En mangfoldig bydel. Gunhild Ørsland Tobiassen Programleder Boligsosialt utviklingsprogram

Transkript

1 En mangfoldig bydel Gunhild Ørsland Tobiassen Programleder Boligsosialt utviklingsprogram

2 Framtidens bydel i Kristiansand «Bydelen skal bli et forbildeprosjekt med lave klimagassutslipp og godt bymiljø» Bydelen har et fysisk bymiljø som gir: Lav kriminalitet Et bredt mangfold der flere menneskegrupper representert Universell tilgjengelighet gjennomført i alle ledd. Boliger med velferdstekologiske løsninger der mennesker kan leve godt hjemme lengre enn i dag.

3 Mangfold Mangfold: mye forskjellig som eksisterer parallelt?

4 Tverrsnitt av befolkningen? MENN, KVINNER, UNGE, ELDRE, HOMOFILE, HETEROFILE,FUNKSJONSFRISKE, FUNKSJONSHEMMEDE, BABY BOOMERS( ), GENERASJON X ( ), GENERASJON Y, SINGLE, GIFTE, SAMBOERE, SÆRBOERE, SKILTE, MENNESKER MED OMSORGSANSVAR FOR ELDRE, MENNESKER MED OMSORGSANSVAR FOR BARN, SPRÅKLIGE MINORITETER, SYNLIGE MINORITETER, HVITE, SVARTE, FLYKTNINGER, MENNESKER MED SPESIELLE FERDIGHETER, FATTIGE, MIDDELKLASSE, ØVRE MIDDELKLASSE, RIKE, OSV

5 Bærekraftig utvikling «en utvikling som tilfredsstiller behovene til dagens generasjon uten å ødelegge muligheten for kommende generasjoner til å få dekket sine behov» Bærekraftig utvikling omfatter både økonomisk bærekraft, bærekraft for miljøet og sosial bærekraft, der også den kulturelle dimensjonen inngår.

6 Hvorfor mangfold?

7 Men vil vi ha mangfold der vi bor?

8 - Vi savner mer kontakt med nordmenn Barna har mange venner i nabolaget, men de voksne sier at det savner mer kontakt med nordmenn. FOTO: Tore-André Baardsen

9 Så hva må til for å skape mangfold? - Hvorfor velger folk å bo der de bor? Beliggenhet Identitet? Boligtype leilighet, rekkehus, enebolig? Arkitektur, boligsammensetting og attraktivitet Natur, det offentlige rom, grøntarealer utforming og bruk Pris (!)

10 konomi spiller en viktig rolle -Ikke alle kan velge. Ulike eierformer: Selveier Borettslag\ sameie Kommunale leieboliger Private leieboliger

11 Husbankens virkemidler TILSKUDD/LÅN TIL PRIVATPERSONER Bostøtte- redusere boutgiftene for husstander med lav inntekt. Startlån- finansieringstilbud for dem som ikke får boliglån i det vanlige kredittmarkedet. Tilskudd til etablering i egen bolig

12 TILSKUDD TIL KOMMUNER Tilskudd til utleieboliger, prioriterte grupper: - bostedsløse og flyktninger - personer som trenger oppfølgingstjenester - vanskeligstilte med barn i gode bomiljøer For utleieboliger eid av andre enn kommunen, skal det tinglyses en klausul om bruk av boligene og at kommunen har tildelingsrett i minst 20 år.

13 Grunnlån: - finansiering av nye boliger - utbedring av boliger - ombygging av bygninger til boliger - kjøp av nye og brukte utleieboliger Husbanken kan gi grunnlån på 80 % av prosjektkostnadene eller salgsprisen dersom prosjektet tilfredsstiller kriteriene for universell utforming og miljø.

14 Hamarøymodellen- OPS Kommunen lyser ut boligprosjekter med leieavtaler på boliger til vanskeligstilte og til salg. Private eiendomsutviklere bygger og eier boligene, og får tilskudd fra Husbanken.

15 Fordeler for utbygger: Sikker leieinntekt Gunstig finansiering fra Husbanken Fordel for leietaker: Kan søke kommunal bostøtte Integreres i ordinære bomiljø Fordel for kommunen: Unngår investering, drift, vedlikehold Men g r glipp av evt. verdistigning

16 Bergensmodellen: Private utbyggere etablerer boligene og står for utleievirksomheten. Husbanken finansierer boligene med lån og tilskudd og kommunen får tildelingsrett til den del av boligene som tilsvarer tilskuddsutmålingen.

17 Samarbeid med studentsamskipnaden Avtale mellom Bergen kommune og Student- samskipnaden. SIB kan leie ut 30 leiligheter til studenter, mens 13 leiligheter skal leies ut til unge flyktninger. Nyskapende Frigir leiligheter Inkludering

18 Leie-til-eie modellen på Goa, Randaberg Målgruppe: unge førstegangskjøpere bosatt i Randaberg kommune. Kommune har skaffet rimelig tomt, Boligbyggelag bygger boligene til kostpris, og Husbanken gir rimelig finansiering

19

20 Byutvikling truer mangfoldet Arkitekturen i Bjørvika er omgitt av eksklusivitet, og bydelen kan fort bli et område med dyre butikker som virker ekskluderende, lite tilgjengelige for folk flest.

21 10 prosent av boligene i området skulle være utleie, men det hadde plutselig ikke kommunen råd til, tomtene ble for dyre. Det skjedde uten debatt. Utleieboliger kunne gitt bydelen en annen sosial struktur.

22 If a place gets boring, -even rich people won t live there! Jane Jacobs