Folk i alle hus. Fraflyttede bruk og tomme hus en ressurs for bosetting og utvikling av bygdene i Nesset og i regionen.

Transkript

1 Folk i alle hus Fraflyttede bruk og tomme hus en ressurs for bosetting og utvikling av bygdene i Nesset og i regionen. Prosjektplan for økt tilflytting og bosetting på landbrukseiendommer uten fast bosetting i perioden 2010 til og med

2 MÅL OG RAMMER... 3 BAKGRUNN... 3 PROSJEKTMÅL / HENSIKT... 6 Prosjektets hovedmål i Nesset bygd på erfaringer fra småbruksprosjektet i Øvre telemark... 6 Delmål for prosjektet i Nesset... 6 RAMMER... 6 OMFANG... 8 OPPGAVESPESIFIKASJON... 8 PROSJEKTORGANISERING FORPROSJEKT... 8 ANSVARSFORHOLD... 8 ØVRIGE ROLLER OG BEMANNING... 8 FORSLAG TIL ORGANISERING HOVEDPROSJEKT... 9 BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG RAPPORTERING BESLUTNINGSPUNKTER OPPFØLGING MILEPÆLER FORPROSJEKT MILEPÆLER HOVEDPROSJEKT RISIKOVURDERING SUKSESSFAKTORER RISIKO KVALITETSSIKRING ORGANISERING AV KVALITETSSIKRING KVALITETSSIKRING AV KRITISKE SUKSESSFAKTORER GJENNOMFØRING HOVEDAKTIVITETER I HOVEDPROSJEKTET TIDS OG RESSURSPLANER BUDSJETT FORVENTET INNTJENING KONTRAKTER OG AVTALER KONTRAKTER MED UNDERLEVERANDØRER

3 Mål og rammer Bakgrunn Nesset kommune er gjennom tidene preget av utviklingen ellers i distrikts-norge med fraflytting og nedgang i folketallet. Konsekvensen er en utarming av bygdene og at stadig flere og flere av landbrukseiendommer blir stående fraflyttet og tomme. Kommunen vil gjøre noe med disse utfordringene, og ønsker å komme i gang med et prosjekt for økt tilflytting gjennom å legge til rette for omsetning og tilflytting til landbrukseiendommer i kommunen og regionen uten fast bosetting. For hundre år siden var Norge et bygde- og landbrukssamfunn. Nærmere 80% av landets befolkning bodde på landsbygda og 20% bodde i byene. I denne perioden førte den økende mekaniseringen i primærnæringene til et stort overskudd på arbeidskraft. Industrialiseringen økte kraftig og små bygdesamfunn ble utviklet til industribyer. Utvandring og utflytting til byene ble konsekvensene for svært mange bygdeungdommer som søkte arbeid. Flukten fra landsbygden er en betegnelse som er brukt om etterkrigstiden og fram til Etter krigen bodde halvparten av befolkningen i byer og den andre halvparten på landsbygda. Perioden er preget av at maskiner og redskap reduserte behovet for arbeidskraft i jordbruket, og ungdommen flyttet til byene for høyere utdanning og til de jobbene industrien og byen hadde å tilby. I år 2000 bodde ca 80% av befolkningen i byer og 20% på bygdene. Samtidig har folketallet det siste hundreåret økt fra 2,3 millioner til 4,5 millioner innbyggere. Flyttestrømmen fra landsbygda har ikke stoppet opp til tross for flere rikspolitiske tiltak gjennom flere tiår. Mange flytter fra landsbygda til byene på grunn av utdanning, jobbmuligheter og et bredere utvalg av ulike fritidstilbud. Overgangen fra jordbruk og industrisamfunn til kompetansesamfunn vil påvirke utviklingen fram mot Strukturrasjonaliseringen i landbruket ventes å fortsette og den teknologiske utviklingen, globaliseringen og mobiliteten til folk vil kunne føre til raske forflytninger i valg av arbeid og bosted. Den kommunen som framstår som den mest attraktive bo- og arbeidskommunen ventes å kunne vinne kampen om innbyggerne. Kvaliteten på de kommunale tjenestetilbudene, omdømmet til den enkelte kommune og en aktiv markedsføring og profilering av kommunens kvaliteter og særpreg, vil kunne være tiltak som er med å styrke attraktiviteten til den enkelte kommune som bosted. 3

4 Begrep og utsagn som Livskvalitet og Jakten på det gode liv blir ofte brukt i denne målgruppen som prioriterer landsbygda og distriktene framfor det urbane bylivet. Ikke bare friluftsmuligheter, men også gode fritidsmuligheter og kvaliteten på kommunens tjenestetilbud vil være viktig for denne målgruppen i valg av bokommune. Nesset er i et kortere historisk perspektiv kjent som en industri-, landbruks- og kraftkommune. Både konfeksjonsindustrien og aktiviteten ved AS Rødsand Gruber har i etterkrigstiden gitt mange og trygge arbeidsplasser for kvinner og menn. I tillegg har landbruket i alle år stått sterkt. Til tross for store strukturendringer i næringa med færre bruk og sysselsatte er næringa i kommunen på offensiven og i stand til å opprettholde produksjonen. På 70-tallet ble de siste konfeksjonsfabrikkene lagt ned. På starten på 80-tallet ble AS Rødsand Gruber lagt ned. I 2002 og 2003 tapte kommunen over 150 arbeidsplasser gjennom konkursen i bedriften Aluscan. Konsekvensene av dette er økende fraflytting og pendling ut av kommunen. En utvikling som har vart fram til dags dato. De drøye siste 20 årene har folketallet i Nesset gått ned fra til ca Videre har 43 % av Nessetgjeldingene blitt pendlere og vi opplever å ha en svak næringsstruktur med få og små bedrifter. Eresfjord/Vistdal Gamle Nesset Nesset Endring Endring i % -38% -3% -16% Tabellen viser utviklingen i folketallet i kommunen siden kommunesammenslåingen i 1963 mellom Eresfjord og Vistdal kommune og Gamle Nesset til Nesset kommune. For å snu denne utviklingen er kommunen i gang med et målrettet arbeid for vekst og utvikling i bygdene og i kommunen. Dette kommer blant annet til uttrykk i følgende tiltak: Kommunen er i gang med sluttbehandlingen av revideringen av kommuneplanen mot Kommunens mål i kommuneplanperioden er å snu befolkningsnedgangen, stabilisere folketallet og legge til rette for vekst gjennom å fortsette å framstå som en attraktiv bokommune med gode kommunale tjenestetilbud, et desentralisert bosettingsmønster og en aktiv næringspolitikk gjennom satsing på lokalt entreprenørskap og vekst i næringslivet. Kommunen har med støtte fra Møre og Romsdal fylke og lokalt næringsliv i 2009 etablert prosjektet Nesset som Vekstkommune. Dette er et 3-årig program som har klart definerte målsettinger med økt vekst i næringslivet gjennom flere arbeidsplasser og å snu den negative befolkningsutviklingen gjennom å legge til rette for økt tilflytting og bosetting i hele kommunen. Bygdene Eikesdal og Vistdal har de siste årene fått bygdeutviklingsmidler fra fylket, og er i godt i gang med sine Bygdemobiliseringsprosjekt. To helt nødvendige og så langt svært vellykkede prosjekt som har snudd den negative utviklingen i disse bygdene til vekst og optimisme. 4

5 Nesset kommune er i sluttfasen i arbeidet med sin Boligpolitiske plan. En plan som har fokus på boliger som verktøy for å nå kommunens mål med økt tilflytting og bosetting i alle bygder. I arbeidet med planen er spesielt fraflyttede, tomme hus og småbruk sett på som en ressurs for økt bosetting. Den 26. september 2009 inviterte fylket til nettverksamling på Åndalsnes for bygdemobiliseringsprosjektene i Møre og Romsdal fylke. Henry Mæland var en av foredragsholderne som fortalte om småbruksprosjektet i Telemark og hvordan tomme hus og fraflyttede småbruk kan bli en ressurs for økt bosetting og vekst i bygdene. Prosjektet vakte stor interesse for utsendningene fra de lokale bygdemobiliseringsprosjektene i Eikesdal og Vistdal. Prosjektgruppen har ønske om å bygge videre på de erfaringer som er gjort i Småbruksprosjektet i Vest-Telemark og samtidig kunne videreføre det arbeidet som allerede er utført i Jordformidlingsprosjektet i regi av Landbruksavdelinga hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal. I samarbeid med Vekstkommuneprogrammet ble det etablert en egen prosjektgruppe som skulle arbeide videre med å planlegge samt gjennomføre et tilsvarende prosjekt for Nesset og eventuelt andre interesserte kommuner i regionen. I avisa Romsdal ble det sommeren 2009 publisert statistikk som viser hvor mange landbrukseiendommer med boligbygning som står tomme i Romsdalsregionen. Et bruk blir regnet som fraflyttet når det kun brukes som fritidseiendom. Om det er leietakere med adresse på bruket, så er det ikke regnet som fraflyttet. Kommune Gårdsbruk Fraflyttet (%) Innbyggere i kommunen bosatt på gårdsbruk Nesset ,3 33,4 Midsund ,3 26,4 Rauma ,6 22,7 Aukra ,2 18,1 Gjemnes ,0 43,0 Vestnes ,6 19,8 Molde ,5 5,6 Eide ,3 26,3 Fræna ,5 25,3 5

6 Prosjektmål / Hensikt Økt bosetting og næringsutvikling i bygdene i Nesset og regionen gjennom tilrettelegging for økt omsetning av tomme hus og fraflyttede bruk. 5 nye arbeidsplasser i Nesset kommune Økt mangfold i landbruk og reiseliv Økt omsetning for næringsdrivende i kommunen Opprettholde dagens kommunale tilbud Bygge erfaring og kompetanse på omsetning av fraflyttede bruk som kan overføres til andre kommuner i regionen som har interesse for å gjennomføre tilsvarende prosjekt. Prosjektets hovedmål i Nesset bygd på erfaringer fra småbruksprosjektet i Øvre telemark Fast bosetting i 10 fraflyttede bruk 40 nye innbyggere i Nesset kommune Etablere en 20 % stilling som Prosjektkoordinator Delmål for prosjektet i Nesset Alle i Nesset skal kjenne til prosjektet, og det skal være en positiv snakkis i kommunen innen første 3 mnd etter at hovedprosjektet er startet Finansiering av prosjektet sammen med Fylkesmannen i Møre og Romsdal er på plass Positiv medieomtale i RB på første side når vi starter prosjektet. Fleksibel behandling av fradelingssaker Vi har formidlet det første salget innen et år etter at hovedprosjektet er etablert Rammer Prosjektet skal inngå et samarbeid med de eksisterende bygdeutviklingsprosjekt som er etablert. Prosjektet har en tidsramme på 3 år, og avsluttes formelt med sluttrapport som grunnlag for beslutning om videreføring av arbeidet i basisorganisasjon. Prosjektet skal etableres etter PLP metodikken i 4 faser: 1. Forstudie 2. Forprosjekt 3. Hovedprosjekt 4. Overføring til linje Folk i alle hus Okt Nov Des Jan kvt kvt kvt kvt kvt kvt kvt kvt kvt kvt Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase 4 3 kvt 4 kvt 6

7 Forstudie (fase 1) forankret i bygdemobiliseringsprosjektet i Vistdal og erfaringene fra Småbruksprosjektet i Øvre Telemark. De gode resultatene og erfaringene fra Telemark sammenfattet med antallet fraflyttede bruk i Nesset har gitt grunnlaget for å gå videre med gjennomføring av et forprosjekt. Forprosjekt (fase 2) etablerer en prosjektorganisasjon samt kartlegge og utdype potensial og konkretisere målene i prosjektet i en prosjektplan, som videre vil danne grunnlag for søknad om bydeutviklingsmidler. Planlegging av hovedprosjekt og forslag til gjennomføring av denne, vil så langt mulig mht kunnskap om oppgavene, være en sentral aktivitet i denne fasen. Hovedprosjekt (fase 3) gjennomføres med Vistdal som pilot. Deretter ønsker prosjektet å jobbe videre med de andre bygdene i kommunen. Prosjektet ønsker en dynamisk organisering mht ressursbruken, for ikke å binde opp for mye ressurser gjennom hele prosjektperioden. Prosjektet vil trekke kontaktpersoner fra bygdelagene inn i prosjektgruppen for å bistå med kartleggingen av fraflyttede bruk og forankre prosjektet i den enkelte bygd. Overføring til linje (fase 4) er avslutningen av prosjektet med en analyse av måloppnåelse samt vurdering og beslutning om prosjektet skal videreføres i basisorganisasjon. Erfaringene og kompetansen som etableres i prosjektet vil være nyttig for andre kommuner i regionen. Vi ser for oss å bidra som rådgivere og samarbeidspartnere for andre kommuner som ønsker å komme i gang med tilsvarende prosjekt. Finansiering Fase 1 og 2 gjennomføres med egne ressurser og finansieres av Nesset kommune og Vekstkommuneprogrammet. Finansiering av fase 3 hovedprosjekt søkes gjennom et samarbeid mellom Nesset kommune, Vekstkommuneprogrammet og Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Fase 4 er avslutningen av hovedprosjektet, men en så viktig del at vi har valgt å etablere dette med en egen fase. 7

8 Omfang Oppgavespesifikasjon Forprosjektet har kartlagt det potensial som er i kommunen samt studert de erfaringer tilsvarende prosjekter har gjort andre steder i landet. Deretter konkludert med at det foreligger tilstrekkelig grunnlag for å gå videre med en søknad til Fylkesmannen i Møre og Romsdal, om støtte til gjennomføring av hovedprosjektet. Forprosjektet har vurdert og konkretisert målene for hovedprosjektet og utarbeidet en plan med forslag til gjennomføring av hovedaktivitetene. Ressursbehov og nødvendig kompetanse for å gjennomføre hovedprosjektet er utredet, samt budsjett med finansieringsplan. Prosjektet skal ikke utføre oppgaver som normalt utføres av kommunale organ, men bidra med å tilrettelegge for effektiv saksbehandling av disse. Prosjektet skal ha en rådgivende funksjon på vegne av kommunen og andre parter i saker som gjelder småbruk i kommunen. Prosjektet kan ikke selv være part i en sak, men opptre på vegne av andre så fremt det er forretningsmessig og juridisk ansvarlig. Prosjektorganisering forprosjekt Ansvarsforhold Prosjekteier: Oppdragsgiver: Nesset kommune og bygdelagene Nesset kommune Prosjektansvarlig (PA): Rolf Jonas Hurlen Styringsgruppe: Ordfører, Leder Vekstkommuneprogrammet ( ) Styret for Vekstkommuneprogrammet Prosjektleder (PL): John Helge Frøystad ( ) Øvrige roller og bemanning Prosjektgruppe: Prosjektmedarbeider: Connie Sefeldt, Vistdal bygdelag ( ) Prosjektmedarbeider: Jan Rindli, Vistdal bygdelag ( ) Prosjektmedarbeider: Kari Gussiås, Nesset kommune ( ) Prosjektmedarbeider: Rolf Jonas Hurlen, ordfører ( ) Prosjektmedarbeider: Varierende mht lokal kunnskap! Referansegruppe: Henry Mæland, mentor og prosjektleder for småbruksprosjektet i Øvre Telemark ( ) 8

9 Kirsti Hjelme Connor, Fylkesmannen i Møre og Romsdal ( ) PA s ansvar: Godkjenning av prosjektplan Ressursbruk Kvalitetssikring PL s ansvar: Økonomi Utarbeidelse av prosjektplan Bemanning av prosjektet Fremdrift og ressursbruk i henhold til plan Forslag til organisering hovedprosjekt Prosjektet vil endre karakter i hovedprosjektet og det er naturlig med ny organisering for å optimalisere gjennomføringsevnen mht effektiv fremdrift. Prosjekteier: Oppdragsgiver: Prosjektansvarlig: Prosjektgruppe: Prosjektkoordinator: Prosjektmedarbeider: Nesset Kommune, Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Bygdelagene Nesset Kommune v/ordfører Vekstkommuneprogrammet v/john Helge Frøystad Kari Gussiås (20% stilling) Jan Rindli Connie Sefeldt Prosjektets bør ha en dynamisk organisering for å hente inn lokal kunnskap fra de enkelte bygdene etter hvert som arbeidet geografisk forflyttes. Referansegruppe: Henry Mæland, Mentor Landbruksavdelingen Nesset kommune Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen Prosjektansvarlig rapporterer til Styret for Vekstkommuneprogrammet, som også vil fungere som styringsgruppe i prosjektet.. 9

10 Beslutningspunkter, oppfølging og rapportering Beslutningspunkter Finansiering av prosjektet er avgjørende for gjennomføringen. Etter behandling av søknad hos Fylkesmannen, skal styret positivt beslutte oppstart av hovedprosjektet. Oppfølging Statusmøter i PG avholdes for månedlig inntil ny organisering av hovedprosjekt foreligger. PL er ansvarlig for å innkalle til møte. Type møte Dato Sted Kvalitetssikring av direktiv Næringshagen Statusmøte forprosjekt Næringshagen Statusmøte forprosjekt Næringshagen Statusmøte hovedprosjekt Næringshagen Statusmøte hovedprosjekt Næringshagen Statusmøte hovedprosjekt Næringshagen Milepæler forprosjekt. Når forstudie er avsluttet og videre aktivitet er besluttet Når forprosjekt er ferdig utarbeidet og godkjent av styret Når forslag til gjennomføring av hovedprosjekt foreligger Når alle dokumenter er godkjent og søknad besluttet sendt Når svar fra Fylkesmannen foreligger beslutning om hovedprosjekt Når svar finansiering Milepæler hovedprosjekt. Når hovedprosjektet er besluttet startet Besluttet startet. Når brosjyren er utarbeidet Når alle virkemidler er kartlagt Når medieprofil og markedsstrategi er utarbeidet Når samarbeidspartnere er kontaktet og relasjoner etablert Når opplæring er utført Når tiltak for å redusere risiko er gjennomført Når kartlegging av gårdsbruk i Vistdal og salgsobjekt er definert Når kartlegging av gårdsbruk i neste bygd og salgsobjekt er definert

11 Risikovurdering Suksessfaktorer Hvilke faktorer må absolutt være tilstede for at prosjektet skal lykkes. Suksessfaktorer Bygdemegler og kompetanse til denne. Fradelingssaker må ha større fleksibilitet Media og positiv profilering Ressurspersoner mht profilering Juridisk kompetanse Bevisst profilering - it Tiltak nr. Aktivitet etablert Aktivitet etablert Behandles under risiko Aktivitet etablert Aktivitet etablert Behandles under risiko Risiko Risikoer Sannsynlighet Konsekvens Risikofaktor Tiltak nr. 1 Negativ omtale generell snakkis Media- kritisk til prosjektet Interessenter føler seg forbigått Fylket manglende finansiering Motivasjon i PG Frigitt tid for PM til Prosjektarbeid Kompetanse til å utføre pålagt arbeid Kvalitetssikring Organisering av kvalitetssikring - Planene godkjennes av styret - Faste møter i prosjektgruppen for å holde fokus på gjennomføring av aktiviteter. - Fast rapportering av status fra PL til PG og til styret Kvalitetssikring av kritiske suksessfaktorer Dette er todelt vi benytter både suksessfaktorer og kritiske risikoer. Vi utarbeider et sett tiltak som en del av den totale gjennomføringsplanen for å sikre aktiv påvirkning av suksessfaktorer og reduksjon av risikoer. PL har ansvaret med å følge opp iht aktivitetsplan. 1 Tiltakene er satt i system i fremdriftsplan for hovedprosjekt 11

12 Gjennomføring Hovedaktiviteter i hovedprosjektet Prosjektets viktigste aktiviteter er følgende: 1. Utarbeide et prospekt/brosjyre på prosjektet Folk i alle hus for distribusjon til kommunens innbyggere og eiere av småbruk som i dag ikke har fast bosetting. Målet er å informere innbyggere og eiere om hensikten med prosjektet og behovet for økt tilflytting til bygdene og kommunen. Resultatet for gjennomføringen av prosjektet vil være avhengig av i hvor stor grad vi lykkes med å få aksept og forståelse for tiltaket blant eierne av brukene. 2. Opprette dialog og markedsføring av prosjektet gjennom media. Målet er profilering av prosjektet og hvilken vitamininnsprøytning ny bosetting representerer for bygdene i distriktet. 3. Kompetanse og opplæring av en dedikert person som skal jobbe mot eiere og kjøpere som en formidler/forhandler (bygdemegler). Målet er å etablere et servicetilbud til både kjøper og selger for å forenkle prosessen for begge parter, med den hensikt å vinne tillit og øke muligheten for å lykkes med prosjektet. 4. Inngå avtale med kompetansepartnere på de områdene prosjektet selv ikke har kompetanse. Målet er å kunne tilby en fullstendig pakke, som inneholder både juridisk og finansiell kompetanse, som formidles av bygdemegleren. 5. Kartlegge særlige interessenter for god informasjon og kommunikasjon rundt prosessen. Målet er god forankring og informasjon hos interessentgrupper, for å oppnå gode resultater i prosjektet. 6. Kartlegge småbruk og eierstruktur som pr i dag ikke har fast bosetting i kommunen. Målet er å systematisere dokumentasjon for videre arbeid i prosjektet, med salg/utleie som overordnet mål. 7. Kontakte eiere av småbrukene for å avklare rettigheter i forhold til drift av dyrket mark, skogsdrift, jaktrettigheter, samt muligheter for tilflytting, salg/utleie av eiendommen, eller om det er noen i familien som ønsker å ta over bruket. Målet er å få aksept for ønske om aktivitet og beboelse på brukene, og i samarbeid med eierne, tillatelse til å legge eiendommen ut for salg/utleie. 8. Annonsere småbruk til salgs på egnede nettsteder. Målet er salg av småbruk, samt tilflytting til kommunen. 9. Formidle salg av småbruk. Målet er å øke tilflytting til kommunen samt øke aktiviteten innen landbruket. 10. Etablering av bygdemegler i basisorganisasjon. Målet er økt tilflytting gjennom fortsatt arbeid etter at prosjektet er avsluttet. 12

13 11. Bygge kompetanse til bruk for andre kommuner i regionen. Målet er at andre kommuner skal kunne gjennomføre tilsvarende prosjekt i egen kommune gjennom bistand og oppfølging fra Vekstkommuneprogrammet. Ordføreren i møte i rådmanns og ordførerkollegiet i Romsdal (ROR) våren 2010 presenterer og inviterer andre romsdalskommuner til å delta i prosjektet. Tids og ressursplaner Fremgår av vedlegg Fremdriftsplan med milepæler. Budsjett Budsjett Prosjektledelse Bygdemegler 20 % Kompetanse, opplæring og mentor Markedsføring, It Brosjyre Kalkulerte kostnader ved PGarbeid Sum Finansieringsplan Finansieringsplan Folk i alle hus Vekstkommuneprogrammet Nesset kommune Fylkesmannen i Møre og Romsdal Sum finansiering Forventet inntjening Utgiftene i prosjektet ved måloppnåelse vil ha en kostnad på ca kr pr person. Dersom vi antar at 40 % av disse er i jobb, ser vi raskt at kostnadene blir relativt små sett i forhold til den merverdien nye innflyttere tilfører kommunen både i form av næringsutvikling, skatteinntekter og andre målbare parameter. Ikke minst vil økt tilflytting og bosetting føre til optimisme og vekst i bygder som i dag er preget av pessimisme og fraflytting. 13

14 Kontrakter og avtaler Kontrakter med underleverandører Det foreligger ingen formelle avtaler med underleverandører, men det vil bli inngått samarbeidsallianser med lokale aktører i gjennomføringsfasen. Dette omfatter forhold som: - Bruk av Henry Mæland som mentor i prosjektet. - Bruk av ekstern bistand i forbindelse med utarbeidelse og trykking av prospekt/brosjyre. - Egen fane på kommunens hjemmesider - Bruk av ulike etablerte nettsteder for annonsering av småbruk - Juridisk bistand - Finansiell bistand - Eiendomsmeglere 14