Aktivitet og inaktivitet, og hjerte- /karsykdom. Innhold. VO 2peak. Stian Thoresen Aspenes. VO 2peak i HUNT3.

Transkript

1 Aktivitet og inaktivitet, og hjerte- /karsykdom. VO 2peak i HUNT3. VO 2peak Innhold Hva er fysisk aktivitet og inaktivitet? Hva er hjerte- og karsykdom? Risiko for hjerte- og karsykdom Risiko for tidlig dødd Forholdet mellom varighet og intensitet Hva har endringer i aktivitetsnivået å si? Er all aktivitet bedre enn inaktivitet? Stian Thoresen Aspenes Kondisjon Take home messages 1 2 Hva er fysisk aktivitet og inaktivitet? Definisjon fysisk aktivitet 1 : Enhver kroppslig bevegelse initiert av skjelettmuskulatur som resulterer i en vesentlig økning i energiforbruket utover hvilenivå. Dimensjoner: Frekvens, varighet, intensitet og type aktivitet 1,3 Hverdagsaktivitet og fysisk aktivitet påp fritiden (planlagt( planlagt) Hva er fysisk inaktivitet 2 1 Lærum et al, Aktivitetshåndboken, Ommundsen & Aadland (Helsedir, Kreftforeningen, Norges Bedr. Idr. Forb.), Fysisk inaktive voksne i Norge, ACSM s guidelines for exercise testing and prescription,

2 Hva er hjerte- og karsykdom? Illustrasjon: WHO-report report, Preventing chronic diseases,, a vital investment,, 2004 Widmaier et al, Vander s Human Physiology (11th ed), ,4% av verdens befolkning er mindre aktive enn anbefalt 1 26% inaktivitet i Norge 1 43,3% i HUNT3 oppga < 2t fysisk aktivitet påp fritiden/uke 2 21,4% mindre enn en gang/uke 3 Illustrasjon: WHO-report report, Preventing chronic diseases,, a vital investment,, 2004 Samfunnet er i forandring - inaktivitet er blitt et problem Ommundsen & Aadland, Fysisk inaktive voksne i Norge,, 2009; 2 Helsedirektoratet, Aktivitetshåndboken ndboken,, 2009; 3 Fletcher et al, Circulation,, 2009; 4 Dumith et al, Prev Med,, Dumith et al, Prev Med,, 2011; 2 Moholdt et al, abstract,, 2011; 3 Aspenes et al, MSSE,,

3 Morris et al (1953) - Transportarbeidere i London 1 Høyere andel hjerterelaterte dødsfall d dsfall blant sjåførene enn konduktørene Enorm mengde forskning utført siden 1953 Søk k i PubMed: physical activity AND morbidity : treff Mer og sterkere detaljkunnskap om sammenhengene Mer informasjon om subgrupper Gjennomgang av forskningsfunn (uten hensyn til intensitet): To studier påp effekten av organisert inaktivitet Seks studier påp forholdet mellom inaktivitet og hjerte- og karsykdom Fire studier påp forholdet mellom inaktivitet og tidlig dødd 1 Morris et al, Lancet, UKERS REDUKSJON AV HVERDAGSAKTIVITETEN THE DALLAS BED REST AND TRAINING STUDY ( ) 1996) Krogh-Madsen et al, 2010 Ti friske, unge menn (23,8( år) <2 t/uke med trening >3.500 skritt per dag Før r studien: skritt/dag Under studien: skritt/dag Resultater VO 2max : 5,5% 5% reduksjon Muskelmasse beina: 2,7% reduksjon Ingen endringer i blodplasma Redusert insulinsensitivitet Forfatterne konkluderer: Inaktivitet kan være v roten til diabetes type 2. 2 McGuire et al, 2001 Fem, friske 20-år r gamle menn (1966) Tre ukers sengeleie sml med 30 års aldring Resultater 3 uker: 27,3% redusert VO 2max 30 år: 12,1% redusert VO 2max Forfatterne konkluderer 1 : 33 ukers sengeleie hadde større effekt på arbeidskapasiteten enn 30 års aldring. Krogh-Madsen et al, J Appl Physiol, McGuire et al, Circulation,

4 Paffenbarger et al, mannlige Harvard alumni 1 60 års oppfølging 28% lavere forekomst av hjerteinfarkt Yusuf et al, 2004 The INTERHEART study 2 52 land, case-control -studie, ca deltakere Selvrapportert aktivitet. Inaktivitet hvis < 4t/uke Paffenbarger et al, Am J Epidemiol,, 1978 Hu et al, friske voksne i Finland (25-64 år) 19 års oppfølging I fritiden På jobb Til/fra jobb 10-27% lavere risiko for hjerneslag hos aktive Hu et al, Stroke, 2005 Hazard ratio 30% lavere odds for hjerteinfarkt hos aktive vs inaktive 500 kcal = 75 min hurtig gange 1 Paffenbarger et al, Am J Epidemiol, 1978; 2 Yusuf et al, Lancet, Hu et al, Stroke, Hu et al, 1999 Nurses Health Study friske, kvinnelige sykepleiere 8 års oppfølging Selvrapportert aktivitet 23% lavere risiko for diabetes type 2 hos nest laveste aktivitetsnivå Manson et al, 2002 Women s Health Initiative Observational Study friske, postmenopausale kvinner (50-79 år) 3,2 års oppfølging 19% lavere risiko for kardiovaskulær hendelse hos tredje laveste aktivitetsnivå sammenlignet med inaktive 27% lavere risiko for kransarteriesykdom hos nest laveste aktivitetsnivå sammenlignet med inaktive Hu et al, JAMA, Manson et al, N Engl J Med,

5 Sattelmair et al, 2011 Meta-analyse analyse 33 studier Hjertesykdom OPPSUMMERING Inaktivitet er assosiert med: Hjerte- og karsykdom generelt 1,8,13,14 Hjerteinfarkt 2,3,12 Hjerneslag 4,11 Sykdom i kransarteriene 5,6 Diabetes type 2 7,9 Kreft 10 Med mer Sattelmair et al, Circulation, Manson et al, N Engl J Med, 2002; 2 Paffenbarger et al, Am J Epidemiol, 1978; 3 Yusuf et al, Lancet, 2004; 4 Hu et al, Stroke, 2005; 5 Powell et al, Annu Rev Public Health, 1987; 6 Blair et al, JAMA, 1989; 7 Hu et al, JAMA, 1999; 8 Sesso et al, Circulation, 2000; 9 Helmrich et al, N Engl J Med, 1991; 10 Lee, MSSE, 2003; 11 Wisløff et al, Eur J Cardiovasc Prev Rehabil, 2006; 12 Lakka et al, N Engl J Med, 1994; 13 Bassuk & Manson, Nutr Met Cardiov Dis, 2010; 14 Sattelmair et al, Circulation, Morris et al, Økt andel akutt hjertesykdom med dødelig d delig utfall hos sjåførene Paffenbarger et al, Inaktivitet betydningsfull risikofaktor Terskel ved kcal/uke RISIKO FOR TIDLIG DØDD Wen et al, deltakere, Taiwan 8,1 års oppfølging Selv-rapportert fysisk aktivitet Resultat 15 min aktivitet hver dag gav 3 år r forventet lenger levetid Hvert 15 min ekstra reduserte dødeligheten deligheten med 4% RISIKO FOR TIDLIG DØDD 1 Morris et al, Lancet, 1953; 2 Paffenbarger et al, Am J Epidemiol, Wen et al, Lancet,

6 RISIKO FOR TIDLIG DØDD Foto: Ulrik Wisløff Jolliffe et al, 2001 Cochrane systematisk litteratursøk Forskjell mellom hjerterehabiliterings- grupper med og uten trening Hjerterehabiliteringsgrupper som driver aktiv trening har: 27% lavere risiko for tidlig dødd 31% lavere risiko for hjerterelatert dødd Jolliffe et al, Cochrane Database Syst Rev, RISIKO FOR TIDLIG DØDD OPPSUMMERING Inaktivitet øker risikoen for tidlig død d d uansett årsak I friske populasjoner 9,17,19 I risikogrupper: Eldre 16,19 Overvektige 15,19 Røykere og mennesker som drikker regelmessig 19 Høyt blodtrykk 19 Diabetes type 2 7,19 og metabolsk syndrom 17,19 Tidligere hjerteinfarkt 1-3 Nyresykdom 19 Etablert hjerte-/karsykdom 4-6, 14,18 Kreft 8 Inaktivitet øker risikoen for død d d av hjerte-/karsykdom 93,17,18,19 1 O Connor et al, Cicrulation, 1989; 2 Oldridge et al, JAMA, 1988; 3 Berlin & Colditz, Am J Epidemiol, 1990; 4 Wannamethee et al, Circulation, 2000; 5 Jolliffe et al, Cochrane Database Syst Rev, 2001; 6 Taylor et al, Am J Med, 2004; 7 Gregg et al, Arch Intern Med, 2003; 8 Holmes et al, JAMA, 2005; 9 Nocon et al, Eur J Cardiovasc Prev Rehabil, 2008; 10 Mitchell et al, Am Heart J, 2010; 11 Wisløff et al, Eur J Cardiovasc Prev Rehabil, 2006; 12 Morris et al, Lancet, 1953; 13 Paffenbarger et al, Am J Epidemiol, 1978; 14 Lakka et al, N Engl J Med, 1994; 15 Blair & Brodney, MSSE, 1999; 16 Manson et al, N Engl J Med, 2002; 17 Tjønna et al, J Epidemiol Community Health, 2010; 18 Moholdt et al, Eur J Cardiovasc Prev Rehabil, 2008; 19 Wen et al, Lancet, OPPSUMMERT WHO, 2005 Regelmessig fysisk aktivitet forebygger hjerte- /karsykdom blant både b friske og syke over hele verden Sattelmair et al, Circulation,, 2011 All aktivitet er bedre enn ingen Anderssen & Strømme mme,, Tidsskriftet, 2001 All aktivitet er bedre enn ingen Like god effekt av trening hos eldre som hos yngre Oguma et al 3, Br J Sports Med, 2002 Fordelen ved fysisk aktivitet er like stor hos kvinner som hos menn Hvordan fremme fysisk aktivitet i befolkningen? 1 WHO, Preventing chronic diseases, a vital investment, 2005; 2 Anderssen & Strømme, Tidsskriftet, 2001; 3 Oguma et al, Br J Sports Med,

7 Innhold Hva er fysisk aktivitet og inaktivitet? Hva er hjerte- og karsykdom? Risiko for hjerte- og karsykdom Risiko for tidlig dødd Forholdet mellom varighet og intensitet Hva har endringer i aktivitetsnivået å si? Er all aktivitet bedre enn inaktivitet? Kondisjon Effekten av fysisk aktivitet bestemmes av: Personens utgangsnivå hvor god formen er Arv/gener Kosthold Frekvens Varighet Intensitet Høyere intensitet gir større helsemessig effekt Men også aktivitet med lett eller moderat intensitet er gunstig Take home messages 1 Henriksson & Sundberg, Aktivitetshåndboken - Kap 1, 2009; 2 Jansson & Anderssen, Aktivitetshåndboken Kap 2, Intensiteten = hvor hard eller intensiv økten er 1 Hjertefrekvens (60( slag per minutt) Oksygenopptak (i( i prosent av maks) Borg (6-20:( meget, meget lett svært anstrengende) FORHOLDET MELLOM VARIGHET OG INTENSITET FOR HELSE Manson et al, 2002 Women s Health Initiative Observational Study friske, postmenopausale kvinner (50-79 år) 3,2 års oppfølging Norske 2 og internasjonale 3 myndigheter anbefaler minst 30 minutter fysisk aktivitet med moderat intensitet helst hver dag Ytterligere helseeffekt kan oppnås s ved å øke den daglige mengden eller intensiteten utover dette. 2 Bakgrunnslitteratur: Fire studier som beskriver forholdet mellom varighet og intensitet et 1 Henriksson & Sundberg, Aktivitetshåndboken - Kap 1, 2009; 2 Jansson & Anderssen, Aktivitetshåndboken Kap 2, 2009; 3 ACSM s Guidelines for Exercise Testing and Prescription, Manson et al, N Engl J Med,

8 FORHOLDET MELLOM VARIGHET OG INTENSITET FOR HELSE Tanasescu et al, 2002 The health professional s follow-up study friske menn innen helsevesenet 2 års oppfølgingsintervaller Risiko for hjerte- og karsykdom Kan kompensere for intensitet med varighet Digresjon: Den første f studien som viser redusert forekomst av hjertesykdom assosiert med styrketrening Tanasescu et al, JAMA, Kan det være v forskjeller mellom friske og risikogrupper? Lee et al, 2004 FORHOLDET MELLOM VARIGHET OG INTENSITET FOR HELSE eldre (66 år) Harvard alumni 9 års oppfølging Weekend warriors,, bruker 1000 kcal over 1-21 økter/uke 500 kcal = 75 min hurtig gange Lee et al, Am J Epidemiol, FORHOLDET MELLOM VARIGHET OG INTENSITET FOR HELSE OPPSUMMERING Både ja og nei Skal myndighetenes anbefaling om moderat intensitet være v et kompromiss som er spiselig for hele befolkningen? Marcia Barinaga, Science,, 1997 Ja Anbefalingene måm være tilgjengelige for folk flest En del studier viser at noe er bedre enn ingenting 1,2 (med flere) Mange studier viser at moderat intensitet har gunstige effekter Anbefalingene måm også gjelde risikogrupper Wen et al, Lancet, 2011 Marcia Barinaga, Science (1997): Skal myndighetenes anbefaling om moderat intensitet være v et kompromiss som er spiselig for hele befolkningen? Nei Det er forskningsmessig belegg for å gi høy h y intensitet en mer fremtredende plassering Ytterligere helseeffekt kan oppnås s ved å øke den daglige mengden eller intensiteten utover dette. 3 1 Sattelmair et al, Circulation, 2011; 2 Wen et al, Lancet, 2011; 3 Jansson & Anderssen, Aktivitetshåndboken Kap 2,

9 Hva har endringer i aktivitetsnivået å si? Gregg et al, JAMA,, SAMMENFATTET Er all aktivitet bedre enn inaktivitet? Forskjellige typer aktivitet Fritidsaktivitet I arbeidslivet Til/fra arbeid SAMMENFATTET Flere artikler peker i samme retning 2-7 En økning i aktivitetsnivået er anbefalt En reduksjon er ikke anbefalt Fysisk aktivitet er ferskvare Noen pasientgrupper har økt risiko ved høyintensiv h fysisk aktivitet 1 Brystsmerter/angina siste uka Brått økende trettbarhet ACSM anbefaler kondisjons- aktivitet i bunn 2 Men sammensatte anbefalinger Støttes ttes i Aktivitetshåndboken 3 1 Gregg et al, JAMA, 2003; 2 Paffenbarger et al, N Engl J Med, 1993; 3 Wannamethee et al, Lancet, 1998; 4 Sherman et al, Am Heart J, 1999; 5 Schnohr et al, Am J Epidemiol, 2003; 6 Petrella et al, Diabetes Care, 2005; 7 Byberg et al, BMJ, Thompson et al, Circulation, 2007; 2 ACSM s Guidelines for Exercise Testing and Prescription, 2010; 3 Jansson & Anderssen, Aktivitetshåndboken Kap 2, Kondisjon HVA ER MAKSIMALT OKSYGENOPPTAK? Alle innbyggere over 20 år r ble invitert med. 3 undersøkelser: HUNT1 ( ) HUNT2 ( ) 1997) HUNT3 ( ) 2008) Kondisjon HVEM OG HVOR? Kilder: Fletcher et al, Circulation,, 1990; Balady et al, Cirulation,, 2010; Åstrand et al, 2003; Widmaier et al, deltakere i kondisprosjektet Litt gunstigere helseprofil enn alle friske deltakere 6,5% færre f oppgir å være inaktive 35 36

10 Kondisjon HVA ER GJENNOMSNITTLIG MAKSIMALT OKSYGENOPPTAK? Kondisjon ALDER OG MAKSIMALT OKSYGENOPPTAK? Aldersgruppe Kvinner Menn år 42.9 ml kg 54.0 ml kg år 39.8 ml kg 48.8 ml kg år 37.9 ml kg 46.7 ml kg år 33.7 ml kg 42.1 ml kg Females VO 2peak (ml kg min ) y = x R 2 = p < Males VO 2peak (ml kg min ) y = x R 2 = p < år 30.6 ml kg 38.5 ml kg 70 år og mer 26.5 ml kg 34.1 ml kg Age Age ~6% lavere VO 2peak per tiår r høyere h alder Differences in VO 2peak (ml kg min ) Frequency Duration Intensity Once a week (REF) 2-3 times a week About every day <15 minutes (REF) minutes minutes >60 minutes Easy (REF) 1 Laukkanen et al, Am J Cardiol, Shortbreathed and sweaty Completely exhausted VO2peak percentiles VO2peak percentiles >89% (1) 75-89% (2) 50-74% (3) 25-49% (4) 10-24% (5) 0-9% (6) 75-89% (2) 50-74% (3) 25-49% (4) 10-24% (5) 0-9% (6) VO 2peak (ml kg min ) >89% (1) Reference Difference from reference (percent) 40 Waist BMI MAP Resting heart rate Cholesterol HDL Glucose

11 Kondisjon BEREGN DITT EGET OKSYGENOPPTAK Fysisk aktivitet og kondisjon, og risikoen for hjerte- og karsykdom TAKE HOME MESSAGES Inaktivitet er en tungtveiende risikofaktor for sykdom og forkortet levetid Smart-telefon telefon Iphone: Søk k på p CERG,, og last ned O 2 -app (gratis!) Android: Google CERG,, og finn kondiskalkulatoren Fysisk aktivitet med lett eller moderat intensitet reduserer risikoen ikoen for hjerte- og karsykdom og tidlig dødd Fysisk aktivitet er ferskvare Tett sammenheng mellom fysisk aktivitet og VO 2peak VO VO 2peak synes synes å reflektere generell kardiovaskulær helsetilstand Takk for meg! SPØRSM RSMÅL? 43