Årsrapport 2011 Romeriksprosjektet ( )

Transkript

1 Årsrapport 2011 Romeriksprosjektet ( )

2 Tittel: Årsrapport 2011 Utgitt av: Kan bestilles hos: Godkjent: Prosjektleder: Foto framside: Romeriksprosjektet (Forpliktende samhandling om psykisk helse på Romerike) Akershus universitetssykehus HF, Avdeling DPS administrasjon, Åråsen, 1478 Lørenskog, eller lastes ned fra prosjektets hjemmeside: mars 2012 av prosjektets styringsgruppe Sigrun Heskestad Motiv over Glomma og Bingen lenser, Sørum. Foto av Ulla Rosengren Kontakt: eller telefon

3 INNHOLDSLISTE 1 INNLEDNING KORT OM SAMHANDLINGSMODELLEN PÅ ROMERIKE PROSJEKTORGANISASJONEN STYRINGSGRUPPAS ARBEID PROSJEKTGRUPPENE SAMHANDLINGSGRUPPENE FASTLEGER I SAMHANDLINGSGRUPPENE DELTAKELSE FRA NAV BRUKERMEDVIRKNING I PROSJEKTET ARBEIDET I SAMHANDLINGSGRUPPENE I MÅLOPPNÅELSE HÅNDBOK I FORPLIKTENDE SAMHANDLING HELSEFREMMENDE AKTIVITETER SAMARBEIDSAVTALER MELLOM KOMMUNENE OG HELSEFORETAKET ÅPNE SAMTALER, RELASJONS- OG NETTVERKSARBEID KOMPETANSEHEVING OG OPPLÆRING FORSKNINGSBASERT EVALUERING PROSJEKTLEDERS OPPSUMMERING VEDLEGG

4 1 INNLEDNING Prosjektet Forpliktende samhandling om psykisk helse på Romerike (Romeriksprosjektet) er et samarbeid mellom kommunene Gjerdrum, Nannestad, Ullensaker, Eidsvoll, Skedsmo, Fet, Rælingen og Akershus universitetssykehus HF (Ahus), Mental Helse Akershus, Rusmiddelmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO), og Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk Helse Romerike (LPP). Prosjektet omfatter to delprosjekter for henholdsvis øvre og nedre Romerike. Disse administreres under ett. Målet for prosjektet er å tilby mennesker med alvorlige psykiske lidelser, noen også med rusproblemer, et kvalitetsmessig bedre tjenestetilbud som fremmer mestring og sosial integrering, fremmer kontakt og tilgang på hjelp, bedrer livskvalitet og evne til å ta vare på seg selv, og som reduserer unødig opphold i døgnavdelinger og bruk av tvang. Prosjektet skal bidra til å utvikle kunnskapsbasert praksis i kommuner og helseforetak i behandling, rehabilitering og oppfølging. Kunnskapsbasert praksis bygger på forskningsbasert kunnskap og erfaringskunnskap fra brukere og tjenesteytere. Prosjektet var i utgangspunktet planlagt for tre år med helårsdrift. Styringsgruppa vedtok 15. mars 2011 å forlenge prosjektperioden med to år, totalt fem års varighet, forutsatt statlig tilskudd til prosjektet. Prosjektperioden som blir lagt dermed til grunn er fra april 2010 til og med april Helsedirektoratet har i tildelingsbrevet av 8. juni 2011 bedt om rapportering for bruken av tildelte midler. Denne årsrapporten forsøker å svare på rapporteringskravene fra direktoratet i Rapporteringskravene i 2011 er: 1. Kortfattet beskrivelse av samhandlingsmodellen med vekt på overføringsverdi (omtales i kapittel 2) 2. Redegjøre for hvordan tilskuddet har bidratt til å forbedre tjenestene til målgruppa (omtales i kapittel 3, 4 og 7) 3. Redegjøre for brukernes erfaringer med samhandlingsmodellen/tjenesten i henhold til oppsatte mål (omtales i kapittel 3.6) 4. I hvor stor grad er målene som er satt for prosjektet oppnådd (omtales i kapittel 5) 5. På hvilken måte har samhandlingsmodellen tatt utgangspunkt i og vært forankret i eksisterende samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak innen psykisk helsefeltet (omtales i kapittel 8) 6. I hvilken grad/hvordan har samhandlingsmodellen bidratt til å få samarbeidsavtalene til å fungere bedre i praksis (omtales i kapittel 3.1 og 8) 7. Beskriv hvordan samhandlingsmodellen har tatt utgangspunkt i brukernes behov for tjenester (omtales i kapittel 12) I kapittel 12 om Forskningsevaluering har avdelingssjef Torleif Ruud, Avdeling forskning og utvikling, Ahus, beskrevet arbeidet som er gjort av FoU-avdelingen i 2011 i forbindelse med evalueringen av prosjektet. De to DPSene på Romerike som deltar i prosjektet, skiftet navn fra 1. januar 2012 til DPS Øvre Romerike (tidligere Jessheim) og DPS Nedre Romerike (tidligere Lillestrøm). I årsrapporten benyttes begge benevnelser. Det same gjeld ruspoliklinikkane som nå er Avdeling rus og avhengighet seksjon Øvre Romerike og seksjon Nedre Romerike. 4

5 2 KORT OM SAMHANDLINGSMODELLEN PÅ ROMERIKE I samhandlingsmodellen på Romerike blir det allerede eksisterende tjenesteapparatet i kommunene og helseforetaket benyttet uten at det skal etableres en ny enhet, team eller avdeling som skal gi tilbud til brukergruppa. Derimot har de ordinære tjenester i 1. og 2. linjetjenesten forpliktet seg til en langt tettere og mer regelmessig samhandling i prosjektperioden enn tidligere. Fem samhandlingsgrupper med faste, koordinerende møter er kjernen i samhandlingsmodellen. Hensikten med samhandlingsgruppene er å bidra til at tjenestene gjennomføre en forbedret og forpliktende samhandling. Det er fortsatt fagpersonene rundt enkeltbrukere som skal gjennomføre samhandlingen. Til dette brukes for eksempel individuell plan, ansvarsgruppemøter og andre samarbeidsmøter og tiltak. Samhandlingsgruppene har en følgemed-funksjon for inkluderte brukere, og kan eventuelt foreslå, initiere og gi råd og innspill til fagpersoner som arbeider med de inkluderte brukere. Fra januar 2011 er det etablert faste møter for samhandlingsgruppene i hver av de fem geografiske områdene i prosjektet. Her skal det samlede tilbudet til målgruppa følges og koordineres. Samhandlingsgruppa er sammensatt av representanter fra kommunen, bl.a. fra kommunalt psykisk helsearbeid og rusarbeid, fra spesialisthelsetjenesten, ved psykose- og rehabiliteringsteamet i DPS og ruspoliklinikken i Avdeling rus og avhengighet, Ahus. I tillegg deltar en eller flere representanter fra lokalt NAV-kontor og fastlege i hver gruppe. Samhandlingsgruppa i Eidsvoll har i tillegg knyttet til seg en medarbeider med brukererfaring (MB) som fast deltaker. På denne måten vil brukererfaring også inngå i den samlede kompetansen til denne gruppa i en forsøksperiode. Den tverrfaglige sammensetningen gir bred kompetanse i rådgivningen til behandlere og til tjenestene. I 2011 har de fem samhandlingsgruppene arbeidet med å finne en hensiktsmessig arbeidsform og å inkludere brukere til prosjektet. Dette arbeidet har i perioder vært krevende fordi deltakerne, i tillegg til klinisk fokus, også har kontinuerlig bidratt til utvikling av samhandlingsmodellen. Samhandlingsmodellen på Romerike skal bidra til at tjenestene i kommunene og i Ahus benytter kunnskapsbaserte behandlings- og arbeidsformer. I prosjektets Håndbok i forpliktende samhandling om psykisk helse blir følgende anbefalt: Trening i selvstendig liv (Wellness Management) Arbeid med støtte (Supported Employment, Individual Placement and Support) Arbeid med familier Kognitiv terapi Riktig bruk av medikamenter Integrert behandling av alvorlig psykisk lidelse og rusproblem Samhandlingsmodellen på Romerike Kunnskapsbaserte behandlings- og arbeidsformer, samt koordinering og monitorering gjennom samhandlingsgrupper, felles opplæringsprogram og stort fokus på bruk av individuell plan med kriseplan, ansvarsgrupper og tilbud om nettverksmøter, utgjør Romeriksprosjektets samhandlingsmodell. 5

6 3 PROSJEKTORGANISASJONEN Styringsgruppa i Romeriksprosjektet vedtok 15. mars 2010 hvordan prosjektet skulle organiseres med styringsgruppe, to prosjektgrupper for henholdsvis øvre og nedre Romerike og fem samhandlingsgrupper i de ulike geografiske områdene av Romerike, jf. organisasjonskart i vedlegg 1 bak i rapporten. Prosjektet har i 2011 hatt følgende medarbeidere: Sigrun Heskestad, prosjektleder 100 % stilling, finansiert av prosjektmidler Solveig Hegge, prosjektmedarbeider, 100 % stilling, finansiert av Avdeling DPS, Ahus, stillingen ble avviklet i januar 2012 Bodil Skiaker, prosjektarbeider, 50 % stilling, finansiert av prosjektmidler, og 50 % stilling, finansiert av Avdeling FOU psykisk helsevern, Ahus, er administrativt underlagt avdelingssjef FOU Deltakere fra Romeriksprosjektet, forskergruppa og prosjektleder har i 2011 presentert samhandlingsmodellen på Romerike ved flere konferanser og møter lokalt, regionalt og nasjonalt, bl.a. ved Nasjonal kongress om psykisk helse januar 2011 i Trondheim (arrangør FFHS) og på NAPHAs samling for samhandlingsprosjekter i Norge i november 2011 på Gardermoen. Her finnes omtale av Romeriksprosjektet i 2011: Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA): Regionalt kompetansesenter for dobbeltdiagnose rus og psykisk lidelse (Sykehuset Innlandet HF/Helse Sør Øst): alt_samarbeid_fremfor_act-team Helsebibliotekets side PsykNytt: Som en direkte følge av Romeriksprosjektets arrangement Dagen for solskinnshistorien 25. august 2011 deltok RIOs representant Heidi Hansen og bydelsoverlege Finn Bovim i God Morgen Norge på TV2 i oktober Styringsgruppas arbeid Prosjektet har i 2011 hatt sitt første, hele arbeidsår. Styringsgruppa har dette året bl.a. gjennomført følgende: Avholdt fire styringsgruppemøter: 15. mars, 7. juni, 27. september og 29. november Fulgt opp rapportering, framdrift og ressursbruk Har godkjent aktivitets- og opplæringsplaner for 2011 Har godkjent samarbeidsavtalen med Høgskolen i Oslo Akershus om studentprosjekt høsten 2011 Gjennomført ny risikoanalyse av prosjektet etter ett års drift (ROS-analyse) Drøftet fortløpende ulike samhandlingserfaringer og utfordringer og iverksatt eventuelle tiltak Vedtatt å tilsette medarbeider med brukererfaring (MB) som prøveordning i Eidsvoll kommune Vedtatt bruk av prosjektmidler til helsefremmende aktiviteter og tiltak for brukergruppa 6

7 Styringsgruppas sammensetning i 2011: Navn Rolle Stilling Anne Lindgaard Oppdragsansvarlig/ Avdelingssjef. Avdeling DPS, Ahus. styringsgruppemedlem Unni Berit Schjervheim Leder av styringsgruppa Kommuneoverlege. Kommunene Ullensaker og Gjerdrum Heidi Hansen Styringsgruppemedlem Brukerrepresentant. Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) Gunnar Singstad Styringsgruppemedlem Brukerrepresentant. Mental Helse Akershus Jan-Erik Paulsen Styringsgruppemedlem Kommuneoverlege. Nannestad kommune Janita Hofseth Styringsgruppemedlem Virksomhetsleder Helsehuset. Eidsvoll kommune. Ny fra (Lasse Fure sluttet i Styringsgruppemedlem Pleie- og omsorgsleder. Rælingen kommune juni) Ny fra : Pål Edvinsen Heidi Anne Birkeland Styringsgruppemedlem Kommuneoverlege. Skedsmo kommune Arild Hammerhaug Styringsgruppemedlem Avdelingssjef psykisk helse og rus. Skedsmo kommune Gøril Stensrud (sykm.) Styringsgruppemedlem. Enhetsleder helse. Fet kommune Vikar: Kirsti Dybvik Garpe Vikar Sabine Wigers Styringsgruppemedlem Avd. sjef. Avdeling rus og avhengighet, Ahus. Anne Marie Lervik Styringsgruppemedlem Avd. sjef. Avdeling for samhandling, Ahus. Mette Garvoll Verøy Styringsgruppemedlem Avd. sjef. Avdeling akuttpsykiatri, Ahus. Deltatt fra Jean Max Robasse Styringsgruppemedlem Avd. sjef. Avdeling spesialpsykiatri, Ahus. Ny fra Faste observatører: Sunniva Pallin Ny fra Observatør Fylkeskoordinator Arbeid og psykisk helse, NAV Akershus Torleif Ruud Observatør Avd. sjef. Avdeling FOU psykisk helsevern, Ahus Hanne K. Clausen Observatør Stipendiat/lege, Avdeling FOU Kristin S. Heiervang Observatør Forsker, Avdeling FOU Bodil Skiaker Fast observatør/sekretær Prosjektarbeider 50 % Avd. DPS, 50 % Avd. FOU, Ahus Solveig Hegge Observatør Prosjektmedarbeider, Avd. DPS (sluttet jan. 2012) Ulla Rosengren Observatør Fagkonsulent med ansvar for Åpen Dialog, nettverks og relasjonsarbeid, Avd. DPS Christine Issachsen Observatør Samhandlingskoordinator, DPS Nedre Romerike Sigrun Heskestad Skriver Prosjektleder, Avd. DPS Arbeidet i samhandlingsgruppene startet i januar 2011 og erfaringene har vært jevnlig drøftet av styringsgruppa. Det har vært mye fokus på ulike samhandlingsutfordringer som prosjektet i løpet av året har avdekket. Under presenteres noen av styringsgruppas diskusjoner og avklaringer. Risiko- og sårbarhetsanalyse av prosjektet ett år etter oppstart Styringsgruppa gjennomførte ved oppstart i oktober 2010 en risikovurdering av prosjektet. Denne ble gjentatt etter ett års drift den 27. september På noen områder viser kartleggingen av uønskede hendelser i risikovurderingen (ROS) at situasjonen for Romeriksprosjektet har i løpet av 2011 endret seg i retning av større risiko for gjennomføring av prosjektet bl.a. påvirket av konsultasjonskrav og krav til inntjening og produktivitet i spesialisthelsetenesta, bemanningssituasjonen i et par av kommunene i prosjektet, fravær av 7

8 lege(spesialist) og psykolog(spesialist) i samhandlingsgruppene, fravær av representanter fra lokale NAV-kontor i prosjektet og uklar rolle- og oppgaveforståelse av ruspoliklinikkenes bidrag i samhandlingsgruppene mv. Situasjonen anses likevel til å være under kontroll. Rolle og oppgaver til Avdeling rus og avhengighet (ARA) i Romeriksprosjektet I løpet av våren og forsommeren 2011 kom det fram ulike oppfatninger om hvilken rolle og funksjon som ruspoliklinikken på Lillestrøm bør ha i samhandlingsgruppas arbeid i Skedsmo. Diskusjonen ble også utover høsten 2011 aktualisert i samhandlingsgruppene på øvre Romerike. Bakgrunnen var bl.a. at medarbeidere fra ARA viste til avdelingens nylig iverksatte strategidokument der ARA ikke lenger skulle gi behandlingstilbud til mennesker med ruslidelse kombinert med alvorlige psykiske lidelser innen psykosespekteret. Det ble derfor stilt spørsmål om nødvendigheten av ARAs deltakelse i prosjektet, og på hvilken måte ARA skal bidra til samhandlingen om prosjektets brukergruppe. Hovedansvaret for behandling av personer med psykoselidelse kombinert med alvorlig eller lettere ruslidelse ligger hos DPS og andre deler av voksenpsykiatrien i divisjonen. Dette er det enighet om og er i tråd med den nylig publiserte IS-1948 Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser. Derimot har det vært uenighet om hvordan samhandlingen og et likeverdig ansvar for oppfølging av prosjektets brukergruppe skal forstås og praktiseres. Prosjektets målgruppe er liten og har stort behov for tettere samordning av tjenester. I retningslinjene blir det anbefalt bruk av ACT-team eller andre forpliktende samhandlingsformer, slik Romeriksprosjektet er. Problemstillingen har avdekket en mer omfattende problemstilling som gjelder helseforetakets samlede tilbud til pasienter med ROP-lidelser. Styringsgruppa ba derfor leder i styringsgruppa om å sende et brev til divisjonsdirektør psykisk helsevern, Ahus og be om en redegjørelse for behandlingstilbudet til ROP-pasienter, samt en avklaring av ARAs rolle i prosjektet og samarbeidet med Avdeling akuttpsykiatri og Avdeling Spesialpsykiatri. Det er foreløpig ikke mottatt svar på brevet. Saka ble drøftet nærmere på ekstraordinært møte i styringsgruppa i januar Ahus startet høsten 2011 et arbeid for å utarbeide strategiplaner for alle avdelinger i divisjonen, samt en overordnet strategiplan for Divisjon psykisk helsevern og for helseforetaket samlet. Representanter fra Ahus i styringsgruppa opplyser at prosjektet vil få en endelig avklaring av hvordan tilbudet til pasienter med ROP-lidelser skal organiseres i Ahus, når strategiplanene er vedtatt. Romeriksprosjektet har etterlyst kommunal involvering i planarbeidet slik at erfaringer fra prosjektet vektlegges også i utviklingsfasen. Avdelingssjef for ARA opplyste i ekstraordinært styringsgruppemøte 13. januar 2012 at ARA skal delta aktivt i samhandlingsgruppene med sin rusfaglige kompetanse, og kan når dette blir vurdert som faglig nødvendig, delta på hjemmebesøk hos enkeltbrukere. ARA skal samarbeide om behandlinga av brukargruppa i prosjektet. Utfordringen er å sikre at alle ledd i Ahus er kjent med denne beslutningen og å arbeide videre i tråd med dette. Produktivitet og konsultasjonskrav som samhandlingsutfordring I løpet av 2011 har de ulike samhandlingsgruppene drøftet hvordan ulike produktivitetsmål i helseforetaket kan skape vansker for samhandlingen. Rapporteringsdata fra Ahus til Helse Sør Øst RHF som utløser økonomiske refusjoner og fører til inntekter for Ahus, etterspør i liten grad tidsbruk som skyldes større grad av samarbeid og samhandling mellom tjenester og tjenesteytere. For eksempel blir hjemmebesøk og oppsøkende arbeid utover en konsultasjonstime (45 minutter) kun registrert som en time, mens slike besøk ofte kan vare to-tre timer. Dersom flere fagpersoner fra spesialisthelsetjenesten drar på hjemmebesøk sammen, vil det kun bli refundert for en fagpersons innsats. Dermed blir den totale innsatsen fra spesialisthelsetjenesten ikke synliggjort godt nok. 8

9 Mental Helse Akershus sendte høsten 2011 brev til Ahus om bekymring for at streng forståelse av konsultasjonskrav i Divisjon psykisk helsevern kan gå ut over samhandlingen og oppfølging av brukergruppa i Romeriksprosjektet. Administrerende direktør og divisjonsdirektør i Ahus besvarte brevet fra Mental Helse Akershus 10. november I brevet slås det fast at: Romeriksprosjektet ønsker å få til en mer forpliktende samhandling mellom fagpersoner og instanser At dette ville medføre endringer i arbeidsmetoder, var en klar forutsetning. Dette inngikk da også i beslutningsgrunnlaget som avdelingene DPS og ARA har forpliktet seg til gjennom å delta i prosjektet..vi som ledere av spesialisthelsetjenesten kan forsikre Mental Helse om at også i dette arbeidet, er det pasientens behov og ikke polikliniske konsultasjonskrav, som skal styre våre prioriteringer. Ledelsesforankring for å oppnå smidigere samhandling internt og på tvers Det er i 2011 registrert noe usikkerhet blant ansatte i spesialisthelsetjenesten om de har fullmakt fra ledelsen til å finne nye og enklere ordninger slik at pasienter i prosjektet kan få rask hjelp ved behov. Deltakerne i samhandlingsgruppene må kjenne seg trygge til å ta avgjørelser og finne lure og av og til utradisjonelle løsninger slik at det kan bli en smidigere samhandling. Styringsgruppa erkjenner at det er utfordrende å få til en reell forankring av prosjektet i lederlinjen i deltakerinstansene slik at alle lederledd og alle ansatte er kjent med at prosjektet bl.a. kan prøve ut hensiktsmessige samarbeidsformer i prosjektperioden som kan bryte med tidligere prosedyrer og strukturer. Leder for styringsgruppa og prosjektleder presenterte Romeriksprosjektet i divisjonsledermøtet 13. april Bakgrunnen var bl.a. styringsgruppas ønske om å bedre implementeringen av prosjektet i divisjon psykisk helsevern. Styringsgruppa besluttet i etterkant å tilby fast plass i styringsgruppa også til avdelingssjef for Avdeling spesialpsykiatri (ASP), slik at avdelingene ASP, DPS, Akuttpsykiatri og Avdeling rus og avhengighet (ARA) kan styrke samarbeidet om brukergruppa til prosjektet bl.a. gjennom deltakelse i Romeriksprosjektet. 3.2 Prosjektgruppene Prosjektgruppene har hatt ni møter i 2011 der erfaringer fra oppstarten av samhandlingsgruppene har vært hovedtema. Fra april og ut året har prosjektgruppene hatt fellesmøter. Dette har gitt muligheter til å styrke erfaringsutvekslingen mellom øvre og nedre Romerike og til å utvikle samarbeidet på tvers. Omlag 27 personer fra fagfeltet og brukerorganisasjonene har deltatt i møtene. Det har vært et ønske fra deltakerne at både faste medlemmer og varamedlemmer har kunnet delta. Hensikten har vært å bedre implementering av prosjektet i deltakerorganisasjonene. Oversikt over prosjektgruppenes medlemmer finnes i vedlegg 2 bak i rapporten. Prosjektgruppa for øvre Romerike består av representanter fra LPP Romerike, Mental Helse Ullensaker, kommunene Eidsvoll, Nannestad, Gjerdrum og Ullensaker. Ahus er representert ved seksjon Jessheim, Avdeling rus og avhengighet (JARA), og DPS Øvre Romerike, ved seksjon polikliniske tjenester, ved Psykose- og rehabiliteringsteamet. Prosjektgruppa for nedre Romerike består av representanter fra LPP Romerike, Mental Helse Akershus, kommunene Skedsmo, Fet og Rælingen. Ahus er representert ved seksjon Lillestrøm, Avdeling rus og avhengighet (LARA) og DPS Nedre Romerike, seksjon polikliniske tjenester ved rehabiliteringsteamet fra Enhet for tidlig intervensjon og rehabilitering (TIRe). Prosjektgruppene har hatt ansvaret for å utvikle prosjektets samhandlingsmodell, bl.a. hvordan det koordinerende arbeidet skal organiseres og gjennomføres i samhandlingsgruppene, og hvordan ta i bruk utrednings- og kartleggingsverktøy i det kliniske arbeidet og til innsamling av 9

10 forskningsdata. Andre tema som har blitt drøftet i møtene er bl.a. samtykkeinnhenting, inklusjonskriterier av prosjektets målgruppe, utvikling av elektronisk tavle til koordinering i samhandlingsgruppene, rutiner for innsamling av data til forskningsprosjektet, opplæringsbehov blant ansatte i kommuner og helseforetaket, ledelsesforankring av prosjektet og ulike hinder for utvikling av nye samarbeidsformer. Noen av de konkrete utfordringene som samhandlingsgruppene har avdekket, har via prosjektgruppene blitt løftet til styringsgruppa. I 2011 har særlig bekymringen for Avdeling rus og avhengighets rolle og deltakelse i samhandlingsgruppens arbeid vært drøftet i flere møter og deretter videreført til styringsgruppa for avklaring. Likeledes har det vært videreført ulike problemstillinger om konsultasjonskrav, behovet for en smidigere tilgang på behandling internt i Ahus for brukergruppa og usikkerhet blant ansatte i Ahus om delegert myndighet til å utvikle nye samarbeidsformer internt og som kan gi brukergruppa lettere tilgang på nødvendig hjelp. Prosjektet har fortløpende forsøkt å finne løsninger på utfordringer, og mye er avklaret i løpet av året. 3.3 Samhandlingsgruppene Samhandlingsgruppene skal ha en koordinerende og rådgivende oppgave for det kliniske arbeidet i forhold til prosjektets målgruppe. Samhandlingsgruppa i Eidsvoll startet arbeidet seinhøsten 2010, mens de andre fire gruppene startet i januar Kommunene Nannestad og Gjerdrum og kommunene Fet og Rælingen har felles samhandlingsgruppe. Hensikten er å styrke det faglige miljøet innen psykisk helsearbeid og rusarbeid i relativt mindre kommuner. Samhandlingsgruppene har hatt ukentlige møter med om lag 1 ½ times varighet fram til sommeren 2011, deretter har alle gruppene etter tur redusert møtehyppigheten til hver andre uke. Tabell 1 Antall deltakere i samhandlingsgruppene i 2011 Eidsvoll Ullensaker Gjerdrum/ Nannestad Skedsmo Fet/ Rælingen SUM Kommunen DPS ARA Fastlege NAV MB SUM Arbeidsmetoden i samhandlingsgruppene er ikke tidligere kjent fra lignende samarbeidsarenaer. Møtene i 2011 har dermed i stor grad også blitt benyttet til å avklare samhandlingsgruppas rolle og forhold til ordinære tjenester, innholdet i gruppemøtene, finne ut hvordan de ulike enheter kan samarbeide, gruppeleders oppgaver osv. Arbeidsmetoden kan best beskrives som en mellomting mellom administrativt, koordinerende arbeid, og faglige vurderinger basert på kunnskap og godt klinisk skjønn. Dette arbeidet har i perioder vært krevende, og til dels eksperimentelt og søkende. Det har krevd både en lyttende, dialogisk tilnærming fra deltakerne, samt en klart styrende hånd fra gruppeleder for å få nødvendig framdrift i arbeidet. Det har dermed blitt tydelig i løpet av 2011 at gruppeleder har en særlig viktig rolle for å sikre samhandlingen i gruppa. En konsekvens av denne erfaringen er at det høsten 2011 ble startet et eget møteforum for gruppelederne, forskergruppa og prosjektleder. 10

11 Samhandlingsgruppene har bidratt med viktige erfaringer og avklaringer i 2011 til prosjektets Håndbok i forpliktende samhandling om psykisk helse. Oversikt over samhandlingsgruppas oppgaver finnes bak i rapporten under vedlegg 5. Arbeidet med inkluderte brukere Samhandlingsgruppene har ved utgangen av desember 2011 hatt kontakt med 91 brukere. Det har siden oppstarten av prosjektet vært diskusjon om inklusjonskriterier av brukere i prosjektet. Oversikten over inkluderte brukere så langt i prosjektet viser at hoveddelen av brukergruppa er i målgruppa for prosjektet. Samhandlingsgruppa i Skedsmo skiller seg ut ved å inkludere en relativ stor gruppe som ikke er i målgruppa. Hovedarbeidet til samhandlingsgruppa er å følge med på brukernes situasjon og sørge for at de rette tjenester er med i samhandlingen om tilbudet. Prosjektets målgruppe har et sammensatt og bredt behov for tjenester som ikke kan dekkes av en enkelt enhet eller en fagperson alene. I gruppa oppdateres status for hver bruker og forslag til endringer og tiltak gjennomgås. Det avtales hvordan eventuelle råd tilbakeføres etter møtet til kontaktperson eller behandler og til brukeren. De ulike samhandlingsgruppene har hatt behov for å bruke noe forskjellig tid til arbeidet med å inkludere brukere. Arbeidet med å motivere brukere og dermed få samtykke til å drøfte vedkommendes sak i samhandlingsgruppa, kan ta lang tid. Tabellen under viser antall inkluderte brukere i prosjektet ved utgangen av Tabell 2 Status pr Inkluderte brukere Uten tvil i målgruppa Trolig i målgruppa Ikke i målgruppa Ønskes inkludert framover Har gitt samtykke til oppfølging Har gitt samtykke til forskning Brukere i samhandlingsgruppene Samhandl. Samhandl. Samhandl. Eidsvoll Ullensaker Nannestad/ Gjerdrum Samhandl. Skedsmo Samhandl. Rælingen/ Fet Totalt Det ble våren 2010 gjennomført en anonymisert kartlegging av potensielle brukere i de sju kommunene for å komme fram til hvor mange som kan ha nytte av et tilbud om forpliktende samhandling. Totalt ble det registrert 268 potensielle brukere. Vel 60 % var menn, og aldersfordelingen var i all hovedsak fra 20 til 50 år. En mente at 142 personer utvilsomt tilhørte målgruppen, mens resten ble vurdert til sannsynlig å høre til. De 142 tilsvarer omtrent 10 brukere pr innbyggere, et antall som samsvarer med Helsedirektoratets anslag. Kartleggingen bekreftet at det i deltakerkommunene er det forventede antall personer som har behov for et tjenestetilbud med forpliktende samhandling. 11

12 Tabell 3 Fordeling alder og kjønn på inkluderte brukere pr Status Eidsvoll Ullensaker Nannestad/ Skedsmo Rælingen/ Totalt Gjerdrum Fet Inkluderte brukere Kvinner Menn år 5 0 4? år 6 2 0? år 0 3 4? år 0 1 0? år Fastleger i samhandlingsgruppene Akershus universitetssykehus HF ved avdelingssjef DPS har på vegne av Romeriksprosjektet inngått avtaler med fem fastleger. Fra 1. januar 2011 hadde alle fem gruppene en fastlege hver, men i løpet av 2011 sluttet en og en annen gikk ut i permisjon ut året. Målet med ordningen har vært å sikre allmennmedisinsk kompetanse i de tverrfaglig sammensatte samhandlingsgruppene, samt å etablere et tettere samarbeid mellom fastlegene, psykisk helsearbeid og rustjenesten i kommunene og psykisk helsevern i helseforetaket. I 2011 har fastlegene hatt fire møter med prosjektledelsen og forskergruppene for å drøfte deres rolle og oppgaver i Romeriksprosjektet. De har gitt konkrete innspill til Håndbok i forpliktende samhandling om fastlegers oppgaver til prosjektets brukergruppe. Under vedlegg 6 finnes oversikt over fastlegene som har deltatt i samhandlingsgruppene i Prosjektleder har i 2011 deltatt i kommunenes samarbeidsmøter med fastleger i Ullensaker og Skedsmo og orientert om Romeriksprosjektet. Forskningssjef Torleif Ruud, Ahus, har deltatt i tilsvarende møte i Gjerdrum kommune. 3.5 Deltakelse fra NAV Prosjektet har gjennom den etablerte samarbeidsstrukturen mellom kommunene i prosjektet og de lokale NAV-kontor arbeidet videre med å rekruttere representanter fra de lokale NAVkontorene til samhandlingsgruppene i prosjektet. I 2011 har representanter fra NAV deltatt i samhandlingsgruppene i Skedsmo, Fet, Gjerdrum og Eidsvoll. Representanten fra NAV Nannestad ble overført til Nannestad kommune, Avdeling psykisk helse og rus i juni 2011 etter en intern overføring av oppgaver innen rusfeltet fra NAV til kommunen. Ansatte ved NAV-kontorer på Romerike er invitert med i prosjektets opplæringsprogram. I 2011 har til sammen 21 personer deltatt fra NAV på ulike opplæringsdager. Fylkeskoordinator for arbeid og psykisk helse ved NAV Akershus og prosjektleder har siden våren 2011 hatt regelmessige møter for å finne felles satsningsområder. Fylkeskoordinator Sunniva Pallin har deltatt som fast observatør i styringsgruppa til Romeriksprosjektet fra juni Romeriksprosjektet, NAV Akershus og Høgskolen i Akershus drøftet våren 2011 om det kunne være interesse for å tilby et opplæringsprogram for personer med brukererfaring (MBopplæring) på Romerike, jf. Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse ( ). 12

13 Ralph Bjørnson og Tove Sem Tunes fra Mølla, Bærum, deltok på et møte for deltakere i Romeriksprosjektet og samarbeidspartnere ved Høgskolen i Oslo og Akershus i august De har utviklet et opplæringsprogram for medarbeidere med brukererfaring (MB) i samarbeid med bl.a. Bærum kommune og Stord kommune. Videre planer er foreløpig lagt på vent bl.a. i påvente av nye statlige signaler om ordningen. 3.6 Brukermedvirkning i prosjektet Det er lagt ned et betydelig innsats fra brukerepresentantene i Representant fra Mental Helse Akershus og fra RIO deltar i styringsgruppa, mens flere representanter fra ulike lokallag av Mental Helse på Romerike og fra LPP Romerike har deltatt i prosjektgruppene. Brukerrepresentanter har undervist, og vært deltakere i prosjektets opplæringsprogram. Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse på Romerike (LPP) tok høsten 2011 initiativ til et møte med nyvalgte politikere i Fet kommune for bl.a. å presentere brukerorganisasjonens politikk og Romeriksprosjektet. I tillegg deltok avdelingsleder for psykisk helse i Fet kommune. Politikerne viste stor interesse. Brukerorganisasjonene har vurdert samarbeidet om Romeriksprosjektet i 2011 slik: Heidi Hansen, Rusmisbrukernes interesseorganisasjon: Etter å ha deltatt i prosjektet fra starten av vil jeg påstå at brukerorganisasjonene blir ivaretatt. Vi er aktive deltakere i prosjektet og bidrar der hvor vi skal. Prosjektlederen er veldig opptatt av brukermedvirkning, og deltakelse fra brukerorganisasjonene har gått over all forventning til tross for at det store flertallet er fagarbeidere. Opplever at prosjektet kan slite litt med gjennomføringen ved at noen utvalgte ikke vil ta nødvendig ansvar for samhandlingen rundt en utsatt brukergruppe som sliter med både rus og psykoseproblemer samtidig. RIO er bekymret for at de som er syke fortsatt vil være en kasteball mellom systemene. Dette er bekymringsverdig nettopp fordi man da er noen skritt tilbake fra der man startet og litt til. Gunnar Singstad, Mental Helse Akershus: Mental Helse som brukerorganisasjon med representasjon både i styringsgruppa for prosjektet og i prosjektgruppene på Øvre og Nedre Romerike opplever at vi er blitt godt mottatt og godt behandlet i prosjektet. Vi framhever spesielt prosjektleder som har spilt en aktiv rolle i å inkludere våre brukerrepresentanter. Vi opplever at vi blir lyttet til og at våre standpunkter blir respektert og tatt på alvor. Vi er spesielt glad for at Eidsvoll kommune har ansatt en Medarbeider Med Brukererfaring direkte inn i prosjektet. Vi i Mental Helse Akershus ser at prosjektet til dels har hatt store utfordringer når det gjelder samarbeidet for å sikre at brukergruppen som inkluderes i prosjektet får den tiltenkte behandlingen. Dette skyldes flere ting bl.a. produktivitetskrav i 2. linjen og at Avdeling rus og avhengighet har hatt problemer med å definere sin rolle i prosjektet. Vi har vært bekymret for dette og har i den forbindelse sendt brev til ledelsen ved Ahus, noe vi har fått et positivt svar på. Forutsetningen for å lykkes innbefatter også at 2. linjen er villige til å jobbe ambulant. Vi håper at brukergruppen ikke blir kasteballer i systemet, men får en samordnet og god behandling framover. Vi ser at det lokalt er satt i gang en del gode tiltak for brukergruppen og at samarbeidet har begynt å fungere bedre etter hvert. Bjørg Gundersen og Janne Karlsen, LPP Romerike: LPPs refleksjoner etter andre året i prosjektet: * LPP har deltatt med en representant i hver av prosjektgruppene. Vi mener å se en øket forståelse for betydningen av brukermedvirkning. 13

14 * LPP Romerike har tatt initiativ til å avholde møter i prosjektkommunene, med politikere og psykisk helse, med en presentasjon av prosjektet, og våre ønsker om bedre helsetjenester for målgruppa. Erfaringer fra LPP vedrørende arbeidet i prosjektgruppene i 2011 er at: * Erfaringsutvekslinger og felles planlegging av arbeidet har skapt bedre grunnlag for ekte samhandling. * Prosjektleder og styringsgruppe har hatt store utfordringer, og ute i kommunene har fremdriften vært noe ulik, men forholdet mellom kommunene og DPSene virker å fungere bedre enn tidligere. * Pasienters/brukeres behov virker å ha fått øket fokus. * All honnør til prosjektleder og alle andre gode og dedikerte samhandlere i Romeriksprosjektet! * Vi har tro på at det blir gjort mer godt arbeid, og at det kan bli ennå bedre samhandling i fortsettelsen. Ønsker fra LPP for det neste året er: * At samarbeidet mellom 1. og 2. linjen utvikles på alle felter. * At alle hindringer for reell samhandling overkommes. * At brukeres og pårørendes erfaringer fortsatt blir tatt på alvor. * At pasienter/brukere blir mer inkludert i og stilt mer krav til, i styring av eget liv. * At pårørende kontinuerlig kan få tilbud om undervisning vedr. diagnoser, medisiner, annen behandling etc. * At det blir større fokus på hva som faktisk virker! * At de positive erfaringene fra studieturen til Herning og Minihøyskolen i Danmark kan få ringvirkninger, og bygges på også her i Norge, på Romerike! Medarbeider med brukererfaring (MB) i Eidsvoll kommune I styringsgruppemøtet 7. juni 2011 ble det besluttet å ansette en medarbeider med brukererfaring (MB) som en forsøksordning i ett år i Eidsvoll kommune. Hensikten er å samle erfaringer ved å benytte brukerkompetansen som et supplement til profesjonskompetanse i tjenestene. Målet er at MBeren skal være en god rollemodell for brukere og å utvikle et mer brukertilpasset tjenestetilbud. Fra 1. desember 2011 ble Tom Ingvaldsen tilsatt i 100 % stilling i Eidsvoll kommune. Han vil i forsøksperioden ha sitt daglige arbeid ved det kommunale dagsenteret. Flere brukere i prosjektet benytter tilbudet her. Han inngår også som fast medlem i samhandlingsgruppa i Eidsvoll. Erfaringene vil bli fortløpende formidlet til prosjektleder og andre deler av Romeriksprosjektet. Samarbeid om studentprosjekt mellom Høgskolen i Oslo og Akershus og Romeriksprosjektet Heidi Hansen, RIO, Gunnar Singstad, Mental Helse Akershus, og prosjektleder har i 2011 samarbeidet med Høgskolen i Oslo og Akershus, studiested Kjeller, om å forberede og gjennomføre et prosjekt om brukermedvirkning ved hjelp av studenter i tverrfaglig videreutdanning i psykisk helsearbeid. Prosjektleder og brukerrepresentanter har undervist og deltatt i flere samlinger med studentene, og har samarbeidet med førstelektorene Dag-Willy Tallaksen og Mette Holme Ingeberg. Studentene gjennomførte høsten 2011 en kartlegging av hvordan brukermedvirkning blir praktisert på system- og tjenestenivå i de ulike deltakerenhetene i Romeriksprosjektet. Hensikten er å skaffe en oversikt som alle deltakeenheter vil kunne nyttiggjøre seg av i videre utvikling av tjenester. En foreløpig rapport forventes å foreligge i våren

15 4 ARBEIDET I SAMHANDLINGSGRUPPENE I 2011 Det er gjennomført en evaluering av arbeidet i samhandlingsgruppene etter 1 års drift. Det gjøres oppmerksom på at tilbakemeldingen fra samhandlingsgruppa i Ullensaker er bygget på vurderinger fra kommunens representanter, mens representanter fra DPS og ARA har ønsket å sende egne tilbakemeldinger. Disse er ikke mottatt. Tilbakemeldingene fra alle gruppene er oppsummert under: Hva har samhandlingsgruppa så langt opplevd av positiv effekt for samarbeidet mellom tjenestene? Eidsvoll: Samhandlingsgruppa har gitt en direkte kontakt mellom linjene og også internt mellom virksomhetene og avdelingene i kommunen og mellom seksjonene i Ahus. Har fungert som nettverksbygging internt og eksternt. Seksjonene i Ahus opplever å ha en bedre oversikt over kommunens organisering og dens tilbud, noe som er virksomt i pasientkontakten. På andrelinjenivå har enheter innen rus og psykisk helse gått fra liten og dårlig kontakt, til mer kontakt og et bedre samarbeid. Ved å belyse enkeltsaker ser rus og psykisk helse at de kan samarbeide og utfylle hverandre på en bedre måte. Det er fint å jobbe sammen om et prosjekt til et felles mål. Nannestad/Gjerdrum: I samhandlingsgruppa har vi blitt bedre kjent med tjenester og fagpersoner. Det har blitt lettere/lavere terskel for kontakt og mer kontakt. Har hatt faglige og lærerike drøftinger. Vi har eksempler på at det har blitt kortere beslutningstid for å starte et behandlingstilbud til brukere. Gruppen minner oss på hvordan vi bør jobbe sammen. Ullensaker: Samhandlingsgruppa har gitt: - Bedre kjennskap mellom deltakerne fra de ulike tjenestene - Bedre innsyn og forståelse for hverandres arbeidshverdag - Økt samhandling på kommunalt nivå mellom rus og psykiatriavdeling - Det økte fokuset på samhandling oppleves på DPS-nivå å ha en positiv effekt på holdning til samhandling Noen eksempler: - Ansatte i kommunens rusavdeling og kommunens psykisk helsevern har reist sammen på hjemmebesøk til brukere. I krevende perioder har vi fordelt dager for tilsyn og oppfølging av enkeltbrukere. - ARA har vært med på hjemmebesøk til dårlige brukere og har også tatt selvstendig initiativ til samarbeid, besøk og kartlegging (gjelder særlig en ansatt). Fet/Rælingen: Opplever et godt samarbeidsklima i samhandlingsgruppa. Gitt tettere samarbeid oss imellom. Seksjon TIRe på DPS Nedre Romerike er nå delt inn i to team etter pasientenes geografiske tilhørighet. Dette er resultat av prosjektet og samhandlingsgruppas oppgaver. Vi i gruppa er blitt bedre kjent med hverandre og dette gjør det lettere å ringe/ta kontakt med hverandre. Deltakerne i samhandlingsgruppen som også kan ha felles pasienter, har opplevd dette særlig nyttig. Andre behandlere opplever kanskje ikke nytten. 15

16 Behandlere føler seg ikke så alene med vanskelige saker. Det er flere øyne som ser. Behandlere får mer kunnskap om muligheter som finnes etter drøftinger i det tverrfaglige møtet. Skedsmo: Gjennom prosjektet har vi opplevd det som positivt å bli bedre kjent med andre tjenester og ansatte i tjenestene. Man ser også lettere hvorfor det er propper/ hindringer, det at det stopper opp litt. Det er lettere å ta kontakt på tvers av tjenester. Det har blitt bedre kjennskap til og kontakt mellom ambulerende team og rusteamet i kommunen. Det har kommet i gang noe mer veiledning fra spesialisthelsetjenesten. Ruspoliklinikken har i utgangspunktet tilbudt 4 ganger veiledning i bofellesskapet i Salerudveien. DPS, TIRe, tilbyr også dette, men det er mer uformell veiledning. Salerudveien oppgir delte erfaringer med veiledningstilbudet. Hva har samhandlingsgruppa så langt opplevd av positiv effekt for inkluderte brukere? Eidsvoll: Vi har fått et større fokus på enkeltbrukere og en mer helhetlig behandling. Samhandlingsgruppa fører til en ansvarliggjøring både for den ansatte og pasienten. Om det er lang tid uten kontakt, blir dette synliggjort i samhandlingsmøtene. Vi er blitt flere aktører fra to linjer med flere avdelinger/seksjoner som kan fange opp den enkelte. Samhandlingsgruppa har ført til at det utløses ansvarsgrupper og ressurser. Noen pasienter kan utløse splittelse mellom fagpersoner. Vi kan få en felles og bedre forståelse for slike prosesser i ansvarsgruppene. Nannestad/Gjerdrum: De fleste opplever at det er litt tidlig å si noe helt tydelig om effekt, men enighet om at samhandlingsgruppa tydeliggjør fokus på muligheter og styrke ved samhandling. Vi har også eksempel på at samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten skaper mulighet for å utfylle hverandre og komme i kontakt med pasienter på en måte som tidligere ikke har vært mulig. Samhandlingsgruppas arbeid motvirker ansvarsfraskrivelse. To nye ansvarsgrupper er etablert. Samtidig har vi også blitt mer oppmerksomme på flere samhandlingshindre fordi vi gjennom arbeidet blir tvunget til å se på/vurdere måten som vi møter pasienter, andre kollegaer og pårørende på. Ullensaker: - Har opplevd noe bedre samarbeid i enkelte konkrete saker. - Har gitt økt oppmerksomhet i en periode for den enkelte bruker Fet/Rælingen: Pasientrettet arbeid er blitt mer effektivt pga. våre hyppige møter og tiltak har blitt tidligere igangsatt. Brukerne får tidligere hjelp, blir fanget opp fortere. For eksempel har vi sett konkret at seksjon illegale rusmidler (IR), Ahus, har gitt pasienter et raskere tilbud om behandling. Skedsmo: Nettverksmøter er positivt. Det er to brukere som har det som intervensjon, og det har fungert godt i de sakene. Prosjektet har synliggjort mange syke pasienter. Midler fra prosjektet til helsefremmende aktiviteter er bra, og spennende tiltak er i gang. En av oppgavene til samhandlingsgruppa er å støtte ordinære tjenester slik at det blir etablert ansvarsgrupper rundt brukerne. Hvordan har dette fungert så langt? 16

17 Eidsvoll: Litt uklart. Leder i samhandlingsgruppa har bedt vurderingsteamet i kommunen om å vurdere behovet for ansvarsgrupper. Det er særlig kommet fram at enkelte ikke har hatt koordinator, og dette problemet har det nå blitt tatt tak i. Nannestad/Gjerdrum: Økt bevissthet har det oppe i hvert samhandlingsgruppemøte, men er ikke i mål. I løpet av dette året er det etablert 2 nye ansvarsgrupper og til en av pasientene er nettverksmøter benyttet som metode. Totalt 6 av 9 inkluderte pasienter har ansvarsgruppe. Oppleves som utfordrende og langsiktig arbeid til noen av de sykeste pasientene som ikke selv opplever at de behøver oppfølging eller hjelp. Ullensaker: Dette er et fokusområde. Enkelte brukere har fungerende ansvarsgrupper. Andre må det etableres for. Noen trenger fortsatt tid og motivasjon. Jobbes med i gruppa, men er ikke noe nytt. Fet/Rælingen: Det er i gruppen ikke vært rutinemessig fokus på dette for hver enkelt pasient hver gang. Her er det forbedringspotensiale. Vedrørende IP så ønsker vi på generelt grunnlag å si at de inkluderte brukerne ofte kan være vanskelig for fagpersonene å komme i en slik posisjon til at IP er et naturlig tema i samhandlingen med brukeren. Vi ser at dette er en prosess som kan ta noe tid. Skedsmo: Mange av deltakerne i prosjektet har ansvarsgruppe, men disse er i all hovedsak etablert i forkant og uavhengig av prosjektet. Noen ansvarsgrupper er i ferd med å bli etablert. I samhandlingsgruppa skal fagpersonene bidra med sin spesifikke kompetanse i tverrfaglige drøftinger uavhengig av om en kjenner brukeren eller ikke. Hvordan har dette fungert? Eidsvoll: Det har i samhandlingsgruppa vært brukt for mye tid til prosess og administrasjon, og for lite tid til pasientsaker. Når en ser tilbake på perioden samhandlingsgruppa har vedvart, er det brukt for mye tid til å definere hva prosjektet/samhandlinga skal være og innehold. Deltakere med sin særegne kompetanse har da ikke følt seg utfordret på en tilstrekkelig måte. Sett ut fra gruppeleders ståsted har det vært viktig å komme fram til en felles forståelse og dermed har det vært brukt mye tid til å implementere prosjektet. Nannestad/Gjerdrum: Stort sett svært bra engasjement. Varierer hvor godt de forskjellige deltakernes kompetanse og perspektiv kommer frem. Det oppfattetes noe utfordrende når man ikke kjenner pasienten, og dette har gjort at det til en viss grad er de som kjenner pasienten som har vært mest aktive. Det har imidlertid blitt noe bedre etter hvert som man har fått bedre kjennskap til de inkluderte pasientene og problemstillingene. Ullensaker: Det har delvis fungert bra, men vi synes det har vært for lite tverrfaglig kompetanseutveksling. Hadde mer drøftinger i starten, men når vi ikke skal gå for mye på detaljnivå angående brukere, blir noe av dette borte. Drøftingene har også endret seg etter at deltakelse i gruppen har blitt forandret. Vi opplever å slite litt den siste tiden. Fet/Rælingen: Vi mener at vi i vår gruppe har vært relativt aktive i å dele kompetanse med hverandre. 17

18 Skedsmo: Vi har hatt lite tverrfaglige drøftinger så langt. Oppleves som om man har tråkket vannet litt og ikke har kommet over til hvordan gjøre det. Det har til tider vært få konkrete drøftinger rundt enkeltpersoner der alle fagpersoner har bidratt aktivt med sine kunnskaper/ vurderinger av mulige tiltak. Er det eventuelt noen form for kompetanse /erfaringskunnskap/fagprofesjon som samhandlingsgruppa i dag savner? Eidsvoll: Bra faglighet i gruppa, ingen savn Nannestad/Gjerdrum: Det hadde vært nyttig med psykiater til stede Ullensaker: Mer kompetanse på utredningspakka Ønsker sterkt å få NAV og lege med i gruppa Fet/Rælingen: Sosionom fra NAV sosial Skedsmo: Psykologen fra DPS, Tire, som sluttet har ikke blitt erstattet og savnes i gruppen Psykiater har ikke deltatt i gruppen i 2011 slik det var planlagt fra starten av prosjektet Akuttavdelingene er ikke representert inn i samhandlingsgruppen Påvirkningsmuligheter på inntak til poliklinisk behandling og på innleggelser Prosjektet har som mål å få til en likeverdig samhandling mellom partene (kommune/ DPS/ARA). Hvordan vurderer dere at samhandlingsgruppa deres har lykkes med dette så langt? Eidsvoll: Internt i samhandlingsgruppa føler vi oss som likeverdige deltakere. Nannestad/Gjerdrum: Ved drøfting av dette punkt kommer det fra flere frem at partene (kommune/dps/ara) oppleves som likeverdige. Det har allikevel oppstått utfordringer med tanke på behov for utredninger og døgninnleggelser. Det kunne nok ha vært nyttig å snakke litt om hvilken kunnskap spesialisthelsetjenesten har om kommunens oppgaver, og hvilket syn spesialisthelsetjenesten har på de oppgaver og den jobben kommunen skal gjøre. Likeledes hvilken kunnskap har kommunen om spesialisthelsetjenesten sine oppgaver og hvilket syn har kommunale fagpersoner på den jobben spesialisthelsetjenesten er satt til å gjøre? Hva vil det si i praksis å ha et likeverdig syn på hverandre? Vet at dette er planlagte tema på evalueringsseminar i juni 2012, tenker at temaet er nyttig å utforske med tanke på samhandling. Ullensaker: I enkelte saker opplever vi (kommunen) at vi er likeverdige parter I andre saker opplever vi (kommunen) at det blir mer på premissene til spesialisthelsetjenesten der det henvises til produksjonstall, arbeidstid, hva de rekker i akutte saker osv. Fet/Rælingen: Vi har lykkes godt med dette. 18

19 Skedsmo: Det oppleves at det ikke er likeverdig samhandling på alle områder. Mange råd blir kastet fram i diskusjonene, og så blir det opp til kommunen å jobbe videre ettersom pasientene ikke er pasienter i spesialisthelsetjenesten. Det må jobbes videre i gruppen med å komme fra stadiet med gode råd og veiledning, til mer konkret samhandling om brukergruppen. Hvordan har deltakelsen og kontinuiteten fra fagpersoner og instanser vært i møtene i samhandlingsgruppa? Eidsvoll: Det har i denne gruppa vært en god kontinuitet og det er en viktig årsak til at den har fungert så godt som den har gjort. Nannestad/Gjerdrum: God og stabil. Det har regelmessig vært noe fravær grunnet kurs og utdanninger, men i nesten alle samhandlingsgruppemøtene har det vært minst 1 representant fra kommunene, DPS, ARA, NAV og fastlege. Ullensaker: Det var godt oppmøte den første tiden. I det senere har oppmøtet vært noe mer variabelt av ulike eksterne årsaker. Greit å være maks 2 personer fra hver avdeling, men viktig at en møter. Fra kommunen og DPS har det vært kontinuitet i deltakere, mens ARA har vært representert kontinuerlig, men har byttet ut to behandlere med leder. Lege sluttet i vår og er ikke erstattet. NAV har aldri vært med i samhandlingsgruppen, men er ønsket inn. Fet/Rælingen: Det har vært relativt bra oppmøte, enkelte instanser har i perioder vært fraværende, ofte grunnet jobbfravær. Skedsmo: Det har vært utskiftninger av to representanter i gruppen. Ingen av disse har hittil blitt erstattet. Noe frafall til møter, men ikke utover det man må påregne. Ved lengre frafall har vararepresentant blitt satt inn. Samhandlingsgruppa i Nannestad/Gjerdrum har vurdert tidsbruken i samhandlingsgruppa i 2011: DPS: Tidsbruken per uke til Romeriksprosjektet er absolutt akseptabel. Tidsbruken er meningsfull idet det er et spennende prosjekt, samt fordi prosjektledelsen har bestemt at man skal bruke tid på dette. Så vil tiden vise hvor meningsfullt dette er for pasientene. Treff og samtale gir bedre samhandling og oppfølging overfor pasientene, og tenker også at vi så smått ser dette bli resultatet. Tenker imidlertid at det på sikt kan være nok å møtes noe sjeldnere. Et motargument til dette er for så vidt at vi hver gang har for liten tid, og at det vi bruker tid på (rekker) fremstår fornuftig og nyttig. ARA: Når det gjelder pasienter er god bruk av tid a) direkte pasientarbeid b) indirekte pasientarbeid med samarbeidende helsepersonell c) alt papirarbeid omkring pasienten Derfor synes jeg samhandlingsgruppene blir litt feil bruk av tid, fordi kontakten ikke blir mellom helsepersonell som samarbeider om pasienten. Disse møtene bør derfor begrenses til å avklare at pasienten har de rette "tjenester" omkring seg og at "tjenestene" ikke sover. 19

20 Alternativ bør vi endre strukturen. Da måtte det bli slik at ansvarsgrupper "nedlegges" for pasienter i samhandlingsprosjektet og samhandlingsgruppen blir en felles "ansvarsgruppe" for alle inkluderte pasienter. Så måtte vi passe på at de som møter i samhandlingsgruppen, er de som faktisk jobber med de pasientene vi snakker om. Fastlege: Når det gjelder tidsbruk i prosjektet sett fra fastlegens side, har synet på dette vært og er under konstant forandring. Opplevelsen har vekslet mellom at arbeidet har vært mye famling med lite nytteverdi, og at arbeidet har vært svært konstruktivt. Alt i alt har den siste og positive vurderingen blitt stadig mer dominerende etter hvert som tida har gått. Gjerdrum kommune: Vi synes tidsbruken på gruppemøtene er passe i forhold til der vi er nå i prosjektet. Det oppleves som faglig nyttig å bruke denne tiden. Ser at det enkelte ganger kan være behov for noe mer tid til de enkelte som har blitt inkludert i prosjektet, men stort sett kommer vi gjennom agendaen for møtene innenfor avtalt tid. Nannestad kommune: Slik situasjonen er nå oppleves det som at 1 ½ time annen hver uke er ok tidsbruk. Tidsbruken oppleve nyttig og meningsfull. I samhandlingsgruppa deltar representanter med delegert lederansvar fra de respektive partene. På hvilken måte har informasjon i samhandlingsmøtene blitt videreformidlet tilbake til egen organisasjon (oppover/nedover/innover/utover)? Eidsvoll: Deltakerne i gruppa formidler at det er for liten tid i egne interne møter til å formidling om prosjektet. Årsak kan her være at den enkelte drukner i arbeid i egen avdeling/virksomhet. Igjen brukt for mye tid til prosess og prosess er vanskelig å formidle. Nannestad/Gjerdrum: Kommunene har samhandlingsprosjektet som eget punkt på fagmøte x1 i uka, ARA bruker sitt kliniske møte, DPS bruker inntaksmøte/teammøte, fastlege drøfter med andre fastleger der det er naturlig. I alle fora er utveksling av informasjon sentralt informasjon fra samhandlingsgruppa til egen organisasjon og fra egen organisasjon tilbake til samhandlingsgruppa. Noe variasjon i hvor godt dette fungerer, men rapporteres om at det for flere organisasjoner stadig blir bedre. Ullensaker: I stor grad har informasjonen blitt videreformidlet pr mail. I kommunen har man satt opp tider til å gå igjennom prosjektet, men sliter med å få til en kontinuerlig informasjonsformidling da vi har brukt mye tid i samhandlingsgruppene på å finne form, innhold og struktur. Pasientrelatert informasjon formidles. Fet/Rælingen: Rælingen: Har begynt i interne møter å ha dette tema fast på dagsorden. ARA: Har dette tema som fast punkt på møter, men begrenset hva man formidler, da vi i samhandlingsgruppen stort sett har fokus på de enkelte brukerne. Fet: Nedover: Ukentlige interne møter. Oppover: Avdingsleder informerer på ledermøter hver 14.dag. Skedsmo: Det er uklart om det er grunnlag for å si at den enkelte deltaker i samhandlingsgruppen har fått et delegert lederansvar fra de respektive partene jamfør spørsmålet. Det synes som om det er forbedringspotensial i gruppen til å videreformidle informasjon og drøftinger tilbake til egen organisasjon. 20