Opplæring av en ungdom med autisme

Transkript

1 Opplæring av en ungdom med autisme Forelesere: Torveig Rønningen, Osen oppvekstsenter Kai-Ove Ottersen, Habiliteringstjenesten i Hedmark Amandas første år Født i 1994 Sov lite, forstyrret søvnmønster Sårbar for endringer i rutiner Urolig og hyperaktiv, tidlig ute motorisk sett Bare mor som betydde noe, ingen interesser for andre barn eller leker Vanskelig i matveien, periodiske matvaner Fikk diagnosen autistisk forstyrrelse da hun var litt over 2 1/2 år Mottatt intensiv 1:1 trening fra hun var ca 3 år Da opplæringen startet snakket hun ikke, og hadde få lyder Alvorlig grad av autisme. Forventningene til opplæring og utvikling var lav Store atferdsproblemer skriking motorisk uro biting klyping Mottok intensiv trening i barnehage og i første klasse i Vestfold, før familien flyttet til Hedmark Osen Lita bygd med 4 innbyggere 2 kirker 1 butikk Samfunnshus (m/bingo) Mye natur Fin strand Pensjonistheim Skolen var 1-1 klasse, nå 1-7 klasse, totalt ca 3 elever Stor hytteutbygging OSEN 1

2 Kort historikk Flyttet hit høsten 1 Rekruttering av personale i nærmiljøet Opplæring av personalet Veiledning fra habiliteringstjenesten Opprettet nettverk Stabil situasjon siden august 2, og vi har valgt å ikke ha lærer tilstede Mye alene på jobb, ingen faglige kollegaer på skolen, eller i kommunen (vi er heller ikke en naturlig del av skolen!) Etablering av trenerferdigheter Sjekkliste for opplæringssituasjonen: - er de fysiske omgivelser best mulig - er læremidlene/utstyret klart - er forstyrrende elementer redusert eller fjernet Etablering av trenerferdigheter Sjekkliste for treningssettingen: - vet trener hva eleven skal utføre - vet trener hva treneren skal utføre - forsikrer seg elevens oppmerksomhet - tidsintervall fra nå skal vi trene til start! - kortfattede og klare instrukser - kan trener gi rett hjelp for å få rett respons - venter trener med å hjelpe lenge nok Trenerferdigheter Sjekkliste for trenerferdigheter: - kombineres ulike forsterkere - gir trener umiddelbar rett konsekvens på rett respons - klarer trener å fade prompts - gir trener ekstra-hjelp uten å vite det - avslutter trener økten positivt 2

3 en, ei, et - flere Her begynte vi kategorier: klær, grønnsaker, frukt, osv ja-nei takk en-leddet instrukser to-leddet instrukser klær etter vær telle, skrive tallrekker preposisjoner farger bokstaver fonetisk lesing lese gjenkjenne verb i bilder skrive regne matvarer handling kalender Ekspressivt vs. Reseptivt språk Ekspressivt: å si Reseptivt: å gjøre Interessant å se om etablering av den ene fører til endring i den andre Litteratur viser ingen entydige svar på dette Hos Amanda har vi bl.a. funnet dette: Baseline Treningsfase Follow-up 1. Innlæring av preposisjonen, BAK Pretest på tacting av objektene som skulle brukes, og verbal imitasjon av bak 1. Trening gjennomført ved at trener la ballen bak klossen, og presenterte instruks hvor er ballen? 2. Trening gjennomført ved at trener sa legg ballen bak klossen. Vi benyttet multippel-probe-design Figur på preposisjonen BAK Reseptivt Ekspressivt Baseline Diagram 1: -viser probesresultater, -viser baselineresultater, ο-viser treningsresultater x-aksen viser antall treninger, y-aksen viser prosent mestring. 2. Innlæring av diskriminasjon mellom venstre og høyre Pretest på tacting av objektene til treningen to like penner, en boks, og et stearinlys Hun imiterte venstre og høyre verbalt Figur av diskriminasjon mellom venstre og høyre Reseptivt høyre Reseptivt venstre Vi benyttet multippel-probe-design 1. Reseptivt høyre 2. Reseptivt venstre 3. Ekspressivt høyre 4. Ekspressivt venstre Ekspressivt venstre Ekspressivt høyre A n tall økter 3

4 Ekspressivt vs. Reseptivt språk Amanda ser ut til å ha problemer med å overføre lærdom fra den ene til den andre MEN Ser ut til at jo mer hun lærer jo raskere skjer overføring Addisjonsferdigheter Innført med enkle addisjonsstykker i alle tallvarianter fra til 5 Disse er delt i sju grupper Trent inn gruppevis til mestring Ingen miks før alle delmål var trent Kan sees på som pugg AB-design for delmål 1 og 2, for resten direkte på trening Figur av delmål 1 og 2 Addisjonsferdigheter Baseline Delmål 1 Trening Follow-up Baseline Delmål 2 Trening Follow-up Amanda knekket koden Ble glad i tall Etter hvert har matematikkferdighetene eksplodert Treningsøkter Treningsøkter Trent på mengder ved siden av Pauser Pauser har tradisjonelt vært vanskelige for Amanda Hun valgte ofte å gjøre det samme i pausene, selv om hun faktisk ikke ønsket det Pauseperm ble innført Trenerne legger aktuelle pauser i en perm, som hun velger fra når hun skal ha pause 4

5 Hvordan er skolen i dag Kommer kl 8 Begynner trening ca kl 83 Når hun kommer hjemmefra jobbes det en arbeidsøkt før det er innlagt handletrening Når hun kommer fra avlastning trener hun fram til lunsj ca kl 13 Uteaktivitet etter lunsj ca. ½ time Trening fra ca kl 113 til kl 133 SFO -tid fra kl 133 til 16 gjennomføres uten detaljerte planer (lager seg lunsj (brødmat eller ulike småretter), ulike uteaktiviteter og inneaktiviteter) Avanserte opplæringsmål Samfunnsfag Geografi Matte Norsk Engelsk Selvstendig arbeid Sekundære ADL-ferdigheter Etablering av allmennkunnskaper Viktige ferdigheter ved samtaler og i sosiale sammenhenger Tacting: benevne og beskrive hendelser som er tilstede Intraverbaler: verbal atferd som er foranlediget av verbal stimulus, uten punkt-til-punkt overensstemmelse mellom stimulus og respons. Ofte ting vi ikke observerer her og nå Selv om Amanda plukker opp mye i naturlige sammenhenger var det nødvendig å lære henne ting hun egentlig ikke hadde interesse av Etablering av tacting og intraverbal atferd: reseptiv og ekspressiv trening Probe Baseline Reseptiv trening spørsmål Økter Follow-up Etablering av tacting og intraverbal atferd: reseptiv og ekspressiv trening Probe Baseline Ekspressiv trening. Spørsmål 6-1 Follow -up Økter Probe Baseline Ekspressiv trening spørsmål 1-5 Follow up Økter Probe Reseptiv trening. Spørsmål 6-1 Baseline Follow -up Økter 5

6 Utfordrende atferd Kulturelt unormal atferd av slik intensitet, hyppighet eller varighet at den fysiske tryggheten for personen selv eller andre er i fare, eller atferd som sannsynligvis vil begrense personens bruk av eller adgang til vanlige tilbud i samfunnet. ( Emerson et al., 1995) Eksempler på utfordrende atferd Sjølskading Angrep på andre Materielle ødeleggelser Stereotypier Pica Sterk vegring Skriking Hyperaktivitet Forstyrret søvnmønster Amanda Atferdsanalytisk tilnærming til utfordrende atferd - All atferd har en grunn, eller en funksjon - Grunnen eller funksjonen kan være relatert til situasjonen der og da, men kan også være relatert til forhold lenger fram i tid - Atferd vil fortsette å forekomme så lenge den har en funksjon - Atferd med ulik topografi kan ha samme funksjon - Atferd med lik topografi kan ha ulike funksjoner Funksjonell tenkning Analyser av samhandling kan avdekke atferdens funksjon To hovedgrupper: i) Forhold som opptrer før atferden, og dermed igangsetter atferden ii) Forhold som kommer etter atferden, og dermed opprettholder atferden Funksjonell tenkning 1. Forhold som forekommer før, og som kan igangsette, atferd (forenklet): - Personen har en mangeltilstand Liten tilgang på spesifikke konsekvenser igangsetter atferd som kan føre til denne konsekvensen -Personen har en overskuddstilstand Stor tilgang på spesifikke konsekvenser igangsetter atferd som kan oppheve disse konsekvensene Dette kalles i atferdsanalytisk term for Motivasjonelle Operasjoner, MO 6

7 Funksjonell tenkning 2. Forhold som kommer etter, og som kan opprettholde, atferd (forenklet): a) Private konsekvenser - Presenteres som følge av en atferd - Konsekvenser er stimuli som personen kjenner inne i egen kropp - Disse kan vanskelig observeres eller kontrolleres av miljøet Funksjonell tenkning 2. Forhold som oppstår etter, og som kan opprettholde, atferd (forenklet): b) Sosiale og materielle konsekvenser 1. Stimuli/hendelser som blir tilført personen rett etter en atferd, og som øker sannsynligheten for at den fortsetter å forekomme i lignende situasjoner 2. Stimuli/hendelser som blir fjernet som følge av en atferd, og som øker sannsynligheten for at den fortsetter å forekomme i lignende situasjoner 2.1 Atferden sørger for at personen ikke kommer i kontakt med spesielle stimuli/hendelser Funksjonell tenkning, utfordringer - De forhold som igangsetter atferd vil variere fra tid til tid - Opprettholdende konsekvenser av atferd kan være enkle å se, men kan også være tilsynelatende umulig å finne - Husk at selv om atferdens topografi kan være lik, kan den ha ulik funksjon i ulike settinger. Derfor kan behandling for tilsynelatende samme atferd ikke uten videre benyttes i ulike situasjoner, eller på ulike arenaer Amandas utfordrende atferd Funksjon: Oppmerksomhet, unnslippelse, unngåelse Hyling/gråting Klyping Ødeleggelser Selvskading Takling: Ekstinksjon, avbryting, reversering Forebygging: Forebygge via egnede personale, gripe inn tidlig, generell opplæring Prosedyre ved problematferd Oppmerksomhet: 1. Atferden må ikke lede til oppmerksomhet 2. Er det ikke mulig å ekstingvere, brukes avbrytingstiltak: a) slutt, b) slutt eller gå på rommet, c) gå på rommet Forebygg via å gi henne mye oppmerksomhet til enhver tid Prosedyre ved problematferd Krav: 1. Protester mot krav må overses (ekstinksjon av unnslippelse) Forebygges ved å tilpasse noen krav etter dagsform og humør. 7

8 Betydelig reduksjon av problematferd Generell opplæring er positivt Bedre kommunikasjonsferdigheter forebygger uro Strukturert miljø Medikamentell behandling Behandling av vegring Tannlege Sprøyter Fysisk kontakt Bruke komfyr (tilvendt av seg selv) Betydelig reduksjon av problematferd på avlastningen A n ta ll Før Vika Antall "pauser" pr. kvartal Etter Vika Avlastning på Rena Avlastning/Bolig Samme oppstarts-problemer der som på skolen Masse utagering Ønske om avlastning/bolig i Osen Etter en del møter ble plasseringen lagt til Osen Etter tre uker var vi i gang! Lokalsamfunnet var positive til denne oppstarten, hun fikk gaver og ulike ting til leiligheten Avlastning/Bolig Avlastning i dag skjer annen hver helg (torsdag til mandag) + onsdag til fredag motsatte uker Det er planlagt å utvide avlastningen til å omfatte alle dager bortsett fra annen hver helg fra 7.mai 7 Avlastninger foregår i eget hus, og hun er eneste person som bruker dette huset Det er det samme personalet både på skolen og i avlastningsboligen 8

9 Effekter av felles personale på skole og avlastning Fordeler med felles personale: Trygghet for Amanda: færre personale Forutsigbarhet Bedre kjent med hverandre Lettere å generalisere inntrente ferdigheter fra skolen Enklere å samkjøre regler og rutiner Lettere å unngå manipulering Lettere å ha totaloversikt Ulemper: Sårbarhet i personalgruppen Arbeidstrykk i perioder Vanskelig (?) å rekruttere nye ansatte på et lite sted som Osen Hva skjer på avlastningen Handler mat sammen med en voksen etter en handleliste Pakker ut tingen sine selv Lager ulike måltider, mye selvstendig nå Ulike inneaktiviteter Ulike huslige aktivteter Ulike uteaktiviteter Mange av aktivitetene er indirekte opplæring, der Amanda imiterer eller instrueres i det hun skal gjøre (f.eks brodering eller ta på dynetrekk). Det er mulig å shape ønsket atferd siden det er få personale som deltar 9

10 Valg av sosiale settinger Bare 1:1 trening, og 1:1 fritid (med enkelte unntak) Hun tar bare unntaksvis kontakt med andre barn Hun kan ta kontakt med andre voksne Nødvendig struktur og ro finner hun ikke med barn Det er flere eksempler på at samvær med barn fører til betydelig uro, også på andre arenaer Ekstremt avhengig av å bli behandlet på rett måte, fungerer bare godt sammen med bestemte og strukturerte voksne Er bare voksenkontakt stusselig? Hvem er mangelen på kontakt med barn et problem for? Til slutt: To hovedprinsipper ser ut til å ha vært avgjørende: 1. Viktigheten av lik tjenesteyting fra arena til arena 2. Viktigheten av kompetansen til nærpersoner Amanda har godt utviklet humor, smiler og ler mye. Det ser ut til at hun har det temmelig bra, hun har lenge sagt at hun bor på Vika! 1