MØTEINNKALLING. Formannskapet. Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf eller e-post:

Transkript

1 MØTEINNKALLING Formannskapet Møtedato: Møtested: Rådhuset, Fredrikkesalen Tidspunkt: 12:00 - Eventuelt forfall må varsles snarest på tlf eller e-post: astrid.helene.sjoli@steinkjer.kommune.no Vararepresentanter møter etter særskilt innkalling Kl. 1200: Frode Lindberg fra Kystriksveien Reiseliv presenterer kystriksvegsamarbeidet -1-

2 -2-

3 Saksliste Innhold Salg av eiendommen 18/63 i Jevika - del av område B1 Frøsetåsen Fastsettelse av prinsipper for justering av festeavgift og salg av kommunale festetomter til bolig Kommuneplanens samfunnsdel offentlig ettersyn Detaljregulering Helgesvegen 120. Utleggingsvedtak Gjestebrygge for småbåter i Steinkjer sentrum Unntatt off. PS 16/118 Oppnevning av forliksråd for perioden PS 16/119 PS 16/120 Midler til klimatiltak i kommunene - søknad Videreføring av programsamarbeid med Husbanken - ny avtaleinngåelse i 2016 Bjørn Arild Gram ordfører Utvalgssaksnr PS 16/113 PS 16/114 PS 16/115 PS 16/116 PS 16/117-3-

4 -4-

5 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /113 Arkivsaksnr: 2012/2994 Klassering: 18/63 Saksbehandler: Kari Elisabeth Nordgård SALG AV EIENDOMMEN 18/63 I JEVIKA - DEL AV OMRÅDE B1 FRØSETÅSEN Trykte vedlegg: Situasjonskart over 18/63 i Jevika Situasjonskart med formålsgrenser over Frøsetåsen Forespørsel om kjøp av tomt Gnr. 18 Bnr. 63 av Rådmannens forslag til vedtak: 1. Straxbo Eiendom AS gis avslag på sin søknad om kjøp av eiendommen 18/63 2. Eiendommen 18/63 takseres og legges ut for salg i det åpne markedet 3. Steinkjer Tomteselskap AS får i oppdrag å gjennomføre salget Torunn Austheim rådmann -5-

6 Saksopplysninger: Eiendommen 18/36 i Jevika er ca. 8 daa og ligger i en bratt skråning med om lag 22 % stigning. Tomten er avsatt til fremtidig boligområde i feltet B1 i kommuneplanen. Steinkjer kommune er hjemmelshaver. Områdene nord-øst for den omsøkte tomten er også eid av kommunen og er avsatt til fremtidig boligområde i B42 og deler av B1 i kommunedelplan sentrum (nord for rød linje markert på vedlegg 2). Steinkjer kommune har ingen planer om å endre planstatus for disse områdene. Det er ingen rekkefølgebestemmelser for utbygging av feltene. Straxbo Eiendom AS har henvendt seg til kommunen med forespørsel om å få kjøpe eiendommen med gnr/bnr18/63 (vedlegg). De opplyser at de er villig til å ta alle kostnader ved kjøp, planlegging og utvikling av området, og vil rette seg etter eventuelle kommunale bestemmelser. De ser for seg å kunne etablere 4-5 hus med til sammen leiligheter som skal kunne appellere til både unge og eldre som ønsker å bo nært sentrum uten å måtte bo i blokk. Boligene tenkes å skulle komplettere nye og gamle eneboliger på Frøsetåsen og områdene rundt. Tomteparseller (ikke tilleggsareal) som er egnet til boligformål, og hvor Steinkjer kommune er grunneier, har som hovedregel blitt lagt ut for salg i det åpne markedet i regi av Steinkjer Tomteselskap AS. Steinkjer Tomteselskap as har som målsetning å utvikle boligtomter utenfor området som dekkes av kommunedelplan sentrum. Tomteselskapet har derfor ikke den omsøkte tomten i sin portefølje. Saksvurderinger: Områdene B1 og B42 har blitt avsatt til boligformål i kommunedelplan sentrum da det er ansett som godt egnet i forhold til skole, barnehage, nærhet til sentrum og bussforbindelse. Etter at E6 ble omlagt har området i tillegg fått tilbake sitt landlige preg. Dette gjenspeiles i prisen for boligtomter, og rådmannen mener tomten må takseres før den eventuelt selges. Selv om en eiendomsutvikler kontakter kommunen og ber om å få kjøpe et område, så betyr ikke det at kommunen er forpliktet til selge til vedkommende. Det vises til at kommunen tidligere har valgt å legge ut hele tomter for salg i det åpne markedet i regi av Steinkjer Tomteselskap as. Samtidig mener rådmannen at det kan sende uheldige signaler om kommunen stadig velger å bygge ut parseller i egen regi etter henvendelser fra private utbyggere. Steinkjer er en landbrukskommune med stort omland og spredt bebyggelse. Tomteselskapet har uttalt at deres hovedvirkeområde er boligutvikling i og omkring grendesentrene, og at private utbyggere i større grad tar seg av prosjekt i sentrum. Innen sentrumssonen har tomteselskapet påtatt seg å utvikle feltet B21 på Øvre Heggesåsen samt Øverlø-Frøsetåsen. Utvikling av boligfelt i sentrum gir økonomisk spillerom til å kunne utvikle prosjekter utenfor sentrum som kan ha noe dårligere lønnsomhet. Private aktører antas å kjenne markedet godt, og vil stå fritt til å velge de mest lønnsomme prosjektene. Ved å selge tomten vil markedet få tilgang til flere boliger mens etterspørselen er antatt å være stor. Rådmannen mener at flere typer boliger i et område er med på å dekke ulike behov, og at det er med på å skape visuell variasjon i bybildet. Det er ingen tvil om at den omsøkte tomten ligger i et område som er godt egnet til boligformål. Spørsmålet er om Steinkjer kommune ønsker en snarlig utbygging og fortetting, eller om det ansees som best å vente på en helhetlig reguleringsplan som favner den omsøkte tomten. Ved å beholde arealet kommunalt vil det trolig gå flere år før den omsøkte tomten eventuelt blir bygd ut. For å få til en sammenhengende god plan for B1 vil det trolig være hensiktsmessig at kommunen eier grunnen i hele planområdet. Det vil forenkle planarbeidet om arealene eies av en og samme grunneier. Dersom tomten derimot legges ut for salg er det større sjanse for at den bygges ut tidligere. Tomteselskapet har signalisert at de kan legge eiendommen med gnr/bnr 18/63 til deres portefølje dersom kommunen ber om det. Området vil da først bli utbygd når det blir en del av et større område som vil bli utbygd en gang om et ukjent antall år. Dette kan bidra til en mer helhetlig utnytting av området. -6-

7 Dersom kommunen ønsker en snarlig utbygging av parsellen i kommunal regi, vil tomteselskapet være beredt til å utvikle den dersom det fattes slikt vedtak. Dette gjør at rådmannen ser tre alternative løsninger i saken: 1. Tomten selges ikke, men blir liggende som uutnyttet frem til den eventuelt blir tatt med som en del av en reguleringsplan for utvikling av et større område 2. Tomten selges på det åpne markedet under forutsetning av at regulering og utbygging er i gang innen to år 3. Steinkjer Tomteselskap as får i oppdrag i snarlig utvikling av arealet til salgbare tomter Rådmannen har tiltro til tomteselskapets evne til å vurdere boligmarkedet og hva som vil være økonomisk mest hensiktsmessig ut fra deres rolle. Samtidig mener rådmannen at det kan sende uheldige signaler om kommunen stadig velger å bygge ut parseller i egen regi etter henvendelser fra private utbyggere. Videre velger rådmannen å anta at utbyggerne kjenner sitt potensielle boligmarked så godt at de vet hva som er etterspurt til enhver tid. Ut fra ovenstående velger rådmannen å anbefale at den omsøkte tomten selges til takst, og at AS Steinkjer Tomteselskap gjennomfører salget i henhold til tidligere praksis. -7-

8 1 8/63 - Jevika 1: Norkart AS -8-

9 -9-

10 Frøsetåsen 1: Norkart AS -10-

11 -11-

12 Steinkjer Kommune Att. Rådgiver Kari Elisabeth Nordgård Postboks Steinkjer Straxbo Eiendom AS Sjøfartsgata Steinkjer Forespørsel om kjøp av tomt Gnr. 18 Bnr ,6 kvm Hvem er vi. Straxbo Eiendom AS er ett eiendomsselskapå Steinkjer som er eid 50/50 av Straxbo AS (Karstein Holm) og M. Eiendom AS (Jan Mork). Selskapets formål er å utvikle tomteområder, bygge boliger med god kvalitet, kort byggetid og gunstige bokostnader i Midt - Norge. Selskapet fikk i kommunestyremøte 23.9 g odkjent sin reguleringsplan - Sørlia Park 1 med 8 leiligheter fordelt på 2 hus, som nå er på vei ut i markedet. Dette prosjektet er basert på utnyttelse av 3 tomter ved en fortetting. Hva ønsker vi å gjøre med arealet? Jevika består i dag av en bebyggelse med eldre eneboliger. I Frøsetåsen bygges det nye eneboliger, men det er fortsatt god tilgang på nye tomter. Våre planer vil ikke være i konkurranse med noe av dette, men snarere komplettere tilbudet. Vi ønsker på samme måte som i Sørlia å bygge leiligheter i 2 etasjer med 4 leiligheter i hvert hus. Og ser for 4 5 hus, totalt leiligheter avhengig av hvilken planløsning som ville bli godkjent. Vedlagt følger en kort presentasjon som beskriver de ulike alternativene. H åper på en rask og positiv tilbakemelding. O g vi er klar for å starte planprosessen så snart som mulig. Med hilsen Straxbo Eiendom AS Karstein Holm Daglig leder Jan Mork Styreleder -12-

13 -13-

14 Jevika Panorama - LEV LANDLIG I SENTRUM 4 5 Hus med totalt leiligheter 77,9 kvm + boder 3 4,7 kvm, stort inngangsparti 24,5 kvm Garasjer med sportsbod 5 kvm, port og dør 3 soverom Stor terrasse/balkong Vannbåren varme Lukket inngang - Heis Gode solforhold - Sjøutsikt Flott tunområde - lekområde Bunnpris 1 km Gangvei til sjø S kole og barnehage ca 1-2 km Gang og sykkelvei til sentrum 3 km -14-

15 Målgruppen Kunden vil være eldre som bor i området i dag, men ønsker en enklere hverdag fri for snø og gressklipping Eldre som ønsker nærhet til sentrum og grøntareal, uten å bo i blokk Yngre som ønsker god bolig med nærhet til sentrum og skole og barnehage -15-

16 Våre hus 4 leiligheter Her kommer Sørlia Park 1-16-

17 Ulike muligheter på utnyttelse av tomta A) 4 hus leiligheter med ny avkjøring fra hovedvei God parkering og godt lekeområde Egen avfallsbod -17-

18 Ulike muligheter på utnyttelse av tomta B ) 4 hus - 16 leiligheter med avkjøring fra dagens vei i boligfeltet. Felles avfall ved hovedvei. Gir økt belastning på dagens vei. -18-

19 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /114 Arkivsaksnr: 2014/5651 Klassering: 611 Saksbehandler: Kari Elisabeth Nordgård FASTSETTELSE AV PRINSIPPER FOR JUSTERING AV FESTEAVGIFT OG SALG AV KOMMUNALE FESTETOMTER TIL BOLIG Trykte vedlegg: Ingen Rådmannens forslag til vedtak: 1. Følgende retningslinjer gjøres gjeldende for Steinkjer kommune: a. Steinkjer kommune skal legge til rette for at antallet festetomter til bolig kan reduseres og på sikt avvikles ved å ta i bruk følgende virkemidler: i. festere av kommunal tomt til bolig selges etter søknad eller tilbys å kjøpe tomten sin for 60 kroner per m 2 pluss eventuelle kostnader til merking og måling av usikre grenser ii. iii. Ingen nye festeavtaler for bolig skal inngås Årlig festeavgift for feste- og fremfesteavtaler reguleres en gang i henhold til gjeldende tomtefestelov til maksimalt kroner per dekar tomt eller per tomt dersom tomten er mindre enn ett dekar b. Ved krav fra fester om innløsning etter tomtefestelovens bestemmelser velges den kjøpesum som er til gunst for tomtefester 2. Ny pris gjøres gjeldende fra Prisen justeres hvert annet år i henhold til konsumprisindeksen, første gang Torunn Autsheim rådmann -19-

20 Saksopplysninger: Bakgrunn I utvalgssak 15/120 ble rådmannen bedt om å fremme en sak til formannskapet med en vurdering av hvilke tomtefestepolitiske prinsipper som gjelder i kommunen. Behovet for slik avklaring har kommet som følge av gjentatte henvendelser fra festere som ønsker å innløse tomten til egen bolig samt nye regler i tomtefesteloven om regulering av festeavgiften. Festeforholdene ble i sin tid opprette som et boligsosialt hjelpemiddel for å gjøre det lettere for kommunens innbyggere å etablere seg med egen bolig. Derfor ble den årlige festeavgiften satt lav og festetiden lang. I dag har kommunen andre boligsosiale virkemidler til dem som trenger hjelp til å komme inn i boligmarkedet i form av startlån og egne kommunale boliger til dem som trenger det. Steinkjer kommune eier ca. 270 tomter som festes bort til boligformål og i 2015 ga disse ca kroner i leieinntekter. I tillegg fremfester kommunen ca. 600 boligtomter hvor andre er grunneier. Kommunen betaler i disse tilfellene leie til grunneier for et større sammenhengende areal, og krever festeavgift fra fester for den enkelte boligtomten. Dersom kommunen velger å regulere samtlige festeavgifter i tråd med de nye reglene vil det være nødvendig å taksere hver tomt for å finne riktig tomteverdi som skal legges til grunn for beregningen av ny festeavgift. Kommunale tomter som festes bort til andre formål enn bolig omfattes ikke av denne saken. Steinkjer kommune har siden rundt 1980 hatt praksis med å selge festetomt til fester dersom de har søkt om det og det ble frem til 2012 solgt ca. 500 festetomter. I perioden januar desember 2012 var prisen for festetomter til bolig 18,- kroner per m 2. Det ble i utvalgssak 15/120 fremmet forslag om å vedta å selge festetomter til bolig for 60,- kroner per m 2 dersom det ikke var avtalt lavere pris i avtalen. Den 10. juni 2015 vedtok Stortinget endringer i tomtefesteloven som styrker rettighetene til grunneier ved å gi muligheten for å regulere festeavgiften til 2 prosent av tomteverdien en gang hvert 30. år. Loven tok til å gjelde fra Staten har gjennom lovendringen ønsket å rette ubalansen mellom bortfesterens forventning om en markedstilpasset leie eller markedsverdi ved forlengelse av festeavtalen eller innløsning av tomten, og festers forventning om å få realisere den gevinsten som har oppstått under festerens rådighet. Bakgrunnen for endringene i tomtefesteloven er Den europeiske menneskerettsdomstolens dom 12. juni Der kom domstolen til at festeres rett til å kreve forlengelse av festeavtaler på samme vilkår som før ved festetidens utløp var i strid med bortfesterens eiendomsvern etter Den europeiske menneskerettskonvensjonens første tilleggsprotokoll artikkel 1. Det fremgår av dommen at reglene om forlengelse i tomtefesteloven må endres. Hva er tomtefeste? Tomtefeste er leie av grunn til bygning som festeren har eller får på tomten. Begrepene tomteleie, grunnleie og bygsling har også vært brukt om tomtefeste. Grunn kan festes til både bolig, fritids- og næringsformål. Tomtefeste innebærer at eiendomsretten til grunn og bygning er splittet. Grunneieren (bortfesteren) eier tomten, mens festeren eier bygningene på tomten og leier grunnen disse står på. Leiesummen kalles festeavgift, og skal for bortfester normalt tilsvare en risikofri avkastning av arealet. Lov om tomtefeste av med endringer fra gir regler for blant annet festetid, festeavgift, forlengelse og oppsigelse av festeforhold av grunn og rettigheter. I noen tilfeller er fester også bortfester. Dette oppstår der en aktør leier et ofte større areal av en grunneier for deretter å dele det opp i mindre tomter. Tomtefestelovens regler gjelder også for disse tilfellene. Steinkjer kommune er bortfester både som grunneier og som fremfester. Steinkjer kommunes praksis frem til Steinkjer kommune har siden starten av 1980-tallet solgt festetomter til de som har ønsket det. Festetomtene ble solgt for 12,- kroner per m 2 frem til 1989, og for 18,- kroner per m 2 frem til Dette var ordinære 2-20-

21 salg hvor prisen var bestemt av formannskapet i motsetning til krav om innløsning etter tomtefestelovens bestemmelser. I perioden ble det solgt ca. 500 festetomter eller ca. 15 tomter per år. Steinkjer kommune har ikke oversikt over hvor mange av de om lag 270 festerne som ønsker å kjøpe sine egne tomter. Festeavgiften har blitt regulert etter konsumprisindeksen i henhold til den enkelte festekontrakt. Som regel innebærer dette at festeavgiften har blitt regulert hvert 10. eller hvert 20. år. Steinkjer kommune har ikke noe system som sørger for at festeavgiften reguleres automatisk, men er avhengig av manuell saksbehandling. Dette har medført at en del festeavgifter ikke har blitt regulert til riktig tid, og kommunen har tapt inntekt. Mange festekontrakter har blitt forlenget med 40 nye år i et eget tillegg til festekontrakten når festetiden har gått ut. Andre kontrakter har aldri blitt fornyet etter utløp av festetiden og hverken fester eller kommunen som grunneier har foretatt seg noe som helst. I disse tilfellene løper kontraktsforholdet videre på samme vilkår som før inntil det sies opp av fester, eller tomten blir innløst, jf. tomtefesteloven 33. Gjeldende rett regulering av festeavgift ved forlengelse av avtalen Tomtefesteloven har blant annet som formål å sikre grunneier sikker leieinntekt ved bortleie av egen grunn samtidig som den tar hensyn til festers behov for sikkerhet og forutsigbarhet. Festers rett til sikkerhet og forutsigbarhet betyr derimot ikke at fester har krav på livslang lav leie. For avtaler hvor festetiden løper ut etter , forlenges festeavtalen etter loven i utgangspunktet på samme vilkår som før. Bortfester kan imidlertid kreve regulering av festeavgiften innen 3 år etter at festetiden er ute. Bortfesteren får dermed rett til et engangsløft av festeavgiften i forbindelse med forlengelse av avtalen slik at festeavgiften gjenspeiler mer riktig tomteverdi. Bortfesteren har samme mulighet for å gjøre et engangsløft for de avtalene som er forlenget før , men dette må kreves innen utløpet av For bortfestere gjelder følgende regler for regulering av festeavgiften: 1. Den årlige festeavgiften kan settes til 2 prosent av tomteverdien. Ved beregningen av tomteverdien skal det gjøres fradrag for verdiøkning som festeren har tilført tomten. Tomteverdien kan ikke settes høyere enn det tomten kan selges for om det bare er tillatt å sette opp det huset eller de husene som er på tomten. 2. Det settes likevel et maksimalbeløp (et «tak») for den årlige festeavgiften. Uansett tomtens verdi, kan festeavgiften ikke utgjøre mer enn kroner ( kroner) per dekar tomt eller per tomt dersom tomten er mindre enn ett dekar. Maksimalbeløpet justeres årlig i samsvar med endringene i pengeverdien. 3. Det finnes overgangsregler for de tilfellene hvor den årlige festeavgiften øker med mer enn kroner for festeavgift som forfaller før 1. januar Etter en slik engangsregulering kan grunneier kun regulere avgiften i samsvar med endringene i KPI de neste 30 årene. De samme reglene som beskrevet over vil også gjelde for de tilfellene hvor Steinkjer kommune er fremfester. Tomtefesteloven bruker begrepet bortfester og ikke grunneier. Dette innebærer at bortfester også i disse tilfellene vil kunne benytte seg av muligheten til å engangsjustere festeavgiften kommunen betaler. Det vil kunne oppstå en situasjon hvor Steinkjer kommune som fester må betale mer i festeavgift enn hva vi får inn av inntekter fra fremfeste. I slike tilfeller kan det også oppstå at kommunen har samtykket til at fester har fått kjøpe tomten av grunneier i et område hvor kommunen leier et større areal. Dersom kommunen ikke har fått redusert tellende areal tilsvarende de solgte tomtene, betaler kommunene leie for mer areal enn hva kommunen krever festeavgift for. Det er ordlyden i den enkelte festekontrakt og fremfestekontrakt som avgjør eventuelt om og når festeavgiften kan justeres i henhold til de nye reglene. Gjeldende rett innløsning De nye reglene om regulering av festeavgiften ved forlengelse kan føre til høyere innløsningssummer. Etter dagens hovedregel skal innløsningssummen settes til 25 ganger årlig festeavgift etter regulering på innløsningstidspunktet. Velger festeren å innløse festetomten når festetiden i henhold til kontrakten er ute, settes innløsningssummen til 25 ganger den festeavgiften bortfesteren kan kreve etter de nye reglene. For 3-21-

22 tidsbegrensede festeavtaler kan bortfesteren velge å kreve innløsningssummen satt til 40 prosent av tomteverdien. Gitt at årlig festeavgift når maksimalbeløpet blir innløsningssummen etter hovedregelen 25x kr= kr. Det vil lønne seg for kommunen å bruke 40 % -regelen dersom tomteverdien overstiger kr (40x/100= ). Fester og grunneier kan når som helst i løpet av festetiden gjøre avtale om salg av festetomten. Prisen for tomten i slike tilfeller reguleres ikke av tomtefesteloven. Alternativt kan fester framsette krav om å få innløst tomten i henhold til tomtefestelovens 32 når det har gått 30 år av festetiden eller når festetiden er ute. Dersom det har gått mer enn 30 år av festetiden eller festetiden er ute, kan festeren fremsette krav om innløsning av boligtomt hvert 2. år. Et slikt krav om innløsning må fremsettes skriftlig senest et år før festetiden har løpt ut. Dersom det er fremfester som ønsker å kjøpe tomten må fester samtykke til salget før festeforholdet kan slettes hos Tinglysingen. Saksvurderinger: Festeforholdene ble i sin tid opprette som et boligsosialt hjelpemiddel for å gjøre det lettere for kommunens innbyggere å etablere seg med egen bolig. Hele systemet med å feste bort boligtomter har for lengst utspilt sin rolle. Ordningen er tungvint og tidkrevende for bortfester å administrere, og forbundet med usikkerhet hos fester på grunn av kompliserte og uoversiktlige regler. Å feste boligtomt var vanlig i en tid der det også var vanlig å bygge egen bolig selv. Slik er det ikke lenger. Andelen av selvbyggere er sterkt redusert da de aller fleste kjøper bolig enten brukt eller ny direkte fra en utbygger. Det er ikke lenger behov for kommunen som boligsosial tilbyder i dette markedet da kommunen i stedet har andre boligsosiale virkemidler til dem som trenger hjelp til å komme inn i boligmarkedet i form av startlån og egne kommunale boliger til dem som trenger det. På grunn av at ordningen ikke lenger er hensiktsmessig eller ønsket, er tiden moden for å avvikle ordningen med festetomt til bolig der det er mulig, og rådmannen mener Steinkjer kommunen bør bidra til å redusere omfanget av slike festetomter. For å oppnå målet med å redusere antall festetomter, er det flere virkemidler som kan være aktuelle. For det første kan kommunen bestemme seg for å selge til en pris som er lavere enn markedspris. Med dette oppnår vi at fester ser at de får et tilbud som er bedre enn om de skulle ha kjøpt av en privat grunneier. Steinkjer kommune har de siste tiårene hatt praksis med å selge festetomt til fester dersom de har søkt om det. Prisen har vært svært lav, men det har likevel vist seg at dette ikke har ført til vesentlig mange søknader om kjøp. Dette viser at lav salgspris alene ikke er et godt nok insitament til å få fester til å søke om innløsning. Sannsynligvis er festeavgiften så lav (mellom 100 og kroner per år) at det er enklest og mer lønnsomt for fester å fortsette festeforholdet enn å søke om å kjøpe tomten sin. Dersom kommunen ønsker å selge flere festetomter må fester ha en grunn til å ønske å kjøpe fremfor å fortsette festeforholdet. Derfor vil et annet virkemiddel være å regulere festeavgiften opp til den blir høy nok til at det vil lønne seg for fester å kjøpe tomten i stedet. De nye reglene i tomtefesteloven gir nå bortfester adgang til å gjøre en engangsregulering opp til maksimalt kroner per dekar eller per tomt. En årlig festeavgift av en slik størrelse vil være mer riktig i forhold til reell markedsverdi, det vil være i tråd med de føringer som ble gitt i Den europeiske menneskerettsdomstolens dom og kommunen vil ha lik praksis som private grunneiere i det samme markedet. Rådmannen mener at dersom festeavgiften økes i tråd med de nye reglene i tomtefesteloven vil flere festere anse det som mest lønnsomt å be om innløsning dersom salgsprisen er gunstig. Økt festeavgift kombinert med gunstig salgspris mener rådmannen vil være et godt insitament for å få flere festere til å be om innløsning. Det ble i formannskapets sak 15/120 argumentert for og fremmet forslag om å vedta å selge festetomter til bolig for 60,- kroner per m 2 dersom det ikke var avtalt lavere pris i avtalen. Rådmannen mener det må være viktigere for kommunen å redusere antall festetomter, og på den måten bidra positivt til å avvikle en utdatert ordning, enn å maksimere inntekten ved salg av fast eiendom. Derfor må prisen som tilbys ved salg være så lav at det vil lønne seg for fester å be om innløsning. Rådmannen ser derfor ingen grunner til å endre sitt forslag mht prisnivå, gitt at målsettingen både er å utløse et inntektspotensial i eventuelt salg, og samtidig avvikle en tungvint ordning som ikke lenger er et effektivt virkemiddel i boligsosial sammenheng

23 For å stimulere til enda flere salg kan kommunen innta en mer aktiv rolle ved å tilskrive den enkelte fester og der tilby dem å innløse tomten sin. Det vil i et slikt skriv være hensiktsmessig å informere om eventuell økt årlig festeavgift slik at fester kan gjøre seg opp en mening om hva som lønner seg for dem. På den ene siden kan de få en årlig festeavgift på kroner, eller de kan på den andre siden kjøpe tomten sin til maksimalt 60 kroner per m 2 pluss omkostninger til oppmåling av eventuelle usikre grenser. Selv om Steinkjer kommune får økt salget av festetomter ved bruk av virkemidlene over, vil kommunen fortsatt måtte forvalte fremfesteavtalene. Steinkjer kommunen er forpliktet til å forvalte sine eiendommer, både eid og festet, på en samfunnsmessig god måte som kommer hele befolkningen til gode. En forstandig forvaltning av eiendomsressurser tilsier at det er mest fornuftig og riktig å følge utviklingen i samfunnet for øvrig. Det vil i denne saken være viktig å veie hensynet til den enkelte fester opp mot kommunens ansvar for å tilby gode tjenester til alle innbyggerne i kommunen. Steinkjer kommune er en by i vekst. Med andre ord blir det stadig flere som krever at kommunen leverer gode tjenester til en rimelig pris. Videre blir det stadig viktigere at kommunen administreres rasjonelt og kostnadseffektivt. I lys av dette vil det være naturlig å benytte seg av de inntektsmulighetene som finnes. Med de nye reglene i tomtefesteloven har Steinkjer kommune fått en mulighet til å øke inntektene det vil være naturlig å benytte seg av. Dersom kommunen ikke regulerer festeavgiften der det er mulig, vil den miste verdifull inntekt som ville ha kommet innbyggerne til gode. I tillegg vil det være med på å undergrave de føringene som Den europeiske menneskerettsdomstolen ga i dommen mot Norge. I denne saken mener rådmannen at de samfunnsmessige fordelene helt klart er større enn ulempen festerne får ved å regulere festeavgiften i tråd med de nye reglene. Rådmannen anbefaler derfor at festeavgiften reguleres opp i tråd med de nye bestemmelsene i tomtefesteloven der det er mulig. Dette vil være mulig for de festeavtalene som har gått ut før og som har blitt forlenget i henhold til tomtefestelovens 33; festeforholdet forlenges automatisk på samme vilkår som før dersom fester ikke krever tomten innløst. Ordlyden i de enkelte festekontraktene er til dels svært ulike da kommunen ikke har brukt én standard festekontrakt. På grunn av at dette vil det være nødvendig å gjennomgå hver enkelt festekontrakt for å kunne avgjøre om festeavgiften kan reguleres på denne måten eller ikke. Rådmannen mener ut fra ovenstående at følgende tomtefestepolitiske prinsipper kan gjøres gjeldende i Steinkjer kommune: Følgende retningslinjer gjøres gjeldende for Steinkjer kommune: a. Steinkjer kommune skal legge til rette for at antallet festetomter til bolig kan reduseres og på sikt avvikles ved å ta i bruk følgende virkemidler: i. festere av kommunal tomt til bolig selges etter søknad eller tilbys å kjøpe tomten sin for 60 kroner per m 2 pluss eventuelle kostnader til merking og måling av usikre grenser ii. iii. Ingen nye festeavtaler for bolig skal inngås Årlig festeavgift for feste- og fremfesteavtaler reguleres en gang i henhold til gjeldende tomtefestelov til maksimalt kroner per dekar tomt eller per tomt dersom tomten er mindre enn ett dekar b. Ved krav fra fester om innløsning etter tomtefestelovens bestemmelser velges den kjøpesum som er til gunst for tomtefester Steinkjer kommune som fester Steinkjer kommune fester flere større tomter til boligformål. Flere grunneiere har allerede varslet at de vil komme til å benytte seg av muligheten til å regulere festeavgiften i tråd med de nye reglene i tomtefesteloven, og det er nærliggende å anta at festeavgiften vil bli regulert opp til den øvre grensen på 9 000, kroner. Rådmannen anbefaler derfor en enhetlig praksis både der kommunen er bortfester og frembortfester

24 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /115 Arkivsaksnr: 2016/3513 Klassering: Saksbehandler: Per Morten Bjørgum KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL OFFENTLIG ETTERSYN Trykte vedlegg: Kommuneplanens samfunnsdel høringsutgave Ikke trykte vedlegg: Helhetlig ROS- analyse for Steinkjer kommune Steinkjer i tall- faktahefte Planstrategi og planprogram Rådmannens forslag til vedtak: 1. Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 11-14, legges forslag til kommuneplan (samfunnsdelen) for Steinkjer , datert ut til offentlig ettersyn. Planforslaget legges ut til offentlig ettersyn i Rådhuset, servicetorget 1. etg, i Dampsaga kulturhus biblioteket og på kommunens hjemmeside på internett. Høringsfristen settes til Samtidig med utlegging til offentlig ettersyn sendes saken til uttalelse til: 01. Nord-Trøndelag fylkeskommune 02. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 03. Statens vegvesen 04. Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag 05. NSB 06. Jernbaneverket 07. Steinkjer næringsforum 08. Steinkjer næringsselskap as 09. NORD Universitet 10. Norges Vassdrags- og Energidirektorat 11. Inderøy kommune 12. Verran kommune 13. Snåsa kommune 14. Verdal kommune 15. Levanger kommune 16. Stjørdal kommune -24-

25 17. Trondheim kommune 18. Namdalseid kommune 19. Namsos kommune 20. Overhalla kommune 21. Innherred reiseliv 22. Idrettens kontaktutvalg 23. Det kirkelige fellesråd 24. Representanten for barns interesser i plansaker 25. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 26. Steinkjer eldreråd 27. Steinkjer ungdomsråd 28. Likestilling- og mangfoldsutvalget 29. Steinkjer innvandrerråd Torunn Austheim Rådmann Svein Åge Trøbakk Plansjef -25-

26 Saksopplysninger: I tråd med vedtatt planprogram legges rådmannens forslag til kommuneplanens samfunnsdel fram for formannskapet for utlegging til offentlig ettersyn. Planprogrammets føringer mht innhold og hvilke kapitler som har fått en større revisjon, er fulgt. Det betyr at kapitlet "Regionale og interkommunale utfordringer" og kapitlet "Næringsutvikling" har fått de største endringene. Men også i øvrige kapitler er teksten oppdatert og mindre endringer foreslått. Planens fem hovedkapitler er: 1. Regionale og interkommunale utfordringer 2. Samferdselsutfordringer 3. Næringsutvikling 4. Lokalsamfunnsutvikling 5. Velferdsutfordringer 6. Kommunale tjenester Som tidligere er det 4 gjennomgående tema: Folkehelse Klima, energi og miljø Inkludering og mangfold Samfunnssikkerhet Planforslaget er utarbeidet av plan- og utredningstjenesten i dialog med kommuneadministrasjonen for øvrig. I høringsperioden legges det opp til ulike aktiviteter for å skape oppmerksomhet og engasjement rundt planforslaget. I forhold til medvirkning vil det bli gjennomført lokale treff rundt i kommunen (åpen kontordag), planen vil bli presentert på kommunens nettside og i sosiale media. Dette i tillegg til formell høring til organer nevnt i vedtaket. Saksvurderinger: Planforslaget anbefales lagt ut til offentlig ettersyn. På grunn av ferieperioden utvides høringsperioden til 8 uker. Det tas sikte på å legge fram planen for endelig behandling i kommunestyrets septembermøte. -26-

27 Steinkjer tar samfunnsansvar Kommuneplanens samfunnsdel Høringsutgave Vedtatt av formannskapet

28 INNHOLD: 1. KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KORT OM DE GJENNOMGÅENDE TEMA REGIONAL UTVIKLING/STRATEGI SAMFERDSEL NÆRINGSLIV/-UTVIKLING LOKALSAMFUNNSUTVIKLING VELFERDSUTFORDRINGER KOMMUNALE TJENESTER Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 2 av

29 1. KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Bedre og mer helhetlig planlegging for en bærekraftig samfunnsutvikling Kommuneplanens samfunnsdel er verktøyet for kommunens helhetlige planlegging. Samfunnsdelen har to hovedinnretninger: Kommunesamfunnet som helhet Kommunen som organisasjon Gjennom arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel skal kommunen vektlegge viktige utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og synliggjøre de strategiske valg kommunen tar. Spesielt viktig er dette for sentrale samfunnsforhold som folkehelse, barn og unge, integrering, næringspolitikk med mere. Kommuneplanen skal videre synliggjøre utfordringer, mål og strategier for kommunen som organisasjon. Kommuneplanens samfunnsdel skal gi overordnede mål for sektorenes planlegging og retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i den kommunale virksomheten. Verktøy for strategisk styring I samfunnsdelen skal det tas strategiske valg for utviklingen av kommunesamfunnet og kommunen som organisasjon. Samfunnsdelen er på denne måten et godt verktøy for strategisk overordnet styring. Dette forsterkes ved å knytte handlingsdelen til samfunnsdelen. Da muliggjøres en sterkere strategisk styring og prioritering av arbeidsoppgaver. Handlingsdelen bør bli en del av kommunens økonomiske styringsinstrumenter og resultatvurderinger. Dette gjelder økonomiplan, budsjett, regnskap og årsmeldinger. Styrke medvirkning og politisk styring Samfunnsdelen til kommuneplanen kan bidra til å styrke medvirkningen i kommunens planarbeid og bidra til en bedre politisk styring. Ved at man i samfunnsdelen klargjør hvilke planområder og satsingsområder man vektlegger kan den ønskede utvikling i kommunene gis en politisk retning. Ved å vektlegge kommunenes prioriterte områder innenfor ulike sektorer og tema i samfunnsdelen, åpnes det for en tydeligere og sterkere politisk innflytelse i planlegging og forvaltning av kommunene. Planprogram, samfunnsdel med handlingsdel og arealdel er underlagt medvirkningskravene etter Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 3 av

30 plan- og bygningsloven. Dette gjelder både høring og offentlig ettersyn, og omfatter alle statlige, regionale og kommunale myndigheter, andre offentlige organer, private organisasjoner og institusjoner som blir berørt av forslaget. PLANSTRATEGI OG PLANPROGRAM Følgende er Steinkjer kommunes planstrategi og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel for inneværende valgperiode (vedtatt av kommunestyret ): 1. Regionale og interkommunale utfordringer a. Steinkjers plass i Trøndelag og regionen b. Regionens plass i Trøndelag og verden c. Steinkjers rolle som regionsenter d. Aktuelle samarbeidsløsninger og samarbeidspartnere 2. Samferdselsutfordringer a. Miljøaspektet inkludert mål om folk og gods over på miljøgode løsninger b. Regionsperspektivet med arbeids- og utdanningsfokus c. Trafikksikkerhet 3. Næringsutvikling a. Egendekning av arbeidsplasser som målbilde b. Innovasjonskraft, arbeidskraft og rekruttering av kompetanse i fokus c. Regional næringsutvikling jfr ByReg og regional næringsplan. Klare felles satsningsområder 4. Lokalsamfunnsutvikling a. Levende småby - aktivt regionsenter b. Bygder i utvikling c. Kultur, kulturminner, idrett og arrangement d. Bolyst og attraktive botilbud e. Ildsjelpolitikk, bygge opp under lokalt engasjement, initiativ og begeistring 5. Velferdsutfordringer med tidlig intervensjon og langtidsfrisk som målbilde. a. Folkehelse, generell og målretta, basert på Steinkjers helseprofil og HUNT-data b. Tidlig innsats med mål om å hindre marginalisering c. Utdanningsløpet med mål om å hindre frafall i skolen d. Arbeidslivet, med mål om å øke andelen deltakere 6. Kommunale tjenester med kvalitet som målbilde. Kvalitet definert som: (4K) a. Kompetent b. Med tilpasset Kapasitet c. Kostnadseffektiv d. En positiv og løsningsorientert utviklingskultur Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 4 av

31 Gjennomgående tema Folkehelse Klima, energi og miljø Inkludering og mangfold samfunnssikkerhet Sammenfattet handler alt dette om å ta et samfunnsansvar. Samfunnsansvar handler om å strekke seg lenger enn det loven krever. Samfunnsansvaret må fordeles på en hver i samfunnet, samt en hver organisasjon, privat og offentlig. Steinkjer kommune må ta sin del av samfunnsansvaret, gjerne i samarbeid med andre. Andre i denne sammenheng kan være regionale myndigheter, andre kommuner, næringsliv, og ikke minst frivilligheten. Steinkjersamfunnet har her et stort potensiale. Motto for planstrategi og planprogram for og arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel er: Steinkjer tar samfunnsansvar Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 5 av

32 OVERORDNA MÅL Gjennom prosessen med planstrategi og planprogram (se forrige kapittel) ble det klargjort at målet i gjeldende kommuneplan skal videreføres: Steinkjer en attraktiv og utviklingsorientert kommune i Trøndelag Steinkjer skal gjennom kreativ bruk av egne ressurser og i et konstruktivt lokalt og regionalt samarbeid, skape framgang for seg selv og regionen/trøndelag. Dette skal utvikles på basis av følgende: Steinkjer skal være et godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere, og attraktiv for tilflytting og nyetablering. Bygdenes og småbyens fortrinn skal tas i bruk og utvikles slik at de bidrar til et meningsfylt og skapende liv, i et åpent og inkluderende miljø basert på likeverd, mangfold og toleranse. Innenfor denne rammen skal mangfold, kreativitet og entreprenørskap vektlegges, både i utviklingen av Steinkjersamfunnet som helhet og i den næringsmessige verdiskapingen. Denne utviklingen skal være basert på bærekraftig ressursutnyttelse. I kommunens egen virksomhet skal det legges vekt på effektivitet og kvalitet i forvaltning og tjenesteyting, og på åpenhet, tilgjengelighet og dialog overfor innbyggere og brukere. Samhandling på tvers av tjenesteområder og forebyggende arbeid skal vektlegges sterkt. Steinkjerprofilens grunnholdninger skal gjenspeiles i de ansattes og folkevalgtes ord og gjerninger. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 6 av

33 2. KORT OM DE GJENNOMGÅENDE TEMA De gjennomgående tema: Samfunnssikkerhet Folkehelse Klima, energi og miljø Integrering og mangfold behandles ikke som egne tema i egne kapittel på linje med de seks utvalgte tema for kommuneplanen. De seks utvalgte tema er i stedet vurdert om de har positivt, negativ eller ingen effekt på de fire gjennomgående tema. Det er derfor ikke noen grunnleggende analyse av de fire gjennomgående tema. Nedenfor er det likevel en kort beskrivelse med henvisninger til kommunale planverk hvor de gjennomgående tema er nærmere beskrevet. 2.1 SAMFUNNSSIKKERHET Kommunene er en sentral aktør i samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i landet. En rekke oppgaver er lagt til kommunene for å sikre god oversikt over risiko og sårbarhet, godt forebyggende arbeid og nødvendig beredskap og håndteringsevne. Kommunen skal iverksette tiltak for å beskytte befolkningen, og sørge for å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner under kriser og katastrofer. En god kommunal beredskap er en grunnleggende forutsetning for en god nasjonal beredskap. Kommunene ble 1. januar 2010 pålagt en generell beredskapsplikt gjennom ny lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven). Beredskapsplikten bidrar til at kommunene skal se beredskapsarbeid i sammenheng og planlegge ut fra dette. Den pålegger kommunen selv å ta ansvar for et systematisk, kontinuerlig og kvalitetsmessig godt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, og vurdere behovet for eventuelle særskilte beredskapsforberedelser. Gjennom kommunal beredskapsplikt pålegges kommunen å gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), som skal utgjøre hovedgrunnlaget for en styrking av samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeidet på lokalt nivå. Kommunen skal kartlegge og analysere hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe, som for eksempel konsekvenser av klimaendringer, særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og svikt i tilgangen på kritiske innsatsfaktorer som for eksempel kraftleveranser og ekom-tjenester. Analysen skal ikke bare knyttes til kommunens egne sektorer, og er dermed ikke begrenset til ansvarsområder tillagt kommunen etter øvrig lovgivning, men skal være en kartlegging og analyse av hele risikobildet innenfor kommunens geografiske område. ROS-analysen skal følges opp og legges til grunn for en overordnet beredskapsplan og for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeidelse av planer etter plan- og bygningsloven. Helhetlig ROS ble vedtatt av kommunestyret i møte Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 7 av

34 Kommunen er videre pålagt å lage en beredskapsplan som skal være en operativ plan for kommunens håndtering av en krise. Som et minimum skal en slik plan inneholde forberedte tiltak for kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplaner og informasjon til befolkningen og media. Som et ledd i å styrke kommunenes krisehåndteringsevne skal det etableres egen kursvirksomhet for politisk ledelse tilknyttet deres rolle i samfunnssikkerhetsarbeidet, herunder i krisehåndtering av en hendelse. Det er viktig at kommunene har en oversikt over hvilke redningsressurser som er tilgjengelig i kommunen, og det bør avklares hvilke bidrag som kan forventes fra frivillige organisasjoner. Kommunene bør trekke brann- og redningsvesenene tettere inn i det samlede risiko- og sårbarhetsarbeidet i kommunene for å sikre at brann- og redningsvesenets kompetanse på planlegging, øving og innsatsorganisering utnyttes best mulig lokalt og regionalt. En styrking av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap på lokalt nivå er en oppgave som kommunen ikke kan løse alene. Samarbeid med andre relevante ansvarlige private, fylkeskommunale og statlige aktører er viktig og det er en forutsetning at disse involveres i arbeidet. Steinkjer kommune har følgende planer/dokument som er knyttet til samfunnssikkerhet: ROS-analyse, kommunestyret Plan for kommunal kriseledelse, vedtatt av kommunestyret Plan for kommunal kriseledelse skal gjennomgås i løpet av januar hvert år. Rapport av gjennomgangen forelegges formannskapet. Ved forslag av reelle endringer fremmes sak for formannskapet som vedtas av kommunestyret. Redaksjonelle endringer (endring av deltagere til kriseledelsen, stillingsbetegnelser, beredskapsplaner etc.) gjøres av rådmannen fortløpende. I alt 13 beredskapsplaner o Beredskapsplan for vannforsyning og avløp o Ulykkes og katastrofeplan; inkl. ABC o Beredskapsplan for brann- og redningsvesen o Akutt forurensningsplan for distriktet o Beredskapsplan for skole og barnehager o Beredskapsplan for helse- og sosialinstitusjoner o Plan for det psykososiale støtteteamet (POSOM) o Smittevernplan o Plan for sosial beredskap inkl. plan for organisering av mottakssenter for pårørende o Barn i krisegruppa (plan for arbeid med barn i krise pga. seksuelle overgrep og mishandling) o Plan for helsemessig og sosial beredskap o Beredskapsplan for sentralkjøkkenet o Beredskapsplan renovasjon Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 8 av

35 2.2 FOLKEHELSE Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, og arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Folkehelsepolitikken er et ansvar på tvers av sektorer og samfunnsområder, og en bred forankring er nødvendig fordi dette angår hele befolkningen og har betydning for helsetilstanden i mange år fremover. Det er viktig at folkehelse, som er et gjennomgripende tema, følges opp i alt av kommunens planverk. Dette avsnittet beskriver folkehelse på et overordnet plan. Det er imidlertid viktig å merke seg at folkehelse også er beskrevet i de fleste andre avsnitte i kommuneplanens samfunnsdel da det er folkehelse i det meste av det vi holder på med. Det er i tillegg avgjørende at folkehelsetiltak som berører forholdet mellom den enkeltes helse og frihet og felleskapet har en god forankring og oppslutning i samfunnet. Et samfunn som legger bedre til rette for gode helsevalg er en forutsetning for at den enkelte skal kunne ta mer ansvar for egen helse det skal være enkelt og naturlig å velge sunne alternativ. Steinkjer kommune har over mange år hatt en handlingsplan for folkehelse, noe som i stor grad har bidratt til en helhetlig folkehelsepolitikk. Strukturen planen har i dag bidrar i tillegg til å synliggjøre utfordringsområdene i Steinkjer kommune, og sikre at det blir satt inn tiltak. En må imidlertid få større sammenheng mellom områdene med utfordringer og områdene det settes inn tiltak på. Et viktig bidrag inn i dette arbeidet er det lovpålagte oversiktsdokumentet over folkehelsetilstanden i kommunen. Dette skal legge grunnlag for en kunnskapsbasert folkehelsepolitikk. "Steinkjer i tall" er langt på vei et solid grunnlag for det nevnte oversiktsdokumentet, og har gitt meget nyttig informasjon inn i arbeidet. "Steinkjer tar samfunnsansvar" er et viktig motto også for folkehelsearbeidet. Vi skal strekke oss litt lenger, noe som blant annet innebærer å satse på forebygging et viktig moment innen folkehelse. Et av tiltakene regjeringen ønsker å satse på er primærhelseteam, en form for utvidet allmennlegepraksis. For å få til dette må Steinkjer kommune satse på en bærekraftig dimensjonering av allmennlegetjenesten i kommunen. Steinkjer som samfunn og organisasjon har sterke side samtidig som det har utfordringsområder det må satses på. Det er viktig at satsningen er samkjørt både med det lokale utfordringsbildet, men også med nasjonale og regionale føringer og satsninger. I tillegg ser vi at det er store ulikheter innad i Steinkjersamfunnet, funn som må brukes til å spisse tiltakene. Alle har ansvar for sin egen helse. Samtidig ser vi en sterk sammenheng mellom levekår, helserelatert adferd og helse. Dette må vi ta konsekvensen av. Utdannelse er viktig. Det er ikke sikkert at målet om å få flest mulig gjennom videregående opplæring er riktig, men slik samfunnet er bygd i dag er dette et fundamentalt mål. I tillegg er det viktig å satse på rekruttering av høyere utdannede, og øke andelen deltagere i arbeidslivet. Generell opplysning er også viktig slik at folk selv kan ta riktige helsevalg. Vi må også bidra til å fremme friskhetsfaktorer hva holder oss friske? Vi må ha fokus på inkludering og deltagelse, og hva samfunnet kan gjøre for folkehelsen i Steinkjer. Samtidig må vi Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 9 av

36 holder et høyt fokus på fysisk aktivitet og inaktivitet, ernæring, tobakk og rus. Alt dette for å forebygge blant annet psykiske lidelser, hjerte/kar sykdom, type 2 diabetes, kreft, kronisk smerte/belastningssykdom og overvekt. Rusrelaterte sykdommer er en utfordring, men rus er også en stor risikofaktor for vold. Både vold og ulykker med personskader, spesielt i ung alder kan føre til mange år med sykdom og tapte leveår. Dette må forebygges. Barn og unge er et viktig område. Barnefattigdommen i Steinkjer må bekjempes. Det samme gjelder mobbing av barn og unge, ikke bare på skolen med også på fritiden. Verdensbildet endrer seg, vi er stadig på reise samtidig som vi opplever en betydelig økning av asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. I tillegg ser vi en økning i antimikrobiell resistens. Dette medfører at vi må ha et økt fokus på infeksjonssykdommer de kommende årene. Både på de sykdommene vi tradisjonelt har hatt utfordringer med, men også nye og mer eksotiske infeksjonssykdommer. Den nevnte økningen av asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente er en stor ressurs for kommunen, forutsatt at vi satser på god integrering. Vi må ta samfunnsansvar vi må benytte oss av en stor ressurs i forhold til mangfoldet, samtidig som vi tar ansvar for formidling av norsk kultur, samfunnskunnskap og språk. Målene og strategiene for å nå målene baserer seg så på hva som er viktig for befolkningen generelt, samt de utfordringene som er spesielle for Steinkjer: Flest mulig skal være i stand til å ta vare på seg selv, samt ta gode helsevalg. Steinkjer som organisasjon og samfunn skal ha et sterkt fokus på friskhetsfaktorer og hva samfunnet kan gjøre for folkehelsen. Steinkjer som organisasjon og samfunn skal ha et høyt fokus på inkludering og deltagelse. Det skal i planperioden være en nedgang av livsstilssykdommer, spesielt psykiske sykdommer og symptomer, kreft, kroniske smerte/belastningssykdommer og fedme. Steinkjer kommune skal ha flest mulig gjennom videregående utdannelse, samt satse på å rekruttere høyere utdannende til arbeid og bosetting. Steinkjer kommune skal ha en bærekraftig dimensjonering av allmennlegetjenesten i kommunen. Det skal i planperioden være en nedgang i vold, inkludert vold i nære relasjoner, og ulykker med personskader. Det skal i planperioden være en nedgang i barnefattigdom. Det skal i planperioden være en nedgang i antall barn og unge som mobbes, både på skolen og på fritiden. For å nå målene skal Steinkjer kommune: Ha en tverrsektoriell og bredt forankret folkehelsepolitikk som legger til rette for gode helsevalg. Ha folkehelse som et gjennomgående tema i alt planverk. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 10 av

37 Ha kunnskapsbasert og oppdatert oversikt over folkehelsetilstanden i kommunen og kretsene. Satse sterkt på forebygging ta samfunnsansvar Ha spissede tiltak både med hensyn på geografi og satsningsområde. Ha høyt fokus på fysisk aktivitet og inaktivitet, ernæring, tobakk og rus. Ha et globalt og internasjonalt syn på både folkehelse generelt og helse spesielt. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 11 av

38 2.3 KLIMA, ENERGI OG MILJØ Norge har, i mange ulike avtaler, forpliktet seg til en rekke mål og tiltak for redusert energibruk, økt fornybar energiproduksjon og reduserte klimagassutslipp. Deler av målene skal oppnås der folk i Norge bor og arbeider, det vil si i norske kommuner. Kommunens mange roller vil indirekte eller direkte være avgjørende for om staten når fastsatte mål: Kommunen som premissleverandør: Kommunen forvalter mange saksfelt som påvirker energibruk og utslipp av klimagasser i kommunen. Dette inkluderer blant annet planer for utbygging, arealutvikling og samfunnsutvikling. I tillegg har kommuner mye kunnskap om lokale forhold og er i tett kontakt med befolkningen. Kommunen som forbruker: Kommunene eier 25 % av alle yrkesbygg i Norge og står for 1/3 av energibruken i norske næringsbygg, noe som utgjør et stort potensial i forhold til redusert energibruk og muligheter for energiomlegging. I tillegg er 20 % av de nasjonale klimagassutslippene knyttet til kommunal virksomhet. Ledere og gruppeledere fra alle politiske partier i Steinkjer undertegnet en tverrpolitisk avtale med 7 tiltaksområder for å redusere klimagassutslippene i kommunen. Bakgrunnen for dette var en erkjennelse av at alle må ta ansvar for en reduksjon i klimagassutslipp, også Steinkjer kommune. Det er viktig at utslippsreduksjonene er kostnadseffektive. For å følge opp de nasjonale målene og det lokale oppropet ble det fastsatt at det skulle lages en egen kommunedelplan for klima og energi. Gjeldende kommunedelplan for klima og energi ble vedtatt av kommunestyret Dokumentet er delt i to hoveddeler: Del I: Faktagrunnlag og framskriving; beskriver dagens situasjon nasjonal og kommunalt, samt forventet utvikling i Steinkjer for en rekke prosesser og områder. Del II: Tiltaksutvikling og gjennomføring; beskriver nasjonale/kommunale mål, prioriterte kommunale tiltak, samt evaluering av gjennomførte tiltak. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 12 av

39 Gjennom vedtak av kommunedelplan for klima og energi er følgende visjon og mål fastlagt: Visjon for arbeidet: Steinkjer kommune vil ta en pådriverrolle i klimadugnaden gjennom aktiv samhandling i lokalsamfunnet. Hovedmål: Steinkjer skal bidra til å gjennomføre de nasjonale klimamål ved å ta tak i sin andel av sektorvise utslipp, som foreslått i SFT s nasjonale tiltaksanalyse for Dette tilsvarer en utslippsreduksjon på 25 % i forhold til dagens nivå. Steinkjer har ingen oljeutvinningsvirksomhet (her klassifisert under prosessindustri), men har ambisjon om å redusere utslippene fra stasjonær forbrenning med 30 % ved produksjon av ny fornybar energi, enøk og utfasing av oljefyring, fra deponi og landbruk (produksjon av metangass) innen Kutt av utslipp fra transportsektoren antas å kunne være 20 % ved bruk av statlige virkemidler og tiltak rettet mot lokal og regional pendling innen Fem satsingsområder for energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp i kommunen er valgt ut som resultat av klima og energianalysen utført i del 1 i planen: kommunal virksomhet: hovedmål: Redusere energibruk (mobil og stasjonær) i kommunal virksomhet med 25 % innen 2020, miljøsertifisering av kommunale bedrifter og klimavennlig innkjøpspolitikk. landbruk og annen næring: hovedmål: Pådriver for å redusere klimagassutslipp (30 % innen 2020) og energibruk (20 % innen 2020) fra landbruk og næring. Kommunen skal styrke sin veileder og pådriverrolle innen husdyrproduksjon, gjødsling, skogbruk og produksjon av bioenergi. Transport: hovedmål: Steinkjer kommune skal gjennom sin planlegging og pådriverrolle bidra til å utvikle en samordnet areal- og transportplanlegging slik som nedfelt i Rikspolitiske retningslinjer for å oppnå et miljøeffektivt transportsystem for Nord-Trøndelag. energiproduksjon og energibruk: hovedmål: Frigjøre 100 GWh fornybar energi innen 2020 gjennom energiproduksjon og energieffektivisering. Klimadugnad: hovedmål: Være pådriver til en reduksjon av spesifikke klimautslipp per innbygger med 20 % innen For hvert satsingsområde er det tilhørende tiltaksprogram som skal gjennomføres av kommunen og andre lokale aktører. For disse vises til kommunedel for klima, energi og miljø. Steinkjer kommune har følgende planer/dokument som er knyttet til klima, energi og miljø: Kommunedelplan for klima, energi og miljø, vedtatt av kommunestyret Jamfør vedtatt planprogram , er denne kommunedelplanen forutsatt revidert tidlig i perioden (2016). Samtidig har den fått nytt navn og innhold: kommunedelplan for klima og miljø. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 13 av

40 2.4 INKLUDERING, MANGFOLD OG LIKESTILLING Inkludering dreier seg om å verdsette andres synspunkter og løsninger selv om de kan være forskjellige fra våre egne. Mangfold får vi i et fellesskap som legger vekt på at ulike mennesker med ulik bakgrunn kan gi innbyggerne det samme gode tilbudet. Likestilling handler om å gi alle likeverdige muligheter, rettigheter og plikter til deltakelse uavhengig av kjønn, etnisitet, livsfaser og sosial bakgrunn. Holdninger og verdier, sammen med kunnskap og bevissthet, bestemmer vår atferd. Toleranse i holdninger og verdigrunnlag har innvirkning på graden av inkludering, mangfold og likestilling (IML) i samfunnet. Personer med god selvfølelse utøver toleranse overfor sine omgivelser. Elementer som styrker individuell og kollektivt selvfølelse og kunnskap i Steinkjer driver frem IML. Kunst, kultur og idrett er viktige arenaer for å bygge kollektiv selvfølelse og toleranse. Den offisielle strategien for å fremme IML er å integrere dette perspektivet i den ordinære virksomheten, og innfri prinsipper om universell utforming. Godt IML-arbeid vil være en viktig forutsetning i arbeidet for å fremme samfunnsdeltagelse, og redusere utenforskap. Universell utforming er et tverrfaglig fag- og forskningsfelt som bygger på kunnskap om mennesker, menneskelig mangfold, sosiale, kulturelle og bygde omgivelser og samspillet mellom mennesker og omgivelser i konkrete situasjoner. Hittil har universell utforming i stor grad handlet om fysiske utformingsløsninger og tilgjengelighet for rullestolbrukere. Dette er viktig, men universell utforming dreier seg om å oppnå likeverdig tilgjengelighet allment sett. Da er hensynet til eldre, og mennesker med ulike funksjonsnedsettelser viktig å inkludere. Steinkjer kommune har vært en foregangskommune for likestillingsarbeid i flere år. Det er gjennomført likestillingsvurderinger på mange av våre tjenesteområder og gjennomført flere prosjekter av nasjonalt format, eksempelvis Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken og Likestilling og mangfold i Steinkjerlandbruket. Likestilling og mangfold er en av seks programområder i kommunens FoU-strategi. Kommunen har også vært bidratt til kunnskapsutvikling gjennom prosjekter som partners involvering på gårdsbruket og Aktiv 60+. I planperioden vil Steinkjer kommune være aktiv blant annet i prosjektet Samfunnsundersøkelsen i N-T (SUNT), som skal bidra til høyere samfunnsdeltagelse blant minoritetsgrupper, bedre folkehelse og økt verdiskaping i kommune-norge. Vi merker den økte migrasjonen til Europa også i Steinkjer. Når det gjelder inkludering av flyktninger og innvandrere vil kommunen kunne ha nytte av å: Undersøke og dokumentere innvandrernes forventninger til kommunen og Steinkjersamfunnet Undersøke og dokumentere Steinkjer kommunes tilbud til innvandrerne Identifisere og analysere gap mellom forventninger og tilbud, som grunnlag for utvikling av tjenester og tiltak Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 14 av

41 Likestilling og mangfold er en forutsetning og driver for nyskaping. Virksomheter oppnår mer ved å ha mennesker med ulik bakgrunn, som tenker sammen og utfordrer hverandre. Det fører til innovasjon, nye tjenester og et positivt og utfordrende arbeidsmiljø. Likestilling og mangfold er behandlet i kommunens arbeidsgiverpolitikk. Ved å rekruttere medarbeidere med god fagkompetanse og ulik erfaringsbakgrunn, vil kommunen kunne gi innbyggerne tjenester av høy kvalitet og stor grad av individuell tilpasning, og samtidig speile det mangfoldet som finnes blant innbyggerne. Et slikt mangfold vil også bidra til å gjøre kommunen til en interessant arbeidsplass for medarbeiderne. Målsettinger for kommuneorganisasjonen er: At både kvinner og menn skal være godt representert innenfor ulike virksomheter og typer stillinger, også lederstillinger At det skal gis lik lønn for arbeid av lik verdi og sikres like lønns- og utviklingsmuligheter for kvinner og menn Legge til rette for rekruttering av personer med minoritetsbakgrunn Legge til rette for tilpassede løsninger i arbeidssituasjonen slik at hver arbeidstaker har mulighet til å yte sitt beste, også når helsetilstanden endrer seg Ha en livsfase- og seniorpolitikk som bidrar til at ansatte, som har mulighet til å velge, prioriterer å forlenge yrkeskarrieren framfor å gå av med tidlig pensjon Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 15 av

42 3. REGIONAL UTVIKLING/STRATEGI 3.1 STEINKJERS REGIONALE ROLLE OG POSISJON Steinkjer har lange tradisjoner som fylkeshovedstad i Nord-Trøndelag. Derfor har Steinkjer vært det naturlige midtpunktet i Nord-Trøndelag for fellesfunksjoner for fylket inkludert fylkesmannens og fylkeskommunens administrasjon. Når de to trøndelagsfylkene fra 2018 slås sammen til ett vil Steinkjers regionale rolle og posisjon endre seg. Fylkestingene har vedtatt at den nye Trøndelagsregionen skal ha administrasjon både i Steinkjer og i Trondheim, men at administrasjonssenteret med rådmannsfunksjon legges til Steinkjer. Ordførerfunksjonen skal legges til Trondheim. Det understrekes også at Steinkjers andel av de administrative stillingene skal minimum være på dagens nivå. I tillegg har regjeringa vedtatt at hovedsetet for det sammenslåtte fylkesmannsembetet for Trøndelag skal ligge i Steinkjer. Selv om Steinkjer er definert som administrasjonssenteret i Trøndelag vil Trondheim være landsdelshovedstad i kraft av sin størrelse og sine kompetansemiljøer. Det må være en hovedstrategi for Steinkjer å arbeide for å styrke rollen som administrasjonssenter. Denne rollen kan bli utfordret av sentraliseringskraften i og rundt Trondheim. Det må være et mål å bli det naturlig foretrukne lokaliseringsstedet når regionale etater/organisasjoner skal omorganiseres og regionaliseres, og ved utflytting av eksisterende, eller opprettelse av nye, statlige arbeidsplasser. I den sammenheng er det verdt å merke seg at et av hovedargumentene for å velge Steinkjer som administrasjonssenter for den sammenslåtte fylkeskommunen er kompetansemiljøene innen offentlig administrasjon som finnes her. For å styrke rollen som administrasjonssenter må det satses videre på et aktivt samarbeid med Trondheim for å trekke vekstkraft nordover. Det må bygges allianser og samarbeid med resten av kommunene i Trøndelag. Både kommunene i Nord-Trøndelag og kommunene i Sør-Trøndelag, utenom Trondheim, vil ha en felles interesse av at Steinkjer lykkes som administrasjonssenter fordi det vil bidra til en mer balansert utvikling i hele Trøndelag. Steinkjer bør i tillegg ta mål av seg til å ivareta en rolle som "oppmann" på vegne av distriktskommunene i Trøndelag. Dette vil også bidra til at Steinkjer har et bredt nettverk av samarbeidspartnere som har felles interesse av at Steinkjer har en sterk rolle i et samlet Trøndelag. En viktig forutsetning for å lykkes med arbeidet med å styrke rollen som administrasjonssenter vil være å lykkes med arbeidet med byutvikling. Steinkjer sentrum må fremstå trivelig og attraktivt og sentrums- og servicefunksjonene må ha god kvalitet. For Steinkjer vil det også være avgjørende å fortsatt ha sterke undervisnings- og forskningsmiljø i kommunen. Nord Universitet og Trøndelag forskning og utvikling er viktige aktører i denne sammenheng. I et utvidet samarbeid med Trondheimsmiljøene rundt NTNU og SINTEF er det av stor betydning at våre miljøer er sterke og attraktive. Realisering av Innovasjonssenteret på Nord universitets campus i Steinkjer vil bidra til å sikre og utvikle kompetansemiljøene samtidig som det vil styrke næringsutviklingsarbeidet. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 16 av

43 Det å ha en aktiv og strategisk tilnærming til samarbeid med Trondheim for å dra nytte av kompetanse- og næringsmiljøene der vil være av stor betydning. Nedkorting av reisetiden mellom Steinkjer og Trondheim vil være avgjørende for å lykkes på lang sikt. Kortere reisetid vil også føre til at aksen Steinkjer Trondheim i større grad kan sees under ett i utviklingssammenheng. For å lykkes med å styrke eksisterende virksomhet og for å kunne tiltrekke ny statlig eller offentlig virksomhet til Steinkjer, må Steinkjer spille på de sterke kompetansemiljøene som finnes innen ingeniørfag, jus, økonomi og landbruk. I tillegg vil også her redusert reisetid mellom Trondheim og Steinkjer være av stor betydning. Gjennom arbeidet i Inn-Trøndelagsregionen har samarbeid og tillit mellom de fire kommunene Steinkjer, Verran, Snåsa og Inderøy blitt styrket. Verran og Steinkjer kommune har vedtatt å slå seg sammen fra 1.januar Det må utvikles en samarbeidsmodell mellom den sammenslåtte kommunen og de to andre kommunene i Inn-Trøndelagssamarbeidet som kan ivareta alles interesser best mulig. Det må være et mål at samarbeidet om tjenesteproduksjon skal få en enklere og mer demokratisk innretning, i tillegg til et sterkere strategisk og politisk samarbeid. Det bør også være et mål å forsterke samarbeidet mellom alle kommunene i Innherred, særlig med Verdal og Levanger. Dette er en naturlig geografisk enhet og vil ha en samlet tyngde som vil være viktig i et sammenslått Trøndelag. En videreutvikling av Innherredsprogrammet i retning av et mer politisk samarbeid kan være et tiltak i denne sammenheng. Gjennom Innherredsprogrammet vil vi også kunne forsterke satsninger innen næringsområdet som er positive for alle kommunene. Et samlet Innherred vil også gi mer balanse i samarbeidet med Trondheim. Steinkjer må ha et bredt spekter av samarbeidspartnere og allierte. Det vil være riktig og viktig å bruke de ulike samarbeidsarenaene til å bygge tillit og derigjennom brede allianser, særlig for å ivareta Steinkjers interesser i et samlet Trøndelag. Derfor bør Steinkjer også aktivt søke samarbeid nordover med Region Namdal. Steinkjer og Region Namdal vil i mange saker ha sammenfallende interesser. 3.2 KOMMUNIKASJONER For å sikre best mulige utgangspunkt for samarbeidet med Trondheim, både for kommunen, for næringslivet, for kompetanse- og FoU-miljøene og for å utvide bo- og arbeidsmarkedsregionen er vi avhengige av kortere reisetid mellom Steinkjer og Trondheim. Dette gjelder også for å befeste organiseringen av den nye Trøndelagsregionen med administrasjon både i Trondheim og Steinkjer. Derfor er et av de viktigste tiltakene for Steinkjers fremtidige utvikling nedkorting av reisetiden med tog mellom Trondheim og Steinkjer. Elektrifisering av Trønderbanen til Steinkjer er vedtatt og er i startfasen for gjennomføring. Tempoet i prosjektet må holdes. Deretter vil det være viktig å ha fokus på andre tiltak for å redusere reisetida. Også raskere og tryggere vegtransport må sikres. E6 mellom Steinkjer og Stjørdal må fortsatt ha stort fokus. Det samme må FV17 Steinkjer - Namsos. Den første delen av FV17-prosjektet mellom Steinkjer og Namsos er vedtatt, FV17 Dyrstad Sprova, inkludert FV720 til Malm. Dette gir mer effektiv transport og kortere reiseavstander innen et felles bo- og arbeidsmarked. Det er også viktig med Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 17 av

44 tanke på interntransport i den nye, sammenslåtte kommunen. Også FV763 til Snåsa er en vegforbindelse i et felles bo- og arbeidsmarked som vi har felles interesser av å prioritere. 3.3 SAMARBEID OG ALLIANSER Steinkjer vil være avhengig av brede allianser og godt samarbeid med mange for å sikre Steinkjers rolle som administrasjonssenteret i Trøndelag, og for å få på plass de viktige bane- og vegprosjektene. Godt samarbeid handler i stor grad om tillit mellom samarbeidsaktørene og derfor må det legges vekt på å bygge tillit mellom både eksisterende og fremtidige samarbeidspartnere. I et samlet Trøndelag vil det være en fordel å ha et større spekter samarbeidspartnere å spille på for å ha tilstrekkelig tyngde, både geografisk og folketallsmessig. Steinkjer må strategisk arbeide med å utvide og befeste ulike samarbeid. Steinkjer bør ta rollen som "oppmann" for viktige saker for distriktskommunene i Trøndelag for å vise i praksis at vi bidrar til en balansert utvikling og for å bidra til å bygge tillit i et større omland enn vi ha i dag. Et samarbeid nordover med kommunene i Namdalen bør også bygges opp INN-TRØNDELAGSREGIONEN Inn-Trøndelagsregionen er et formalisert samarbeid mellom Inderøy, Verran, Steinkjer og Snåsa. Samarbeidet startet i 2003, men Snåsa kom ikke med før i Målet for samarbeidet var å kunne opprettholde et godt tjenestetilbud i kommunene under strammere økonomiske rammer. Ordningen har derfor i stor grad handlet om å samordne tjenesteytingen på utvalgte områder, for å utnytte stordriftsfordeler og hverandres fortrinn. Det legges stor vekt på at samarbeidet skal bidra til økt effektivitet i tjenesteproduksjonen Samarbeidet har gradvis gått inn på utviklingsoppgaver. I første omgang næringsarbeidet med blant annet felles regionalt næringsfond og en felles Strategisk næringsplan for Selv om to av kommunene slår seg sammen fra 1.januar 2020, vil Inn- Trøndelagssamarbeidet være en viktig basis for utviklingen i regionen. Innen tjenesteproduksjon vil det meste av fokuset fram til 2020 handle om prosesser knyttet til kommunesammenslåingen. Det er derfor ikke naturlig å se for seg at samarbeidet i Inn-Trøndelag planlegger for en økning innen tjenesteproduksjon i dette tidsrommet, men de ulike kommunenes behov må likevel være førende. Det må utvikles en samarbeidsmodell mellom den sammenslåtte kommunen og de to andre kommunene i Inn-Trøndelagssamarbeidet som kan ivareta alles interesser best mulig. Det må være et mål at samarbeidet om tjenesteproduksjon skal få en enklere og mer demokratisk innretning, i tillegg til et sterkere strategisk og politisk samarbeid. For at samarbeidet skal kunne spille en viktigere regionalpolitisk rolle må det strategiske og politiske samarbeidet forsterkes og videreutvikles. Det samme gjelder samarbeidet om utviklingsoppgaver. Det bør også være åpning for at flere kommuner kan bli med på hele, eller deler av samarbeidet INNHERREDSSAMARBEID Innherred, her forstått med områdene fra Snåsa/Verran til og med Levanger, er et tyngdepunkt i Trøndelag. Innherred har mange naturgitte og kulturelle fortrinn. De ulike kommunene utfyller hverandre på en god måte. Her finnes et variert næringsliv med sterke industritradisjoner og sterke industribedrifter, teknologibedrifter, kunnskapsbedrifter, kulturnæringsbedrifter, reiselivsbedrifter Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 18 av

45 og bedrifter som videreforedler råvarer fra landbruket. Her finnes sterke kompetansemiljø og offentlige tjenester, både universitet, sykehus og offentlig administrasjon. Innherred er også en av de største landbruksregionene i landet. Innherred har et samlet folketall på om lag og er i realiteten et felles arbeidsmarked. Å videreutvikle Innherredssamarbeidet vil derfor være av stor interesse. Et samlet Innherred vil være et viktig bidrag for å kunne hevde seg i kampen om offentlige grunnlagsinvesteringer og andre utbygginger og etableringer. Det vil også være viktig for næringsutviklingsarbeidet, særlig med tanke på det grønne skiftet. Samarbeidet mellom kommunene i Innherred har i stor grad foregått gjennom Innherredsprogrammet. Denne plattformen kan brukes til å bygge samarbeidet videre. Det må være et mål at samarbeidet utvikles i større grad mot et strategisk samarbeid, både innen næringsutvikling og politikk STEINKJER I ET SAMLET TRØNDELAG Steinkjer blir fra 1.januar 2018 administrasjonssenteret for det sammenslåtte Trøndelag. Hovedsetet til fylkesmannen i Trøndelag blir også lokalisert hit. Steinkjer vil få en sentral rolle i Trøndelag. Denne rollen må vi selv bidra til å definere innholdet i. Den bør utnyttes strategisk til å bygge nye og forsterke eksisterende allianser og samarbeid innen en rekke områder. I tillegg vil tiltak på infrastrukturområdet gjøre avstandene mindre internt i Trøndelag. Dette vil forsterke behov og muligheter for samarbeid. Dette gjelder samarbeid innen bl.a. næring, kultur, FoU og utdanning. Det vil være avgjørende å videreføre og forsterke samarbeidet med Trondheim, både med Trondheim kommune, men også med kompetansemiljøene. De strategiske mulighetene både for næringsutvikling og fornying av kommunens virksomhet som ligger i tettere sammenkobling med kompetansemiljøene i Trondheim bør utnyttes. Det må derfor arbeides strategisk med dette. Det vil bidra til større innovasjons- og utviklingskraft både i offentlig og privat sektor i Steinkjer. Skal vi nå våre ambisjoner om næringsutvikling knyttet til det grønne skiftet vil vi være helt avhengige av å lykkes med å koble kompetansemiljøer i bl.a. Trondheim med naturressurser og næringsaktører i vårt område. Trøndelagsrådet som politisk samarbeidsorgan mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune, Nord- Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune og Steinkjer kommune vil bli avviklet. Det strategisk/politiske samarbeidet mellom fylkeskommunene (Trøndelagsregionen etter ) og de to administrasjonsbyene, Steinkjer og Trondheim vil videreføres i Samarbeidsråd Trøndelag. Som et bidrag i et bredt arbeid med alliansebygging vil Steinkjer fortsatt delta i Byer i Midt-Norge og eventuelt andre regionale samarbeidsarenaer ANNET INTERKOMMUNALT SAMARBEID Steinkjer er deltaker i ulike andre interkommunale løsninger, også utenom Inn- Trøndelagssamarbeidet. Steinkjer må gjennom sin deltakelse i ulike interkommunale samarbeid sikre involvering/aktivt eierskap. Det er avgjørende at alle deltakerkommunene i slike samarbeid har reell styringsmulighet. Det vises til årlig eiermelding for nærmere omtale av de ulike selskapene. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 19 av

46 3.3.5 REGIONALISERT STATLIG VIRKSOMHET Den regionale utviklingen påvirkes også av statens virksomhet, som de senere årene i stor grad er blitt selskapsorganisert og regionalisert. Det må være et mål for Steinkjer å være attraktiv for lokalisering av slik virksomhet. I forbindelse med regionreformen signaliseres det at strukturene på de statlige etatene/organene skal tilpasses de nye regionene. For administrasjonssenteret Steinkjer vil det være naturlig å arbeide for at Trøndelagskontorene for mange av disse lokaliseres hit. I tillegg til god kompetanse innen offentlig administrasjon har vi også sterke kompetansemiljø innen ingeniørfag, jus, økonomi og landbruk. Dette gir oss gode argumenter. Disse områdene bør Steinkjer utnytte både for å styrke eksisterende virksomhet og for å tiltrekke ny statlig virksomhet. Det må arbeides langsiktig, strategisk og målrettet med å tiltrekke flere statlige arbeidsplasser til Steinkjer INTERNASJONALT PERSPEKTIV Gjennom Inn-Trøndelagssamarbeidet har Steinkjer sammen med de andre tre kommunene i samarbeidet gått inn som medeier i det felles trønderske Europakontoret i Brüssel. Det bør arbeides strategisk med å utnytte eierskapet i kontoret. Særlig vil det være viktig å bidra til at næringslivet får tilgang til nettverk, kompetanse og nye utviklingsmuligheter gjennom Europakontoret. Også gjennom samarbeidet i Trøndelag får vi tilgang til internasjonal kompetanse og nettverk. Dette bør i større grad utnyttes til beste for næringsliv og innbyggere i Steinkjer. Vi ser også utvikling mot en stadig mer flerkulturell sammensetning av innbyggerne i kommunene. En del av disse vil ha med seg kompetanse som vil være nyttig for bedrifter og organisasjoner som vil satse internasjonalt. Dette bør i større grad både kartlegges og tas i bruk. 3.4 STRATEGIER Balansert utvikling For Steinkjer er en balansert regional utvikling viktig. Steinkjer som administrasjonssenteret i Trøndelag vil ha en viktig funksjon som motvekt til Trondheimsregionens sentraliserende effekt. Steinkjer som administrasjonssenter med sine regionale funksjoner er viktig for omlandet. Dette gjelder både Namdalsregionen og resten av Innherred. Men Steinkjer som administrasjonssenter er viktig også for resten av Trøndelag utenfor Trondheim fordi det bidrar til å balansere utviklingen i hele Trøndelag og fordi utviklingsperspektivet for Trøndelag sett fra Steinkjer vil være mer distriktsrettet enn utviklingsperspektivet sett fra Trondheim. Et sterkere regionalt fellesskap - alliansebygging Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 20 av

47 Det er viktig at innsatsen for å bygge Steinkjer sin posisjon i det regionale perspektivet ikke bare blir en oppgave for kommuneorganisasjonen. For å lykkes er det avgjørende at både innbyggere, organisasjoner og næringsliv i Steinkjer bidrar til å skape et sterkere regionalt fellesskap i form av aktiviteter og nettverk. Dette er samtidig den beste måten å hevde Steinkjers egne interesser på. På en rekke områder har Steinkjer sterke miljø som naturlig kan gå inn i regionale oppmannsroller. Det er viktig at de hver på sitt område er villige til å vende blikket ut over egen kommune og spille en slik rolle for Steinkjer. Synliggjøring/omdømmebygging Steinkjer må være synlig i det regionale og nasjonale landskapet. Steinkjer må selv bidra til å definere innholdet i å være administrasjonssenteret i Trøndelag. Steinkjer må gjøres synlig og kjent utad på en positiv måte. Å gjøre bysentrum mer attraktivt og trivelig gjennom ulike utviklingstiltak/prosjekter er en viktig strategi. En annen er gjennom arrangement som trekker publikum til Steinkjer og gir dem en positiv opplevelse. Steinkjer tar samfunnsansvar- også regionalt Steinkjer skal gjennom sin rolle som administrasjonssenter arbeide for gode løsninger i et samlet Trøndelag. Steinkjer skal gjennom sin regionale rolle være pådriver for gode regionale samarbeidsløsninger preget av gjensidig tillit og raushet. Steinkjer ønsker å bli oppfattet som «den rause storebror» i samarbeidet med nabokommuner og regionen, der Steinkjer naturlig tar ansvar for områder der noe størrelse på tjenesten er nødvendig. 3.5 PRIORITERINGER OG TILTAK I PLANPERIODEN a. Steinkjer må selv bidra til å definere innholdet i å være administrasjonssenteret i Trøndelag. b. Steinkjer må arbeide målrettet og strategisk med å skape allianser og partnerskap med andre deler av Trøndelag som har interesse av Steinkjers rolle for å bidra til regional balanse. c. Inn-Trøndelagssamarbeidet må være en viktig basis for utviklingen i regionen. For at samarbeidet skal kunne spille en viktigere regionalpolitisk rolle må det strategiske og politiske samarbeidet forsterkes og videreutvikles. d. Steinkjer skal arbeide for økt samarbeid i Innherred. Dette innebærer bl.a. å arbeide for å (re)vitalisere Innherredsprogrammet. e. Steinkjer vil arbeide aktivt i Samarbeidsrådet Trøndelag, som en viktig politisk samhandlingsarena for Steinkjer i Trøndelag. f. Det skal arbeides aktivt for å bedre kommunikasjonene i Trøndelag. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 21 av

48 g. Det skal satses på byutvikling for å bidra til å gjøre Steinkjer enda mer attraktiv både for å beholde eksisterende arbeidsplasser, men også for tilflytting av nye. h. Det skal arbeides strategisk for å koble sammen de tunge kompetansemiljøene i Trondheim med ulike miljøer i Steinkjer. i. Steinkjer må gjennom sin deltakelse i ulike interkommunale samarbeid sikre involvering/aktivt eierskap. j. Steinkjer skal arbeide strategisk og målrettet med å tiltrekke ny statlige virksomhet. Dette gjelder både regionalisert statlig virksomhet og andre statlige arbeidsplasser. k. Innbyggere, organisasjoner og næringsliv i Steinkjer skal oppfordres til å bidra i arbeidet med å skape et sterkere regionalt fellesskap. l. Bidra til at næringslivet får tilgang til internasjonal kompetanse og nettverk, bl.a. gjennom Trøndelags Europakontor. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 22 av

49 3.6 FORHOLDET TIL DE GJENNOMGÅENDE TEMA Tiltak Inkludering, Klima, energi, Samfunnssikkerhet Folkehelse mangfold miljø a O O b O O O O c O O O O d O O O O e O O O O f O O O O g O O O O h + O O O i + O O O j + O O O k + O O O Graderinger: ++ forventet merkbar positiv effekt + mulig positiv effekt O forventet ingen merkbar effekt - mulig negativ effekt -- forventet merkbar negativ effekt Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 23 av

50 4. SAMFERDSEL 4.1 DET REGIONALE PERSPEKTIVET Gode veg- og jernbaneløsninger er avgjørende for å bygge Steinkjer som et sterkere regionsenter. Kortere reisetid gir vekstkraft og utviklingsmuligheter. Pendleraktiviteten i Trøndelag har vært økende i flere år. Med mennesker boende nord for Trondheim på strekningen til og med Steinkjer, samarbeidsmuligheter på FoU, samarbeid innen undervisning mellom NORD og NTNU og et mer mobilt arbeidsmarked forsterket av ny regionstruktur er raskere kommunikasjoner mellom Steinkjer og Trondheim det tiltaket som har størst betydning for Steinkjer på samferdselssida i planperioden. Med utfordringer knyttet til en mer miljøvennlig avvikling av reiseaktiviteten, peker mye på at utbedring og elektrifisering av togforbindelsen slik at det kan tilbys Steinkjer Trondheim på 1 3/4 time på kort sikt, og vel 1 time på lengre sikt, til forskjell fra dagens 2 timer, er det aller viktigste tiltaket. I tillegg er det et mål å sikre raskere og sikrere trafikkavvikling på E6. Strekningen Steinkjer Stjørdal peker seg ut her. På denne strekningen blir Norge delt i to ved stenging av E6. En slik utbedring av kommunikasjonene vil ikke ha betydning bare for Steinkjer, men spille en helt sentral rolle i utviklingen av et dynamisk samspill mellom Trondheim, Steinkjer og regionen for øvrig, fordi avstand ikke lenger er en like avgjørende faktor. På bakgrunn av initiativ fra kommuner og fylkeskommune bestilte Samferdselsdepartementet en konseptvalgutredning (KVU) for veg/bane Steinkjer/Trondheim. Departementet bestemte samtidig at samfunnsmålet for prosjektet skal være: "I 2040 er aksen Trondheim Steinkjer i stor grad én arbeidsregion med et effektivt, pålitelig og fleksibelt transportsystem for personer og gods". På bakgrunn av den ferdige KVU (august 2011) har Regjeringen gitt planleggingsoppdrag til Statens Vegvesen og Jernbaneverket, basert på Moderniseringsalternativet, som innebærer 2, 3 og delvis 4- felts veg og modernisering av jernbanen slik at reisetida kan reduseres til 1 time og 19 minutter. Oppstart av elektrifisering er med i første periode av Nasjonal Transportplan (NTP) Det må være et mål at de øvrige arbeider innarbeides i NTP Det må søkes å redusere planleggingstida vesentlig i dette prosjektet slik at ferdige planer kan gi prioritet i bevilgningene. E6-strekningen Selli Asp Trøa er den siste som er av for dårlig standard på E6 nord for Steinkjer by, før trafikken deler seg mellom fv.17 og E6 videre nordover. Vegen forbi Rungstadvatnet er dårlig. Både vertikal- og horisontalkurvatur er langt under den standard en europaveg skal ha. Gjennom Asphaugen må myke og harde trafikanter sikres bedre forhold, samtidig som tettstedet Asphaugen skal tas vare på. Reguleringsplan for strekningen ble vedtatt i mai 2016, tidsnok til at bevilgninger kan gis fra og med Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 24 av

51 I gjeldende nasjonal transportplan (NTP) viser en satsing i Nord-Trøndelag for riksvegene, jernbanen og luft som illustrert i figuren under. NTP svarer altså på de utfordringene Steinkjer peker på. Det er viktig for Steinkjer at framdriften på prosjektene holdes og intensiveres. I transportetatenes grunnlagsdokument for neste NTP ( ) er E6 Asp-Selli og elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen beskrevet som anlegg med bindinger fra gjeldende plan. Dette betyr at prosjektene er på "sikker" plass. E6 Kvithamar Åsen er en del av porteføljen til det statlige vegselskapet Nye Veier as. Selskapet er tydelig på at de trønderske prosjektene skal gjennomføres tidlig og på at E6 nord for Trondheim kommer før E6 sør for Trondheim på grunn av et større bo- og arbeidsmarked nordover. Strekningen E6 Åsen Steinkjer er ikke en del av porteføljen til Nye Veier as. Det betyr at E6 Åsen - Steinkjer er Statens vegvesen sitt største prosjekt i fylket de kommende år. I transportetatenes grunnlagsdokument for neste NTP ( ) er E6 Åsen-Steinkjer med i den høyeste av de alternative økonomiske rammene. Deler av strekningen planlegges i ny trasé, og vegen legges utenom tettstedene Røra og Sparbu. Utbyggingen vil gi sammenhengende god standard sammen med utbyggingen Nye Veier AS skal gjennomføre sør for Åsen. Prosjektet er forutsatt delvis bompengefinansiert. Berørte kommuner langs strekningen og Nord-Trøndelag fylkeskommune har fattet prinsippvedtak om bompengefinansiering på strekningen Trondheim - Steinkjer, og hovedprinsipper for finansiering er i tillegg vurdert i en forstudie som ble initiert av kommunene og fylkeskommunen. Arbeid med Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 25 av

52 kommunedelplan og konsekvensutredning pågår. Planen for delstrekningen Mule Mære forventes vedtatt i 2018 og for Åsen nord Mule i På jernbanen prioriterer regjeringen modernisering av strekningene Trondheim Steinkjer (Trønderbanen) og Hell Storlien (Meråkerbanen). Begge strekningene skal elektrifiseres. Dette vil gi reduserte reisetider og økt transportkapasitet for persontogene på særlig Trønderbanen, mens elektrifisering av Meråkerbanen primært gjøres for å gjøre det mer effektivt med godstransport på jernbanen. Elektrifisering er en forutsetning for å kunne gi et mer omfattende togtilbud på strekningen. Det vil bl.a. gjøre det mulig med gjennomgående tog nord og sør for Trondheim. Det settes av samlet vel 3,5 mrd kr til modernisering av Trønderbanen og Meråkerbanen. Dette inkluderer ferdigstillelse av prosjektet dobbeltspor Hell Værnes, stasjonstiltak og elektrifisering i innen Arbeidet med elektrifisering starter i 2017 og ferdigstilles innen utgangen av planperioden. NTP sier ikke noen om hvilke konsekvenser en elektrifisering av strekningen Trondheim Steinkjer vil få for Nordlandsbanen. En mulighet er at Nordlandsbanen "starter" i Steinkjer i stedet for i Trondheim. Hvilke muligheter som ligger i dette for Steinkjer er ikke avklart. Det er antydet at en flytting av togmateriell til Steinkjer med tilhørende installasjoner og administrasjon kan medføre inntil 40 arbeidsplasser. På den annen side trenger ikke elektrifisering på strekningen bety at langdistansetogene går på el på strekningen, men at disse går på diesel fra Trondheim som i dag. For Steinkjer er det viktig å være offensiv i forhold til de muligheter kan gi for lokal utvikling og regionalt samarbeid som følge av elektrifisering av Trønderbanen. Kommunene på strekningen Steinkjer Trondheim har sammen med Nord-Trøndelag fylkeskommune, Statens vegvesen og Jernbaneverket etablert et samarbeidsforum. Sør-Trøndelag fylkeskommune, Trondheim kommune og Malvik kommune har sluttet seg til samarbeidsforumet. Samarbeidsforumet har en styringsgruppe ledet av ordføreren i Steinkjer. Styringsgruppen skal koordinere kommunenes planarbeid, gjøre prioriteringer av tiltak, utforme bompengekonseptet og drive politisk påvirkningsarbeid. Statens Vegvesen stiller med administrativ ressurs. Samarbeidsforum har ambisjon om betydelig raskere planlegging enn normalt. Kommunikasjonene i den nære regionen må fungere tilfredsstillende, og for Steinkjer betyr det særlig ønske om utbedring av fv. 17 på strekningen Asp - Namsos. Denne strekningen er særlig viktig for transportnæringen og fiskerinæringa, men er også viktig for samfunnet for øvrig gjennom at vi får fjernet en del trafikkfarlige strekninger. Fv. 17 gjennom Vellamelen er et eksempel på dette. Fv. 17 er viktig for å bygge fylket sammen. Det er større trafikk på fv. 17 enn på E6 nord for Asphaugen. Fv.17 med ny fv. 720 til Malm vil redusere reisetida med 10 minutter, ned til nærmere 20 minutter. Dette gir strategiske muligheter for framtida både for Malm og Steinkjer. En helhetlig utbygging av fv.17 på strekningen Steinkjer Namsos inkludert ny fv.720 til Malm ble vedtatt av fylkestinget Gjennom et fylkestingsvedtak av anbefaler Nord-Trøndelag fylkeskommune at utbyggingen av første trinn av fv.17/720 Dyrstad-Sprova-Malm til en kostnad på millioner 2014-kroner og fv.17 Østvik-Dyrstad til 110 millioner kroner delvis finansieres med bompenger. Dette etter tidligere vedtak om utbygging av fv.17 Steinkjer-Namsos deles i to delstrekninger hvorav sørdelen bygges først. En bompengesøknad for trinn 1 er utarbeidet og har Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 26 av

53 vært i vegdirektoratet for kvalitetssikring og er oversendt samferdselsdepartementet for Stortingsbehandling. Det legges til grunn at fylkeskommunen finansierer hele investeringen. Halvparten av investeringskostnadene refunderes av bilistene gjennom bompenger. Det er lagt inn midler i inneværende fylkesvegplanperiode ( ), mens mesteparten må legges inn i kommende periode ( ), om lag 550 millioner kroner i 2018 og 2019, og om lag 200 millioner kroner i 2020 for å holde tritt med planlagt anleggsgjennomføring. Gjennomføringen av fv.17-prosjektet innebærer at øvrige investeringsbehov på fylkesvegene nedskaleres etter 2017 om ikke rammene økes. Steinkjer har en stor andel fylkesveg og en stor andel (19 % når fylkesvegplanperioden er ferdig) av disse vegene ikke har fast dekke. Fylkesvegene med trafikkmengde over 300 i døgnet er da med ett unntak ferdigstilt. Fylkesvegplanen tar utgangspunkt i Fylkestinget sin strategi om at alle fylkesveger skal ha fastdekke innen Fylkestinget har videre sagt at fylkesveger med stor betydning for reise- og næringsliv skal prioriteres samt at trafikkmengden (ÅDT) skal tillegges stor vekt. Det er viktig at Steinkjer krever seg i fylkesvegplanene fram mot Havneselskapene i Trondheimsfjorden gikk fra og med sammen i et felles havneselskap; Trondheim havn IKS. En sammenslåing av selskapene er i tråd med nasjonale føringer for hvordan havnevirksomhet ønskes organisert. Det stimuleres sterkt til interkommunale løsninger, og IKS er den foretrukne organisasjonsform. Sammenslåingen kan være en betydelig pådriver i arbeidet med helhetlige, regionale samferdsels- og logistikkløsninger, primært innen sjøtransport. Samferdselsprosjekter henger imidlertid sammen, og en regional organisering bidrar til klarere prioritering og innspill overfor politisk myndighet. Uten regional samhandling svekkes mulighetene for at prosjekter prioriteres nasjonalt gjennom Nasjonal Transportplan (NTP). En rekke virksomhetsområder vil styrkes som følge av en sammenslåing av selskapene. Selskapene har til sammen en svært bred kompetanse som vil kunne anvendes i et større område, til nytte for flere brukere og samarbeidsparter. Samtidig vil den bestående nærhet til brukere og kunder bli tatt vare på som en forutsetning for høy servicegrad. Det er viktig at det nye interkommunale havnesamarbeidet fungerer godt, slik at Steinkjers næringsliv sikres gode tjenester, og at det kan tilrettelegges for større nasjonal prioritering av Trøndelag. Det er et mål at godstrafikk flyttes fra veg til sjø. Trondheim lufthavn Værnes er Trøndelags hovedflyplass, og er et effektivt og profesjonelt knutepunkt for næringslivet i Midt-Norge. Trondheim Lufthavn er den sivile delen av Værnes, og som i løpet av de siste årene omfatter mer og mer areal på sørsiden av hovedrullebanen. Terminal vest ferdigstilles i år for å øke kapasiteten, som følge av stor vekst i flytrafikken ved lufthavna. I Nasjonal transportplan er ytterligere kapasitetsøkende tiltak ved Trondheim lufthavn Værnes lagt inn med byggestart før Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 27 av

54 Lufthavna er en viktig regional aktør som tjener Trøndelag, inkludert vår kommune. I tillegg er lufthavna et viktig nav for flyvninger fra Namdalen og Helgeland. I tillegg til mange innenlands ankomster og avganger, er det direkte fly til/fra flere større destinasjoner i utlandet. 4.2 DET LOKALE PERSPEKTIVET Det er stor variasjon i standarden på de kommunale vegene, men en stor del vegene både i sentrum og i distriktene er i dårlig forfatning på grunn av for lave bevilgninger gjennom flere år. I by- og boliggater betyr dårlig standard på vegene mindre komfort og trafikksikkerhet for trafikantene. På grendevegene i distriktet betyr det i tillegg store vanskeligheter for skog- og jordbruksnæringen som er avhengig gode transportmuligheter. Den økningen i drifts- og vedlikeholdsmidler som kommunestyret gjorde i perioden kombinert med økonomiplanens forutsetninger om en investeringsramme på 15 millioner kroner (en økning fra 7 millioner kroner for noen år tilbake) bør gjøre det mulig å stoppe forfallet på de kommunale vegene. Det er likevel et stort vedlikeholdsetterslep. Det bør være et mål at vedlikeholdsetterslepet systematisk reduseres i årene som kommer TRAFIKKSIKKERHETSPERSPEKTIVET OG MILJØPERSPEKTIVET Gatelysplan for Steinkjer kommune vedtatt i kommunestyret omfatter alle kommunale gater og veger. Standarden på gatelysnettet hadde store variasjoner, fra gamle energi- og vedlikeholdskrevende anlegg med store klimagassutslipp, til moderne anlegg med hvitt lys for bedre trafikksikkerhet, lavt energiforbruk, små vedlikeholdskostnader og tilsvarende lave utslipp av klimagasser. Utskifting av 1500 veglys bygd før 1990 er gjennomført. Utskiftingen har tatt lengre tid enn forutsatt. En sammenkopling av anleggene for å spare mer strøm gjennomføres inneværende år. Utskiftingen gir bedre trafikksikkerhet, reduserte kostnader og miljømessig gevinst. Det er et stort potensial for reduksjon av CO2 utslipp ved utskifting av veglys med redusert effektbehov og valg av lyskilde. En modernisering av gatelys vil derfor bidra til å nå hovedmålene i kommunedelplan for klima og energi. Gatelysene nyere enn 1990 er miljømessig bedre enn de eldre. Det er likevel både miljø- og sikkerhetseffekter knyttet til ytterligere utskifting av kommunale gatelys. Det bør derfor lages en gatelysplan for utskifting av gatelys nyere enn Planen må gjøre en vurdering av gevinsten med å skifte armaturene ved å klarlegge kostnader og gevinster i form av spart strøm og miljø. Sykkelbyavtaler er en viktig del av det nasjonale arbeidet for økt sykling. Dette er avtaler der kommuner har inngått et trepartssamarbeid med fylkeskommunen og Statens vegvesen om i en definert periode å satse ekstra på tilrettelegging for økt sykkeltrafikk. Det varierer fra kontrakt til Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 28 av

55 kontrakt hva som skal gjøres. For å få en sykkelbyavtale må man ha en vedtatt plan for et hovedsykkelvegnett for sykkel. Dette har Steinkjer gjennom eget temakart i kommuneplanens arealdel. Steinkjer og Stjørdal ble pekt ut som sykkelbyer gjennom statens satsing på stamveger (riksveger) gjennom byområder. Over en treårsperiode investerte staten om lag 5 millioner kroner i sykkelsatsing i Steinkjer by. Dette prosjektet er avsluttet. Det er viktig at trepartssamarbeidet fortsetter slik at stat, fylkeskommune og kommune kan forplikte seg til å skape et sammenhengende sykkelnett. Det offentlige vegnettet eies av Staten, fylkeskommunen og kommunene. Et nasjonalt mål om 8 prosent sykkelandel som er nedfelt i nasjonal sykkelstrategi innebærer en forsterket samlet innsats fra alle tre. Steinkjer bør lage en egen sykkelstrategi som kan si noe om både fysisk tilrettelegging, samarbeid og organisering samt kommunikasjon og mobilitetspåvirkning. Steinkjer kommune bør legge til rette og stimulere til mer gange og mer sykling. Dette gir gode gevinster i folkehelse- og trafikksikkerhetsperspektiv. Bygging av gang- og sykkelveger til alle barneskoler i en avstand fra skolen på 4 km bør prioriteres ved kommunale, fylkeskommunale og statlige prosjekter. Det er etablert en hurtigladestasjon for el-bil i Steinkjer. I tillegg er det i forbindelse med bygging av nye parkeringsplasser etablert strømuttak for el-bil for vanlig (slakk) ladning. Det satt av 1 million kroner per år til bygging av ytterligere el-uttak på kommunale parkeringsplasser. Videre utbygging av el-uttak vil bidra til å stimulere til økt el-bil-bruk. Steinkjer kommune har selv markert el-bilsatsingen med 13 kommunal el-biler, hvor Steinkjer kommune sin logo og kommunens el-bilsatsing framheves. Kommunen disponerer total mellom 50 og 60 biler. Det bør vurderes om en enda større del av den kommunale bilparken kan være el-biler ved neste anbudsrunde for bil. Kollektivtilbudet i Steinkjer er tilpasset byens og kommunens størrelse. Det er lagt godt til rette for kollektivtrafikk på Steinkjer stasjon. Kommunen bør fortsette tilrettelegging for kollektivtransport. Bestillingstransport er innført i Steinkjer. Bestillingstransport er kollektivtransport hvor kunden melder inn til et bestillingspunkt at man ønsker å benytte seg av et kollektivtilbud. Disse kollektivtilbudene deles inn i to typer transport: Tilbringertransport: en tjeneste hvor kunden kan bli transportert til andre kollektivruter til og fra hjemmet eller bussholdeplass. Servicetransport: ruter som går til faste punkter med fast avgangstid med en bestemt hensikt, for eksempel handleturer. Det er denne vi har i Steinkjer. Bestillingstransporten er etterspørselsstyrt ved at den reisende bestiller transport innen en gitt frist før avreise. Bestillingene samordnes for å utnytte ressursene best mulig. Transportmiddelet (taxi, maxi-taxi eller buss) blir beregnet etter antall reisende. Du betaler det samme som en bussbillett. Bestillingstransport kjører kun når noen har bestilt. Derfor kan man tilby et godt kollektivtilbud i distriktene. Tilbudet bør følges og evalueres for å finne det best tilpassa tilbudet for flest mulig innbyggere. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 29 av

56 4.2.2 BREDBÅND Tilfredsstillende internettilbud til alle er nødvendig for å være med på samfunnsutviklingen. Det må være mulig å drive næring fra alle deler av kommunen. Ny bruk av internett eksempelvis innen helsesektoren (tele-med, velferdsteknologi) underbygger nødvendigheten med godt internettilbud. Størstedelen av befolkningen i Steinkjer kommune har bredbåndsdekning med mer enn 4 Mbit/s kapasitet, som Nasjonal kommunikasjonsmyndighet anser som nedre grense for grunnleggende god bredbåndsdekning. Det er likevel en del lokasjoner som ikke kan få tilbud om bredbånd av grunnleggende god kvalitet på etterspørsel. Dette er fordelt på områder, og på spredte enkeltboliger. Realisering av bygdefiberprosjekter har gitt muligheter for utbygging i flere områder i kommunen siden kommunen iverksatte implementering av bredbåndstrategi i Steinkjer kommune har 1 million kroner årlig i anleggsstøtte til slik utbygging fra og med I tillegg legger kommunen rutinemessig varerør for fiberkabel når det gjennomføres gravearbeid som tilsier at det er praktisk mulig i tilknytning til kommunale VVA-anlegg i eller fram mot områder uten tilfredsstillende bredbåndsdekning. 4.3 STRATEGIER Innen samferdsel kan Steinkjer sine strategier sammenfattes til: Styrke bo- og arbeidsregionen gjennom bedre regionale kommunikasjoner med redusert reisetid med tog Steinkjer-Trondheim, samordna utbygging av veg og bane på samme strekning og ny fv17/720 Interkommunalt samarbeid om havnedrift skal sikre gode transporttjenester for næringsliv og samfunn rundt Trondheimsfjorden Legge til rette for miljøvennlige lokale transportformer med gang- og sykkelveger, satsing på el-biler og kollektivtrafikk Ta vare på investert kapital i det kommunale vegnettet Alle innbyggerne skal ha internettilgang med fiberkapasitet 4.4 PRIORITERINGER I PLANPERIODEN a. Det skal arbeides aktivt for å redusere reisetida på tog mellom Steinkjer og Trondheim til 1 3/4 time på kort sikt og ned mot 1 time på lengre sikt. Samordna utbygging av veg og bane på strekningen Steinkjer Trondheim tilstrebes. Nasjonal transportplan er et naturlig mål for vedtak om ferdigstilling av tiltakene. Steinkjer skal være offensiv i forhold til muligheter for lokal utvikling som følge av elektrifisering av Trønderbanen. Steinkjer må være spesielt offensiv når det gjelder strekningen Steinkjer Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 30 av

57 Åsen. Steinkjer skal være aktivt med i prosessen rundt kommunedelplan for strekningen Mule Mære som skal utarbeides i , og i det videre arbeidet med reguleringsplaner. b. Steinkjer skal være en god samarbeidspartner for vegmyndigheter, næringsliv og beboere i gjennomføring av prosjektet E6 Selli Asp. c. Steinkjer skal bidra til at fv.17/fv.720 Steinkjer Verran Namsos gjennomføres som en helhetlig løsning. I første omgang er det avgjørende at søndre del; Dyrstad-Sprova-Malm Østvik-Dyrstad gjennomføres og sluttføres i 2019/20. Steinkjer og Verran må utnytte de muligheter en vesentlig kortere reisetid gir. For de øvrige fylkesvegene i kommunen må Steinkjer kreve sin rettmessige prioritering slik at fylkesveger i kommunen har fast dekke og 10 tonn bæreevne samt gang- og sykkelveger i tilknytning til skolene. d. Steinkjer skal arbeide for at det nye interkommunale havnesamarbeidet skal fungere godt, slik at Steinkjers næringsliv sikres gode tjenester, og at det kan tilrettelegges for større nasjonal prioritering av Trøndelag. Det er et mål at godstrafikk flyttes fra veg til sjø. e. Drifts- og investeringsmidler til kommunale veger holdes på et nivå som gir at ytterligere etterslep i tiltak på kommunevegen unngås. Vedlikeholdsetterslepet skal systematisk reduseres i årene som kommer. f. Tiltakene for utskifting av gatelys og sammenkopling av anlegg eldre enn 1990 vist i gatelysplan for skal sluttføres i Det igangsettes et planarbeid for utskifting også for armatur nyere enn g. Det skal legges til rette for sykling og gange i Steinkjer. Tiltak gjort gjennom prosjektet "sykkelby Steinkjer" søkes videreført i samarbeid med stat og fylkeskommune. Det skal lages en egen sykkelstrategi tidlig i perioden. h. Det skal legges til rette for kollektivtrafikk i alle relevante kommunale planer. i. Alle innbyggere skal ha god internettilgang med fiberkapasitet eller tilsvarende. Kommunalt og statlige tilskudd gjennom fylkeskommunen nyttes til aktiv medfinansiering i bygdefiberprosjekt. Det skal legges trekkrør for fiberkabel ved all kommunal anleggsvirksomhet, som innebærer graveaktivitet, i områder der innbyggere eller virksomheter mangler slik infrastruktur. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 31 av 80 g. Steinkjer vil fortsette arbeidet med å legge til rette for el-bil i kommunen. På kommunale p-plasser skal det reserveres og tilrettelegges for el-bil-ladding. Dette gjelder både på eksisterende og nye parkeringsplasser. Steinkjer kommune skal selv ha et stort antall elbiler. -57-

58 4.4 FORHOLDET TIL DE GJENNOMGÅENDE TEMA Tiltak Inkludering, mangfold Klima, energi, miljø Samfunnssikkerhet Folkehelse a O b O c O d O e O f O ++ + O g h O ++ O O i O j O Graderinger: ++ forventet merkbar positiv effekt + mulig positiv effekt O forventet ingen merkbar effekt - mulig negativ effekt -- forventet merkbar negativ effekt Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 32 av

59 5. NÆRINGSLIV/-UTVIKLING 5.1 INNLEDNING Kommunen bidrar til å legge til rette for det lokale næringslivet og dets utviklingsmuligheter gjennom et tett og forpliktende samarbeid. Næringsgrunnlaget er ikke statisk, og det er derfor behov for løpende tilrettelegging og utvikling. Det er betydelig sammenheng mellom kommunens allmenne og tjenesteytende virksomhet og tilretteleggingen for næringsliv/-utvikling. De utviklingstrekk og utviklingsmuligheter som er vist tidligere i plandokumentet viser hvilke hovedtrekk og utfordringer som antas å prege utviklingen i Steinkjer og Trøndelag de nærmeste årene. Mye av dette har betydning for næringslivet, men her vil det selvfølgelig være individuelle og bransjevise forskjeller. Flere faktorer av betydning for næringslivet blir påvirket av det offentliges organisering og evne til å legge til rette for næringslivet, ikke bare fysiske forhold som infrastruktur og næringsareal, men også slikt som blant annet etableringsstøtte, rådgivning, yrkesrelevant utdanning og gode og stimulerende boforhold for ansatte. Bedre kommunikasjoner vil dempe betydningen av arbeidsreisenes lengde, og kan gi bedre tilpassing mellom tilbud og etterspørsel av kompetanse. Tilgangen på risikovillig kapital, som også påvirkes av offentlig engasjement og tilrettelegging, spiller en grunnleggende rolle for et næringsliv som stadig sterkere må være nyskapende og omstillingsdyktig. Kommunens rolle i næringsarbeidet er å legge til rette, direkte og indirekte. Det operative arbeidet har Steinkjer kommune lagt til et eget næringsselskap (Steinkjer næringsselskap as), som i samarbeidet med næringslivet selv utformer og iverksetter tiltak. Kommunens rolle som tilrettelegger og tjenesteleverandør for det lokale næringslivet er viktig og inkluderer hvordan Steinkjer kommune kan fremstå som en tilsvarende støttespiller for næringsliv og virksomheter i et større omland også utenfor kommunegrensen. Begrepet næringsliv er dermed ikke begrenset til å omfatte kun næringslivet innenfor egne kommunegrenser. 5.2 SAMFUNNSANALYSE I forbindelse med det statlige Byregionprogrammet (ByReg) fase 1, ble det gjennomført en egen samfunnsanalyse for Inn- Trøndelag. Analysen viser regionens samla ressursgrunnlag, og dette danner utgangspunkt for valg av mål og strategier for regionen. Følgende framheves i rapporten som regionens hovedutfordringer: a. Regionen er ikke attraktiv nok mht næringsutvikling. Regionen har et stort ressursgrunnlag som ikke utnyttes godt nok i næringsmessig sammenheng b. Mangler tilgang til privat kapital. Kultur for innovasjon og intraprenørskap (utvikling i etablerte selskaper) er svak. Innovasjonssystemet er fragmentert. c. Befolkningsutviklingen er for svak. Andel av befolkningen i yrkesaktiv alder reduseres i årene framover. Dette er en utfordring for regionens bærekraft og kommunenes økonomi. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 33 av

60 d. Steinkjer utgjør i dag ikke en motor for regionen. Samtidig er utviklingskulturen for introvert og fastlåst i etablerte strukturer. e. Regionens posisjon på Innherred og i forhold til Trondheim er uavklart. Regionen mangler felles mål og strategier som kan ta tak i situasjonen i dag. f. 5.3 NÆRINGSLIVSPROFIL Steinkjer har en netto innpendling av arbeidskraft. Dette betyr at det er flere som pendler inn til Steinkjer for å arbeide, enn det er personer som pendler ut fra Steinkjer til andre arbeidsstedskommuner. Netto innpendling er et viktig kriterium og kjennetegn ved et regionsenter. Av offisiell statistikk fra SSB finner en at det er registrert 1453 virksomheter med ansatte og 611 virksomheter uten ansatte i Steinkjer per utgangen av Det vil si at det totalt er registrert 2046 virksomheter i kommunen. Av det totale antallet virksomheter er det 1072 enkeltpersonforetak og 758 aksjeselskaper. Foretak innen primærnæringene utgjør en stor andel av enkeltmannsforetakene, med 659 av Sammenlignet med kommuner som det kan være relevant å sammenlikne Steinkjer med, har Steinkjer en sysselsetting fordelt på arbeidssted som tydeliggjør Steinkjers rolle som administrasjonssenter for offentlig virksomhet. Sammenliknet med de øvrige fylkeshovedstedene; Bodø, Trondheim, Molde og Hamar ser man at Steinkjer har en betydelig lavere sysselsetting innenfor helse- og sosialtjenester (ikke sykehus i Steinkjer). Kommunene Levanger, Verdal og Steinkjer har alle fortsatt en betydelig andel av sysselsettingen innenfor primærnæringene. Det er ellers grunn til å merke seg Verdals sterke posisjon som industrikommune, samt at de tre Innherredskommunene utfyller hverandre på en svært god måte i sysselsettingsprofil. Med en betydelig kortere reisetid både på veg og bane mellom Steinkjer og Trondheim vil sørdelen av Nord-Trøndelag inngå i en felles bo-, arbeids- og fritidsregion på nærmere innbyggere. I denne sammenheng får Steinkjer en nøkkelrolle i å bidra til at Steinkjer Namsos også blir en vekstakse og at Namsos får en god utvikling som senter i Namdalen, med sterk infrastruktur, eksempelvis videre utbygging av flyplassen. Steinkjer har, som de fleste andre administrasjonssentra, vokst fram gjennom å utøve sin rolle på vegne av sitt omland. Helt tilbake til da Steinkjer ble ladested var det bygdene omkring byen som ønsket at byen skulle tildeles denne rollen. Steinkjers videre utvikling som administrasjonssenter vil også i framtida bero på hvilken rolle og betydning Steinkjer vil ha på vegne av og for andre kommuner i fylket. Spesielt hvordan Steinkjer kanbidra til vekst og utvikling i nabokommunene vil ha stor betydning. De kompetanseområder Steinkjer er godt representert på og som utgjør kjernen av Steinkjer som administrasjonssenter er: Ingeniør- og arkitektfag Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 34 av

61 Jus Økonomi- og samfunnsfag Landbruksrelaterte fag Disse fagene sammen med vekstnæringen helsefag er Steinkjer sin styrke og konkurransefortrinn både for å styrke eksisterende bedrifter og for å etablere nye virksomheter, herunder statlige virksomheter som skal flyttes. Steinkjer trenger et mangfoldig næringsliv. I tillegg til å bevare og skape nye kompetansearbeidsplasser, er det avgjørende for et samfunn å tilby arbeidsplasser for faglærte, ufaglærte og mennesker som av ulike årsaker faller utenfor det ordinære arbeidslivet. Med å flytte mennesker fra arbeidsledighet til arbeidsliv vil samfunnet spare penger og få utført samfunnsnyttig arbeid, samtidig som det enkelte mennesket øker sitt egenverd og sin samfunnsdeltakelse. Kommunen kan som organisasjon og arbeidsgiver ha en viktig rolle i å legge til rette for at personer som av ulike grunner har vanskelig for å komme inn i arbeidslivet, får en mulighet. Dette kan være gjennom ulike former for praksisplasser, læreplasser mv. Steinkjer har de seinere åra utviklet en betydelig handels- og servicenæring, innen varehandel, kapitalvarer og service for øvrig. I 2008 var 1079 personer med arbeidssted i Steinkjer registrert sysselsatt innen kategorien "Detaljhandelhandel unntatt med motorvogner" mens tilsvarende tall i 2015 var 1216 (kilde:ssb). Tilsvarende har antallet sysselsatte i "Handel med og reparasjon av motorvogner" økt fra 253 til 270 i samme periode. Byens «handelsomland» har økt betraktelig, og bedre kommunikasjoner nord/sørover kan forsterke dette og dermed øke sysselsettingen innen handels- og servicenæringene yterligere. Tilrettelegging for handels- og servicenæringen handler i stor grad om arealplanlegging, men også forhold som parkeringsbestemmelser, trafikale forhold mv spiller viktige roller. Når det gjelder eksisterende virksomheter vil et naturlig mål være å utvikle et nærmere samspill og gi muligheter for synergier og gjensidig kompetanseoppbygging. Et eksempel på dette er utvikling av NORD-campus der flere kompetansemiljø samlokaliseres. Dette vil i tillegg til kompetanseutveksling kunne styrke NORD sin "næringsfot" på Steinkjer, og bidra til å befeste og styrke NORD sin tilstedeværelse på Steinkjer. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 35 av

62 5.4 LANDBRUK Det vises her til kommunedelplan landbruk som ble vedtatt av kommunestyret Med landbruk menes jord- skog- og hagebruk, vilt samt nye næringer. Sammendraget fra denne planen gjengis her: Visjon er den samme som i forrige versjon av kommunedelplan landbruk: Steinkjerlandbruket skal være et utstillingsvindu for norsk landbruk. Følgende 6 hovedmål for landbruket er: Nyskapende og en pådriver i norsk landbrukspolitikk. En viktig og sterk landbrukskommune med en mangfoldig bruksstruktur og produksjon. Kjennetegnes av lønnsomhet og kompetanse Produsere og selge produkter, tjenester og opplevelser av god kvalitet. Aktiviteten i Steinkjerskogbruket skal optimaliseres og kommunen skal bidra til nye bruksområder for trevirke. Langsiktig, bærekraftig miljø og ressursforvaltning. Landbruket har gjennomgått store strukturendringer. Det har i perioden vært en helt klar utvikling hvor antall bønder (bruk) har gått ned (30 %), jordbruksarealet per driftsenhet har gått opp (50 %), besetningsstørrelsene har gått opp for ulike produksjoner, mens volumproduksjonen i hovedsak er opprettholdt eller økt. Økning finner man i antall ammekyr på 157 %, antall sau 23 %, antall slaktegris 73 %, antall slaktekylling %, antall verpehøns 648 %, antall daa korn 16 %, antall daa jordbær 47 %, antall daa grønnsaker 141 %. Nedgang finner man i melkeproduksjonen på 3 % og i smågrisproduksjonen med reduksjon i antall avlspurker på 19 %. Jordbruksarealet har holdt seg relativt konstant i Steinkjer. Omdisponering har skjedd i hovedsak med utbygging av E6 og forventes i forbindelse med utbedring/omlegging av fv.17. Andel leiejord har økt fra 15 % i 1995 til 25 % i Steinkjer topper statistikken for Norge når det gjelder nydyrking. Mekaniseringen av jordbruket går mot investering i flere melkeroboter og tyngre maskinelt utstyr. Inntektene i landbruket er lave sammenholdt med andre grupper i samfunnet. Det gjør at man på små/middels bruk gjerne har en-to inntekter utenom bruket. Verdiskapningen er lavest i kjøttproduksjon på sau og storfe, mens den er størst i produksjonen av slaktekylling og egg. Melkeproduksjonen er den viktigste enkeltproduksjonen i jordbruket i Steinkjer. Landbrukets posisjon og betydning for Steinkjer avhenger i stor grad av hvordan man lykkes med melkeproduksjonen. Investeringene som trengs for å drive et moderne melkebruk er store. Høye kapitalkostnader gir lite igjen til inntekt til melkebonden. En kan forvente en ytterligere strukturendring i Steinkjerlandbruket, men det er viktig at denne ikke går for langt og ikke skjer for raskt. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 36 av

63 Landbruk og landbruksbasert virksomhet har stor betydning for sysselsetting og verdiskaping i Steinkjer. Til sammen sysselsetter landbruksvirksomheten omtrent 880 årsverk i primærlandbruket (bønder), 151 årsverk i avløsning (avløsere/sesongarbeidere) og 657 årsverk i landbruksrelatert virksomhet, dette gir i sum årsverk i Steinkjer. Hovedmålene i planen inneholder ytterligere delmål. Det viktigste delmålet er å utvikle en ny bygdepolitikk med fokus på verdiskapning og bosetting på bygdene: Steinkjer skal beholde sin nåværende markedsandel gjennom en produksjonsøkning lik 1 % hvert år. Tiltakene innebærer i stor grad at kommunen gjennomfører gratis driftsplanlegging, gjennomfører utviklingssamtaler med alle melkeprodusenter, videreføre utviklingssamtaler med øvrige produsenter, motiverer og veileder. Det er viktig at grøftingen intensiveres og jordpakking unngås. Grøftetilskuddet er gjeninnført etter stor politisk innsats. Uttaket av gaupe og jerv må også økes for å oppnå større samsvar mellom bestandsmål og eksisterende bestand. Dette er nødvendig for at reindrifta skal fortsette å eksistere og for at utmarka skal kunne nyttes til sauebeite. Et bortfall av utmarka til beite på grunn av rovdyr vil kunne få konsekvenser for gårdens drift. Bosettingshensynet skal ivaretas ved fradeling av gårdstun, og det skal gjøres riktige avveininger mellom næringsinteresser og bosetting ved arealdisponering, boplikten skal følges opp, og gårdsbruk som ikke drives/er ubebodde skal kartlegges. Videre skal rekrutteringen til skogbruket sikres ved at den reine skogutdanningen styrkes gjennom reetablering av skogbruksstudiet på HiNT, planting og rydding økes i skogbruket, nye skogbruksplaner skal utarbeides, hovedplan for skogsveier skal ferdigstilles. Kommunens arbeid rettet mot landbruket skal innarbeide likestilling og mangfoldsperspektivet i sitt arbeid, det skal fortsatt gjennomføres ei solid hjorteviltforvaltning, og det skal utarbeides ny kulturminneplan. Alle vannforekomster skal oppnå en god økologisk tilstand innen utgangen av For å få til dette skal Steinkjer kommune bistå fylkesmannen i klassifiserings- og karakteriseringsarbeidet, delta aktivt gjennom sin sekretariatsfunksjon og medlemskommune i utarbeidelsen av tiltaksanalysen for vannområde Inn- Trøndelag. Innen landbruk bør det utvikles tyngre fagmiljøer. Kompetanse blir viktigere i årene framover. I tillegg til Ås og Hamar peker Steinkjer seg ut som det tredje sterke fagmiljøet. Steinkjer er et naturlig tyngdepunkt for slik landbruksfaglig virksomhet i Midt-Norge. Steinkjer er i dag en av landets største landbrukskommuner. Etablering av en landbruksklynge i tilknytning til utviklingen av NORD- campus er et element i dette. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 37 av

64 5.5 STRATEGISK NÆRINGSPLAN INN- TRØNDELAG Gjennom Inn- Trøndelagssamarbeidet er det utarbeidet felles strategisk næringsplan for Inn- Trøndelag. Denne ble vedtatt av kommunestyret Felles strategisk næringsplan har tre resultatmål og tre strategier som legges til grunn for Steinkjer kommunes næringsarbeid i perioden. RESULTATMÅL Styrket sysselsettingsvekst Styrket befolkningsvekst Styrket produktivitet STRATEGI 1 REGIONSFORSTØRRING Utvikle Inn-Trøndelag til en funksjonell bo- og arbeidsregion gjennom følgende regionforstørrende grep; A. Utvikle nye og mer hensiktsmessige samarbeidsløsninger basert på regionens fortrinn og behov B. Styrke relevante nettverk både nasjonalt og internasjonalt. C. Styrke den fysiske infrastrukturen internt i regionen; med særlig fokus på veger, jernbane, fiber- og mobildekning STRATEGI 2 NÆRINGSUTVIKLING Utnytte regionens fortrinn gjennom følgende strategier: A. Det grønne utviklingsperspektivet handler om at regionen skal sørge for å ta ut potensialet som regionen har i forhold til å være en av landets ledende naturressursregioner B. Økt vekst- og smart-perspektivene handler om å styrke utviklinga i eksisterende næringsliv, samt følge opp de gode initiativ som allerede er gjort gjennom bla tettere kobling mot FoUI miljøene C. Veilednings- og utviklingsapparatet skal på en offensiv og helhetlig måte følge opp og støtte de ulike behovene som næringslivet har; fra gründere og entreprenører til modne bedrifter og klynger. STRATEGI 3 POSISJONERING Med utgangspunkt i regionens naturlige fortrinn, skal Inn-Trøndelag ta en posisjon som den ledende Grønne utviklingsregionen i Norge. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 38 av

65 5.6 PRIORITERINGER OG TILTAK I PLANPERIODEN a. Steinkjer skal oppleves som en næringsvennlig kommune gjennom saksbehandlingstid, gebyrnivå og å være oppdatert på næringslivets vilkår. b. Strategisk næringsplan for Inn- Trøndelag legges til grunn for næringsarbeidet i perioden Målsetningene for perioden er styrket sysselsettingsvekst, styrket befolkningsvekst og styrket produktivitet. Strategiene er regionforstørring, næringsutvikling og posisjonering. c. Steinkjer kommune skal bidra til at Innovasjonssenter Nord-Trøndelag med hovedbase i NORD Universitet Steinkjer utvikles til å bli et sterkere kompetansesenter rettet mot næringsarbeid. Nyskaping og entreprenørskap skal stå i fokus. Det bør utvikles kompetansepakker rettet mot næringsliv og offentlig sektor. d. Steinkjer skal ta en aktiv rolle for å utvikle det regionale samarbeidet også ut over Inn- Trøndelagsregionen. Bedre samferdselsløsninger medfører at Steinkjer blir sentral for kommunene nordover mot Namsos og at avstanden i reisetid sørover mot Innherred samkommune og mot Sør-Trøndelag minkes. e. Steinkjerlandbruket skal være et utstillingsvindu for norsk landbruk. Følgende 6 hovedmål for landbruket er: i. Nyskapende og en pådriver i norsk landbrukspolitikk. ii. iii. iv. En viktig og sterk landbrukskommune med en mangfoldig bruksstruktur og produksjon. Kjennetegnes av lønnsomhet og kompetanse Produsere og selge produkter, tjenester og opplevelser av god kvalitet. v. Aktiviteten i Steinkjerskogbruket skal optimaliseres og kommunen skal bidra til nye bruksområder for trevirke. vi. Langsiktig, bærekraftig miljø og ressursforvaltning. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 39 av

66 5.7 FORHOLDET TIL DE GJENNOMGÅENDE TEMA Tiltak Inkludering, mangfold Klima, energi, miljø Samfunnssikkerhet Folkehelse a + O O O b + + O O c + + O O d + + O O e Graderinger: ++ forventet merkbar positiv effekt + mulig positiv effekt O forventet ingen merkbar effekt - mulig negativ effekt -- forventet merkbar negativ effekt Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 40 av

67 6. LOKALSAMFUNNSUTVIKLING Lokalsamfunnsutvikling handler om både innbyggernes velferd, kommunale tjenester, samferdsel, forhold for etablering og drift av næringsvirksomhet og regionale forhold. Lokalsamfunnsutvikling handler om å få et mylder av oppstrøms og nedstrøms utviklingsprosesser til å forenes og at involverte i prosessene jobber mot felles, omforente mål for samfunnsutviklingen. Lokalsamfunnsutvikling handler om at alle involverte lytter til og forstår hverandres ønsker, behov og rammer, og at disse avstemmes i forhold til samfunnets ønsker, behov og rammer. 6.1 LOKALSAMFUNNSUTVIKLING I REGIONALT PERSPEKTIV Intensjonsavtalen om sammenslåing av Steinkjer og Verran legger sterk vekt på lokalsamfunnsutvikling. Målene som ble satt for den nye kommunen vil være gjeldende for kommende planperiode. Elementer som berører lokalsamfunnsutvikling er: utvikle lokaldemokratiet i aktivt samspill med innbyggerne ta i bruk nye arbeidsmetoder, ny teknologi og ny kunnskap være en aktiv samfunnsutvikler som satser på livskraftige lokalsamfunn, næringsutvikling og infrastrukturutbygging i hele kommunen ha god samhandling med frivilligheten og styrke bredden i kulturlivet Utviklingsprosessene skal bygge opp under strukturen med kommunesenter og grendesentre. Steinkjer sentrum har en viktig funksjon som kommunesenter, både i lokal og regional sammenheng. Sentrums attraktivitet skal styrkes i planperioden. Dette er omtalt i avsnittet Hvordan skjer lokal samfunnsutvikling i Steinkjer, nedenfor Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 41 av

68 6.2 HVA ER ET LOKALSAMFUNN - OG FOR HVEM? Et lokalsamfunn kan være mange ting på en gang, for mange forskjellige mennesker. Det kan være et bosted, et torg, et sted for å drive en bedrift, et sosialt møtepunkt eller et sted å drive aktiviteter og dyrke interesser, enten for enkeltpersoner, for familien, eller andre grupperinger. Et steds kvaliteter vil bli vurdert forskjellig etter hvem du spør og hva som skal foregå, fordi ulike personer og grupper har forskjellig oppfatning av stedet. Fra et objektivt, faglig utgangspunkt, vil et sted bestå av mange ulike elementer, som kan ha forskjellig verdi. I et slikt perspektiv kan stedskvalitet ses som summen av estetisk, funksjonell, kulturell og sosial verdi av alle elementer på stedet og for alle interessenter i stedet (eiere, brukere, forvaltningsorganer). Slike analyser blir sjelden gjort fullt ut på papiret, men deler av analysen skjer i forbindelse med utbyggingsprosjekter og konsekvensutredninger. I tillegg gjør alle kontinuerlig sin subjektive analyse av stedet, mer eller mindre underbevisst. På den måten danner vi oss en helhetlig oppfatning av stedets verdi og kvaliteter. Oppfatningen av stedet endres kontinuerlig, ettersom vi bombarderes av inntrykk som endrer våre kunnskaper, følelser, holdninger, forventninger og preferanser. Begrepene omdømme, attraktivitet og bolyst er mye i samband med lokalsamfunnsutvikling. Dette mangfoldet i interessenter og oppfatninger, gjør at det lett kan oppstå mål- og interessekonflikter i forhold til utviklingen av et sted, og konkrete tiltak kan reise mange spørsmål både prinsipielle og konkrete. Utviklingsprosessene må kunne håndtere både mangfold og konflikt. Hvor lenge skal det gå før kommunen pålegger eieren å rive den gamle rønna som står og skjemmer nabolaget? Hvordan bør rollefordelingen være mellom det offentlige, innbyggerne, organisasjoner, samfunnsentreprenører og kommersielle virksomheter, når det gjelder å ta ansvar for utviklingen? Når skal kommunen komme å rydde krattet som brer seg på arealet bak butikktomta? Hvorfor ble torget endret, vi likte det bedre slik det var? Skal vi anlegge et sykkelfelt i Skolegata, hvis det betyr at fire parkeringsplasser ryker? Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 42 av

69 6.3 HVORDAN SKJER LOKALSAMFUNNSUTVIKLING I STEINKJER? Et sted utvikler seg hele tiden. Utviklingen preges også av mange parallelle og til dels kryssende prosesser. De to største utfordringene i lokalsamfunnsutvikling er manglende kunnskap om hvilke endringer som skjer og hvorfor de skjer, og liten grad av koordinering og styring av prosessene. Det er derfor interessant å avklare hvilke faktorer som er drivere i utviklingen og legge en strategi i forhold til dem. Mangel på vilje eller evne til å ta tak i prosesser som beveger samfunnet i en negativ retning er også med å skape utvikling. Dette bunner ofte i manglende kunnskap og uavklart ansvarsforhold og rollefordeling, og ikke i mangel på ressurser. Mottrekk mot dette er presis og strategisk kommunikasjon, og innbyggerdialog. Innbyggere og næringsliv signaliserer at de ønsker mer dialog via sosiale medier. Et aktuelt fora for det innen lokalsamfunnsutvikling er den åpne facebookgruppa Idébank for utvikling av Steinkjer, med 1717 engasjerte medlemmer og 7 administratorer (pr. 10.juni 2016). Steinkjer kommune utviklet i perioden arbeidsmodellen Bolystteam, som bidrar med nødvendig koordinering, kartlegging, kunnskapsutvikling og rolleavklaring, som igjen frigjør lokalsamfunnets egne utviklingsressurser. Bolystteam ble våren 2016 vedtatt av Formannskapet som fast arbeidsmodell for lokal samfunnsutvikling i Steinkjer kommune. Planene for bolystprosesser som er i gang skal være grunnlagsinformasjon for, og legges ved, kommuneplanen. Planer for Vellamelen, Henning, Ogndal og Mære/Sparbu er vedlagt. I tillegg er det startet en prosess i Kvam, hvor det ikke er laget plandokumenter på nåværende tidspunkt. Planene består av kart oppgavetabell, som er dynamiske arbeidsdokumenter som eies og forvaltes av oppnevnte arbeidsgrupper i lokalsamfunnene. Plan og Utredningstjenesten følger opp de lokale arbeidsgruppene. Modellen Bolystteam bygger på regjeringens programteori for attraktivitet, cultural planning og sosiokulturell stedsanalyse (se vedlagt omtale). Plan- og utredningstjenesten koordinerer fagtjenestene, som rykker ut til lokalsamfunnet og jobber med konkrete utviklingsoppgaver, sammen med innbyggerne i likeverdige partnerskap. Det er utviklet et nettbasert verktøy for lokalsamfunn som ønsker et samarbeid med kommunens bolystteam om å utvikle sitt lokalsamfunn. Nettstedet er også verktøy for kommunalt ansatte bolystteamdeltagere, gjennom egen påloggingsfunksjon. Det må presiseres at modellen ikke er utviklet med tanke på grendesenter. Lokale grupper i sentrumssonen kan også ta initiativ overfor kommunen om bolystteam-partnerskap. Arbeidsmodellen tilsvarer kommune 3.0, som Formannskapet i Steinkjer anbefaler at kommunen benytter i større grad. Arbeidsmodellen øker den sosiale bærekraften og fremmer inkludering og mangfold. Modellen Bolystteam er fortsatt under utvikling. Metodikk for involvering av folkevalgte og erfaringsdeling mellom lokale arbeidsgrupper skal utvikles i planperioden. I tillegg til å videreføre utviklingsprosesser i lokalsamfunn etter modellen bolystteam, er det planer om å gjennomføre flere større utviklingsprosjekter for å styrke Steinkjer som bysentrum, inkl. nytt kulturbygg ved torget og innovasjonssenter i tilknytning til campus for Nord Universitet. Stedskvalitetene i Steinkjer sentrum er av ulik karakter i de ulike bydelene. De gamle bydelene Sørsia og Nordsia er autentiske gjenreisingbyer av stor urban kvalitet og er av nasjonal Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 43 av

70 kulturminneinteresse. Det samme gjelder boligområdene på Sørsibakken og på Nordsia som ble planlagt og bygd etter en tydelig hagebymodell i åra De nye bydelene Sørsileiret og Nordsileiret mangler i stor grad urbane kvaliteter. Disse områdene var planlagt for en industriutvikling som ikke kom, og har i stedet gradvis blitt fylt opp med mange andre formål. Problemet ligger i manglende sammenheng mellom delene og i lite urban utforming av vegene som bare i navnet er gater. Dette er en bilby, ikke en fotgjenger- og sykkelby. Utforming og avgrensing som styrker bypreget i de mest sentrale deler skal vektlegges. Dette gjelder aksen Rønningkvartalet Rådhuset, med torget, kirka, samfunnshuset, stasjonen som sentrale element. Byen skal gis sterkere tilknytning til sjøen og elva. Forbindelseslinjene mellom gamle Sørsia sentrum og sjøen skal vektlegges. Det skal legges sterkere vekt på estetikk og byggeskikk generelt. Kulturarven skal vektlegges i all plan- og byggesaksbehandling. Spesielt skal Steinkjers karaktertrekk som gjenreisningsby ivaretas og tydeliggjøres gjennom konkrete tiltak. Det skal satses sterkere på å opprettholde lokalsamfunn og bosetting i distrikta. Herunder skal det vektlegges å opprettholde,m og videreutvikle grendesentra, med mer urbant preg, klima- /energivennlige løsninger for attraktive botilbud, sentrumsfunksjoner, næringsareal og fellesgoder. Kulturarven skal vektlegges i all plan- og byggesaksbehandling12. Estetikk og byggeskikk i forbindelse med bygninger i kulturlandskapet skal generelt vektlegges, og særlig i forhold til kulturarven med trønderlån og gårdstun. 6.4 LOKAL UTVIKLING AV OMDØMME OG ATTRAKTIVITET Omdømme og rekruttering er ett av seks programområder i kommunens FoU-strategi. Stedets omdømme defineres som omgivelsenes oppfatning av stedet over tid. Et godt omdømme kan bidra til at stedet tiltrekker seg innbyggere, bedrifter og besøkende. Et godt omdømme fører også til at omgivelsene lettere aksepterer at upopulære avgjørelser er nødvendige, og fungerer som kollisjonspute ved eventuelle kriser. Begrepene omdømme og attraktivitet nevnes ofte i samme åndedrett, men er ikke synonyme. Attraktivitet omfatter omdømme, men attraktivitet omfatter også stedets materielle og immaterielle goder som areal, bygninger, ulike tilbud (som kulturtilbud, muligheter for friluftsliv, idrettsfasiliteter, barnehager, kafeer mm.), og stedlig identitet og kultur. Omdømme er noe alt og alle har, det kan enten være godt eller dårlig. Omdømme bygges av mange, små hendelser over tid, uansett om man har en bevisst strategi for omdømmebygging eller ikke. Det heter seg at et omdømme bygges i millimeter og rives i meter. Kortsiktige kampanjer kan styrke omdømmet i en periode, men blir fort glemt. Arbeid med å bygge omdømme og attraktivitet bør derfor være en langsiktig, strategisk satsing, som pågår parallelt med andre lokalsamfunnsutviklingstiltak. Nasjonale målinger av attraktivitet indikerer at By-jubileet i Steinkjer i 2007 (med langsiktig omstilling og utvikling av Steinkjerprofilen som bakteppe) gav et målbart, positivt utslag i perioden Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 44 av

71 En svakt fallende tendens etter 2008 tilsier at det ligger et uutnyttet potensial i Steinkjersamfunnet for å øke vår attraktivitet. Samtidig er det investert mye ressurser og kapital i omdømmeplattformen Steinkjerprofilen, som vi i større grad bør kunne høste forrentning og avkastning av. Utviklingen av verdigrunnlaget, historiene og profileringsmateriell var i seg selv vellykket lokalsamfunnsutvikling. Innholdet i omdømmeplattformen skal utvikles og det må etableres større grad av eierskap og bruk i både i kommuneorganisasjonen og samfunnet for øvrig. De fysiske og emosjonelle verdiene, logo og slagord, har vært viktige, strategiske arbeidsverktøy i lokalsamfunnsutvikling og omdømmebygging i Steinkjer. Under arbeidet med å utvikle en ny kommuneorganisasjon, etter sammenslåing mellom Verran og Steinkjer er det nødvendig å gjennomgå profilmateriellet på nytt. De innbyggerne som deltok i den åpne prosessen for å utarbeide Steinkjerprofilen for ti år siden, påpekte at ett hovedelement i vår lokale stedsidentitet er at Steinkjer er en levende småby med bygder i utvikling. I tillegg har både kommuneledelsen i Steinkjer og den signerte intensjonsavtalen påpekt viktigheten av å ha en mest mulig balansert utvikling. I begge disse utsagnene, ligger en grunnleggende tanke om at bysentrum ikke skal vokse på bekostning av grendene omkring. Det er sentralt at kommunen initierer og koordinerer dette arbeidet med å utvikle omdømmeplattform for den nye kommunen, og at plattformen implementeres i alle deler av virksomheten, inkludert utviklingstiltak innen kultur, botilbud og bolystarbeid. I tillegg til koordinering kreves det presis og strategisk kommunikasjon. Pr i dag er kommunikasjonen fra Steinkjer kommune preget av enkeltutspill, som er lite koordinert og uten strategisk innretning. Strategisk omdømmebygging for et sted handler om å foredle elementer som utgjør kjernen i stedets sjel (materielle og immaterielle verdier og lokal kultur og identitet), og formidle det. Av dette kan vi slutte at god formidling og informasjon (høy medie- og markedsføringskompetanse) øker graden av måloppnåelse i omdømmearbeid. Kommuneledelsen skal i 2016 utrede en styrking av funksjonen for koordinering og ledelse av omdømme- og attraktivitetsarbeid, inkl. organisering og finansiering. Resultatet av utredningen, og budsjett og økonomiplan vil avgjøre aktivitetsnivået i lokal samfunnsutvikling i Steinkjer. Arbeid for bedre omdømme og økt attraktivitet kan foregå på både på kommunenivå og ved mindre steder. En del av plattformen i Steinkjerprofilen er levende småby med bygder i utvikling; det skal satses på både by- og bygdekvaliteter i Steinkjer. Kortnebbgåsas ve og vel er et eksempel på omdømmebygging for å øke bostedsattraktivitet i Beitstad. Foreningen er lagt merke til på en positiv måte, både blant folk som bor i Beitstad og folk utenfor Steinkjer. Summen av alle utviklingsprosesser innenfor både omdømmebygging, areal og bygninger, samt stedlige tilbud, egenskaper, identitet og kultur er med å skape Steinkjers totale attraktivitet. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 45 av

72 6.5 BÆREKRAFT I plansammenheng vurderes kvalitet og verdi av ulike samfunnselementer og utviklingsprosesser i forhold til bærekraft. Et bærekraftig samfunn kjennetegnes av høye verdier innenfor samfunnsindikatorene realkapital, naturkapital og humankapital. Realkapital omfatter institusjoner, tjenestetilbud, infrastruktur og møteplasser. Naturkapital omfatter ytre miljøfaktorer. Humankapital omfatter sosial tilhørighet, boligforhold og individuell adferd. På landsbasis beregnes real- og naturkapital til sammen til om lag ¼ av nasjonalformuen, mens humankapitalen tilsvarer tett oppunder ¾ av verdiene som det Norske samfunnet rår over. Selv om indikatorene er utviklet på nasjonalt nivå, bør det være aktuelt å diskutere formue og bærekraft, også for mindre steder. Dersom målet er å opprettholde levende lokalsamfunn, er det relevant å diskutere hvilke kapitalverdier eller "stedlig formue" et lokalsamfunn har og hva som eventuelt bør tilføres eller skapes, for å øke lokalsamfunnets livskraft. Lokalsamfunnsutvikling handler om å skape mest mulig bærekraft, i form av økt real-, miljø og humankapital, innenfor de rammene de involverte aktørene rår over. Stilt overfor begrensede ressurser, må man enten øke rammene, eller prioritere. Overraskende ofte er det mulig å tilføre prosessen økte ressurser, og derved unngå at det oppstår uenighet om prioritering. I lokalsamfunnsutvikling bør bærekraft og helhetlig, samfunnsmessig verdiskaping gå foran personlig vinning. I utviklingsprosesser kan det lett oppstå konflikt mellom enkeltindivider og grupper som kjemper for sine rettigheter. Omforente mål for prosessen og god prosessledelse sikrer bærekraftig lokalsamfunnsutvikling. Dersom man legger til grunn at humankapitalen utgjør ¾ av lokal samfunnsverdi, er det naturlig å gi menneskelige aspekter hovedfokus i lokalsamfunnsutvikling. Dette bør gjelde både i prioritering, planlegging og gjennomføring av utviklingsprosesser. Menneskelige aspekter kan for eksempel være holdninger, forventninger, kompetanse, motivasjon, kommunikasjon nettverk, ildsjeler, og kulturell og sosial velferd. Menneskene som deltar i utviklingsprosesser er en viktig del av rammen og prosessen kan tilføres økt ressurs gjennom at prosessdeltagerne løfter seg personlig eller sosialt. Et slikt løft er kanskje den mest verdifulle effekten en lokalsamfunnsutviklingsprosess kan ha. Planstrategien og planprogrammet for samfunnsplanen peker på at potensialet for å øke samfunnskapitalen i Steinkjer gjennom lokalsamfunnsutvikling er størst innenfor humankapitalen og den delen av realkapitalen som omhandler boligspørsmål. 6.6 MÅL, PREMISSER OG MÅLOPPNÅELSE FOR LOKALSAMFUNNSUTVIKLING I STEINKJER Motto for kommuneplanens samfunnsdel er Steinkjer tar samfunnsansvar. For lokalsamfunnsutvikling betyr det at både offentlige aktører, næringsdrivende, frivilligheten og den enkelte innbygger i fellesskap har ansvar for å nå de målene som er satt for Steinkjersamfunnet. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 46 av

73 Målstrukturen for kommuneplanens samfunnsdel skal opp til vurdering i denne planperioden. Vi går derfor ikke inn i nåværende målstruktur. Når det gjelder måloppnåelse kan vi se av Folkestemmen 2013 at det er et høyt trivselsnivå i kommunen, på i overkant av 90 %. Det er imidlertid grunn til å være bekymret for den andelen som ikke anser Steinkjer som et godt sted å vokse opp og bo. Prosentandelen er trolig høyere enn Folkestemmeundersøkelsen viser, da denne gruppen trolig har lavere deltagelse. Steinkjer som næringskommune har et godt omdømme blant de næringsdrivende, og erfaringen med Steinkjer Næringsselskap er i høy grad positiv. Næringslivsundersøkelsen 2016 viser små endringer fra forrige målepunkt som var i Svar på spørsmål omkring Steinkjer kommunes saksbehandling og kontakt med næringslivet viser at flere er positive til forutsigbarheten i saksbehandlingen og at færre avgir negativt svar på spørsmål om kontakt med næringslivet. Når det gjelder spørsmål omkring kommunens næringsselskap kan resultatene tyde på at næringsdrivende i Steinkjer har fått økt tilfredshet med næringsselskapet de siste årene. I kulturindeksen fra Telemarksforskning for 2014 rangeres Steinkjer som landets 49. beste kulturkommune. I rapporten påpekes at Steinkjer har lange og sterke kulturtradisjoner innen blant annet musikk og teater. Frivilligheten er tradisjonelt stor og man kan lettere gjennomføre store og gode arrangementer i kommunen. 6.7 SATSINGER INNEN LOKALSAMFUNNSUTVIKLING I STEINKJER ILDSJELPOLITIKK Distriktssenteret bestilte i 2012 en studie av hva som kjennetegner suksessrike norske distriktskommuner. Telemarksforsking gjennomførte studien og gjorde en rekke funn som peker mot egenskaper ved stedets utviklingskultur, sentrale aktørers evner til å ta vare på de anledningene som byr seg, og det handlingsrommet som gis til ildsjeler og innovatører, både i offentlig sektor, privat næringsliv og i sivilsamfunnet. Ildsjeler har ulike egenskaper. Noen er typiske idéskapere og sentrale drivkrefter i initierende fase av utviklingsprosesser. Idéskaperne mister ofte motivasjonen når endringen stabiliserer seg og det nye er blitt det normale. Da har idéskaperen for lengst tatt fatt på en ny idé. I andre enden av skalaen finner vi "gjennomførere", som sikrer langsiktig utvikling gjennom jevnt og trutt drifts- og vedlikeholdsarbeid. Gjennomføreren tar over når idéskaperen forlater en prosess. Utviklingsprosesser hvor både idéskapere og "gjennomførere" deltar, øker graden av måloppnåelse. Idéskaperne er ofte svært kreative, utadvendte og "påståelige" på den gode idéens vegne. Nyskapende idéer faller også ofte utenom vanlig saksgang. Idéskaperne kan derfor oppfattes som kontroversielle av sine omgivelser og forvaltningsapparatet. Idéskaperne kan derfor oppleve mye Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 47 av

74 motstand, men også mye støtte. "Gjennomførere" og deres oppgaver er ofte mindre profilert og lite kontroversielle, og de kan oppleve å bli oversett til fordel for mer presserende saker. Kommunal ildsjelpolitikk innebærer å legge til rette for både idéskapere og "gjennomførere". Ikke alle idéer vil resultere i økt bærekraft. Det er derfor viktig å avstemme idéer overfor felles utviklingsmål og bærekraftig verdivurdering, for å oppnå størst mulig verdiskaping innenfor samfunnets rammer. Ildsjelpolitikken bør være tydelig på dette punktet, for å gjøre det lettere for de som skal foreta prioriteringer og for de som opplever at deres hjertebarn ikke blir prioritert. Handlingsrommet for ildsjeler, som studien av suksessrike kommuner peker på kan være støtteordninger, tilført kompetanse, å bli inkludert i nettverk og prosesser o.l. Den viktigste for ildsjeler er å være en del av et samfunn med utviklingskultur, både i det kommunale tjenestemannsapparatet og samfunnet for øvrig. I kulturindeksen 2012 scoret frivilligheten i Steinkjer 91 av 100 oppnåelige poeng og ble rangert som kommune nummer 37 av 428 (se figur bakerst i dokumentet). Det er ingen tvil om at dugnadsånd og organisasjonslivet står meget sterkt i vårt område, noe kommunen bør arbeide aktivt for å støtte opp under. Eksempler på ildsjelpolitikk i Steinkjer er: Tilrettelegging for anleggseiere (grendehus, haller, idrettsanlegg, nærmiljøanlegg, stier, løypetraséer osv.), i form av spillemidler, ulike tilskudd, driftsstøtte (løypekjøring, merking, vegetasjonsrydding, grusing o.l.), lånegarantier med mer Tilrettelegging for arrangører (faste aktiviteter, stevner, festivaler, fester osv.), i form av ulike tilskudd, rabattert leie, teknisk bistand, permisjon for kommuneansatte i lederposisjoner, profilmateriell, skjenkeløyve med mer Støtte til frivilligsentraler, som driver aktiviteter og utviklingsarbeid på nærmiljøets premisser og har i sitt mandat å gi et tilbud til de som faller utenfor øvrig yrkes- og organisasjonsliv Arealregulering, byggesaksbehandling og eiendomsforvaltning (f.eks. at ungdomshus med tomt på Gusthaugen ble gitt tilbake til Stod-samfunnet) SKOLENS BETYDNING FOR LOKALSAMFUNNET Alle tjenestetilbud er viktige for å opprettholde bostedsattraktivitet, men skolen har en særstilling som institusjon i lokalsamfunnet. Endringer i skolestrukturen fører til gjennomgripende sosiale og kulturelle strukturendringer i hele lokalsamfunnet. Høy temperatur og sterke følelsesmessige reaksjoner i debatter om endringer viser at skoleanlegget er med på å definere lokalsamfunnets aktivitet og identitet. Dessverre inneholder debatten få konkrete fakta. Til tross for gjentatte forsøk, har vi ikke lykkes med å framskaffe referanser til forskning på skolens betydning for lokal bokvalitet, frivillighet, næringsliv, flyttemønster o.l. Uten relevant kunnskap på dette området er det svært vanskelig for kommuner å utrede konsekvenser av skolestrukturendringer, fordi holdepunkter for hvilke faktorer utredningen bør baseres på mangler. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 48 av

75 Steinkjer kommune har nå en skolestruktur som vil bli opprettholdt i lang tid. Det er likevel interessant å fremskaffe kunnskapsgrunnlag omkring skolens rolle for samfunnsutvikling i Distrikts- Norge, med Steinkjer kommune som levende laboratorium. Strukturendringene som ble gjennomført i år 2000 og 2012, gir mulighet til å utforske effekter både på kort- og lang sikt, sammenlignet med data fra kommuner som har vært i gjennom lignende prosesser. Steinkjer kommune har vært i dialog med aktuelle forskningspartnere, og tar sikte på å håper å utvikle og gjennomføre et FoU-prosjekt i løpet av planperioden BOLIGER Boligpolitikken i Steinkjer er nedfelt i Boligpolitisk melding. Dette omtales derfor ikke i detalj her. Politiske prioriteringer og oppfølging av boligpolitikken er ivaretatt ved en egen politisk nemnd, Husnemnda. Steinkjerbygg utøver en stor del av politikkområdet. Forholdet reguleres gjennom eierstrukturene for det kommunale foretaket og en egen grensesnittavtale. En annen viktig aktør er Husbanken, som Steinkjer kommune har avtale om programsamarbeid med. Steinkjer kommune har gjennom flere år utviklet en målrettet boligsatsing for ungdom, med mål om å skaffe alle unge tjenlig bolig i Steinkjer, tilpasset deres økonomi, i et miljø de vil trives og på det stedet de ønsker. Det er skissert et lavpris byggekonsept i regi av Steinkjerbygg hvor unge kan kjøpe seg inn og som kan oppføres flere steder i kommunen,. Steinkjer kommune har også en metode for boligutvikling i bygder og grendesentra, som legger til rette for attraktive og varierte boformer. I løpet av 2016 starter arbeidet med et pilotprosjekt i Steinkjer innenfor et nytt forskningssenter for miljøvennlig energi (FME ZEN), som eies av NTNU og SINTEF. Steinkjerpiloten omfatter planlegging av et nullutslipps nabolag, med inntil 50 boliger, i Frøsethåsen (byggetrinn 3). Arbeidet har et tidsperspektiv på ti år, og vil pågå ut over planperioden LOKALSAMFUNNETS BETYDNING FOR FOLKEHELSEN Steinkjers strategi for folkehelse peker på frivilligsentralenes sentrale rolle i folkehelsearbeidet. Det samme gjelder innen lokalsamfunnsutvikling. Fellesnevneren er at mobilisering av humankapitalen, og samarbeid med frivilligheten i lokalsamfunnene, er avgjørende for å lykkes. Frivilligsentralene er forankret hos et lokalt valgt styre for virksomheten. De har samtidig stillingsressurs til en daglig leder, som bidrar til å koordinere og iverksette lokale tiltak. Sentralene har dessuten en formalisert avtale med kommunen. I dette ligger det både muligheter for samarbeid og lokal mobiliseringskraft, som er sentrale suksessfaktorer i lokalsamfunnsutvikling. Erfaringsvis skjer lokalsamfunnsutvikling ofte på de mest ressurssterke sine premisser. Det er derfor svært viktig at det i lokalmiljøet legges til rette for deltakelse for de som ikke deltar på andre arenaer. Dette er nedfelt i frivilligsentralenes mandat og de aktivitetene sentralene tilbyr lokalt, er i stor grad innrettet mot disse gruppene. Erfaringen fra de to frivilligsentralene i Steinkjer er at de forløser stort potensial i lokalbefolkningen, gjennom å koordinere den frivillige innsatsen lokalt. Statlig driftstilskudd tilsier at frivilligsentraler er en meget lønnsom investering i et lokalsamfunnsutviklingsperspektiv. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 49 av

76 I kommuneplanperioden vil Steinkjer kommune fortsette å legge til rette arenaer for inkluderende og helsefremmende aktiviteter og arrangement innen områdene kunst og kultur, kulturminner og idrett og fysisk aktivitet (folkehelse). Det betyr at kommunen må samarbeide med frivilligheten for å utvikle de friområdene, idrettsanleggene, kulturbyggene og tettstedene vi har slik at de oppleves som velegna som møteplasser og som arenaer for kunst, kultur og idrett. I noen tilfelle vil det være behov for nybygg for å tilfredsstille nye tekniske krav, eller fordi bosettingsmønsteret og planer for lokalsamfunnsutvikling har blitt annerledes enn tidligere forutsatt KULTUR, IDRETT OG ARRANGEMENT Bibliotek og kino sammen med kunstsenter og senter for gjenreisingsarkitektur i et nytt kulturhus på ei side av torget, kulturskole og en moderne konsert- og teatersal i et ombygd Samfunnshus på den andre sida, vil skape mer aktivitet i sentrum. Torget og Rismelen er viktige uteområder for store arrangement. Til sammen legges det godt til rette for flere arrangement hvor areal ute og inne tas i bruk. Kunstsenteret vil ha som viktig oppgave å formidle Jakob Weidemanns hovedverk: glassmaleriene i kirka. I påvente av ferdigstilling av kunstsenteret, må kommunen formidle fortellingene om både Weidemanns og Arve Hovigs liv og kunst, og annen kunst med tilknytning til Steinkjer, til tilreisende og lokalbefolkning. "Folkekulturen" er Steinkjers styrke. Profesjonell kunst, musikk og scenekunst står foreløpig svakere. Profesjonelle kunstnere er avhengige av et kollegialt miljø, som foreløpig mangler. Å stimulere profesjonelle kunstnere til å etablere seg i kommunen vil styrke sysselsettinga (jf. kap. 5.5), samtidig som et sterkere profesjonelt kunst- og kulturliv vil føre til en bredere samfunnsdebatt og en bredde i kulturtilbudet som gjør kommunen mer attraktiv som bosted. Samtidig er satsing på nettopp folkekulturen kanskje det viktigste virkemiddelet for å fremme inkludering og mangfold og redusere utenforskap og uhelse. Rollespill gir innsikt i andres tanke- og følelsessett og skaper empati og toleranse. Det å gjøre noe sammen på amatørnivå gir mer folkehelse enn å være tilskuer til profesjonell kunst. Lokalteater og revy, og særlig satsingen på barneteater er unik i vår region, og betydningen det har hatt, og kan ha i framtida for utvikling av lokalsamfunnet kan ikke undervurderes. Steinkjer kommune har flere idrettsanlegg som er gode arenaer for organisert idrett og større arrangement både innendørs og utendørs hele året. Utfordringen i kommuneplanperioden blir å vedlikeholde og utvikle de anleggene vi har. Samtidig ser vi at det blir stadig viktigere å planlegge og utvikle områder for alle som ønsker å være fysisk aktive, men som ikke ønsker å organisere seg i idrettslag. Urbansport og terrengsykling er eksempler på aktiviteter som har økende popularitet og som kan komme i konflikt med tradisjonell bruk av byrom og turstier dersom forholdene ikke legges bedre til rette. Ytterligere tilrettelegging for nærfriluftsliv og aktivitet i tilknytning til bysentrum og boligområder kan gi gode trivsels- og folkehelsevirkninger. Enkle tiltak som merking, utarbeidelse av turkart mv kan gi god effekt. Frivilligheten har en nøkkelrolle i slik tilrettelegging. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 50 av

77 Hensiktsmessige bygninger og uteområder er viktige for å skape aktivitet i det offentlige rommet. Steinkjer har tatt mål av seg til å være en arrangementskommune, og her har frivilligheten fulgt opp på en god måte. De siste årene har det vært arrangert flere norgesmesterskap og stevner, det har vært store salgsmesser på Campus, det arrangeres flere festivaler årlig, og kommunen har gjennomført landskonferanser i egen regi. Kommunen vil fortsette å legge til rette og delta i arbeidsgrupper for å styrke og utvikle gode arrangementsarenaer utendørs så vel som innendørs KULTURMINNER God kulturminneforvaltning er god lokalsamfunnsutvikling. Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap er viktige fellesgoder for lokalsamfunnet. De gir kunnskap, opplevelser og muligheter for bruk. Kommunen har et stort og sjølstendig ansvar for å ta vare på disse verdiene, ikke minst gjennom forvaltninga av plan- og bygningsloven. Steinkjer er en av de kommunene i landet med flest registrerte kulturminner fra før Ingen andre kommuner har samme mengde og variasjon av kulturminner fra alle de forhistoriske tidsperiodene innafor et så avgrensa geografisk område. I tillegg til freda kulturminner har Steinkjer ei rekke verdifulle kulturminner regulert til bevaring gjennom Plan- og bygningslova og ei by-kjerne med autentisk gjenreisingsarkitektur. Steinkjer har her et spesielt, nasjonalt ansvar. Gjenreisingsbyen på Sørsia og Nordsia er av Riksantikvaren utpekt som NB!-område (område med nasjonale kulturminneinteresser i by). Villabebyggelsa på Sørsibakken er markert som mulig NB!-område. God forvaltning krever kunnskap og oversikt over lokalhistoria og kulturminnene. Kommunens kulturminneplan for ble vedtatt som temaplan, og danner grunnlaget for kommunal kulturminneforvaltning. Kulturminneplanen er på enkelte områder mangelfull, det er behov for rullering. Det bør skje tidlig i neste planperiode. Planen bør da bli en kommunedelplan. Nylig vedtatt kulturminneplan har som ett tiltak å "tilsette byantikvar/kulturminnekonsulent (eller på anna vis sikre kommunen tilstrekkeleg kapasitet på kulturminnefeltet, især på bygningsvern)" Kommunen har hatt byantikvar/kommuneantikvar i to år med tilskudd fra Riksantikvaren. Det vil være behov for kulturminnefaglig kompetanse også etter at Riksantikvarens tilskudd opphører, jf blant anna kulturminneplanens krav om å "vektlegge kulturarven i all plan- og byggesaksbehandling (jf 31-1 i Lov om planlegging og byggesaksbehandling)". Kulturminnevernets betydning og oppgavenes art og omfang tilsier at det er behov for en fast stillingshjemmel. Kulturminneforvaltning i kommuneplanene Bygningsvern er en viktig del av kulturminneforvaltninga. Dette ivaretar kommunen i hovedsak med å regulere hensynssoner i arealdelen og i reguleringsplaner. Men kulturminneforvaltninga har også en plass i samfunnsdelen. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 51 av

78 Verdiskapingsarbeid skal være en integrert del av kulturminneforvaltninga. Et bredt verdiskapingsbegrep legges til grunn. Dette innebærer økonomisk verdiskaping (eks. økt sysselsetting og lønnsomhet), miljømessig verdiskaping (eks. god lokalsamfunnsutvikling), sosial verdiskaping (eks. økt engasjement og tilhørighet) og kulturell verdiskaping (eks. utvikling av identitet og stolthet). Økonomisk verdiskaping Visse deler av kommunens rike kulturarv har et særlig potensial for økonomisk verdiskaping: Bøla, Bardal og andre helleristninger fra steinalder og bronsealder er allerede viktige turistattraksjoner, men det er rom for utvikling. Synlige og lett tilgjengelige kulturminner fra bronsealder, folkevandringstid og vikingtid finner vi blant anna på Toldnes, Helge, Eggevammen og Skei. Vi har også et stort antall bygdeborger, de fleste er ikke lett tilgjengelige. Den nordlige Pilegrimsleia fra Overhalla til Stiklestad går gjennom kommunen. Foreløpig er antallet vandrere lite, men leia har et uforløst potensial for pilegrimer på sykkel. Mære kirke, kommunens viktigste kulturminne fra mellomalderen, kan knyttes til denne. Gjenreisingsbyen har også et potensial som reisemål. De viktigste enkeltelementa er trolig de to kirkebygga; kirka med Jakob Weidemanns utsmykking og kapellet med blant anna Henrik Sørensens dekorasjon. Vi har ikke lyktes i å etablere et nasjonalt senter for Gjenreisingsarkitektur med statlig støtte. Et visningssted for både permanente og skiftende utstillinger om gjenreisingsbyen(e) bør likevel etableres i det nye kulturbygget på Torget og vil bidra til å gjøre Gjenreisingsbyen til et mer attraktivt reisemål. Det er i prosjekt- og prøveperioden innsamla betydelige mengder kunnskap og informasjon om de norske gjenreisingsbyene. Det er samla på nettstedet Kommunen bør ta kostnaden og ansvaret for å drifte dette nettstedet. Driftsansvar for både nettsted og utstillingsvirksomheta kan tillegges en eventuell kommuneantikvar. Det er også et potensial for å øke attraktiviteten i sentrum, både for fastboende og tilreisende, gjennom å bevare og foredle Gjenreisingsbyens særpreg, for eksempel gjennom god skilting, gjennomføring av fargeplan og rehabilitering av mineralittpuss- og natursteinsfasader. Utafor sentrum er det mange verna og verneverdige bygninger som kan få ny eller utvida bruk til reiselivsformål. Kommunens skal bidra med sin kulturminnefaglige kompetanse til økt satsing på kulturbasert reiselivsutvikling. Kommunen sitter også med et overblikk som gjør det mulig å effektivisere og koordinere markedsføringa. Bevaring av verneverdige bygninger gir arbeid til handverkere med spesialutdanning og/eller kompetanse. Vi har slik kompetanse i kommunen både knytta til tømrerfag og murerfag (mineralittpuss), og det er sannsynligvis potensial for flere. Den kommunale kulturminneforvaltninga kan identifisere, initiere og formidle oppdrag både i og utafor kommunen. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 52 av

79 Miljømessig verdiskaping Bevaring, istandsetting og gjenbruk av bygningsmasse er i seg sjøl god miljøpolitikk. Bevaring av en autentisk gjenreisingsby som premiss for utviklinga i sentrum og i de mest sentrumsnære boligområda, vil gi god lokalsamfunnsutvikling. Bevaring av identitetsskapende miljø og bygninger i grendesentra gir tidsdybde og identitet og dermed god lokalsamfunnsutvikling. Bevaring av trønderlån og firkanttun, bureisingsbruk og småbruk som viktige identitetsskapende element i landskapet gir god lokalsamfunnsutvikling. Den kommunale kulturminneforvaltninga skal gjennom faglig veiledning bidra til miljømessig god ressursforvaltning. Sosial verdiskaping Mange lag og foreninger er engasjert og kan engasjeres i dugnad og samhandling omkring skjøtsel og vedlikehold av kulturminner. Historielag, idrettslag, hornmusikklag og kulturvernorganisasjoner går sammen om å rydde stien til en bygdeborg. Historielag og sokneråd går sammen for å få restaurert ei gammel altertavle. Slik kan kulturminnevernet bidra til felles forståelse, engasjement, tillit og tilhørighet sosial verdiskaping. Den kommunale kulturminneforvaltninga skal støtte opp om og gi faglig veiledning til lag og foreninger som arbeider med kulturminnevernsaker. Kommunen kan også sjøl ta initiativ for å mobilisere lag og foreninger i slikt arbeid. Kulturell verdiskaping Økt kunnskap gir økt engasjement, identitet og stolthet: Det er et mål i kulturminneplanen å øke kunnskapen om vår historie og styrke Steinkjer sin identitet og attraktivitet. Et aktuelt tiltak for kulturminneforvaltninga vil være å bidra til lokalt tilpassa undervisningsmateriell for skoler og barnehager, for eksempel med kartfesting av kulturminner på skolekretsnivå. Byvandringer, skilting av aktuelle kulturminner og produksjon av tur- og sykkelkart med kulturminner i løypa, er eksempler på andre aktuelle tiltak. Immateriell kulturarv Steinkjer kommune gjennomfører en internasjonal pilot innen immateriell kulturarv, i samarbeid med fagmiljø på nasjonalt nivå i både Norge og på Island, samt fagpersoner ved Egge museum. Erfaringene fra denne aktiviteten kan benyttes i utviklingsarbeid i lokalsamfunnene i kommunen og bygge identitet og stolthet over egne kunnskaper og tradisjoner. Materiellet kan dessuten formidles gjennom aktiviteter i skolen, ellers i lokalsamfunnet, i museal regi og andre arenaer. Sambandet mellom de fire dimensjonene i verdiskapingsarbeidet kan illustreres med denne figuren, henta fra "Cultural Heritage Counts for Europe": Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 53 av

80 6.8 STRATEGIER LOKALSAMFUNNSUTVIKLING Lokalsamfunnsutvikling skal skje i et samspill mellom offentlige og private virksomheter, frivilligheten og enkelt innbyggere. For å få høy kvalitet og takt i lokalsamfunnsutviklingsarbeider, må det tas høyde for en rekke faktorer i planlegging og gjennomføring: motivasjon kunnskap om ressurser og muligheter Strategisk kommunikasjon og nettverk analyse og prosessledelse felles forståelse av forventninger, mål og rammer rolleavklaring mellom aktørene Programområde Omdømme og rekruttering i kommunens FoU-strategi følges opp. Omdømmeplattformen styrkes både innholds- og bruksmessig. All forvaltning og tjenesteyting i Steinkjer kommune skal ha et helhetlig samfunnsperspektiv og bidra til økt bærekraft og kapitalforrentning (real-, miljø- og humankapital). All forvaltning og tjenesteyting i Steinkjer kommune skal støtte opp om initiativ fra ildsjeler, som er med på å innfri det overordnede målet om at Steinkjer skal være et godt sted å vokse opp og bo. Utviklingsprosesser skal ha som mål å etablere konkrete partnerskap mellom kommunen, andre offentlige aktører, og aktører innen næringslivet og frivilligheten. Det skal jobbes strategisk med boligmuligheter (eie, bygge, leie) i nært samarbeid med private aktører i boligmarkedet i planperioden. Arbeidet skal ha særlig fokus på tilgang på forskjellige boligtyper i sentrum, sentrumsnære områder, grendesentra og spredtbygd. Steinkjer skal utvikles som småby. Det skal arbeides for tydelige sentrumsstrukturer, med mål om å styrke attraktivitet, handel og urbane trekk i gamle delene av Steinkjer sentrum. Hovedelementer i denne utviklingen skal være aksen Rønningkvartalet Steinkjer rådhus, med spesiell vekt på økt aktivitet på og ved Torget, Steinkjer kirke, Samfunnshuset og Steinkjer stasjon. God sammenheng mellom de fire bydelene må søkes. Gjenreisingsarkitekturen må ivaretas. Reguleringsplaner, lokalisering av virksomhet, tilrettelegging for kultur og møteplasser og parktiltak skal bidra til at disse målene oppnås. De kommunale prioriteringene skal bygge opp under ambisjonen om å ta hele Steinkjer i bruk. Kommunen skal gjennom sin virksomhet legge til rette for en balansert utvikling i kommunen. Helhetlige steds- og samfunnsutviklingsprosjekt skal gjennomføres innenfor bolystmodellen, hvor offentlig og privat virksomhet ses i en helhet for å oppnå denne ambisjonen. Det vurderes målsettinger for utviklingen framover, og for behovet for en bedre organisering av de interessene som de ulike kommunedelene representerer. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 54 av

81 6.9 PRIORITERINGER I PLANPERIODEN: a Bolystmodellen videreutvikles, prosesser som er iverksatt følges opp, og aktivitet initieres for ev. nye innbyggerinitiativ til helhetlige utviklingsprosesser. b Sentrums attraktivitet skal styrkes, både i lokal og regional forstand inkl. nytt kulturbygg ved torget og innovasjonssenter i tilknytning til campus for Nord Universitet. c Det skal satses sterkere på å opprettholde lokalsamfunn og bosetting i distriktene. Herunder skal det vektlegges å opprettholde, og videreutvikle grendesentra, med mer urbant preg, klima- /energivennlige løsninger for attraktive botilbud, sentrumsfunksjoner, næringsareal og fellesgoder. d Miljørelaterte tiltak i planperioden er sykkelbysatsing, planlegging av nullutslipps-nabolag i Frøsethåsen, samt at kulturarven skal vektlegges i all plan- og byggesaksbehandling. e Estetikk og byggeskikk i forbindelse med bygninger i kulturlandskapet skal generelt vektlegges, og særlig i forhold til kulturarven med trønderlån og gårdstun. f Koordinering og ledelse av omdømme- og attraktivitetsarbeid skal styrkes, organisatorisk, økonomisk og faglig. g Kommunen skal ta nødvendige grep for å ivareta strategisk kommunikasjon, mht. fagkunnskap og ressurser h Innholdet i omdømmeplattformen skal utvikles og det må etableres større grad av eierskap og bruk i både i kommuneorganisasjonen og samfunnet for øvrig. Dette ses i sammenheng med utvikling av ny kommuneorganisasjon, etter sammenslåing mellom Verran og Steinkjer. i Det vurderes å gjennomføre et FoU-prosjekt, med mål om å avklare skolens rolle for lokal samfunnsutvikling i Distrikts-Norge, med Steinkjer kommune som levende laboratorium. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 55 av

82 6.10 FORHOLDET TIL DE GJENNOMGÅENDE TEMA Tiltak Inkludering, mangfold Klima, energi, miljø Samfunnssikkerhet Folkehelse a b c d e f g h i Graderinger: ++ forventet merkbar positiv effekt + mulig positiv effekt O forventet ingen merkbar effekt - mulig negativ effekt -- forventet merkbar negativ effekt Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 56 av

83 7. VELFERDSUTFORDRINGER 7.1 STATUS "DE ALLER FLESTE KLARER SEG GODT. MEN 27% AV STEINKJERS BEFOLKNING STÅR UTENFOR DET ORDINÆRE ARBEIDSMARKEDET" The Legatum Prosperity Index 2015 TM oppsummerer velferdssituasjonen i Norge på en elegant måte. Norge er for sjuende året på rad kåret til verdens mest velstående land. Samtidig som rapporten på 40 sider bruker en hel side på drøfte landets høye utenforskap. Et utenforskap landet, i motsetning til Sverige, ikke har klart å redusere vesentlig de siste 20 årene. I rapporten forklares dette med Norges massive oil-wealth som ikke har gjort det nødvendig. Landet kan skjule sitt utenforskap gjennom generøse velferdsordninger. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 57 av

84 Denne situasjonen ble også påpekt i forrige samfunnsplan. Generelt kan en si at situasjonen er forverret fra forrige samfunnsplan gjennom en sterk reduksjon av oljens verdi på markedet. (statens inntekter) Steinkjer kommunes utfordringer på velferdsområdet kan beskrives i 3 strekpunkt: Et økende GAP mellom de som handterer kunnskapssamfunnet og dermed kommer seg "innafor" og de som faller "utenfor. Samfunnskostnadene ved å oppfylle ervervede individuelle rettigheter truer den økonomiske bærekraften i "Den norske velferdsmodellen". I pressede kommunale budsjett er det en utfordring å få avsatt midler til en lengre satsing på ikke lovpålagte oppgaver. (les forebyggende virksomhet) Legger en til viktige nasjonale trender med lokale konsekvenser, som sentralisering, migrasjon og økte forventninger til det kommunale tjenestetilbudet, synliggjøres behovet for å sette ekstra fokus på området. Og ikke minst behov for å komme tidlig på banen med endrings/løsningsstrategier. Totalt er 3562 Steinkjerbygg i aldersgruppen utenfor det ordinære arbeidsmarkedet (27%) Utenfor det ordinære arbeidsmarked år Steinkjer Verran Hele landet Tall fra Uføre "På NAV med nedsatt arbeidsevne" Helt arbeidsledige Sykmeldte Sosialhjelp Sum "utenfor" Andel "utenfor" i forhold til befolkning år 27 % 35 % 23 % Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 58 av

85 7.2 SMARTERE LØSNINGER "DET HANDLER PRIMÆRT OM SMARTERE LØSNINGER FOR DE SOM HAR BEHOV FOR EKSTRAORDINÆRE TILTAK" Forenklet, men allikevel med hold i forskning/statistikker, kan en si at det ser ut som om at ca. 80 % av innbyggerne klarer seg godt med det ordinære velferdstilbudet (blant annet helse- og sosialtilbud, trygdesystem, rett til arbeid osv) (grønn sone), mens 20 % har utfordringer som krever ekstraordinære tiltak (gul sone). Av disse 20 %-ene kan det igjen se ut som om fra 4-8 % har særdeles ressurskrevende utfordringer (rød sone). Et mål for velferdspolitikken må være at en gjennom systematisk smart arbeid reduserer antallet Steinkjerbygg som har behov for ekstraordinære tiltak. Noe som også sannsynligvis vil ha overføring/læringseffekt til de som har særdeles store utfordringer. Samtidig som dette vil bidra til at den enkelte innbyggeren i større grad vil oppleve Steinkjer som et godt sted og vokse opp å bo i vil dette være det et betydelig bidrag til kommunens omdømme og økonomi. Forskjellige kalkulasjoner er gjort på den økonomiske samfunnsverdien på et liv innenfor eller utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Høyskolen i Sør-Trøndelag har gjort beregninger som viser en gevinst på 7,1 millioner over en periode på 38 år. Da har en ikke tatt med kostnader til ekstraordinære tiltak. Svenske beregninger har kalkulert tiltakskostnadene ved alvorlig rus/psykiatriproblematikk til millioner. Et konkret regnestykke som viser kommunens økonomiske gevinstpotensial vil kunne se slik ut: Kostnad per utenforskap per år = (7,1 mill: 38 arbeidsår Vista analyse). I Steinkjer er det per personer utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. En reduksjon på 5% betyr at 178 Steinkjerbygg flyttes inn i arbeidsmarkedet. Det antas en kostnadsfordeling stat/kommune på 80/20 Å lykkes med dette vil, med de beregninger som er lagt inn, redusere kommunens direkte utgifter med ca. 6,6 mill. "MYE HANDLER OM SOSIAL ULIKHET, LIVSSJANSE OG KOMPETANSE. MENNESKER OG IKKE MILLIARDER". Sosial ulikhet er når ulike grupper av befolkningen har ulike muligheter til å tilegne seg de godene som er tilgjengelige innafor et lokalsamfunn. Hos de innbyggerne som har størst utfordringer vil dette medføre reduserte "livssjanser" muligheten til å skaffe seg tilgang til samfunnsmessige knappe og verdifulle ressurser. Det ser ut som om den enkeltes "livssjanse" i stor grad påvirkes av den situasjon en fødes inn i. Noe som innebærer at en til en viss grad kan snakke om sosial arv. En "arv" som i tillegg til familiedimensjonen også kan ha en geografisk dimensjon. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 59 av

86 En effekt av kunnskapssamfunnet synes å være at den økende andelen av befolkningen som har utdannelse vil klare seg bra, mens de som mangler kompetanse vil tape på valgmulighetene og fleksibiliteten. I et slikt perspektiv vil kompetanse kunne bli en avgjørende faktor for innbyggernes livssjanse. Dette ses tydeligst gjennom en studie fra Senter for økonomisk forskning som viser at andelen som mottok uførepensjon, sosialhjelp, attføring og rehabilitering var langt høyere blant unge som ikke hadde fullført videregående opplæring. Studien viser dessuten at fullføring av videregående opplæring er betydelig viktigere for arbeidsmarkedstilknytningen enn innvandrerbakgrunn. Dette viser betydningen av den grunnleggende kompetansen som tilegnes gjennom formell utdanning. Fullført videregående opplæring virker nærmest som "vaksine" mot et framtidig utenforskap. For de som ikke fullfører vil nok en annen type kompetanse være grunnleggende. Vissheten om at en er verdifull for fellesskapet at en opplever både å delta og bidra. Sagt på en annen måte at en opplever å besitte en kompetanse som lokalsamfunnet har behov for. På sikt kan verken Steinkjersamfunnet eller samfunnet for øvrig "ta seg råd til" å ikke benytte denne humankapitalen til beste for fellesskapet. Lykkes en ikke i dette arbeidet vil en nødvendigvis over tid utfordre bærekraften i "den norske modellen" - høy sysselsetting, velferd for alle og et organisert arbeidsliv. 7.3 STRATEGIER Sannsynligvis finnes det ingen universalløsning på velferdsutfordringene. Både kompleksiteten i utfordringene og kostnadene med tiltakene gjør at en blir "tvunget" til å gjøre valg. Skal en satse på å forebygge for eksempel rus eller sørge for et oppgradert tilbud til de som allerede sliter tungt. Skal en velge en familiestrategi eller skal en ha fokus på individet. Skal en løse utfordringene primært gjennom offentlige tjenester eller "slippe til" andre aktører. Skal en ha en befolkningsstrategi eller skal en være tydeligere på målgrupper osv. En strategi for velferdsområdet må ha som mål å øke deltagelsen i det ordinære arbeidslivet og derigjennom reduserer sosiale forskjeller. Strategi: Å nå dette mål vil kreve en gjennomtenkt og gjennomførbar strategi. Primært ser det ut som om en stilles overfor 2 dilemma: Redusere behovet for velferdstjenester gjennom a) innstramming i velferdstilbudet kontra b) en økt satsing på forebyggende virksomhet Jobbe smart gjennom a) En universell tilnærming (det preventive paradoks) kontra b) et spisset målgruppefokus (prioritere utsatte grupper) Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 60 av

87 DET EN IMIDLERTID VET ER AT LØSNINGEN I DE FLESTE TILFELLER IKKE LIGGER INNENFOR DE OFFENTLIGE TJENESTENE ALENE. NOE SOM GJØR AT BLIKKET ALLTID OGSÅ MÅ RETTES MOT HVILKE MULIGHETER SOM LIGGER I FAMILIEN, NÆRMILJØET, LOKALSAMFUNNET, FRIVILLIGHETEN, DE SOSIALE ENTREPRENØRENE OG NÆRINGSLIVET. Anbefalte tiltak i planperioden: Slik effektvurderingen av de enkelte tiltakene nedenfor klart viser anbefales det at kommunen legger vesentlig vekt på tiltak som a) reduserer behov for velferdstjenester gjennom tidlig innsats og b) tiltak som løser dagens oppgaver på en mer kostnadseffektiv måte. Dette er de tiltak som har størst gevinstpotensial/gir best avkastning på investert kapital over tid. 7.4 PRIORITERINGER OG TILTAK I PLANPERIODEN REDUSERE BEHOVET: Tiltak som i hovedsak rettes mot å redusere behovet for velferdstjenester vil være: a. En tung satsing på forebyggende virksomhet i. Fokus på å bygge opp innbyggerens kapasitet til selv å løse utfordringene (Empowerment) gjennom en kommune 3.0-tilnærming ii. Et sterkt fokus på tidlig innsats iii. Prioritere barn/unge iv. Fokus på friskhetsfaktorer framfor sykdomsfaktorer b. Målrettet innsats mot utsatte grupper i. Levekårsundersøkelse på skolekretsnivå ii. Utjevne sosiale forskjeller iii. Fokus på fullført videregående skole og arbeidsdeltagelse c. Tiltak på familienivå i. Styrke familiens hus ii. Fortsette/videreutvikle bruken av og utvikling familieplaner (FP) som et alternativ til individuelle planer (IP) d. En tydelig satsing på forebyggende virksomhet gjennom øking av budsjettrammer eller øremerking av midler, over tid, til tiltak som reduserer behovet for ekstraordinære velferdstiltak. e. Bygge hjelpeapparatets kompetanse i sterkere grad mot "hjelp til selvhjelp" Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 61 av

88 KOSTNADSEFFEKTIVE LØSNINGER Tiltak som primært er rettet mot kostnadseffektivitet og smartness vil være: f. Samhandlingsmodeller i. Partnerskapsmodeller i forskjellige varianter hvor en søker løsninger på et "lavere" kostnads/omsorgsnivå ii. Videreutvikle Inn-Trøndelagssamarbeid på områder med store krav til kompetanse/kapasitet iii. Samle beslektede funksjoner i et Helsehus iv. Forpliktende avtaler med frivilligheten v. Forpliktende avtaler med sosial entreprenører g. Velferdsteknologi i. Fokus på "lengre tid hjemme med bedre kvalitet" h. Konkrete forsøk/prosjekter hvor en samhandler på tvers av profesjon og avdelingsgrenser i. Styrke attføring/vekstbedriftene som kommunens redskap for innføring/tilbakeføring til arbeidslivet i. Forpliktende samhandling med næringslivet 7.5 FORHOLDET TIL DE GJENNOMGÅENDE TEMA Tiltak Inkludering, mangfold Klima, energi, miljø Samfunnssikkerhet Folkehelse a + o + ++ b ++ o + ++ c ++ o + + d + o o + e + o + ++ f ++ o o + g o o o + h o o o + i ++ o + + Graderinger: ++ forventet merkbar positiv effekt + mulig positiv effekt O forventet ingen merkbar effekt - mulig negativ effekt -- forventet merkbar negativ effekt Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 62 av

89 "Der er nok grenser for hvor mye av verdiskapningen i et samfunn som kan brukes til "sosiale formål", men vi er neppe der ennå. Ressursene kan nok brukes klokere, men bærekraften av modellen er ikke primært et ressursspørsmål, men et spørsmål om å ville". NOVA Rapport 2/12 Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 63 av

90 8. KOMMUNALE TJENESTER For å løse de oppgavene som er beskrevet i de øvrige kapitlene samt å utføre alle de andre ulike tjenestene som kommuneorganisasjonen utfører er det avgjørende at vi til enhver tid har en organisasjon som er tilpasset behovene. Kommunens tjenesteyting står sentralt i ivaretakelsen av innbyggernes velferd. I tillegg til de rent brukerrettede ytelsene (ytelser som er til nytte for den enkelte) har kommunens tjenesteyting også en rekke indirekte, allmenne effekter i lokalsamfunnet. Dessuten står tjenesteytingen i et omfattende samspill med lag, foreninger, interesseorganisasjoner, næringsliv og så videre. Kommuneplanen går ikke inn på de enkelte områdene av kommunens tjenesteyting, og deres spesifikke mål og problemstillinger. Dette gjøres i de særskilte kommunedelplanene for de forskjellige samfunnssektorene. Den kommunale tjenesteytingen er en omfattende virksomhet, og det er viktig at den er effektiv og velfungerende i forhold til de målene som skal nås. Derfor er organiseringen av virksomheten viktig. Dette gjelder både den interne organiseringen av ansatte, og fordelingen av oppgaveløsningen mellom egne ansatte, ulike kommunale selskaper og kjøpte tjenester. En organisasjon har tre kapitaler; humankapitalen, realkapitalen og miljøkapitalen. Alle er viktige og samspillet mellom dem må fungere. I den kommunale organisasjonen er humankapitalen den største; vel 70 % av kommunens driftsutgifter går til lønn til de ansatte. Ivaretakelse av humankapitalen står sentralt. Publikum og næringsliv er avhengig av at kommunen utfører oppgavene som er tillagt kommunen på en best mulig måte for den enkelte uten at dette går ut over omgivelsene og samfunnet for øvrig. Innen de økonomisk tilgjengelige midlene er vi avhengig av blant annet: Kompetanse kvalitet i rekruttering Effektivitet Organisering av tjenesteytingen Kvalitet i tjenesten Tilgjengelighet Utviklingskultur - internt og eksternt omdømmearbeid Lavt sykefravær Heltidskultur For å oppnå dette må forholdene legges best mulig til rette for de ansatte. Kommuneorganisasjonen skal preges av attraktive og interessante arbeidsplasser og hele stillinger. Steinkjer kommune har som mål til enhver tid å være en nyskapende og fleksibel organisasjon som tiltrekker seg, utvikler og beholder kompetente medarbeidere. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 64 av

91 8.1 KOMPETANSE KVALITET I REKRUTTERING Kompetanse kan defineres som en kombinasjon av utdanning, erfaring og personlige egenskaper som kreves i forhold til den jobben som skal gjøres. Generelt er kommunesektoren preget av at store grupper ble ansatt på 1960 og 1970-tallet. Når disse gruppene om noen få år når pensjonsalder skjer dette samtidig med andre offentlige sektorer. Kommunene må konkurrere om kompetent arbeidskraft. Kommuner generelt opplever rekrutteringsutfordringer både innenfor "myke" sektorer som sykepleie og undervisning, og "harde" områder som ingeniørsektoren. Det er også blitt krevende å rekruttere ledere. Kompetent arbeidskraft er blitt et knapphetsgode, og kommunesektoren opplever generelt at mange studenter ikke har denne sektoren som førsteprioritet når de skal søke arbeid etter endt utdanning. Noen utfordringer kan løses ved at egne ansatte tar videreutdanning planlagt sammen med arbeidsgiver. I andre tilfelle konkurrerer kommunen med andre kommuner og andre offentlige organisasjoner eller private bedrifter om de samme arbeidstakerne. Steinkjer kommune har vedtatt en rekrutterings- og kvalifiseringsstrategi, som peker på en lang rekke tiltak for å kunne bli konkurransedyktig på dette feltet. Det er viktig å få fram hvilket samfunnsansvar kommunen ivaretar på vegne av hele befolkningen, og at kommunale tjenester er grunnmuren i velferdssamfunnet vi tar som en selvfølge. Kommunen skal legge til rette for det gode liv for innbyggere og ansatte, og omdømmebygging står sentralt. Å tiltrekke seg relevant kompetanse i alle ledd i organisasjonen er en av våre store utfordringer. Kommunesektoren som interessant arbeidsplass må bli mer synlig. Å profilere Steinkjer kommune som attraktiv arbeidsplass ved å vise frem Steinkjer kommunes gode sider er viktig i konkurransen om arbeidstakere. Godt lederskap og et godt arbeidsmiljø er en forutsetning. Et annet viktig virkemiddel for rekruttering er å tilby ansatte goder som motiverer flere søkere til ledige stillinger. Muligheten for faglig og personlig utvikling er viktig både i forhold til å rekruttere og å beholde medarbeidere. For mange utdanningsgrupper virker interessante og utfordrende faglige miljøer rekrutterende. Kompetanseutvikling er et viktig virkemiddel for rekruttering faglig kvalitet i tjenestene. Steinkjer kommune er en lærende organisasjon som stimulerer til organisatorisk, faglig og personlig utvikling. Ansatte lærer best i egen arbeidssituasjon. Det er en lederutfordring er å legge til rette for god kultur og gode læringsarenaer på arbeidsplassen. Steinkjer kommunes strategi for kompetanseutvikling og kompetanseplan synliggjør hvilken kompetanseutvikling som forutsettes gjennomført. Kommunen har vedtatt en FoU-strategi hvor medarbeiderdrevet innovasjon og kommuneorganisasjonen som levende laboratorium står sentralt. Dette gir store muligheter for bred kompetanseheving i organisasjonen. Ledere og medarbeidere involveres i FoU-prosjekter, sammen med forskere og utviklingsorienterte bedrifter og samfunnsentreprenører. Prosjektaktiviteten bidrar til å utvikle både faglige, organisatoriske og relasjonelle ferdigheter. Innholdet i FoU-prosjektene er Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 65 av

92 framtidsrettet og holder høy faglig standard, på internasjonalt nivå. I planperioden vil FoU-aktiviteten kobles opp mot kommunens kompetanseplaner og kurskatalog, samt strategi for kompetanseutvikling og kompetansebygging. God ledelse er en forutsetning for et godt arbeidsmiljø, interessante fagmiljø, kompetente medarbeidere og måloppnåelse. Kommunen har vedtatt en arbeidsgiverstrategi med god beskrivelse av ambisjonene på dette området. Steinkjer kommunes ledere skal ha god lederkompetanse og stimulere til kreativitet og nyskapning. For å utvikle og beholde dyktige ledere har Steinkjer kommune et strategisk og langsiktig fokus på ledelsesutvikling. Ledelsesfilosofien er basert på Relasjonsledelse. Innarbeiding og forankring av ledelsesteorien skjer gjennom en prosess med konkretisering og praktisk ferdighetstrening. Annet hvert år gjennomføres medarbeiderundersøkelse. Undersøkelsen tar for seg arbeidsmiljø, ledelse, trivsel, stolthet over egen arbeidsplass og mulighet for kompetanseutvikling. Samlet sett gir Steinkjer kommunes ansatte uttrykk for tilfredshet, men i en stor og mangfoldig organisasjon som Steinkjer kommune, er det stor variasjon av tilfredshet på ulike områder. Enhetene behandler resultatene i lokale samarbeidsfora og i medarbeidersamtaler. Alle enheter utarbeider tiltaksplaner knyttet til resultater fra medarbeiderundersøkelsen. 8.2 EFFEKTIVITET Strukturløsningene er viktige for effektiv drift. Eksempler på dette er skolestruktur, barnehagestruktur, helsestruktur og omsorgsstruktur. Det er også mange andre forhold som er med på å bestemme effektiviteten, for eksempel tilpassingen mellom bemanning, organisering, kompetanse, og de kvalitets- og ytelseskrav som tjenestene setter. Kommunene kan ikke i samme grad som andre sektorer som har vært gjennom store nedbemanninger, redusere sin service overfor brukerne, eller erstatte personell med tekniske innretninger, etter som man i så stor grad betjener mennesker som ikke kan hjelpe seg selv. Organisering og valg av produksjonsløsninger har stor betydning for effektiviteten. Her er det av og til nyttig å stille kritiske spørsmål ved om de tradisjonelle måtene å gjøre ting på fortsatt er de beste. Brukerretting og helhetlig og tverrfaglig design av tjenestene er gode virkemidler. Eksempel på det er modellene Bolystteam og Fra bekymring til tidlig handling. Begge disse innovasjonene er godt mottatt blant både ansatte og innbyggere, og gir konkrete gevinster innen lokalsamfunnsutvikling og forebygging av utenforskap. I mindre personintensiv tjenesteyting, kan investering i teknisk produksjonsutstyr ofte være arbeidsbesparende og gi lønnsomhet gjennom mindre behov for arbeidskraft. Det bør derfor vurderes om det er mulig å oppnå kostnadsreduksjon/lønnsomhet i kommunens virksomhet gjennom investering i anlegg og utstyr, såkalte lønnsomme investeringer. De senere år er det innført mange nye tekniske løsninger innenfor feltet omsorgsteknologi, som frigjør tid for medarbeidere til direkte brukerkontakt, og som også reduserer sykefraværet i sektoren. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 66 av

93 Et annet tema knyttet til effektivisering, er spørsmålet om outsourcing/insourcing av kommunale tjenester. Hva tjener kommunen på å utføre selv og hva kan kjøpes i markedet? Ved vurdering av en evt. outsourcing, bør følgende sjekkpunkt nevnes: Kan oppgaven beskrives og styres ved hjelp av kontrakt? Lønner det seg, på kort eller lang sikt? Er det noen andre som kan gjøre oppgaven? Vil outsourcingen føre til privat monopol? Er det overordnede eller strategiske hensyn som legger føringer på valget? For kommunale tjenester er det første sjekkpunktet en særlig utfordring. En annen utfordring er å få reell konkurranse. En tredje er å unngå at kostnaden ved selve anbudsordningen og den nødvendige oppfølging og kontroll av at kontraktene overholdes (transaksjonskostnader), blir så høy at en eventuell gevinst brukes opp. Ulike fagområder og enkelttema innen disse kan ha ulike svar på disse spørsmålene. Steinkjer kommune bør ha en pragmatisk tilnærming til disse spørsmål, men alltid med utgangspunkt i hva som samlet sett er mest hensiktsmessig for kommunen. Nasjonale myndigheter peker på nødvendigheten av samarbeid med samfunnsentreprenører og frivilligheten for å skape framtidas velferdssamfunn. Steinkjer kommune gjennomfører nå flere FoUprosjekter, med mål om å utvikle bærekraftige tjenester for framtida, hvor samhandling med samfunnsentreprenører og frivillige står sentralt. Samfunnsentreprenører er virksomheter med mål om å oppnå både sosial, miljømessig og økonomisk bærekraft, såkalt dobbel eller trippel bunnlinje. Dette stemmer med målene for kommunale virksomheter, og sikrer at private aktører ikke tar ut stor profitt på basis av outsourcede kommunale tjenester. Erfaring tilsier at samfunnsentreprenørskap i større grad lykkes med å mobilisere frivilligheten enn det som er mulig innenfor tradisjonell organisering av kommunale tjenester. Det er derfor sammenhenger mellom samfunnsentreprenørskap og tilgang til ressurser fra tredje sektor 1. Interkommunalt samarbeid benyttes for flere formål, blant annet som strategi for effektivisering av tjenesteytingen. Det er først og fremst mulighetene for stordriftsfordeler man da tenker på. På en rekke områder er det muligheter for å oppnå slike effekter, særlig innenfor administrative systemoppgaver som regnskap, IT-drift og så videre. Disse fagområdene er per i dag samordnet gjennom Inn-Trøndelagsregionen. Andre oppgaver løses i andre samarbeidsrelasjoner. Et eksempel på dette er renovasjonssektoren. Den har utviklet seg slik at det stilles større krav til volum, markedskontakt og effektivitet. Utviklingen generelt innen renovasjonssektoren, samt at alt avfall nå behandles, eller videretransporteres for behandling, gjør at de økonomiske forutsetningene har endret seg. Steinkjer 1 Tredje sektor defineres som «private foreninger og stiftelser; ikke-kommersielle samvirkeforetak, gjensidige og sosiale foretak; og individuelle aktiviteter som gjennomføres uten lønn eller tvang- med mål om å gagne samfunnet eller personer utenfor egen familie og hushold». Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 67 av

94 kommune har drevet renovasjonsordningen i egen regi på en god og effektiv måte i mange år, og selger tjenester til flere nabokommuner. Områder som har mye kundekontakt er vanligvis ikke like lette å effektivisere, ettersom kontaktpunktene mot brukerne ofte må opprettholdes som før. Det er videre en generell erfaring fra fusjonsprosesser at det kan være vanskelig å forene ulike kulturer. Mye tyder imidlertid på at det er små kulturforskjeller mellom kommuner på de enkelte fagområdene. Mer krevende er det antakelig å finne gode styringssystem på tvers av flere kommuner, som er i stand til å forholde seg til ulike politiske innspill om tjenesteytingens utførelse. Sammen med de andre kommunene i Inn- Trøndelagsregionen har Steinkjer etablert konkrete samarbeidsordninger de siste årene. Det må fremover legges stor vekt på at samarbeidet skal bidra til økt effektivitet i tjenesteproduksjonen. Evaluering av det interkommunale samarbeid bør vurderes etter en tid. Økt åpenhet i offentlig sektor setter større krav til etterrettelighet i saksbehandlingen. Dette anses som et gode og en kvalitetssikring av tjenestene. Større åpenhet er i tråd med Steinkjer sin merkevare, og med slagordet Åpen, lys og glad. Det er likevel greit å være oppmerksom på at stor åpenhet, og innføring av kvalitetssikrende tiltak og lover, eksempelvis Lov om offentlige anskaffelser og Offentlighetsloven, setter store krav til kompetanse i arbeidsstokken, og kan være i motstrid til kravet om effektivisering av kommunale tjenester. De siste år har det skjedd en bevisstgjøring rundt innbyggernes rettigheter i forhold til kommunale tjenester. Dette har resultert i at antall klagesaker har steget, og i at flere nytter juridisk bistand til å hjelpe seg med sakene. Det er positivt at innbyggerne benytter de rettigheter og muligheter de har for å prøve sakene sine. Ledere og saksbehandlere innen områder med mange klagesaker bør kjenne jusen godt innen sine respektive områder. Det er ut fra dette behov for opplæring i juridiske tema og i forståelsen av praktiseringen av lovene, for å heve kvaliteten på kommunens saksbehandling. 8.3 HELTIDSKULTUR Kommunal tjenesteproduksjon er avhengig av god kunnskap om, og et godt samspill mellom brukere, ansatte og arbeidsgiver. "Heltidserklæringen" som er underskrevet av partene sentralt, er en enighet om at heltid er viktig for arbeidsmiljø, effektivitet og kvalitet i tjenesten. For å lykkes i å utvikle heltidskultur i Steinkjer kommune er forankring, involvering, gode prosesser og kunnskap om hva heltid innebærer for den enkelte, for ledelse og for tjenesten, viktige suksessfaktorer. Det fremheves også at det er en forutsetning at kommunen arbeider for heltidskultur i hele organisasjonen, og ikke bare i de avdelingene der det tradisjonelt er størst innslag av små deltidsstillinger. Det har vært gjennomført flere prosjekt i avdeling omsorg for å redusere uønsket deltid. Allerede i 2009 ble det underskrevet en intensjonsavtale mellom partene med det formål om at "ingen i avdeling Bistand og Omsorg skal ha uønsket deltid". Høsten 2015 ble det opprettet en vikarpool i sykehjem for å bidra til å løse vikarbehov av lengre og kortere varighet. I tillegg er det gjennomført Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 68 av

95 flere prosjekt med lange vakter. Det er i tillegg søkt prosjektmidler til å starte opp prosjekt trainee i Det er foreløpig ingen enheter som har prøvd ut årsturnus i Steinkjer kommune. På tross av alle de gode prosjektene, er den gjennomsnittlige stillingsstørrelse fortsatt for lav. I Steinkjer kommune er gjennomsnittlig stillingsstørrelse i april ,66%. I avdeling omsorg som tradisjonelt har størst innslag av små deltidsstillinger, er gjennomsnittlig stillingsstørrelse 58,24%. Steinkjer kommune skal arbeide for å videreutvikle heltidskultur i hele organisasjonen gjennom gode lokale partssammensatte prosesser. Vi må lære av det som er gjort til nå, sortere ut det som virker og ta nye grep som fører til at vi faktisk kan øke andelen heltidsstillinger i hele kommunen. 8.4 ORGANISERING AV TJENESTEYTINGEN Nåværende organisasjonsmodell ble vedtatt i 2002 med en korrigering i 2005, og en i Kommunen har en tre-nivå-modell; rådmannen, avdelinger og tjenesteenheter, med ledere på disse nivå. Tjenesteenhetslederne har personal-, fag- og økonomiansvar. Avdeling for bistand og omsorg fikk en tilpasning av denne modellen fra og med 2009 da tjenesteenhetene ble delt i mindre seksjoner, med tilhørende ledere, som har delegert et definert, begrenset ansvar. Det er i dag fire avdelinger, og et femti-talls tjenesteenheter i kommunen. I tillegg et det fire tjenester knyttet direkte til rådmannen. Organisasjonsutvikling kan basere seg på tre ulike perspektiv; Drift. Organisasjonen endres ikke, men små justeringer/forbedringer foretas underveis. Tilpasninger. Eksterne eller interne forhold gjør at endringer må gjøres i organisasjonen. Organisasjonen tilpasses for å møte de nye forhold. Utvikling. Man ser etter utviklingstrekk i samfunnet, eksternt og internt, som vil påvirke organisasjonen. Organisasjonen endres for å møte de nye forhold før eller samtidig med samfunnsendringene. Dagens organisering i tre-nivå-modell ble evaluert i 2010/-11. I 2015 ble det vedtatt en mindre endring i noen av tjenesteenhetene som berørte avdeling for samfunnsutvikling og avdeling for helse. Organiseringen i tre nivåer fungerer bra, og det legges ikke opp til endring i selve modellen i planperioden. Fortløpende vurdering av hensiktsmessig organisering er naturlig, siden Steinkjer kommune er utviklingsorientert og åpen for organisasjonstilpasninger i løpet av planperioden. I store organisasjoner som generalistkommuner er, er det åpenbare behov for samordning av tjenestene. Et aktuelt eksempel er samordning av forebyggende arbeid rettet mot barn og unge. Samordning krever at det etableres et system, og at dette systemet følges opp. Vi må ha etterlevbare og etterprøvbare system på intern samordning i kommunen. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 69 av

96 Kommunens tjenesteyting er en svært mangeartet virksomhet, med vidt forskjellige utfordringer. Felles for de største områdene er imidlertid at de påvirkes sterkt av befolkningens størrelse og alderssammensetning. Innenfor både barnehage, skole og bistand og omsorg påvirker det kapasitetsbehov/-utnyttelse, og dermed driftsøkonomien. Organisasjonstilpasninger er en naturlig konsekvens av endrete forutsetninger. Etablering av en ny kommune gjennom sammenslåing av dagens Verran og Steinkjer kommuner, vil bety endringer i organisering av tjenestene i forhold til dagens kommuner. Fram mot etableringen av den nye kommunen vil det ikke være naturlig med større endringer i dagens organisering av tjenestene siden fokus vil være på etablering av den nye kommunen. I tillegg til basisorganisasjonen omtalt over har kommunen organisert deler av sin virksomhet i heleide eller deleide aksjeselskap, IKS eller samarbeid etter kommunelovens paragraf 27 og 28. Samhandling kommunene i mellom kan gi et mer fragmentert styringssett med fare for demokratiunderskudd i besluttende organ, og kan gi utfordringer når det gjelder samordnings- og styringsrollen som både administrasjonen og de folkevalgte organ i den enkelte kommune har. Flytting av oppgaver mellom stat og kommune gir både muligheter og utfordringer. Gjennom NAV er kommunens sosialtjeneste samordnet og delvis ledet av staten. Gjennom distriktsmedisinsk senter, DMS, skal kommunene koordinere tidligere statlige oppgaver. 8.5 KVALITET Kommunens tjenesteyting er for en stor del pålagt og regulert av staten, og styres gjennom lover, forskrifter og økonomiske rammer. I de fleste tilfeller gir imidlertid ikke dette noen absolutte direktiv for kommunens tjenesteyting, og det er i stor grad opp til kommunen selv å prioritere ressursbruken og utforme tjenesteytingen i detalj. Kommunen har dessuten stor frihet til å ta seg av andre oppgaver enn de som er pålagt av staten, og en rekke tradisjonelle områder hører til her, blant annet innenfor kultur. Til forskjell fra mange andre land, har de nordiske landene lagt svært mange velferdstjenester på kommunalt nivå, slik at kommunene også i velferdssammenheng framstår som generalistkommuner. Et avgjørende poeng med dette er at innbyggerne finner sine sentrale velferdstjenester samlet på ett sted, hvor de har krav på å bli hørt og få ivaretatt sine sammensatte velferdsbehov. En avgjørende fordel med å samle velferdstjenester i kommunen er at dette her følges opp av folkevalgte, som har ombudsrollen i forhold til tjenesteytingen som en viktig del av sin oppgave. Et særtrekk ved offentlige tjenester er at de samtidig med den brukerrettede ytelsen også skal ivareta allmenne hensyn. Et eksempel på dette er byggetillatelser som både skal bidra til at søkeren får et tjenlig bygg og sørge for at bygget bidrar til strøkets og byens utseende, miljøhensyn tas og så Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 70 av

97 videre. Et annet eksempel er skjenkeløyver som både skal ivareta den enkelte næring og sosialpolitiske hensyn. For å vite om kommunen utfører sine tjenester til beste for innbyggerne og i tråd med kommunens målsettinger må det etableres et målesystem. Det er ulike måter dette kan gjøres på. Vektleggingen av de brukerrettede ytelsene medfører stadig mer fokus på tjenestenes kvalitet. For flere tjenester har staten nå opplegg for systematisk oppfølging av kvaliteten, og med en kobling av dette til det økonomiske rapporteringssystemet KOSTRA vil det kunne legges press på kommunene når det gjelder tjenestekvalitet. Kvalitet er imidlertid et begrep som det generelt er vanskelig å gi et konkret og målbart uttrykk for. Særlig gjelder dette tjenestekvalitet, fordi resultatet her i så stor grad er situasjonsbestemt og handler om de menneskene som er involvert. Kommunale tjenester skal dessuten ivareta allmenne hensyn, som av og til står i motsetning til brukerens. Like fullt er det viktig for kommunene å arbeide for økt kvalitet i tjenesteytingen. Steinkjer kommune har implementert og videreutvikler kontinuerlig et kvalitetssystem, EQS (Extend Quality System), tilpasset kommunens organisering. Dette kvalitetssystemet håndterer rutiner og avviksmeldinger. Det blir viktig å få alle kommunens ledere og ansatte til aktivt å bruke systemet i kvalitetsutvikling av tjenestene. Videre utvikling av serviceerklæringer vil også være en del av kvalitetssystemet. Målstyring ble innført i Steinkjer kommune i 2012/2013. Målstyringen slik den var bygd var utfordrende å ta stilling til gjennom den politiske behandlingen av økonomidokument og årsbudsjett/økonomiplan. I noen tilfeller hadde målene karakter av å være driftsmål som "hører heime" i virksomhetsplaner. Gjennom økonomidokumentet behandlet i juni 2016 ble derfor målstyringen spisset gjennom effektmål / kvalitetsmål som viser om utviklingen innenfor de kommunale tjenester går i den retning som er satt i overordnede planer. For å sikre et planmessig arbeid for å omgjøre politisk prioriterte og vedtatte langsiktige mål til praktiske tiltak og aktiviteter, må kommunestyrets vedtatte prioriteringer og tiltak for planperioden transformeres til måleskjemaer. Målstyringssystemet må videreutvikles i planperioden. Fordi det er vanskelig å bestemme tjenestenes kvalitet bare ut fra objektive kriterier, er det også nødvendig å benytte brukerundersøkelser og brukerdialog. 8.6 TILGJENGELIGHET OG INNBYGGERDIALOG Tilgjengelighet er generelt et viktig aspekt ved tjenestekvaliteten. Dette dreier seg både om hvor nært tjenesten befinner seg, hvor raskt og enkelt kontakt kan oppnås. Her er det viktig å være oppmerksom på og kompensere for at enkelte brukere kan ha vanskelig for å benytte de kontaktmulighetene som benyttes av folk flest, på grunn av forskjellige former for redusert funksjonsevne eller mulighet til å være oppdatert på moderne verktøy, som internett. Når det gjelder tilgjengelighet i forhold til saksbehandling, søknader, bestillinger, rapporteringer og så videre er det utviklet enkelte nettbaserte løsninger som gir 24 timers tilgjengelighet for Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 71 av

98 innbyggerne. Flere av løsningene er utviklet i samarbeid med KS og/eller pilotkommuner, og er tilgjengelige per i dag, mens andre er under utvikling. Av intensjonsavtalen for sammenslåing av Verran og Steinkjer kommuner er fysisk tilgjengelighet i servicetorgene i Malm og Steinkjer samt videreutvikling av digitale tjenester framhevet som sentrale forutsetninger for den nye kommunen. I tida fram mot etableringen av den nye kommunen, vil det være naturlig å samarbeide med Verran kommune om utvikling av digitale tjenester og videreutvikling av servicetorgene. Kravene til tilgjengelighet er annerledes for tjenester som krever personlig kontakt, og noen av disse tjenestene er fordelt på mange tjenestesteder ut over kommunen, slik som barnehager, skoler, eldresentra og sykeheimer. Den fordel for tilgjengeligheten som ligger i en slik balansert struktur, må veies mot den økonomiske merkostnaden dette kan ha i forhold til en mer sentralisert løsning med dens stordriftsfordeler og bedre kapasitetsutnyttelse. Noe av dette kan reduseres ved distriktsvis samorganisering av flere tjenester. Kostnaden med strukturen må imidlertid sammenholdes med den videre transporten til/fra ute-enheten for bruker eller tjenesteyter. Det er dessuten åpenbart at tjenestestrukturen for innbyggerne ikke utelukkende er et spørsmål om transportøkonomi. Hvis tjenesteenheter legges ned i et lokalsamfunn betyr det noe for dette samfunnet som sådan. Likevel er det viktig at man med jevne mellomrom vurderer tjenesteytingens struktur, dog innenfor en balansert utvikling av kommunen. Det er viktig å ha løpende dialog med dem som har behov for og som bruker kommunens tjenester. Det framheves jo gjerne som et viktig poeng ved den kommunale tjenesteytingen at nærheten til innbyggerne og deres oppfatninger gir den beste tilpassingen, det vil si at den som har skoen på vet best hvor den trykker. Dette forutsetter god dialog med innbyggerne. Dette kan skje gjennom kontakt i den daglige oppgaveløsningen, og gjennom jevnlige kontaktmøter med viktige brukergrupper. Den nye nettbaserte tjenesteytingen gir nye muligheter her, ikke bare ved at innbyggerne i økende grad kan få direkte tilgang til alle offentlige dokumenter og opplysninger i kommunens informasjonsbaser, men også at de etter hvert sikkert vil få mulighet til dialog med kommunens ansatte både i skrift, tale og bilde over nettet, det vil si uten personlig oppmøte. Der hvor personlig oppmøte likevel er nødvendig, er dette søkt forenklet ved å samle viktige tjenester i et servicetorg i rådhuset. Overføring av kommunestyrets møter, og etter hvert flere offentlige møter via internett, bidrar også til åpenhet om kommunens virksomhet, derunder tjenesteytingen. For Steinkjer kommune er metodikken "bolyst- team" tilgjengelig for innbyggerdialog. Metodikken går i korthet ut på å sette sammen arbeidslag av lokalsamfunnets representanter og aktuelle fagfolk fra kommunen- i lokale utviklingsprosesser. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 72 av

99 8.7 UTVIKLINGSKULTUR - LÆRENDE ORGANISASJON Den lærende organisasjon er en organisasjon der mulighetene for læring og utvikling er gode, og hvor disse mulighetene utnyttes. Alle typer organisasjoner er lærende, men noen er det i større grad enn andre. Noe av det som kjennetegner en god lærende organisasjon er at den jobber med et langsiktig perspektiv. Fokus ligger ikke på kortsiktig økonomisk gevinst, men i en bevissthet om at en arbeider med kundetilfredshet, omdømme og lojalitet. Arbeidsplassen fungerer i seg selv som en skole med gode, trygge og skapende læringsrom. I dette ligger også arbeidet med å skape et trygt læringsmiljø hvor det er lov å feile, og hvor man ser på feiling som en viktig mulighet til kontinuerlig forbedring. Organisasjonen må ha et dynamisk syn på endringer og omstilling. Samtlige ansatte må erkjenne at det er kun gjennom å være omstillingsdyktige at virksomheten vil overleve og gjøre det godt i et langsiktig perspektiv. Bedriften har klare, enkle og forståelige visjoner som er kjent og akseptert blant medarbeiderne. Det satses bevisst på en kultur preget av et godt arbeidsfellesskap. Medarbeiderne skal ha interessante oppgaver, oppleve mestring og trives på jobben. Medarbeiderne tar selv ansvar for å skape et godt arbeidsfellesskap. Lederne må ha en kombinasjon av faglige og relasjonelle ferdigheter. Det holder ikke lenger kun å ha faglig kompetanse hvis egeninnsikt og sosial kompetanse mangler. Dette må gjenspeile utvelgelseskriteriene ved rekruttering og opprykk av ledere internt og eksternt. Lederne skal være trygge i sine roller, ha god selvinnsikt og kjenne sine egne sterke og svake sider. Lederne må ha gode personlige relasjoner til sine medarbeidere og klare å skape en fellesskapsfølelse på arbeidsplassen, samtidig som de ser sine enkeltmedarbeidere. Mennesker er mangfoldige, og dette mangfoldet søkes utnyttet på en best mulig måte for å skape enhet. Lederne forstår, respekterer og utnytter ulikheter/ individuelle forskjeller. Menneskesynet preges av respekt, sannferdighet, rettferdighet og visdom. Organisasjonens visjon skal være kjent av alle ansatte slik at hver medarbeider kan bryte denne ned i sin personlige visjon: Hva skal jeg bidra med for at bedriften skal oppnå den overordnede visjonen. Kunnskap må åpent deles mellom medarbeidere og ledere. Deling av kunnskap er en naturlig del av hverdagen hos samtlige ansatte. Ansatte skal være opptatt av viktigheten av nettverksbygging på tvers internt, men også hvor viktig det er å ha et godt nettverk utenfor bedriften. Medarbeiderne skal være stolte av å jobbe i kommunen, og identifisere seg med kommunen og dens mål, motto og ambisjoner. Konstruktive tilbakemeldinger skal føre til ytterligere læring og utvikling. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 73 av

100 8.8 ARBEIDSGIVERPOLITIKK Nytt arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune ble vedtatt i formannskapet i Dokumentet tydeliggjør de ambisjoner ledere i kommunen skal leve opp til på arbeidsgivers vegne. Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører og de verdier vi står for som arbeidsgiver. En god arbeidsgiverpolitikk skal frigjøre og styre den menneskelige ressursen i kommunen, slik at innbyggerne i Steinkjer opplever at de ansatte yter kvalitativt gode tjenester og framstår som gode ambassadører for en åpen, lys og glad kommune. Et samfunn som stadig er i forandring, krever et fleksibelt arbeidsliv med individuell tilpasning og medansvar. Samtidig skal innbyggere og ansatte oppleve at kommunen er en forutsigbar tjenesteyter og arbeidsgiver. Den enkeltes forutsetninger for deltakelse i arbeidslivet vil variere med hvilken livsfase man er i, og med rammebetingelsene som arbeidslivet kan tilby. Å beholde motiverte og kvalifiserte ansatte i arbeid gjennom en lang yrkeskarriere krever bevissthet og innsats fra arbeidsgiver. Arbeidsgiver må i stadig større grad ha fokus på fleksibilitet, kreativitet og differensiert bruk av virkemidler i organiseringen av arbeidet. Ledere må ha oppmerksomhet på, og utarbeide tiltak, som fremmer likestilling, mangfold og økt toleranse. God arbeidsgiverpolitikk skal kjennes på kroppen og synliggjøre at hver enkelt ansatt har en betydningsfull plass i kommunen, en sunn og god organisasjonskultur og aktivt og systematisk fokus på arbeidsgiverspørsmål på alle nivå i organisasjonen. Steinkjer kommunes arbeidsgiverpolitikk skal bidra til: at kommunen framstår som en attraktiv arbeidsplass med ansvarlige ledere og medarbeidere at kommunen når sine mål med bruk av rett kompetanse gode rammevilkår for arbeid og utvikling å fremme arbeidsglede og stolthet over eget og andres arbeid å stimulere til kreativitet, nytenking og framtidstro en så optimal arbeidshverdag som mulig for hver enkelt ansatt Felles medarbeiderundersøkelser gjennomføres annet hvert år i Steinkjer kommune. I tillegg gjennomføres lokale vernerunder årlig. Disse kartleggingene gjøres også framover, og bør fange opp medarbeidernes oppfatning av måloppnåelse i forhold til arbeidspolitisk dokument. God arbeidsgiverpolitikk gir de beste tjenestene. 8.9 SYKEFRAVÆR Det er viktig at sykefraværsarbeidet er toppforankret, både politisk og administrativt.vedvarende engasjement fra lederne og partene i arbeidslivet er en viktig forutsetning for suksess i dette arbeidet. Derfor vil det være nødvendig å ha fokus på et nært partsamarbeid samtidig med en systematisk lederforankret innsats for å følge opp sykemeldte/arbeidstakere med helseproblem. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 74 av

101 Steinkjer kommunes retningslinjer for oppfølging sykmeldte/ arbeidstakere med helseproblem er nylig revidert og er et viktig dokument for ledere i oppfølgingsarbeidet. Retningslinjene tydeliggjør forventninger til medarbeidere og ansvarliggjører dem i oppfølgingsarbeidet. Ledere i samarbeid med partene på alle nivå, skal sette inn forpliktende tiltak for reduksjon i sykefraværet og holde fokus på nærværsfremmende faktor for å ha friske og tilfredse medarbeidere og hindre utstøting. Lavt sykefravær vil også være et viktig bidrag til å utvikle sektorens attraktivitet som arbeidsgiver. Trivsel på jobben har stor betydning for sykefraværet. Interessante oppgaver i et godt arbeidsmiljø gjør at folk gleder seg til å gå på jobb. Metodisk statistisk tilnærming av medarbeiderundersøkelsen 2009 viser at tydelighet fra ledelsen, det vil si at ansatte kjenner oppgavene og hvilke resultat som forventes, har betydning for trivsel og dermed sykefravær ØKONOMIFORVALTNING Her omtales kommunens drift i stort. En god økonomiforvaltning (langsiktighet, reserver, økonomiske handlingsregler) er viktig for den kommunale tjenesteytingen. Gjeldende handlingsregler i henhold til kommuneloven er at: Kommunens løpende utgifter skal dekkes av de løpende inntekter. Inntekter fra salg av anleggsmidler kan kun benyttes til investeringer og ikke til å dekke løpende utgifter. Kommunen kan kun ta opp lån til å finansiere investeringer. Handlingsreglene omtales som formuesbevaringsprinsippet i kommuneloven og henspeiler på at en kommunes tjenestenivå ikke skal opprettholdes eller økes ved å bygge ned sin formue. Nærmere bestemt er kravet i kommuneloven i dag at netto driftsresultat skal være tilstrekkelig til å dekke nødvendige avsetninger. Nødvendige avsetninger er inndekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk, lovpliktige avsetninger av typen udisponerte øremerkete tilskudd eller overskudd på selvkosttjenester og avsetninger av hensyn til god kommunal økonomiforvaltning. Avsetninger av hensyn til god kommunal økonomistyring kan være avsetninger til å foreta investeringer med en viss egenfinansiering eller avsetninger for å møte svingninger i inntekter eller utgifter. Netto driftsresultat Formålet med virksomheten til kommunene er å bidra til høyest mulig velferd for sine innbyggere gjennom produksjon av velferdstjenester og andre tjenester kommunene har ansvar for. Kommunene bruker sine inntekter til å produsere tjenestene. Kommunene må sørge for at de Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 75 av

102 forvalter sine inntekter på en slik måte at deres økonomi er bærekraftig, det vil si at ressursbruken i dag ikke truer velferden til innbyggerne i fremtiden. Å sikre en bærekraftig økonomisk utvikling krever at kommunene har en god løpende økonomistyring som gir administrasjonen og de politiske beslutningstakerne nødvendig løpende informasjon om kommunens økonomiske og finansielle situasjon. Normalt krever det betydelig informasjon om en rekke ulike forhold knyttet til kommunens løpende drift og til eiendeler og gjeld som kommunen har. Regnskap, årsberetning og budsjetter gir slik informasjon. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi anser netto driftsresultat som den beste resultatindikatoren for om kommunen er i økonomisk balanse. Netto driftsresultat er altså lik driftsinntektene, inkludert renteinntekter og mottatte innbetalinger av avdrag på kommunens utestående fordringer fratrukket det som utbetales til driftsutgifter og betalte renter og avdrag på gjeld. Netto driftsresultatet gir dermed uttrykk for forskjellen mellom det kommunen får inn av midler til driften, pluss rente- og avdragsinnbetalinger på utestående fordringer, og det som betales ut til den løpende driften og til å betjene gjelden. Samlet gir netto driftsresultat uttrykk for endringer i driftslikviditeten i kommunen. Er netto driftsresultat positivt, kan kommunen sette av disse midlene på fond eller bruke dem til å finansiere investeringer, det vil si øke arbeidskapitalen i kommunen. Og motsatt dersom netto driftsresultat er negativt. Fra statlig hold er det uttalt at det må være et mål for kommunene å etablere et varig nivå på kommunenes driftsresultat på om lag 1,75 % årlig. Steinkjer kommune har hatt et tilfredsstillende driftsresultat de siste årene. Lånegjeld / rente- og avdragsbelastning Rente- og avdragsbelastningen viser hvor stor andel av brutto driftsinntekter som går med til å dekke kapitalutgiftene. Endring i renter og avdrag sett i forhold til realvekst i frie inntekter, gir et godt grunnlag for valg av investeringsnivå. Eksempelvis kan økte stabile inntekter gi handlingsrom til styrking av tjenestene, men gir også evne til å betjene en økende gjeldsbyrde. Et lavere investeringsnivå gir tilsvarende bedre grunnlag for styrking av tjenestene og øker framtidig handlefrihet. Et lavt investeringsnivå og høyere inntekter vil gi ytterligere muligheter for fokus på driftssiden. En må også ha i mente at investeringsprosjekter kan være viktige bidrag til effektivisering av driften og redusere drifts- og vedlikeholdsutgiftene. Fra statlig hold er det anbefalt at kapitalutgiftene ikke bør overstige 6 % av driftsinntektene og at kommunenes samlede lånegjeld ikke bør overstige % av driftsinntektene. I 2015 utgjorde kapitalutgiftene 4,1 % av driftsinntektene, mens samlet lånegjeld utgjorde 74 % av driftsinntektene. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 76 av

103 Disposisjonsfond Kommunesektoren har ingen formelle krav eller benyttede anbefalinger på hvor stort en kommunes disposisjonsfond (disposisjonsfond = frie fondsmidler) bør være. Kommunene står dermed fritt til å fastsette størrelsen på disposisjonsfondet, men kravet til god regnskapsskikk tilsier at alle kommuner bør ha et disposisjonsfond av en viss størrelse for å dekke uventede utgifter. Kommunens disposisjonsfond er gjennom de siste årene styrket betydelig og utgjør per om lag 4,9 % av driftsinntektene. Fondet styrkes ytterligere gjennom Et slikt nivå bør opprettholdes over tid og bør ligge i intervallet 4 5 %. Investeringer opprettholdelse av investert kapital Steinkjer kommune investerer hvert år for store beløp, og renter og avdrag knyttet til dette presser kommunens økonomiske handlingsrom. Samtidig bidrar framtidsrettede investeringer til gode tjenester, tilrettelegging for næringslivet og effektiv drift. Kommunen skal legge stor vekt på å forvalte bygninger, veger og infrastruktur på en slik måte at verdiene blir tatt vare på. Kommunen skal ha en tydelig definert investerings- og vedlikeholdspolitikk, med system og måltall som sikrer tilstrekkelig vedlikehold og som systematisk reduserer vedlikeholdsetterslep STRATEGI KOMMUNALE TJENESTER Innen kommunale tjenester er det følgende strategi for planperioden: En sunn kommuneøkonomi gir grunnlag for langsiktige tiltak og satsninger og systematisk vedlikehold av kommunal infrastruktur Interkommunale løsninger vurderes ut fra bruker-, stordrifts- og regionalperspektiv Gjennom kompetanseheving og kvalitetssikring skal innbyggerne sikres gode kommunale tjenester til fornuftig kostnad Steinkjer kommune skal gjennom ulike tiltak oppleves som en attraktiv arbeidsgiver Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 77 av

104 8.12 PRIORITERINGER OG TILTAK I PLANPERIODEN a. Dagens organisering i tre-nivå-modell beholdes i planperioden. Organisasjonstilpasninger gjøres der dette bedrer tjenesteytingen. Tjenestestrukturen må til enhver tid søkes tilpasset brukernes behov. b. Interkommunale løsninger vurderes ut fra bruker-, stordrifts- og regionalperspektivet. c. Kommunale tjenester gjennomgås med tanke på en bedre samordning både på systemnivå og oppfølging av systemet. Det pekes spesielt på forebyggende arbeid rettet mot barn og unge. d. Det skal arbeides aktivt for å innføre en heltidskultur, med mål om å redusere antallet uønskede deltidsstillinger for hvert år i perioden. Arbeidet skal skje gjennom forpliktende partssamarbeid. e. Kommunalt ansatte, særlig ledere og relevante saksbehandlere, gis opplæring i generell juridisk forståelse. f. Brukerdialogen skal være god. Brukerundersøkelser og brukerdialog gjennomføres og nyttes i utvikling av tjenestetilbudet. g. Medarbeiderundersøkelser gjennomføres og nyttes til forbedringer av arbeidsmiljø og tjenestetilbud. h. Kvalitetssystemet EQS videreutvikles aktivt i kvalitetsarbeidet. i. Målstyringssystemet videreutvikles i første del av planperioden. j. Nettbaserte løsninger skal videreutvikles og tas i bruk. k. Steinkjer kommune skal arbeide for å være en god lærende organisasjon. l. Det settes inn forpliktende tiltak for reduksjon av sykefraværet, og gjennomføres nærværsfremmende tiltak. Arbeidet skal skje i et forpliktende partssamarbeid. De reviderte retningslinjer for arbeidet skal benyttes. m. Det skal satses særskilt på omdømmebygging og rekruttering av særskilte kompetansegrupper i perioden. n. Steinkjer kommune skal ha en god økonomiforvaltning. Dette er viktig for den kommunale tjenesteytingen. Økonomiforvaltningen skal baseres på langsiktighet, opparbeiding av reserver og økonomiske handlingsregler. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 78 av

105 o. Steinkjer kommune skal ha et systematisk og tilstrekkelig vedlikehold av kommunale veger, bygg og infrastruktur. Dette skal bidra til gode tjenester, tilrettelegging for næringslivet og langsiktig sunn økonomi i kommunen. Vedlikeholdsetterslepet skal reduseres. p. Kommunens FoU-strategi og tilhørende prosjektaktivitet skal kobles opp mot kommunens kompetanseplaner og kurskatalog, samt strategi for kompetanseutvikling og kompetansebygging. q. Verktøy for utvikling av relasjonelle ferdigheter skal innarbeides i lederskole, kompetanseplan og kurskatalog Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 79 av

106 8.13 FORHOLDET TIL DE GJENNOMGÅENDE TEMA Tiltak Inkludering, mangfold Klima, energi, miljø Samfunnssikkerhet Folkehelse a ++ O O O b + O O O c O + + O d + O O O e + O O + f O O O O g + O O O h O O O O i O O + O j O O O O k O O O O l O O O O m O O O + n O O O + o O + O O Graderinger: ++ forventet merkbar positiv effekt + mulig positiv effekt O forventet ingen merkbar effekt - mulig negativ effekt -- forventet merkbar negativ effekt Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 80 av

107 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /116 Arkivsaksnr: 2016/874 Klassering: L13 Saksbehandler: Per Morten Bjørgum DETALJREGULERING HELGESVEGEN 120. UTLEGGINGSVEDTAK Trykte vedlegg: 1. Forslag til plankart 2. Forslag til reguleringsbestemmelser 3. Planbeskrivelse Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens vedtar formannskapet å legge ut detaljregulering Helgesvegen 120, til offentlig ettersyn i 8 uker. Planen legges ut i servicetorget på Rådhuset, biblioteket på Dampsaga, kommunens heimeside, og sendes samtidig følgende til uttalelse: 01. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 02. Nord-Trøndelag Fylkeskommune 03. NVE, region Midt-Norge 04. Statens vegvesen region Midt 05. Repr. barn og unges interesser i plansaker 06. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 07. Steinkjer eldreråd 08. Kommunens trafikksikkerhetsutvalg Torunn Austheim Rådmann Svein Åge Trøbakk plansjef -107-

108 Saksopplysninger: Jamfør formannskapets vedtak , sak 16/44, er det utarbeidet forslag til detaljregulering for eiendommen Helgesvegen 120, tidligere Fagerheim barnehage. Forslaget er utarbeidet av plan- og utredningstjenesten med kartteknisk bistand fra kommunens enhet byggesak og oppmåling. Formålet med detaljreguleringen er å endre reguleringsformålet fra offentlig bebyggelse- barnehage til boligformål. Eiendommen er forutsatt overdratt til Steinkjerbygg KF, og tenkes benyttet til boliger innen det boligsosiale ansvarsområdet deres. Forslag til detaljregulering omfatter deler av den aktuelle tomta, og gir rom for å benytte dagens bygningsmasse til formålet samtidig som det åpnes for inntil en liten bolig i tillegg. Innenfor området sikres også etablert miljøstasjon/leveringspunkt for avfall. Det reguleres ny adkomst i tråd med de føringer som ble nedfelt i reguleringsplanen Fv 762 Fagerheim- Vibeskorsen vedtatt Planforslaget er håndtert i tråd med plan- og bygningslovens bestemmelser, med varsel om oppstart av planarbeidet, kunngjøringer mv. Saksvurderinger: Planforslaget vurderes som kurant og anbefales lagt ut til offentlig ettersyn

109 E E E TEGNFORKLARING E N Reguleringsformål Bebyggelse og anlegg (Pbl 12-5,nr. 1) Boligbebyggelse (1110) Renovasjonsanlegg (1550) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (Pbl 12-5,nr. 2) Annen veggrunn - grøntareal (2019) Annen veggrunn (2018) Linjesymbol Planens begrensning N Formålsgrense Byggegrense Punktsymbol Avkjørsel Basiskart er tegnet med gråfarge REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) Helgesvegen 120 REGULERINGSBESTEMMELSER FØLGER SOM VEDLEGG Ekvidistanse: Kartmålestokk: 1:1000 Rutenett: 1 m (A3) UTM sone 32 / Euref m N REVISJON DATO SIGN. Rev. i hht. formannskapsvedtak N SAKSBEHANDLING IFLG PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Kunngjøring av oppstart av planarbeidet 1. gangs behandling i formannskapet Offentlig ettersyn fra 2. gangs behandling i formannskapet Offentlig ettersyn fra 3. gangs behandling i formannskapet Kommunestyrets vedtak: SAKSNR. DATO 2016/ SIGN. Steinkjer kommune PLANNR. Plan- og utredningstjenesten / Byggesak og oppmåling DATO SAKSB. PMB

110 Dato: Saksnr/løpenr: 2016/874 Klassering: L13 REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR HELGESVEGEN 120 REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT DD.MM.ÅÅÅÅ Forslagsstiller: Steinkjer kommune Utarbeidet av: Steinkjer kommune Planforslagets dato: Nasjonal planid: Saksbehandling: 1.gang formannskapet Offentlig ettersyn i perioden dd.mm.åå - dd.mm.åå 2.gang formannskapet dd.mm.åå Kommunestyret, vedtak dd.mm.åå Revisjoner: Høringsversjon Oppdatert iht. vedtak dd.mm.åå dd.mm.åå dd.mm.åå 1 GENERELT Bestemmelsene gjelder for området avgrenset med reguleringsgrense på plankartet. Innen planområdet er arealene regulert til følgende arealformål jfr. PBL 12-5: (SOSI-koder angitt i parentes) Bebyggelse og anlegg Boligbebyggelse (1110), Renovasjonsanlegg(1550) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Annen veggrunn (2018), Annen veggrunn grøntanlegg ( FELLESBESTEMMELSER 2.1 KRAV OM NÆRMERE DOKUMENTASJON Sammen med søknad om tiltak (byggetillatelse) skal det leveres situasjonsplan i angitt målestokk som viser bebyggelsens plassering og utforming, gesims-/mønehøyder, adkomstforhold, parkeringsløsninger for biler og sykler samt bebyggelsens plassering i forhold til eksisterende og nytt terreng. Plan- og bygningsmyndighetene kan kreve supplerende materiale i form av snitt, oppriss og tredimensjonal fremstilling for å belyse tiltakets virkning på omgivelsene

111 2.2 UTFORMING OG ESTETIKK Ny bebyggelse og uterom skal gis en høy arkitektonisk og materialmessig kvalitet og være godt tilpasset sine omgivelser. Det skal ved utforming, utbygging og bruk av områdene, legges vekt på miljø- og ressursvennlige løsninger. 2.3 UNIVERSELL UTFORMING Bygninger og anlegg skal i størst mulig grad gis universell utforming, slik at de er tilgjengelige og kan nyttes uten spesielle innretninger av brukere. 2.4 STØY Ekvivalent støynivå for utendørs oppholdsareal skal tilfredsstille de krav som er satt i Miljøverndepartementets T 1442 Retningslinje for støy i arealplanleggingen. Innendørs støynivå skal tilfredstille krav som er angitt i teknisk forskrift/ NS 8175 klasse C. 2.5 RENOVASJON Det skal avsettes tilstrekkelig plass for renovasjonsutstyr innen byggeområdet, plassert med lett og trafikksikker adkomst fra offentlig veg. 2.6 ENERGIFORSYNING Gjennom søknad om tiltak skal det tas stilling til om eksisterende trafoer gir tilstrekkelig dekning eller om det er behov for nye trafoer. Nye trafoer skal ha tilfredsstillende tilgjengelighet og gis en plassering og utforming som gir en funksjonell og estetisk god helhetsløsning. 2.7 KULTURMINNER Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages ikke-registrerte automatisk fredete kulturminner, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter. Melding om funn skal straks sendes rette myndighet etter Kulturminneloven. 2.8 FORURENSNING I GRUNNEN Ved planlegging av ny bebyggelse, uteareal og anlegg skal det undersøkes om det finnes grunnforurensning. Evt. grunnforurensning skal behandles iht. forurensningslovens kap GEOTEKNIKK Det må utføres grunnundersøkelser og geotekniske vurderinger før det gis tillatelse til ny bebyggelse. 3 BEBYGGELSE OG ANLEGG 3.1 BOLIGBEBYGGELSE Innen området tillates oppført frittliggende småhus, eneboliger eller flermannsboliger. I tillegg til boliger tillates det oppført carport eller garasje. Tomteutnyttelse: Maksimum utnyttelse for området settes til maksimum bebygd areal %BYA = 25%. I bebygd flate inngår bolig, garasje/ carport, overdekt areal, utendørs boder og bakkeparkering (20 m2 pr plass). Maksimum bebygd areal for garasjer/ carporter og utendørs boder er 50 m2. Plassering av bygninger på tomta Angitte byggegrenser på plankartet viser ytre begrensning for boligenes bygningsvolum. Utforming av bygningene Innen området avsatt til boligformål tillates oppført boliger i inntil 2 etasjer (sokkeletasje er inkludert). Maksimal mønehøyde ved saltak og øvre gesims ved pulttak er 6,5 m over -111-

112 gjennomsnittlig ferdig planert terreng ved bygning for 1 etasjes hus med sokkel og 8,5 m for to etasjes hus. Maksimal mønehøyde/ øverste gesimshøyde for garasjer er 3,5 m. Bygningene skal ha saltak/ pulttak med takvinkel mellom 22 og 27 grader eller flatt tak med takvinkel under 5,0 grader. Evt. takopplett eller ark skal underordne seg takets hovedform, og ikke oppta mer enn 1/3 av takflatens lengde. Det tillates takterrasse på flate tak. 3.2 RENOVASJONSANLEGG Innen området avsatt til renovasjonsanlegg tillates etablert miljøstasjon samt mottak av avfall fra fritidsboliger. 4 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 4.1 KJØREVEG OG ANNEN VEGGRUNN Arealer avsatt til annen veggrunn er regulert som offentlige arealer. Arealet avsatt til annen veggrunn (2018) er felles adkomst til renovasjonsanlegg samt til eiendommen Helgesvegen

113 Planbeskrivelse Detaljregulering Helgesvegen 120 Utarbeidet av Steinkjer kommune, plan og utredningstjenesten -113-

114 1. Bakgrunn og formål med planarbeidet Eiendommen Helgesvegen 120 er eid av Steinkjer kommune. På tomta står i dag en bygning, tidligere Fagerheim barnehage. Etter flytting av barnehagedrifta til nye Byafossen barnehage, er eiendommen vedtatt solgt til Steinkjerbygg KF for boligformål innenfor foretakets ansvarsområde. Det er behov for en reguleringsendring av eiendommen fra dagens formål (barnehage) til boligformål. 2. Planstatus og rammebetingelser 2.1 Kommuneplan I gjeldende kommunedelplan Sentrum er eiendommen avsatt til formål "Byggeområde" 2.2 Gjeldende reguleringsplan Gjeldende reguleringsplan for området er Reguleringsplan Midjo-Risgropa vedtatt Eiendommen er her satt av til offentlig bebyggelse- barnehage

115 3. Beskrivelse av planområdet 3.1 Områdets beliggenhet Planområdet omfatter deler av eiendommen gnr 187 bnr 13 med adresse Helgesvegen 120 på Fagerheim i Steinkjer kommune. Planområdet ligger vis a vis et større boligområde. Det er kort avstand til byen og øvrige funksjoner

116 3.2 Eiendomsforhold Eiendommen gnr 187 bnr 13 eies av Steinkjer kommune. 4. Planprosessen 4.1 Roller Steinkjer kommune er grunneier og forslagsstiller. Planen er utarbeidet av kommunens plan- og utredningstjeneste med kartteknisk bistand fra kommunens enhet byggesak og oppmåling. 4.2 Varsling og medvirkning Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i Trønder- avisa samt på kommunens nettsted den Naboer mv ble varslet særskilt gjennom brev av Regionale myndigheter fikk varsel om oppstart i brev av Innkomne merknader Følgende uttalelser kom inn som følge av oppstartsvarselet (utdrag): Statens vegvesen Region Midt: Ingen merknader Nord- Trøndelag fylkeskommune: Det må legges vekt på utnyttelsen av tomta. Planområdet ligger relativt sentralt, og kravet til samordna areal, bolig og transportplanlegging tilsier at arealet gis en relativt høy utnyttelse. Det må sikres tilstrekkelig og egnet areal for leik og opphold ute. Kan ikke se at planen er i konflikt med automatisk freda kulturminner. Minner om aktsomhets- og meldeplikten jfr kulturminnelovens 8. Kommentar: Området får lav utnyttingsgrad som følge av typen boliger som her planlegges. Boliger innenfor det boligsosiale området bør ikke legges for tett og med for stort antall. NVE Midt- Norge: Grunnet begrenset kapasitet vil ikke NVE komme med konkrete innspill til meldinger om oppstart av planarbeid. Vedlegger sjekkliste mht ulike tema. Fylkesmannen i Nord- Trøndelag: Viser til regional plan for arealbruk, og mener det bør legges til rette for tettere utnytting enn planen antyder med 2-3 boliger. Minner om krav til ROS-analyse og at området grenser inntil en registrert kvikkleiesone. Kommentar: Se svar på tilsvarende innspill fra fylkeskommunen

117 5. Beskrivelse av eksisterende forhold og planforslaget 5.1 Generelt Planforslaget er utarbeidet som detaljregulering jamfør plan- og bygningsloven Planen har fått planid Bebyggelse og anlegg Eiendommen er i dag bebygd med tidl. barnehagebygning. Planforslaget åpner for en tettere utbygging av tomta med utnyttingsgrad tilsvarende 50 %. På kort sikt vil eksisterende bebyggelse bli beholdt/ombygd. På en mindre del av eiendommen er det etablert miljøstasjon/leveringspunkt for avfall fra fritidsboliger. 5.3 Adkomst og trafikkforhold Eiendommen får adkomst iht vedtatt reguleringsplan Fv 762 Fagerheim-Vibeskorsen vedtatt Det betyr at innregulert adkomst flyttes sør for miljøstasjonen jfr flytting av avkjørsel til eiendommen i nevnte reguleringsplan. Dagens adkomst vil bli benyttet inntil Statens vegvesen bygger den innregulerte gangvegen og busslomma. Etablering av boligene her vil ikke medføre vesentlig økt trafikk i forhold til tidligere bruk som barnehage. 5.4 Teknisk infrastruktur Eksisterende vann- og avløpsledninger vurderes å ha tilstrekkelig kapasitet. Eiendommen har trafostasjon lokalisert like innenfor tomtegrensa. Også denne vurderes å ha tilstrekkelig kapasitet. 5.5 Universell utforming Dagens bygningsmasse vil ved ombygging i størst mulig grad gis universell utforming. Boligene vil være på ett plan. Eventuell ny bebyggelse på tomta vil oppfylle dagens krav til universell utforming. 5.6 Barn og unges interesser I utgangspunktet vil det ikke bo barn og unge i de planlagte boligene. Uansett er det enkelt å oppnå tilstrekkelig leke- og oppholdsareal utendørs på tomta. 5.7 Naturmangfold Det er ikke kjent rødlistearter eller andre viktige naturtyper innenfor planområdet. 5.8 Kulturminner Det er ikke kjent automatisk freda kulturminner innenfor planområdet -117-

118 6. ROS- analyse 6.1 Formålet med ROS-analysen Ved utarbeidelse av planer for utbygging stiller plan- og bygningsloven krav til at det skal utarbeides ROSanalyse for planområdet ( 4-3). Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Hensikten med ROS-analysen er å legge grunnlaget for en arealbruk som fremmer en god samfunnsutvikling. Det stilles derfor krav om at reguleringsplanen tar hensyn til forhold som kan true liv, helse, miljø, viktig infrastruktur og materielle verdier. 6.2 Metode Metoden i ROS-analysen er bygget på veileder «Samfunnssikkerhet i arealplanleggingen» utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Analysen tar utgangspunkt i de tradisjonelle fasene i risiko- og sårbarhetsvurdering: Fig. Fasene i ROS- analyser. Kilde: Veileder DSB 6.3 Sannsynlighetskategorier Nedenfor er det gjengitt sannsynlighetskategorier for uønskede hendelser. Målet med å etablere sannsynlighetskategorier er å skille de ulike uønskede hendelsene fra hverandre for å få en spredning i risikoog sårbarhetsbildet som igjen kan gi underlag for prioriteringer

119 6.4 Konsekvenskategorier Nedenfor er konsekvenskategoriene som er benyttet vist. Målet med å etablere konsekvenskategorier, er å skille de ulike uønskede hendelsene fra hverandre når det gjelder alvorlighetsgrad, for å gjennom det gi grunnlag for prioritering. Kategoriene er tallfestet fra 1-5 der 5 er mest alvorlig. Trusler mot liv og helse Trusler mot liv og helse kategoriseres ut fra antall tilfeller av hhv dødsfall og skade/sykdom som følge av hendelsen. Trusler mot samfunnets stabilitet a)manglende dekning av grunnleggende behov Hendelser som medfører at befolkningen ikke får dekket grunnleggende behov mht mat, drikkevann og medisiner. Konsekvenskategoriene 1-5 (jfr pkt 2.3) angis som en kombinasjon av antall personer berørt av hendelsen og varigheten av hendelsen/følgene

120 Forstyrrelser i dagliglivet Hendelser som medfører at befolkningen ikke får kommunisert via ordinære kanaler, de kommer seg ikke på jobb eller skole og mangler tilgang på offentlige tjenester, infrastruktur og varer. Skader på natur og miljø a)skade på naturmiljø Konsekvenskategorier for skade på naturmiljø angis som en kombinasjon av geografisk utbredelse og varighet på skaden. Utbredelse angis som et område i km2 eller som lengde, eksempelvis km kystlinje. b) Skade på kulturmiljø Tap og/eller permanent forringelse av kulturmiljø/kulturminner angis ut fra fredningsstatus/verneverdi og graden av ødeleggelse: For definisjoner av hhv Fredet kulturminne, Verneverdig kulturmiljø og kulturmiljø, vises til Riksantikvarens definisjoner tatt inn som vedlegg 2 i veileder til helhetlig ROS

121 6.5 Risikomatrise Basert på ovenstående definisjoner på sannsynlighet og risiko, kan følgende risikomatrise utledes: Konsekvens 1 Svært små Sannsynlighet E Svært høy D Høy C Middels B Lav A Svært lav 2 Små 3 Middels 4 Store 5 Svært store Grønn sone Hendelser i grønn sone vurderes å ha akseptabel risko. Ytterligere riskoreduserende tiltak vurderes om det er mulig ut fra praktiske og økonomiske vurderinger. Gul sone Hendelser som kommer i gul sone vurderes å ha middels risko. Her bør tiltak for å redusere risiko vurderes iverksatt. Rød sone Hendelser som kommer i rød sone vurderes å ha uakseptabel risiko. Risikoreduserende tiltak skal gjennomføres

122 6.6 Kartlegging av potensielle farer Hendelse Aktuelt? Sanns, Kons. Risiko Natur- og miljøforhold. Er området utsatt for: 1. Skred Ja B 4 2. Flom Nei 3. Radon Ja B 2 4. Sårbar flora og fauna Nei 5. Verneområder Nei Infrastruktur. Kan tiltaket få uheldige konsekvenser for: 6. Vei, bru, knutepunkt, flyplass, jernbane etc Nei 7. Industri og næringsliv Nei 8. Helse- og omsorgsinstitusjoner Nei 9. Skoler/barnehager Nei 10. Kraftforsyning Nei 11. Vannforsyning Nei Forurensning. Medfører tiltaket økt fare for 12. Akutt eller permanent forurensning av miljøet Nei 13. Trafikk- og industristøy Nei Påvirkes tiltaket av 14. Trafikkstøy Ja B Industristøy Nei 16. Støvproblematikk Nei Ulykker. Medfører tiltaket økt risiko for 17. Ulykker med farlig gods Nei 18. Ulykker knyttet til trafikk; kjøretøy og/eller fotgjengere Nei 19. Andre forhold 20. er tiltaket potensielt terrormål? Nei 21. er det andre farer i området? Nei 6.7 Risikomatrise med aktuelle hendelser Konsekvens 1 Svært små 2 Små 3 Middels Sannsynlighet E Svært høy D Høy C Middels B Lav A Svært lav 4 Store 5 Svært store -122-

123 6.8 Risikoreduserende tiltak Hendelse nr 1, Skred, kommer i gult felt og er dermed gjenstand for analyse og tiltak. Hendelser som kommer i grønt felt vurderes å ikke ha behov for tiltak. Multiconsult har på oppdrag fra Steinkjer kommune laget et geoteknisk fagnotat som vurderer områdestabiliteten for den aktuelle tomta (vedlagt). Konklusjonen i notatet er følgende: Foreliggende datagrunnlaget indikerer at det ikke finnes sprøbruddmateriale på tomta. Tomta ligger utenfor løsneområdet for et potensielt kvikkleireskred ved Ogna. Det vurderes dermed at det ikke er muligheter for områdeskred som berører det planlagte tiltaket på Fagerheim. Eventuelle nybygg og relevante terrenginngrep må detaljprosjekteres for å ivareta lokal stabilitet mm. Ut fra ovenstående legges det inn i forslag til reguleringsbestemmelser at det må foretas detaljprosjektering mht lokal stabilitet før eventuelle nybygg og større terrenginngrep gjennomføres. Med dette vurderes risikoen for skredhendelser å være minimal og akseptabel. 7. Vedlegg 1. Geoteknisk notat 2. Adresseliste nabovarsling -123-

124 Eiendom Navn Adresse Postnrsted 186/1, 186/19 NYBORG ØYSTEIN OG DAGSVIK KARIN GEILVOLLEN STEINKJER 186/19 DAGSVIK TOR EGIL GEILVOLLEN STEINKJER 187/1 RIIS OLE PETTER HELGESVEGEN STEINKJER 187/2 WAHL HALLVAR OG BJØRKMAN HERDIS RISRGOPA STEINKJER 187/4, 187/17 HAUSBERG ENDRE TOLO OG KLEVEN VERONICA BJØRKAMO RISGROPA STEINKJER 187/7 RIIS ESKIL RISGROPA STEINKJER 187/8 MØLLER ANNI INGEBORG OG BJØRN OLAV FJESMEVEGEN STEINKJER 187/10 TRØBAKK MARI-ANN OG RØNNE TORBJØRN RISGROPA STEINKJER 187/59 TANGEN ASBJØRN GEILVOLLEN STEINKJER 187/60 HAMMER BJØRN GEILVOLLEN STEINKJER 187/63, 187/64 RIIS PETTER JOHAN NERLIVEGEN STEINKJER 505/1 STATENS VEGVESEN REGION MIDT Fylkeshuset 6404 MOLDE 529/1 NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Fylkets hus, Seilmakergata 7725 STEINKJER

125 N OTAT Oppdragsgiver: St einkjer kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIG01 Versjon: J01 Til: Fra: Steinkjer kommune v/ Per Morten Bjørgum Norconsult v/ Michael Huber Dato Geoteknisk vurdering for reguleringsplan Fagerheim Introduksjon Tomta til tidligere barnehage på Fagerheim vurderes omregulert til boligformål. Eksisterende bygning skal ombygges til 2 mindre boliger. Bygget ligger utenfor kartlagt kvikkleiresone på Fagerheim. Tiltaket vil medføre tilflytting av inntil 4 personer. Norconsult er i denne sammenheng engasjert av Steinkjer kommune i reguleringsplanfasen for å utarbeide et vurderingsnotat om områdestabilitet. Grunnforhold Fagerheim barnehage Figur 1 Beliggenhet av tomta. Kartgrunnlag: med NGUs løsmassekart NGUs løsmassekart viser elveavsetninger på tomta og i tilstøtende områder samt skråningen mot nordøst ( Figur 1 ). Lengre unna finnes også randmorene og marine avsetninger. Multiconsult har utført grunnundersøkelser i forbindelse med utbygging f or F agerheim ( Ref. 2 ). Grunnforhold beskrives som ensartete. Topplaget består av sand og grus med inntil 5 m mektighet. Under dette laget finnes det leire og silt i 5 10 m mektighet. Massene har generelt lav sensitivitet bortsett fra ett punkt med kvikkleire sør for Fv. 762 ( Figur 2 ). Vurdering Det følges metodikken gitt i NVEs v eileder 2014/07 «Sikkerhet mot kvikkleireskred» ( Ref. 1 ). Utredningen skjer i reguleringsplanfase og tiltaket omfatter tilflytting. x: \ nor \ oppdrag \ trondheim \ 516 \ 24 \ \ 4 resultatdokumenter \ 41 rapporter \ rig01 geoteknisk vurdering fagerheim.doc x Side 1 av 3

126 N OTAT Oppdragsgiver: St einkjer kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RIG01 Versjon: J01 Da h ele området ligger under marin grense kan f orekomst av kvikkleire ikke direkte utelukkes. Avgrensning av aktsomhetsområder. T omta (kote +15) ligger i et område med elveavsetning ( Figur 1 ) foran en bratt skråning. Avstand til Ogna (kote +10) som nærmeste bekk/elv er ca. 250 m. Et initialskred ved Ogna vil ikke forplante seg lenger bakover enn ca. 100 m (20 x skråningshøyde). T omta ligger altså utenfor løsneområdet for et potensielt kvikkleireskred. Eksisterende grunnundersøkelser tyder på at det finnes ingen sprøbruddsmateriale på tomta og he ller ikke i tilstøtende skråninger mot sør og nordøst. Sprøbruddmateriale ble kun funne t sør for Fv. 762, mer enn 200 m fra tomta ( Figur 2 ). Kvikkleirefaresone 1467 «Fagerheim» omfatter deler av tomta. Bygget ligger noen meter fra kvikkleiresonen. Avgren sning av faresonen 1467 for kvikkleireskred bør justeres. Fagerheim barnehage Figur 2 Klassifisering av borepunkter. Rødt = sprøbruddmateriale, grønt = ikke sprøbruddmateriale. Utsnitt fra Tegning RIG - TEG fra Ref. 2. Konklusjon Foreliggende datagrunnlaget indikerer at det ikke finnes sprøbruddmateriale på tomta. Tomta ligger utenfor løsneområdet for et potensielt kvikkleir eskred ved Ogna. Det vurderes dermed at det ikke er muligheter for områdeskred som berører det planlagte tiltaket på Fagerheim. Eventuelle nybygg og relevante terrenginngrep må detaljprosjekteres for å ivareta lokal stabilitet mm. D agens utstrekning av kvi kkleiresone 1467 «Fagerheim» ansees som konservativ. Det anbefales en justering og innmelding av revidert faresone til NVE. Referanser Ref. 1 Norges vassdrags - og energidirektorat (NVE): veileder 2014/07 «Sikkerhet mot kvikkleiresk red». Ref. 2 Multiconsult rapportnr RIG - RAP01 Rev01: Utbyggingsområde ved Fagerheim. Grunnundersøkelser. Parameterrapport. x: \ nor \ oppdrag \ trondheim \ 516 \ 24 \ \ 4 resultatdokumenter \ 41 rapporter \ rig01 geoteknisk vurdering fagerheim.doc x Side 2 av 3

127 N OTAT Oppdragsgiver: St einkjer kommune Oppdragsnr.: Dokumentnr.: RI G01 Versjon: J01 J Vurderingsnotat MiHub Henning Tiarks MiHub Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. x: \ nor \ oppdrag \ trondheim \ 516 \ 24 \ \ 4 resultatdokumenter \ 41 rapporter \ rig01 geoteknisk vurdering fagerheim.doc x Side 3 av 3

128 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /117 Arkivsaksnr: 2014/5151 Klassering: P24 Saksbehandler: Jon Birger Johnsen GJESTEBRYGGE FOR SMÅBÅTER I STEINKJER SENTRUM Trykte vedlegg: Representantforslag formannskapet Rådmannens forslag til vedtak: Ut fra sikkerhetsforhold etableres det ikke gjestebrygge for småbåter i Steinkjer sentrum, Steinkjerelva. Torunn Austheim Rådmann Svein Åge Trøbakk Plansjef -128-

129 Saksopplysninger: I Formannskapets møte ble Rådmannen bedt om å utrede muligheten for en gjestebrygge i Steinkjer sentrum, og legge frem en sak til politisk behandling om en eventuell etablering av en slik gjestebrygge. Formannskapet ønsket å se nærmere på hvordan området langs bryggerekka på nordsida av Steinkjerbrua kan videreutvikles og tas i bruk til maritim aktivitet og knyttes opp mot Holmen. Området er velegnet med sin lune beliggenhet, svært gode solforhold og utgjør et blikkfang fra E6. Målgruppen er båtturister fra hele Innherred. Rådmannen presiserer at det her er snakk om en enkel gjestebrygge. Det er fra før to fullt utstyrte gjestebrygger (med muligheter for drivstoffylling) i Steinkjer; en ved Jægtbyen og en ved Bogakaia. Rådmannen presiserer at foreliggende sak kun ser på muligheten for etablering av gjestebrygge i det omtalte området. Å anlegge en flytebrygge/ gjestebrygge i en elv er utfordrende med hensyn til elvas vannføring. En flytebrygge må derfor dimensjoneres og forankres for å tåle de naturkrefter som kan oppstå i sommerhalvåret. Dette er forhold som må undersøkes nærmere. Alternative lokaliseringer av en gjestebrygge: Det er gjennomført befaring (på land) med representanter fra tjenesteenhetene veg, trafikk og park og utbygging for å vurdere lokaliseringsalternativer for en gjestebrygge. Strømningsforholdene i hovedkløpet til Steinkjerelva rett utenfor Brugata 2 anses som såpass utfordrende at dette alternativet ikke anses som aktuelt. På bakgrunn av dette foreslås to alternativer; - Alternativ 1 ved Dampsaga bad - Alternativ 2 ved Jernbanebrua Alternativ 1 ved Dampsaga bad: Utenfor steintrappen som går ned mot elva er eksisterende dybdeforhold vurdert til å være tilstrekkelige uten behov for mudring, noe som vil være kostnadsbesparende. Herfra er det ca. 100 meter å gå til Bystranda og ca. 600 meter til Torget. Lokalisering av en flytebrygge her, vil trolig ikke skape konflikt mellom båttrafikk og badegjester ved Bystranda. Kommunen er i tillegg eier av grunnen på land. Avstanden fra sentrum kan være forhold som trekker dette alternativet ned, men eksisterende stier gir en trafikksikker gangadkomst til Torget. Strømforholdene i elva kan være mest utfordrende ved dette alternativet, da elva her gjør en yttersving. I tillegg er det her en gammel dykdalb ca 18. meter ut fra elvebredden, som sannsynligvis bør fjernes dersom det skal anlegges flytebrygge her. En flytebrygge vil tiltrekke seg folk som vil bade fra brygga. Dette anses som en negativ effekt ut fra sikkerhetsaspektet

130 Alternativ 2 ved Jernbanebrua: Dette alternativet har den mest sentrumsnære beliggenheten, nært både Bystranda, Holmen og Torget (ca. 300 meter i gangavstand til Torget). Dette alternativet ligger mer skjermet til i elva, da det for det meste fremstår som en bakevje (foruten på flo sjø/ ved høy vannføring). Dette kan dermed være bedre egnet som plassering for en flytebrygge, da det er bedre skjermet for elvas vannføring og dermed mindre strøm som påvirker flytebryggen og eventuelle båter som ligger inntil denne. Lokaliteten krever utdyping i elva for å sikre tilstrekkelig dybde for gjestebrygge og for tilkomst/ manøvrering. Hvor mye som må utdypes avhenger av hvor langt opp elva innenfor det skraverte området en flytebrygge plasseres. Dersom gjestebryggen lokaliseres på vestsiden av Jernbanebrua er det trolig nødvendig å grave opp og fjerne ca. 800 m 3 masse for å oppnå 2 meters dybde. Dersom gjestebryggen skal legges ut lengst mot øst i det skraverte feltet, er det trolig nødvendig å fjerne ca m 3 med masse. I tillegg kan det være behov for å gjennomføre mindre tiltak langs land, blant annet for å få til egnet adkomst til en gjestebrygge. Dette alternativet kan genere noe konflikt mellom båttrafikk og badegjester da det blir liggende nært opp til og oppstrøms for Bystranda. Selv om det er lagt ut markeringer i form av blåser som har til hensikt å forhindre at båter kjører innenfor denne ved Bystranda er sammenblandingen av strand og båttrafikk en sikkerhetsutfordring. En flytebrygge vil tiltrekke seg folk som vil bade fra brygga. Dette anses som en negativ effekt ut fra sikkerhetsaspektet. Jernbaneverket eier grunnen der Jernbanebrua står, samt ca. 6-7 meter til hver side for denne. Steinkjer kommune eier resten av grunnen i elva, og det aktuelle området på land. Gårdsnummer 197/ bruksnummer 1344 er bortfestet av kommunen. Det er ikke avklart om Jernbaneverket vil tillate anlegg eller mudring ved brufundamentet. Kostnadsoverslag flytebrygge: Rådmann har innhentet et kostnadsoverslag på flytebrygge ferdig montert på stedet. Det er tatt utgangspunkt i en flytebrygge som skal ha plass for mellom 6-8 mindre båter (opp til 20 fot). Kostnadsoverslaget omfatter en flytebrygge (uten utriggere) som er ca. 20 meter lang og 2,4 meter bred, med ekstra forankringer og landgang til en pris på om lag kroner eksklusive merverdiavgift. Det opplyses på generelt grunnlag at en lokasjon i en elv er utenfor anbefalt bruksområde, og at det derfor må påregnes ekstra vedlikehold på anlegget. På grunn av isgang må brygga tas opp om vinteren. Kostnader med utdyping alternativ 2 Rådmann har også innhentet et kostnadsoverslag på fjerning av masser på elvebunnen. Forutsatt at masser kan fjernes ved hjelp av en gravemaskin fra land, er uttak av 800 m3 masse kostnadsberegnet til vel kroner eksklusive merverdiavgift. Kostnaden for uttak av m3 masse anslås på bakgrunn av dette til kroner eksklusive merverdiavgift. Kostnader planlegging Det må utføres både strømningsberegninger og geotekniske undersøkelser i tillegg til selve reguleringsplanarbeidet og prosjektering. En anslått kostnad for disse arbeidene er kroner. Saksvurderinger: Området i og langsmed elva har flere utfordringer i forhold til isgang/ vårflom, elvestrøm, flo og fjære som vil være med på å definere rammene for hvordan området kan utnyttes. Ut fra sikkerhetsforhold tilrår rådmannen at det ikke etableres gjestebrygge for småbåter i Steinkjer sentrum, Steinkjerelva. Rådmannen peker også på at det allerede er etablert to gjestebrygger i Steinkjer, hvorav den ene, Jægtbyen, er i gangavstand fra torget. For båttrafikk fra regionen og omkringliggende områder ligger de to eksisterende gjestebryggene godt plassert for landligge. For båtfolk tilhørende Steinkjer sentrum er det neppe noe stort behov for å hente båten der den normalt ligger for deretter å kjøre tilbake til byen og opp i Steinkjerelva. Behovet for en gjestebrygge i Steinkjerelva anses ikke som stort

131 Om formannskapet likevel ønsker at det skal etableres enkel gjestebrygge i Steinkjer sentrum, Steinkjerelva må det gjennomføres geotekniske vurderinger og strømningsberegninger før det eventuelt skal tas ut masser fra elvebunnen. Inngrep langs land og i vannstrengen vil ha betydning for mange parter, både grunneiere, sektormyndigheter og naboer. Utlegging av gjestehavn er ikke i tråd med gjeldende reguleringsformål slik at det må utarbeides reguleringsplan før en eventuell bygging av flytebrygger. I en planprosessen vil rammene og mulighetene i forhold til utvikling av området bli avklart opp i mot sektormyndigheter, naboer, andre berørte parter og i forhold til naturgitte forhold. Formannskapet bør peke på hvilket alternativ rådmannen skal gå videre med

132 Ida Derås Bruheim (H) meldte en tilleggssak vedrørende gjestebrygge for småbåter i Steinkjer sentrum Representantforslag formannskapet Gjestebrygge for småbåter i Steinkjer sentrum Kommunestyret i Steinkjer har ved en rekke anledninger de senere årene debattert ulike strategier for sentrumsutvikling, hvordan kommunen kan legge til rette for tiltak og aktiviteter som kan gi mer liv og røre i gamle sentrum og understøtte handel og annen næringsvirksomhet i byen. Byens beliggenhet ved elveutløpet og fjorden er selve grunnlaget for byens eksistens. Steinkjers identitet er sterkt knyttet til både fjorden og den maritime historien. Det er fortsatt slik at de maritime kvalitetene er en sterk attraktivitetsfaktor for byen. De senere årene er derfor en rekke tiltak blitt realisert for å utnytte dette fortrinnet og knytte byen nærmere fjorden. Ved Holmen er det gjort betydelige investeringer og området fremstår nå med økt attraktivitet og tilgjengelighet. Det er anlagt sammenhengende turveisystem langs sjøen. Den nye bystranda som nylig er tatt i bruk har blitt en suksess. Det er fortsatt slik at området ved elveutløpet og strandsonen har et større potensial enn hva som utnyttes idag, samtidig som det er et ønske at de investeringene som allerede er gjort, feks ved Holmen, kan brukes mer og av flere. Flere fjordbyer har gode erfaringer med å legge til rette for båtturisme i sentrum. Det vises i den sammenheng til nabobyen Levanger, til Tønsberg, Kragerø og flere andre. Formannskapet ønsker å se nærmere på hvordan området langs bryggerekka på nordsida av Steinkjerbrua kan videreutvikles og tas i bruk til maritim aktivitet og knyttes opp mot Holmen. Området er velegnet med sin lune beliggenhet, svært gode solforhold og utgjør et blikkfang fra E6. Målgruppen er båtturister fra hele Innherred. Gjennom noe mudring og et enkelt tiltak som å anlegge en gjestebrygge med flytebrygge og landgangsleider langs brygga vil båtfolket kunne legge til kai midt i byen, i nærhet både til kulturelle aktiviteter og handel. Det kan enkelt legges til rette for uteservering langs brygga på sommeren. Forslag til vedtak: Rådmannen bes på denne bakgrunn om å utrede saken nærmere, og så raskt som mulig og på egnet måte legge fram en sak til politisk behandling om etablering av en slik gjestebryge. Votering: Forslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak i formannskapet : Rådmannen bes på denne bakgrunn om å utrede saken nærmere, og så raskt som mulig og på egnet måte legge fram en sak til politisk behandling om etablering av en slik gjestebryge

133 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /118 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2016/2986 Klassering: X43/&15 Saksbehandler: Kari Aarnes OPPNEVNING AV FORLIKSRÅD FOR PERIODEN Trykt vedlegg: Fylkesmannens brev av Valgnemndas forslag til innstilling: Til forliksrådet for perioden oppnevnes: Faste medlemmer: Varamedlemmer i rekke: 1. Annar Dahlen 1. Steinulf Kvarving 2. Rolf Rones 2. Kari Helene Alstad 3. Heidi Henriksen 3. Brit Fjerstad Leder:Annar Dahlen Nestleder: Rolf Rones Ida Bruheim Derås Leder i Valgnemnda -133-

134 Saksopplysninger: Av domstolloven 27, 56, 57 og 58 heter det: 27. I hver kommune skal det være et forliksråd. 27.I hver kommune skal det være et forliksråd. Forliksrådet skal ha tre medlemmer og like mange varamedlemmer. Blant medlemmene og blant varamedlemmene skal det være både kvinner og menn. Varamedlemmene tilkalles i den rekkefølge oppnevnelsen viser. Kommunestyret velger et av medlemmene til formann. Har denne forfall, trer den av de andre som er nevnt først i oppnevnelsen og som kan gjøre tjeneste, i dennes sted. Med samtykke fra departementet kan kommunestyret fastsette at forliksrådet skal ha to eller flere avdelinger. Hver avdeling velges etter annet og tredje ledd. Den ene formannen velges som leder for domstolen. Den andre formannen, eller de andre formennene i den rekkefølge kommunen har fastsatt, er lederens stedfortreder som leder for domstolen. Arbeids-, skyss- og kostgodtgjørelse til medlemmene og varamedlemmene fastsettes i samsvar med forskrift gitt av Kongen. For bestemte kommuner kan departementet fastsette at formannen og i tilfelle også de øvrige medlemmene skal ha et midlertidig tilsettingsforhold etter tjenestemannsloven. I lensmannsdistrikter er lensmannen sekretariat for forliksrådet. I namsfogddistrikter er namsfogden sekretariat. I politistasjonsdistrikter med sivile rettspleieoppgaver er politistasjonen sekretariat. Kongen kan ved forskrift gi regler om forholdet mellom forliksrådet og sekretariatet. Kommuner som har samme sekretariat for forliksrådet og dessuten ligger i samme domssogn, kan med tilslutning av minst 2/3 av hver av kommunestyrenes medlemmer beslutte å ha felles forliksråd dersom kommunene samtidig er enige om hvor mange medlemmer og varamedlemmer hver kommune skal velge, og om hvordan det skal sikres at det blant både medlemmene og varamedlemmene er både kvinner og menn. Felles forliksråd kan opprettes uavhengig av funksjonsperioden etter Endret ved lover 17 des 1982 nr. 86, 27 juni 1986 nr. 48, 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901) som endret ved lov 17 juni 2005 nr Forliksrådsmedlemmer må ha fylt 25 år. For øvrig gjelder 70 annet ledd nr. 1 om en øvre aldersgrense og tilsvarende for forliksrådsmedlemmer. Som forliksrådsmedlemmer skal bare velges personer som anses særlig egnet til oppgaven, og som behersker norsk skriftlig og muntlig godt. Den som ikke bor i kommunen, kan nekte å ta i mot valg. 0 Endret ved lover 19 juni 1947 nr. 4, 4 des 1964 nr. 2, 27 juni 1986 nr. 48, 15 juni 2007 nr. 38 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654). 57.Forliksrådsmedlemmer med varamedlemmer velges av kommunestyret selv. Valget foregår innen 15. oktober året etter hvert kommunestyrevalg og gjelder for fire år fra 1. januar det påfølgende år. For valget gjelder bestemmelsene i kommuneloven kapittel 6 med de avvik som følger av paragrafen her og av 27. Ved flertallsvalg skal rekkefølgen både for medlemmene og for varamedlemmene bestemmes etter deres stemmetall, eller ved loddtrekning når stemmetallet står likt, med mindre kommunestyret enstemmig fastsetter rekkefølgen. Dersom det ved forholdsvalg er nødvendig for å oppfylle kravet i 27 om at det blant medlemmene skal være både kvinner og menn, og opprykk etter kommuneloven 37 nr. 3 innen den enkelte liste er utelukket, skal kandidater fra det underrepresenterte kjønn rykke opp på den listen som har fått færrest stemmer. Det samme -134-

135 gjelder dersom det er nødvendig for å oppfylle kravet om at det også blant varamedlemmene skal være både kvinner og menn. Dersom det har vært opprykk etter første punktum på den listen som har fått færrest stemmer, skjer opprykket for varamedlemmene på den listen som har fått nest færrest stemmer. Ved stemmelikhet avgjøres det ved loddtrekning på hvilken liste opprykk skal skje. 0 Endret ved lover 17 juli 1925 nr. 6, 25 feb 1927, 19 juni 1947 nr. 4, 26 nov 1954 nr. 1, 4 des 1964 nr. 2, 27 juni 1986 nr. 48, 23 juni 1995 nr. 34, 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901), 15 juni 2007 nr. 38 (ikr. 1 juli 2007 iflg. res. 15 juni 2007 nr. 654). 58.Valget innberettes til fylkesmannen. Finner han valget lovlig, utferdiger han oppnevnelse for de valgte etter den rekkefølge som er fastsatt ved valget. Ellers påbyr han at det i fornøden utstrekning skal holdes nytt valg. Fylkesmannen fører tilsyn med forliksrådets virksomhet. 0 Endret ved lover 17 juli 1925 nr. 6, 25 feb 1927, 22 juni 1928 nr. 20, 26 nov 1954 nr. 1. Fylkesmannen fører tilsyn med forliksrådets virksomhet. Som det fremgår av domstolloven og brev fra fylkesmannen: - Skal forliksrådet har 3 medlemmer med like mange varamedlemmer i rekke. - Kommunestyret velger leder og nestleder - For å velges som medlem av forliksrådet må en ha fylt 25 år ved utgangen av Som forliksrådsmedlemmer skal bare velges personer som er særlig egnet til oppgaven, og som behersker norsk muntlig og skriftlig godt - Valget skal foregå innen 15. oktober året etter hvert kommunestyrevalg og gjelder for fire år fra 1. januar det påfølgende år - Alle skal underskrive en dommerforsikring og få sin vandel sjekket Det nåværende valgte forliksråd som tjenestegjør frem til består av: Faste medlemmer: Varamedlemmer i rekke: 1. Annar Dahlen 1. Steinulf Kvarving 2. Rolf Rones 2. Kari Helene Alstad 3. Heidi Henriksen 3. Brit Fjerstad Leder:Annar Dahlen Nestleder: Rolf Rones Valgnemnda har vært i kontakt med sittende forliksråd, som alle ønsker gjenvalg. Alle er vurdert i forhold til kravene som fremgår av loven

136 Kommunene i Nord-Trøndelag Vår dato: Deres dato: Vår ref.: 2016/1180 Arkivkode: Deres ref.: Oppnevning av forliksråd for perioden 1. januar 2017 til 31. desember 2020 Fylkesmannen viser til at det innen 15. oktober i år skal velges nye medlemmer til forliksrådene, se domstolloven 57, 1. ledd. Valg av de nye medlemmene gjelder fra 1. januar 2017 og ut Etter at forliksrådsmedlemmer er valgt, skal valget og den innbyrdes rekkefølgen innberettes til Fylkesmannen. Hvis Fylkesmannen finner valget lovlig, oppnevner Fylkesmannen de valgte medlemmene. Fylkesmannen har allerede begynt å motta innberetninger over valgte medlemmer. Vi ber om at valgene innberettes oss snarest mulig etter valg. I den forbindelse minner Fylkesmannen om at det må medsendes dommerforsikringer fra de nye medlemmene, jf. domstolloven 60. Det må også opplyses hvem som har hatt tidligere perioder som medlemmer eller varamedlemmer. Dommerforsikringen lyder ifølge Kongelig resolusjon av 10. juni 1927 ( Jeg forsikrer at jeg samvittighetsfullt vil oppfylle mine plikter som dommer at jeg vil handle og dømme således som jeg etter loven og for min samvittighet kan forsvare, og verken av hat eller vennskap, verken for gunst eller gave eller av annen årsak vike fra rett og rettferdighet. Dommerforsikringen er avlagt på det tidspunkt den signeres. Det er ikke særskilte formkrav til den. Fylkesmannen minner også om at kommunen må undersøke og påse at ingen velges i strid med domstolloven 70, 71(utelukket fra valg pga. stilling) og 72 (vandelskrav), jf. lovens 73. Det vises ellers til Justis- og beredskapsdepartementets veileder 15/8031-TEI datert «Valg av forliksrådsmedlemmer og skjønnsmedlemmer 2017». Med hilsen Hans Brattås (e.f.) Kommunaldirektør Kommunalavdelingen Ragnhild Torsdatter Grønvold Seniorrådgiver Kommunalavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Statens hus Strandveien Ragnhild Torsdatter Grønvold 7734 Steinkjer Org.nr.: fmntpost@fylkesmannen.no fmntrgr@fylkesmannen.no -136-

137 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet /119 Arkivsaksnr: 2016/3564 Klassering: Saksbehandler: Gunvor Aursjø MIDLER TIL KLIMATILTAK I KOMMUNENE - SØKNAD Trykte vedlegg: Ingen Rådmannens forslag til vedtak: Innenfor utlyst ordning fra Miljødirektoratet midler til klimatiltak, søker Steinkjer kommune om midler til følgende tiltak: 1. Klimavennlig transport gjennomføring av tiltak Steinkjer kommune søker om medfinansiering av etablering av ladestasjoner for el-biler på offentlige parkeringsplasser i tråd med målsetting i Klima og energiplan. Midler i kommunens investeringsbudsjett inngår som kommunens egenandel i prosjektet. På denne ordningen søkes om totalt 1 mill kroner. 2. Forprosjekt for klimagassreduserende tiltak komme fra ord til handling Steinkjer kommune søker om midler til gjennomføring av prosjekt knytta til etablering av klimaregnskap for kommunal aktivitet og etablering av miljøregnskap for alle kommunale kjøretøy. Kommunalt ansattes egeninnsats i arbeidet legges inn som kommunens egenandel i tiltaket. På denne ordningen søkes om totalt kr. Torunn Austheim rådmann -137-

138 Saksopplysninger: Miljødirektoratet lyste ut midler til klimasatsing i kommuner. Tiltakene som faller inn under ordningen er fordelt på 5 ulike kategorier, framstilt i tabellen nedenfor: Type tiltak Klimavennlig areal- og transportplanlegging Klimavennlig transport gjennomføring av tiltak Klimagassreduserende tiltak andre sektorer gjennomføring Forprosjekt for klimagassreduserende tiltak komme fra ord til handling Interkommunale nettverk for kompetanseheving og erfaringsdeling Maks støttesum/maks andel av Minste søkesum totalkostnad 1 mill, 50 % ,5 mill, 50 % av kostnad eller % av merkostnad ved innkjøp 7,5 mill, 50 % av kostnad eller % av merkostnad ved innkjøp , 60 % av totalkostnad pr kommune, minst 4 kommuner sammen Kommuner, fylkeskommuner og kommunale foretak kan søke, og søknad kan fremmes i et samarbeid med næringsliv, private eller organisasjoner. Til sammen er det 100 mill i ordningen. Stortinget har lagt opp til at ordningen skal vare i 5 år, med nye midler hvert år. Det er en forutsetning for tilskudd at tiltak bidrar til klimagassutslipp. Tiltak må videre være politisk forankret og kommunen må vise til egeninnsats i tiltaket. I prioritering av tiltakene vil Miljødirektoratet legge vekt på disse kriteriene: Potensialet for utslippsreduksjon Realisme i budsjett Ambisjoner ut over minimumskrav i lov/forskrift Andre effekter av tiltaket Overføringsverdi/spredningsverdi Grad av innovasjon Ved innvilget tilskudd skal søker levere rapport/faktaark/artikkel om tiltaket når det er gjennomført. Dette indikerer at overføringsverdi av tiltak vektlegges særskilt. Steinkjer kommune har gjennom vedtatte planer og gjennom verbalpunkt i budsjettbehandling allerede lagt grunnlaget for en del tiltak det vil være naturlig å fremme søknad på. I arbeidet med å finne fram til de riktige tiltakene å søke om midler til, bør det legges vekt på at tiltakene både er en del av beslutta langsiktige målsettinger, at tiltakene er gjennomførbare og at tiltakene kan gi en verdi for kommunen ut over tiltakets egenverdi, eks som beslutningsgrunnlag over tid. I eksisterende Klima- og energiplan er målsetningene knyttet til disse områdene: kommunal virksomhet, landbruk og annen næring, transport, energiproduksjon og energibruk og klimadugnad Dersom kommunen skal søke om midler til klimatiltak, bør dette være tiltak som er knyttet til disse målsettingene, eller som gjennom andre beslutninger er løftet fram som tiltak kommunen likevel skal gjennomføre. Til målsettingene er det knyttet konkrete tiltak, der aktuelle tiltak for søknad på de utlyste midlene mest opplagt ligger innenfor kommunal virksomhet og transport. Øvrige målområder har i øyeblikket ingen tiltak med kommunal delfinansiering som gjør oss i stand til å søke

139 I forbindelse med behandling av budsjett 2016/Økonomiplan ba kommunestyret om følgende Miljø- og klimaarbeidet skal løftes betydelig i årene som kommer. Ambisjonen er at Steinkjer skal bevege seg mot klimanøytralitet. Det skal lages et klimaregnskap for kommunen og lokalsamfunnet. Innkjøp og anskaffelser skal bidra tungt i arbeidet med å utvikle miljø- og klimapolitikken. Ved nyinvesteringer skal det særlig tilrettelegges for innovative og miljøvennlige løsninger. Arbeidet med å lage et klimaregnskap vil gi viktig kunnskap som vil være med på å danne grunnlag for ny Klima- og miljøplan, og regnskapet vil gi viktig bidrag i beslutningsgrunnlag for investeringer. Det er innhentet inn tilbud på et klimaregnskap for kommuneorganisasjonen, som favner nokså bredt: Klimaregnskap fordelt på bidrag; energi, transport osv Klimaregnskap fordelt på tjenester; skole, helse, VA osv Klimaregnskap fordelt på enkeltenheter; enkeltskoler; enkeltrenseanlegg osv Tidsserieillustrasjoner over klimafotavtrykk Dette vil være et arbeid som krever opplysninger fra kommunen, og vil fordre en viss kunnskap både om egen drift og om prinsippene i beregning av klimabelastning, fra oss selv. Det uforpliktende tilbudet som er gitt er på kr. Det er ikke lagt midler til dette tiltaket inn i kommunens budsjett. Det er ikke innhentet tilbud på klimaregnskap for både kommunen og lokalsamfunnet, ut fra de anbefalingene vi har fått fra aktuelle leverandører. Et klimaregnskap for lokalsamfunnet vil være en svært omfattende oppgave, og opplysningene i et slikt klimaregnskap vil bare i liten grad gi informasjon ut over opplysninger som er tilgjengelige i offentlig statistikk. Saksvurderinger: Målsettingen med de søkbare midlene er tydelige mht målbare effekter på klimagassutslipp. Midlene legger likevel til grunn at grunnlagsarbeid i form av forprosjektarbeider som på sikt må påregnes å gi effekter, også kan komme i betraktning ved tildeling. For Steinkjer kommune er de politiske ambisjonene mht klima og miljø store, og gjennomføringsgrad av tiltak i eksisterende kommunedelplan Klima og energi varierer svært fra område til område. Det er behov for å sikre at kommunen handler målrettet og konkret i tråd med sine egne målsettinger. Gjennom Klima- og energiplan kommunen en ambisjon om å etablere ladepunkt for el-bil på minst 30 % av offentlige parkeringsplasser. Vi har i dag ca 1400 offentlige parkeringsplasser. Av disse har kun 6 mulighet for lading. Målsettingen innebærer at ca 420 plasser skal ha ladeuttak innen I budsjettet for 2016 ble det for første gang lagt inn særskilte midler til ladestasjoner, med 1 mill. Disse midlene vil rekke til ca 40 plasser, og kommunen vil dermed nå sitt mål om 30 % av de offentlige parkeringsplassene med ladeuttak først i 2027, forutsatt at nye parkeringsplasser etableres med 30 % med lademulighet. Dette tiltaket legger til rette for klimavennlig transport og faller dermed inn under ordningen. Denne delordningen fordrer 50 % egenfinansiering, og allerede bevilga midler kan dekke denne andelen. I kommunal planstrategi har Steinkjer kommune besluttet at eksisterende Klima- og energiplan skal revideres/erstattes med Klima- og miljøplan. Kommunestyrets bestilling av klimaregnskap for kommunen og lokalsamfunnet vil bidra til viktig kunnskap som vil være med på å danne grunnlag for ny Klima- og miljøplan. Arbeidet med etablering av et slikt klimaregnskap vil fordre innsats fra kommunen selv. Ansvar for klima- og miljøplan er lagt til avd Samfunnsutvikling, men både kartlegging og plan må være avdelingsoverbyggende. Det anbefales derfor at det søkes om midler til å sikre at kommunen kan svare opp innleid kompetanse ved etablering av klimaregnskap. Dette tiltaket vil kunne falle inn under kategorien "forprosjekt for klimagassreduserende tiltak komme fra ord til handling", der maksimal søknadsbeløp er kr og kommunen må bidra med 40 % av total kostnad

140 I budsjettbehandlingen la også kommunestyret til grunn at det skal etableres miljøregnskap for kommunens kjøretøy. Dette arbeidet er påstartet, men vil kreve noe mer arbeid dersom regnskapet skal innbefatte alle kommunens kjøretøy, kunne oppdateres enkelt og dermed være en del av beslutningsgrunnlaget for kommunens innkjøp av kjøretøy. For de to siste tiltakene kan kostnadene stipuleres slik: Kjøp av tjenester Egen prosjektmedarbeider ½ stilling ½ år Øvrig kommunal egeninnsats klimaregnskap anslagsvis 200 timer à 320 kr: Sum kr kr kr kr Ut fra foranstående anbefaler Rådmannen at det søkes om midler til klimatiltak slik: Steinkjer kommune søker om medfinansiering av etablering av ladestasjoner for el-biler på offentlige parkeringsplasser i tråd med målsetting i Klima og energiplan. Midler i kommunens investeringsbudsjett inngår som kommunens egenandel i prosjektet. På denne ordningen søkes om totalt 1 mill kroner. Steinkjer kommune søker videre om midler til gjennomføring av prosjekt knytta til etablering av klimaregnskap for kommunal aktivitet. Kommunalt ansattes egeninnsats i arbeidet legges inn som kommunens egenandel i tiltaket. På denne ordningen søkes om totalt kr

141 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Husnemnda /9 Formannskapet /120 Arkivsaksnr: 2016/3183 Klassering: Saksbehandler: Grete Waaseth VIDEREFØRING AV PROGRAMSAMARBEID MED HUSBANKEN - NY AVTALEINNGÅELSE I 2016 Trykte vedlegg: - Invitasjon fra Husbanken - Boligsosial analyse Steinkjer - Referat fra dialogmøte 11. mai Presentasjon fra dialogmøte 11. mai 2016 Rådmannens forslag til innstilling: 1. Husnemnda anbefaler at ordfører/rådmann inngår partnerskapsavtale med Husbanken region Midt- Norge for perioden Avtalen baseres på innsatsområder og målsettinger som beskrevet her, og drøftet i Husnemnda 3. For å oppnå et nært og forpliktende samarbeid med Husbanken oppnevnes en programledelse, som følger opp programsamarbeidet. Både operativt nivå og ledernivå skal være representert i programledelsen. Rådmannen oppnevner deltagere til utvalget fra administrasjonen. Som politisk representant oppnevnes leder Husnemnda, med nestleder som vararepresentant. Rådmannens forslag til innstilling: 4. Husnemnda anbefaler at ordfører/rådmann inngår partnerskapsavtale med Husbanken region Midt- Norge for perioden Avtalen baseres på innsatsområder og målsettinger som beskrevet her, og drøftet i Husnemnda 6. For å oppnå et nært og forpliktende samarbeid med Husbanken oppnevnes en programledelse, som følger opp programsamarbeidet. Både operativt nivå og ledernivå skal være representert i programledelsen. Rådmannen oppnevner deltagere til utvalget fra administrasjonen. Som politisk representant oppnevnes leder Husnemnda, med nestleder som vararepresentant. Behandling i Husnemnda : -141-

142 Omforent forslag til innstilling: 1. Steinkjer kommune inngår partnerskapsavtale med Husbanken region Midt-Norge for perioden Avtalen baseres på innsatsområder og målsettinger som beskrevet her, og drøftet i Husnemnda. 3. For å oppnå et nært og forpliktende samarbeid med Husbanken oppnevnes en programledelse, som følger opp programsamarbeidet. Både operativt nivå og ledernivå skal være representert i programledelsen. Rådmannen oppnevner deltagere til utvalget fra administrasjonen. Som politisk representant oppnevnes leder Husnemnda, med nestleder som vararepresentant. Omforent forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Husnemnda : 1. Steinkjer kommune inngår partnerskapsavtale med Husbanken region Midt-Norge for perioden Avtalen baseres på innsatsområder og målsettinger som beskrevet her, og drøftet i Husnemnda. 3. For å oppnå et nært og forpliktende samarbeid med Husbanken oppnevnes en programledelse, som følger opp programsamarbeidet. Både operativt nivå og ledernivå skal være representert i programledelsen. Rådmannen oppnevner deltagere til utvalget fra administrasjonen. Som politisk representant oppnevnes leder Husnemnda, med nestleder som vararepresentant. Torunn Austheim rådmann -142-

143 Saksopplysninger: Husbanken inviterer til ny programperiode Steinkjer kommune og Husbanken har siden 2011 organisert sitt samarbeid innenfor en egen avtale om programsamarbeid, for å felles mål innenfor tema hvor Husbanken og kommunen har sammenfallende interesser, eksempelvis Tilpassing av kommunal boligmasse til framtidas behov Boligsosial setting av vanskeligstilte Tilbud til bostedsløse Trygge boforhold for barn og unge Funksjonstilpassing av boligmassen Miljøvennlige boliger og uteområder Effektiv virkemiddelbruk Husbanken spisser sitt tilbud til kommunene i kommende programperiode, både metodisk og faglig. Det legges opp til mer praktisk læring og utvikling for programkommunene, og spisset inn mot elementene i regjeringens strategidokument Bolig for velferd. Programavtalen sikrer Steinkjer kommune deltagelse i Husbankens by- og tettstedsprogram: Steinkjer kommune gjennomførte dialogmøte med Husbanken 11. mai, se vedlagt referat. I tillegg har representanter fra bolig- og tildelingskontoret NAV, Steinkjerbygg, flyktningetjenesten og plan og utredningstjenesten drøftet kommunens behov og forventninger til programsamarbeidet i et arbeidsmøte 07. juni. Steinkjer kommunes innsatsområder og målsetninger for kommende programperiode er beskrevet, se saksvurderinger nedenfor. Beskrivelsen er basert på drøftinger av kommunens aktivitet innenfor hovedmålene i strategidokumentet bolig for velferd, i møtene 11. mai og 7. juni. Beskrivelsen av innsatsområder og målsettinger behandles av Husnemnda og oversendes Husbanken, som legger det inn i et utkast til programavtale. Husbanken inviterer ordfører/rådmann til et møte for gjennomgang og signering av programavtale innen 1. juli For å oppnå et nært og forpliktende samarbeid med Husbanken oppnevnes en programledelse, som følger opp programsamarbeidet. Både operativt nivå og ledernivå skal være representert i programledelsen. Husbanken anbefaler politisk deltagelse, men det er ikke et krav. Steinkjer kommune har hatt politisk deltagelse i programledelsen i inneværende periode

144 Saksvurderinger: Programarbeidet i Steinkjer kommune skal favne følgende målsettinger under de tre hoved hovedmålene i strategien bolig for velferd. Hovedmål I: Spesifisering: Hovedmål II: Spesifisering: Alle skal ha et trygt sted å bo I kommuneplanens overordna mål heter det at Steinkjer skal være et godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere, og attraktiv for tilflytting og nyetablering. Langsiktige strategier er å: - Redusere behovet for velferdstiltak - Løse velferdsutfordringene smartere/mer kostnadseffektivt Politiske prioriteringer innenfor strategiene er gitt i boligpolitisk melding og boligsosial handlingsplan. Overordnet mål for gjeldende plan er: - Innbyggerne i Steinkjer disponerer en god og egnet bolig, uavhengig av økonomiske, fysiske, helsemessige eller sosiale forutsetninger. Kommunen er i siste fase av prosess med ny kommunedelplan for helse og omsorg. Neste steg er rullering av boligsosial handlingsplan, som vi ønsker skal være en del av programarbeidet. Alle med behov for tjenester skal få hjelp til å mestre boforholdet Det er gjennomført en rekke gode tiltak i inneværende programperiode. - Strukturer for tverretatlig samhandling er forbedret i perioden. - Leie-til-eie-prosesser er i gang. Kommunen skal ha spesielt fokus på dette arbeide i forhold til barnefamilier i kommunale boliger. Godt samarbeid mellom kommune, finansieringsinstitusjoner og Husbanken. - Steinkjer har etablert en god oppfølgingstjenesten med boveileder, oppsøkende ambulant team og "Housing First" - Det er etablert et bofellesskap for unge, som står i fare for å falle utenfor utdanning og arbeidsliv, med boligveiledning og tilstedeværelse Husbankens virkemidler er dreid i retning av større kommunal finansieringsandel. - Det kan være nyttig at flere medarbeidere i kommunen bør delta på læringsnettverket sårbare overganger I kommende programarbeid ønsker vi å fokusere på: - Systematisere arbeidet for å hjelpe beboere over i egen bolig (privat eid, ev. leid), og få økt omløp i kommunale gjennomgangsboliger, eksempler på tiltak er o spesifiseringer i boligkontrakter o starte prosessen med leie til eie i starten av kontraktsforløpet o hjelp med visning, budrunder o systematisk arbeide med motivasjon hos beboerne - Særlig innsats mot barnefamilier - Videreføring av sårbare overganger - Tjenestedesign/ workshops/ flytskjema som skaper robuste strukturer i organisasjonen, inkl. Steinkjerbygg - Styrke veilederrollen i ulike deler av kommunen (saksbehandling, boveiledning, eiendomsforvaltning o.l.) - Tilpasning av boligmassen salg/boligframskaffelse Hovedmål III: Spesifisering: Dette er aktuelle tema for samlinger, fagmøter og kompetanseprosjekter framover (lista er ikke uttømmende). Vi ønsker også å benytte ordningen med læringsagenter, innenfor disse temaene. Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv Steinkjer kommune har jobbet intensivt med helhetlig planlegging i inneværende programperiode. Vi kan ev. vurdere å gå inn som læringsagent på dette fagfeltet, når arbeidet med boligsosial handlingsplan er avsluttet

145 Steinkjer kommune ønsker å tilby mer brukervennlige og helhetlige innbyggertjenester, gjennom tjenestedesign og framtidsrettet kommunikasjonsteknikk. I kommende programperiode ser vi for oss å gjennomgå tjenestetilbudet, gjøre en analyse av barrierer og muligheter og se på mulige nye konsepter for innbyggertjenester på feltet bolig. Dette er en videreføring av workshops gjennomført i inneværende programperiode. Utvikling av effektive, helhetlige innbyggertjenester må ses i sammenheng med utviklingen fram mot en ny kommune etter sammenslåing mellom Steinkjer og Verran. Situasjonen med flere asylmottak og økende antall bosatte flyktninger i Steinkjer vil være ressurskrevende for Steinkjer kommune i starten av programperioden. En stor del av asylantene bosettes i det ordinære boligmarkedet og utgjør en stor andel av det private leiemarkedet, og delvis den kommunale boligmassen. Det er viktig for integreringen at flest mulig bosatte flyktninger etableres i det ordinære boligmarkedet (privat eid, ev. leid). Gode boferdigheter, presis og forståelig kommunikasjon og gjensidig kulturforståelse er viktige suksesskriterier. Dette vil være en del av tjenestedesignprosessen og et fokusområde for oss i programsamarbeidet. Steinkjer kommune har en særlig satsing overfor barn, barnefamilier og unge. Dette er forankret i kommunens planverk og strategidokumenter. Satsingen har vært framtredende i inneværende programperiode, og videreføres i videre programsamarbeid. Steinkjer kommune ser gjerne at overordnede nasjonale føringer og prioriteringer for arbeidet nedfelles i programsamarbeidet

146 Invitasjon til dialog om Husbankens kommuneprogram Husbanken Midt-Norge inviterer kommunen til dialogmøte i anledning Husbankens nye kommuneprogram Husbankens kommuneprogram består av et tilbud til alle kommuner, samt to delprogram: Storbyprogram som omfatter Oslo, Trondheim, Bergen, Drammen og Stavanger By- og tettstedsprogram som omfatter tilbud til inviterte utvalgte kommuner til et tettere og langsiktig samarbeid. By- og tettstedsprogrammet vil innrettes slik at kommuner som ønsker det eller har felles utfordringer gis mulighet til et tettere samarbeid og arena for erfaringsutveksling og kompetanseutvikling på definerte tema. Husbankens kommuneprogram vil understøtte den nasjonale strategien Bolig for velferd der innsatsområder i strategien vil være førende i et videre samarbeid. Det nye kommuneprogrammet gjelder fra Vi ønsker å gi samarbeidskommuner som har deltatt i Programarbeidet fra tilbud om samarbeid med Husbanken for en ny periode. I møtet vil det bli gitt informasjon om innhold i Kommuneprogrammet og hva som kan forventes av begge parter i et nytt samarbeid med Husbanken. For størst mulig forankring og eierskap til et eventuelt nytt samarbeid med Husbanken, er det et ønske om deltakelse også fra ledernivå i møtet. I tillegg ønsker vi deltakelse fra kontaktperson/programleder og relevante personer fra ressursteamet. Husbanken vil sende dagsorden og gi kommunen grunnlagsinformasjon i form av en kort boligsosial analyse og kriterier for videre samarbeid. Vi ønsker at kommunen bruker dette som grunnlag for intern diskusjon i forkant av møtet med tanke på et eventuelt nytt programsamarbeid og programavtale. Spesielt ønsker vi diskusjon om hvilke tema og målsetninger kommunen ønsker å jobbe videre med i et eventuelt samarbeid med Husbanken. Vi ønsker at dere i møtet kort presenterer (ca 15 min.) kommunens strategiske arbeid, ønsker, behov og forventninger til et programsamarbeid. Husbanken vil følge opp med et møte med ordfører/rådmann for gjennomgang og signering av programavtale med de kommunene som blir med i by- og tettstedsprogrammet innen 1. juli For mer informasjon om Bolig for velferd og Husbankens Kommuneprogram med innsatsområder og målsetninger se vedlagte lenker: og TILBAKEMELDING: Vi ønsker forslag til passende dato for møte og håper møtet kan gjennomføres i perioden april/mai Vi tar sikte på et 2-3 timers møte. Svar ønskes innen: 1. april 2016 Med vennlig hilsen Husbanken Midt-Norge Marit Hubak Avdelingsdirektør -146-

147 Steinkjer kommune Boligsosial analyse våren med utgangspunkt i mål og innsatsområder i Bolig for velferd

148 Innhold 1. Innledning 4 2. Intro Steinkjer kommune Med forebyggingsperspektivet som utgangspunkt for velferdsinnsatsen Generell boligpolitikk som ramme for boligsosialt arbeid Demografisk utvikling og boligbehov 7 3. Hovedmål 1: Alle skal ha et godt sted å bo Innsatsområde: Hjelp fra midlertidig til varig bolig Vanskeligstilte i en overgangsfase Bosetting av flyktninger Innsatsområde: Hjelp til å skaffe egnet bolig Kommunalt disponert boligmasse - status Arbeid med boligfremskaffelse Utfordringer i arbeidet med boligfremskaffelse Arbeid med boligkarriere og startlånpraksis Hovedmål 2: Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet Innsatsområde: Forhindre utkastelser Innsatsområde: Gi oppfølging og tjenester i hjemmet Organiseringen av boligsosialt arbeid i Steinkjer Samarbeid med andre involverte aktører (statlige aktører, institusjoner, fengsel, barnevern, mottak) Hovedmål 3: Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv Innsatsområde: Sikre god styring og målretting av arbeidet Forankringsarbeid administrativ og politisk ledelse Brukermedvirkning i utvikling av boligtilbud og tjenester Innsatsområde: Planlegge for gode bomiljø Boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen Kartlegging av framtidig boligbehov og vanskeligstilte på boligmarkedet Innsatsområde: Stimulere til nytekning og sosial innovasjon Samarbeid med forskningsmiljø, frivillig sektor og sosiale entreprenører Samarbeid med private utbyggere om boligfremskaffelse Veien videre for kommunen - tema på vårens dialogmøte Hvilke behov har kommunen framover for å fortsette/ev. videreutvikle arbeidet med innsatsområdene over? Hva ønsker kommunen av Husbanken? Samarbeidsform? Tema/problemstillinger kommunen ønsker å samarbeide om videre? På hvilke områder kan kommunen være læringsagent for andre kommuner? 19 Kilder 20 Vedlegg 1 Målstruktur Bolig for velferd

149 1. Innledning Bakgrunnen for analysen er Husbankens nye kommunearbeid som skal i gang fra våren Som en inngang til arbeidet, vil regionkontoret i Midt-Norge gjennomføre dialogmøter med dagens programkommuner for å avklare videre samarbeidspotensiale de neste årene. Analysen er tenkt som et felles grunnlag/utgangspunkt for den videre diskusjonen og dialogen mellom Husbanken og kommunen, og vil bli sendt ut i forkant av dialogmøtene som skal avholdes i løpet av april-mai Vi ber programlederen i kommunen gå gjennom analysen sammen med det boligsosiale ressursteamet, og med ledelsen i kommunen, i forkant av møte med Husbanken. Analysen er basert på kommunens egen rapportering gjennom programarbeidet , to webundersøkelser (2013/2016), kommunens eget planverk og andre relevante rapporter, statistikk og kilder. Bolig for velferd skal ligge til grunn for Husbankens nye kommunearbeid, og vi har derfor valgt å bygge opp analysene med utgangspunkt i de tre nasjonale målene med tilhørende sju innsatsområder, som presenteres i strategien: Hovedmål 1: Alle skal ha et godt sted å bo hjelp fra midlertidig til varig bolig hjelp til å skaffe en egnet bolig Hovedmål 2: Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet forhindre utkastelser gi oppfølging og tjenester i hjemmet Hovedmål 3: Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv sikre god styring og målretting av arbeidet stimulere til nytenkning og sosial innovasjon planlegge for gode bomiljøer Boligen og nærområdet utgjør en viktig ramme for barn og unges oppvekst. Innsats for å bistå barnefamilier og unge som sliter med å skaffe seg en god og trygg bosituasjon, fremheves som et særskilt innsatsområde i strategien De sju innsatsområdene og den prioriterte innsatsen overfor barnefamilier og unge, er igjen inndelt i 15 målsetninger, som skal være førende for Husbankens sin innsats og prioriteringer i strategiperioden: 1) Vanskeligstilte som er i en overgangsfase sikres en varig bolig 2) Ingen skal bo i midlertidige botilbud i mer enn tre måneder 3) Ingen barnefamilier eller unge skal tilbringe tid i midlertidig botilbud 4) Rask bosetting av flyktninger i kommunene 5) Det utvikles et variert tilbud av egnede boliger i kommunene 6) Utleieboliger skal være av god kvalitet i et godt bomiljø 7) Vanskeligstilte får veiledning om det private leiemarkedet 8) Vanskeligstilte får hjelp til å kjøpe bolig 9) Vanskeligstilte som bor i en eid bolig skal ha en god og trygg bosituasjon

150 10) Kommunen har internkontrollsystemer for husstander som står i fare å bli kastet ut av boligen 11) Alle med behov skal motta tilstrekkelig med tjenester til å opprettholde en trygg og god bosituasjon 12) Det boligsosiale arbeidet er kunnskapsbasert og godt organisert på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer 13) Boligtilbud og tjenester utvikles i dialog med brukerne 14) Innovasjon og utvikling av det boligsosiale arbeidet gjøres i samarbeid og samhandling mellom ulike involverte aktører 15) Kommunene tar boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen. Kommunene planlegger for mange nok boliger, og boliger og nærmiljø av god kvalitet. Analysene er kunnskaps- og erfaringsbaserte, men likevel kan det være at Husbanken og kommunen har ulik oppfatning av de vurderingene som er gjort. Det kan være kunnskap og forhold i kommunen som kommunen kjenner best, og som kan nyansere de vurderingene vi har gjort i analysen. Som nevnt innledningsvis så betrakter vi analysen som et utgangspunkt for nærmere dialog og avklaring av samarbeidspotensialet videre

151 2. Intro Steinkjer kommune 2.1 Med forebyggingsperspektivet som utgangspunkt for velferdsinnsatsen I kommuneplanen samfunnsdel ( ) er et av de tre overordnede målene at "Steinkjer skal være et godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere, og attraktiv for tilflytting og nyetablering". Det understrekes at bygdenes og småbyens fortrinn skal tas i bruk og utvikles, slik at de bidrar til et meningsfylt og skapende liv, i et åpent og inkluderende miljø basert på likeverd, mangfold og toleranse". Videre er to langsiktige strategier lagt til grunn for velferdsområdet: 1) Redusere behovet for velferdstiltak 2) Løse velferdsutfordringene smartere/mer kostnadseffektivt. Kommuneplanens samfunnsdel ( ) viser til HUNT-undersøkelsen, hvor det fremgår at folk flest i Steinkjer har god helse. Likevel er det betydelige, sosialt skapte helseforskjeller innad i Steinkjers befolkning - noe som gjenspeiles både hos NAV og helsevesenet. Det er en sterk sammenheng mellom en rekke levekårsindikatorer og sannsynligheten for å være vanskeligstilt på boligmarkedet. Med utgangspunkt i den offentlige definisjonen på vanskeligstilte på boligmarkedet: Vanskeligstilte på boligmarkedet er personer og husholdninger som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd, så har SSB (2014) gjennomført en kartlegging for å se på hvilke levekårsindikatorer som øker sannsynligheten for å være vanskeligstilt på boligmarkedet. Enslige forsørgere, personer/familier med innvandrerbakgrunn, lavinntektsforhold, sosialhjelpsmottakere, bostøttemottakere og leietakere, er alle levekårsindikatorer som i større eller mindre grad øker sannsynligheten for at personen/husstanden er vanskeligstilt på boligmarkedet (ibid). Når det gjelder levekårsutfordringer i Steinkjer kommune, så ligger kommunen omtrent på gjennomsnittet i nord-trønderske kommuner når det gjelder andel sosialhjelpsmottakere med 2,57 % av befolkningen (SSB 2014). Kommunen ligger 1,5 % over fylkesgjennomsnittet når det gjelder andel husstander med bostøtte med ca. 9 % (SSB 2014). Andelen av befolkningen i Steinkjer med innvandrerbakgrunn er 6,1 % - noe som er litt under fylkesgjennomsnittet på 6,6 % (IMDi 2016). Mangel på ressurser til booppfølging overfor beboere i kommunale boliger med rus/psykiske lidelser har vært en utfordring for kommunen, hvor media for en tid tilbake blant annet omtalte hvordan en del rusavhengige levde under nokså kummerlige forhold. Det siste året har kommunen imidlertid tatt grep for å bedre situasjonen, blant annet gjennom etableringen av et ambulerende rusteam og igangsetting av et Housing first-prosjekt. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har også bidratt med tilskudd til dette arbeidet. Kommunen er aktiv når det gjelder bosetting og integrering av flyktninger, og i 2016 er kommunen anmodet om å bosette 75 flyktninger, i tillegg til 20 enslige mindreårige (møtereferat samarbeidsmøte ). Det er også etablert to private mottak med 180 asylsøkere i kommunen (ibid), i tillegg til at en privat aktør har tatt imot 40 enslige asylsøkende mindreårige (Hero 2015) Situasjonen i kommunen tilsier at mange har/vil ha behov for et godt boligsosialt tilbud fra kommunen nå og i årene framover

152 2.2 Generell boligpolitikk som ramme for boligsosialt arbeid Ny planstrategi som ferdigstilles i 2016, skal inneholde planprogram for rullering av kommuneplanens samfunns- og arealdel, og legges ut til offentlig ettersyn sommeren Samfunnsdelen vil ha mange av de samme satsningsområdene som forrige periode, men regionale prosesser vil gis større oppmerksomhet (møtereferat samarbeidsmøte ). Kommunen har også utarbeidet en egen strategi for folkehelse (2015) som peker ut prioriterte målgrupper og innsatsområder på kort og lang sikt, i tillegg til betydningen av bred forebyggende og helsefremmende virksomhet ovenfor alle innbyggere. Sommeren 2015 ble boligpolitisk melding ( ) politisk behandlet og vedtatt. Meldingen ble bestilt av kommunestyret og tenkt som et grunnlagsdokument for utarbeidelse av ny planstrategi, kommuneplan og kommuneplanens arealdel. Boligmeldingen er tydelig på at Steinkjer kommune ønsker å benytte det kommunale handlingsrommet innenfor den nasjonale og regionale boligpolitikken, gjennom å føre en aktiv boligpolitikk tilpasset lokale og regionale utfordringer. Meldingen oppsummerer status innen boligpolitikken og beskriver situasjonen i boligmarkedet og utviklingen når det gjelder utbygging, arealbruk og infrastruktur. Fortetting i eksisterende grendesentra utenfor Steinkjer sentrum er en sentral strategi framover, og planleggingen av nye boligområder må sees i sammenheng med skoleog barnehagekapasitet, gang/sykkelavstand til sentrale funksjoner mv. Ved å sørge for en velfungerende lokal boligpolitikk - og en tung satsning på forebyggende virksomhet/tidlig innsats/barn og unge - er kommunens mål at flest mulig skal klare seg selv uten velferdstiltak. Med dette som utgangspunkt formuleres følgende målsetninger for den boligsosiale politikken (Boligmeldingen ): Flest mulig skal kunne skaffe seg en god og trygg eid eller leid bolig som følge av den generelle boligpolitikken. Færrest mulig skal ha behov for tiltak innen den boligsosiale politikken. Føringene i boligmeldingen vil bli lagt til grunn for arbeidet med å rullere boligsosial handlingsplan i Kommunen har nylig omorganisert deler av planstrukturen og det skal bl.a. lages en ny helse- og omsorgsplan i 2016, hvor boligsosial handlingsplan sannsynligvis vil bli en underplan av denne (årsrapport 2015 Husbankens programarbeid). 2.3 Demografisk utvikling og boligbehov Befolkningsprognosen viser at det er aldersgruppene år og eldre 65 år + som øker mest fram til Grafen viser gjennomsnittlig årlig befolkningsendring i de ulike aldersgruppene i neste 5 års periode. Befolkningsframskriving er en beregning av framtidig befolkningsstørrelse og sammensetning. Tallene som ligger til grunn for prognosene er basert på SSBs alternativer for befolkningsfremvekst

153 Prognosesenterets kommunemonitor gir oversikt over igangsatt boligbygging i Steinkjer kommune fra år 2000, i tillegg til anslag for igangsetting av boligbygging i kommunen fram til Grafen viser boligbygging per år målt i igangsatte boliger for hver kommune i utvalget. Linjen viser faktiske tall frem til i dag, samt en matematisk beregning av fremtidig igangsetting per kommune. Ved beregning av prognosene på kommunenivå har vi tatt utgangspunkt i fylkesprognosene og videreført kommunenes historiske andel av boligbyggingen i fylket. Det er derfor viktig å være klar over at framskrivningen derfor vil være forbudet med usikkerhet

154 Videre anslår Prognosesenteret boligbehovet fordelt på boligtype i Steinkjer kommune for hhv. de neste 5 og 6-10 årene (figur under). Som vi ser i figuren som viser årlig boligbehov, så er det i hovedsak leiligheter kommunen trenger de neste 5-10 årene. 3 Dette henger også sammen med den demografiske utviklingen i kommunen i perioden med en økende andel eldre, som tabellen foran viser. Hvis vi ser de to figurene om boligbygging og årlig boligbehov i sammenheng, så ser det ut til at de årlige boligbehovene de neste fem årene (ca. 60 per år) ligger noe lavere enn igangsatt boligbygging (antall) de siste par årene (ca. 100 per år). Det kan se derfor ut til at antallet nye boliger er høyt nok, men om boligtypesammensetningen samsvarer med boligbehovet er et annet spørsmål. Fra ca vil boligbehovet igjen ligge rundt 100 per år, i samsvar med byggingen de siste par årene. Leiligheter vil utgjøre nærmere 70 prosent av boligbehovet. Boligmeldingen ( ) viser til at boligbyggingen i Steinkjer de siste årene i stor grad har bestått av sentrumsnære leilighetsbygg/flermannsboliger, men at det fortsatt er behov for nybygde, lettstelte og sentrumsnære boliger - og særlig for de som ikke er interessert å bo i blokk. Videre beskrives den totale tilgangen på tomter i kommunen som god, og at det finnes mange og varierte muligheter. Enkelte av de sentrumsnære boligområdene er imidlertid snart ferdig utbygd, og at det kan derfor være behov for nye arealer. Tomtespørsmål og behov for nye tomtearealer vil bli behandlet ved rullering av kommuneplanen og kommuneplanens arealdel i 2016/ Boligbehovet er beregnet ut fra fremtidig befolkningsfremvekst, gitt i tre alternativer (SSB), samt nøkkeltall i Prognosesenterets forbrukerundersøkelse Future Living V, og viser hva netto befolkningsvekst utgjør i form av etterspørsel etter boliger. I denne beregningen er det ikke tatt hensyn til årlig boligsanering

155 3. Hovedmål 1: Alle skal ha et godt sted å bo 3.1 Innsatsområde: Hjelp fra midlertidig til varig bolig Innen 2020 er de nasjonale målene at ingen skal bo i midlertidig bolig mer enn tre måneder, og ingen barnefamilier eller unge skal tilbringe tid i midlertidige botilbud (Bolig for velferd ). Tall fra Kostra (2014) viser at antallet som bodde i midlertidige botilbud i 2014 i Steinkjer kommune, er noe høyere enn året før; med totalt 9 husstander i midlertidig botilbud. Ingen av husstandene hadde bodd der mer enn 3 måneder, og ingen av husstand hadde barn (ibid). Steinkjer kommune tilbyr hytter/campingplass som midlertidig bolig/akuttplassering, og det er i hovedsak personer med rus/psykiske lidelser som benytter kommunens midlertidige botilbud (Kartlegging Husbanken Midt-Norge 2016). Kommunen skisserer ikke et behov for tilgang til flere midlertidige boliger i den kommende 5- årsperioden (ibid). Hvorvidt dette skyldes at kommunen ønsker å satse mer på varige boløsninger ved førstegangsbosettinger er et interessant spørsmål. Dette er i så fall i tråd med føringene i Bolig for velferd Vanskeligstilte i en overgangsfase Innen 2020 er det nasjonale målet at vanskeligstilte som er i en overgangsfase skal sikres en varig bolig (Bolig for velferd). Når det gjelder vanskeligstilte som er i en overgangsfase, f. eks. utskriving fra institusjon, løslatelse fra fengsel eller overgang fra barnevernstiltak, så rapporter Steinkjer kommune om at de har svært god oversikt over innbyggere som de neste 12 månedene kommer til å bli utskrevet fra rus/psykiatri-institusjon og løslatt fra fengsel, mens de i liten grad har oversikt over innbyggere som kommer fra barnevernsinstitusjon (Kartlegging Husbanken Midt-Norge 2016)

156 Kommunen har også i stor grad oversikt over hvilken boligsituasjon som venter de som utskrives/løslates, og dersom kommunen bistår med hjelp til bolig, så er det først og fremst hjelp til etablering i kommunal bolig som tilbys (ibid). Steinkjer kommune deltar i et læringsprosjekt om sårbare overganger (Bedre bo- og tjenestetilbud til mennesker i en sårbar overgangsfase), sammen med 6 andre kommuner i Midt-Norge. Læringsprosjektet er et ledd i arbeidet med Bolig for velferd i Midt-Norge og seks statlige aktører samarbeider med kommunene i prosjektet. Bakgrunnen for Steinkjer kommune sin deltakelse er det pågående arbeidet med ROP-gruppa i kommunen, inkludert etableringen av Housing first-prosjektet i kommunen Bosetting av flyktninger Innen 2020 er det nasjonale målet rask bosetting av flyktninger i kommunene (Bolig for velferd ). I 2015 ble Steinkjer kommune anmodet om å bosette 45 flyktninger, og det ble gjort vedtak på 50 bosettinger etter tilleggsanmodning fra IMDi (IMDI 2016). Kommunen er per januar 2016 anmodet om å ta imot 75 flyktninger, pluss 20 enslige mindreårige. Kommunen har for 2016 gjort vedtak på bosetting av 50. Kommunen scorer høyest av samtlige kommuner i Norge på andel i arbeid og utdanning i 2014 etter endt introprogram i 2013, med en score på 83 % (landsgjennomsnittet er 62 %). Det er etablert to private mottak med 180 asylsøkere i kommunen, i tillegg til at en privat aktør har tatt imot 40 enslige asylsøkende mindreårige mellom år (Hero 2015). 3.2 Innsatsområde: Hjelp til å skaffe egnet bolig Kommunalt disponert boligmasse - status Innen 2020 er de nasjonale målene at det skal utvikles et variert tilbud av egnede boliger i kommunene, og at utleieboligene skal være av god kvalitet i et godt bomiljø (Bolig for velferd ). Steinkjer kommune har ifølge 2014-tall fra Kostra totalt 760 kommunalt disponerte utleieboliger. Daværende Steinkjerbygg AS laget i 2010 (?) en plan for salg av utleieboliger, og har de siste årene solgt boliger både til leietakere og på det private markedet. Som en del av denne strategien har det også vært opprettet flere borettslag. I forbindelse med omorganiseringen av Steinkjerbygg ble boligbehovet stipulert til ca. 600 enheter, hvor av 400 er omsorgsboliger og 200 er ordinære utleieboliger (ref. møte med

157 Steinkjerbygg ). Ved rullering av boligsosial handlingsplan vil boligbehovet bli vurdert på nytt (Boligpolitisk melding ). Det er Steinkjerbygg KF sitt ansvar å ha tilgjengelig det antall boliger som er nødvendig for å dekke behovet innen det boligsosiale området (ibid). I Husbankens kartlegging (2016) svarer kommunen at de ikke har et tilstrekkelig antall kommunale utleieboliger til å dekke dagens behov. Med tanke på at kommunen de siste årene har ønsket å redusere den kommunalt disponerte boligmassen, så er signalene om at kommunen ikke har tilstrekkelig antall kommunale utleieboliger noe nytt. På spørsmålet om de kommunale utleieboligene er tilpasset brukergruppene og har god boligstandard, svarer kommunen "verken eller". I følge NTNU Samfunnsforsknings sitt prosjekt Trygghet for barnefamilier i kommunale boliger (2016:67), er oppfatningene om standard og fysisk tilstand i boligene delt mellom de beboerne som ble intervjuet i prosjektet (totalt 13 barnefamilier er intervjuet). Rapporten oppsummerer med at tilstanden er bedre enn hva enkelte medieoppslag har vist, men under hva folk flest vil kalle for normal standard (ibid). Også Steinkjerbygg er enig i at det er mange uegnede boliger i den kommunale boligmassen (møte mellom Steinkjerbygg og Husbanken ). Når det gjelder opplevd trygghet i de kommunale boligene så er det overordnede funnet i rapporten til NTNU Samfunnsforskning (2016), at det er trygt å bo i de kommunale boligene, og at kommunen ikke har noen definerte kommunale boområder som skiller seg ut Arbeid med boligfremskaffelse For å avklare ansvars- og arbeidsområder innen det boligsosiale området har det vært inngått en grensesnittavtale mellom Steinkjerbygg og Steinkjer kommune. I forbindelse med omorgansieringen av Steinkjerbygg ble avtalen evaluert våren 2015 og ny avtale vedtatt i kommunestyret. Boligbestilling til Steinkjerbygg overleveres i årlig møte mellom kommunen og Steinkjerbygg, og boligbestillingen blir i tillegg gjennomgått hvert kvartal i møte mellom Bolig- og tildelingskontoret og rådmannen. Som en del av avtalen er det månedlige møter mellom Steinkjerbygg og Bolig- og tildelingskontoret, med utgangspunkt i endringer i boligbehovet. Som det kommer fram i boligpolitisk melding (ibid) er det en tydelig strategi for kommunen å ta utgangspunkt i den brede boligpolitikken og et velfungerende lokalt boligmarkedet, for å sikre de boligsosiale behovene. I tillegg er grensesnittavtalen sentral. Det fremtidige boligbehovet er stadig i endring, og boligmeldingen understreker viktigheten av tett og løpende dialog mellom Steinkjerbygg KF, Bolig- og tildelingskontoret og NAV i arbeidet med boligfremskaffelse (ibid:14). Når det gjelder boligfremskaffelse er følgende prosjekt satt i gang i 2015 (jf. årsrapport 2015 til Husbanken): Kommunen har kjøpt 3 små eneboliger (Housing first). Det er opprettet et nytt bofellesskap med 7 leiligheter for yngre brukere med psykiske utfordringer (høsten 2015). Bolig med døgnbemanning for brukere med ROP-lidelser ble satt i drift våren

158 I møte mellom Husbanken og Steinkjerbygg ( ) presenteres følgende prosjekter som skal i gang: Helse- og beredsskapshus: 40 plasser med heldøgns oppfølging. Skjæftejordet: 32 nye plasser (omsorgsboliger) Barnehagetomt er kjøpt, bygg skal rives og bolig for unge funksjonshemmede planlegges. For å møte boligbehovet i den kommende 5- årsperioden, viser Husbankens kartlegging (2016) at kommunen har behov for: 5 boliger tilpasset større familier 20 små boliger tilpasset en personhusholdninger 10 boliger tilpasset funksjonshemmede 2 boliger/hardbrukshus for utagerende beboere (ROP) 6 boliger i etablerte bomiljø tilpasset barnefamilier. I Husbankens kartlegging (2016) fremheves særskilt vanskeligstilte barnefamilier, personer med funksjonsnedsettelser, flyktninger, personer som løslates fra fengsel, husstander med økonomiske problemer og personer med rus/psykiske lidelser som målgrupper kommunen spesielt har utfordringer med å fremskaffe boliger til Utfordringer i arbeidet med boligfremskaffelse Det er først og fremst vanskeligheter med å skaffe tomter for bygging av boliger, som fremheves som en utfordring som i svært stor grad har betydning for arbeidet med fremskaffelse av kommunale utleieboliger (Husbankens kartlegging 2016). I tillegg rapporteres det om utfordringer knyttet til manglende tilgang på egnede boliger på det åpne markedet, høye priser i boligmarkedet, utfordringer knyttet til driftsbudsjettet og problemer med beliggenhet på grunn av klager/misnøye fra naboer (kommunen svar "verken eller" i kartleggingen på de to sistnevnte). Manglende investeringsbudsjett er i liten grad en utfordring for kommunen (ibid) Arbeid med boligkarriere og startlånpraksis Innen 2020 er de nasjonale målene at vanskeligstilte får veiledning om det private leiemarkedet og/eller hjelp til å kjøpe egen bolig, samt at vanskeligstilte som bor i en eid bolig skal ha en god og trygg bosituasjon (Bolig for velferd ). Kommunen har de siste årene hadde et stort fokus på å avdekke eierpotensiale hos kommunale leietakere, og øke gjennomstrømningen i de kommunale utleieboligene. Det er også jobbet med bedre utnyttelse av mulighetene som Husbankens virkemidler gir, blant annet gjennom leie til eie-prosjektene Trygge på fortsettelsen (2011) og Veien fram (2012), som begge har vært støttet med boligsosialt kompetansetilskudd av Husbanken. Kommunen har også samarbeidet tett med private banker de siste årene i dette arbeidet. I kartleggingen til Husbanken (2016) oppgir også kommunen at de i stor grad har oversikt over aktuelle kandidater for leie til eie-prosjekt, og at de har etablert rutiner for oppfølging og veiledning av beboere i videre boligkarriere ved utgang av leieperioden. Kommunen har som prinsipp, at med unntak av omsorgsboliger og spesialboliger, så skal alle boligene i foretaket

159 være til salgs til takst om leietakerne ønsker å kjøpe boligen de leier (Boligmeldingen :14). Også årsrapporten for 2015 (Husbankens programarbeid) viser til at kommunen jobber stadig mer systematisk med boligkarriere, både overfor nye søkere på kommunal bolig og overfor de som søker om fornyelse av leiekontrakt. Kommunen oppsummer i årsrapporten med at "kommunen har tatt et langt skritt fremover i forhold til implementering av rutiner rundt de kommunale boligene, spesielt i forhold til samhandling internt". Det understrekes videre at boligkarriere-rutinene fra prosjektet "Veien fram" er implementert i kommunens arbeid. I boligmeldingen presenteres Husbankens modell "leie-før-eie", hvor det legges opp til stor grad av skreddersøm av løsninger. Kommunen vurderer denne modellen som interessant å prøve ut, men understreker at dette fordrer tett samarbeid mellom NAV, Boligog tildelingskontoret og Steinkjerbygg KF. Tall fra Kostra (2014) bekrefter at Steinkjer kommune har hatt en økt innsats for å øke gjennomstrømningen i kommunal boligmasse. Kommunen har ca. 30 % gjennomstrømning/skifte av husstand i de kommunale boligene i 2014, sammenlignet med Levanger kommune som hadde 20 % (2014), Stjørdal med ca. 25 % og Verdal ca. 15 %. Steinkjer kommune har hatt en praksis for å gi startlån til toppfinansiering, i kombinasjon med lån fra annen bank. I de endrede retningslinjene (2015) står det at dette fortsatt er en ønsket prioritering. Mulighet for fastrente og i særskilte tilfeller løpetid på inntil 50 år er også lagt inn i de nye retningslinjene til kommunen. I handlingsplanen for 2016 (Husbankens programarbeid), så er et av målene at kommunen i større grad skal prioritere startlån til innbyggere med varige utfordringer på boligmarkedet, i tråd med endringene i forskrift for startlån. Kostra-tall (tabell under) viser at startlånspraksisen i Steinkjer kommune er i ferd med å endre seg. Antallet utbetalte startlån - særlig for målgruppen førstegangsboligetablerte - gikk

160 kraftig ned i 2014, mens antallet gikk litt opp igjen i Antallet økonomisk vanskeligstilte som mottok startlån var økende i 2015, sammenlignet med de to foregående årene. 4. Hovedmål 2: Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet. 4.1 Innsatsområde: Forhindre utkastelser Innen 2020 er det nasjonale målet at kommunene har internkontrollsystemer for husstander som står i fare for å bli kastet ut av boligen (Bolig for velferd ). I kartleggingen til Husbanken (2016) svarer kommunen at de i stor grad har oversikt over personer/husstander som står i fare for å miste boligen. 4.2 Innsatsområde: Gi oppfølging og tjenester i hjemmet Innen 2020 er det nasjonale målet at alle med behov skal motta tilstrekkelig med tjenester til å opprettholde en trygg og god bosituasjon. En gjentakende utfordring i det boligsosiale arbeidet er å samkjøre de ulike tjenestene som på en eller annen måte jobber boligsosialt Organiseringen av boligsosialt arbeid i Steinkjer Et av målene til grunn for BSHP var å klargjøre samhandlingsrutinene mellom de ulike administrative enhetene som utøver boligpolitikken i kommunen. I Husbankens kartlegging i 2013 kom det fram at fortsatt var utfordringer knyttet til samhandling mellom de ulike tjenesteområdene, både når det gjaldt dialog og samhandling mellom de ulike tjenesteområdene, og knyttet til rolle-/og ansvarsfordelingen innenfor det boligsosiale fagfeltet. Kartleggingen fra 2016 (Husbanken) viser imidlertid at samarbeidet og rolle- og ansvarsfordelingen mellom de kommunale tjenesteområdene fungerer godt. Dette bekreftes også i årsrapporten til Husbanken (2015), hvor det vises til at kommunen har arbeidet mye for å få på plass bedre samhandling og koordinering av det boligsosiale arbeidet i

161 kommunen, og at de opplever at de har kommet et langt steg videre. Samtidig understrekes det at dette er et arbeid som hele tiden krever videreutvikling og tilpassing. Bolig- og tildelingskontoret er en egen enhet organisert under avdeling Omsorg, som tar imot søknader og tildeler kommunale utleieboliger og tjenester innen omsorgsområdet. Kontoret jobber også tett med andre etater i det som kaller Boligtildelingsnemda, hvor det i tillegg sitter to ansatte fra NAV og en fra flyktningetjenesten (NTNU Samfunnsforskning 2016:58). Nemda møtes hver 14. dag og diskuterer tildelingen sammen. Tildelingen skjer etter behov og ikke etter kø i venteliste (ibid). NAV Steinkjer er også en sentral aktør innenfor det boligsosiale arbeidet, med ansvar innen sosiale tjenester, økonomisk rådgivning/gjeldsrådgivning og ansvar for akuttbolig ( 17 i lov om sosiale tjenester i NAV). Steinkjerbygg KF omtales som ett av de viktigste virkemidlene kommunen har for å gjennomføre vedtatt boligpolitikk i Steinkjer (Boligmeldingen :14). Primæroppdraget til Steinkjerbygg KF er å skaffe tilveie boliger for utleie til den boligsosiale målgruppen (ibid). For at kommunen til enhver tid skal ha tilstrekkelig antall boliger og rett type boliger for målgruppen, forutsettes tett og løpende dialog mellom Steinkjerbygg, Boligog tildelingskontoret og NAV om behov og løsninger (ibid). I samarbeidsmøte mellom kommunen og Husbanken ( ) vises det også til at Steinkjerbygg framover vil få et særskilt ansvar for leie til eie-arbeidet i kommunen, og for å kombinere Husbankens ulike virkemidler på en best mulig måte. NTNU Samfunnsforskning oppsummerer i sin rapport Trygghet for barnefamilier i kommunale boliger (2016:61), at samarbeidet mellom involverte aktører innenfor det boligsosiale arbeidet fungerer bra. NAV melder om godt samarbeid med Bolig- og tildelingskontoret og barnevernet opplevde også en bra dialog rundt boligtildeling i hastesaker. Rapporten retter imidlertid kritikk mot Steinkjerbygg sin rolle i det boligsosiale arbeidet, og at samarbeidet mellom Steinkjerbygg og andre involverte aktører ikke fungerer tilfredsstillende (ibid:68). Rapporten viser bl.a. til at Steinkjerbygg ikke deltar i prosessen rundt tildeling av bolig (ibid) Samarbeid med andre involverte aktører (statlige aktører, institusjoner, fengsel, barnevern, mottak) Kommunen rapporterer at de samarbeider i svært stor grad med NAV, og i stor grad med IMDi og bank/finansinstitusjoner. Når det gjelder samarbeid Bufetat og Fylkesmannen, så samarbeides det i liten grad (kartlegging Husbanken 2016). At det samarbeides lite hindrer likevel ikke kommunens oversikt over personer som utskrives/løslates fra behandlingsinstitusjon /rus/psykiatri, barnevernsinstitusjon eller fengsel, jf. avsnitt Hovedmål 3: Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv 5.1 Innsatsområde: Sikre god styring og målretting av arbeidet Forankringsarbeid administrativ og politisk ledelse Innen 2020 er det nasjonale målet at det boligsosiale arbeidet er kunnskapsbasert og godt organisert på tvers av sektorer og forvaltningsnivå. Dette gjelder både internt i kommunene, mellom kommune og statlige aktører og internt i staten

162 Som nevnt i avsnitt så fungerer samarbeidet og rolle- og ansvarsfordelingen mellom de kommunale tjenesteområdene godt i kommunen, og dette bekreftes også i rapporten fra NTNU Samfunnsforskning (2016), med unntak av samarbeidet med Steinkjerbygg som problematiseres i rapporten. Kartleggingen i 2016 (Husbanken) viser at det boligsosiale arbeidet i svært stor grad er forankret på politisk nivå, og i stor grad på administrativt-, enhetsleder- og politisk nivå. Når det gjelder forankring av det boligsosiale arbeidet på førstelinjenivå/praksisfeltet så svarer kommunen "verken eller". Hva dette skyldes kunne være interessant og drøftet med kommunen. Kommunen svarer også "verken eller" på spørsmålet om det boligsosiale arbeidet har høy status i kommunen på politisk og administrativt nivå. Dette strider litt imot de positive svarene på spørsmålet om forankringen av det boligsosiale arbeidet Brukermedvirkning i utvikling av boligtilbud og tjenester Innen 2020 er det nasjonale målet at boligtilbud og tjenester utvikles i dialog med brukerne. Steinkjer kommune samarbeidet i med SINTEF Byggforsk gjennom prosjektet Beboernes og boligenes behov - Rimelig oppgradering av kommunale boliger. Ett av målene i prosjektet var å sikre brukermedvirkning/beboermedvirkning under oppgradering av kommunale boliger. Oppgraderingsprosjektet ble imidlertid avlyst, men SINTEF Byggforsk (med støtte fra Husbanken og kommunen) valgte å fortsette med deler av prosjektet som gjaldt beboermedvirkning og mestring av egen boligsituasjon. Det ble blant annet avholdt to workshoper med bred deltakelse i kommunen, hvor den ene handlet om booppfølging og den andre om boligkvalitet og boligbehov. 5.2 Innsatsområde: Planlegge for gode bomiljø Innen 2020 er de nasjonale målene at kommunene tar boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen og planlegger for mange nok boliger, og boliger og nærmiljø av god kvalitet (Bolig for velferd ) Boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen Som nevnt innledningsvis er et av de tre overordnede målene I kommuneplanen samfunnsdel ( ) at "Steinkjer skal være et godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere, og attraktiv for tilflytting og nyetablering". Kommunens overordnede strategi er å sørge for en velfungerende lokal boligpolitikk - og en tung satsning på forebyggende virksomhet/tidlig innsats/barn og unge, for å sikre at flest mulig skal klare seg selv uten velferdstiltak. Dette er også utgangspunktet for målsetningene som formuleres for den boligsosiale politikken (Boligmeldingen ): Flest mulig skal kunne skaffe seg en god og trygg eid eller leid bolig som følge av den generelle boligpolitikken. Færrest mulig skal ha behov for tiltak innen den boligsosiale politikken. Føringene i boligmeldingen vil bli lagt til grunn for arbeidet med å rullere boligsosial handlingsplan i Som nevnt over har kommunen nylig omorganisert deler av planstrukturen og det skal bl.a. lages en ny helse- og omsorgsplan i 2016, hvor boligsosial handlingsplan sannsynligvis vil bli en underplan av denne

163 I kartleggingen til Husbanken 2016 svarer kommunen at det boligsosiale arbeidet er omtalt i kommuneplanens samfunnsdel, arealdel, økonomiplan/budsjettdokumenter og selvfølgelig i boligsosial handlingsplan. Kommune har også en overordnet strategi og målsetning for det boligsosiale arbeidet og rutiner for hvem som er ansvarlig for gjennomføring av tiltak skissert i overordnet strategi og planverk. Når det gjelder spørsmålet om de som jobber med boligsosialt arbeid er representert i utviklingen av planverket i kommunen, så svarer kommunen "verken eller". I ny handlingsplan for 2016 (programarbeid Husbanken) så er av tiltakene at programleder, programansvarlig og ressursgruppa, skal delta aktivt i utarbeidelse av ny kommunedelplan og i ressursgrupper tilknyttet planarbeidet, for å sikre forankringen av boligsosiale tiltak Kartlegging av framtidig boligbehov og vanskeligstilte på boligmarkedet I følge kommunens rapportering til Husbanken så har kommunen i svært stor grad oversikt over hvem som bor i de kommunale utleieboligene, og i stor grad oversikt over boligenes standard og utforming, bosituasjonen til dem som venter på kommunal bolig og aktuelle kandidater for leie til eie-prosjekt (2016). Kommunen har også i stor grad oversikt over personer/husstander som er uten egen eid eller leid bolig, personer som bor i uegnet/uskikket bolig eller som står i fare for å miste bolig. Kommunen har også i stor grad oversikt over barnefamilier med dårlige oppvekstvillkår, og antall personer med/husstander med rus/psykiatri-problemer. For oversikten over vanskeligstilt ungdom uten egen bolig svarer kommunen "verken eller" på spørsmålet (ibid). Når det gjelder oversikt over framtidig boligbehov så vises det til det kommende arbeidet med ny boligsosial handlingsplan, hvor boligbehovet vil bli vurdert på nytt. 5.3 Innsatsområde: Stimulere til nytekning og sosial innovasjon Innen 2020 er det nasjonale målet at innovasjon og utvikling av det boligsosiale arbeidet gjøres i samarbeid og samhandling med ulike involverte aktører (Bolig for velferd ) Samarbeid med forskningsmiljø, frivillig sektor og sosiale entreprenører Steinkjer kommune har utarbeidet en egen forskningsstrategi for perioden , hvor målet er at Steinkjer kommune skal være en attraktiv samarbeidspartner og pådriver for økt samarbeid om FoU-aktivitet på tvers av sektorer. Strategien legger føringer for partnerskap og samarbeid om FoU-aktiviteter i Steinkjerregionen, både overfor kunnskapsleverandører innen forskning, undervisning og rådgivning, kommuner, andre offentlige aktører, næringsdrivende og frivilligheten. Strategien har seks satsningsområder: velferdsteknologi, oppvekst/folkehelse, likestilling og mangfold, attraktivitet, omdømme og rekruttering, energi/miljø og tekniske løsninger og Inn-Trøndelagssamarbeidet. Husbanken samarbeider med Steinkjer kommune om prosjektet "Funksjonstilpasning av boliger i kommunene", hvor målet er å utvikle en virksomhetsmodell, som gjør det enklere for kommuner å gi tverrfaglig rådgivning, som bidrar til å realisere potensialet for funksjonstilpasning av boligmassen i kommunen. Målet er et tett samarbeid med frivilligheten og næringslivet om dette arbeidet

164 5.3.2 Samarbeid med private utbyggere om boligfremskaffelse I Husbankens kartlegging (2016) kommer fram at Steinkjer kommune i liten grad samarbeider med private utbyggere. I møte mellom Husbanken og Steinkjerbygg ( ), understrekes det at kommunen i all hovedsak ønsker å eie egen boligmasse. 6. Veien videre for kommunen - tema på vårens dialogmøte 6.1 Hvilke behov har kommunen framover for å fortsette/ev. videreutvikle arbeidet med innsatsområdene over? Rullere boligsosial handlingsplan som en del av arbeidet med ny helse og omsorgsplan. Renovere eksisterende boligmasse, ev. selge og reinvestere i nye boliger tilpasset kommunens behov. Prioritere de varige vanskeligstilte med startlånsordningen, jf. endringer i startlånforskriften (2014). 6.2 Hva ønsker kommunen av Husbanken? Samarbeidsform? Tema/problemstillinger kommunen ønsker å samarbeide om videre? Kommunen ønsker å delta på samlinger, hvor de kan dele erfaringer med andre kommuner. Fortsatt deltakelse i læringsprosjektet om sårbare overganger (Bolig for velferd ) 6.3 På hvilke områder kan kommunen være læringsagent for andre kommuner? Kompetanse på planarbeid: Generell boligpolitikk som utgangspunkt for det boligsosiale arbeidet. Gjennomstrømning i kommunal boligmasse. Implementering av rutiner fra prosjektarbeid i ordinær drift. Leie til eie-prosjektene er videreført i ettertid, bl.a. gjennom etableringen av prinsippet om at med unntak av omsorgsboliger og spesialboliger, skal alle kommunale boliger være til salgs om leietakerne ønsker å kjøpe boligen de leier. På sikt: Kommunens erfaringer fra Housing first-prosjektet

165 Kilder Husbankens webundersøkelse boligsosialt programarbeid (2013 og 2016) SVAR (statistikkverktøy Husbanken) Prognosesenterets kommunemonitor SSB.no Kostra IMDI sitt statistikkverktøy Steinkjer kommunes plandokumenter Trygghet for barnefamilier i kommunale boliger (NTNU Samfunnsforskning 2016) Årsrapportering boligsosialt programarbeid (2014 og 2015) Erfaring fra flere års samarbeid mellom kommunen og Husbanken (utviklingsprosjekter, samarbeidsmøter/møtereferater, annet samarbeid)

166 Vedlegg 1 Målstruktur Bolig for velferd