus, I Publikum og 15.15: ledes UNDER gjennom HUS en OG port GATE. og tilbake til under restaurering mureraktiviteter. - Hva gjør vi For her? alle. Tømrer- «Dropp og inn». mureraktiviteter. For alle. «Dropp inn». se bygningsrestene rettslokale, etter fengsel Norges og første kommunale rådhus, vinkjeller. Publikum middelalderen. ledes gjennom Et en lekent port fortellende og tilbake møte til med rettslokale, Omvisning fengsel og kommunale film. For alle. vinkjeller. «Dropp inn». Arkeolog middelalderen. Norges Et eldste lekent rådhus. fortellende Fra 4 år. møte 25 min. med Linda Rios D og 14 16: JAKTEN PÅ SKYGGEN. Omvisning og Heming film. For Hagen alle. og «Dropp Torbjørn inn». Melle, Arkeolog Byantikvaren Norges i eldste og Elisabeth rådhus. Slaattelid. Fra 4 år. Sted: 25 min. Vinkjellerruinen, Linda Rios D og 14 16: Kunstlaboratorium JAKTEN PÅ der SKYGGEN. elever fra Bergen Heming Hagen Bergen. og Torbjørn Inngang Melle, fra Nikolaikirkeallmenning. Byantikvaren i og Elisabeth Nikolaikirkeallmenningen, Slaattelid. Sted: Vinkjellerruinen, Kunstlaboratorium kulturskole der elever former fra og Bergen leker med skygger og Bergen. skaper Inngang fra Nikolaikirkeallmenning. Nikolaikirkeallmenningen, kulturskole former liv i Katarinahospitalets og leker med skygger ruiner. og Oppleves skaper ovenfra. L 12 16: THETA MUSEUM. Åpent museum. liv i Katarinahospitalets Sted: Dreggsalmenningen. ruiner. Oppleves ovenfra. L 12 16: Formidling THETA MUSEUM. av en spennende Åpent museum. del av motstandshistorien under okkupasjonen av Bergen under Sted: Dreggsalmenningen. Formidling av en spennende del av motstandshistorien under okkupasjonen av Bergen under D 13.30: HISTORIEN OM BERGENS FØRSTE 2. verdenskrig. SYKEHUS. Gregoriansk sang og omvisning i Katarinahospitalet, Dreggsalmenningen. 25 min. Fra 4 år. D 13.30: HISTORIEN OM BERGENS FØRSTE 2. verdenskrig. SYKEHUS. Gregoriansk Alf Tore Hommedal, sang og omvisning Bergen Museum. i Katarinahospitalet, Dreggsalmenningen. 25 min. Fra 4 år. nordisk konferanse om barn og arkitektur. Festivalen er i år en del av «Urban spaces», Alf Tore Hommedal, E : Bergen TIDSLEK. Museum. Tidsreiser inviterer til leker Festivalen Arrangør: er i år en Barnas del av kulturhus «Urban spaces», som kan spores tilbake til vikingtid og middelalder. nordisk konferanse om barn og arkitektur. E : TIDSLEK. «Dropp inn». Tidsreiser 5 år. På plenen inviterer v/dreggsallmenningen. til leker Arrangør: Programmet Barnas kulturhus kan lastes ned på: som kan spores tilbake til vikingtid og middelalder. E Tidslek ved Tidsreiser. Foto: Tove Breistein. «Dropp inn». 5 år. På plenen v/dreggsallmenningen. BERGEN MUSEUM Programmet kan lastes ned på: Festivalen er et samarbeid mellom Bergen Kirkelige Fellesråd (BKF), Bergen Museum v/middelalderarkeolog Alf Tore Hommedal, Byantikvaren i Bergen, Bymuseet /Bryggens Museum, BERGEN MUSEUM Bryggens Venner, Kommandanten på Bergenhus Festning, Museum Vest/Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene, Stiftelsen Bryggen og Barnas Kulturhus. BARNAS KULTUR BARNAS KULTUR HUS HUS Festivalen er et samarbeid mellom Bergen Kirkelige Fellesråd (BKF), Bergen Museum v/middelalderarkeolog Alf Tore Hommedal, Byantikvaren i Bergen, Bymuseet /Bryggens Museum, Bryggens Venner, Kommandanten på Bergenhus Festning, Museum Vest/Det Hanseatiske Museum og Schøtstuene, Stiftelsen Bryggen og Barnas Kulturhus

15 NORGE NORGE NORDISK KONFERANSE OM OM BARN OG OG ARKITEKTUR «URBAN SPACES» Barnas kulturhus, Bergen, Norge mai mai Velkommen til Nordisk til Nordisk konferanse om om barn barn og og arkitektur: «Urban «Urban spaces». Konferansen går går av av stabelen på Barnas på Barnas kulturhus i i Bergen, Norge. Norge. Konferansenettverket består består av byene av byene Helsinki, Århus Århus og og Bergen, og og konferansen den er den andre andre i rekken i rekken for for og med og med disse disse byene. byene. Tidligere har har Helsinki vært vært vertskap. Programmet består består av både av både lokale lokale og og nordiske foredragsholdere og og kunstnerworkshop. Målgruppe for for konferansen kunstnere og og kunstformidlere som som jobber jobber med med barn, barn, arrangører og og produsenter. Barn Barn fra fra skoler skoler i Bergen i Bergen sentrum vil være vil være deltakere på ulike på ulike workshop. Konferansespråk norsk. er norsk. Vi sees Vi sees i vakre i vakre BERGEN Påmeldingsfrist: FREDAG 3. MAI 3. MAI Ordinær konferanseavgift kr 750,- kr 750,- (inkl. (inkl. lunsj lunsj begge begge dagene dagene og middag og middag mandag). Klikk Klikk her her for for påmelding til til konferansen Det Det er er forhåndsreservert rom rom på Scandic på Scandic City City Bergen Bergen som som ligger ligger ved ved Barnas Barnas kulturhus. Det Det er er selvsagt fritt fritt for for å bestille å bestille rom rom andre andre steder steder i byen. i byen. Klikk Klikk her her for for hotellbestilling PROGRAM: SØNDAG 12.05: 12.05: : Ruiner, Ruiner, hull hull og andre og andre hemmeligheter. Kulturminnefestival for barn for barn og voksne. og voksne. Se eget Se eget program på siste på siste side. side. MANDAG 13.05: 13.05: : Registrering Registrering og valg og valg av en av utendørs og en og innendørs workshop/presentasjon. Kaffe/te, Kaffe/te, frukt frukt og kake. og kake : Åpning Åpning Kunstnerisk innslag innslag ved ved Bergen Bergen kulturskoles ungdomskor. Velkommen til til konferansen ved ved leder leder for det for det nordiske nettverket, Greta Greta Evjen. Evjen : Plass Plass Tatovert. Workshop ved ved Elsa Elsa Hessle Hessle og Eeva og Eeva Astala, Astala, Helsinki : By By bygg-amok. Workshop ved ved Stephan Stephan Gustin, Gustin, Århus. Århus : Om Om at opdage, at opdage, sanse sanse og fortælle og fortælle steder. steder. Presentasjon ved ved Pernille Pernille Helberg Helberg Stentoft, Stentoft, Århus. Århus : SmåBAS: Workshop og og installasjon ved ved studenter fra Bergen fra Bergen Arkitekthøgskole : Bydetektivene. Byvandring/omvisning ved ved Gro Gro Grimsø, Grimsø, Barnas Barnas kulturhus : Lunsj. Lunsj. Zupperia, Vaskerelven : Liker Liker barn barn middelalderruiner?: Foredrag ved ved Heming Heming Hagen, Hagen, Byantikvaren i Bergen. i Bergen : Kunsten Kunsten å gi å mening: gi mening: Foredrag ved ved Elisabeth Slaattelid og Linda og Linda Rios, Rios, Barnas Barnas kulturhus : Middelalderbyen. Byvandring/omvisning på Bryggen på Bryggen ved ved Gro Gro Grimsø, Grimsø, Barnas Barnas kulturhus : 19.00: Middag. Middag. USF USF Sardinen, Georgernes Verft Verft TIRSDAG 14.05: 14.05: BARNAS KULTUR HUS ROM FOR INSPIRASJON ROM FOR INSPIRASJON Barnas Barnas kulturhus, Kalmargaten 6, , 5011 Bergen Bergen Tlf: +47 Tlf: E-post: E-post: [email protected]. Kontakt: Kontakt: [email protected] : Kaffe/te, Kaffe/te, frukt frukt og kake. og kake : Kunstnerisk innslag: innslag: Band Band fra rytmisk fra rytmisk talentprogram Bergen Bergen kulturskole : Plass Plass Tatovert. Workshop ved ved Elsa Elsa Hessle Hessle og Eeva og Eeva Astala, Astala, Helsinki : Om Om at opdage, at opdage, sanse sanse og fortælle og fortælle steder. steder. Presentasjon ved ved Pernille Pernille Helberg Helberg Stentoft, Stentoft, Århus. Århus : SmåBAS: Workshop og og installasjon ved ved studenter fra Bergen fra Bergen Arkitekthøgskole : Bydetektivene. Byvandring/omvisning ved ved Gro Gro Grimsø, Grimsø, Barnas Barnas kulturhus : Lunsj. Lunsj. Nøsteboden, Nøstegaten : Barnas Barnas Byrom Byrom lydleker: Foredrag ved ved Lillian Lillian Sharma, Sharma, Bergen Bergen kommune, Inga Inga Lindstrøm og Irmelin og Irmelin Fisch Fisch Vågen, Vågen, Bergen Bergen Arkitekthøgskole : Barn Barn i by: i by: Foredrag ved ved Petter Petter Bergerud, Kunsthøgskolen i Bergen. i Bergen. Konferansen støttet er støttet økonomisk økonomisk av av Kulturkontakt Nord Nord

16 NORGE NORGE WORKSHOP OG OG FOREDRAG PROGRAMPRESENTASJON: WORKSHOP OG OG FOREDRAG PROGRAMPRESENTASJON: Foto: Helena Björk Foto: Tove Breistein Foto: Tove Breistein Foto: Helena Björk Foto: Tove Breistein Foto: Tove Breistein LIKER BARN BARN MIDDELALDERRUINER? Bergen er en en historisk by by med med et et stort stort og og variert antall antall kulturminner, blant blant annet annet Norges største samling av av middelalderruiner. Formidling av av kulturminneverdier er er en en viktig viktig del del av av Byantikvarens oppgave. Gjennom flere flere år år har har samarbeidet med med Barnas Kulturhus vært vært helt helt sentralt for for å nå å nå barn barn og og unge. unge. Foredrag: Heming Hagen, Hagen, Byantikvaren i i Bergen. Tid: Tid: Mandag kl. kl Sted: Sted: Barnas Barnas kulturhus, Teatersalen. KUNSTEN Å GI Å GI MENING Et Et byrom eksisterer ikke ikke alene, men men er er et et samspill mellom det det fysiske og og det det tenkte rom. rom. Vi fyller Vi fyller stadig stadig slike slike rom rom med med mening, med med følelser og og opplevelser. Å Å synliggjøre plassens historie betyr betyr gjerne å å avdekke de menneskelige forhold og og de de fortellingene som som har har eksistert der der og og som som gjerne eksisterer i dag. i dag. Hvordan kan kan vi vi formidle det det historiske bylandskapet, og og skape skape erfaringer som som gir gir den den enkelte et et eierskap til til byrommenes historie? Om Om «Under hus hus og og gate», «Tre «Tre ruiner» og og «Munkeliv». Foredrag: Elisabeth Slaattelid og Linda og Linda Rios, Rios, Barnas Barnas kulturhus. Tid: Tid: Mandag kl. kl Sted: Sted: Barnas Barnas kulturhus, Teatersalen. MIDDELALDERBYEN «Middelalderbyen» byr byr på på mye mye faglig faglig stoff, stoff, mange opplevelser og og utfordrende oppgaver der der elevene får får bruke bruke hele hele seg. seg. Middelalderen er er pensum for for 6. og 6. og dels dels 7. trinn 7. trinn og og vår vår undervisning knytter seg seg til til dette dette temaet med med fokus fokus på på by by og og arkitekturkunnskap. Omvisning for for deltakere på på «Urban Spaces». Byvandring/omvisning: Gro Gro Grimsø, Barnas Barnas kulturhus. Tid: Tid: Mandag kl Oppmøte: Mariakirken. BY BYGG-AMOK Arbejde med med at at bygge bygge arkitektur på på den den sjoveste måde måde vi skal vi skal lege lege med med interaktive lyde, lyde, ornamenter, facader og og fri fri fantasi. Målet Målet er er dels dels at at lære lære om om hvilke hvilke elementer der der skaber en en levende og og legende by, by, og og dels dels at at arbejde med med byen byen som som stedet hvor hvor vi selv vi selv kan kan sætte sætte vores vores aftryk aftryk så så byen byen bliver bliver helt helt vores vores egen. egen. Workshop: Stephan Gustin, Gustin, Danmark. Tid: Tid: Mandag kl. kl Sted: Sted: Barnas Barnas kulturhus, Visningsrom. Gustin Gustin er er arkitekt og har og har vært vært involvert i flere i flere prosjekter i i Danmark med med fokus fokus på på byplanlegging og og barns barns medvirkning. Gustin Gustin utviser utviser stor stor formidlingsglede og hans og hans visjon visjon er å er skape å skape en bedre en bedre by, by, med med flere flere opplevelser, mer mer poesi poesi og større og større variasjon. PLASS TATOVERT Workshop handlar om om frågor om om arkitektur och och environment. Vi vill Vi vill diskutera om om frågor som: som: Vem Vem äger äger min min stad, stad, hurdana saker saker vill vill jag jag se se i min i min stad, stad, vad vad vill vill jag jag säjä säjä till till alla alla andra andra som som bor bor på på samma stad, stad, hurdant relation har har jag jag till till min min utrymme. OM OM AT AT OPDAGE, SANSE OG OG FORTÆLLE STEDER Om Om «Sansevandringer» med med børn børn og og unge unge i i Århus. Presentasjon: Pernille Helberg Stentoft, Danmark. Tid: Tid: Mandag og tirsdag og tirsdag kl. kl Sted: Sted: Barnas Barnas kulturhus, Malersal. Pernille Helberg Stentoft er en er dyktig en dyktig og erfaren og erfaren byvandrer og og kulturformidler som som har har stått stått for for flere flere spennende prosjekter i Århus. i Århus. BYDETEKTIVENE Dette Dette er er et et tilbud tilbud til 3. og 3. og 4 trinn. 4 trinn. Elevene er er bydetektiver og og går går ut ut for for å å oppdage spor spor i byen; i byen; spor spor etter etter dramatiske hendelser, arkitektur og og dekor. Det Det varierer hva hva vi leter vi leter etter, etter, men men sporene dokumenteres med med skisser. Omvisning for for deltakere på på «Urban Spaces». Byvandring/omvisning: Gro Gro Grimsø, Barnas Barnas kulturhus. Tid: Tid: Mandag og tirsdag og tirsdag kl. kl Oppmøte: Barnas Barnas kulturhus. SMÅBAS Studenter fra fra Bergen Arkitekthøyskole (BAS) (BAS) bygger med med barn. barn. Installasjon og og arbeid i i prosess. Workshop/installasjon: Studenter fra fra Bergen Bergen Arkitekthøgskole. Tid: Tid: Mandag og tirsdag og tirsdag kl. kl Sted: Sted: Barnas Barnas kulturhus, bakgården. Bergen Bergen Arkitekthøgskole bygger bygger på idéen på idéen om om subjektet i i sentrum og Open og Open Form/inkluderende arkitektur, en en formteori etablert av Oskar av Oskar Hansen. Den Den faglige faglige tilnærmingen til arkitektur forutsetter ukonvensjonelle undervisningsformer. Studiet Studiet på BAS på BAS har har et et helhetlig program for for bærekraftig utvikling som som legger legger vekt vekt på på landskap og og klimatilpassing som som grunnlag for for arkitekturen. BARNAS BYROM LYDLEKER Lydleker som som inviterer til til bruk bruk ved ved å pirre å pirre nysgjerrigheten. Drar Drar jeg jeg her her eller eller roper roper der der - skjer - skjer det det noe noe da? da? Prosjektet undersøker og og utfordrer hva hva som som utformes for barn barn og og hvordan. Ved Ved bruk bruk av av sanser med med fokus fokus på på akustikk, så så inviteres barna barna til til å å utforske. Foredrag: Inga Inga Lindstrøm og Irmelin og Irmelin Fisch Fisch Vågen, Vågen, Bergen Bergen Arkitekthøgskole og Lillian og Lillian Sharma, Barnas Barnas byrom, byrom, Bergen Bergen kommune. Tid: Tid: Tirsdag Tirsdag kl. kl Sted: Sted: Barnas Barnas kulturhus, Teatersalen. Bergen Bergen kommune arbeider med med strategier for for barns barns uterom, enheten som som er tillagt er tillagt dette dette arbeidet er kalt er kalt Barnas Barnas byrom. byrom. Barnas Barnas byrom byrom har har også også ettersyn og og kontroll med med lekeplasser i Bergen i Bergen kommunemune. Et Et samarbeid mellom mellom Barnas Barnas Byrom Byrom og Bergen og Bergen Arkitekthøgskole. kom- BARN BARN I BY I BY Byrommene er er til til for for å å brukes, og og det det er er ingen ingen som som greier greier å fylle å fylle dem dem med med større entusiasme enn enn barn barn dersom de får får lov lov til til å bruke å bruke dem. dem. Egentlig er er «barn» en en tilstand (også (også for for voksne) som som det det er er på på høy høy tid tid å få få inn inn som som et et planleggingsparameter i i byutviklingen. Tenk Tenk deg deg en en by by som som innbød til til teter, teter, uorganisert idrett, idrett, humor og og overskudd. Byen Byen som som et et fysisk fysisk rammeverk aktivi- for for framtidens generasjon. Workshop: Eeva Eeva Astala Astala och och Elsa Elsa Hessle, Hessle, Finland Finland Tid: Tid: Mandag og tirsdag og tirsdag kl. kl Sted: Sted: Barnas Barnas kulturhus, Utstillingssal. Foredrag: Petter Petter Bergerud, professor/arkitekt, Kunst Kunst og og designhøgskolen i i Bergen, KHiB. KHiB. Tid: Tid: Tirsdag Tirsdag kl. kl Sted: Sted: Barnas Barnas kulturhus, Teatersalen. Astala Astala og Hessle og Hessle er kunstformidlere ved ved Annagårdens kunstsenter, som som er et er barne- et barne- og og ungdoms- kunsthus i i sentrum av av Helsingfors. Der Der gis gis kunstundervisning, holdes holdes utstillinger og og arrangeres danse- danse- og og teaterforestillinger. KHiB KHiB har har de siste de siste ti årene ti årene boltret boltret seg seg i i Bergens byrom byrom - med - med trestrukturer, med med festivaler og med og med byggeprosjekter og og aktiviteter for for barn. barn

17 NORGE NORGE 21 RAPPORT URBAN SPACES RAPPORT URBAN SPACES «URBAN SPACES» Nettverksbygging og kompetanseutveksling Byen kan sies å være vårt største og eldste kunstverk. Byen er spennende, den er rik, sammensatt og mangfoldig. Den er et stort puslespill av lyder, lukter og synsinntrykk. Byen har mange estetiske kvaliteter vi ferdes i og gjennom - ofte uten å være det bevisst, eller løfte blikket. Byens utforming bestemmer mye i livene våre - hvordan vi beveger oss, hvordan vi møtes eller ikke møtes. Byen har historiske kvaliteter og fremtidige utfordringer. Å sanse og se, for så å undersøke og analysere, er veien til større bevissthet på fysiske omgivelser og det fører til påfølgende engasjement omkring byen vår og det fysiske miljøet. Bor vi i en god by? Hva er forbedringsområdene? Hva synes vi er fint og hva trives vi med? Hva drømmer vi om? Hvordan kan vi ta vare på byen vår? Dagens barn vil i fremtiden være de som skal ta vare på byen enten som politikere, planleggere eller borgere. Men barna er jo også blant dagens by-borgerne. Hva er barnas urbane erfaringer? Hvordan opplever barna byen sin? Hva om de fikk mulighet til å mene noe om den gode byen og de gode byrom? I lovverket heter det at barn skal bli hørt, men vi har få arbeidsmetoder i planprosesser der barn sine synspunkter kan komme frem. Barn og unge sin medvirkning i byutvikling og plansaker er lite utviklet. Hvordan barn ser på sine omgivelser og hvilke urbane erfaringer de har, vet vi lite om. Arkitektur og byutviklings-program for barn i skoler og barnehager vil kunne sette lys på dette. Vi ønsker at dette samarbeidet skal synliggjøre barns urbane erfaringer og gi oss og planleggerne kunnskap om hvordan barn opplever sine fysiske omgivelser. Siden arkitektur og byutvikling bestemmer mye over våre liv, er det derfor behov for medvirkning i slike prosesser. Kompetansen er liten blant folk flest og selv om arkitektur nå har fått posisjon som en av fire områder i faget Kunst og håndverk i norsk skole, mangler lærerne kompetanse på området. Er det mulig å utvikle samarbeid med byens planmyndigheter slik at barn kan komme inn tidlig i prosessen i et utviklingsområde eller byrom? Eventuelt å ta utgangspunkt i eksisterende byrom som ikke er inne i en planprosess. For å svare på dette har vi in- vitert inn Lillian Sharma, Barnas byrom, Grønn etat, Bergen kommune, til å snakke om noen erfaringer de har gjort og med tanke på samarbeidsprosjekter med Barnas kulturhus i fremtiden. Kan det samarbeides med arkitekt- og kunstutdanninger for å utforme og synliggjøre barnas ideer slik at barnas stemme og synspunkter kan skape debatt om den gode byen og de gode løsningene? Barn trenger advokater hvis deres stemme skal kunne høres i den offentlige debatten. Det må finnes og skapes utstillingssteder for barnas bidrag. Derfor har vi invitert Bergen Arkitekthøgskole ved Inga Lindstrøm og Irmelin Frisch til å snakke om skolens erfaringer. I tillegg vil to studenter fra BAS jobbe workshopbasert i bakgården her. Kunsthøgskolen i Bergen ved professor/ arkitekt Petter Bergerud vil foredra om erfaringer der studenter fra Kunsthøgskolen i mange år har boltret seg i Bergens byrom- med trestrukturer, med festivaler og med byggeprosjekter og aktiviteter for barn. Samarbeidsparter for øvrig er skoler og barnehager der barn kan fortsette et arbeid etter at de har startet opp i prosessen. En tar derfor utgangspunkt i læringsmål i skolen/ barnehagen når arbeidet planlegges og barnas alder velges. Erfaring tilsier at barn trekker med sine foreldre når de gjennom skole og barnehage har deltatt i spennende skapende prosesser. Slik vil hele familien kunne engasjeres i byutviklingsperspektiver. Et mål må være å lære barn og unge å se sine omgivelser, gi de muligheter til å arbeide med og forholde seg til dette, og gi barn og unge en stemme: hva er deres urbane erfaringer og blikk og presentere disse erfaringene i det offentlige rom. Et byrom eksisterer ikke alene, men er et samspill mellom det fysiske og det tenkte rom. Vi fyller stadig slike rom med mening, følelser og opplevelser. Å synliggjøre plassens historie betyr gjerne å avdekke de menneskelige forhold og de fortellingene som har eksistert der og som gjerne eksisterer i dag. Hvordan kan vi formidle det historiske bylandskapet, og skape erfaringer som gir den enkelte et eierskap i byrommenes historie? I foredraget «Kunsten å gi mening» vil Linda Rios og Elisabeth Slaattelid gi oss et innblikk i Barnas kulturhus sine egne ruinprogrammer; «Under hus og gate», «Tre Ruiner» og «Munkeliv». Vi har også vært så heldig å få Heming Hagen fra Byantikvaren i Bergen til å snakke om sitt arbeid og vårt flerårige samarbeid. Middelalderbyen og By- detektivene er to programmer vi er stolte av her på huset. Disse vandringene er under konferansen forbeholdt deltakerne og ikke skolene i Bergen. Kulturformidler Gro Grimsø har omvisningen på disse. Arkitektur er ikke et avgrenset kunstområde og definisjonene er mange. Det er snakk om samfunnsmessige og kunstneriske (visuelle/estetiske) dimensjoner, det er snakk om bygningsteknologi, vær og vind/ klima, kulturhistorie, miljøhensyn og funksjonalitet. Nettopp fordi området er så omfattende er det spennende og gir rom for mange inntak når vi arbeider innenfor arkitektur og byutvikling. Greta Evjen, Leder for Nordisk nettverk om barn og arkitektur: «Urban Spaces» 32 33

18 NORGE NORGE 22 RAPPORT URBAN SPACES RAPPORT URBAN SPACES EN BY MED BARN Refleksjon og referat fra Urban Spaces-foredrag av Petter Bergerud, Kunsthøgskolen i Bergen Byens bærekraft og kvaliteter er vist med dens mentale tilstand. Derfor trenger byen barn. Leken, gleden, optimismen, hengivenheten og energien gir byen et pulserende innhold og en fargerik horisont. Det er hos barna framtiden ligger, og derfor må de naturlig inkluderes i byens liv. Byen skal tilrettelegges for deres kreative utfoldelse. De skal vokse opp i en by som bryr seg, en by de kan bli glad i og en by som viser at den er glad i dem. Ikke noe menneskeskapt fenomen har i seg en større kompleksitet og omfang en dette lille ordet «by». Lag på lag med teknikk, konstruksjoner, ledninger, kultur, handel, samkvem, sosiale relasjoner og mer. Selvfølgelig skal vår oppvoksende generasjon være en del av dette. Byutviklingen er i dag snudd fra å være styrt av etater der bilen sto i sentrum, til nå å sette mennesket i sentrum. I våre byer har 10 cm vært et skille mellom liv og død i mange tiår. På den ene siden er du trygg. På den andre siden er det ikke trygt. Dette er i en by. En by som vi har skapt selv? Altså en levende by der det er fare å stige ut og ned 10 cm. På denne måten har den lille detaljen, kalt fortauskant, styrt oss i en årrekke i det urbane liv. Lyskryss med lyd som sier om du kan gå eller må stoppe? Nå er det ikke slik lenger. Vi, barn og voksne, går hvor vi vil og bilene tilpasser seg det. Det er slik byene utvikles nå. For syv hundre år siden ble «allmenningen» trukket inn som et byplanmessig grep hos oss. Nærmere bestemt i 1303 i de Bergenske Byvedtekter. Opp- rinnelig, kongens allmenning, et stykke land som skulle sikre fri og trygg ferdsel fra fjord til fjell for buskap og personer. Allmenningen, som betyr «for alle mennesker» viser et humant bysyn. Et drag i byen der alle mennesker skulle ferdes trygt. Barn som voksne. Så både fortiden har tilrettelagt og nåtiden tilrettelegger for at vi skal gjøre byen levende. Dette for framtiden. Da er det viktig at vi fyller den med liv og det er viktig at «the future generation» er med. Derfor er det viktig at vi tilrettelegger byens arenaer for ulike aktiviteter. Her er noen eksempler: Gi oss en parkeringsplass Parkometeret kostet 20 kroner timen, men du verden hvor mye moro. Pinner, stokker og isoporblokker og noe maling, så ble parkeringen til den byggeplassen. Wow, flotte skulpturelle strukturer vokste opp. Bilistene var irriterte over at vi tok parkeringsplassene. Men parkeringsselskapet fikk sin p-avgift så alt var lovlig. Og fantastiske byggerier vokste opp. Bygget av barn. Gi oss en plass og vi utvikler byen Barnehagene i byen ble invitert til å forme en byplass og planlegge byens framtid. Her var tilrettelagt med masse materialer, opptrykte store bilder av byens fasader som skulle bearbeides med fargeblyanter og tegning og opptak i lyd og bilde for å høre og lære hva barn ønsket i en by. Iver, pågangsmot, bygging og spontan formgiving skapte en frodig og fargerik plassdannelse. Samtalene, meningsutvekslingene og entusiasmen barna ga, burde stimulere en hver byplanlegger. Gi oss en park i byen I en av byens grønne lunger utfordret vi barna. Kan dere høre gresset gro? Er det mulig? Nei! Midt i en by? Ja! Uten at det er lyd (du hører ikke gresset gror) er det masse lyder allikevel. Hva da? By! Også her vokste det fram en fantasiverden. Og virkelighet? Gi oss en konstruktiv utfordring og vi bygger Vi inviterte byens 9-13 åringer til å bygge og gi byen et høyt tårn. Med to og en halv kilometer 4x4mm spaghetti-spiler og noen kasser med limpistoler 34 35

19 NORGE NORGE 23 RAPPORT URBAN SPACES RAPPORT URBAN SPACES satte entusiastene i gang. Etter to dagers arbeid sto spiletårnet ferdig. Ni meter høyt med det norske flagg i toppen. Byggingen foregikk midt i byen og området var hele tiden fullt av barn som sto på. De kom, jobbet, måtte gå etter en stund for å spise - og alle kom tilbake. Her var det stolthet og hele byens befolkning var publikum. Barnas kvartal et mulig prosjekt Et helt kvartal med det gamle fengselet, den gamle brannstasjonen, stiftsgården og tinghuset var fraflyttet. Det ligger der. Tenk å gi det over til framtidens byggere. «Childrens Block», et helt kvartal for barn med egen aldersbestemt passkontroll, valuta, fri merker og radiosender. Her blir det cafe i brannstasjonen, overnatting i fengselet, teater i luftegården, saler i tinghuset, aktiviteter, kurs, med masse mer. Den første by i verden som gir et helt kvartal til den oppvoksende generasjon og tar dem på alvor. Av barn, for barn og med barn. Og mange eksempler til Vi har laget noen forsøk på å synliggjøre byens vennlighet, trygghet og trivsel. Med utgangspunkt i et ekorn og en skilpadde har vi laget en løype slik at disse to trygt kan krysse byen i fra øst til vest, fra Skansen til Gyldenpris. Er det trygt for dem vil det være trygt for oss andre. Egentlig handler dette om universell utforming som er lovfestet med krav til både tilrettelegging og inkludering. Som en by skal være for alle. Og barna er med. Det er her framtiden bygges. En by med barn

20 NORGE NORGE RAPPORT RAPPORT URBAN URBAN SPACES SPACES RAPPORT RAPPORT URBAN URBAN SPACES SPACES BARNAS BYROM 99 LYDLEKER Som Som en en del del av Barnas av Barnas byrom* byrom* sin sin strategi strategi for for utvikling av nye av nye lekeplasser i Bergen i Bergen kommune ble ble det det høsten høsten inngått inngått et et samarbeid med med Bergen Bergen arkitektskole, der der studenter skulle skulle utviklvikle og og konkretisere nye nye ideer. ut- ideer. Arbeidet skulle skulle fokusere på på akustikk og og barns barns lekemulighet i i byrommene. BAS BAS gjennomførte et kurs et kurs innenfor tema tema lek/ lek/ akustikk i samråd i samråd med med Barnas Barnas byrom. byrom. Barnas Barnas byrom byrom sto sto for for ivaretakelse av av sikkerheten for for installasjonene gjennom undervisning og veiledninning i i og veiled- prosjekterings/bygge-fasen. Samarbeidet ledet ledet frem frem til til utplassering av 9 av nye 9 nye midlertidige lekeattraksjoner på på ulike ulike steder steder i i byen** byen** våren våren Plasseringen av sjonene sjonene tar tar utgangspunkt i barns i barns skolevei skolevei og og av lekeattrak- ferdsel ferdsel i i byrommet. Av disse Av disse nye, nye, men men midlertidige lekeattrak sjoneneene, ble ble 4 av 4 disse av disse valgt valgt ut til ut å til bli å bli permanente. sjon- Valget Valget ble ble basert basert på på attraksjonenes kvalitet, kvalitet, og og barnas barnas respons respons på dem. på dem. De De installasjonene som som ble ble valgt valgt må må videre videre utviklevikles slik slik at de at kan de kan stå stå permanent. Dette Dette går går på på holdbarhet, kvalitet kvalitet og og sikkerhet. Videre Videre utvikling ut- av de av de permanente installasjonene er neste er neste fase fase i i prosjektet og i og regi i regi av Barnas av Barnas Byrom. Byrom. Studententene som som har har designet installasjonene konsul- konsul- Studentereteres og bistår og bistår i det i det videre videre arbeidet. Installasjonene som som blir blir videre videre utviklet utviklet er: er: Pipe, Pipe, Klekkende egg, egg, Kuben Kuben og Trampe. og Trampe. * Barnas * Barnas byrom byrom jobber jobber med med oppgradering av av lekeplasser. Barnas Barnas byrom byrom er en er enhet enhet i Grønn i Grønn Etat, Etat, Bergen Bergen kommune. Klekkende Klekkende egg, egg, Kuben Kuben og Rampe. og Rampe. Pipe Pipe ** Se ** Se prosjektbeskrivelse av av installasjonene, på de på kommende sidene. sidene

