Oversikt over skader, trusler og vold og tilløp til skader for 1. halvår 2014

Transkript

1 31 /14 Hovedarbeidsmiljøutvalget Oversikt over skader, trusler og vold og tilløp til skader for 1. halvår 2014 HEBE ESARK Hva saken gjelder: I denne saken presenteres en oversikt over meldte tilfeller av personskader, trusler og vold og tilløp til skade i Bergen kommune for første halvår Det er registrert 1436 meldinger totalt mot 1279 for tilsvarende periode i Bofellesskapene som har benyttet registreringsprogrammet NSD stat har registrert 56 meldinger. De øvrige tjenestestedene er registrert med 1380 mot 1166 i Det er registrert 540 (543) tilfeller av skade, 490 (453) tilfeller av tilløp til skade og 406 (301) tilfeller av mobbing og trusler (tilsvarende tall for 2013 i parentes). Sammenlignet med 2013 viser kategorien skade en liten reduksjon mens de to andre kategoriene øker. Antall meldinger med sykefravær viser en reduksjon på 41 sammenlignet med tilsvarende periode i Feltet «forslag til forbedringer» på skademeldingsskjemaet er fylt ut på under halvparten av meldingene, 606 av Tilsvarende tall for 2013 er 510 av Det er viktig med fokus på skadereduserende arbeid med tilhørende risikovurdering og iverksetting av nødvendige forebyggende tiltak. Dette forutsetter at tjenestestedene aktivt bruker skademeldingene som kartleggingsverktøy i det lokale HMS-arbeidet og at forslag om tiltak fra ansatte følges opp. Forslag til vedtak: Oversikten over skader, trusler og vold og tilløp til skader for 1. halvår 2014 tas til orientering. Ove Foldnes kommunaldirektør Bjørg Lædre HR-sjef Dato: 24. november 2014 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Henry Berg - saksbehandler 1

2 Saksutredning: I skadeforebyggende arbeid er det viktig å ha fokus på risikosituasjoner. Med risiko menes sannsynlighet for at en uønsket hendelse skal skje, og konsekvensen hvis den har skjedd. Omfanget av uønskede hendelser er også en faktor å vurdere i risikosammenheng. Stort omfang betyr høy risiko. Det er viktig å ha særskilt fokus på årsaker til de alvorligste meldingene dvs. de hendelsene som har ført til sykefravær. I noen yrkesgrupper er meldekulturen slik at det bare meldes alvorlige hendelser; det vil si skader som har medført sykefravær. I andre yrkesgrupper meldes også mindre alvorlige skader. Det vil alltid være en vurderingssak når en hendelse skal meldes som skade, tilløp til skade eller mobbing og trusler, og når det ikke er behov for å melde. Alvorlige hendelser skal dokumenteres, men også mindre alvorlige hendelser kan være viktige å fange opp fordi de kan være et signal om at sikkerheten ikke er god nok på arbeidsplassen. Ved å bruke skademeldingene aktivt på arbeidsplassen til å iverksette skadereduserende helse, miljø og sikkerhetstiltak (HMS-tiltak) vil en kunne forebygge alvorlige hendelser og dermed øke sikkerheten for de ansatte. Det er derfor viktig å jobbe skadeforebyggende lokalt på det enkelte tjenestested. Det kan gjøres ved at skademeldinger som skrives på tjenestestedet diskuteres i arbeidsmiljøgruppen og personalgruppen i den hensikt å komme frem til tiltak som kan forebygge at hendelsene skjer igjen. Verktøy for å gjøre risikovurderinger og legge planer finnes på HR-nett under Bedriftshelsetjenesten. Arbeidsgiver er pålagt meldeplikt til NAV for alle skader eller yrkessykdommer som krever legebehandling og medfører sykefravær ol. Arbeidsgiver skal sende melding selv i tvilstilfeller. Det legges til grunn at dette gis nødvendig oppmerksomhet på det enkelte tjenestested. Som hovedregel skal aktuelle meldinger sendes parallelt til NAV og forsikringsselskap. Dersom alvorlig skade skjer på reise til og fra arbeidssted skal skaden meldes til forsikringsselskapet. Dette fordi disse skadene ikke er dekningsberettiget i medhold av folketrygden, men er en forsikringssak. Tabell 1 Skademeldinger totalt og meldinger med sykefravær 1. halvår Kategori/år Meldinger totalt Meldinger med sykefravær Tabellen er inklusiv bofellesskapene som bruker NSD stat. Det er registrert 1436 meldinger om skade, trusler og vold og tilløp til skade mot tilsvarende 1297 i Når det gjelder meldinger om skade som har medført sykefravær er det registrert 47 mot tilsvarende 88 i

3 Tabell 2 Skademeldinger fordelt på skadetype 1. halvår Kategori/år Mobbing og trusler Tilløp til skade Skade Tabellen er inklusiv bofellesskapene som bruker NSD stat. Det er registrert 540 tilfeller av skade, 490 tilfeller av tilløp til skade og 406 tilfeller av mobbing og trusler. Sammenlignet med tilsvarende periode i 2013 er det en økning i kategoriene mobbing og trusler og tilløp til skade økning, mens kategorien skade viser en liten reduksjon. 3

4 Tabell 3 Skademeldinger og meldinger med sykefravær fordelt etter underavdeling/tjenestested 1. halvår 2014 Underavdeling/tjenestested Antall skademeldinger Antall med sykefravær Bofellesskap/PU-bolig Sykehjem/aldershjem Skole Hjemmetjeneste 75 6 PU-dagsenter 56 1 Legevakten 40 0 Psykiatritjenesten 28 0 Sosialkontor 27 0 Barnevern 11 0 SFO 9 1 Administrasjon/kontor 5 3 Barnehage 4 1 Straxhuset 2 0 Driftsavdeling 1 0 Park 1 1 Bofellesskap/PU-bolig, sykehjem/aldershjem og skole er de tre største når det gjelder antall meldinger, slik det også var i Tabellen viser at det er bofellesskapene/pu-boligene som har klart flest meldinger med sykefravær. Tabell 4 Skademeldinger og meldinger med sykefravær fordelt etter yrke/stillingsgruppe 1. halvår 2014 Yrke/stillingsgruppe Antall skademeldinger Antall med sykefravær Assistent Annet helsepersonell Miljøterapeut Undervisning Hjelpepleier Omsorgsarbeider Lærlinger/studenter 61 1 Miljøarbeider 39 1 Sosialkontor/barnevern 35 0 Barne- og omsorgsarbeider 24 0 Administrasjon/kontor 11 5 Renhold 5 2 Barnehage 4 1 Teknisk 3 2 Hjemmehjelp 1 0 Stillingsgruppene assistenter og annet helsepersonell er registrert med flest meldinger, slik de også var i De samme to stillingsgruppene har flest meldinger med sykefravær. 4

5 Tabell 5 Skademeldinger og meldinger med sykefravær fordelt etter gjøremål 1. halvår 2014 Gjøremål Antall skademeldinger Antall med sykefravær Klientarbeid / bruker Pleie / pasient Undervisning Arbeid med barn 15 1 Gange 6 1 Administrasjon/kontor 4 2 Vedlikehold 4 3 Rengjøring 4 2 Sykling 2 2 Kjøring 1 0 Gjøremålene klientarbeid/bruker, pleie/pasient og undervisning er registrert med klart flest antall melinger, som også var tilfelle i Klientarbeid/bruker er som i 2013 klart størst når det gjelder meldinger med sykefravær. Tabell 6 Skademeldinger og meldinger med sykefravær fordelt etter årsak 1. halvår 2014 Årsak Antall skademeldinger Antall med sykefravær Slag / spark / skalling Verbale / fysiske trusler / trakassering Klor / bitt / spytting Verbale trusler / trakasering Knip / lugging Klem / støt 50 4 Fallende / flygende 40 2 Fall «Klestak»/holding 35 1 Overbelastning 32 6 Stikk / kutt 24 3 Løft 12 0 Hyling 8 0 Kronisk slitasje 2 0 Brannskade 2 0 Kollisjon / påkjørsel 1 1 Kjemisk skade 1 0 Årsakskategorien slag/spark/skalling er, som i 2013, klart størst når det gjelder antall meldinger. Det er som tidligere år kategorien fall som skårer høyest når det gjelder meldinger med sykefravær. 12 av 36 meldinger angående fall har ført til sykefravær. 5

6 Tabell 7 Skademeldinger og meldinger med sykefravær fordelt etter type skade 1. halvår 2014 Type skade Antall skademeldinger Antall med sykefravær Psykisk ubehag / belastning Smerter / fysisk ubehag Sårskade Vridning / forstuing 15 4 Kanylestikk / kutt fra brukt skalpell 14 0 Belastningslidelser / muskelsmerter 10 0 Brudd 6 5 Akutt rygg 5 1 Senebetennelse 3 0 Brannsår 3 0 Etsende væske 1 0 Psykisk ubehag/belastning og smerter/fysisk ubehag er, som i 2013, størst når det gjelder antall meldinger. Smerter/fysisk ubehag og sårskade er registrert med størst antall meldinger med sykefravær. Arbeidstakers forslag til forbedringer Feltet «forslag til forbedringer» på skademeldingsskjemaet er fylt ut på under halvparten av meldingene, 606 av Tilsvarende tall for 2013 var 510 av Det er viktig med fokus på skadereduserende arbeid med tilhørende risikovurdering og iverksetting av nødvendige forebyggende tiltak. Dette forutsetter at tjenestestedene aktivt bruker skademeldingene som kartleggingsverktøy i det lokale HMS-arbeidet og at forslag om tiltak fra ansatte følges opp. 6