ROMERIKSPROSJEKTET ( ) ÅRSRAPPORT 2013 FORPLIKTENDE SAMHANDLING OM PSYKISK HELSE PÅ ROMERIKE

Transkript

1 Skedsmo Rælingen Fet Gjerdrum Ullensaker Eidsvoll ROMERIKSPROSJEKTET ( ) ÅRSRAPPORT 2013 FORPLIKTENDE SAMHANDLING OM PSYKISK HELSE PÅ ROMERIKE Nannestad

2 Tittel: ÅRSRAPPORT 2013 Utgitt av: Kan bestilles hos: Godkjent: Prosjektleder: Romeriksprosjektet (Forpliktende samhandling om psykisk helse på Romerike) Avdeling DPS administrasjon, Åråsen, 1478 Lørenskog, eller lastes ned fra prosjektets hjemmeside: 4. mars 2014 av prosjektets styringsgruppe Sigrun Heskestad Foto framside: Motiv fra Nitelva, Nebbursvollen, Lillestrøm, 2013 Foto av Jane Helen Gulbrandsen Kontakt: eller telefon

3 INNHOLDSLISTE INNLEDNING KORT OM SAMHANDLINGSMODELLEN PÅ ROMERIKE PROSJEKTORGANISASJONEN STYRINGSGRUPPAS ARBEID SAMHANDLINGSGRUPPENE FASTLEGER I SAMHANDLINGSGRUPPENE NAVS DELTAKELSE I SAMHANDLINGSGRUPPENE BRUKERMEDVIRKNING I PROSJEKTET SAMARBEIDSAVTALER MELLOM KOMMUNENE OG HELSEFORETAKET ARBEIDET I SAMHANDLINGSGRUPPENE I INKLUDERTE BRUKERE TILBAKEMELDINGER FRA SAMHANDLINGSGRUPPENE SAMMENDRAG OG VURDERINGER ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) MEDARBEIDER MED BRUKERERFARING (MB-STILLING) ANDRE AKTIVITETER FORSKNINGSBASERT EVALUERING FORELØPIGE DATA OM INKLUDERTE BRUKERE OMFANG OG INNHOLD I TJENESTER TIL BRUKERE PROSJEKTLEDERS OPPSUMMERING VEDLEGG DELTAKERE I STYRINGSGRUPPA I DELTAKERE I KOORDINERINGSGRUPPA I FASTLEGER I SAMHANDLINGSGRUPPENE I BRUKERREPRESENTANTER I MILEPÆLER OG AKTIVITETSPLAN

4 INNLEDNING Prosjekt Forpliktende samhandling om psykisk helse på Romerike (Romeriksprosjektet) startet i april 2010 og er planlagt avsluttet i april Årsrapporten omhandler prosjektets fjerde arbeidsår. Romeriksprosjektet består av to likestilte prosjekter; ett mellom Akershus universitetssykehus HF og kommunene Eidsvoll, Ullensaker, Gjerdrum og Nannestad på Øvre Romerike, og tilsvarende mellom Ahus og kommunene Skedsmo, Fet og Rælingen på Nedre Romerike. Disse er administrert under ett med felles prosjektleder. Arbeidet i samhandlingsgruppene som er kjernevirksomheten i prosjektet, er videreført i Det er lagt ned betydelig med arbeid fra alle deltakere, både fra fagpersoner, brukerrepresentanter og forskere. Romeriksprosjektet vil i løpet av prosjektperioden generere en betydelig kunnskap om samhandling og nytten av samhandling for brukere, pårørende og fagpersoner. Foreløpige data har blitt regelmessig tilbakeført til tjenestene og deltakerne. Prosjektet har fire metoder for kunnskapsinnhenting: 1. Forløpsforskning ved FOU-avdelingen psykisk helsevern, Ahus 2. Implementeringsforskning av IMR ved FOU-avdelingen psykisk helsevern, Ahus 3. Underveis- og sluttevaluering av samhandlingsprosesser ved Høgskolen i Østfold 4. Systematisk innhenting av erfaringskunnskap ved prosjektleder Helsedirektoratet har i tildelingsbrevet av 10. juni 2013 bedt om rapportering for bruken av tildelte midler. Denne årsrapporten forsøker å svare på rapporteringskravene fra direktoratet i Rapporteringskravene i 2013 er: 1. Kortfattet beskrivelse av samhandlingsmodellen med vekt på overføringsverdi (omtales i kapittel 1) 2. Redegjøre for hvordan tilskuddet har bidratt til å forbedre tjenestene til målgruppa (omtales i kapittel 4,5,6 og 8) 3. Redegjøre for brukernes erfaringer med samhandlingsmodellen/tjenesten i henhold til oppsatte mål (omtales i kapittel 6, 8) 4. I hvor stor grad er målene som er satt for prosjektet oppnådd (omtales i kapittel 4, 5, 6 og 8) 5. På hvilken måte har samhandlingsmodellen tatt utgangspunkt i og vært forankret i eksisterende samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak innen psykisk helsefeltet (omtales i kapittel 3) 6. I hvilken grad/hvordan har samhandlingsmodellen bidratt til å få samarbeidsavtalene til å fungere bedre i praksis (omtales i kapittel 3) 7. Beskriv hvordan samhandlingsmodellen har tatt utgangspunkt i brukernes behov for tjenester (omtales i kapittel 4 og 8) Avdeling FOU i Divisjon psykisk helsevern, Ahus, har ansvar for den forskningsbaserte evalueringen av Romeriksprosjektet. Avdelingssjef Torleif Ruud og forsker Kristin S. Heiervang har skrevet kapittel 8 Forskningsbasert evaluering som oppsummerer forskergruppas arbeid i Stipendiat Karina Egeland har skrevet kapittel 5 om implementering av IMR. Kapittel 6 oppsummerer utprøving av stillingen som medarbeider med brukererfaring. Her har Tom Ingvaldsen, MB, og Kari-Bente Skråstad, avdelingsleder, Eidsvoll kommune, og Mona Irene S. Stordalen, enhetsleder, DPS Øvre Romerike, bidratt. 4