21 NORGE NORGE 40 41

22 NORGE NORGE Five boxes adresse: nygårdsparken Arkitektstudenter: Pål Henrik Eikås, Jan Tore Kristoffersen, Jor Jacobsen, Julian Karlsen Fem bokser med ulike lyder som blir aktivert av bevegelse, enten det er å dra, snurre eller hoppe. Kan brukes av mange eller av en. Lagt i en halv sirkel som oppmunterer til å gå på engang til. String gate adresse: håkon shetligsplass 10 Arkitektstudenter: Karla Jæger, Audun Hammersland, Marielle Nordnes, Per janson Trianoet som barna kan spille på når de går til og fra skolen på deres nye skolevei. Tonene beveger seg fra lyst til mørkt som kontrast til den den bråkete trafikken og det stille universitetsområdet. Kuben adresse: klosterhaugen Arkitektstudenter: Trine Stunner, Tale Ingvalsen, Erling Pedersen Kuben har fire ulike sider som tilbyr en reise i utforskning. Hver side har sin egen identitet. Her kan en dreie og se tannhjulene gripe i hverandre, eller klinkekulene løftes og komme ut et helt annet sted. Og hvis jeg berøre her, vil det komme lyd? Climbing boxes adresse: nordnes skole Arkitektstudenter: Aksel Stave Ervik, Benjamin Alstrup Velure Gjennom å bevege kroppen finner en fotfeste, kanskje kan jeg kommer meg bort dit, kanskje opp hit? Apparatet invitere til lek på ulike måter, både som landskap for smålekene sine eller til å bestige den høyeste toppen. Trampe adresse: nordnesparken Arkitektstudenter: Karl-Emil Sødergren, Kjell Hafnor, Marius Jensen, Sølve N. T. Lauvås Trampe er et landskap som gjennom at du beveger deg tilkjennegir ulike lyder. Tramper jeg høre jeg noe annet enn når jeg står i ro. Gjennom føttene våre oppdager vi nye lydbilder og opplevelser. Hele klassen kan spille sammen eller bare deg alene

23 NORGE NORGE Klekkende egg adresse: cille gades plass Arkitektstudenter: Kristine Knapstad, Sondre Urtegård, Henrik Mæland Klekkende egg er et vibrations kammer. Du kan sitte på toppen og kjenne lyden lage vibrasjoner i skallet. Du kan krype inn i og aktivere lyden. Der kan du lene deg tilbake og høre hvordan alle lydene får egget til år riste. Og kanskje du finner punktet for ekko også. Pentagon adresse: skanseparken Arkitektstudenter: Fredrik Bull, Siri Borten, Christine Hallanger Pentagon er en lydkokong. Du må klatre opp og inn. Inne i kokongen er det mykt, du kan legge deg ned og hvile. Hvis du strekker deg kan du finne punkter som ved berøring spiller av lyd. Hjørnet adresse: ladegårdsgaten 19 Arkitektstudenter: Tove Posselt, Vilde Kjærsdalen, Sebastian Uthaug På stedet hvor det engang stod en telefonkiosk står det nå en lydmaskin. Den har sveiver og hjul. Hver sveiv har sin egen lyd, hvis vi sveiver sammen kan vi lage musikk. Pipe adresse: graven ved Krohnengen skole Arkitektstudenter: Illyrian Belegu, Vågård Erdahl Nyaas, Marius Næss Hallo, hører du meg? Lange rør langs bakken, hvilken av dem snakker sammen? Hvis jeg snakker inn her, hvor vil du høre meg da? En lydinstallasjon for undring og utforskning. Lyd fra langt bort blir plutselig så nær. Takker! Bergen Kobber- og Blikkenslagerlaug v/ Kjell Hæggernæs og Bjørn Hausvik Icopal Norge - Distriktssjef v/ Svein Inge Gunnarsen, Irmelin Fisch Vågen, Florvåg Mekaniske på Askøy, Maritim AS på Damsgård, Teogram,Bergen kommune byggvedlikehold, Kaspar Skjulhaug, Kjeld Vidar Samdal, Lönne Maskin A/S med huvudkontor i Åsane, Bergen Group v/øystein Angeltvedt og Jørgen Borge, Nomek Maskinverksted AS v/eirik og André, Opa Form arkitekter, Neumann, BåtBerge A/S v/ Øystein, Norodd på Kvamsøy, Lars Tørresen, Jan-Terje Nygaard og Øistein Fotland v/eiendomsavdelingen UIB, Heming Hagen v/byantikvaren, Kulturhistorisk museum, Grønn etat, Seilmaker Iversen v/geir Helge Sagstad, Størksen Rustfrii industri as, Nina Bjørnstad, Tor Borten og Gabriel v/bergen Kino 44 45

24 NORGE NORGE RAPPORT RAPPORT URBAN URBAN SPACES SPACES RAPPORT RAPPORT URBAN URBAN SPACES SPACES «MIDDELALDERBYEN» OG OG «BYDETEKTIVENE SLÅR TIL!» To byprogram To byprogram laget laget av Barnas av Barnas kulturhus. kulturhus. Øverst: Øverst: Gro Grimsø Gro Grimsø forteller forteller om om Middelalderbyen Bergen. Bergen. Over: Over: Middelalderkunst. Til høyre: Til høyre: Bydetektiv Bydetektiv studerer studerer gamle gamle dørhåndtak. dørhåndtak. Disse Disse to to programmene ble ble presentert ved ved byvandrindring under under konferansen Urban Urban Spaces Spaces i Bergen. i Bergen : Samtale Samtale og og verkstedaktiviteter knyttet knyttet Formidler var var Gro Gro Grimsø. Grimsø. Under Under vandringene da da til temaene til temaene by, by, historie by historie og og arkitektur. byvan- Ved Ved besøk besøk av barna av barna forløper forløper dagen dagen slik; slik; ble ble deltakerne tatt tatt med med på steder på steder vi oppsøker vi oppsøker med med Ca. Ca lunch lunch barna. barna. Elevene Elevene blir blir så så bydetektiver og drar og drar ut i ut byen i byen for å for å lete lete etter etter spor, spor, spor etter etter dramatiske hendelser, Om Om programmene. spor spor av av arkitektur og byrom, og byrom, dekor dekor på husene. på husene. Det Det Når Når vi har vi har barn barn på besøk; på besøk; kan kan variere variere hva hva vi leter vi leter etter, etter, men men det det dokumenteres ved ved hjelp hjelp av tegning. av tegning. Elevene Elevene utstyres utstyres med med tegneunderlagunderlag, blyant blyant og ark og slik ark slik at de at kan de kan lage lage skisser skisser av av tegne- Byprogrammene våre våre omhandler arkitektur, vern vern og og byhistorie. Undervisningsdagen for barna for barna varer varer byen. byen. Løype Løype for for byvandringen legges legges i i nærheten av av tre timer tre timer og er og en er en kombinasjon av teori, av teori, samtale samtale og og Barnas Barnas kulturhus. Et verktøy Et verktøy til bruk til bruk gjennom gjennom dagen dagen verkstedsaktiviteter. I tillegg I tillegg er det er det byvandring og og er et er et arbeidsark. Dette Dette arbeidsarket inneholder in- in- registrering ved ved bruk bruk av tegning. av tegning. De ulike De ulike programmenmene er er tilrettelagt for de for ulike de ulike aldersgruppene. plass plass til elevenes til elevenes skisser. skisser. Arket Arket er også er også tenkt tenkt til til etterarbeid på skolen på skolen og fungerer og fungerer som som en oppsum- en oppsum- Programmene tilbys tilbys henholdsvis elever elever på 6-7 på trinn 6-7 trinn mering mering av dagen. av dagen. programformasjon ved ved hjelp hjelp av tekst av tekst og foto, og foto, her her også er også og 3-4 og 3-4 trinn. trinn. Målet Målet er at er barna at barna skal skal bli kjent bli kjent med med sin egen sin egen by og by få og få kunnskap om om kulturhistoriske og og Middelalderbyen estetiske estetiske uttrykk, uttrykk, arkitektur og ressurser og ressurser i dette. i dette. Vi prater Vi prater om; om; - - Utgravning gamle av gamle bygninger og ruiner og ruiner Eleven Eleven får får kunnskap og og kompetanse som som de kan de kan ta ta - Skriftlige - Skriftlige kilder kilder med med seg seg tilbake tilbake til skolehverdagen. Denne Denne kunnskapeskapen kan kan de bygge de bygge videre videre på. For på. For enkelte enkelte er disse er disse - Hvor - Hvor lang lang tid vil tid det vil ta? det ta? byprogrammene elevens elevens første første møte møte med med begrep- begrep- - Hva - Hva må gjøres? må gjøres? kunn- - Hvorfor - Hvorfor blir blir Mariakirken restaurert? ene ene og stoffet, og stoffet, derfor derfor må må det det også også tilpasses tilpasses hvert hvert enkelt enkelt barn barn sin sin kompetanse fra før fra av. før Barna av. Barna blir blir Deretter; Deretter; Vandring Vandring i i Øvrestretet, den den viktige viktige handelsgatengaten. Der Der var var alle alle håndverkerne samlet samlet etter etter handels- også også presentert for for arbeidsmetoder som som gjør gjør at de enkelt de enkelt kan kan utføre utføre studier studier i i nærmiljøet. Barna Barna er er Magnus Magnus Lagabøtes bylov bylov av av Vi går Vi opp går opp deler deler av av aktive aktive og og engasjerte når når de får de bidra får bidra selv selv med med sine sine den den nåværende gaten, gaten, viser viser enkelte enkelte utvalgte utvalgte steder steder tanker, tanker, erfaringer og sin og sin kunnskap som som blir blir gjentatt gjentatt med med bilder bilder inne inne i i Schøtstuene. Ca. Ca : Vi går Vi går inn inn i i Schøtstuene. Der Der er Bydetektivene slår slår til! til! elevene elevene allerede allerede delt delt inn inn i 5 grupper. i 5 grupper. Hver Hver gruppe gruppe Hva Hva er en er by? en Hva by? Hva er det er som det som gjør gjør Bergen Bergen til en til by? en Vi by? Vi får får utdelt utdelt sin sin skinnpose. I I skinnposene er det er det samler samler informasjon og gjør og gjør oss oss erfaring erfaring med med byens byens «elementer» fra fra virksomhetene i i Øvrestretet. arkitektur, ornamentikk, rom rom og og konstruksjon 46 47

25 NORGE NORGE RAPPORT RAPPORT URBAN URBAN SPACES SPACES RAPPORT RAPPORT URBAN URBAN SPACES SPACES Utdrag Utdrag fra fra undervisningen; - En - sånn En sånn by, kan by, alle kan bare alle bare gjøre gjøre som som de vil? de Selge vil? Selge hva hva de vil, de hvor vil, hvor de vil...? de vil...? Middelalderen begynte begynte når når vikingtiden var slutt. var slutt I I år er år det er 948 det år 948 siden år siden Middelalderen startet. startet. Det måtte Det måtte lages lages regler. regler. En konge En konge som som het Magnus het Magnus (en (en annen annen konge konge enn enn han han som som sloss sloss med med Sverre) Sverre) laget laget - Hvordan - Hvordan kan kan vi lære vi lære om en om tid en som tid som ikke ikke eksisterer eksisterer lover lover som som skulle skulle gjelde gjelde for Bergen. for Bergen. Magnus Magnus fikk fikk et et lenger? lenger? kallenavn. kallenavn. I I Middelalderen het het lover lover bøter, bøter, Magnus Magnus laget laget bøtene, bøtene, og de og kalte de kalte han for han Magnus for Magnus Lagabøte. Lagabøte. Gå Gå Bergen Bergen en er en Middelalderby, her her det er er det bygninger bygninger videre videre forbi forbi Mariakirken, og opp og opp til til Øvregaten. Dette Dette og og gjenstander som som er laget er laget i i Middelalderen, og som og som er den er den første første og eldste og eldste gaten gaten i Bergen. i Bergen. Den Den het Øvrestretestretet i i Middelalderen, i dag i dag Øvregaten. Her bestemte Her bestemte Mariakirken, det eldste det eldste bygget bygget i Bergen i Bergen som som fremdeles fremdeles Magnus Magnus Lagabøte Lagabøte at butikker at butikker og og håndverkere skulle skulle het Øvre- fremdeles fremdeles eksisterer. eksisterer. Vi kan Vi kan se på se gamle på gamle bygninger. bygninger. er oppreist er oppreist og har og vært har vært i bruk i bruk helt helt siden siden den var ny. var ny. holde holde til, og til, alle og fikk alle hver fikk hver sin plass. sin plass. Bygget Bygget tidlig tidlig i i Middelalderen ( ). (Utdrag (Utdrag fra Birgitta fra Birgitta Sondresen sin rapport) sin rapport) - Hvordan - Hvordan kan kan vi vite vite helt helt sikkert sikkert at kirken at kirken er så er så gammel? gammel? Undervisningsprogrammene 3 timer. 3 timer. Vi kan Vi lese kan lese i gamle i gamle bøker bøker (skriftlige (skriftlige kilder) kilder) Mariakirken er nevnt er nevnt i en gammel i en gammel bok. bok. Boken Boken heter heter Sverres Sverres Saga. Saga. «Helt «Helt tidlig tidlig i i Middelalderen var det var konger det konger som som styrte Norge, rte Norge, og alle og alle som som var ekte var ekte kongssønner kunne kunne sty- bli konge bli konge etter etter sin far sin når far når han han døde. døde. Det Det var mange var mange som som mente mente de var de ekte var ekte kongssønner og derfor og derfor var var det det borgerkriger i Norge i Norge siden siden så mange så mange sloss sloss om å om å ha makten. ha makten. Det var Det en var gang en gang en konge en konge som som bodde bodde her her i Bergen i Bergen og han og han het Magnus. het Magnus. Samtidig Samtidig med med Magnus Magnus var det var en det som en som mente mente han han var ekte var ekte kongssønn, han han het Sverre het Sverre og bodde og bodde i i Trondheim. Sverre Sverre var leder var leder for for Birkebeinerne, en krigersk en krigersk gjeng» gjeng» - Kunne - Kunne bare bare Sverre Sverre bestemme bestemme seg seg for å for bli å konge? bli konge? Hva Hva måtte måtte han gjøre han gjøre for å for bli å det? bli det? «Det «Det ble skrevet ble skrevet en bok en om bok Sverre, om Sverre, og i den og i boken den boken står står det at det Sverre at Sverre en gang en gang i 1183 i 1183 laget laget til krigsskip til krigsskip med med våpen våpen og mannskap og mannskap og seilte og seilte mot mot Bergen. Bergen. De kom De kom sent sent om kvelden om kvelden og gjemte og gjemte båtene båtene sine sine bak bak Askøy. Askøy. Grytidlig neste lig neste morgen morgen slo de slo til, de seilte til, seilte båtene båtene inn i inn vågen, i vågen, Grytid- stormet stormet land land og kriget og kriget akkurat akkurat her dere her dere står står nå. To nå. av To av krigerne krigerne til Sverre til Sverre kjente kjente på overmakt, på overmakt, de ville de ville redde redde livet livet sitt og sitt gikk og gikk derfor derfor inn i inn i Mariakirken og gjemte og gjemte seg seg der inne. der inne. Det gikk Det gikk altså altså an å an søke å søke kirkeasyl kirkeasyl allerede allerede i tid-lilig Middelalder. På grunn På grunn av denne av denne fortellingen vet vi vet at vi at Mariakirken ihvertfall ihvertfall var ferdig var ferdig i i Den Den hadde hadde veg- veg- tidger og ger tak, og og tak, dører og dører det gikk det gikk an å an lukke å lukke igjen igjen etter etter seg». seg». Bergen Bergen var en var veldig en veldig stor stor by i by i Middelalderen, og kongen og kongen bestemte bestemte at Bergen at Bergen skulle skulle være være den den byen byen i Norge i Norge det det var lov var for lov skip for skip fra andre fra andre land land å komme å komme for å for kjøpe å kjøpe og og selve selve varer. varer. Derfor Derfor kom kom det skip det skip fra veldig fra veldig mange mange land, land, og de og som de som kom kom med med skipene skipene bodde bodde en stund en stund i Bergen i Bergen mens mens de handlet. de handlet. Bydetektivene jobber jobber både både inne... inne og... ute. og ute

26 NORGE NORGE 30 RAPPORT URBAN SPACES RAPPORT URBAN SPACES Byprogrammene og samarbeidspartnere. Uten våre samarbeidspartnere kunne vi ikke ha gjennomført disse undervisningsprogrammene. Når det gjelder formidlingen på Bryggen er det allerede to museer som har ansvar for ulike deler av Bryggens historie, det er Hanseatisk Museum og Schøtstuene (museum Vest) og Bryggens Museum. Det er viktig å presisere at vårt program er et supplement til disse museene. Vi har gode samarbeidspartnere i Hanseatisk Museum, de private gårdeierne på Bryggen og Mariakirken. Festivaldeltakere fra Aarhus og Helsinki prøver seg som bydetektiver i Bergen

27 NORGE NORGE 31 RAPPORT URBAN SPACES RAPPORT URBAN SPACES Munkeliv KUNSTEN Å GI MENING - til byens steinruiner Foredrag ved Elisabeth Slaattelid og Linda Rios, Barnas kulturhus. Et byrom er del av en historisk prosess og denne prosessen kommer til uttrykk i de fysiske omgivelsene og den menneskelige aktiviteten som skjer og har skjedd der. Vi fyller stadig slike rom med mening, med følelser og opplevelser. Å synliggjøre plassens historie betyr gjerne å avdekke de fortellingene som har eksistert der og som eksisterer i dag. Bergen by, som ble grunnlagt i 1070, var lenge i middelalderen den den viktigste byen i Norge og har i dag den største samlingen av middelalderruiner i landet. Rester av steinbygninger fra den tiden finnes i bykjernen og disse står som egne vitnesbyrd på byens status og utvikling. Ved siden av det byggtekniske som kan leses ut fra ruinene, gir de et innblikk i de nye institusjonene som utviklet seg 11- og tallet og dannelsen av et bysamfunn. Noen av ruinene ligger synlig over bakken i fri luft mens andre er godt skjult. Et av Barnas kulturhus mål er å formidle det historiske bylandskapet med utgangspunkt i ruinene og de samfunnsprosessene som fant sted i den tidlige bydanningsfasen. Vi ønsker å skape opplevelser som gir personlige erfaringer, og som kan gi den enkelte et følt eierskap til byrommet. På bakgrunn av dette har Barnas kulturhus utviklet tre ruinprogram for aldersgruppen 4 9 år. Disse har vi kalt Tre ruiner, Under hus og gate og Munkeliv. Hvert program har en lengde på én til en og halv time. Tre ruiner refererer nettopp til tre ruiner som ligger omkring Dreggsallmenningen ved Bryggen. Selv om alle de tre ruinene ligger lett tilgjengelig for forbipasserende, er de små og anonyme og få kjenner til deres opprinnelige funksjon. Dette er rester etter Lavranskirken som var en liten kirke, Maria Gildeskåle som var et gildelokale der det ble holdt møter, og Katarinahospitalet som var byens første sykehus. Formidlingen av ruinene knyttes sammen gjennom problemstillingen: Hva skal vi gjøre med de fattige og syke? Under hus og gate refererer til plasseringen av ruinen. Det dreier seg om ruinen av Norges første rådhus som ligger i kjelleren under et parkeringshus ved Nikolaikirkeallmenningen, Bryggen. Siden denne ruinen er lukket inne i et rom er den ikke synlig i bybildet og er derfor fortsatt ukjent for de fleste. Formidlingen fokuserer på bygningen som et hus for lov og rett. Munkeliv, var et av Norges rikeste og mektigste klostre i middelalderen. I dag ligger restene av Munke liv kloster under en parkeringsplass og en offentlig vei, det er ikke mulig å se eller gå inn til ruinen. På parkeringsplassen er det blitt malt opp en grønn strek som skal markere hvor ruinen ligger under bakken. Formidlingen har fokus på munkenes levesett. DET FYSISKE OG FIKTIVE ROM Vi beveger oss hele tiden i spillet mellom det fysiske og fiktive rommet. Det fysiske er selve ruinen, murverket, ruinens form og beliggenhet, mens det fiktive er det tenkte rommet og det vi enes om. Gjennom vår fantasi kan vi leve oss inn i problemstillinger, oppleve dilemmaer og agere med verden slik den kanskje en gang var. Drama som metode bidrar til å kunne flytte perspektiver, gi egne erfaringer og nærhet til ruinene. Vi undersøker og undrer oss over ruinene som bygninger og hvordan de kan ha sett ut en gang. Hvem har vært her og hva kan ha skjedd? Vi bruker sansene og beveger oss rundt og inn i ruinene. Gjennom fortelling, dialog og spill skaper vi en fiktiv verden og opplever ruinene som bygninger og rammer for menneskelig virksomhet. LEK Det er lagt spesielt vekt på lekende samspill og dramatisk lek med tanke på målgruppens alder. Barn lærer om- og sanser verden gjennom leken. Lek er indremotivert og engasjerer til å delta i en aktivitet. Dramatisk lek er en kollektiv lek-handling der vi sammen entrer inn i en fiktiv verden. Her kan vi ta på oss roller og oppleve verden fra et annet ståsted og en annen tid. En fortelling om og til stedet tar form, noe som vil skape mening og helhet til aktiviteten. Å FORMIDLE UTE Å formidle ute er en utfordring i seg selv, forstyrrelser som trafikk, herreløse katter, fugler som krangler over brødskorper og pågående anleggsarbeid er bare noe en kan møte når en formilder ute i det offentlige rom. Et viktig spørsmål ble da: Hvordan kan vi skape engasjement, nysgjerrighet og interesse for ruinene der vi makter å opprettholde fokus og konsentrasjon for en gruppe barn fra 4 til 9 år? Den sosiale konteksten og opplevelsen av et gruppefellesskap er nøkkelord i denne sammenhengen. Det å etablere en følelse av et fellesskap der vi er 52 53

28 NORGE NORGE 32 RAPPORT URBAN SPACES RAPPORT URBAN SPACES sammen om noe er med på å ramme inn aktiviteten. Hvordan vi som formidlere skaper kontakt med deltakerne helt fra starten av setter også premissene for opplevelsen av et vi. Vi er sammen om dette, vi som gruppe føler et felles ansvar for det som skjer. Å opprette en fiksjonskontrakt betyr å inn gå en avtale med gruppen som definerer spillets eller aktivitetens regler, og som igjen bidrar til at vi enes om hva spillets handler om. Å ha tro på fiksjonen bidrar til å opprettholde fokus og engasjement til aktiviteten. Bruk av dramatiske virkemidler som spenning, dilemmaer og elementer av overraskelse er med på å gi aktiviteten indre dynamikk og rytme. ERFARINGER Gjennom disse ruinprogrammene får vi formidlet mye by- og bygningshistorie. Et gjennomgående tema for de ulike programmene er «hvordan lever vi sammen?». Dilemmaene eller problemstillingene er satt i fortiden, men dette er noe barna har erfaring med, det å leve i et fellesskap i barnehage, i familien osv. Barna reflekterer, undrer seg og diskuterer. Disse aktivitetene gir innsikt i historiske forhold, men vel så viktig er selve prosessen barna er med på, det å argumentere for og imot, det å uttrykke sin mening og det å komme til en konklusjon. Dette er grunnleggende egenskaper for å kunne samhandle i et fellesskap, enten det gjelder det tidlige bysamfunnet eller det gjelder dagens demokratiske samfunn. LIKER BARN MIDDELALDER- RUINER? I middelalderen var Bergen kongesete og Norges desidert største by. Men på grunn av branner og moderne byutvikling er det kun bevart noen få steinbygninger og enkelte ruiner i dagens bylandskap. Byantikvaren samarbeider med Barnas kulturhus for å formidle hva disse strukturene representerer til barn og unge. Gjennom ulike formidlingsprosjekter ved byens middelalderruiner blir kunnskap om historie gjort relevant på en fengende og konkret måte. Dette skaper interesse, identitet og er god underholdning. Og ikke minst skaper undervisningsopplegget eierskap til, og ansvarliggjør dem som senere skal forvalte de fysiske sporene etter vår felles kulturarv. Byantikvaren anser samarbeidet med Barnas Kulturhus som svært viktig. Heming Hagen, Byantikvaren i Bergen

29 NORGE NORGE RAPPORT URBAN SPACES RAPPORT URBAN SPACES URBAN SPACES 3 URBAN SPACES 3 AARHUS AARHUS AARHUS URBAN SPACES VELKOMMEN INN Rapport fra Workshop VELKOMMEN INN Kunstnere: Cathrine Kårevik og Elisabeth Hoff Sted: Rapport Aarhus,15. fra Workshop september 2014 Kunstnere: Cathrine Kårevik og Elisabeth Hoff Sted: Aarhus,15. september 2014 Fra Teaterparken i Bergen Fra Teaterparken i Bergen Rammene rundt prosjektet barn, by og rom Antall deltagere: max. 15 Vi Rammene ønsket i dette rundt prosjektet prosjektet å sette fokus på barn, det private by og rom rom kontra det offentlige. Hva er det vi egentlig ser? Hva vil vi se? Hva Antall ser deltagere: barna i byrommet? max. 15 Hva ser vi voksne? Hvor Vi ønsket og hvordan i dette prosjektet er drømmene å sette i disse fokus rommene? på det private rom kontra det offentlige. Som Hva er en det introduksjon vi egentlig til ser? det Hva hele vil vises se? fotos tatt i 90 cm høyde, der et barn ser, og Hva i den ser barna voksne i byrommet? fotografens Hva høyde, ser 170 vi voksne? cm. Hvor og hvordan er drømmene i disse rommene? Som en introduksjon til det hele vises fotos tatt i 90 cm høyde, der et barn ser, og i den voksne fotografens høyde, 170 cm. BARNAS KULTUR HUS å kom også bladene og mønsteret frem. stier ble utformet. Glassbitene fikk inngraveringer med å kom også bladene og mønsteret frem

30 NORGE NORGE 34 RAPPORT URBAN SPACES RAPPORT URBAN SPACES Prosjektbeskrivelse Vi ønsket å lage en installasjon i et rom, i en gang. Dette ønsket vi ved å lyssette hvite kokonger laget i silkepapir plassert på en base av hvitt papir. Vi har alle ideer, ønsker og hemmeligheter. Fra naturens egne kokonger vokser det ut vakre sommerfugler. I våre kokonger vokser det ut tanker som er gravert på glassbiter. Kokongene blir små titterom hvor man deler sine tanker og drømmer, det blir en «Drømmeby». Kokongene lages i silkepapir og trelim. De lyssettes ved hjelp av led-light. (opplyst kokong). Kokongene har en base som er lyssatt og dermed går lyset opp i kokongen. Drømmeyen blir organisert etter deltagers egne ønsker. Det blir mulighet for å lage hengebroer og stiger av ståltråd for på den måten å binde kokongene sammen. Mellom kokongene lages stier og mønstre av inngraverte glassbiter. På disse står deltagerne fritt til å skrive på tekst eller symboler relatert til prosjektets tema. «Little people». Slinkatchu. For å få til formen på kokongene ble det brukt ballonger, som ble blåst opp og penslet med fett. Deretter ble disse ballongene kledt med silkepapir i mange lag. Deltakerne fikk tre- lim utblandet med vann for å få silkepapiret til å feste seg. Man kunne legge inn blader og annet organisk materiale vi hadde funnet frem. Workshopen ble holdt i Børnekulturhusets lokaler i kjelleretasjen, et stort rom med vakre bueganger. Vi hadde på forhånd ryddet lokalet og hengt opp bilder der det ble vist foto tatt av den engelske kunstneren Slinkatchu fra serien «Little people». Dette er miniatyrfigurer satt opp i bybildet og fotografert av kunstneren. 6 deltakere. Varighet: 2 timer Prosjektet var i utgangspunktet tiltenkt barn som målgruppe (5-7 år), men dette ble det endring i. Deltakerene var nå voksne som var med på konferansen. De voksne hadde ulike kunstfaglige bakgrunner men alle arbeidet de med kunstformidling til barn. Byggeprosessen Deltagerne fikk utdelt byggematerialemateriale og fikk i oppgave å utforme små kokonger/hus. Tema var drømmer og tanker. Til sammenbinding av husene kunne man lage stiger av små kvister og metalltråd. Kokongene ble tørket med hårføner. Deretter stakk man hull på ballongene og ble så tatt ut slik at silkepapiret dannet formen

31 NORGE NORGE 35 RAPPORT URBAN SPACES RAPPORT URBAN SPACES Det var interessant å se hvordan det hele vokste frem. Alle deltakerne hadde sine egne vinklinger og tanker om «huset sitt». Det hersket ro og konsentrasjon over verkstedet. Noen gikk ut i hagen utenfor for å finne sitt eget organiske byggemateriale. Prosessen i seg selv var både kreativ og skapende. Nå kom også bladene og mønsteret frem. Stiger og gangstier ble utformet. Glassbitene fikk inngraveringer med små hilsner som medførte mer dialog mellom husene og i byen. Etter selve monteringen ble led lysene tent og taklyset slukket. En hel liten by vokste frem. g en de ktene og en by Lyssetting ved hjelp av små ledlys satt under en sokkel av papir Det var interessant å se hvordan det hele vokste frem. Alle deltakerene hadde sine egne vinklinger og tanker om huset sitt. Det hersket ro og konsentrasjon over verkstedet. Noen gikk ut i hagen utenfor for å finne sitt eget organiske byggemateriale. Nye konstruksjoner av baser kom til. En ønsket et hus som hang opp i luften. Det var interessant å se hvordan det hele vokste frem. Alle deltakerene hadde sine egne vinklinger og tanker om huset sitt. Det hersk ro og konsentrasjon over verkstedet. Noen gikk ut i hagen utenfor for å finne si Prosessen i seg selv var både kreativ og skapende. Nye konstruksjoner av baser kom til. En ønsket et hus som hang Lyssetting ved hjelp av små ledlys satt under en sokkel av papir.... opp i luften. Vi setter sammen de forskjellige objektene og skaper en liten by Montering eget organiske Lyssetting byggemateriale. ved hjelp av små ledlys 60 Vi setter sammen de 61 forskjellige objektene og Nye konstruksjoner satt av baser under en kom sokkel til. av papir

32 NORGE NORGE 36 RAPPORT URBAN SPACES RAPPORT URBAN SPACES BARNAS KULTUR HUS Deltakerene på workshopen begynte å samarbeide for å få best mulig oppbygging i forhold til plassering av husene. Fra å arbeide en og en ble det nå til at alle samarbeidet om hele byens uttrykk. Velkommen inn! 62 63

33 FINLAND FINLAND FINLAND URBAN SPACE S Nätverket Urban Spaces Rapport från Annegården till den nordiska kulturplatsen (Kulturkontakt Nord) I maj 2012 ordnade Annegården den första konferensen inom ramen för nätverket Urban Spaces i Helsingfors. Temat för konferensen var projektet Oasen genom vilket man har strävat efter att förnya Annegårdens gård. Under åren deltog Annegården i konferenser inom ramen för nätverket Urban Spaces genom de verkstäder som våra egna konst närer-lärare drog. RAPPORT yt yt 65

34 FINLAND FINLAND HELSINKI URBAN SPACES

35 FINLAND FINLAND År 2012 Konferensen i Helsingfors 9 11 maj 2012 Barn och arkitektur / By Child and Architecture / Urban spaces Samarbetet mellan Annegården i Helsingfors, Barnas kulturhus i Bergen och Børnkulturhuset i Århus inleddes med ett första nätverksmöte i Helsingfors i januari Under mötet kom man överens om en treårig tidsram för nätverkets samarbete och om att i regel träffas två gånger om året. Den ena träffen skulle vara ett nätverksmöte och den andra en konferens dit även andra än representanter för nätverket skulle bjudas in. Värdskapet för den första konferensen tilldelades Annegården och tiden fastslogs till Förutom representanter för Annegården, Barnas kulturhus och Børnkulturhuset i Århus bjöds även andra aktörer inom arkitekturfostran till konferensen och således deltog representanter för Arkki arkitekturskolan för barn och ungdomar, Arkitektur- och miljöskolanlastu, Kulturhuset Valve, Finlands arkitekturmuseum och Aalto-universitetet i konferensen. Tema: Oasen-projektet Temat för konferensen var Oasen-projektet, ett projekt som gjordes i samarbete med Annegården och Aalto-universitetet. Projektets utgångspunkt var att designa ett nytt utseende åt Annegårdens gårdsplan och både arkitektstuderanden från Aalto-universitetet och elever från Annegården deltog i projektet. Under vårterminen 2012 arbetade eleverna och studenterna samtidigt och sida vid sida i utrymmen på Annegården och kom fram med egna idéer och förslag till gårdens design. Arkitektstuderandena var i magisterskedet av sina studier och arbetade under ledning av professor Mikko Heikkinen, lektor Jenni Reuter och licentiat Anni Vartola vid Aalto-universitetet. Eleverna var indelade i två grupper, i den ena var eleverna i åldern 8-10 år och i den andra år. Båda grupperna leddes av konstpedagogerna Eeva Astala och Elsa Hessle. Under projektets gång prövades på en form av arkitekturpedagogik som gick ut på att barnen fick diskutera sina idéer med riktiga arkitekter och studenterna ta del av barnens idéer. Oasen var en del av World Design Capital Helsinki 2012-verksamheten. Tanken var att Annegårdens gårdsplan skulle göras till ett levande vardagsrum mitt i staden, något som arkitektstuderandena fick ta i beaktan då de gjorde upp sina planer. Annegårdens 68 69

36 FINLAND FINLAND elever bidrog till projektet med sina egna idéer, men arbetade ur ett annat perspektiv tänkandes i första hand på barnens önskemål och behov i sina planer. Projektet kulminerades i en utställning där alla planer, både elevernas och arkitektstuderandenas, ställdes ut i Annegårdens utrymmen. Utställningen var öppen för publiken och besökarna hade möjlighet att rösta på sitt favoritförslag eller komma med egna idéer om hur gården kunde se ut. En jury väljer ett vinnande förslag, som inom mån av möjlighet kommer att förverkligas. Oasen-projektet var tema för konferensen och således syntes den på flera olika sätt i konferensprogrammet. Oasen-vernissagen var på onsdagen och var även en del av konferensens program. En relativt stor del av seminariet på torsdagen var reserverat för närmare presentation av Oasen-projektet. Studenterna fick presentera sina planer och pedagogerna som lett elevgrupperna presenterade projektet ur Annegårdens och elevernas synpunkt. Oasen avspeglade också det nordiska nätverkets verksamhet och idé (barn och arkitektur i stadsmiljöer) i och med att projektet handlade om att låta barn och unga forma stadsmiljön, gav dem en chans att göra Annegårdens gårdsplan till sin egen genom att designa ett nytt utseende åt den. Nätverkets del i konferensen Nätverket var synligt på många olika sätt under konferensens gång. Konferensen inleddes med ett brunschmöte för nätverkets representanter. Under mötet diskuterades bland annat frågor kring följande års planer, slutpublikationen och namn för det treåriga projektet (se mötesprotokollet för vidare detaljer). Samtidigt med mötet höll konstnärerna Linda Rios och André Marandon från Barnas kulturhus i Bergen två workshopar på Annegården. Marandons workshop hette Labyrint och gjordes ute på gården. Allt som allt deltog fyra skolklasser i workshopen som gick ut på att dela upp gården i olika utrymmen med gulsvart varningsband. Tanken med workshopen var att ge deltagarna en möjlighet att genom sin egen verksamhet påverka stadsvyn. Rios workshop hölls för en lite mindre grupp elever 70 71

37 FINLAND FINLAND inne i Annegårdens festsal. Workshopen hette Min by er bygget med skygger och gick ut på att kombinera skuggteater och stadsarkitektur, samt få fram dialogen och skillnaderna mellan tredimensionellt och tvådimensionellt via skuggorna. Konstnärsutbytet, som är en del av nätverkets verksamhet, förverkligades i och med att Annegårdens konstpedagoger Eeva Astala och Elsa Hessle deltog i workshoparna, samt presenterade sitt eget arbete med eleverna i Oasenprojektet. Även de andra konferensdeltagarna var välkomna att delta i eller observera workshoparna. Under seminariet på torsdagen presenterade Linda Rios närmare sin workshop och arkitekturpedagogiken i Bergen. Stephan Gustin presenterade sin verksamhet inom arkitekturpedagogik på Børnkulturhuset i Århus. De danska representanterna från Århus gav ett utlåtande om arkitektstuderandenas Oasen-planer och valde ut en favorit bland de presenterade förslagen. Förutom seminariet och workshoparna fanns det flera tillfällen för konferensdeltagarna att diskutera med varandra och knyta nya kontakter. Seminariet Torsdagseftermiddagen gick åt till seminariet där alla deltagande instanser presenterade sin verksamhet eller ett aktuellt projekt. De flesta hade mycket att säga och presentera, tyvärr var tiden begränsad. Några centrala teman i presentationerna och diskussionerna var hur en hög nivå av professionalitet kan kombineras med barnpedagogik, som exempel nämndes samarbete mellan universitet och barnkulturscentra, samt hur man gör konst och kultur mer lättförståeligt och lättillgängligt för barn. Arkitekturpedagogiskt material och dess tillgänglighet togs upp, liksom även olika konkreta projekt som t.ex. Arkkis och Stephan Gustins byggläger för barn eller den stadsaktigt föränderliga byn av kojor på Lastus gårdsplan. Överlag konstaterades det att det finns många olika former av arkitekturfostran och -pedagogik i de nordiska länderna, exempelvis finns det mycket material på 72 73

38 FINLAND FINLAND nätet för skollärarna att utnyttja, men att det skulle behövas bättre nätverk och mera samarbete. Redan existerande nätverk och samarbetsformer kunde ytterligare förstärkas och arkitekturpedagogiken kunde föras ut i skolorna i högre grad än nu. (Se seminarieprotokollet). Annegårdens inslag Under konferensen presenterades Annegårdens verksamhet på flera olika sätt. Temat för konferensen, Oasen-projektet, fick naturligtvis mest uppmärksamhet men även andra sidor av verksamheten lyftes fram. World Design Capital Helsinki året är synligt på flera sätt i Annegårdens verksamhet och konferensdeltagarna fick se en del av denna verksamhet då de bekantade sig med ART LAB -aktivitetsgalleriet Fågelboet. ART LAB -galleriet består av en utställningsdel och en verkstadsdel, i Fågelboet var temat fåglarnas och de andra bevingade djurens arkitektur. I anknytning till detta höll arkitekten och professorn Juhani Pallasmaa en presentation åt konferensdeltagarna om djurens arkitektur. Konferensdeltagarna fick också en bok som handlade om samma tema. Torsdagen inleddes med en historisk rundtur som gjordes tillsammans med några helsingforsiska skolklasser. Rundturen, som hette En nypa Unionsgata. En tids- och matresa i huvudstaden var en samproduktion som koordinerats av Annegården och som hade att göra med jubileumsåret 2012 som firas för att Helsingfors varit huvudstad i 200 år. Rundturerna ordnades åt fjärde klassister från olika skolor i Helsingfors och under den två timmar långa guidade turen fick de se olika scener från olika tidsåldrar, samt smaka på tidsenlig mat. Rundturen hade valts till konferensprogrammet för att ge deltagarna en bredare inblick i Annegårdens verksamhet och samtidigt fungerade turen som en guidad tur i centrala Helsingfors och dess arkitektoniska historia. Under seminariedelen presenterades Annegårdens verksamhet, men huvudfokus var på Oasen-projektet som var temat för konferensen. Kvällsprogrammet på Cirko center (center för modern cirkuskonst) bestod av en föreställning i luftakrobatik och en efterföljande middag. Föreställningen kombinerade element från akrobatik, skuggteater och animationer och den passade väldigt bra ihop med konferensens teman. Animationerna var gjorda av arkitekten Tuula Jeker som samarbetade med akrobaten Ilona Jäntti. På fredagen företogs en kort rundtur via Finlands arkitekturmuseum, Paviljongen (ett World Design 74 75

39 FINLAND FINLAND Bilder är planeringar och visioner av Oasen på gårdsplanen kring Annegården gjort av Annegårdens konstelever och arkitektstuderande vid Aalto-universitet. Capital Helsinki projekt och en fin arkitektonisk helhet) samt utställningen Nordic Masters på Kulturkontakt Nord. De flesta konferensdeltagarna kunde tyvärr inte delta i den här delen av konferensprogrammet. Statistik Deltagare överlag: 28 personer Aalto-universitetet (Helsingfors/Esbo): 2 personer + 4 studenter som presenterade sina arbeten Annegården (Helsingfors): 8 personer Arkki-arkitekturskolan för barn och ungdomar (Helsingfors): 3 deltagare Arkitektur- och miljöskolan Lastu (Lapinlahti): 1 person Barnas kulturhus (Bergen): 4 deltagare Børnkulturhuset i Århus (Århus): 4 deltagare Finlands arkitekturmuseum (Helsingfors): 1 person Kulturhuset Valve (Uleåborg): 1 person Seminariedeltagare: 26 personer Skolelever som deltog i workshoparna 9.5: 29 svenskspråkiga elever + lärare 47 finskspråkiga elever + lärare Feedback Den här delen av rapporten har sammanställts dels utgående från de kommentarer som deltagarna yttrade under konferensen och dels utgående ifrån feedbackblanketter som deltagarna fick fylla i efter konferensen. Överlag var deltagarna nöjda med konferensen och hur den hade organiserats och många upplevde att konferensen skapade nya kontakter eller förstärkte kontakter från tidigare. De norska konstnärernas workshopar uppskattades och seminariets presentationer gav nya idéer och inblick i vad andra aktörer inom fältet håller på med. Även kvällsprogrammet på torsdagen fick mycket beröm. Det mesta av kritiken riktades mot den stora roll Oasen-projektet hade fått i konferensprogrammet, många hade önskat att det skulle ha funnits mera tid för öppen diskussion efter seminariets presentationer i stället för vidare presentation av Oasen. Den historiska rundturen ansågs vara intressant men lite väl långdragen. Rapporten skriven av: Siiri Oinonen, fil.kand., Helsingfors universitet 76 77

40 FINLAND FINLAND BERGEN URBAN SPACES År 2013 Konferensen i Bergen maj 2013 Urban Spaces var det andra av tre seminarier, inom det nordiska samarbetsverket, som behandlade arkitekturfostran för barn och unga. På seminarieprogrammet fanns verkstäder, föreläsningar och diskussioner. Verkstäderna på Annegården hölls av Elsa Hessle och Eeva Astala (verkstad kring tatuering av lokalen). Barn deltog i verkstäderna och de som deltog i seminariet följde barnens arbete. Från Finland deltog även Mervi Eskelinen från Arkitektur- och miljöskolan Lastu i Lapinlax, Pia Leppänen-Keränen från Kulturhuset Valve i Uleåborg och Eriika Johansson från Arkitekturmuseet i seminariet. Finland var med andra ord välrepresenterat

41 FINLAND FINLAND På Bydetektivene-runda Eeva Astalas och Elsa Hessles lokaltatueringsverkstad Annegårdens verkstad i Bergen Under Annegårdens del av konferensen undersökte man lokalen och historier i Space Tattooed - verkstaden. Utgångspunkten för verkstaden var tanken om att ta lokalen i besittning, göra den till sin egen och lämna efter sig ett spår i lokalen. Två lokala skolklasser deltog i verkstaden. Under två verkstäderna som var cirka en och en halv timme långa fick de tioåriga barnen planera en tatuering på väggen i lokalen där verkstaden hölls. Tatueringen förverkligades med kontaktplast i olika färger som man klippte och fäste på väggen för att forma alla möjliga slags olika bilder och figurer. människan har ett behov av att göra bilder på sin hud? Och varför ritar vi bilder i vår miljö? Som stöd för diskussionen tittade vi på olika exempelbilder. Idén var att var och en planerar en betydelsefull bild, för en plats som intresserar en själv, som man till sist fäster på plats. Barnen kom på många olika slags bildteman och realiseringar. Trots de språkliga utmaningarna gick även diskussionen bra. Till sist gick man tillsammans igenom allas verk och var och en fick presentera sin egen tatuering och berätta historien bakom den. Barnen blev genuint ivriga av verkstaden. Bygg-amok-staden upplyst i mörkret Under verkstaden funderade man först på kroppslig tatueringskultur och gatukonst. Man frågade sig varför Ledare för verkstaden var konstfostrare Elsa Hessle och konst- och arkitekturfostrare Eeva Astala

42 FINLAND FINLAND AARHUS URBAN SPACES År 2014 Konferensen i Århus juni 2014 Från Annegården deltog konstfostrarna Eeva Astala och Tommi Lehtovirta samt kulturproducent Tiina Susiluoto i den här konferensen. Från Finland deltog dessutom ett expertnätverk inom arkitekturfostran: Mervi Eskelinen från Arkitektur- och miljöskolan Lastu i Lapinlax, Pia Leppänen-Keränen från Kulturhuset Valve i Uleåborg och Eriika Johansson från Arkitekturmuseet

43 FINLAND FINLAND Annegårdens verkstad i Århus Fra åbningen af Urban Spaces i Aarhus Workshop fra Godsbanen, Urban Spaces Aarhus Under konferensen Urban Spaces 3 i Århus kombinerade Annegårdens verkstad animation och arkitektur i form av verkstaden Space in Motion. Utgångspunkten var att i mindre grupper göra animerade kortfilmer på ytorna i lokalen, till exempel på väggar, möbler och golvet. Materialen som användes var häftmassa och papperscollage samt modellera. Pappret och modelleran animerades så att de rörde sig i arkitekturen lokalen blev levande. Animationen gjordes på ipad genom programmen istopmotion och imovie. Verkstaden var riktad till de arkitekter och arkitektfostrare som deltog i konferensen och för vilka man hade presenterat verkstadsverksamhet kring arkitektur riktad till barn. Man förberedde sig för uppgiften genom att titta på olika animationer i lokaler, till exempel verk av den italienska gatukonstnären Blu. Deltagarna tillämpade uppgiften på ett kreativt sätt och helheten fick positiv respons av deltagarna. Verkstaden varade i två och en halv timme. De filmer som skapades skickades sedan till deltagarna per e-post. Ledare för verkstaden var KoM, videolärare Tommi Lehtovirta och konst- och arkitekturfostrare Eeva Astala Fra Urban Spaces i Aarhus

44 FINLAND FINLAND Lokalen rör sig under Annegårdens verkstad Resultat av verksamheten inom nätverket Urban Spaces Genom nätverket Urban Spaces har lärare vid Annegården bekantat sig med nordisk arkitekturfostran på ett sätt som inte skulle ha varit möjligt utan nätverket. Annegården är i egenskap av konstcentrum för barn bättre uppdaterad än tidigare om aktuell utveckling och frågor inom arkitekturfostran såväl i Finland som på ett internationellt plan. Vi har även kunnat erbjuda våra mångsidiga kunskaper inom konst till andra medlemmar inom nätverket och deltagarna i konferenserna. Via nätverkets konferenser och kontakter har vi fått nya idéer om hur vi ska kombinera arkitekturfostran, deltagande stadsplanering och det demokratifostrande perspektiv som det inbegriper. Genom internationella jämförelseobjekt har vi kunnat bedöma försöken att förnya vår egen gård, som är belägen i centrum av Helsingfors, såväl med tanke på administration som demokratifostran. En central lärdom i fråga om administration har varit att lägga märke till betydelsen av att gå framåt med små steg. Stora projekt i stil med Oasen kan lätt gå över styr. Det krävs tid för att genomföra stora förändringsprojekt och andra förvaltningsområden måste binda sig till det gemensamma arbetet. Detta engagemang är även viktigt om man vill genomföra arkitekturprojekt som delaktiggör barn och unga. I framtiden vill Annegården på ett mer heltäckande sätt än tidigare sätta in sig i frågor som berör barns och ungdomars delaktighet, när arbetet med att förnya den egna gården fortsätter på ett eller annat sätt. I och med nätverket Urban Spaces skapades i Finland ett eget expertnätverk kring arkitekturfostran: i Helsingfors (Arkitekturmuseet), i Lapinlax (Arkitekturoch miljökulturskolan Lastu) och i Uleåborg (Kulturhuset Valve och enheten för lärarutbildning vid Uleåborgs universitet). Det här nätverket deltog i alla konferenser inom ramen för nätverket Urban Spaces och inledde samtidigt även det egna nationella projektet Arkkitehtuurin löytölaatikko (Arkitekturens hittelåda). ( Det är anmärkningsvärt att starka finländska aktörer som specialiserat sig på arkitekturfostran hittade varandra och kan fortsätta sin av nätverket Urban Spaces inspirerade verksamhet. Det nya nätverket torde också i framtiden vara en värdefull informationskanal för Annegården när det gäller aktuella frågor inom arkitekturfostran

45 DANMARK DANMARK DANMARK URBAN SPACE S RAPPORT Netværket Urban Spaces Rapport fra Aarhus Anne Line Svelle, Børnekulturhuset i Aarhus På Børnekulturhuset i Aarhus har vi arbejdet med børn, arkitektur og rum gennem mange år og i forskellige sammenhænge. Igennem modelkommuneforsøget Søge spor - sætte spor , som Børnekulturhuset varetog for Aarhus Kommune, udviklede Børnekulturhuset i samarbejde med arkitekter og kunstnere en række modeller for formidling af arkitektur til børn og unge. Inspirationen kom bl.a. fra det norske projekt Bydetektiverne, som vi med stor succes videreudviklede på. Metoderne fra modelkommuneforsøget og andre projekter har siden inspireret en række andre kommuner i Danmark til at arbejde med arkitektur og byrum. På baggrund af disse erfaringer var det naturligt at indlede samarbejdet med Barnas Kulturhus i Bergen (N) og Annegården i Helsinki (FI) om udveksling af erfaringer og metoder til formidling af arkitektur til børn og unge i Nordisk Netværk for Børn og arkitektur/by. Det har været særdeles inspirerende og erfaringerne er videreført i bl.a. projektet Sted + Sans i (Se fx www. Stedplussans.dk). Rapporten her præsenterer Børnekulturhuset i Aarhus bidrag til konferencerne i Bergen og Helsinki samt program og workshops ved konferencen Urban Spaces 3, der markerede afslutningen på netværket. Mange tak til samarbejdspartnerne i Bergen og Helsinki, til oplægsholdere, arkitekter, kunstnere og deltagere. Det har været en fornøjelse at arbejde sammen med jer og blive inspireret til nye måder at formidle arkitektur på. yt yt 89

46 DANMARK DANMARK HELSINKI URBAN SPACES

47 DANMARK DANMARK Aarhus på konferencen i Helsinki 2012 Temaet for konferencen i Helsinki var Oasen-projektet, hvor udgangspunktet var at designe et nyt udseende til Annegårdens gårdrum i samarbejde mellem arkitektstuderende fra Aalto Universitet og elever fra Annegårdens kunstfag. Fra Aarhus deltog formanden for Landsforeningen Børn, Kunst og Billeder samt Børnekulturhusets leder og to tilknyttede arkitekter i både møde og konference. Det var udbytterigt at se de mange initiativer, som blev sat i værk i anledning af byens status som Design Capital Besøget var vældig inspirerende, og især gav besøget på Annegården, som er et af Helsinkis fire store børnekulturcentre, masser af god inspiration. Helsinki kan fx prale af at rumme den eneste nordiske (og europæiske) arkitektur- og designskole for børn og unge. Det var fantastisk at opleve, hvordan børn i alle aldre myldrede rundt i det kvm. store center, hvor de fordybede sig i billedkunst, teater, dans, arkitektur og musik. De mange muligheder samlet på et sted gav grobund for nye børnekulturprojekter, og her fik arbejdet med arkitekturformidling en helt ny dimension. Annegårdens workshop- og udstillingsrum var også spændene at se. Enkel og effektfuld indretning, og underviserne gav idéer til nye workshop-materialer. De to arkitekter fra Børnekulturhuset deltog i forskellige workshops på konferencen i Helsinki for at observere og lade sig inspirere af deres kollegers arbejde til fremtidige projekter. Arkitekt Stephan Gustin holdt desuden oplæg på konferencen om sine arbejdsmetoder og fremviste nogle af de projekter med børn og unge, som han har stået for. De to danske arkitekter gav desuden en bedømmelse af de arkitektstuderendes forslag til indretning af gården og deltog i udvalgets tilbagemelding til de studerende. Oasen-projektet var et godt projekt. Ambitiøst og dejligt at se et samarbejde mellem arkitektstuderende og børnene på Annegården. På selve konferencen var der gode inspirerende indlæg fra såvel forskere som praktikere og det gav nye vinkler på arbejdet med arkitektur. Bogen Animal Architecture, skrevet af Karl von Frisch, Museum of Finnish Architecture 2002, har vi siden studeret med stor fornøjelse

48 DANMARK DANMARK BERGEN URBAN SPACES

49 DANMARK DANMARK Aarhus på konferencen i Bergen I Bergen har der gennem flere år været fokus på formidling af byens rum til børn og unge. Det er en formidling, som bl.a. har inspireret til lignende formidlingsprojekter i Aarhus. I Bergen deltog Aarhus med to kunstnere, Pernille Helberg Stentoft og Stephan Gustin, som gennem flere år har deltaget i udviklingen og gennemførelsen af arkitekturprojekter for og med børn og unge. Pernille Helberg Stentoft har siden 2007 været kulturformidler på Børnekulturhusets sansevandringer, som bl.a. indgår i projekter som Bydetektiverne, I arkitektens fodspor, vandringer i 1700 tallets Aarhus og På vej til skole. Disse projekter har forskellige målgrupper, og tilsammen favner de børn og unge i alderen 3 18 år. I Bergen holdt Pernille workshop med oplæg om sansevandringerne og de kriterier, hun arbejder ud fra i såvel tilrettelæggelsen som udførelsen af vandringerne og samarbejdet med arkitekter. Det gav en platform for udveksling af erfaringer med de norske og finske kunstnere, som også arbejder med vandringer. Sansevandringerne er et fast tilbud til skoleklasser og børnehaver i Aarhus Kommune, og Børnekulturhuset har med de forskellige projekter, hvor vandringerne indgår, spredt metoden til mange forskellige byer i Danmark. Arkitekt Stephan Gustin har arbejdet med arkitekturformidling i Børnekulturhuset siden Her var han med til at lægge grundstenen for det succesfulde forløb På vej til skole, som siden er forankret som et fast tilbagevendende aktivitet for alle børnehaver i det byområde, der hedder Trøjborg. Han har tillige udviklet det særlige byggemateriale KLAKX til arkitekturundervisning og udviklet adskillige koncepter for formidling af arkitektur til børn og unge bl.a. til projekterne i Arkitekturbussen og på Arkitekturens Dag. I Bergen holdt Stephan en workshop, hvor han præsenterede byggematerialet KLAKX og indarbejdede de overvejelser, han gør sig, når han formidler til børn og unge. KLAKX vakte begejstring i Bergen, som købte materialet efterfølgende

50 DANMARK DANMARK Stephan Gustin og værkstedet Byg-amok i Bergen Aktiviteter under ruinfestival 98 99

51 DANMARK DANMARK Byvandring i Bergen under Urban Spaces 2 Kreative udfoldelser på konferencen i Bergen Sansevandring på konferencen i Bergen

52 DANMARK DANMARK AARHUS URBAN SPACES Den afsluttende konference i Aarhus Den afsluttende konference i det nordiske netværk for arkitekturformidling blev afviklet i samarbejde med Arkitektskolen Aarhus. På konferencen Urban Spaces 3 blev nogle af erfaringerne fra det treårige netværksprojekt om børn, unge og arkitektur præsenteret og samtidig blev der åbnet for et samarbejde med andre arkitekturnetværk og -institutioner. I tråd med ambitionerne for projektet havde Børnekulturhuset i Aarhus i samarbejde med Landsforeningen Børn, Kunst og Billeder sammensat et varieret program over tre dage med oplægsholdere og workshops fra såvel deltagerne i netværket som fagfolk fra resten af Europa. Ambitionerne for konferencen var at udvide det erfaringsgrundlag, som vi har delt i netværket til andre formidlere af arkitektur til børn og unge og selv få inspiration fra nye formidlere og fagfolk til vores eget arbejde fremefter. Samtidig var det målet at skabe interesse for feltet hos nye aktører som fx lærere i grundskolen, billedkunstnere og arkitekter. Til det formål bød konferencen på oplæg fra netværkets parter, men også på indlæg fra nye aktører. Der lå et stort arbejde forud for konferencen med at identificere relevante oplægsholdere fra resten af Europa. Arkitekturformidling for børn og unge er stadigvæk et forholdsvist nyt område, og vores research aftegnede et billede af engagerede pionerer på tværs af landegrænser. Vi erfarede også, at arkitekturformidling er meget forskelligt organiseret i Europa. Vi valgte derfor at invitere oplægsholdere fra det tyske netværk JAS, det østrigske netværk BINK og det internationale arkitekturformidlingsnetværk PLAYCE, England med henblik på at hente inspiration og udvide netværket. Samtidig ønskede vi at fremhæve det medborgerskabsskabende og demokratiserende perspektiv i at arbejde med arkitektur sammen med børn og unge. I det perspektiv var det oplagt at lade konferencen være udgangspunkt for at knytte forbindelsen til de svenske arkitekturformidlere i Göteborg, hvor man netop har valgt at sætte særligt fokus på dette område. Det danske projekt Democracity har også inddragelse og medindflydelse på udformningen af byens rum som sit mål, og det var derfor naturligt også at præsentere dette projekt på konferencen

53 DANMARK DANMARK PROGRAM 3 ARKITEKTSKOLEN AARHUS SEPTEMBER 2014 URBAN SPACE S ARKITEKTUR MED BØRN OG UNGE Det var desuden vigtigt for Børnekulturhuset og Landsforeningen Børn, Kunst og Billeder, at deltagerne fik mulighed for at udveksle konkrete metoder til arkitektur formidling og derigennem inspirere hinanden. Derfor var der otte forskellige workshops, som deltagerne kunne melde sig til, og hvor de kunne arbejde med at bygge, skabe og visualisere arkitektur. De otte workshops var placeret i relevante faglige miljøer som fx Børnekulturhuset i Aarhus, Aarhus Billed- og Medieskole og på Godsbanen, som er et produktionscenter for scene- og billedkunst. I samarbejde med Aarhus Arkitektskole blev selve konferencen afviklet i skolens smukke lokaler centralt i Aarhus. Urban Spaces 3 gav samtidig anledning til at sætte Aarhus på landkortet i forlængelse af byens udpegning som Europæisk Kulturhovedstad Netop arkitekturformidling med børn og unge er udvalgt som et af de strategiske satsningsområder, og konferencen gav uvurderlig inspiration og åbnede for nye mulige samarbejdspartnere fremover. Konferencen var en succes med mere end 100 deltagere, hvoraf hovedparten kom fra Norden, men også talte deltagere fra Spanien, Canada, Taiwan, Tyskland og Østrig. Der var gode oplæg, interessante diskussioner og netværksdannelse på kryds og tværs. I forlængelse af konferencen afholdt netværks partnerne fra Aarhus, Bergen og Helsinki et afsluttende møde, og samtidig udvekslede de kunstnere, som gennem projektets treårige periode har inspireret hinanden erfaringer og samlede op på nye vinkler siden sidst. Daniel van der Noon SØNDAG D. 14. SEPTEMBER: Ankomst i løbet af eftermiddagen / Kl : Aftenmøde + let traktement MANDAG D. 15. SEPTEMBER Vi starter på Arkitektskolen Aarhus 9.00 Arkitektskolen Aarhus, velkomst v. rektor Torben Nielsen, og Anne Line Svelle, leder af Børnekultur huset i Aarhus 9.15 Kulturindslag 9.30 DemokraCity v. lektor og arkitekt Jes Vagnby, Arkitektskolen Aarhus (DK) TIRSDAG D. 16. SEPTEMBER Arkitektskolen Aarhus 9.00 Kulturindslag 9.30 Landskabsarkitektur i en Arkitekturbus v. arkitekt Stephan Gustin (DK) BINK Netværk for arkitekturformidling for børn og unge i Østrig, Bink Initiative Baukulturvermittlung für junge Menschen v. Dr. Barbara Feller (AT) URBAN SPACES REBUS i det gröna v. arkitektur konsulenter Lars Jonsson og Mie Svennberg, Göteborg (S) Pause ) Byg det op v. Ane Skak, producent, DR Kultur (DK) 2) Børns og unges medinddragelse i etablering af Skaterparken i Lemvig v. arkitekt Sinus Lynge, Tegnestuen Effekt, Kbh. (DK) JAS Jugend Architektur Stadt. Netværk for arkitekturundervisning for børn og unge i Tyskland v. arkitekt Päivi Kataikko (D) Frokost, Arkitektskolen Aarhus Speakers Corner, deltagerpræsentation à max 7 minutter (tilmelding nødvendig) ) Sansevandring v. Pernille Stentoft, kulturformidler (DK) 2) Se din by med børns øjne og anvend GISregistrering v. unge guider fra Aarhus (DK) Pause Arkitektur i Den kulturelle Skolesekken i Norge (N) v. Sverre Sondresen (N) Tirsdagskolen My Way v. Institut for X (DK) Frokost + Klax byggemester skaber, Arkitektskolen Aarhus Arkitektur i undervisningen i England og introduktion til PLAYCE international association of architecture education, Dr. Rosie Parnell, University of Sheffield and PLAYCE (UK) Fælles opsamling og kaffe Afslutning Besøg på kulturinstitutioner Besøg på ARoS eller i Den Gamle By tilmeld dig tirsdag morgen, hvis du vil med Konferencesprog er engelsk (workshops nordisk/engelsk med tolkning) Workshops forskellige steder. Se på listen over workshops, hvor du skal være Middag og kulturindslag på kulturproduktionscentret Godsbanen, Skovgaardsgade 3 lokalet Remisen Konferencens plakat af kunstner Daniel van der Noon. Tegningen viser udvalgte bygninger i Aarhus

54 DANMARK DANMARK WORKSHOPS 2&3/9 92 WELCOME WORKSHOPS An installation 3 & YOUNG PEOPLE: SEPTEMBER 14th 16th URBAN SPACE S ARCHITECTURE WITH CHILDREN 9 WORKSHOPS URBAN Monday, September 15th at / Mandag d. 15. september SPACE kl S ARCHITECTURE WITH CHILDREN / CATHRINE KÅREVIK AND ELISABETH HOFF, BARNAS HUS, BERGEN 1 ON OUR WAY TO SCHOOL Urban planning for 5-year-old children WORKSHOPS 2&3/9 4 VELKOMMEN RECYCLING, / ARCHITECT STEPHAN LIGHT INN GUSTIN AND Installasjon FILM Transformation / URBAN ARCHITECT JULIE DUFOUR AND CULTURAL COMMUNICATOR GITTE MATHIESEN SPACE S 2 WELCOME An installation Installasjon i et rom, en gang. Lyssatte hvite kokonger som har hemmeligheter inni seg. Vi har alle hemmeligheter; hemmelige rom. I naturens egne kokonger vokser det ut vakre sommerfugler. I våre kokonger vokser det ut tanker ARCHITECTURE WITH CHILDREN som Is it possible barna har for gravert everybody på glassbiter. to learn about Glassbitene constructions, er hentet how på cities stranden. change, De how the city becomes poetic and playful & var YOUNG tidligere PEOPLE: i SEPTEMBER bruk et annet 14th 16th sted, 2014 men nå and how the rhythm of the day has an effect on how we perceive an urban space? At the workshop we will work with Explore er de a new architectural the ødelagte architecture og klare building in cast for nye set, away eventyr. we will industrial Tanken work with objects er at lightning, and dette shadows add skal more bli en and traditional installasjon ornaments modeling til slutt and materials hvor kokongerne we are going as cardboard, blir små /«titterom» CATHRINE KÅREVIK AND ELISABETH HOFF, BARNAS HUS, BERGEN to play! A wood nice city and hvor is plastic deltakerene full of joy, when smile we and are deler play creating sine tanker and new og we spaces kansje take part by drømmer... in building creating architecture the atmosphere models of the in scale city. 1:100 and 1:50. In the end of the workshop we will add light and photo document our architecture models. Existing skills in model making At the workshop is not a must we will and talk the about educators how we of want the workshop our city to are be, Julie when Dufour imagination Wiese and is Gitte released. Mathiesen, Afterwards both we architects. An transform installation our talk in a into room, live, a animated corridor. Lighted constructions, white cocoons and make which them carry into a secrets beautiful inside. stop-motion-film. We all have secrets; secret rooms. In nature s own cocoons beautiful butterflies grow. In our cocoons thoughts grow thoughts that children have / During ARTISTS engraved the workshop TOMMI on pieces LEHTOVIRTA the architect of glass. will The (VIDEO) tell pieces us AND how of glass he EEVA teaches have ASTALA been children (ARCHITECTURE), picked and how up at he the works beach. ANNEGÅRDEN, with Earlier architecture they were HELSINKI for used at a different children. place, The participants but now they will are also ruined learn how and children ready have new used adventures. the workshop The cocoons to become make familiar up an with installation, their where GENBRUG, neighbourhood and LYS in that OG way got FILM new experiences Transformation on their way to school. the cocoons become small peekrooms where the participants can share their URBAN thoughts and dreams Udforsk Depending arkitekturen on the participants i aflagte industrielle we will talk objekter about construction, og tilsæt mere techniques traditionelle for SPACE modelmaterialer animation, interactive som S elements, pap, træ urban Space in motion animation in architecture. In the workshop the participants ARCHITECTURE will create WITH an CHILDREN animation using the og planning, plast, når lightning vi skaber etc. nye The rum workshop og bygger is intended arkitekturmodeller to be amusing i skala and 1:100 instructive og & YOUNG 1:50. in order PEOPLE: Til sidst to SEPTEMBER inspire arbejder the 14th participants. vi 16th også 2014 workshop space and its different surfaces as canvas, making the space alive and moving. The animations will be med lys og fotodokumenterer arkitekturmodellerne. Arkitekturværkstedet kræver ingen forkundskaber ud i made / VELKOMMEN in small groups of 3-5 INN participants. Installasjon modelbyggeriets ARCHITECT JULIE univers DUFOUR og værkstedsførerne AND CULTURAL er Julie COMMUNICATOR Dufour Wiese og GITTE Gitte Mathiesen, MATHIESEN arkitekter og formidlere. Installasjon i et rom, en gang. Lyssatte hvite kokonger som har hemmeligheter inni seg. Vi har alle hemmeligheter; PÅ VEJ TIL SKOLE Byplanlægning for 5-årige hemmelige rom. I naturens egne kokonger vokser det ut vakre sommerfugler. URBAN I våre kokonger vokser det ut tanker som Explore RUM Kan man barna the I på BEVÆGELSE har architecture én gravert gang lære på in glassbiter. noget cast away om konstruktioner, Glassbitene industrial objects er hvordan hentet and add på byer stranden. more lever traditional og De forandrer SPACE var tidligere modeling sig, hvordan i bruk materials S et byen annet as bliver cardboard, sted, poetisk men nå og er legende de ødelagte og hvordan og klare dagsrytmen for nye eventyr. ændrer Tanken oplevelsen er at af dette et byrum? skal bli På en workshoppen installasjon ARCHITECTURE til skal slutt WITH vi hvor CHILDREN wood and plastic when we are creating new spaces by building architecture models in scale dels 1:100 kokongerne bygge and med 1:50. blir et In nyt små & YOUNG PEOPLE: SEPTEMBER 14th 16th 2014 «titterom» Rum the i bevægelse arkitektonisk hvor byggesæt, deltakerene animation vi skal deler i arkitektur. arbejde sine tanker På med lyssætning og workshoppen kansje drømmer... vil deltagerne lave en animation ved at bruge / MADS end of PETER the workshop LAURSEN, we will CEO add light and photo document og skyggevirkning, our architecture vi skal models. arbejde Existing med ornamenter skills in model og udtryk workshoprummet making og dets forskellige overflader. Rummet vil blive levende og bevæge sig. Animationerne bliver lavet i og så is skal not vi a lege! must En and god the by educators er nemlig fyldt of the af workshop smil, glæde are og Julie leg Dufour og vi er Wiese selv med and Gitte til at skabe Mathiesen, byens both stemning. små architects. grupper med 3-5 deltagere. På workshoppen snakker vi om hvordan vores by skal være, når vi slipper fantasien URBAN løs. Herefter omsætter vi det til Concept levende, animerede konstruktioner, der helt analogt omsættes til en smuk stop-motion-film. SPACE S ARCHITECTURE WITH CHILDREN Experience Institut for (X) and Bureau Detours from within. X as a radical, young cultural institution and the / Undervejs ARTISTS fortæller TOMMI arkitekten LEHTOVIRTA om hvordan (VIDEO) han AND underviser EEVA ASTALA børn og (ARCHITECTURE), & YOUNG PEOPLE: arbejder med arkitektur ANNEGÅRDEN, SEPTEMBER 14th 16th for børn. Samtidig HELSINKI 2014 burning GENBRUG, LYS OG FILM Transformation får vi / MERVI energy ESKELINEN, and flying LASTU sawdust SCHOOL of Bureau OF Detours. ARCHITECTURE Hands-on AND cultural ENVIRONMENTAL first aid to the district CULTURE Godsbanen. + også fortællingen om hvordan forskellige børn har brugt workshoppen til at blive kendt med deres lokalområde og på PIA LEPPÄNEN-KERÄNEN, ERIIKA JOHANSSON, ARKITEKTURMUSEET, HELSINKI Whaaat...!? Udforsk den måde arkitekturen få nye oplevelser i aflagte på industrielle vej til deres objekter skole. og tilsæt mere traditionelle modelmaterialer som pap, træ og What plast, shape når the vi skaber project nye will rum have, og must bygger remain arkitekturmodeller uncertain until i the skala days 1:100 before og URBAN 1:50. Til sidst arbejder vi også Space or until it just happens...! Alt efter in ønsker motion fra deltagerne animation in kan architecture. vi snakke om In the konstruktion, workshop animationsteknik, the participants will interaktive create an elementer, animation byplanlægning, using the med Unplan lys the og plan. fotodokumenterer arkitekturmodellerne. Arkitekturværkstedet kræver ingen forkundskaber ud i workshop lyssætning space mv. Målet and its at different skabe en surfaces underholdende as canvas, og making så lærerig the workshop space alive SPACE som and muligt, moving. så The S alle kommer animations hjem will med be modelbyggeriets univers og værkstedsførerne Julie Dufour Wiese og Gitte ARCHITECTURE Mathiesen, WITH arkitekter CHILDREN og formidlere. made In ny Block inspiration. Treasures small groups the of workshop 3-5 participants. participants will produce a map of city blocks in the middle of a market & YOUNG PEOPLE: SEPTEMBER 14th 16th 2014 Key square. words It is also possible to work around any city square or a park. :::Alberts / JEANETTE Wood FRISK, Container ARCHI-LAB, + Factory COPENHAGEN for Children + WildStyle + atmosphere + use + food + talk + booth + fire + yurt The + participants herb + nice will garden explore + skate the city + blocks Streeeeeeeet next to + the bog chosen + harbour square + instant by strolling design around + street and party studying +???? the environment RUM I BEVÆGELSE with all their sensens. During the expedition the explorers will collect treasures (small natural artifacts such as rocks, sticks etc., and small pieces of trash). The treasures will be put to fabric pouches which / MADS PETER LAURSEN, CEO Rum Koncept the The participants prototype i bevægelse workshop will receive animation aims as i mementoes arkitektur. gather insights På of workshoppen the and workshop. analyses vil During deltagerne the the physical expedition lave development en animation the explorers of ved design at will bruge draw ideas. their The workshoprummet Oplev route and institut write challenges for down (X) og & dets participants observations Bureau forskellige Detours and create overflader. indefra sightings design på Rummet egen of concepts the krop. surroundings. vil blive X for som urban levende radikal furniture og ung bevæge kulturinstitution and installations sig. Animationerne og to Bureau be placed bliver in lavet i små Detours left grupper brændende med 3-5 energi deltagere. og flyvende savsmuld. Hands-on kulturel førstehjælp til bydelen Godsbanen. / CHRISTINA over space PAPSØ around WEBER, Godsbanen. KUNSTMUSEET Group goals include ARKEN the creation of new spaces that invoke creative play, Next social the interaction expedition and teams provide will areas gather for together seating. on The the workshop market square. involves Each looking member at a broader will visualize picture the of block how and the Concept Hvad!? route area Experience functions explored and by drawing how the a designs map to could the fabric inform pouch and with activate a marker users. pen. The teams will then work together and Hvilken form Institut projektet for (X) får, and må Bureau forblive uvist Detours indtil from dagene within. før X eller as a til radical, det øjeblik, young det cultural sker! institution Unplan the and plan. the use the treasures to build a large-scale city map on the square. As in real life, the square will be the center of burning energy and flying sawdust of Bureau Detours. Hands-on cultural first aid to the district Godsbanen. the Prototyping Nothing piece, can joining the be City more together is beautiful a design all the different build than workshop to go city for blocks. a developed walk on one s for students own roof. in the Hundertwasser, secondary school, 1974where Stikord students built 1:1 prototypes using soda crates. The use of soda crates allows participants to build and test Whaaat...!? ::: The ideas ATC Alberts Træ Container + Fabrik For Børn FFB + WildStyle + hygge + use + mad + snak + vejbod + bål + What Hundertwasser purpose of the workshop is to evoke a new kind of way to see or conceive the square; there can many yurt / BRITTA repeatedly + shape urt + GROTKAMP dejlig the dreamt and see project of have + will & how an Skate PÄIVI have, architecture changing + KATAIKKO, the Streeeeeeeet must remain that built JAS broke form uncertain Life + JUGEND down could mose until the influence + the havn ARCHITEKTUR boundaries how days + instant before between people design or STADT used until town + it GadeFest just E.V the and space. happens...! country, The between process new allows and surprising aspects to an everyday environment. Perhaps it will also generate an interest + to????? nature participants take care of Unplan and the mankind. to plan. Freely cylcle growing through the forests creative were design to conquer process roofs from and start facades to the and concept penetrate stage all and the see way their into the our ideas buildings. surroundings? materialize He spoke into of a tree real, tenants usable urban which, space. unlike humans, paid their rent in oxygen and beauty. Key words With :::Alberts According JAS help Jugend of Wood to the Architektur CoCityApp, Container artist every Stadt a + Factory human digital (Youth being citizen for Architecture Children should involvement + create WildStyle City) tool, his from or the + Germany her participants atmosphere own house invites take + use as you an pictures + to food extension discover of the + talk the of + his prototypes booth built or environment her + fire skin + yurt and with make + identity. all herb your simple + senses Every visual nice garden tenant join respresentation had the + skate trip the to right + Streeeeeeeet see, to to to leave showcase taste, an to + imprint bog hear their + and on ideas harbour the to to feel facade the + the public instant by city. painting design For via the a short + it CoCityApp as street time, far as party jump he webpage. + or into???? she the could role of a reach child BLOKKENS or from a young the window. person SKATTE See and the experience film clip some from the of the TV methods show, Wünsch that are dir often Was, used 1972, in about participation Hundertwasser s projects by JAS. Window Right. Deltagerne på workshoppen skal lave et kort over boligblokke midt på en markedsplads. Enhver plads i byen Koncept eller PROTOTYPER park kan også bruges. AF Deltagerne BYEN udforsker blokkene ved siden af pladsen ved at spadsere rundt og Oplev Green institut architecture for (X) & today. Bureau Hundertwasser s Detours indefra thinking på egen on krop. sustainable X som radikal architecture ung kulturinstitution is highly relevant og Bureau today. studere miljøet med alle sanser. Under ekspeditionen samler de opdagelsesrejsende skatte (små artefakter Detours The BAG living SCENEN brændende green roofs energi insulate og against flyvende cold, savsmuld. heat and Hands-on sound. The kulturel plants førstehjælp combat air til pollution bydelen Godsbanen. and ensure slow såsom Workshoppens drainage sten, of the pinde roof mål og after små at samle heavy stykker viden showers. affald). og analyse Skattene i den kommer fysiske i stofposer, udvikling af som ideer. deltagerne Workshoppen modtager udfordrer som minde om deltagerne workshoppen. til at skabe Under designkoncepter ekspeditionen til skal urbane deltagerne møbler tegne og installationer deres rute og direkte notere i byrummet deres observationer omkring af Hvad!? JAS - Jugend Architektur Stadt fra Tyskland inviterer dig til at opleve det byggede miljø med alle dine sanser tag omgivelserne. Godsbanen. Målet med workshoppen er at skabe nye steder som inviterer til kreativ leg, social interaktion og Hvilken Workshop: med på form turen Hundertwasser projektet for at se, får, smage, må dreamt forblive høre of og uvist bringing mærke indtil people byen. dagene Spring and før nature eller ind til i rollen closer det øjeblik, som together det barn to sker! create eller en Unplan a ung better, for the more en plan. stund free, og ophold. creative oplev nogle Workshoppens and af happy de metoder, world. mål som er samtidig ofte er brugt at kigge i JAS på projekter Godsbanen med i et deltagere. bredere perspektiv i forhold til områdets Grupperne funktion, og mødes hvordan efterfølgende idéerne kan på formidle pladsen. dette Hver og deltager aktivere skal brugere visualisere i området. blokken og ruten ved at tegne et kort Stikord på stofposen. Herefter arbejder grupperne sammen og bruger skattene til at bygge et bykort i stort format på ::: What ATC do Alberts we dream Træ Container of? How do + Fabrik we want For to Børn create FFB a better + WildStyle world? + We hygge reflect + use on + the mad questions + snak by + vejbod using some + bål + of pladsen. Workshoppen Ligesom udviklet i virkeligheden til elever kommer i folkeskolens pladsen udskoling, til at blive hvor et centrum, det giver der dem samler mulighed alle de for forskellige at bygge i blokke. skala 1:1 yurt Hundertwasser s + urt + dejlig artistic have + approaches Skate + Streeeeeeeet to build alternative Life + mose architectural + havn + models. instant design + GadeFest +????? i sodavands- eller mælkekasser. Kasserne gør det muligt at bygge og teste idéer igennem en interaktiv design Formålet proces og med på den workshoppen måde erfare hvordan at åbne øjnene deres design for en virker ny måde og påvirker at opfatte deres pladser omgivelser. på: der kan Processen være mange giver nye og deltagere overraskende mulighed aspekter for at komme i hverdagen. igennem Måske en cyklus kan workshoppen af designprocessen også skabe fra analyse en omsorg til koncept for vores og omgivelser? deres 3 SPACE IN MOTION 6 BLOCK TREASURES URBAN SPACE S ARCHITECTURE WITH CHILDREN & YOUNG PEOPLE: SEPTEMBER 14th 16th 2014 The workshops An installation will be in a in room, English a corridor. & YOUNG PEOPLE: SEPTEMBER 14th 16th 2014 a Nordic Lighted language white translated cocoons which into English carry secrets inside. We all have secrets; secret rooms. In nature s own cocoons beautiful butterflies grow. In our cocoons thoughts grow thoughts that children WORKSHOPS have engraved on pieces of glass. The 4,5/9 pieces of glass have been picked up at the beach. Earlier they were used at a different place, but now they are ruined and ready for new adventures. The cocoons make up an installation, where the cocoons become small peekrooms where the participants can share their thoughts and dreams 3 SPACE IN MOTION WORKSHOPS 4,5/9 4 RECYCLING, LIGHT AND FILM Transformation 5 Institut for (X) WORKSHOPS 6/9 WORKSHOPS 7/9 7 PROTOTYPING THE CITY WORKSHOPS 8/9 5 Institut for (X) 106 idéer DANSKE materialisere ARKITEKTUR sig i byrummet på kort - INSPIRATIONER tid. FRA HUNDERTWASSER 107 URBAN SPACE S ARCHITECTURE WITH CHILDREN & YOUNG PEOPLE: SEPTEMBER 14th 16th DANISH ARCHITECTURAL INSPIRATIONS FROM HUNDERTWASSER WORKSHOPS 9/9 9 BEHIND THE SCENE Med Intet hjælp kan være fra CoCityApp, dejligere end et digitalt at gå borgerinddragelses tur henover ens hus. værktøj, Hundertwasser, skal deltagerne 1974tage billeder af deres

55 DANMARK DANMARK Workshop 1 On our way to school - Urban planning for 5-year-old children / Architect Stephan Gustin Reported by Ragnild Melby Stephan briefly outlined the different projects for 5 yearolds in Trøjborg, which is a part of the city of Aarhus. In these projects, Stephan introduced various architectural concepts to the children, which incorporate rhythm, the sense of smell and stories, as they wander through the streets and draw inspiration from the facades of the buildings they see along the way. This workshop unfolded in different ways. Stephan used sound to define and map the city. As an addition to sound, animals were used to define roads and places. Stephan presented a game in which points were given for remembering how quickly and correctly building blocks could be connected. This game was used to discover how KLAKX* works. In a mapping exercise KLAKX building blocks in different colours were used to build a city on a large printed map. As an addition, markers were used to indicate each of the principles, we had agreed on e.g. where water should be placed on the map. Everyone was building simultaneously on the map in accordance with the building principles. When all the buildings incorporated, the city was complete. As a final touch, we added light to make the buildings in the city come alive. * KLAKX is a building material developed by architect Stephan Gustin. Later we shared ideas for principles to organize the city. There were ideas for crop cultivation, reuse of water, meeting places, buildings and areas for recreation

56 DANMARK DANMARK Workshop 2 Velkommen inn /Elisabeth Hoff & Cathrine Kårevik, Barnas Kulturhus Reported by Pernille Helberg Stentoft I participated in the workshop Velkommen Inn during the Urban Spaces 3 conference in Aarhus. The workshop took place in the basement of Børnekulturhuset (Children s Cultural Center). Elisabeth Hoff and Catherine Kårevik, the workshop presenters, come from Barnas Kulturhus in Bergen, which I visited in the spring of 2013 in connection with Urban Spaces 2. The workshop began with an introduction to some of the previous projects carried out by Barnas Kulturhus. The presentation was supported by digital images as well as photographic images, which were hung on the walls of Søjlerummet. It was inspiring to look at these photographs. They also gave a perspective on the workshop the workshop and the photographs communicated with one another because they both dealt with the concept of scale. During the workshop, we built a miniature city from balloons, white tissue paper and glue. Very simple and very effective. We blew up a balloon, covered it with oil, and then a thin layer of white tissue and glue. This layer was then dried, using a hairdryer. When the layer dried, the balloon was punctured, leaving a shell, a cocoon. These paper shells were all placed on a table in a dark room, over lamps, which lit them from below, so that the structures protruded, so that the shells seemed to be lighted figures in the dark. Tiny ladders made of branches and wire connected the shells with one another, as if they were living quarters. The landscape was enhanced by autumn leaves found outside Børnekulturhuset, and broken bits of glass found on the beach that had been ground by water as well as sand brought from Norway by Catherine and Elisabeth. It became a tiny world of lit houses, an illuminated miniature city. Time had certainly flown. The photographs were close-ups of miniature figures of people, placed in urban landscapes. For example, in one photograph, a figure is skating in a piece of orange peel. The eye was tricked, because it was difficult to see the size of the figure in comparison with the size of the orange peel

