Møteinnkalling. Program: Fellesprogram inkl lunch se eget program Festsalen på Eikertun

Transkript

1 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Fagkomite 4: Omsorg Møtested: Verdensrommet, Eikertun, Hokksund Dato: Tidspunkt: 15:00 Program: Kl 08:30 12:00 Kl 12:00 15:00 Kl 15:00 Fellesprogram inkl lunch se eget program Festsalen på Eikertun Befaring/ presentasjoner - Befaring Grevlingstien transport med privatbiler - Presentasjon av brukerundersøkelse Eikertun/ institusjon Ordinært møte settes Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Ordføreren oversender sakene f.o.m. nr. 1/15 t.o.m. nr. 4/15 til behandling. ORDFØREREN I ØVRE EIKER, 20. januar 2016 Ann Sire Fjerdingstad. Majken Røsnes Skjelbred 1

2 Saksnr Innhold Lukket PS 1/16 RS 1/16 Referatsak Forslag til høringssvar ang forslag til ny forskrift om styringssystem i helse- og omsorgstjenesten PS 2/16 PS 3/16 PS 4/16 Evaluering av mottak av flyktninger Saksordfører: Anne Hov Hilleren Utredning av framtidig legevaktsordning. Saksordfører: Jørgen Firing B-sak: HO-seksjonens arbeid med boligsosialt program

3 PS 1/16 Referatsak

4 RS 1/16 Forslag til høringssvar ang forslag til ny forskrift om styringssystem i helse- og omsorstjenesten

5 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Hege Østvold Vagle og Kari Hesselberg Saksmappe: 2015/ /2016 Arkiv: F31 Evaluering av mottak av flyktninger Saksordfører: Anne Hov Hilleren Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 7/16 Formannskapet /16 Fagkomite 4: Omsorg /16 Rådet for funksjonshemmede Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Kommunestyret i Øvre Eiker fattet den 9. desember 2015 følgende vedtak: «Øvre Eiker kommune tar imot 50 flyktninger, inkludert barn og unge, i 2016 under forutsetning av at det finnes tilfredsstillende boliger. For barn, barnefamilier eller der hvor senere familiegjenforening gjør det aktuelt, må boliger finnes i områdene hvor kommunen har ledig skolekapasitet. Rådmannen bes, før mottaket av flyktninger i 2016 iverksettes, å komme med en sak hvor mottak av flyktninger i perioden evalueres. Evalueringen må belyse selve bosettingen, tilgang på skoleplasser, effekt på det kommunale tjenestetilbud, samt effekten av integreringsarbeidet, spesielt med henblikk på sysselsetting. Før det gjøres vedtak for senere år bes administrasjonen evaluere mottaket i 2016 kvartalsvis etter samme mal som evaluering av perioden ». Rådmannen presenterer her en statusrapport for perioden Det vil bli rapportert etter samme struktur påfølgende kvartaler. Foreliggende rapport er naturlig nok noe mer ordrik enn de påfølgende vil bli da den omhandler en lengre periode. Rådmannen har i tillegg valgt å skrive en mer utfyllende redegjørelse for arbeidet som gjøres i tjenestene involvert i arbeidet med bosetting og integrering av flyktninger. Mange tjenester er involvert i arbeidet, summen av innsats i tjenestene, samt hva vi får til i fellesskap som lokalsamfunn er avgjørende for om vi lykkes. Denne rapporten følger som vedlegg til saken Status for integreringsarbeidet for perioden Øvre Eiker kommune har de siste årene bosatt 20 flyktninger pr. år. I 2015 bosatte kommunen, etter anmodning fra IMdi 10 ekstra. I perioden 2010 til 2015 utgjør dette til sammen 125 personer, i tillegg er det bosatt 4 enslige mindreårige flyktninger i et bofellesskap, til sammen 129 flyktninger. Hva gjør flyktningene bosatt i Øvre Eiker , per ? Tabellen under viser status for 129 flyktninger bosatt i Øvre Eiker fra og med 2010 til og med Aktivitet Antall Arbeid 12 Utdanning 7 Deltar i intro.program 29 Venter oppstart i intro.program 1 Arbeidspraksis 7 1

6 Mottar statlige ytelser fra NAV 6 Mottar økonomisk sosialhjelp 4 Barn (går på grunnskole) 50 Flyttet / reist ut av Norge / døde 11 Finnes ikke i NAV-systemet 2 Hvem er flyktningene? Flyktningene kommer fra ulike land. Flest kommer fra Afrika, hovedsakelig fra Somalia og Eritrea. Det er bosatt 23 barnefamilier, 35 enslige voksne og 4 enslige mindreårige. I tillegg er det kommet 15 personer på familiegjenforening i løpet av perioden (de inngår ikke vår tabell nedenfor). Tabellen under viser flyktninger bosatt de siste 5 år fra og med 2010 til og med 2015 Land 0-6 år 7-14 år år år 67- Totalt Afghanistan Etiopia Eritrea Iran Irak 1 1 Kongo Nigeria Pakistan Russland Somalia Sudan Syria Totalt Enslige mindreårige flyktninger Barnevernet har ansvar for bosetting av mindreårige flyktninger. Kommunen har i perioden bosatt fire enslige mindreårige som er bosatt i et bofellesskap tilknyttet en familie på Fiskum. Ungdommene som bor der er godt integrert i skolen og er aktive innen idretten hvor de har etablert et nettverk. Kommunen har i perioden fått nyttige erfaringer og kompetanse gjennom driften av bofellesskapet. Erfaringene viser at kommunen har muligheter til å ta imot enslige mindreårige på en god måte dersom tilbudet planlegges og tilrettelegges grundig. Trygge voksne og stabil omsorg er det disse barna trenger aller mest. De har med seg en tung bagasje. Rådmannen ga en mer utfyllende beskrivelse av arbeidet med mottak av enslige mindreårige i notat til ordfører; Orientering om bofellesskapet for enslige mindreårige flyktninger på Fiskum lagt frem for kommunestyret Bolig 129 flyktninger er i perioden bosatt i ca. 50 boenheter sentralt beliggende i Hokksund og Vestfossen. Det har til nå gått rimelig greit å finne bolig til flyktningene. De aller fleste bor i Kirkeveien i Hokksund hvor det er 25 boenheter. Tabellen viser antall boenheter fordelt på tettsted i kommunen der det bor flyktninger per : Sted Antall boenheter Hokksund 39 Vestfossen 12 Skotselv 0 Darbu 1 2

7 I siste kvartal i 2015 ble all boligtildeling samlet hos Tjenestetildeling og samordning (TTS) i HOseksjonen. Før dette var et visst antall boliger som EEU eier «flyktningeboliger» tildelt av NAV. Samling av tildelingsansvaret hos TTS gir bedre utnyttelse av kommunens boligmasse og mulighet for målrettet spredt bosetting. TTS er kommunens kontaktpunkt mot EEU. EEU har fått bestilling om å skaffe boliger som ligger spredt. Det er god kapasitet på skolene i Darbu og Skotselv, og særlig barnefamilier må etableres der. I første halvår 2016 kommer det bare enslige voksne, ingen av disse vil belaste kapasiteten i kommunens skoler. Fordi EEU har en del hybler og små leiligheter i Hokksund som er ledige, eller blir fristilt i nær framtid, vil mange av disse bli bosatt i Hokksund. EEU har beregnet at de kan skaffe boliger til mellom flyktninger i Skole og barnehage Skole- og barnehageseksjonen har ikke mulighet for å få ut tallmateriale som skiller flyktningebarn fra andre innvandrerbarn. Systemene gir opplysninger om hvor mange elever som får særskilt språkopplæring. 76 elever får særskilt språkopplæring inneværende skoleår (pr ). Skoleog barnehageseksjonen har ikke opplysninger som sier noe spesifikt om hvordan flyktningebarn har det i skolen/barnehagen, men de kvalitative tilbakemeldingene fra skolene er i hovedsak positive. På barnetrinnet oppleves det at barna integreres i skolemiljøet og at elevene får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. På ungdomstrinnet er forskjellene større på hvor godt det lar seg gjøre å legge faglig godt til rette opp mot læreplaner og kompetansemål. Flyktningene er på svært ulike nivå når de kommer hit, og utfordringene er til dels store knyttet til språk og faglige krav i den norske ungdomsskolen. Velkomstgruppa lokalisert på Hokksund barneskole gir nyankomne flyktninger intensiv norskopplærings to dager i uka over en periode til de er på mestringsnivå 1 i grunnleggende norsk. For noen ungdomsskoleelever hadde det antageligvis vært en fordel om opplegget var tilrettelagt med en periode med daglig språkopplæring. Opplæring i språk og samfunnskunnskap og grunnskole Det er voksenopplæringen som har ansvar for opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Ved ankomst til kommunen gjøres det en kartlegging av nivået hva gjelder språklige ferdigheter. Mange av flyktningene har sittet lenge i mottak når de bosettes i kommunen og noen har allerede lært noe norsk når de begynner på Voksenopplæringen. Flyktningene gis opplæringstilbud etter eget fungeringsnivå. Det undervises i norsk på følgende nivåer: Basisnivå basisbruker: A1 og A2. Selvstendig nivå - selvstendig bruker: B1 og B2 I tillegg gis det undervisning i samfunnskunnskap. Språkpraksis brukes som metode i norskopplæringen i en tidlig fase, først og fremst for å utvide de muntlige ferdighetene. Det avholdes prøver både i norsk på ulike nivåer og i samfunnskunnskap. Personer med utenlandsk utdanning som søker opptak til høyere utdanning i Norge, må dokumentere ferdigheter i norsk. Norskprøven med nivå B2 i alle delferdigheter tilfredsstiller dette kravet. Denne prøven vil ofte være et krav for å få godkjent utenlandsk utdanning. Det foreligger ikke tall for hvor mange som har avlagt prøver på ulike nivåer. Rådmannen vil etablere et system som gir oversikt over dette fra og med Grunnskole for voksne Voksenopplæringen har i tillegg til norsk- og samfunnskunnskapsopplæring også grunnskole for voksne og spesialundervisning for voksne. Det er ingen flyktninger som i perioden har mottatt 3

8 spesialundervisning for voksne. I perioden var det 24 flyktninger som gjennomførte grunnskolen. Helsetjenester En 20 % ressurs som helsesøster i Familiesenteret har vært avsatt til helseoppfølging av flyktninger i perioden Denne ressursen økes til 80 % i Økningen finansieres med midler fra IMdi. Det er under tilsetting psykolog (100 % stilling) som skal arbeide ca. halve tiden med flyktninger. Helsetjenesten har hatt oppfølging av enkeltpersoner ut fra de behovene som har kommet frem i konsultasjonene. Ulike behov som er kommet frem er blant annet bistand til følge til fastlege / tannlege, samtaler rundt psykisk helse, bistand til å forstå hvordan det norske systemet fungerer, veiledning og rådgivning i forhold til egen helse, foreldreveiledning, veiledning i kosthold, påkledning og hygiene. Helsetilbudet har vært lagt opp til å være et lavterskeltilbud for alle som har ønsket hjelp i forhold til egen psykisk/fysisk helse. Den generelle helsetilstanden hos flykningene er god, en opplever at det er de friskeste som kommer, men noen har større behov for oppfølging av kommunen og spesialisthelsetjenesten enn andre i forhold til psykisk og fysisk helse. Behovene har vært avdekket i helsesamtalen, og i samarbeid med andre instanser. Flyktningehelsesøster har deltatt på tverrfaglige samarbeidsmøter med NAV, Voksenopplæringen og Frivillighetssentralen. Tilgang til fastlege for flyktningene har ikke vært god nok i perioden. Det jobbes nå med å utvide legetilbudet i kommunen. Det er gitt tilbud om samtalegrupper på helsestasjonen, temadager og undervisning om helse arrangert av Voksenopplæringen. Smittevern Familiesenteret har hatt ansvar for smittevernsarbeidet i Øvre Eiker Kommune. Oppgaven er delegert fra kommunelegen for alle nye flyktninger, familiegjenforente og arbeidsinnvandrere i tidsrommet Alle som er bosatt i Øvre Eiker kommune har gjennomgått tuberkulosekontroll etter gjeldende retningslinjer fra Helsedirektoratet. Det er avdekket en person med aktiv tuberkulose i tidsrommet Noen personer hatt latent tuberkulose i samme tidsrom. Behandling og oppfølging er gitt i samråd med kommunelege. Alle flyktninger som er bosatt har fått tilbud om vaksinering etter anbefalt program fra Folkehelseinstituttet. Det er generelt store mangler i vaksinasjonene når flykningene kommer, det brukes mye ressurser på å vaksinere opp og sikre god vaksinedekning i vår kommune. Arbeid 12 av flyktningene som er bosatt i perioden er kommet i arbeid, 7 deltar i arbeidspraksis og 7 går på videregående skole. Praksisplassene er både innen offentlig og privat sektor. Øvre Eiker kommune har tilgjengelig praksisplasser blant annet i barnehage, SFO, på sykehjem og på kjøkkenet og vaskeriet ved Eikertun helsehus. Flere av flyktningene har fått jobb som tilkallingsvikar blant annet innen pleie- og omsorg og i barnehage etter endt praksis. Privat næringsliv og lokal industri tar også imot flyktninger i praksis. Flere har fått tilbud om ordinær jobb etter endt praksisperiode, bl.a. ved Fjerdingstad trevarefabrikk, Utleiepartner og Cash Management Security AS. Kultur og samarbeid med frivillige Barn som deltar i idrett og kulturaktiviteter blir raskere integrert. Idrettslagene, blant annet Hokksund fotball, har lagt til rette for aktiviteter for unge menn. Det har også vært gjennomført 4

9 svømmeundervisning for jenter i samarbeid med frivillige og NAV. Biblioteket har med sitt tilbud om «språkcafé» vært en viktig aktør i integreringsarbeidet. Innvandrerrådet er viktig samarbeidspartner for NAV. Det kan se ut til at frivillige lag og foreninger ikke er systematisk engasjert i integrering. Kommunen har heller ikke i stor grad tilrettelagt for samarbeid med frivillige på dette området. Det er positivt at det lokale Røde Kors nå starter opp igjen med tilbudet om flyktningguide. Rådmannens vurdering I all hovedsak kan det se ut til at de fleste flyktningene er kommet godt i gang med livet sitt her. Vi vet imidlertid ikke så mye om hvordan de opplever å komme hit og vi må bli flinkere til å spørre systematisk om flyktningenes egne erfaringer, hva de selv tenker de kan bidra med og hva de trenger støtte til. Administrasjonens ambisjon er å øke systematikken og intensiteten i oppfølgingen av de nyankomne i året som kommer. Rådmannen har styrket tjenestene som er rettet mot mottak av flyktninger ved hjelp av midler fra staten, det er etablert en egen flyktningeavdeling i NAV med ansvar for å koordinere arbeidet og det blir nå etablert et tverrfaglig ressursteam for å få alle tjenestene til å arbeide målrettet og godt med integrering. I løpet av første halvår 2016 skal alternative modeller for gjennomføring av språkopplæring vurderes. Det vil bli stilt krav til Voksenopplæringen og NAV i fellesskap å foreslå om hele eller deler av språkopplæringen kan gjennomføres i samarbeid med næringsliv, offentlige arbeidsplasser, videregående skoler, frivillige og lag/organisasjoner. Rådmannen vil etablere et system som sikrer kunnskap om resultatene av språkopplæringen. Rådmannen ser stort potensial i å samarbeide tettere med frivillige og vurderer om det kan settes av egne midler (av statlige tilskudd kommunen mottar) til frivillige lag/foreninger som gjør en ekstra innsats for å legge til rette for integrering av flyktninger i sine aktiviteter. Vedlegg 1 Rapport om arbeidet med mottak av flyktninger Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rådmannens anbefaling 1. Evaluering av mottak av flyktninger perioden 2010 til 2015 tas til orientering og administrasjonen bes komme tilbake med kortfattet rapport etter samme struktur hvert kvartal. 2. Bosetting av 50 flyktninger i 2016 kan iverksettes 3. Administrasjonen bes legge frem en ny sak om bosetting for perioden høsten 2016, Begrunnelse Øvre Eiker har mottatt 129 flyktninger over 5 år. Dette er mennesker som bidrar til vekst og mangfold i lokalsamfunnet vårt. Det er ikke uten problemer å ta imot mennesker med så forskjellig kultur og bakgrunn. Men styrkede tjenester, godt tverrfaglig arbeid og sammen med et engasjert lokalsamfunn skal flyktningene bli i stand til selv å sørge for seg og sin familie. Øvre Eiker kommune har mye å tilby nye innbyggere, og det er naturlig at vi påtar oss vår del av ansvaret Norge har tatt i forbindelse med flyktningekrisen. 5

10 6

11 Arbeidet med mottak og integrering av flyktninger i Øvre Eiker kommune Innhold Bakgrunn... 2 Grunntanken i integreringsarbeidet... 2 Bosettingsbegrepet... 2 Dimensjonering av tjenester, organisatoriske grep og samhandling med frivillige... 3 Samhandling med frivillige... 3 Flyktningeavdelingen i NAV... 4 Voksenopplæringen... 5 Skoler og barnehager... 7 Helsetjenester... 7 Kultur... 7 Boligsituasjonen i Øvre Eiker... 8 Inkludering i arbeidslivet muligheter

12 Bakgrunn Kommunestyret i Øvre Eiker fattet den 9. desember 2015 følgende vedtak: «Øvre Eiker kommune tar imot 50 flyktninger, inkludert barn og unge, i 2016 under forutsetning av at det finnes tilfredsstillende boliger. For barn, barnefamilier eller der hvor senere familiegjenforening gjør det aktuelt, må boliger finnes i områdene hvor kommunen har ledig skolekapasitet. Rådmannen bes, før mottaket av flyktninger i 2016 iverksettes, å komme med en sak hvor mottak av flyktninger i perioden evalueres. Evalueringen må belyse selve bosettingen, tilgang på skoleplasser, effekt på det kommunale tjenestetilbud, samt effekten av integreringsarbeidet, spesielt med henblikk på sysselsetting. Før det gjøres vedtak for senere år bes administrasjonen evaluere mottaket i 2016 kvartalsvis etter samme mal som evaluering av perioden ». Selve evalueringen fremkommer i sak til politisk behandling. Rådmannen har i tillegg valgt å skrive en mer utfyllende redegjørelse for rammene for integreringsarbeidet og hva som gjøres i tjenestene involvert. Summen av innsats i tjenestene, samt hva vi får til i fellesskap som lokalsamfunn er avgjørende for om vi lykkes. Øvre Eiker kommune har de siste årene bosatt 20 flyktninger pr. år. I 2015 bosatte kommunen, etter anmodning fra IMdi 10 ekstra. I perioden 2010 til 2015 utgjør dette til sammen 125 flyktninger. I tillegg er det bosatt 4 enslige mindreårige flyktninger i et bofellesskap. Flyktningene kommer fra ulike land. Flest kommer fra Afrika, hovedsakelig fra Somalia og Eritrea. Det er bosatt 23 barnefamilier, 35 enslige voksne og 4 enslige mindreårige. I tillegg er det kommet 15 personer på familiegjenforening i løpet av perioden (de inngår ikke vår tabell nedenfor). Det har til nå gått rimelig greit å finne bolig til flyktningene. De aller fleste bor i Kirkeveien i Hokksund hvor det er 25 boenheter. Grunntanken i integreringsarbeidet I integreringsarbeidet i Øvre Eiker kommune skal alle involverte tjenester ta utgangspunkt i den enkelte flyktnings ressurser og bidra til at den enkelte får brukt og utviklet sine ressurser, slik at det gagner både den enkelte og lokalsamfunnet. Arbeidet med flyktninger skal være mest mulig integrert del av ordinær oppgaveløsning. Bosettingsbegrepet De som bosettes er flyktninger som har fått et positivt vedtak på søknader om opphold. Det er altså avgjort at de har rett til beskyttelse i henhold til norsk lovverk og konvensjoner som forplikter Norge. Når de kommer til kommunen blir de innbyggere på lik linje med andre som bor i kommunen. Når kommunen mottar overføringer fra staten til drift av tjenester, regnes flyktningene med i beregningsgrunnlaget på lik linje med andre innbyggere. Flyktningene som bosettes i kommunen kommer enten fra mottak i Norge, der de har bodd fra ankomst til landet, eller de kommer som såkalte overføringsflyktninger. Sistnevnte har gjerne bodd i flyktningleirer. 2

13 Mange av flyktningene har lange opphold i mottak bak seg når de kommer til kommunen. Ikke sjelden har de bodd flere år i mottak. Det er Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMdi) som avgjør hvem som søkes ut til hvilke kommuner. For å unngå at barn må leve i lang tid i mottak, prioriteres barnefamilier. Dette betyr at enslige som vanligvis er unge menn, har bodd lenge i mottak før de kommer til kommunen. Flyktningene er en heterogen gruppe med varierende behov for tjenester fra kommunen. Øvre Eiker kommune har valgt en modell for arbeidet som innebærer at flyktningene får tjenester, på lik linje med resten av befolkningen, fra det samme tjenesteapparatet som resten av befolkningen. Kommunen får midler til integrering fra IMdi. Midlene skal dekke merkostnader staten antar kommunen har de første fem årene etter bosetting. Tilskuddet kan være romslig i enkelte tilfeller, men knapt i andre tilfeller. På 90-tallet kom det i stor grad europeiske flyktninger til Norge. Mange av disse hadde utdannelse som de kunne benytte i Norge, og de var vant til et levesett som ikke var så annerledes enn vårt. Dette gjorde integreringsarbeidet enklere. I dag kommer det i all hovedsak flyktninger fra mer fjerntliggende land. Noen har høy utdannelse, mens andre er analfabeter. De har ulike utfordringer mht. å forstå vår kultur og sosiale koder. Noen trenger tett oppfølging for å håndtere det å bo, gi barna trygg oppvekst, følge opp skolearbeid osv. Dimensjonering av tjenester, organisatoriske grep og samhandling med frivillige Flyktningene har kort tid etter ankomst vanskelig for å orientere seg om de ulike tilbudene i kommunen. De fleste erfarer at Norge har svært ulik samfunnsstruktur fra det de er vant med. For å avhjelpe dette og bidra til at ulike instanser jobber koordinert etableres et tverrfaglig ressursteam, etter modell av «Ressursteam 15-24». Dette teamet er opprettet for å gi ungdom med sammensatte behov koordinerte tjenester. Erfaringene er gode. Ungdommene får bedre og mer koordinert tilbud, og de enkelte tjenestene som er involvert kan konsentrere seg om sine kjerneoppgaver. En tjeneste kan trekke seg ut dersom det i en periode ikke er behov, vel vitende om at man blir «koblet på» igjen av koordinator ved behov. Koordinering er ekstra viktig når antall bosettinger øker og behovet for innsats fra ulike tjenester varierer. Et eksempel; Kommunen fikk like før jul informasjon fra IMdi om de første som skal bosettes i 1. halvår Det viste seg at det kommer 17 voksne. Da vil man ikke ha behov for å koble på tjenestene som er rettet mot barn. Det er besluttet at flyktningeavdelingen i NAV skal ha ansvar for å koordinere opprettelsen og driften av det tverrfaglige teamet. Teamet vil bestå av representanter fra de fleste av seksjonene i kommunen. Samhandling med frivillige Øvre Eiker kommune er kjent for rikt foreningsliv og stort engasjement i befolkningen. For å kunne utnytte ressursene hos foreninger/lag og enkeltpersoner, er det viktig at kommunen legger til rette for de som ønsker å bidra og sørger for at hjelpen kommer de som trenger det til gode. Frivillige representerer et godt supplement til det offentlige tjenestetilbudet. Det dreier seg i stor grad om å videreutvikle gode relasjoner og kanskje bidra med noen midler ved behov. Flyktningeavdelingen i NAV vil være kontaktpunkt når frivillige organisasjoner eller enkeltpersoner ønsker å bidra. Avdelingen vil koble frivillige og aktuelle tjenester. 3

14 Flyktningeavdelingen i NAV Det har vært behov for å øke bemanningen i NAV med bakgrunn i økningen i antall flyktninger som bosettes. Før opprettelsen av NAV hadde kommunen en egen flyktningeavdeling med en egen leder. Fra 1. januar er lederstillingen gjenopprettet og besatt, og flyktningeteamet har blitt en egen avdeling i NAV. Økt bemanning gir muligheter for større grad av spesialisering innad i teamet. Hovedoppgavene/funksjonene i avdelingen er nå følgende: Arbeidsrettet brukeroppfølging Jobbveiledere/programrådgivere jobber sammen med flyktningene om å legge planer for yrkes/utdanningsløp, og er veiledere i arbeidet med å realisere planene. Det legges opp til at en stor del av oppfølgingen skal skje ute på arbeidsplasser der flyktningene er i praksis. Avdelingslederen som er tilsatt fra 1. januar er i deler av stillingen sin også jobbveileder/programrådgiver. Miljøarbeid Mange av flyktningene som kommer til kommunen har begrenset kunnskap om Norge, og vårt levesett. Det er viktig at flyktningene ikke «mister» sin kultur, og derved noe av egen identitet. De må likevel lære seg nye sosiale koder, hva som er lov i Norge, å håndtere et boforhold, samt mange andre ting som er viktig for å kunne bli integrert. Miljøarbeiderne jobber sammen med flyktningene om dette. Det er miljøarbeiderne som sørger for at boliger er klare og møblert når flyktningene kommer til kommunen. Støttetjenester Det som er kalt støttetjenester, er oppgaver som ikke hører inn under andre kategorier, som for eksempel beregning og utbetaling av introduksjonsstønad og sosialhjelp, å gjøre krav på tilskudd fra IMdi, statistikk osv. Tverrfaglig koordinering Her vises det til det som er skrevet over om opprettelsen av et ressursteam og koordinering av frivillig innsats. Nedenstående figur illustrerer ny organisering i NAV fra 1. januar. 4

15 Alle flyktninger som deltar i introduksjonsprogram skal ha et tilbud om aktiviteter 37,5 timer pr. uke. Flyktningene er forpliktet til å delta og ugyldig fravær gir trekk i ytelse. De fleste av flyktningene skal kombinere opplæring i språk og samfunnsfag med arbeidstrening. Fordi Voksenopplæringen følger samme skolerute som andre skoler, og ikke har tilbud hele dager, sørger NAV for å fylle opp det resterende i ferier, på eksamens og planleggingsdager og når Voksenopplæringen bare har tilbud deler av en dag. NAV gjør en del selv, som f.eks. opplæring i å skrive søknader /CV-er, informasjon fra økonomisk rådgiver, svømmeopplæring mv. I tillegg henter NAV inn «forelesere» fra en lang rekke tjenester i kommunen, banker, forsikringsselskap, frivillige som kan markedsføre seg osv. I tillegg sørger de for å vise fram tilbudene som finnes i kommunen og tar med flyktningene ut til ulike aktiviteter og tilbud. Voksenopplæringen Voksenopplæringen vil måtte tilpasse sin bemanning etter hvor mange som skal ha undervisning. Å lære norsk språk er kanskje den mest kritiske faktor for integrering og mulighet for at den voksne flyktningen blir i stand til å forsørge seg selv. Flyktninger som bosettes i kommunen har rett og plikt, eller bare rett, til å gjennomføre 300/600 timer (1.januar 2012 ble timetallet øket til 600 timer for denne persongruppen) norskopplæring og 50 timer samfunnskapsopplæring i løpet av tre år. De som har rett og plikt, eller bare rett, til 300/600 timer opplæring, kan få ytterligere opplæring i inntil 2700/2400 timer ved behov. All opplæring skjer på bakgrunn av et vedtak og all opplæring må gjennomføres i løpet av fem år etter at de har fått vedtak om bosetting. Hele norsktilskuddet utbetales de tre første årene. De fleste av flyktningene kommer innenfor begrepet rett og plikt, bortsett fra de som er over 55 år som har rett, men ingen plikt til å lære seg norsk og samfunnskunnskap. Kommunen skal gi deltakeren mulighet for opplæring opp til nivå B1 hvis deltakeren ønsker det og nivået kan nås innenfor den totale timerammen på 3000 timer. I snitt bruker flyktningene fra norsktimer i løpet av introduksjonsprogrammet. Men vi ser at mange av de som kommer med lite og ingen skolebakgrunn, kommer tilbake til Voksenopplæringen etter en periode med ulike praksisordninger i regi av NAV. Begrunnelsen er at de må lære mer norsk for å kunne fungere i arbeidslivet. Vi ser også at det er denne gruppen har en større utfordring med å skaffe seg fast arbeid. Norskopplæring Før en flykning starter på Voksenopplæringen for å delta i norskopplæring med samfunnskunnskap, blir vedkommende kartlagt. Det man kartlegger er blant annet utdannelse, arbeidserfaring, språkkunnskaper i morsmålet, norsk og andre fremmedspråk. Etter kartlegging av deltakere i norskopplæringen blir de fordelt på spor ut fra utdanning og ferdigheter i andre språk. Dette danner grunnlag for hvilke lærebøker de bør bruke og deres forventede progresjon på læring. Det gir også læreren bakgrunnsinformasjon som brukes videre i oppfølgingen av den enkelte deltaker for å gi ham eller henne tilpasset opplæring. Det kartlegges også hvilke ønsker deltakeren har mht arbeidsønsker i språk-/arbeidspraksis og for fremtidig deltakelse i arbeidslivet. Noen ønsker å ta grunnskole og videreutdanning, da vil dette tas hensyn til. Disse ønskene og målene for programmet blir skrevet i en individuell plan (IP). Hver tredje måned blir planen diskutert i en IP-samtale hvor kontaktlærer, jobbveileder/ 5

16 programrådgiver (fra NAV) og flyktningen deltar. Ved behov brukes det tolk i disse samtalene. I denne individuelle planen vil det også stå hva som er forventet mål for språknivå ved endt program. Alle flyktninger deltar i nasjonale norskprøver opptil to ganger i året. Hvis man kommer til Voksenopplæringen med lite eller ingen norskkunnskaper, starter man i gruppe A1 som er første trinnet i opplæringen, og flyktningen går på norskkurs fem dager i uken i tre måneder. Etter tre måneder i gruppe A1, vil de fleste gå over til nivå A2, deretter i til nivå B1. På nivå A2 og B1 undervises det tre dager i uken på skolen og to dager i uken på en arbeidsplass. På kveldstid undervises det på nivå B2. Norskopplæring på en arbeidsplass kalles språkpraksis. Språkpraksis brukes som metode i norskopplæringen i en tidlig fase, først og fremst for å utvide de muntlige ferdighetene. Før deltakerne starter med språkpraksis deltar de på motiveringskurs. Her lærer man om lover, regler og uformelle regler i arbeidslivet og skriver CV. Denne kursperioden som strekker seg over tre-fire uker, brukes også til å finne en språkpraksisplass som er mest mulig relevant i forhold til flyktningens tidligere arbeidserfaringer, eller flyktningens arbeidsønske etter endt introduksjonsprogram. I språkpraksis er man fokusert på at deltakeren skal arbeide et sted hvor de får praktisert språket. Dvs at ikke alle arbeidsplasser er like relevante i denne fasen av opplæringen. I denne første utplasseringsperioden er det viktig at det legges vekt på muligheten til kommunikasjon på norsk. Hovedhensikten med språkpraksisplassen er å styrke språket og det kan også styrke motivasjonen til å lære norsk. Deltakeren får et innblikk i norsk arbeidsliv og norsk kultur, og et realistisk blide av hva som forventes av en arbeidstaker i Norge. Dette er et viktig bidrag til integreringen, språket og muligheten til senere å få jobb. Voksenopplæringen besøker flyktningen på arbeidsplassen for språkopplæring og holder kontakt med arbeidsgiver i forhold til samarbeid og evt. utfordringer som må løses underveis. Selv om programmet normalt er toårig, vil lengden tilpasses den enkelte, men sjelden utover to år. I den siste fasen av introduksjonsprogrammet vil de fleste delta i arbeidspraksis som er hver dag hele uken. Det er Nav som har ansvaret for arbeidspraksis. Norsk- og samfunnskunnskap Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere er en forskrift til lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). Formålet med introduksjonsloven og med opplæringen i norsk og samfunnskunnskap er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Læreplanen består av to likeverdige deler: læreplan for 50 timer samfunnskunnskap og læreplan i norsk. Begge læreplanene er målstyrte, og opplæringen skal avsluttes med prøver i både norsk og samfunnskunnskap. Ved voksenopplæringen underviser det i nivåene A1, A2, B1 og B2. Basisnivå basisbruker: A1 og A2. Selvstendig nivå - selvstendig bruker: B1 og B2 Norskprøven Norskprøven består av en skriftlig og en muntlig prøve. Den skriftlige prøven består av delprøver i leseforståelse, lytteforståelse og skriftlig framstilling. Resultatet på de ulike delprøvene oppgis slik: «Under A1», «A1», «A2», «B1» og «B2». Nivå B2 også kalt Bergenstesten. Personer med utenlandsk utdanning som søker opptak til høyere utdanning i Norge, må dokumentere ferdigheter i norsk. Norskprøven med nivå B2 i alle delferdigheter tilfredsstiller dette kravet. Denne prøven vil ofte være et krav for å få godkjent utenlandsk utdanning. Norskprøvene er nasjonale og avvikles to ganger i året. 6

17 Samfunnskunnskapsprøven Prøven i samfunnskunnskap er en digital flervalgsprøve som kandidatene skal avlegge på et språk de forstår godt. Resultatet på prøven er «bestått» eller «ikke bestått». Prøven kan avvikles av kommunene når det er hensiktsmessig og er obligatorisk. Begge prøvene sensureres og dokumenteres med prøvebevis. Grunnskole for voksne Voksenopplæringen har i tillegg til norsk- og samfunnskunnskapsopplæring også grunnskole for voksne og spesialundervisning for voksne. Det er ingen flyktninger som i perioden har mottatt spesialundervisning for voksne. I perioden var det 24 flyktninger som gjennomførte grunnskolen. Av disse var det ingen som gjennomførte innenfor de to årene som introduksjonsprogrammet varer. Det er sjelden introduksjonsprogrammet forlenges til tre år. De fleste finansierte sitt grunnskoleløp med en deling mellom introduksjonsstøtte, stipend og studielån. De fleste som gjennomførte grunnskolen i denne perioden gikk over i videregående utdanning og de fleste er i dag enten i videreutdanning, i barselpermisjon eller i arbeid. Vi ser at grunnskoleløpet har en stor effekt på flyktningenes utvikling i grunnleggende ferdigheter og de får god allmennkunnskap og samfunnsforståelse. Vi mener også at denne gruppen opplever en enklere og raskere integrering. Samarbeid med andre tjenester og frivillige. Voksenopplæringen ser en stor nytte av å samarbeide med andre tjenester i kommunen og frivillige. Helsesøster, biblioteket, NAV, Røde kors med flyktningguiden og frivillige leksehjelpere for å nevne noen, er samarbeidspartnere som legges inn på timeplanen. To timer i uken har vi også tilbud om morsmålsundervisning. Skoler og barnehager I likhet med Voksenopplæringen vil skoler og barnehager måtte tilpasse bemanningen sin i forhold til det antallet nye barn som kommer. Helsetjenester Det er viktig at flyktningene får nødvendig helsehjelp, på lik linje med befolkningen for øvrig. I de tilfellene der flyktningene har særlige helseutfordringer vil kommunen kunne søke om særskilt dekning av utgifter (i tillegg til de ordinære satsene) knyttet til disse enkeltpersonene. Kommunelegen har uttalt at han har vært mer bekymret for om vi har gitt god nok helsehjelp til flyktningene enn om tjenester til flyktningene har gått utover tjenestene til øvrige innbyggere. For å kunne gi god helsehjelp til flyktningene uten at det går på bekostning av andre, er følgende gjort. Opprettelse av en ny fastlegehjemmel i Vestfossen. Gjennom dette styrkes tilbudet både til flyktningene og befolkningen for øvrig Økt kapasitet hos helsesøster. Ressursen som skal jobbe med flyktningene er økt fra en 40 % stilling til 80 % Ansettelse av kommunepsykolog. Denne stillingen er finansiert med midler fra Helsedirektoratet. Kultur Kulturseksjonen har et variert og godt tilbud til befolkningen i Øvre Eiker. Det er viktig at flyktningene oppfordres til å ta del i aktiviteter på lik linje med befolkningen for øvrig. Det legges derfor ikke opp til at man skal etablere mange særskilte tilbud fordi vi bosetter 7

18 flyktninger. Fritidsaktivitet er viktig. Det kan ta tid å etablere seg i jobb for de voksne, og fritidsaktiviteter er en fin arena for å få et nettverk, og å videreutvikle norskkunnskapene. Boligsituasjonen i Øvre Eiker Som kjent er boligsituasjonen i Øvre Eiker anstrengt for innbyggere som av ulike årsaker strever med å skaffe seg en bolig. Eiker Eiendomsutvikling AS (EEU) har en anstrengt økonomi, og har sett seg nødt til å selge boliger for å håndtere gjeld, og skaffe nye boliger. Kommunen benytter boliger fra EEU ved bosetting. Flyktningene får 3-årskontrakter, og skal normalt etter disse tre årene kunne skaffe seg en bolig i det ordinære boligmarkedet. Mange strever med dette, særlig de som ikke har tilstrekkelig inntekt. En del av flyktningene har utfordringer med å tilpasse seg vår måte å bo, og noen er ukjent med innretninger som er vanlig i alle norske hjem. I noen tilfeller må de lære seg elementære ting om bruk av elektriske apparater, oppvarming m.m. Det å ha en tilstrekkelig «bo-evne» er helt nødvendig for å kunne skaffe seg en bolig. Veiledning i forhold til dette er en av de viktigste oppgavene til miljøarbeiderne på NAV. Miljøarbeiderne skal jobbe aktivt sammen med flyktningene om å skaffe ny bolig før leieforholdet utløper. Øvre Eiker kommune er i dialog med Husbanken om finansiering av et boligsosialt program. Gjennom et slikt program vil kommunen videreutvikle sitt boligsosiale arbeide overfor alle grupper som trenger hjelp fra kommunen for å ha et sted å bo. Et av tiltakene som det vil jobbes med i en programperiode er utvikling av et «leie til eie» - konsept slik Kommunestyret har bedt administrasjonen om å utrede. Markedet for utleieboliger er lite i Øvre Eiker, og det er ikke ønskelig å øke den kommunale boligmassen for å dekke opp behovet. Gjennom et leie til eie system, vil innbyggeres som strever med å få leid bolig få tilbud om å kjøpe en bolig de allerede bor i. En forutsetning er at de vil kunne betjene lån. Husbanken finansierer slike lån ved at de låner ut midler til kommunen som kommunen kan låne ut til innbyggere som er vanskeligstilte på boligmarkedet (Startlån). Ut fra integreringshensyn er det ønskelig at man ser på muligheter alle stedene når flyktninger skal bosettes. Det betyr at EEU må jobbe for å skaffe boliger i hele kommunen. I dag bor mange av flyktningene i boligkomplekser hvor alle naboene også er flyktninger. Det er ikke en heldig løsning mht. integrering. Bosetting bør skje spredt, men nærhet til offentlig kommunikasjon, samt skole og barnehage for de som har barn. Nærhet til offentlig kommunikasjon er avgjørende for at det skal være mulig å delta i språkopplæring og arbeidspraksis. Flyktningene har ikke økonomi til å skaffe seg bil før de er i jobb, og de fleste har ikke førerkort. Inkludering i arbeidslivet muligheter Øvre Eiker har et variert arbeidsliv. Kommunen har 275 virksomheter innenfor kommunegrensene med mer enn 5 ansatte. Vi ligger sentralt plassert i Buskerud, og det er kort avstand til Stor-Oslo og deler av Vestfold. Arbeidsmarkedet hos oss, og i nærliggende kommuner og fylker er fortsatt godt. Ledigheten i Øvre Eiker ligger nå på 3%. Det er også lav ledighet i Oslo, Akershus og Vestfold. En trend i arbeidsmarkedet over hele landet er at tilgangen til jobber som ikke krever formalisert fagkompetanse går ned. Det er mangel på fagarbeidere i flere bransjer, og vi vet at etterspørselen øker over tid. Når eldrebølgen slår inn over landet om ca. 10 år, vil vi mangle faglært arbeidskraft i helsenæringen. Å ta riktige og realistiske valg med utgangspunkt i egne forutsetninger og interesser er viktige for den enkelte flyktning, dersom han eller hun må utdanne seg til å matche behovene i arbeidsmarkedet. De fleste lykkes med å få varig innpass i arbeidslivet (ref figur nedenfor). 8

19 For noen kan det gå raskt. I disse tilfellene må kommunen tilrettelegge for at arbeidstrening og språkopplæring kan skje parallelt, slik at den enkelte så raskt som mulig kan stå på egne bein. I andre tilfeller må man i en oppstartfase konsentrere seg om å få på plass basisferdigheter som gjør det mulig for den enkelte å skaffe seg en utdannelse. Noen kommer aldri dit, og for disse må kommunen, i tett samarbeid med øvrig apparat i NAV, og lokale bedrifter bistå med å skaffe arbeid som de kan ha forutsetninger for å klare uten en formell utdannelse. Det er større ulikheter mellom ulike innvandrergrupper hva gjelder jobbdeltakelse enn det er mellom innvandrere og etnisk norske, se figuren under (nasjonale tall SSB) Sysselsatte ,6 6,7 2,8 3,4 7,3 6,7 3,2 7,7 12,9 6,8 Sør-og MellomAmerika Afrika Asia Nord-Amerika og Oseania Øst-Europa ellers EU-land i Øst-Europa Vest-Europa ellers Norden Kun innvandrere Hele befolkningen, inkl. innvandrere 0 Registrerte helt ledige i prosent av arbeidsstyrken Figuren under viser at det kan ta lang tid før flyktninger er etablert i arbeidslivet i Norge. En del strever i starten, eller er ikke klare for jobb, men man ser en markant økning over tid. 9

20 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Einar Braaten Saksmappe: 2015/ /2016 Arkiv: G21 Utredning av framtidig legevaktsordning. Saksordfører: Jørgen Firing Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 6/16 Formannskapet /16 Fagkomite 4: Omsorg /16 Eldreråd /16 Rådet for funksjonshemmede Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Denne saken ble utsatt i Kommunestyresak 160/5, 9/ Den legges nå fram til behandling etter at det er gjennomført en omfattende og grundig utredning. Administrasjonen i Øvre Eiker fikk i oppdrag av politikere i mai 2015 å utrede 4 alternativer til videre drift av Øvre Eiker legevakt (sak 2015/3056). Bakgrunn var ny akuttmedisinforskrift som stiller strengere krav til leger i vakt, at legevakten skal flyttes til nye Eikertun og at Legevakta i Drammensregionen IKS var kommet med tilbud om å overta drifta. Det ble gitt følgende oppdrag: Det skal utarbeides minst 4 forskjellige alternativer til en legevaktsordning for framtiden. Legevaktas base skal være i nybygget på Eikertun Alternativene skal beskrive geografisk plassering, organisatorisk plassering, grovt kostnadsoverslag og en beskrivelse av personellsammensetning. Samarbeid med nabokommuner skal vurderes. Arbeidet skal gjennomføres i samarbeid med Helse- og Omsorgsseksjonens utvikling av bruk av nybygget på Eikertun. Det ble satt sammen en arbeidsgruppe bestående av kommuneoverlegene Einar Braaten og Dag- Helge Rønnevik, Ingfrid Græsvik, daglig leder Øvre Eiker legevakt, og Janne M. Sulc, sykepleier ved legevakta. I utredningsprosessen er de ansatte på legevakta informert fortløpende. Det har vært løpende kontakt med administrasjonen i Helse- og omsorg i forhold til lokalene og forholdet til å drifte Øyeblikkelig Hjelp Døgnplassene på nye Eikertun (KAD plasser). De framlagte alternativene er diskutert med ledelsen i Helse- og omsorg. Fagorganisasjonene(ved Fagforbundet, Sykepleierforbundet og Legeforeningen) er informert og gitt mulighet til å uttale seg. Det er laget to store dokumenter i utredningsarbeidet. En ROS analyse av de foreslåtte alternativene og selve utredningsdokumentet som er vedlagt saken. ROS analysen, som er omfattende, er ikke vedlagt saken, men kan fås ved henvendelse til kommunelegekontoret. Alternativene og utredningens prioritering 1

21 Alternativene som presenteres er avklarte og diskutert med partene/kommunene de omhandler. Dette er en kort beskrivelse av alternativene: A. Øvre Eiker alene a. Som i dag lege også på natt B. Øvre Eiker i samarbeid med Modum kommune a. Som i dag lege også på natt C. Øvre Eiker satellitt under Legevaktdistriktet Drammen IKS a. IKS overtar drift b. Satellitt Øvre Eiker c. Stengt natt (lege i Drammen) D. Øvre Eiker satellitt under Kongsberg interkommunale legevakt a. Vertskommune overtar drift b. Satellitt Øvre Eiker c. Stengt natt (lege i Kongsberg) Prioritering av alternativene. Beskrivelse. 1. Alternativ C: Øvre Eiker satellitt under legevakta i Drammen. Øvre Eiker blir del av Legevakta Drammensregionen IKS med satellittstasjon i Hokksund. Her inngår kommunens leger og sykepleiere i felles turnus, også på natt. Virksomhetsoverdragelse. Ledelsen i Drammen. Modum kan bli med i felles ordning på sikt dersom interesse (felles daglegevakt m.m.). Kostnad: 5,5 millioner 2. Alternativ B: Øvre Eiker + Modum kommune Øvre Eiker og Modum samarbeider om legevakt der Øvre Eiker blir vertskommune og har driftsansvar for legevakta. Øvre Eiker må rekruttere minst 3 nye fastleger innen 2018 for å få akseptabel vaktbelastning. Legetjenesten natt kjøpes av Drammen, våre leger slipper nattevakter. Det må bygge opp en mer solid ledelse av tjenesten. Nytt kommunalt legesenter i legevaktlokalene kan dekke daglegevaktordning og andre lovpålagte oppgaver for begge kommuner. Det er ikke avklart i Modum kommune om man ønsker et slikt samarbeid. De har i dag en avtale med Ringerike interkommunale legevaktsentral. Kostnad alternativ B: 5,0 millioner 3. Alternativ D: Øvre Eiker satellitt under Kongsberg interkommunale legevakt Øvre Eiker blir del av Kongsberg IK legevakt med satellittstasjon i Hokksund. Her inngår kommunens leger og sykepleiere i felles turnus, også på natt. Virksomhetsoverdragelse. Ledelsen i Kongsberg. Kostnad: 5,5 millioner 4. Alternativ A: Øvre Eiker alene med mer moderne vaktordning Som for alternativ B, men i tillegg sterkere behov for uniformert legebil og lege nr. 2 som kjørevakt i kjernetiden for å dekke økt volum og større avstander. En dyrere løsning uten stordriftsfordelene med Modum. Krever flere leger. Kostnad: 7,0 millioner Kostnadsoverslagene som er lagt til hvert alternativ beskriver forskjellene mellom alternativene. Faktisk kostnad vil ikke framstå før forhandling med samarbeidspart er avklart i detalj. Totalutgiften for å drifte legevakta slik hvert alternativ beskriver er derfor heftet med stor usikkerhet. Nettokostnad for å drifte legevakta i dag er: 5,5 millioner. Vurderinger 2

22 Denne utredningen om framtidig legevaktsordning for innbyggerne i Øvre Eiker er et forslag til en langsiktig endring i legevaktsordningen for innbyggerne i Øvre Eiker. Rådmannen anbefaler utredningens alternativ C der legevakten i Øvre Eiker blir en del av Legevaktdistriktet Drammen IKS. Dette gir kommunen en redusert sårbarhet på lege- og sykepleiersiden, og det vil også styrke ledelsen og organiseringen av tjenesten. Daglegevakt er inkludert i prisantydning fra ledelsen i Drammen. I utredningen anbefales det at kommunen ser på løsninger for å ha daglegevakt i de nye lokalene, slik at de nye lokalene blir utnyttet best mulig. En avtale med legevakta i Drammen vil gi omtrent samme utgiftsnivå som i dag, men utgiftene er helt avhengig av hvilke tjenester vi ønsker å trekke inn i samarbeidet. Som andrevalg anbefales en modell der Øvre Eiker drifter sammen med Modum kommune. Dette vurderes som mulig å få til dersom det rekrutteres nye leger og legene slipper å ha vakt på natt (tjenesten kjøpes fra Drammen). ROS-analysen peker også på behov for uniformert legebil og en mer moderne vaktordning. Administrasjonen i Modum har takket ja til å bli inkludert i denne utredningen, men vi har ikke fått noen signaler fra Modum kommune på at de ønsker en annen organisering enn i dag Alternativet krever at kommunestyret i Modum gjør om sitt vedtak om legevaktsamarbeid med Ringerike interkommunale legevakt og sier opp avtalen med dem. Rådmannen vurderer at dette både er usikkert og vil kunne ta lang tid. Et samarbeid med Kongsberg interkommunale legevakt vil også kunne gi en robust og faglig sterk legevakt. Det vil også styrke forholdet til Kongsberg sykehus som er vårt lokalsykehus og vil fortsatt være det i mange år framover. Samarbeid, økonomi og organisering er mer usikkert i dette alternativet enn alternativet med Drammen fordi ny legevakt på Kongsberg bygges nå. Innholdet i den må utvikles sammen med Kongsberg kommune og de andre medlemskommunene i Numedal. Flertallet av fastlegene er mest positive til Drammensalternativet fordi dette gir minst vaktbelastning, spesielt på natt. Prosjektgruppa anbefaler å se på muligheter for å etablere daglegevakt eventuelt i kombinasjon med fastlegevirksomhet i de nye lokalene på dagtid. De gamle legevaktlokalene kan leies ut til etablerte leger til et fastlegekontor. Gruppa mener dette er et framtidsrettet forslag som også imøtekommer kommunens behov for rekruttering av flere fastleger samt økt utnyttelse av de flotte lokalene ved nye Eikertun. Rådmannen ønsker å komme tilbake til dette i en egen sak. Rådmannen mener et samarbeid med Legevakta i Drammensregionen IKS vil gi det mest robuste og faglig beste tilbudet til Øvre Eiker kommunes innbyggere. Gjennom mange år er erfaringen at en egenlegevakt, som vi har i dag, er sårbar med bare en lege og en sykepleier på vakt. Det er i dag en stor belastning på sykepleierne som må ta ekstravakter pga vakante vakter og det er få som kan jobbe ekstra. Som medlemmer i en stor interkommunal legevakt vil det være langt mer sikkert og enkelt å sikre stabil bemanning med faglig kompetent personale. Med en satellitt-løsning med Legevakta i Drammensregionen IKS vil vi trekke fordeler av et solid og stort fagmiljø samtidig med at vi vil kunne opprettholde en legevakt i kommunen i den tida det er mest trafikk på legevakta. Avstanden til Drammen på natt anses som overkommelig for de som har akutt behov samtidig med at det vil kunne dempe unødvendige henvendelser på nattetid. Konsekvensen for innbyggerne vil bli at det blir en liten endring på natt (23 08). Da må legekonsultasjonene skje i Drammen eller Kongsberg. Målet er å få fastlegene tilbake på legevakta. Dvs legevaktsleger som kjenner Øvre Eiker godt, som er godkjente allmennleger med høy fagkompetanse. En positiv konsekvens for innbyggerne. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Prosjektgruppas utredningsrapport ROS analyse for 4 alternativer for legevakt Øvre Eiker 3

23 Akuttmedisinforskriften Disse dokumentene er lagt på politisk fellesområde. Rådmannens anbefaling Prosjektgruppas utredning av alternativer til framtidig drift av legevaktordningen i kommunen tas til etterretning. Rådmannen gis i oppdrag å forhandle og legge fram et forslag til avtale med Legevakta i Drammensregionen IKS om et samarbeid om videre drift av legevakttilbudet til befolkningen i Øvre Eiker kommune. Samarbeidsavtalen skal behandles av kommunestyret. Begrunnelse En avtale med Legevakta i Drammensregionen IKS anses som det beste faglige tilbudet til innbyggerne i Øvre Eiker. Det vil sikre et robust og stabilt tilbud i lang tid framover. Det vil sikre at kommunen oppfyller Akuttmedisinforskriften og gi en robust legevaktordning med lokalisasjon på Eikertun. 4

24 ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Kari Hesselberg Saksmappe: 2015/ /2016 Arkiv: G00 B-sak. HO-seksjonens arbeid med boligsosialt program Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 4/16 Fagkomite 4: Omsorg /16 Eldreråd /16 Rådet for funksjonshemmede Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Rådmannen redegjør her for hvordan administrasjonen arbeider for å realisere mål for 2016 i kommunen økonomiplan ( ); Øvre Eiker har et boligsosialt program som reflekterer behovene til ulike brukergrupper. Relaterte politiske saker Øvre Eiker kommune har en Boligsosial handlingsplan for perioden , rullert i Planen viser en rekke udekkede behov for bolig. Et boligsosialt program bygger på dette arbeidet og skal være konkret for hvordan handlingsplanen kan realiseres. I mai 2015 ble følgende B-sak lagt frem: Omstilling av helse- og omsorgstjenestene disponering av den samlede bygningsmassen. I saken ble det lagt frem muligheter for bruk av eksisterende bygningsmasse for ulike brukergrupper, blant annet vurderinger av behovene for funksjonshemmede. I saken ble aktuell bygningsmasse presentert (Eikertun, Chr. IVs vei, Grevlingstien og Trygdepensjonatet). I B-sak Organisering av kommunens boligbehov fra oktober 2015, beskriver rådmannen en fremdriftsplan for en utredning. Rådmannen skriver at evt. behov for avstemming mot politisk nivå underveis i arbeidet vil bli foretatt med B-saker. Foreliggende B-sak om HO-seksjonens arbeid med boligsosialt program er en slik B-sak. Vedtatt Økonomiplan gir klare føringer for administrasjonens prioritering av arbeidet med boligsosialt program og fleksibel bruk av eksisterende bygningsmasse ut fra faglige vurderinger og brukerbehov. Faktaopplysninger Eiker Eiendomsutvikling A/S (EEU) eier de kommunale boligene. Kommunen ved helse og omsorg, har tildelingsrett til 283 boliger, hvorav 162 er omsorgsboliger (herav 23 til mennesker med psykisk utviklingshemming) og 121 er boliger beregnet til personer med utfordringer innen rus, psykisk helse, sosiale forhold mv.. Boligtildeling er sentralisert i Tjenestetildeling og samordning (TTS) fra TTS arbeider nå med å forbedre og revidere kriterier og maler (ferdig feb/mars 2016). Malene kvalitetssikres mot krav fra Buskerud kommunerevisjon angående momskompensasjon, etter revisjonsrapport Systematisk samarbeid med EEU er etablert og boligbehov og tilgang på boliger kartlegges nå i detalj. I gruppen funksjonshemmede er det registrert 23 brukere over 18 år som har søkt og har behov for bolig, 12 brukere under 18 år er også registrert med søknad. 7 brukere er registrert med potensielt 1