5 1 KORT OM SAMHANDLINGSMODELLEN PÅ ROMERIKE Hensikten med Romeriksprosjektet er å prøve ut en forpliktende samhandlingsmodell for å bedre tjenestetilbudet til innbyggere med alvorlig psykisk lidelse, mange med samtidig ruslidelse, som har en særlig vanskelig livssituasjon. Dette er innbyggere som helsetjenesten i både kommuner og helseforetak kan ha problem med å nå fram til, og som dermed opplever å få mangelfull og relevant hjelp. Samhandlingsmodellen på Romerike omfatter fire kjernevirksomheter: 1. Fem samhandlingsgrupper 2. Oppsøkende arbeidsmetoder i fellesskap 3. Kunnskapsbaserte arbeids- og behandlingsformer 4. Felles opplæring på tvers Samhandlingsmodellen omfatter fem samhandlingsgrupper som følger opp tilbudet til inkluderte brukere i sitt geografiske område. Den tverrfaglige og tverretatlige gruppa skal kvalitetssikre at nødvendige tjenester er på plass hos inkluderte brukere og kan eventuelt initiere nye tjenester når det trengs. Samhandlingsgruppa skal være et supplement til ansvarsgrupper og annen forpliktende behandlingskontakt i tjenestene, og skal ikke erstatte disse. Underveisevalueringen fra forskerne ved Høgskolen i Østfold (2012) vektlegger at samhandlingsgruppa er nødvendig og hensiktsmessig for å kunne følge denne sårbare brukergruppa tett nok. Samhandlingsmodellen på Romerike er ikke tidligere beskrevet og har derfor blitt utviklet og utprøvd gjennom erfaringer fra deltakerne i prosjektet. Gjennom Håndbok i forpliktende samhandling om psykisk helse har deltakerne bidratt til å beskrive samhandlingsmodellen. Samhandlingsgruppene kan lett videreføres i ordinær drift uten omfattende kostnader. Modellen kan også benyttes for å sikre tjenester til andre brukergrupper som har komplekse og omfattende hjelpebehov. Forutsetningen for å lykkes er at ledere gjennomgående både i kommune og helseforetak støtter opp om arbeidet til deltakerne i samhandlingsgruppene slik at de har nødvendige fullmakter og rammevilkår. Felles opplæring mellom 1. og 2. linjetjenesten er en sentral aktivitet i Romeriksprosjektet. I 2013 har opplæringen av IMR-terapeuter startet. Deltakerne i samhandlingsgruppene vurderer felles opplæring som svært viktig for å utvikle en god samhandlingskultur. 2 PROSJEKTORGANISASJONEN Styringsgruppa i Romeriksprosjektet vedtok 15. mars 2010 hvordan prosjektet skulle organiseres med styringsgruppe, to prosjektgrupper for henholdsvis øvre og nedre Romerike og fem samhandlingsgrupper i de ulike geografiske områdene av Romerike. Prosjektgruppene hadde ansvar for å utvikle prosjektets samhandlingsmodell, bl.a. organisering og etablering av samhandlingsgruppene. I felles prosjektgruppemøte 13. oktober 2011 og i styringsgruppemøtet 13. mars 2012 ble det vedtatt å avvikle prosjektgruppene siden gruppenes oppdrag var utført og mandatet oppnådd på dette området. Ved avviklingen av prosjektgruppene mistet prosjektet en sentral arena der brukerrepresentanter og enhetsledere fra DPS og ARA kunne bidra direkte til framdriften av prosjektet. Styringsgruppa valgte derfor 13. mars 2012 å tilby plass til representant fra LPP Romerike i styringsgruppa. Dermed er tre brukerorganisasjoner representert; Mental Helse Akershus, RIO og LPP Romerike. I tillegg ble enhetslederne fra psykose-/rehabiliteringsteamene på DPS ØR og DPS NR og fra ruspoliklinikkene på Jessheim og Lillestrøm invitert til å 5

6 delta i prosjektets koordineringsgruppe fra januar Hensikten er bl.a. å styrke informasjonsflyt og implementering av samarbeidsmodellen i Ahus. I koordineringsgruppene møter også gruppelederne fra de fem samhandlingsgruppene, representanter fra forskergruppen og prosjektledelsen. Denne gruppa erstattet dermed det tidligere gruppeledermøtet. Figur 1 Organisasjonskart av Romeriksprosjektet. Revidert Styringsgruppe Kommunane Ullensaker, Skedsmo, Gjerdrum, Fet, Rælingen, Nannestad, Eidsvoll Akershus universitetssykehus HF Brukerorganisasjonane RIO, Mental Helse Akershus, LPP Romerike Prosjektleiing -prosjektleiar 100% stilling -prosjektmedarbeider 50% Avdeling forskning og utvikling Divisjon psykisk helsevern Ahus Koordineringsgruppe -gruppeleiarar samhandlingsgruppene -enhetsleiarar ARA og DPS Samhandlingsgruppe Eidsvoll Samhandlingsgruppe Ullensaker Samhandlingsgruppe Gjerdrum/ Nannestad Samhandlingsgruppe Skedsmo Samhandlingsgruppe Fet/ Rælingen Prosjektets ansatte Prosjektet har i 2013 hatt følgende medarbeidere: Sigrun Heskestad, prosjektleder 100 % stilling, finansiert av prosjektmidler. Sykmeldt heltid/deltid fra 13. mai tom. 23. august. Bodil Skiaker, prosjektarbeider i 50 % stilling, finansiert av prosjektmidler, samt 50 % stilling, finansiert av Avdeling FOU, Divisjon psykisk helsevern, Ahus Ania Jørgensen, prosjektmedarbeider i 20 % stilling med fokus på Åpen dialog, relasjons- og nettverksarbeid. Hun avsluttet et års engasjement for prosjektet i januar Styringsgruppas arbeid Styringsgruppa har i 2013 bl.a. gjennomført følgende: Avholdt tre styringsgruppemøter: 12. mars, 18. september og 3. desember Planlagt styringsgruppemøte i juni ble avlyst pga. sykdom Fulgt opp rapportering, framdrift og ressursbruk Godkjent aktivitets- og opplæringsplaner for 2013 Drøftet fortløpende ulike samhandlingsutfordringer Vedtatt oppstart av IMR-opplæring i 2013 for ansatte i kommunene og Ahus Når det gjelder forholdet mellom styringsgruppas og prosjektleders rolle, vedtok styringsgruppa 18. september 2013 følgende: 1. Styringsgruppen legger de prinsipielle føringer for hvordan prosjektleder i Romeriksprosjektet skal utøve sitt virke. 6

7 2. Prosjektleder i Romeriksprosjektet tillegges i stor grad en autonom rolle. 3. Styringsgruppen er ansvarlig for nødvendige justeringer dersom partene mener dette er nødvendig. 2.2 Samhandlingsgruppene Arbeidet i samhandlingsgruppene er hovedvirksomheten i Romeriksprosjektet og utgjør kjernen i samhandlingsmodellen. Samhandlingsgruppa i Eidsvoll startet arbeidet alt seinhøsten 2010, mens de fire andre gruppene startet i januar Kommunene Nannestad og Gjerdrum har felles samhandlingsgruppe. Det samme har kommunene Fet og Rælingen. Samhandlingsmøtene i 2013 har hatt fokus på det kliniske tilbudet til inkluderte brukere. Hensikten er å følge med tjenestene rundt enkeltpersoner for å sikre at brukerne får nødvendig hjelp og støtte. Arbeidsmetoden kan best beskrives som en mellomting mellom administrativt, koordinerende arbeid og faglige drøftinger og kollegaveiledning. Koordineringsgruppe og gruppeledere Ved oppstart av prosjektet ble det besluttet at de lokale samhandlingsgruppene skulle ledes av kommunalt ansatte. De skal sikre at inkluderte brukere fortløpende får tjenestene sine vurdert og drøftet i gruppemøtene slik at kontakten med hjelpeapparatet ikke glipper. Gruppelederne er også bindeleddet mellom prosjektledelsen, forskergruppa og samhandlingsgruppene. Det har vært god stabilitet blant gruppelederne. Dette har skapt kontinuitet i arbeidet i samhandlingsmøtene. Arbeidet som gruppeledere er stipulert til å utgjøre ca % stilling. Stillingene er betalt av respektive kommuner. Gruppelederne erfarer at arbeidet er meningsfullt, interessant og lærerikt, men at stillingene burde ha vært frikjøpt av prosjektet fordi oppgavene tar mye tid og går på bekostning av deres vanlige arbeid. Gruppelederrollen er viktig for å sikre konstruktive drøftinger og framdrift i samhandlingsgruppene. Noen gruppeledere mener at samhandlingsgruppene framover bør ledes av enhetsledere/fagledere i det psykiske helsearbeidet i kommunen som har beslutningsmyndighet og en mer helhetlig oversikt over kommunens tjenester. Tidligere år er det vektlagt at gruppeledere og deltakere bør ha klinisk kontakt med brukergruppen slik at drøftingene blir mest mulig relevant. I kommunene og i Ahus er det vanlig at enhetsledere i poliklinikker og avdelingsledere i kommunene har både administrative og kliniske oppgaver. Tilbakemeldingene kan tyde på at samhandlingsgruppene befinner seg i skjæringspunktet mellom fag og administrasjon. Fra januar 2013 ble det tidligere gruppeledermøtet, nå koordineringsgruppemøtet, utvidet til å inkludere enhetslederne fra de deltakende enheter i Avdeling DPS og ARA, Ahus. Gruppelederne opplever oppvidelsen som nyttig og en styrking av samhandlingen mellom 1. og 2. linjetjenesten. Gruppelederne melder at det har vært nyttig med regelmessige møter i koordineringsgruppa. De ønsker at koordineringsmøtene videreføres til ordinær drift. Møtehyppigheten bør da reduseres til f.eks. to møter i halvåret. Gruppelederne erfarer at det har vært positivt at enhetslederne i ARA og DPS har deltatt på møtene i 2013, og de ønsker at samarbeidet blir videreført. 2.3 Fastleger i samhandlingsgruppene Fastlegene har deltatt regelmessig i de ulike samhandlingsgruppene fra oppstart. Det er inngått avtale mellom fastlegene og Akershus universitetssykehus HF ved avdelingssjef DPS på vegne av Romeriksprosjektet. Målet med ordningen har vært å sikre allmennmedisinsk kompetanse i 7

8 de tverrfaglig sammensatte samhandlingsgruppene, samt å etablere et tettere samarbeid mellom fastlegene, psykisk helsearbeid og rustjenesten i kommunene og psykisk helsevern i helseforetaket. I 2013 har det vært ett møte mellom fastlegene, forskergruppa og prosjektets ledelse. Høsten 2013 avsluttet en av legene sitt samarbeid med prosjektet, mens en annen har permisjon i et halvt år. Fastlegene uttrykker at det har gitt læringsutbytte å delta i den tverrfaglige diskusjonen i samhandlingsgruppene. Tilbakemeldinger fra de andre gruppedeltakerne er entydige; fastlegens deltakelse er svært verdifull for samhandlingen og for den faglige drøftingen i gruppene. Fastlegene erfarer også at det gir større mening å delta når de har behandlingskontakt med inkluderte brukere. Dette er i tråd med erfaringene til de andre faste deltakere i samhandlingsgruppene. 2.4 NAVs deltakelse i samhandlingsgruppene Aktuelle brukere i Romeriksprosjektet kan ha få kontakter med behandlingsapparatet. Noen har kun kontakt med NAV. Prosjektet har gjennom den etablerte samarbeidsstrukturen mellom kommunene i prosjektet og de lokale NAV-kontor rekruttert representanter fra de lokale NAVkontorene til samhandlingsgruppene i prosjektet. I 2013 har fire av fem samhandlingsgrupper hatt deltakere med fra lokalt NAV-kontor. Fylkeskoordinator for arbeid og psykisk helse ved NAV Akershus har deltatt som fast observatør i styringsgruppa til Romeriksprosjektet i fra Et mål har vært å få større fokus på arbeid og arbeidsforbedrende tiltak til inkluderte brukere i Romeriksprosjektet. Arbeid med støtte og IPS (Individual Placement and Support) er anerkjente virkemidler for at alvorlig psykisk syke innbyggere kan delta i ordinært arbeidsliv. Arbeid er viktig for tilfriskning og recovery. Foreløpig er slik arbeidsmessig oppfølging lite utviklet på Romerike. Prosjektleder hadde høsten 2012 kontakt med nyansatt prosjektleder Blanka Støren-Vaczy for IPS-prosjektet ved Norasonde. Norasonde er en tiltaksbedrift for innbyggere på nedre Romerike som bl.a. tilbyr arbeidsavklaring, kompetanseutvikling, kvalifisering mot ordinært arbeid og tilrettelagt arbeid. Det er formidlet kontakt via Romeriksprosjektet til kommunene Fet, Rælingen og Skedsmo, samt DPS Nedre Romerike. I løpet av 2013 har IPS-prosjektet etablert samarbeid med DPS Nedre Romerike. Noen av deltakerne fra NAV er usikre på hvilken plass NAV bør ha i samhandlingsgruppene framover da det finnes få tilbud om IPS i vårt område. Andre erfarer derimot at deltakerne fra NAV tilfører viktig kunnskap til diskusjonen, og ønsker at de deltar videre i samhandlingsgruppene. 2.5 Brukermedvirkning i prosjektet Brukerorganisasjonene Mental Helse Akershus, Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) og LPP Romerike deltar i styringsgruppa til Romeriksprosjektet. Representanter har i tillegg deltatt på ulike seminarer, møter og undervisningsdager i regi av prosjektet i løpet av Representanten fra Mental Helse Akershus ga i januar 2014 melding om at han har behov for å gå ut av Romeriksprosjektet. Det er usikkert om Mental Helse setter inn ny representant i styringsgruppa i resten av prosjektperioden. Landsforeningen for pårørende på Romerike har deltatt i styringsgruppa og andre aktiviteter i LPP Romerike oppsummerer det fjerde året i prosjektet slik: 8

9 LPP Romerike har det siste året vært representert i styringsgruppen og har deltatt på seminarer, møter og undervisningsdager. Vi ser en stadig økende kjennskap til brukerorganisasjoners arbeid og forståelse for brukermedvirkning i tjenestene. LPP Romerike har tatt initiativ til å avholde møter med politikere og Avdeling psykisk helse i prosjektkommunene. Hensikten er å få bedre helsetjenester for denne krevende brukergruppa, samt at det gis en presentasjon av Romeriksprosjektet. Dette vil vi gjenta i Vår vurdering av prosjektets måloppnåelse, er at det ser ut for at samhandlingsgruppene i stor grad har bygget bro mellom enheter. Det har vært felles opplæring og dette virker å ha ført til mer kunnskap om hverandres faggrupper, og samhandlingen ser for oss ut til i stor grad å ha betydning for arbeidet med brukerne. Vår vurdering er fortsatt at prosjektet har hatt utfordringer fra enkelte deler av driftsorganisasjonene, som etter vårt syn har bidratt til trenering av fremdriften. Vi opplever fortsatt at signaler fra ARA skaper forvirring om ARAs rolle i prosjektet. All honnør til prosjektledelsen og til alle de innsatsvillige samhandlerne! Vi har tro på at det blir gjort mye godt arbeid av mange. Konklusjoner fra oss for 2013 er at: Erfaringsutvekslinger og felles planlegging av arbeidet har skapt bedre grunnlag for ekte samhandling. Pasienter/brukere drar nytte av samhandlingen. Prosjektets bidrag til aktiviteter for brukerne ute i kommunene er noe vi vil fremheve, samt at stillingen i Eidsvoll for en medarbeider med brukerkompetanse, har vært svært nyttig for mange. Ønsker fra oss for 2014 er: At prosjektet videreføres, og etter hvert blir en del av faste forpliktende avtaler mellom HF-et og kommunene. Kan ACT-team evt. være en måte å gå videre på noen steder? At samhandlingsgruppene videreføres. At samarbeidet mellom 1. og 2. linjen utvikles til at 2.linjen kan ha utekontor i 1.linjen. At ARA DPS kommuner alle tar ansvar sammen. At målgruppe ROP tillegges mer vekt. At det kan opprettes og sikres flere (mange) MB-stillinger i tjenestene. At samhandlingen også kan gjelde ved innleggelser i sykehuset, og ved overføringer til andre sykehusavdelinger innunder Ahus-systemet. Kontinuitet er viktig! Større engasjement fra NAV og fra fastleger. At pasienter/brukere blir mer inkludert i og stilt mer krav til, i styring av eget liv. At de gode resultatene blir presentert, for eksempel i nye Solskinnshistoriedager. Fokus på hva som faktisk virker! 9

10 3 SAMARBEIDSAVTALER MELLOM KOMMUNENE OG HELSEFORETAKET Avdeling samhandling, Ahus, koordinerer arbeidet med overordnet samarbeidsavtale mellom Akershus universitetssykehus og kommunene. Revidert samarbeidsavtale trådte i kraft 1. januar Det har ikke tidligere vært utviklet lokale samarbeidsavtaler mellom DPSer og kommunene på Romerike slik det ble gjort mange steder under Opptrappingsplanen for psykisk helse. Styringsgruppa i Romeriksprosjektet vedtok i møte 13. januar 2012 at det ønskes utarbeidet lokale samhandlingsavtaler mellom DPSer og kommuner, samt behov for en retningslinje eller avtale om behandlingsforløp for pasienter med ROP-lidelser. Erfaringer fra Romeriksprosjektet bør inkluderes i dette arbeidet. Romeriksprosjektet ble opprinnelig besluttet iverksatt av administrerende direktør i Ahus og rådmennene i deltakerkommunene. Samhandlingsprosjektet må ses på som en foreløpig konkretisering av overordnet samarbeidsavtale. Prosjektet har etter hvert ervervet seg omfattende kunnskap og erfaringer som bør være av stor interesse når delavtaler skal utarbeides. Prosjektleder presenterte kort erfaringer fra prosjektet på møtet i Helse- og sosialfaglig samarbeidsutvalg (SU) den 11. desember Det vil på sikt være aktuelt å be SU utvikle avtaler som omfatter en videreføring av samhandlingsmodellen, hele eller deler, til ordinær drift. Romeriksprosjektet har så langt synliggjort behovet for å utvikle avtaler mellom Ahus og kommunene på dette området. Prosjektet vil følge opp slik at erfaringer fra prosjektet inngår i framtidige avtaler. 4 ARBEIDET I SAMHANDLINGSGRUPPENE I 2013 Hovedarbeidet til samhandlingsgruppa er å følge med på brukernes situasjon og sørge for at de rette tjenester er tilstede i tilbudet til den enkelte. Prosjektets målgruppe er kjennetegnet ved at de har behov for flere tjenester samtidig. I samhandlingsgruppa oppdateres status for hver bruker og forslag til endringer og tiltak gjennomgås. Det avtales hvordan eventuelle råd og innspill skal tilbakeføres til bruker og behandlere mellom møtene. I 2013 har flere samhandlingsgrupper gjort gode erfaringer med å invitere andre behandlere til inkluderte brukere med på møtene ved behov. Dette gir de ansatte i tjenestene større opplevelse av å inngå i samhandlingen rundt brukerne. Tabell 1 Antall faste deltakere i samhandlingsgruppene ved utgangen av 2013 Eidsvoll Ullensaker Gjerdrum/ Nannestad Skedsmo Fet/ Rælingen SUM (2012) Kommune 4 (1 sykm.) (26) DPS (10) ARA (5) Fastlege 0 (1 perm) (5) NAV (6) MB (1) SUM (53) 10

11 Samhandlingsgruppene hadde totalt 45 faste deltakere ved utgangen av 2013, og har i løpet av året hatt møter hver annen uke med 1 ½ til 2 timers varighet. I starten møttest gruppene ukentlig. Dette er en reduksjon av faste deltakere i gruppene mot året før og i tråd med beskrivelsen i prosjektets Håndbok. Her forventes det at ressursbruken kan reduseres når arbeidet i samhandlingsgruppene har kommet godt i gang. 4.1 Inkluderte brukere Tabellen under viser antall inkluderte brukere i prosjektet ved utgangen av Tabell 2 Inkluderte brukere i Romeriksprosjektet pr Eidsvoll Ullensaker Nannestad/ Gjerdrum Skedsmo Rælingen/ Fet Totalt (2012) Folketall pr / / Inkluderte brukere (63) Nye inkludert i Samtykke til oppfølging Det er inkludert 27 nye personer i Romeriksprosjektet i løpet av Totalt er 85 personer inkludert mot 63 året før. Av disse har 60 personer gitt samtykke til at deres tjenester blir fulgt og vurdert av samhandlingsgruppene. De resterende blir dermed fulgt opp gjennom anonymisering i samhandlingsgruppene. Samhandlingsgruppene har siden oppstart avsluttet arbeidet rundt 21 personer. I prosjektets Håndbok anbefales det at gruppene avslutter sitt arbeid når personens helsetilstand har vært stabil i 1-2 år. Kun en person er avsluttet fordi han ikke lenger har behov for den forsterkede oppfølging fra en samhandlingsgruppe. 5 brukere er døde i perioden. Årsakene til dødsfallene er ikke kjent for prosjektet. Tabell 3 Årsaker for avsluttet oppfølging samhandlingsgrupper tom Eidsvoll Ullensaker Nannestad/ Gjerdrum Skedsmo Rælingen/ Fet Ikke er i målgruppa Vært stabile lenge Flyttet Død Annet Avsluttet totalt Totalt Nærmere to-tredjedeler av de inkluderte er menn. Dette er i samsvar med annen forskning og som forventet. Hele 43 av 63 inkluderte er i alderen mellom år. Det betyr at Romeriksprosjektet ser ut til å ha nådd fram til de innbyggerne med alvorlig psykisk lidelse som helsetjenesten innledningsvis var bekymret for. 11

12 Tabell 4 Fordeling alder og kjønn på inkluderte brukere pr Status Eidsvoll Ullensaker Nannestad/ Gjerdrum Skedsmo Rælingen/ Fet Totalt (2012) Inkluderte (63) Kvinner (23) Menn (40) år (19) år (24) år (15) år (3) år (1) (1) Individuell plan og ansvarsgrupper Det har i løpet av 2013 blitt utarbeidet Individuell plan til flere brukere enn tidligere. Totalt 28 av 85 inkluderte brukere har IP ved årets slutt i 2013 mot 15 personer året før. Det er også en klar vekst i etablerte ansvarsgrupper rundt inkluderte brukere, fra 35 til 55 ved årsslutt. Det er fortsatt slik at mange i brukergruppa ikke ønsker kontakt med hjelpeapparatet og har mistillit til skriftlige avtaler og offentlige dokumenter. IP blir av mange sett på som hjelpeapparatets dokument, ikke som brukerens. Flere vegrer seg til å ha kontakt med fagpersoner fra mange tjenester. De har gjerne kun kontakt med en person fra kommunens psykiske helsetjeneste eller rustjeneste. Denne fagpersonen jobber kontinuerlig med å motivere brukeren til å ta imot hjelp fra flere der dette er vurdert som nyttig. Motiveringsarbeid tar gjerne lang tid. I den perioden kan samhandlingsgruppa fungere som god kollegastøtte. Tabell 5 Antall brukere med IP og ansvarsgrupper pr Samhandl. Eidsvoll Samhandl. Ullensaker Samhandl. Nannestad/ Gjerdrum Samhandl. Skedsmo Samhandl. Rælingen/ Fet Totalt (2012) Har IP (15) Har ansvarsgruppe (35) Utførte utredninger av inkluderte brukere Et av prosjektets mål er at tjenestene benytter kunnskapsbaserte arbeidsformer. Systematisk kartlegging av brukernes behov for tjenester, livssituasjon og helsetilstand er en ønsket arbeidsform. Deltakerne i både 1. og 2. linjetjenesten har fortløpende fått opplæring i bruk av ulike utredningsverktøy, en såkalt utredningspakke. FOU-avdeling psykisk helsevern har stått for opplæringen. Siste frist for å inkludere nye brukere til den forskningsbaserte evalueringen var 30. juni Det var kun de brukerne som ga skriftlig samtykke som ble inkludert. Samhandlingsgruppene har gjennom hele 2013 inkludert nye brukere, men som ikke nødvendigvis inngår i forskningsstudien. Ved årets slutt hadde 47 % av de inkluderte gitt samtykke til å delta i forskningsstudien. 58% av de inkluderte har gjennomført en utredning ved oppstart. 12

13 Tabell 6 Antall brukere med diverse tiltak pr Samhandl. Samhandl. Samhandl. Eidsvoll Ullensaker Nannestad/ Gjerdrum Fått utredning 1. runde Fått utredning 2. runde Fått utredning 3. runde Ikke startet med utredning Gitt samtykke til forskning Samhandl. Skedsmo Samhandl. Rælingen/ Fet Totalt (2012) (18) (7) (0) (25) (15) 4.2 Tilbakemeldinger fra samhandlingsgruppene Det ble høsten 2013 sendt ut et spørreskjema til alle deltakere i samhandlingsgruppene med svarfrist i desember Dette avsnittet sammenfatter svarene fra deltakerne i de fem samhandlingsgruppene. Totalt har 33 av 45 personer svart på spørreskjemaet. Dette utgjør 73 %. Respondentene er fordelt med 18 fra kommunehelsetjenesten (ledelse, døgnbaserte tjenester, dagbaserte tilbud, fastlege), 4 fra NAV og 11 fra spesialisthelsetjenesten (ARA, DPS). De har svart på spørsmål på en skala fra en til fem som tilsvarer I svært liten grad/ingen betydning til I svært stor grad/svært stor betydning. Noen spørsmål har i tillegg svaralternativet Vet ikke/tilbud finnes ikke som tilsvarer 0. I tillegg har gruppelederne av de fem samhandlingsgruppene rapportert om status for arbeidet i gruppene og deres erfaringer som ledere av dette arbeidet ved utgangen av Disse tilbakemeldingene inngår også i presentasjonen og vurderingene i kapittelet. Tabell 7 Antall deltakere fordelt på tjenestesteder som har svart på spørreskjema pr Antall svar KOMMUNER 18 AHUS 11 NAV 4 Kommune, ledelse 3 Helseforetak, ARA 4 Kommune, døgn 3 Helseforetak, DPS 7 Kommune, dag 11 Fastlege 1 Samhandlingsgruppens betydning og samhandling internt og mellom nivåer Deltakerne opplyser at de i stor grad samarbeider med fagpersoner i tjenester på annet forvaltningsnivå (4,1), og at deltakelse i samhandlingsgruppa delvis (3) har ført til større samhandling med andre i motsatt tjenestenivå. Derimot har deltakelsen påvirket samhandlingen internt i egen organisasjon i mindre grad (2,6). Kommunale deltakere erfarer at de i stor grad (4) har fått større samhandling med spesialisthelsetjenesten gjennom samhandlingsgruppene enn tilsvarende svar fra DPS og ARA (3,1/1,5). Deltakerne opplever at de delvis (3,3) har fått mer kunnskap om andre tjenestesteder. Gruppa i Eidsvoll mener dette nærmere i stor grad (3,8), mens gruppa i Skedsmo erfarer dette i liten 13

14 grad (2,3). Generelt har deltakerne fra kommunene mer positiv opplevelse enn hva NAV og spesialisthelsetjenesten har på dette spørsmålet. På spørsmål om hvor stor kjennskap deltakerne har om de ulike tjenestestedene i kommune og i spesialisthelsetjenesten har de størst kjennskap (4,4) til kommunal psykisk helsetjeneste/ enhet for psykisk helse og rus, og minst kjennskap til kommunens tjenester til ungdom som oppsøkende tjeneste (1,7) og PP-tjeneste (1,8). Deltakerne kjenner godt over middels til ulike dag- og døgntjenester i DPS og ARA. Svarene må ses i sammenheng av hvor deltakerne til vanlig arbeider, og at kommunalt ansatte representerer et flertall blant deltakerne. Deltakelse i samhandlingsgruppene kan ha stor betydning (3,8) for seinare samarbeid om tjenester til brukere. Samhandlingsgruppene i Eidsvoll (4,4) og Skedsmo (3,2) representerer ytterpunkter i denne vurderingen. Figur 2 Samhandling og kunnskap om andre tjenestesteder 5 4,5 4 3,5 3 2,5 Spørsmål 5 Spørsmål 8 Spørsmål 9 2 1,5 1 Eidsvoll Ullensaker Gjerdrum/Nannestad Skedsmo Fet/Rælingen Spm. 5: Spm. 8: Spm. 9: Har deltakelse i samhandlingsgruppa ført til større samhandling med andre i annet forvaltningsnivå? Har deltakelse i samhandlingsgruppa ført til mer kunnskap om andre tjenestesteder? Hvor stor betydning vil det ha for senere arbeid med brukere at deltakerne i samhandlingsgruppa er samarbeidspartnere? Medarbeider med brukererfaring og kjennskap til brukerorganisasjoner Deltakerne svarer at det har middels betydning (3,3) å ha en medarbeider med brukererfaring MB) i den tverrfaglig sammensatte samhandlingsgruppa. Samhandlingsgruppa i Eidsvoll er den eneste som idag har erfaring med å ha MB-stilling som fast deltaker. Denne gruppa har erfart at det har hatt stor betydning (4,2) for arbeidet i samhandlingsgruppa, mens Skedsmogruppa (2,6) eller ARA (2,5) mener at det er mindre viktig. 14

15 Figur 3 Kjennskap til brukerorganisasjoner og kompetansemiljø 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 Mental Helse RIO LPP ADHD LAR-Nett AA NA NAPHA Erfaringskomp. KoRus-Øst Komp.ROP Deltakerne er spurt om hvor stor kjennskap de har til ulike brukerorganisasjoner, også andre enn de som deltar i Romeriksprosjektet. Generelt er det relativt liten kjennskap blant deltakerne om ulike organisasjoner. Mental Helse er mest kjent (2,7), deretter AA (2,7), RIO, LPP og NA (2,4), Voksne for barn (2,1) og ADHD Norge (1,8). Felles opplæring for å styrke samhandling Deltakerne vektlegger at det har stor betydning (3,9) for samhandlingen at det gis felles opplæring på tvers av forvaltninsgnivå og faggrupper. Kommunene vektlegger dette generelt noe høyere enn spesialisthelsetjenesten og fastlege. Forutsetning for å kunne videreføre felles opplæring er at det etableres en felles oppplæringskomité mellom Avdeling DPS, Avdeling rus og avhengighet og kommunene. Det har tidligere vært organisert felles undervisning i området, Torsdagsforum, som har vært koordinert fra Avdeling DPS. Tiltaket ble avviklet i En tilsvarende modell med økonomiske tilskudd fra deltakerorganisasjonene bør kunne etableres for hvert DPS i samarbeid med ruspoliklinikk og kommuner i opptaksområdet. Deltakernes tjenestenettverk og opplevelser av nytte Deltakerne vurderer at de har et middels stort nettverk (3,3) av kontakter i tjenestene på tvers av forvaltningsnivåer og noe større (3,5) nettverk av kontakter på tvers av faggrupper. De oppfatter at samhandlingsgruppene delvis (3) har bidratt til å utvide nettverket av kontakter i tjenestene. Her opplever de ansatte i døgntjenester at de i stor grad (4,3) har fått utvidet sitt tjenestenettverk, mens ARA og NAV i liten grad deler denne opplevelsen (2/2,5). Den enkelte vurderer at deltakelse i samhandlingsgruppene har en viss betydning (3,5) for dem personlig. Det er et sprik i svarene fra de ulike samhandlingsgrupper og fra ulike tjenestesteder der kommunale ledere og fastlege oppgir stor betydning (4), mens ARA, NAV og samhandlingsgruppa i Skedsmo opplever liten grad av betydning. Kunnskapsbasert praksis Deltakerne samlet vurderer at de i stor grad (4) arbeider kunnskapsbasert. DPS og ARA skårer høyest på dette punktet, mens NAV og ansatte i kommunenes døgtilbud lavest. Deltakerne opplever at deres deltakelse i samhandlingsgruppene har delvis gitt (3,1) økt forståelsen av kunnskapsbasert praksis. Her erfarer samhandlingsgruppa Fet/Rælingen størst økning (3,6), mens gruppa i Skedsmo erfarer dette minst (2,7). 15

16 Deltakerne er spurt om hvilken kjennskap de har bl.a. til ulike nasjonale kompetansesentre. De har som oppgave bl.a. å formidle forskning og kunnskap om evidensbasert praksis. Generelt er det liten til middels kjennskap til de ulike kompetansemiljøene. Deltakerne har mest kjennskap til Nasjonal kompetansetjeneste for ROP (2,6), deretter NAPHA (2,3), KoRus-Øst (2,3) og Nasjonalt senter for erfaringskompetanse (2,2). Bruk av utrednings- og kartleggingsverktøy i tjenestene Figur 4 Kunnskapsbasert praksis 4,5 4 3,5 3 2,5 2 Spørsmål 11 Spørsmål 12 Spørsmål 20 Spørsmål 26 1,5 1 Eidsvoll Ullensaker Gjerdrum/Nannestad Skedsmo Fet/Rælingen Spm. 11: Spm. 12: Spm. 20: Spm. 26: I hvilken grad benytter du deg av kartleggingsverktøy fra Romeriksprosjektet for å få oversikt over inkluderte brukeres daglige liv og behov for tjenester? I hvilken grad benytter du deg av kartleggingsverktøy fra Romeriksprosjektet til brukere som ikke er inkludert i prosjektet? I hvor stor grad utøver du en kunnskapsbasert praksis? I hvilken grad har deltakelse i samhandlingsgruppa bidratt til mer oppsøkende arbeid i lag? Deltakerne samlet opplyser at de i liten grad (2,4) benytter seg av de anbefalte utredningsverktøy til kartlegging av inkluderte brukeres situasjon og behov for tjenester. Erfaringene varierer fra Ullensakergruppa som delvis bruker verktøykassa (2,7) mot Skedsmogruppa som i liten grad (1,6) benytter anbefalte skjema. Deltakerne fra spesialisthelsetjenesten benytter verktøyene i noen større grad enn kommunene. Deltakerne opplyser at de i liten grad (1,8) benytter kartleggingsverktøy til andre enn de inkluderte brukerne. Åpen dialog i nettverksmøte Deltakerne opplyser at de delvis (3,3) kjenner til arbeidsmåten Åpen dialog i nettverksmøte, og at samhandlingsgruppene/romeriksprosjektet i liten grad (2,6) har bidratt til økt forståelse for arbeidsformen. Her varierer svarene fra gruppa i Fet/Rælingen som mener de har delvis fått økt forståelse (3,2) gjennom prosjektet, mens gruppa i Skedsmo mener at de i liten grad (1,5) har fått dette. Oppsøkende arbeidsformer i fellesskap Deltakerne opplyser at de i liten grad (2,4) opplever at deltakelse i samhandlingsgruppene/romeriksprosjektet har ført til at tjenestene arbeider mer oppsøkende. Skedsmogruppa rapporterer at de i svært liten grad (1,3) erfarer at samhandlingsgruppene har ført til mer oppsøkende arbeid. 16

17 Figur 5 Felles opplæring, personlig opplevd betydning, Håndbokas nytte og samarbeidets betydning for brukere 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 Spørsmål 13 Spørsmål 19 Spørsmål 22 Spørsmål 23 Spørsmål 27 1,5 1 Eidsvoll Ullensaker Gjerdrum/Nannestad Skedsmo Fet/Rælingen Spm. 13: Spm. 19: Spm. 22: Spm. 23: Spm. 27: Hvor stor betydning er det at det gis felles opplæring på tvers av forsvaltningsnivåer og faggrupper? Hvilken betydning har deltakelsen i samhandlingsgruppa hatt for deg? I hvilken grad kjenner du innholdet i prosjektets Håndbok? I hvor stor grad synes du at Håndboka gir en dekkende beskrivelse av nåværende arbeidsform i samhandlingsgruppa? I hvilken grad oppfatter du at samhandlingsgruppa har ført til positive endringer for inkluderte brukere? Håndbok i forpliktende samhandling om psykisk helse Deltakerne kjenner delvis (3,4) til innholdet i prosjektets håndbok. Samhandlingsgruppa Fet/Rælingen oppgir at de kjenner innholdet i stor grad (3,8), og denne gruppa mener også at Håndboka i noen større grad (3,4) enn de andre gruppene gir en dekkende beskrivelse av hvordan arbeidet i samhandlingsgruppa foregår. ARA (1,8) og NAV (1,5) mener at Håndboka i mindre grad er dekkende for dagens arbeidsform. Positive endringer for inkluderte brukere Samhandlingsgruppene oppfatter at arbeidet deres i noen grad (3,3) har gitt positive forandringer for inkluderte brukere. Gruppa i Nannestad/Gjerdrum oppfatter at dette skjer i stor grad (4), mens samhandlingsgruppa i Skedsmo oppfatter det i liten grad (2). Her oppfatter leger og psykologer en større endring (3,7) enn helsefagarbeidere/hjelpepleiere (2). 4.3 Sammendrag og vurderinger Erfaringene fra deltakerne tilsier en moderat til god nytte av samhandlingsgruppene. Det er et sprik i hvor fornøyde deltakerne er mellom ulike samhandlingsgrupper og mellom ulike tjenestesteder. Det vurderes at samhandlingsgruppene har en positiv betydning for hvordan de senere kan få til et godt samarbeid om tjenester til framtidige brukere. Likeledes erfares det at arbeidet i samhandlingsgruppene har gitt positive forandringer for inkluderte brukere. Svarene viser også at deltakelse i samhandlingsgruppa har en viss personlig betydning for den enkelte. De vektlegger også at felles opplæring er viktig for å få til god samhandling. 17

18 Samhandlingsgruppa i Eidsvoll, som kom igang med arbeidet først og har lengst erfaring med modellen, opplever mest nytte. Kommunalt ansatte inkludert fastleger er mest fornøyde, deretter ansatte i DPS. Ansatte fra NAV og ARA har erfart minst nytte. Dette samsvarer med tilbakemeldinger fra gruppene gjennom lengre tid og må ses i sammenheng med rammebetingelsene som bl.a. NAV og ARA har for arbeidet med målgruppen. Uttalte målsettinger i prosjektet om å stimulere til mer oppsøkende arbeidsformer i lag og å øke bruken av utredningsverktøy og systemastisk kartlegging av brukeres situasjon og behov for tjenester, er mindre gjennomført enn planlagt. Prosjektets Håndbok i forpliktende samhandling om psykisk helse blir i mindre grad benyttet og oppfattes heller ikke å være dekkende for hvordan samhandlingen foregår mellom tjenestene i praksis. Det erfares å være et sprik mellom ideell samhandling slik Håndboka beskriver, og slik virkeligheten er. Samhandlingsgruppa i Skedsmo har på de fleste områder mindre positive erfaringer med modellen enn de andre samhandlingsgruppene. Dette er i tråd med tidligere tilbakemeldinger der Skedsmogruppa fra oppstart har hatt vansker med å komme igang med et mer samhandlende arbeid rundt enkeltbrukere. Årsakene er sammensatte, bl.a. har manglende forankring av samhandlingsmodellen og ulike oppfatninger blant ledere om målgruppe og ARAs rolle, trolig vært mer til hinder for arbeidet i Skedsmogruppa enn i andre grupper. En deltaker har gitt følgende kommentar i spørreskjema: Jeg tror at et ACT-team hadde fungert bedre. De er oppsøkende og har avklart mandat. Svarene kan tyde på at prosjektets intensjon om å utvikle sterkere grad av forpliktende samhandling, er avhengig av at ledelsen gjennomgående legger til rette for og oppmuntrer til at deltakerne samhandler, også med de deler av tjenesteapparatet som ikke er direkte involvert i samhandlingsgruppene. Det har blant annet vært ønskelig å få til bedre pasientflyt inn mot akuttpsykiatriske avdelinger og døgnavdelinger i både DPS, ARA og ASP. Deltakerne i samhandlingsgruppene har erfart at samarbeidet på tvers er lite endret annet enn blant dem som konkret deltar i samhandlingsgruppene. Evalueringsrapporten fra Høgskolen i Østfold (2012) påpeker at mangelen på delegert myndighet til deltakerne i samhandlingsgruppene fører til liten innflyelse på bl.a. ønskelig pasientflyt internt i helseforetaket. Deltakerne har i liten grad kunne påvirke samhandlingen utover eget arbeidssted. Tross dette erfarer likevel fire av fem samhandlingsgrupper at arbeidet har ført til positive forandringer for inkluderte brukere. Romeriksprosjektet har hatt en intensjon om å styrke brukermedvirkning og recoverytenkningen i tjenestene. Prosjektet vedtok å bruke midler til å opprette en stilling for medarbeider med brukererfaring (MB) som ble forankret i Eidsvoll kommune. Styrking av brukerperspektivet i tjenestene bl.a. ved ansettelse av erfaringskonsulenter/mb-stillinger har vært en uttalt politisk føring for psykisk helse- og rusfeltet over flere år. Peer specialist inngår f.eks. som fast medlem i et modelltro ACT-team. MB-stillingen har i prøveperioden bl.a. deltatt i den tverrfaglige samhandlingsgruppa i Eidsvoll. Deltakerne i denne gruppa her har et klart mer positivt syn på nytten av MB-stillingen enn de gruppene som ikke har direkte erfaring med MB-stilling. Svarene fra spørreundersøkelsen viser også at det er relativt liten kjennskap om ulike brukerorganisasjoner blant deltakerne. I dag foregår det meste av samarbeidet med brukerorganisasjonene gjennom oppnevnte brukerråd på systemnivå. Et tettere samarbeid også på tjenestenivå kan bidra til å styrke brukerperspektiv og recoverytenkning i tjenestene. I tre av fem samhandlingsgrupper har fastlegen vært stabil siden oppstart. Disse gruppene gir svært gode tilbakemeldinger på dette samarbeidet, og ønsker at ordningen med fastlege i den 18

19 tverrfaglige gruppa kan holde fram. I en eventuell framtidig modell må i så fall hver kommune inngå avtale med aktuell fastlege. Gruppelederne i samhandlingsgruppene har over lengre tid gitt tilbakemelding om at de ønsker at målgruppa skal utvides til også å omfatte innbyggere med særlig svak funksjonsevne. Dette gjelder i hovedsak personer med samtidig rus og psykisk lidelse innen personlighetsforstyrrelsesspekteret. Brukergruppa vil dermed også være innenfor ARAs målgruppe. Det er et klart ønske at trepartasamarbeidet mellom kommune, DPS og ARA bør holde fram og styrkes. Det vil være behov for noen lokale justeringer, bl.a. møtefrekvens, større vekt på å invitere inn fagpersoner fra tjenestene til drøftinger, ny vurdering av innhold i verktøykassa, NAVs deltaking og fokus på arbeid med støtte/ips framover. Det er i tillegg behov for at koordineringsgruppa eller andre former for nettverk for gruppeledere og enhetsledere bør holde fram etter prosjektets slutt. 5 ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) Styringsgruppa diskuterte igangsettelse av IMR i møtene 13. mars og 5. juni 2012 og vedtok 3. september samme år å gjennomføre en implementering av IMR i tjenestene som deltar i Romeriksprosjektet. De ulike tjenestesteder har deretter vurdert behovet for å delta på opplæring av IMR-terapeuter. Tilbudet har dermed blitt gitt til både ansatte i spesialist- og i kommunehelsetjenesten, noe som ikke er gjort andre steder i verden. I desember 2013 startet opplæringen av 32 IMR-terapeuter. I prosjektets Håndbok i forpliktende samhandling om psykisk helse anbefales det at kunnskapsbaserte behandlingsformer og arbeidsmåter bør brukes aktivt i Romeriksprosjektet. Brukeren må få god informasjon om, og har rett til å velge mellom tilgjengelige behandlingsmetoder og tiltak. Dette forutsetter at de samlede tjenestene i prosjektperioden bygger opp kompetanse i virksomme arbeidsmåter. Som et ledd i dette har det vært ønskelig å implementere Illness Management and Recovery (IMR) som er en kunnskapsbasert behandlingsmetode. Metoden er utviklet og undersøkt med gode resultater av klinikere og forskere i USA, videre testet i Sverige, og undersøkes nå i stor skala i Danmark. IMR er en metode som brukes for å hjelpe personer med alvorlig psykisk lidelse (schizofreni, bipolar lidelse, alvorlig depresjon, evt. i kombinasjon med ruslidelse) til å utvikle personlige strategier for mestring av sin psykiske lidelse. Metoden fremhever læring om psykiske lidelser bl.a. for å kunne ta informerte beslutninger om egen behandling, samt å hjelpe personer til å sette seg personlige mål og finne strategier for å oppnå disse i hverdagen. Brukeren blir invitert til å delta på IMR-kurs som del av behandlingen. Kurset vektlegger bl.a. kunnskap om: Bedringsstrategier (recovery) Fakta om psykiske lidelser Stress-sårbarhetsmodellen og behandlingsstrategier Å bygge sosial støtte Bruk av medisiner på en effektiv måte Rus- og alkoholbruk 19

20 Å redusere tilbakefall Stressmestring Å mestre symptomer og andre vansker Å få dekket egne behov i hjelpeapparatet Romeriksprosjektet arrangerte i samarbeid med FOU-avdelingen i Divisjon psykisk helsevern, Ahus, et seminar 23. mai 2013 med Susan Gingerich som foredragsholder. Hun er fra Pennsylvania i USA der hun arbeider som IMR-veileder og en av redaktørene av IMRhåndboka. Seminaret hadde over 100 påmeldte deltakere fra hele Helse Sør-Øst. Representanter fra Kronstad DPS, Helse Bergen HF, og Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde HF, presenterte sine erfaringer fra implementering av IMR. De startet dette arbeidet i 2012 for sine ansatte i DPS. I etterkant av seminaret ble enhetsledere og sentrale deltakere i Romeriksprosjektet invitert til felles erfaringsutveksling med deltakerne fra Kronstad DPS og Nordfjord psykiatrisenter. Helsedirektoratet har vært interessert i IMR-satsningen på Romerike. Forsker Kristin S. Heiervang, Ahus, deltok sammen med avdelingsleder Kirsti Dybvik Garpe, Fet kommune, på internseminar i direktoratet 13. juni 2013 for å presentere IMR og Romeriksprosjektet. Regionalt forskningsnettverk om psykoser i Helse Sør Øst RHF vedtok 15. august 2012 å støtte implementeringen av IMR ved å finansiere oversettelsen av behandlingsmanualen og brukermateriellet fra engelsk til norsk. Ahus FOU psykisk helsevern gjennomførte anbudskonkurranse og inngikk avtale om oversettelse med Hurtigoversetter.no. Stipendiat Karina Egeland har holdt i arbeidet med oversettelse. Dette har vært et stort og tidkrevende arbeid. IMR-materialet er tilrettelagt for norske forhold ved Karina Egeland, Kristin S. Heiervang og Sigrun Heskestad. Trykkeriet Wittusen & Jensen vant anbudskonkurransen fra Romeriksprosjektet om trykking av bok og materiell. Dette arbeidet pågikk store deler av IMR-boka ble ferdigstilt i november. FOU-avdeling psykisk helsevern, Ahus, har fra november 2013 ansatt Rickard Färdig i 20 % stilling for å drive opplæring og veiledning av terapeutene i IMR. Han er psykologspesialist med Ph.d. fra Uppsala, Sverige. I løpet desember 2013 og januar 2014 ble det gjennomført fire opplæringsdager for 32 ansatte i kommunene og Ahus som deltar i Romeriksprosjektet. I tillegg er ACT Follo invitert til å delta med to ansatte i opplæringen. Disse vil i løpet av 2014 ha ukentlig veiledning i starten, deretter annenhver uke. Stipendiat Karina Egeland vil undersøke i hvilken grad tilbudet implementeres i samsvar med IMR-modellen og hvilket utbytte brukerne har av tilbudet. Grad av implementering undersøkes ved å måle troskap til modellen. Brukernes opplevelse og nytte av tilbudet måles ved spørreskjema som dekker symptomer, fungering, kunnskap, tilfredshet, håp og livskvalitet. Forskningsprosjektet gjennomføres av Ahus FOU-avdeling psykisk helsevern. 20

21 6 MEDARBEIDER MED BRUKERERFARING (MB-STILLING) Styringsgruppa vedtok 7. juni 2011 å tilsette en medarbeider med brukererfaring (MB) som en utprøving under Romeriksprosjektet. Stillingen ble plassert i Avdeling rus og psykisk helse, Eidsvoll kommune. Hensikten var å samle erfaringer ved å benytte brukerkompetanse i tillegg til profesjonskompetanse for å utvikle et mer brukertilpasset tjenestetilbud. Stillinger som erfaringskonsulent eller MB har ikke tidligere vært utprøvt i vårt område hverken i spesialisthelsetjenesten eller i kommunene. Slike stillinger kan være plassert og ha ulikt innhold. Ofte vil personens ressurser og egnethet avgjøre stillingens oppgaver. Romeriksprosjektet finansierte stillingen i Eidsvoll kommunen har gradvis overtatt økonomisk ansvar for stillingen, som fra 2014 er kommunalt fullfinansiert. Under ansettelsesprosessen deltok leder for brukerstyret ved Solsiden brukerstyrte senter aktivt i den kommunale ansettelsesprosessen. Tom Ingvaldsen ble tilsatt 1. desember 2011 i 100 % stilling som miljøarbeider ved det brukerstyrte dagsenteret. Etter hvert har han vært gruppeleder for ulike aktivitetsgrupper og vært fast deltaker i samhandlingsgruppa i Eidsvoll. Innhold i MB-stillingen Stillingen har hatt følgende oppgaver i Eidsvoll kommune: Leder sammen med høyskoleutdannet personell aktivitetsgrupper for alvorlig psykisk syke, bl.a. golfgruppe, musikkgruppe og andre tilbud. Deltar i behandlingsgruppe med tema livsmestring og bedringsprosesser. Deltar i mestringsgrupper for personer med depresjon og angst og ettervernsgruppe for personer med rusavhengighet. Har etter hvert gitt råd og veiledning til pårørende med rusavhengige. Har sammen med andre ledet temakvelder for pårørende. Deltar i fagutviklingsteam for Solsiden og Avd. Rus og psykisk helse. Deltar i samhandlingsgruppe for Eidsvoll, NAV og Ahus i Romeriksprosjektet I 2013 bad styringsgruppa i Romeriksprosjektet at Eidsvoll kommune skulle formidle foreløpige erfaringer til andre deltakerorganisasjoner i prosjektet. Tom Ingvaldsen har gjennom året presentert erfaringer til kommunene Nannestad, Gjerdrum, Fet og Rælingen og samhandlingsgruppene der. Det har ikke lykkes å lage tilsvarende avtale med Ullensaker og Skedsmo. Erfaringer fra Eidsvoll kommune Mange brukere opplever at MB har særskilt kompetanse ved at han setter ord på hvordan det «virkelig er». Han bruker erfaringer som kan «speile» brukere og gi håp om at det er mulig å komme seg videre i livet. Han har et friere språk og en friere form enn faglærte. MB kan få kontakt med brukere som det ellers kan være vanskelig å få til behandlingsavtale med, bl.a. yngre menn med alvorlig psykisk lidelse og rusavhengighet. Han kan dele erfaringer med brukere slik at de lettere kan kjenne seg som del av fellesskapet selv når de har opplevd seg som utenfor. MB bruker egne eksempler på hvordan mestre livet på godt og vondt, og kan alminneliggjøre situasjoner som brukere opplever som utfordrende. Leder i brukerstyret for Solsiden deltok i ansettelsen av MB. Dette bidro til en opplevelse blant brukerne av dagsenteret at «en av oss har blitt ansatt». Siden den gang har det vært utskiftninger i brukerstyret. Det kan nå se ut som om at brukerne oppfatter MB mer som vanlig ansatt enn tidligere. Kommunen erfarer at det har vært nyttig at MB deltar i avdelingens fagutviklingsforum. Ansatte får et innblikk i hvordan behandling kan oppfattes ut fra et brukerperspektiv. Det har bl.a. ført til 21