57 DANMARK DANMARK Workshop 3 Space in motion animation in architecture / Tommi Lehtovirta and Eeva Astala, Annantalo/Annegården, Helsinki Reported by Birgitta Schöndorf The aim of the workshop was to learn the basic principles of making a stop-motion film with sound. In the workshop the participants created an animation using the workshop space and its different surfaces as a sort of canvas, making the space alive and moving. The approach was as follows: For achieving better film quality, group work is necessary. In the workshop they divided the participants into two groups with four persons in each group. Some had to use ipad; others had to move the animation objects in space. First the stop-motion film was made, and then the soundtrack was added. There are many ways to work with stop-motion film. For further inspiration you can watch the film MUTO, which is made by BLU, an Italian street artist at: You can work with many different materials in a stopmotion film. Some examples are: paper and tape, modelling clay, persons, shadows or with existing three dimensional objects. Use your imagination and your sense of humour. The two groups worked in different ways. One group worked with existing kitchen equipment in relation to a washing machine. They worked indoor, using natural downlight from the ceiling. The other group used modelling clay in relation to an outdoor context - with direct sunlight. If a still filmscreen is needed, be sure to work in reflected light. Direct sunlight from behind creates shadows. It can be used as an expressive effect in a film. View the stop-motion movies which were made at the workshop at YouTube: Tools and materials: Camera tripod ipads with the program, I-motion, to make the film and the program I-movie for the sound Pieces of paper with different colors, textures and sizes Blue tack (glue). Masking (painter s) tape and invisible tape Plasticine (modelling clay) in different colors Scissors

58 DANMARK DANMARK Workshop 4 Recycling, Light and film / Architect Julie Dufour & Cultural Communicator Gitte Mathiesen Reported by Kenn Munk The workshop began with a review of the assignment, and examples of results from previous workshops with children. The participants were then shown a table containing a number of household tools and utensils such as a parsley chopper, an egg cutter, a pudding bowl, etc. Most were made of metal, and were hollow, or had a hollow that could be used to create space. The participants chose one of these utensils, which was to be the basis of their building. Tiny architectural figures measuring 1:100 were also handed out. Against them, the parsley chopper or pudding bowl appeared enormous, and no longer recognizable. When the participants were given their object and scale, they could then choose from a wide variety of modelling material such as plastic, wood, paper, stickers, etc., to work out how their tool or utensil could be transformed into a building. The atmosphere was companionable, moving between conversation and moments of total silence when the participants were engrossed and focused on their assignments. When the building was completed, participants had the possibility of illuminating and photographing their respective models. In conclusion, each participant briefly presented their work

59 DANMARK DANMARK Workshop 5 & 6 5 Institut for (X) / MADS PETER LAURSEN, CEO Concept Experience Institut for (X) and Bureau Detours from within. X as a radical, young cultural institution and the burning energy and flying sawdust of Bureau Detours. Hands-on cultural first aid to the district Godsbanen. Whaaat...!? What shape the project will have, must remain uncertain until the days before or until it just happens...! Unplan the plan. Key words :::Alberts Wood Container + Factory for Children + WildStyle + atmosphere + use + food + talk + booth + fire + yurt + herb + nice garden + skate + Streeeeeeeet + bog + harbour + instant design + street party +???? Koncept Oplev institut for (X) & Bureau Detours indefra på egen krop. X som radikal ung kulturinstitution og Bureau Detours brændende energi og flyvende savsmuld. Hands-on kulturel førstehjælp til bydelen Godsbanen. Hvad!? Hvilken form projektet får, må forblive uvist indtil dagene før eller til det øjeblik, det sker! Unplan the plan. Stikord ::: ATC Alberts Træ Container + Fabrik For Børn FFB + WildStyle + hygge + use + mad + snak + vejbod + bål + yurt + urt + dejlig have + Skate + Streeeeeeeet Life + mose + havn + instant design + GadeFest +????? 6 BLOCK TREASURES / MERVI ESKELINEN, LASTU SCHOOL OF ARCHITECTURE AND ENVIRONMENTAL CULTURE + PIA LEPPÄNEN-KERÄNEN, ERIIKA JOHANSSON, ARKITEKTURMUSEET, HELSINKI In Block Treasures the workshop participants will produce a map of city blocks in the middle of a market square. It is also possible to work around any city square or a park. The participants will explore the city blocks next to the chosen square by strolling around and studying the environment with all their sensens. During the expedition the explorers will collect treasures (small natural artifacts such as rocks, sticks etc., and small pieces of trash). The treasures will be put to fabric pouches which the participants will receive as mementoes of the workshop. During the expedition the explorers will draw their route and write down observations and sightings of the surroundings. Next the expedition teams will gather together on the market square. Each member will visualize the block and route explored by drawing a map to the fabric pouch with a marker pen. The teams will then work together and use the treasures to build a large-scale city map on the square. As in real life, the square will be the center of the piece, joining together all the different city blocks. The purpose of the workshop is to evoke a new kind of way to see or conceive the square; there can be many new and surprising aspects to an everyday environment. Perhaps it will also generate an interest to take care of our surroundings? BLOKKENS SKATTE Deltagerne på workshoppen skal lave et kort over boligblokke midt på en markedsplads. Enhver plads i byen eller park kan også bruges. Deltagerne udforsker blokkene ved siden af pladsen ved at spadsere rundt og studere miljøet med alle sanser. Under ekspeditionen samler de opdagelsesrejsende skatte (små artefakter såsom sten, pinde og små stykker affald). Skattene kommer i stofposer, som deltagerne modtager som minde om workshoppen. Under ekspeditionen skal deltagerne tegne deres rute og notere deres observationer af omgivelserne. Grupperne mødes efterfølgende på pladsen. Hver deltager skal visualisere blokken og ruten ved at tegne et kort på stofposen. Herefter arbejder grupperne sammen og bruger skattene til at bygge et bykort i stort format på pladsen. Ligesom i virkeligheden kommer pladsen til at blive et centrum, der samler alle de forskellige blokke. Formålet med workshoppen er at åbne øjnene for en ny måde at opfatte pladser på: der kan være mange nye og overraskende aspekter i hverdagen. Måske kan workshoppen også skabe en omsorg for vores omgivelser?

60 DANMARK DANMARK Workshop 7 Prototyping the city / Jeanette Frisk, Archi-Lab, Copenhagen Reported by Signe Sindberg Jeanette Frisk introduced the workshop with a brief talk on her work involving children in creating urban spaces and urban furniture. One aspect was scale a concept hard for children to grasp. Her answer was to work in scale 1:1, building with drink bottle boxes. Soon after the introduction, we were encouraged to investigate the area south of Godsbanen. We looked to find a special spot where we could build our own prototype of urban furniture. We were divided into three small groups, had a look around the area, and shortly after, we started building. At one point, we had to stop work to discuss, but Jeanette asked us to think, talk and build at the same time, making room for the ideas that would come up. Some built a shelter from the wind with a fireplace and a look into the skatepark, others a wind tunnel and a wave. One group built a cozy cave construction, inviting users to take some time in it alone, or with others. We took photos of our work, and they were printed in a large scale. Loaded with magazines, newspapers, scissors and glue, we began dreaming of how we could improve and add to our built space. We cut out small pictures and made our model picture into a collage, adding flowers, tigers, the Queen, food, music and activity to our space. In a short time and with simple materials we had created our own model of urban furniture, and a dream for improving an urban space

61 DANMARK DANMARK Workshop 8 Danish Architectural inspirations from Hundertwasser / Christina Papsø Weber & Jane Bendix, ARKEN Reported by Annett Bærentzen In the workshop, there was a miniature version of a recent exhibition on Hundertwasser from Arken, Museum of Modern Art. There was also a large table filled with paper, cardboard, matchsticks, scissors and glue. The participants went through 8 themes/exercises which the workshop leaders Christina and Jane had tried out at ARKEN with children and adolescents. The themes/exercises are as follows: 1. Hundertwasser did not like straight lines. He bent rulers, and always created curves and organic forms. Participants were given a piece of string. This was put on the floor, first in a straight line, and then in a curve. The intention was to first find straight lines and then curves in the room. Finally, the participants were asked to form the string into a spiral. Christina and Jane told the participants about a workshop which resulted in children drawing a spiral with chalk in the schoolyard. 2. It was Hundertwasser s opinion that straight lines should be banned. The workshop leaders demonstrated how Hundertwasser had built a model of a spiral out of plants around a house. The spiral grows and dies out as a plant would, but according to Hundertwasser, a spiral never does anything wrong. The participants were invited to create an organic form on the floor of the workshop, based on a general outline made of string. Tiny objects and doll s house furniture were used, and the participants discussed together, where the various objects were to be placed. 3. The workshop leaders described how Hundertwasser created a model to build his own toilet. He believed in sustainable development, and was an ecological activist before his time. 4. In Hundertwasser s opinion, trees were very important for the city. Their roots cleansed the city. Jane and Christina described a children s workshop where a photocopy of a cross section of a sawn through tree trunk was used. To demonstrate that life could be seen as circular, and not straight, the children were asked to write their thoughts on every ring. 5. Painting around square windows can lead to diversity in the city, and different windows. 6. Hundertwasser believed that man has three skins: the natural epidermis, clothes and home. Man can be an architect using his own body to express himself. 7. In an exercise using the IPad, the participants took their own photographs, and used them together with Brush, a painting app, to create art. 8. According to Hundertwasser, everything horizontal belongs to nature, and everything vertical belongs to man. The participants had to build a joint sculpture/ piece of architecture using this thesis, using stairways, ladders, hedges, terraces, etc. Each person is given a miniature figure of a person to place in a favorite spot on the sculpture, and give a reason for it

62 DANMARK DANMARK Workshop 9 Behind the Scene / Britta Grotkamp & Païvi Kataikko, Jugend Architektur Stadt Reported by Aviaja Frost How to participate in your society and be aware of your needs. We folded A3 paper in three parts and drew a route from the School of Architecture to the harbour. Afterwards we drew, what we heard or smelled along the route. The idea was to add a small building behind the School of Architecture and we discussed the kind of atmosphere, we wanted to create. Next step was building a house with only paper and tape, and then making boats out of paper. After this we paired the boats in a harbour made of tape on the floor. The different areas of the harbour were named e.g.: The garden pond, Greenwoods and Experimental garden. Having built the harbour, we tried to imagine all sorts of users and adding them to the area. We made them new boats out of recycled paper and wrote or drew their needs and wishes on paper. In the end we made open spaces out of matchboxes. We tried this in a workshop with young people up to 25 years

63 KONKLUSION PÅ NETVÆRKSPROJEKTET Projektet har givet en fælles forståelse af de mange muligheder, der er for at lave god formidling af arkitektur til børn og unge. Aarhus, Bergen og Helsinki har arbejdet intensivt med formidlingen gennem flere år og har gennem projektet hentet megen inspiration hos hinanden. Igennem projektet er metoder og overvejelser omkring formidling af arkitektur til børn og unge bredt ud til deltagerne i de tre lande og kvalificeret i lyset af deltagernes overvejelser gennem netværksmøder, seminarer og workshopforløb. Netværket har fokuseret på udveksling og videndeling omkring formidling af arkitektur til børn og unge med baggrund i konkrete projekter, som gennemføres i de tre deltagerlande. Det har især drejet sig om: 1) brug af byrum som arena for arkitekturformidling 2) brug af rammefortælling som afsæt for arkitekturformidling 3) workshops med henblik på formidling af specifikke arkitekturbegreber som fx byplanlægning og registrering, materiale og skala, lys og skygge. Igennem projektet er det blevet tydeligt, at der er et meget stort potentiale for demokratiserende processer i formidlingen af arkitektur. Her har vi udvekslet forskellige metoder som fx GIS for ipads (Aarhus) til den konkrete registrering af byens rum, men også metoder til at skabe opmærksomhed på byens rum og dens historie, som det er tilfældet i både den norske og den danske udgave af Bydetektiverne og i de finske byvandringer, der tager deltagerne igennem byen historie i konkrete møder med historiske personer i byens rum op gennem tiden. Gennemgående for alle projekter er, at de direkte eller indirekte arbejder med at klæde børn og unge på i forhold til at tage ejerskab til de områder, de færdes i og styrke deres kompetencer til at tage stilling til disse rum, og deres lyst til at kvalificere dem. Igennem workshops og oplæg er vi blevet inspireret til nye metoder og afsæt for nye projekter, og vi har erfaret, hvordan rammesætning og særlige materialer kan være afgørende for at skabe gode inspirerende forløb, der kommer tæt på børnene og de unges hverdag. Det er fx tilfældet i de forløb om arkitektur, der laves i det nordlige Finland med is og sne som byggematerialer og i de workshops i Bergen, hvor betydningen af lys og skygge i byens rum er i fokus. Det er også temaet for workshops, hvor børn og unge skaber deres egen by og reflekterer over byplanlægning i anvendelsen af byggematerialet KLAKX i Aarhus. Udveksling af erfaringer og ideer har således været et centralt punkt i samarbejdet, og vi er blevet inspireret og udfordret undervejs. Erfaringerne er opsamlet løbende i projektet og præsenteret gennem workshops, oplæg på møder og konferencer. Barnas Kulturhus, Bergen og Annegården, Helsinki har skiftet ledelse undervejs i projektet, men i kraft af de medarbejdere og kunstnere, der har været med hele vejen og velvilje hos de nye ledere, er det lykkedes at gennemføre projektet i den ånd, det var tænkt. Udover den konkrete udveksling af erfaring og ideer, så ligger en stor del af den blivende værdi i et projekt som dette i, at der nu er etableret en god kontakt imellem de tre netværkspartnere. Det betyder, at der fortsat er opmærksomhed og interesse for det, vi laver hver især og ikke mindst skabt et samtalerum partnerne imellem, der rækker udover projektperioden. Det har været projektets valg at tale nordisk mest muligt, og det er oplivende at opleve, at det bringer os rigtig langt. Af hensyn til den videre formidling har vi dog valgt, at den endelige afrapportering både indeholder afsnit skrevet på henholdsvis svensk, norsk og dansk og et kort resumé af projektet på engelsk

64 CONCLUSIONS ON THE NORDIC NETWORK FOR CHILD AND ARCHITECTURE / URBAN SPACES PROJECT The project has resulted in a joint understanding of the many possibilities that exist in communicating about architecture to children and young people. Aarhus, Bergen and Helsinki have worked intensively on this for many years, and have been able to draw a lot of inspiration from one another in this project. Methods of and reflections about how best to convey information about architecture to children and young people were disseminated through the project to the participants of all 3 countries. Furthermore, these were validated by the reflections of the participants in network meetings, seminars and workshops. The network has focused on the exchange and sharing of knowledge related to communicating about architecture to children and young people based on concrete projects carried out in the 3 participating countries. The focus has been on the following: a) Use of urban spaces as arenas for communicating about architecture. b) Use of the narrative settings to stimulate communicating about architecture c) Workshops with the intention of communicating specific architectural concepts such as city planning, material and scale, light and shadow. Lectures and workshops have inspired us to develop new methods and new projects. We have also experienced how frameworks and appropriate material are crucial for creating good and inspirational courses that are closely related to the everyday lives of children and young people. For example, architectural courses in northern Finland center around the use of ice and snow as construction materials, while the importance of light and shadow in the city s spaces is the focus of workshops in Bergen. This is also the case in a workshop in Aarhus, where children and young people create their own cities and reflect about city planning through the use of a construction material, KLAKX. The exchange of experiences and ideas has been central to our cooperation, and we have been inspired and challenged in the process along the way. Experiences are continually collected in the course of the project and presented at workshops and through presentations at meetings and conferences. Apart from the specific exchange of experiences and ideas, the major value of the project lies in the good contacts that have been established among the three network partners. This implies that there is continuous attention on and interest in our individual work, and, most importantly, a forum where the exchange of views is possible has been created, even after the conclusion of the project itself

65 FINLAND yt 128 FINLAND DANMARK ytnorge Projektet er støttet af: