26 /13. Hovedarbeidsmiljøutvalget. Videreføring av FAKTA-prosjektet ESARK

Transkript

1 26 /13 Hovedarbeidsmiljøutvalget Videreføring av FAKTA-prosjektet HEBE ESARK Hva saken gjelder: FAKTA-prosjektet (funksjon, aktivitet og arbeid) er et pågående samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune v/byrådsavdeling for helse og omsorg og Universitet i Bergen. Prosjektet er både en kartleggingsstudie mht omfang og kjennetegn ved muskel-skjelettplager hos helsearbeidere og en intervensjonsstudie på effekt av tilpasset fysioterapi for de med korsryggplager (startet i 2012), og for de med nakke/skulder/generaliserte muskelplager (startet i 2013). Så langt i prosjektet er det ansatte på alders- og sykehjem, i hjemmesykepleien og i tjenester til utviklingshemmede som har vært målgruppe for prosjektet. Helsearbeidere er den arbeidsgruppen som har høyest sykefravær, og de med muskelskjelettplager, inklusiv korsryggplager, utgjør den største andelen. FAKTA-prosjektet har som mål å utvide kunnskapsgrunnlaget for utløsende og opprettholdende faktorer for sykefravær og redusert funksjon fortrinnsvis hos ansatte som arbeider i helse- og omsorgssorgssektoren i Bergen kommune. Prosjektet ser på samhandling mellom ansatte med muskelskjelettplager, arbeidsplass og behandlere, samt utforsker erfaring med et undervisningsopplegg for arbeidsplasslederne. Videre utforskes erfaring med funksjonsundersøkelse i en tidlig fase der man står i fare for å sykmeldes eller alt har blitt sykmeldt pga muskel-skjelettplage. For de som har korsryggplager undersøkes effekt av tilpasset kognitiv funksjonell fysioterapi sammenlignet med undervisning i smertemestring kombinert med fysioterapi. For mer omfattende og detaljert informasjon om prosjektet, se vedlagte prosjektbeskrivelse. Prosjektet er så langt vært knyttet til byrådsavdeling for helse og omsorg. Men muskel- og skjelettplager gjelder ikke bare for ansatte i den avdelingens tjenesteområder. Også andre byrådsavdelinger har grupper med ansatte som utsettes for betydelige belastninger på muskel og skjelett, og som kan føre til sykefravær. I den forbindelse kan FAKTA-prosjektet være en viktig samarbeidspartner både når det gjelder forebygging- og oppfølging av skader og slitasje. Det oppfordres derfor til at byrådsavdelingene vurderer om FAKTA-prosjektet også kan ha aktualitet i deres arbeid med å redusere sykefraværet. 1

2 Forslag til vedtak: Byrådsavdelingene oppfordres til å vurdere om FAKTA-prosjektet kan ha aktualitet i arbeidet med å redusere sykefraværet. Ove Foldnes kommunaldirektør Bjørg Lædre HR-sjef Dato: 19. september 2013 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Henry Berg - saksbehandler Vedlegg: Prosjektbeskrivelse 2

3 Vedlegg Muskel-skjelettplager - Funksjon, aktivitet og arbeid (FAktA) Forskningsgruppen i fysioterapi, Institutt for Global helse og Samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen v / prosjektleder Alice Kvåle Bakgrunn Helsearbeidere er den arbeidsgruppen som har høyest sykefravær, og de med muskel-skjelettplager, inklusiv korsryggplager, utgjør den største andelen. FAktA-prosjektet har som mål å utvide kunnskapsgrunnlaget for utløsende og opprettholdende faktorer for sykefravær og redusert funksjon fortrinnsvis hos ansatte som arbeider i helse- og omsorgssorgssektoren i Bergen kommune. Prosjektet ser på samhandling mellom ansatte med muskel-skjelettplager, arbeidsplass og behandlere, samt utforsker erfaring med et undervisningsopplegg for arbeidsplasslederne. Videre utforsker vi erfaring med funksjonsundersøkelse i en tidlig fase der man står i fare for å sykmeldes eller alt har blitt sykmeldt pga muskel-skjelettplage. For de som har korsryggplager undersøker vi effekt av tilpasset kognitiv funksjonell fysioterapi sammenlignet med undervisning i smertemestring kombinert med fysioterapi (COPE) i en randomisert kontrollert studie (RCT). Fra høsten 2013 får også ansatte med uttalte nakke/skulder og/eller generaliserte plager tilbud om å delta i en RCT der effekt av psykomotorisk behandling sammenlignes med COPE. Parallelt foretas intervju med utvalg av arbeidsledere, deltakere som har vært til funksjonsvurdering, samt pasienter og behandlere i RCT-delen. Metoder Prosjektet er både en kartleggingsstudie mht omfang og kjennetegn ved muskel-skjelettplager hos helsearbeidere i Bergen kommune og en intervensjonsstudie på effekt av tilpasset fysioterapi for de med korsryggplager (startet i 2012), og for de med nakke/skulder/generaliserte muskelplager (startet i 2013). I hovedprosjektet (Del II og III) inviteres alle ansatte som sykemeldes eller har uttalte muskelskjelettplager og som arbeider i hjemmesykepleien, på alders- og sykehjem, eller i Etat for tjenester til utviklingshemmede i Bergen kommune til å delta. Det er ca 7000 ansatte totalt, og sykefraværet er ca 10% pr år, hvorav rundt 50% skyldes muskel-skjelettplager. Også de som står i fare for å bli sykemeldt inviteres, og vi beregner derfor at ca 200 vil delta på funksjonsundersøkelsen pr år. Av disse vil kanskje 1/3 pr år ha korsryggplager og 1/3 ha plager fra nakke/skuldre/generaliserte plager og ca 1/3 av disse vil fylle inklusjonskriteriene og delta i en av to RCT-studier. I en tidlig fase etter første sykefraværsdag eller meldt plage inviteres ansatte i Byråd for helse og omsorg i Bergen kommune til en fysioterapiundersøkelse hvor vi tester bevegelighet, utholdende styrke, muskelømhet, avspenning og generell funksjon. Ansatte som har ryggplager som hovedproblem forespørres om å delta i RCT, der intervensjonen enten er Klassifikasjonsbasert Kognitiv Funksjonsrettet fysioterapi (CB-CFT) eller pasientundervisning i smertemestring kombinert med fysioterapi (COPE). Ansatte med nakke/skuldre/generaliserte muskelplager inviteres til en RCT der psykomotorisk fysioterapi (PMF) sammenlignes med COPE og aktiv fysioterapi. Del I: Arbeidsplassen er den viktigste arena i den første fasen av sykefraværarbeidet og vi starter prosjektet med undervisning om muskel-skjelettplager og hvordan arbeidsplasslederne best kan ivareta ansatte med muskel-skjelettplager. Det er gjennomført tilsvarende undervisningsopplegg i industrien (Aust-Agder, Vestfold) med lovende resultat. Alle arbeidslederne (ca ) har blitt invitert til å delta på kurs om muskel- og skjelettplager (2,5 timer x 2, samt to oppfølginger i de to påfølgende år). 3

4 Del II: Fra 1. juli 2011 ble det i Norge innført nye regler om at arbeidsgiver i samarbeid med den sykemeldte skal skrive en individuell oppfølgingsplan etter 4 uker, med kopi til sykmelder. Vurdering av funksjonen til den enkelte vil da være sentral, men det er ikke gitt noen tilbud eller forslag om hvordan det best bør gjøres. Vårt prosjekt har derfor valgt å utarbeide en funksjonsvurdering som vi tilbyr ansatte helsearbeiderne i Bergen kommune med muskel-skjelettplager, og vi vil vurdere nytten av det. Ansatte med muskel-skjelettplager inviteres via arbeidsleder på arbeidsplassen og gjennom informasjonsskriv om hele prosjektet til å delta i funksjonsundersøkelsen i en tidlig fase med sykefravær eller får uttalte plager og står i fare for å bli sykmeldt. De ringer selv til prosjektledelsen og Institutt for Global helse og Samfunnsmedisin, UiB, for å få time, og samtykkeerklæring leveres når de kommer til testing. Del III: A) Ved funksjonsundersøkelsen vil de med korsryggplager kunne identifiseres og tilbys deltakelse videre i RCT. Vi har nylig avsluttet en tilsvarende RCT med pasienter med korsryggplager. I denne studien ble tilpasset funksjonell fysioterapi (CB-CFT) sammenlignet med manuellterapi (MT) og trening. Gruppen som fikk CB-CFT oppnådde meget god effekt på smerte, funksjon, mestring og sykefraværsdager, sammenlignet med de som fikk manuellterapi og trening [ Deltakerne som ble inkludert i denne første RCT-studien hadde ulik yrkesbakgrunn og hadde moderate plager. Vi ønsker nå å undersøke om resultatene kan reproduseres hos et nytt utvalg med over gjennomsnittet høyt sykefravær. Videre vil vi undersøke hvordan resultatene av CB-CFT blir når inklusjonskriteriene for smerte og funksjon settes noe høyere (dvs mer plager) enn i den tidligere studien. Den tidligere studien kan heller ikke gi svar på hvor mye undervisning og kognitiv innsikt bidrar med. Den nye studien har derfor to armer der CB-CFT sammenlignes med kognitiv pasientundervisning i kombinasjon med fysioterapi (COPE). Ytterligere vitenskapelig begrunnelser og metoder er skrevet i prosjektprotokollen. B) I Norge har psykomotorisk fysioterapi (PMF) lenge vært et anerkjent behandlingstilbud for personer med muskel-skjelettplager, men det er ikke gjort mange systematiske studier over tid for å undersøke om PMF er bedre enn vanlig fysioterapi ift å bedre funksjon, mestring og evne til å fungere i arbeidslivet. De som har utbredte muskelsmerter og eller smerter i nakke- og skulderregionen inviteres til å delta i en randomisert kontrollert studie for å utprøve ut 2 forskjellige behandlingsopplegg. Den ene gruppen vil motta psykomotorisk fysioterapi (PMF) og den andre gruppen vil motta kognitiv opplæring i smertemestring kombinert med vanlig fysioterapi etter en allerede utarbeidet protokoll (COPE). Del IV: For å få innsikt og økt forståelse for utløsende og opprettholdende faktorer for plager, samt hvordan undervisning, undersøkelser og behandlingstilbud er erfart, vil et utvalg av deltakerne også gjennomgå fokusgruppeintervju. Både ansatte og arbeidsledere inviteres til intervju før, under og etter prosjektstart. Tema er forventninger til prosjektet og erfaringer med prosjektet. Et utvalg av ansatte som har eller har hatt muskel-skjelettplager vil inviteres til intervju for kartlegging av hva de opplever som avgjørende for å være på jobb eller ikke. Ett utvalg av deltakerne som har gjennomgått funksjonstesting vil bli intervjuet mht nytte av funksjonsvurderingen som ble gjort. Deltakere i fokusgruppeintervju har fått informasjon om prosjektet først gjennom ledelsen på arbeidsplassen og senere gjennom prosjektledelsen i FAktA. Arbeidslederne inviteres til fokusgruppeintervju og melder sin interesse til sone/etatleder som igjen formidler navn og telefonnummer videre til prosjektledelsen. Samtykkeerklæring leveres like før intervju finner sted. Deltakerne som har gjennomgått funksjonstesting og de som deltar i RCT formidler sin interesse om å delta i intervju til prosjektledelsen som igjen formidler telefonnummer til intervjuerne. 4

5 Nytteverdi Individnivå: Flere ulike grupper vil kunne dra nytte av prosjektet: 1. Ansatte med muskel-skjelettplager 2. Arbeidsplassledere 3. Sykemeldere/behandlere 4. Pasienter med korsryggplager - Ansatte med muskel-skjelettplager vil kunne få en bedre oppfølging av sine arbeidsplassledere. - Arbeidsplassledere vil få økt kompetanse på hvordan møte ansatte med muskel-skjelettplager. - Sykemeldere/behandlere vil i funksjonsvurderingen ha et redskap når de skal vurdere arbeidsevnen til pasienten. - Man vil få mer kunnskap om hva som er den mest effektive behandlingen for pasienter med langvarige, uspesifikke korsryggplager og for deltakere med langvarige nakke/skulder og/eller generaliserte muskelplager. Samfunnsnivå: Prosjektet vil sannsynligvis virke inn på hvordan ansatte med risiko for langvarige muskel-skjelettplager blir møtt på arbeidsplassen og at rett tiltak blir gitt til rett tid (Jfr. St.m.47). Funksjonsvurderingen kan være et nyttig hjelpemiddel for arbeidstaker, arbeidsgiver og sykemelder for å vurdere arbeidsevnen og gi råd om aktuelle tiltak. Resultater fra studien vil forhåpentligvis kunne fremme et bedre samarbeid mellom arbeidstaker, arbeidsgiver, behandlere og bedriftshelsetjenesten. RCT-studien for ryggpasientene vil klargjøre om tilpasset funksjonell fysioterapi (CB-CBT) vil gi bedre resultater på funksjon og arbeidsevne sammenliknet med kognitiv pasientundervisning kombinert med fysioterapi. RCT-studien med PMF er den aller første studien med dette designet, og vil bl.a. kunne undersøke om kortere intervensjon har like god effekt på smerte og funksjon sammenlignet med den mer omfattende og prosessorienterte tilnærmingen som kjennetegner PMF. Den kvalitative delen av studien (del IV) vil gi økt innsikt i mekanismene for sykefravær og erfaringer med sykefraværsarbeid og gi viktig informasjon om hvordan sykefraværsarbeidet kan bli mer effektivt når det gjelder oppfølging av ansatte med muskel-skjelettplager. Vitenskapelig: Spesielt den randomiserte studien vil bidra til økt kunnskap om subklassifisering av pasienter med korsryggplager sammenlignet med kognitiv pasientundervisning kombinert med vanlig fysioterapi. Funksjonsundersøkelsen 4 uker etter første sykemeldingsdag/meldt problem vil gi innsikt i risikofaktorer for langvarig sykefravær, samt hva som kjennetegner de som har blitt friskmeldt. Erfaringene fra prosjektet vil ikke bare gjelde ansatte/ledere i helse- og omsorgsyrker, men også kunne ha overføringsverdi til andre arbeidsgrupper. Ressurser Del 1: Arbeidsplasslederne vil bruke noe av sin arbeidstid til kurset. Toppledelsen i kommunen ønsker imidlertid prosjektet velkommen, og alle får fri til den tiden kursingen tar. Del II: Ansatte med muskel-skjelettplager må bruke noe tid til undersøkelse (1,5 time til utfylling av spørreskjema, funksjonsundersøkelse hos fysioterapeut og tilbakemelding). De vil også bli spurt om å fylle ut et kort spørreskjema etter 4 uker og oppfølgingsskjema etter 12 måneder. Del III: A) Deltakere i ryggprosjektet vil få oppfølging i inntil 12 uker ved CB-CBT og COPE, med undersøkelse før behandling og etter 3 måneder og de skal fylle ut spørreskjema etter 12 måneder. Deltakelse i RCT er frivillig og deltakerne må betale for selve de behandlingene etter vanlige fysikalske takster, men ikke for før- og etterundersøkelsen. B) Behandlingsperioden for deltakere med nakke/skulder og mer generaliserte plager vil vanligvis være på inntil 6 måneder, men kan for noen bli lengre, og vil inkludere undersøkelser ved UiB foretatt før behandling, etter behandling og etter ett år. Deltakerne må betale for selve behandlingen etter vanlige fysikalske takster, men ikke for før- og etterundersøkelsene. 5

6 Del IV: Deltakerne vil bruke noe tid på fokusgruppeintervju ca. 1,5 time opptil 3 ganger i løpet av en 3 års periode. Individuelle intervju tar opptil 1,5 time en gang. Finansiering Prosjektet er i hovedsak del av forskningstiden til de fast ansatte ved UiB. Forsker Kjartan Vibe Fersum, stipendiat Tove Ask og post-doc Tove Dragesund får sine lønnsmidler fra Fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter, men utbetalt via UiB. Bergen kommune gir sine arbeidsledere tid til å delta på kurs i arbeidstiden. Vi fikk i 2011 og 2012 midler av IGS til noe frikjøp av underviser for arbeidsplassledere, samt til lønn og dekning av reiseutgifter ifm opplæring av fysioterapeuter som står for COPE i den randomiserte kontrollerte behandlingsstudien for behandling av korsryggpasienter. Kontaktpersoner: Alice Kvåle alice.kvale@igs.uib.no Tlf: el mobil: Tove Ask tove.ask@igs.uib.no T Tlf: el mobil: Tove Dragesund tove.dragesund@igs.uib.no Tlf: el mobil: Kjartan Vibe Fersum kjartan.fersum@igs.uib.no Tlf: el. Mobil: