Byrådssak 337/14. Tilstandskartlegging helsebygg. Handlingsplan 2. Løypemelding. ESARK

Transkript

1 Byrådssak 337/14 Tilstandskartlegging helsebygg. Handlingsplan 2. Løypemelding. MEGJ ESARK Hva saken gjelder: I forbindelse med Arbeidstilsynets pålegg rettet mot skolene i Bergen kommune i 2011, ble det igangsatt tilstandsvurderinger av samtlige av kommunens bygg. Kartleggingen av kommunens skolebygg er gjennomført. Det er totalt 42 kommunalt eide helsebygg i Bergen av ulik karakter. Kartleggingen av den første gruppen (10 bygg/enheter) er gjennomført og nedfelt i Handlingsplan 1 for helsebygg. Denne saken gjelder tilstanden til de 13 neste helsebyggene i gruppe 2: Arna helseheim Arna helseheim avdeling Utløbakken Christiegården dagsenter (den del av bygningsmassen som er kommunalt eid) Fantoft omsorgssenter Kolstihagen Laksevåg gamle brannstasjon (LAR) Myrsæther bo og rehabiliteringssenter Sandviken dagsenter Sandviken helse- og sosialsenter Skjoldtunet sykehjem Slettemarken sykehjem Øvsttunheimen sykehjem Åstveit sykehjem I saken redegjøres det kort for den tekniske tilstanden ved helsebyggene slik den fremkommer av oppsummeringene i de ulike tilstandsrapportene. Tilstandsrapportene er utarbeidet av eksterne rådgivere. Det er på bakgrunn av disse rapportene for tidlig å si noe nærmere om tiltak, fremdrift og kostnader før samtlige helsebygg har gjennomgått en utredningsfase. En slik vurdering vil gi mer sikre opplysninger om hvilke tiltak man velger å gjennomføre, hvilke kostnader som vil påløpe, samt fremdrift og prioriteringer helsebyggene imellom. Noen av byggene vil bli gjenstand for nedleggelse, flytting, nybygg eller større endringer i takt med de behov som melder seg innenfor helse- og omsorgsfeltet de nærmeste årene. Vi står foran et stort og voksende behov for tilbud til blant annet en stadig økende andel eldre og pleietrengende i befolkningen. Det presiseres derfor at både anbefaling av tiltak og estimerte kostnader som presenteres i denne handlingsplanen på det nåværende tidspunkt er usikre. Det er et omfattende logistisk opplegg som skal på plass, ikke minst ved at beboerne må flyttes ut i alternative boliger mens helsebygget rehabiliteres/bygges nytt. Dette krever nøye planlegging for at beboerne og ansatte ikke skal belastes unødig. Det understrekes videre at det å rehabilitere eller bygge nye helsebygg er et svært omfattende og tidkrevende prosjekt, som krever langsiktig planlegging og et bredt tverretatlig samarbeid. Det er mange instanser involvert og i mange tilfeller kryssende interesser å ivareta. Det skal foretas tomtesøk for nybygg og eventuelt omregulering av tomter. Det skal utlyses 1

2 konkurranser etter gjeldende regelverk og det skal prosjekteres og tegnes før selve byggeprosjektet kan igangsettes. En lang rekke myndighetskrav må imøtekommes, deriblant kravet om at alle nye bygg etter hvert skal bygges som passivhus. Uforutsette hendelser kan oppstå som kan forlenge og dermed fordyre et planlagt prosjekt. I gjennomsnitt må man regne ca. 4 år fra planleggingen av et prosjekt starter til bygget kan stå ferdig. Fremdriftsplanene for kommende helsebygg-prosjekt må i tillegg tilpasses organisasjonens prosjektkapasitet og situasjonen generelt i bygg og anleggsmarkedet.. Ikke minst står Bergen kommune midt i et stort bygge- og rehabiliteringsprosjekt knyttet til mange av kommunens skoler, som allerede krever mye av ressursene både faglig og økonomisk. Dette er utfordringer som får betydning for de prioriteringer og løsninger som må vedtas underveis. Likeledes står Bergen kommune, i likhet med resten av landet, foran en stor økning i antall eldre og pleietrengende, som krever tilsvarende utvidelse av kapasiteten i årene fremover. Erstatningslokaler: Avhengig av arbeidets omfang må en ta høyde for at beboere og ansatte må flytte ut i byggeperioden. Det pågår prosjektering og bygging av helt nye helsebygg, som når de er ferdig, i en periode vil kunne fungere som erstatningslokaler for dem som må flytte ut mens bygget deres rehabiliteres. I tillegg har Bergen kommune inngått leieavtale på det såkalte B-sykehuset på Laksevåg som også vil kunne fungere som avlastningslokaler ved behov. Det legges i disse dager frem en sak for bystyret: «Aldershjemmenes plass i omsorgstjenesten. Fremtidig struktur.» (Byrådssak 253/14). Utfallet av denne saken vil også gi føringer for valg av tiltak, samt behovet for erstatningsplasser i en omstillingsfase. Økonomi I saken redegjøres det for estimerte kostnader knyttet til hvert enkelt bygg/institusjon. De estimerte kostnadene i denne saken er basert på kostnadsanslagene i den enkelte tilstandsrapport, ut fra de nøkkeltall, standarder og erfaringstall de engasjerte rådgivere benytter. I tillegg vil det påløpe kostnader til bl.a. utredning, prosjektering, eventuell regulering, rekkefølgekrav, mv. Det understrekes at forprosjektfasen derfor med stor sannsynlighet vil vise endringer i de estimerte kostnadene, eksempelvis ved at for noen bygg velges andre tiltak enn forutsatt i tilstandskartleggingen. I premissene for vedlikeholdsplanen vedtatt av bystyret i mai ble det slått fast at Bergen kommune fra og med 2013 skal legge levetidsbetraktninger (LCC-analyser) til grunn ved investeringsbeslutninger. Disse analysene kan blant annet utløse endringer i valg av tiltak. I tillegg vil den nevnte markedssituasjonen til enhver tid ha avgjørende betydning. De estimerte kostnadene i saken gir derfor kun et foreløpig bilde av hva det vil koste å gjennomføre tiltakene ved de helsebygg som er omfattet av Handlingsplan 2. I Handlingsplan 2 for helsebygg (HP2 helse) er til sammen m2 BTA kartlagt, fordelt på 16 bygg. Det samlede kostnadsanslaget (tiltak i et 10-årsperspektiv 1 ) for de 13 helseinstitusjonene i gruppe 2 utgjør basert på tilstandsrapportene alene til sammen ca. kr 279 mill. (ca kr/m2). En del strakstiltak kommer i tillegg. Strakstiltakene (drift) vil bli gjennomført innenfor eksisterende budsjettrammer i Etat for bygg og eiendom. De foreløpige kostnadsanslagene fordeler seg slik på helsebyggene i denne handlingsplanen: Sykehjem Strakstiltak Tiltak 1-10 år Byggets areal Arna Helseheim kr 29,5 mill Arna Helseheim, avd. Utløbakken kr 16,3 mill Christiegården dagsenter kr 13,1 mill. 459 Fantoft omsorgssenter kr 3,6 mill Kolstihagen sykehjem kr. 34,3 mill Laksevåg gamle brannstasjon (LAR-senter) kr 9,1 mill Tilstandsrapportene angir også mulige tiltak i et 20-års perspektiv. Relevant tidshorisont i det videre arbeidet med handlingsplanen er likevel 10 år, da tiltakene planlegges utført innenfor denne tidshorisonten, og/eller nye (reviderte) tilstandsrapporter vil foreligge i løpet av denne perioden. 2

3 Sykehjem Strakstiltak Tiltak 1-10 år Byggets areal Myrsæther bo- og rehabiliteringssenter kr 19,3 mill Sandviken dagsenter kr 35,5 mill Sandviken helse- og sosialsenter kr. 49,3 mill Skjoldtunet sykehjem kr 4,4 mill Slettemarken sykehjem kr. 26,1 mill Øvsttunheimen sykehjem kr 20,2 mill Åstveit sykehjem kr 18,3 mill SUM kr 279,1 mill I byrådets forslag til økonomiplan for (innstilling 1) er det allerede foretatt en tentativ avsetning (sekkepost) til gjennomføring av tiltak etter handlingsplanene 1 3 for helsebygg. Den foreløpige prognosen for HP2 helse utgjorde på tidspunktet for budsjettfremleggelsen kr 327 mill., som pga. forholdene redegjort for over (planlegging, prosjektering, regulering, rekkefølgekrav mv.) ble tillagt 50 %. I forarbeidet til økonomiplanen er det derfor allerede tatt høyde for en investeringsramme på kr 490,5 mill. fordelt over årene til gjennomføring av HP2 helse. Investeringsrammen inngår som del av en felles sekkepost for HP1 HP3 helse (se investeringsprogrammet side 296; tjeneste Byggdrift sykehjem; sekkeposten utgjør foreløpig kr 236,7 mill. for de årene som ligger innenfor økonomiplanperioden ). Kostnadsanslaget må justeres under kommende rulleringer av budsjett og økonomiplan, basert på de mer eksakte kostnadskalkylene som vil fremkomme etter gjennomførte forprosjekter. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Bystyrets overordnede oppgaver 1: «Oppgaver og enekompetanse for Bergen bystyre (bystyresak 21-11)»: «Bystyret skal foreta den overordnede samordning og prioritering av kommunens utgifter og inntekter.» Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar løypemeldingen for kartlegging helsebygg Handlingsplan 2 til orientering. 2. Investeringsrammen til gjennomføring av tiltak etter denne handlingsplanen, som er innarbeidet i forslag til budsjett 2015/økonomiplan , justeres etter at det er gjennomført forprosjekter for det enkelte bygg. Justeringene innarbeides ved fremtidig rullering av budsjett og økonomiplan. Dato: 28. oktober 2014 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Martin Smith-Sivertsen byrådsleder Liv Røssland byråd for finans, eiendom og eierskap Vedlegg: Arna helseheim sluttrapport Arna helseheim/utløbakken sluttrapport Christiegården dagsenter sluttrapport Fantoft omsorgssenter sluttrapport Kolstihagen sykehjem sluttrapport Laksevåg gamle brannstasjon/lar-senter sluttrapport 3

4 Myrsæther bo- og rehabilieringssenter sluttrapport Sandviken dagsenter sluttrapport Sandviken helse- og sosialsenter sluttrapport Skjoldtunet sykehjem sluttrapport Slettemarken sykehjem sluttrapport Øvsttunheimen sykehjem sluttrapport Åstveit sykehjem sluttrapport Saksutredning: 4

5 1. Arna Helseheim Arna helseheim har totalt 40 brukere, 10 dagplasser og er delt opp i fire boliggrupper. Hovedbygget ble oppført i 1956 men ble totalrenovert og bygget ut i 2002, det er lite av opprinnelig bygningsmasse som er tilgjengelig i dag. Det er ikke utført større rehabilitering av bygget siden Totalt har bygningen bruttoareal på 4700 m2 Bygget er godt vedlikeholdt innvendig og utvendig. Utvendige arealer er godt vedlikeholdt og fremstår som ryddig og pene. Tekniske anlegg er godt vedlikehold, men nærmer seg teknisk levetid. Det ble ikke meldt fra i brukermøte om større problemer med inneklima, men det er kommet noen klager på tørr luft. Bygget har tilsynelatende god kontroll på temperatur. Sparepotensialet i bygget er vurdert, ventilasjonsaggregat 36.01,02 og 03 er aggregater med roterende gjenvinner og har bra virkningsgrad. Aggregat har ikke gjenvinning direkte, men er bygget opp med intern kondensator og fordamper, her er det sparepotensiale. Det er ikke avsatt midler på 2014 budsjettet for sykehjemmet. Foreslåtte tiltak de neste 10 årene summeres totalt til 29,6 mill. kr. ink. mva, hvor 68 % er vedlikeholdskostnader og 32 % er utviklingskostnader. Restlevetid for bygg er satt minst til 2050 med normalt vedlikehold og oppgradering av tekniske anlegg og normalt oppgradering av bygningsmassen. Estimert kostnad i kommende 10-års periode utgjør kr/m2. Det er etter Norconsult sin vurdering at bygget faller inn i kategorien for bygg som har behov for "ordinært vedlikehold/mindre etterslep" vurderingsprosessen videre kan andre kostnader påløpe som f.eks. behov for erstatningslokaler, 2. Arna Helseheim avdeling Utløbakken Arna Helseheim Avd. Utløbakken ble oppført i år Arna Helseheim består av to bygninger med til sammen 100 plasser. Hvert hus regnes som en avdeling. På Avd. Utløbakken er det 60 langtidsplasser fordelt i 6 bogrupper samt 100 ansatte (52 årsverk inkl. adm.).på et vanlig skift er det 20 ansatte på bygget. Tre av bogruppene har utgang til hage fra fellesstuer i første etasje. Bygget er terrassert slik at hver etasje har utgang på bakkeplan. Bogruppene i 2. etasje har også utgang til stor terrasse fra hver av stuene. Bygningsmessig er tilstanden generelt god på fasader og innvendige flater. Utvendige arealer er ryddige og lett tilgjengelig for brukere. Tekniske anlegg er godt vedlikeholdt og er i god stand. Det er ikke meldt fra brukere og ansatte om større problemer med inneklima. Ventilasjonsaggregater som forsyner avdelingene for brukere er det kryssveksler i, så her er det sparepotensiale på og bytte til mer energi effektive gjenvinnere. Varmen i dag kommer fra gass fyr som også forsyner avd Stølsheimen. Her kan man se på muligheter for og få montert inn varmepumpe og andre kilder med fornybar energi. Her er det gode muligheter for å spare på energibruk. 5

6 Foreslåtte tiltak de neste 10 årene summeres totalt til ca. 16,3 mill kr. inkl. mva, hvor 65 % er vedlikeholdskostnader og 35 % er utviklingskostnader. Restlevetid for bygget med normalt vedlikehold vurderes å være til år Estimert kostnad i kommende 10-års periode utgjør kr/m2. Det er etter Norconsult sin vurdering behov for at sykehjemmet typisk faller inn under kategorien for bygg som har behov for ordinært vedlikehold/mindre etterslep. vurderingsprosessen videre kan andre kostnader påløpe som f.eks behov for erstatningslokaler, 3. Christiegården dagsenter Christiegården Dagsenter er en privat stiftelse som driver dagsenter og avlastning for mennesker med utviklingshemming. Christiegården har driftsavtale med Bergen kommune. Dagsenter har ca. 7 plasser og 5 ansatte. Eiendommen inneholder 3 bygg som ble oppført 1952 og har et totalareal på 459 m2. Det er de siste 10 år utført noen mindre oppgraderinger med overflatebehandling av vegger innvendig. På Midhuset er det gravd vekk masser og drenert langs fasade som vender mot Drengestuen. På tekniske installasjoner er det ettermontert en varmepumpe med kjølefunksjon og et toalett er pusset opp i Midhuset. Tilstanden på bygningsmassen til Midhuset, Klokkerstuen og Drengestuen er generelt god. Det er meldt om problemer med både inneklima og sanitær forhold i bygget, de tekniske anleggene er utdatert og det er ikke montert ventilasjon i noen av byggene. Norconsult har i sin vurdering i kostnadskalkylen priset inn det som skal til for å nå dagens standard på et helsebygg, kostnader på dette blir høyt pga. byggets utforming. Det er priset inn et varmeanlegg med en sentral i Midhuset med kapasitet til varme og forbruksvann i alle bygg. Det er i dag ikke etterisolert så muligheten for ENØK tiltak er gode. Foreslåtte tiltak de neste 10 årene summeres totalt til ca. 13,1 mill kr. inkl. mva, hvor 62 % er vedlikeholdskostnader og 38 % er utviklingskostnader. Restlevetid for byggene med normalt vedlikehold vurderes å være minst til år Estimert kostnad i kommende 10-års periode utgjør kr/m2. Det er etter Norconsult sin vurdering behov for at Byggene i Christiegården dagsenter typisk faller inn under kategorien for bygg som har behov for større vedlikeholdstiltak og herunder større behov for utvikling og modernisering. vurderingsprosessen videre kan andre kostnader påløpe som f.eks. behov for erstatningslokaler, 4. Fantoft omsorgssenter 6

7 Fantoft Omsorgssenter har 105 ansatte og 60 brukere. Eiendommen inneholder sykehjem med beboerrom, fellesarealer og kontorer og er bygget sammen med omsorgsboliger og bokollektiv for funksjonshemmede. Sykehjemmet består av ett bygg oppført i 2004 på m2 BTA. Det har ikke vært bygningsmessige endringer eller gjennomført andre større tiltak siden byggeår. Sykehjemmet fremstår i tilfredsstillende stand med etter hvert noe overflateslitasje. Eneste avdekkete større avvik er sprekk i vegger og himling ved trappeløp i fløy 8. De neste 10 år er det hovedsakelig løpende vedlikeholdstiltak som må påregnes. Tekniske komponenter som sanitærinstallasjoner, komponenter i ventilasjonsanlegg og elektrotekniske installasjoner må påregnes utskiftet innenfor de neste år. Generelt er brukeropplevelsene av bygget positive, men det er noen utfordringer knyttet til innemiljøet. Luften i bygget oppleves i perioder som tørr. På varme dager med mye sol blir det noe høy temperatur i beboerrom mot sør og i fellesstuer, og i lengre kuldeperioder er det problematisk å opprettholde ønsket temperatur. Universell utforming virker godt ivaretatt gjennom planløsninger og installasjoner, men bygget mangler arealer for oppbevaring av løfteutstyr og andre hjelpemidler. Det er ikke opplyst å foreligge planer i budsjettet for bygget. Det har på befaring blitt avdekket to tiltak som kan redusere byggets energiytelse. Av tiltakene som er foreslått har bare tiltaket Service på varmegjenvinnere ventilasjonsanlegg positiv nåverdi over levetiden og er følgelig lønnsomt. Foreslåtte tiltak de neste 10 årene summeres til totalt ca. 3,6 mill kr. inkl. mva., hvor 79 % er vedlikeholdskostnader og 21 % er utviklingskostnader. Restlevetid for Fantoft Omsorgssenter med normalt vedlikehold vurderes å være minst til år Estimert kostnad i kommende 10-års periode utgjør 748 kr/m2. Etter Multiconsult sin vurdering faller Fantoft Omsorgssenter inn under kategorien for bygg som har behov for ordinært vedlikehold/ mindre etterslep. vurderingsprosessen videre kan andre kostnader påløpe som f.eks behov for erstatningslokaler, 5. Kolstihagen Kolstihagen sykehjem har 57 samtidige ansatte på jobb og 72 brukere. Eiendommen benyttes som sykehjem, med dertil hørende støttefunksjoner. Bygningsmassen består av en bygning fra Bruttoareal for bygget er m2. Av større tiltak gjennomført de siste 10 årene nevnes nytt brannalarmanlegg, samt 8 nye tørrkjøkken. Bygget er generelt godt vedlikeholdt, men på grunn av byggets alder på 19 år må det forventes økt behov for vedlikehold i årene som kommer. Det er ikke registrert store utfordringer knyttet til det rent bygningstekniske i årene som kommer. Unntaket er fraværet av utvendig solskjerming som forringer inneklimaet i bygget deler av året. I tillegg har varmeovner ingen sentral styring og ventilasjonsanleggene har for lave luftmengder etter dagens anbefalinger. Luftkvaliteten oppleves av brukerne som for tørr og dårlig deler av året. Det er også bemerket fra brukerne at det er for varmt. Når det kommer til VVS-forhold knytter de kortsiktige utfordringene seg til utskifting av varmtvannsberedere og kjøle- og fryseaggregat. For elektro- og automasjonstekniske forhold er utfordringene knyttet til basisinstallasjoner for tele og automatisering, callinganlegg, 7

8 pasientsignalanlegg og SD-anlegg. ENØK-potensialet til bygget vurderes som moderat. Beregnet levert energi etter normalisert klima er 441 kwh/m2 år og oppvarmingsbehovet dekkes av elektrisitet. Dette gir energimerke rød G. Byggets alder tilsier at det ikke er modent for store passive inngrep. Derimot er det i rapporten funnet tre aktive inngrep som er vurdert som lønnsomme. Dette knyttes til utskifting av ventilasjonsaggregater og installering av CO2- varmepumpe. Det er ikke avsatt midler for sykehjemmet i Bergen kommunens investeringsbudsjett for perioden Foreslåtte tiltak for de neste 10 årene summeres totalt til ca. 34,3 MNOK, inkl. mva., hvor 88 % er vedlikeholdskostnader og 12 % er utviklingskostnader. Restlevetiden for Kolstihagen Sykehjem med normalt vedlikehold vurderes å være til år Estimert kostnad for kommende 10-års periode utgjør ca kr/m2. Det er etter Multiconsult sin vurdering behov for at Kolstihagen sykehjem typisk faller inn under kategorien for bygg som har behov for ordinært vedlikehold/mindre etterslep. vurderingsprosessen videre kan andre kostnader påløpe som for eksempel behov for erstatningslokaler, reguleringsplanendringer, påbygg, modernisering og ombygging for bedre arealutnyttelse o.a. 6. Laksevåg gamle brannstasjon Laksevåg gamle brannsatsjon består av to bygg. Den eldre delen er brukt som LAR-lokaler for beboere på Laksevåg. Byggeår er ikke oppgitt på byggene. Den nye delen av brannstasjoner var under rehabilitering på befaringsdag. Er da uvisst hvor mange ansatte og brukere som kommer inn når dette er ferdig. Bygget fremstår i dag med gode kvaliteter. Det er ikke meldt om noen problemer med inneklima på brukermøte, det er ikke framlagt rapport fra bedriftshelsetjenesten på inneklima. Bygget har en blanding av tekniske anlegg som strekker seg fra perioden Det er et ENØK potensiale i bytte av tekniske anlegg og optimalisere styring av de tekniske anleggene. Det er ikke opplyst om større planer for bygget. Foreslåtte tiltak de neste 10 årene summeres til totalt til ca. 9,1 mill kr. inkl. mva, hvor 85 % er vedlikeholdskostnader og 15 % er utviklingskostnader. Restlevetid for bygget med normalt vedlikehold vurderes til å være minst til Estimert kostnad i kommende 10-års periode utgjør kr/m2. Det er etter Norconsult sin vurdering behov for at Laksevåg gamle brannstasjon faller inn i kategorien større vedlikeholdstiltak/ etterslep herunder moderat behov for utvikling og modernisering/ rehabilitering. Tekniske anlegg er utdatert og oppgradering anbefales innen 10 år. vurderingsprosessen videre kan andre kostnader påløpe som f.eks. behov for erstatningslokaler, 8

9 7. Myrsæther bo- og rehabiliteringssenter Myrsæter Bo- og Rehabiliteringssenter har 10 ansatte og 13 brukerrom. Bygget er oppført i 1989 og har et BTA på m2. Det er utført en liten utbygging av røykesalong i Bad er pusset opp i ca med nye fliser, avtrekk og sanitær anlegget er byttet under denne oppgraderingen. Det er også byttet en del vinduer i perioden Bygget fremstår i dag med gode kvaliteter. Det er ikke meldt om noen problemer med inneklima på brukermøte, det er heller ikke framlagt rapport fra bedriftshelsetjenesten på inneklima. Bygget har en blanding av tekniske anlegg som strekker seg fra perioden Det er et stort ENØK potensiale i bytte av tekniske anlegg og optimalisere styring av de tekniske anleggene. Det er ikke opplyst om større planer for bygget. Foreslåtte tiltak de neste 10 årene summeres til totalt til ca. 19,3 mill kr. inkl. mva, hvor 48 % er vedlikeholdskostnader og 52 % er utviklingskostnader. Restlevetid for bygget med normalt vedlikehold vurderes til å være minst til Estimert kostnad i kommende 10-års periode utgjør kr/m2. Det er etter Norconsult sin vurdering behov for at Myrsæter Bo- og Rehabiliteringssenter faller inn i kategorien Ordinært vedlikehold/mindre etterslep. Men tekniske anlegg er som nevnt over utdatert og oppgradering anbefales innen 5 år. vurderingsprosessen videre kan andre kostnader påløpe som f.eks. behov for erstatningslokaler, 8. Sandviken dagsenter Sandviken Dagsenter er et aktivitetstilbud på dagtid til utviklingshemmede. Dagsenteret gir tilbud til 30 voksne personer med utviklingshemming og har 20 ansatte. Dagsenteret består av ett bygg, med reelt oppføringsår er Hoved konstruksjonen er mur med bærende takkonstruksjon i tre. Bygget består av 2 etasjer, kjelleretasje og loft, med et bruttoareal på 1398 m². Bygget ble tegnet av arkitekt Schak August Steenber Bull i 1902 i barokkinspirert jugendstil for den Sudmannske stiftelse. Sudmannske barnehjem ble opprettet i Bergen 1904, og var et privat barnehjem for piker frem til Hjemmet hadde plass til 30 piker i alderen 7-17 år. Eiendommen ble konfiskert av okkupasjonsmakten under 2. Verdenskrig, og var etter dette i en forfatning som gjorde at det ikke egnet seg lenger som barnehjem, og eiendommen ble overtatt av Bergen Kommune. Bygget gjennomgikk en større opp pussing i Dette ser ut til å ha omfattet innvendige dører, en del fast inventar. Det kan også se ut som det er gjort en større oppussing på tallet. Det er ikke funnet dokumentasjon på dette. Resten er opprinnelig som bygget fra Bygget er verneverdig. 9

10 Hovedinntrykket er at bygningen er nedslitt, lite funksjonell og ikke godt nok tilpasset brukerne. Bygget holder ikke dagens standard med tanke på planløsning, overflater, innredning og universell utforming. De tekniske anlegg har nådd sin levetid og er utdaterte. Det er et stort ENØK potensiale i å oppgradere anleggene til dagens standard, men ved en evt. oppgradering må man se på tilpasninger pga. byggets verneverdighet. Det opplyses at det ikke foreligger planer i investeringsbudsjettet for bygget. Foreslåtte tiltak de neste 10 årene summeres totalt til ca. 35,5 mill kr. inkl. mva, hvor 47 % er vedlikeholdskostnader og 53 % er utviklingskostnader. Restlevetid for bygget er ikke vurdert pga verneverdighet. Estimert kostnad i kommende 10-års periode utgjør kr/m2. Det er etter Norconsult sin vurdering behov for at Sandviken Dagsenter typisk faller inn under kategorien for bygg som har behov for større behov for utvikling og modernisering/ rehabilitering. vurderingsprosessen videre kan andre kostnader påløpe som f.eks. behov for erstatningslokaler, 9. Sandviken helse- og sosialsenter Sandviken Helse- og Sosialsenter ble oppført i Bygget inneholder legekontor, jordmor, helsestasjon og det er foruten dette en tannklinikk i bygget (fraflyttet på befaring). Helse- og sosialsenteret har et bruttoareal på m2 og det er ikke utført noen større oppgradering de siste år. Bygget fremstår i dag med gode kvaliteter i forhold til alder, men bærer preg av behov for vedlikehold og at enkelte installasjoner nærmer seg endt levetid. Det ble observert tegn til fukt/kalkutslag under vinduer/stålbenker på teglfasade som må utbedres, det er også tegn til fuktgjennomgang i betongelementdekke over garasje. Det er meldt om noen problemer med inneklima i rapport fra Bedriftshelsetjenesten, og konklusjonen er at åpne flater med isolasjon og vanskelig renhold er hovedårsaken til problemer. Bygget har tekniske anlegg fra 1989, hvor teknisk levetid er oppnådd. Ved utbytting av ventilasjonsanlegg anbefales det å installere nytt vannbårent varmesystem med varmepumpe som et ENØK-tiltak. Bygget er i hovedsak universelt utformet, men behøver mindre oppgraderinger i trapp og etablering av en HC-parkeringsplass. Det foreligger egen kartleggingsrapport på universell utforming som må vurderes opp mot denne tilstandsrapport. Det er ikke vedtatt midler til noen større planer for bygget i investeringsbudsjettet. Foreslåtte tiltak de neste 10 årene summeres til totalt til ca. 49,3 mill kr. inkl. mva, hvor 79 % er vedlikeholdskostnader og 21 % er utviklingskostnader. Restlevetid for bygget med normalt vedlikehold vurderes til å være minst til Estimert kostnad i kommende 10-års periode utgjør kr/m2 Det er etter Norconsult sin vurdering behov for at Sandviken Helse- og Sosialsenter faller inn i kategorien "Større vedlikeholdstiltak/ etterslep herunder større behov for utvikling og 10

11 modernisering/ rehabilitering." Tekniske anlegg er som nevnt over utdatert og oppgradering anbefales innen 5 år. vurderingsprosessen videre kan andre kostnader påløpe som f.eks. behov for erstatningslokaler, 10. Skjoldtunet sykehjem Skjoldtunet Sykehjem har 130 ansatte fordelt på ca. 65 årsverk og 74 brukere hvor 10 er på dagavdeling. Eiendommen inneholder bygning, parkering og opparbeidet hage og brukes til sykehjem. Bygget er oppført i 1999 med totalt m2 BTA. Av tiltak senere år er SD-anlegg oppgradert og ny adgangskontroll montert. Per dags dato utføres det vedlikeholdsarbeid på utvendig fasader. Hovedinntrykket av byggets tilstand er at det blir godt vedlikeholdt og at det er normal slitasje på innvendige overflater i forhold til byggets alder. Utvendig preges bygget hovedsakelig av slitt teglforblending, med blant annet malingsavflassing og slitte fuger. Sanitærinstallasjoner og luftbehandlingsanlegg er godt vedlikehold og har teknisk levetid på ca. 30 år. Unntaket er 2 varmtvannsberedere som bør skiftes innen 5 år. Elektroinstallasjoner er godt dimensjonert og har få feil eller mangler. Forventet levetid er ca. 30 år. Unntaket er en inntakskabel som må utbedres snarest da den gnager mot en jordskinne. Det er ikke avdekket helseplager eller inneklimaproblemer i særlig grad, utover generelt tørr luft og til tider høye innetemperaturer i sommerhalvåret. Universell utforming er god men det er lite lagringsplass på bygget. Dette fører til at korridorer og tekniske rom i kjeller blir brukt til lager. Rømningsvei fra gruppe 3 på bakkeplan er meget dårlig utformet, og gjør det umulig for en rullestolbruker å komme ut. Utskifting fra ventilasjonsaggregat med kryss/plate veksler til ventilasjonsaggregat med roterende gjenvinner samt installasjon av væske/vann-varmepumpe er energitiltak som har positiv nåverdi og er lønnsomme. Foreslåtte tiltak de neste 10 årene summeres totalt til ca. 4,4 millioner kr inkl. mva, hvor 78 % er vedlikeholdskostnader og 22 % er utviklingskostnader. Restlevetid for bygget med normalt vedlikehold vurderes å være til år Estimert kostnad i kommende 10-års periode utgjør 923 kr /m2. Det er etter Multiconsult sin vurdering behov for at Skjoldtunet Sykehjem typisk faller inn under kategorien for bygg som har behov for ordinært vedlikehold/mindre etterslep. vurderingsprosessen videre kan andre kostnader påløpe som f. eks behov for erstatningslokaler, reguleringsplanendringer, påbygg, modernisering og ombygging for bedre arealutnyttelse o.a. 11. Slettemarken sykehjem Slettemarken sykehjem har 50 ansatte, 30 beboere og et dagsenter med 12 brukere. Eiendommen består av ett bygg som ble oppført som boliger i Sykehjemsdriften startet i 1996 etter en totalrehabilitering og utvidelse av bygget i 1995/96. Bygget har et bruttoareal på 3931 m2. Av større utbedringer de senere år kan nevnes nye kjøkken på de tre beboeravdelingene. Ellers er det 11

12 kun kritisk vedlikehold som har blitt utført over lengre tid. Bygget har et stort utvendig vedlikeholdsetterslep. Fasadene har behov for vedlikehold og yttertaket begynner å bli modent for utskifting. Det er registrert en aktiv lekkasje gjennom yttertak og fuktskader på loft. Det er også en lekkasje gjennom kjellervegg. Vinduene og dørene på bygget er til dels svært utette og ikke i tilfredsstillende stand. På innvendige overflater er det varierende slitasje, med ujevne gulvoverflater på en del rom. På en rekke beboerbad er det manglende fall mot sluk og innredningen er preget av alder. En stor del av innvendige overflater er imidlertid i god stand. Sanitærinstallasjoner og ventilasjonskanaler er i tilfredsstillende stand, mens ventilasjonsaggregatene nærmer seg endt levetid. Det meste innen elektrotekniske installasjoner må påregnes utskiftet innen 10 år. Det er knyttet noen utfordringer til innemiljøet i bygget. Blant annet oppleves luften som tørr. Grunnet manglende solavskjerming kan det bli svært varmt om sommeren, mens det om vinteren kommer kald trekk fra utette vinduer. Det er en generell plassmangel på bygget, og funksjoner som legekontor, resepsjon og røykerom til beboerne savnes av brukerne. Vedrørende universell utforming er det utfordringer knyttet til dørterskler, trange oppholdsrom, for små snusirkler og tunge dører. Det er dermed utfordrende for de mange rullestolbrukerne på bygget å komme seg rundt på egenhånd. Det er ikke opplyst å være avsatt midler til bygget i vedtatt investeringsbudsjett. Det ble på befaring avdekket fem tiltak som kan bedre byggets energiytelse. To av tiltakene har positiv nåverdi over levetiden og er følgelig lønnsomme. Foreslåtte tiltak de neste 10 årene summeres totalt til ca. 26,1 mill kr. inkl.mva, hvor 89 % er vedlikeholdskostnader og 11 % er utviklingskostnader. Restlevetid for bygget med normalt vedlikehold vurderes å være minst til år Estimert kostnad i kommende 10-års periode utgjør kr/m2. Det er etter Multiconsult sin vurdering behov for at Slettemarken sykehjem typisk faller inn under kategorien for bygg som har behov for større vedlikeholdstiltak, herunder moderat behov for utvikling og modernisering. vurderingsprosessen videre kan andre kostnader påløpe som f.eks behov for erstatningslokaler, 12. Øvsttunheimen sykehjem Øvsttunheimen sykehjem har 60 samtidige ansatte på jobb og 74 brukere. Eiendommen benyttes som sykehjem, med dertil hørende støttefunksjoner. Bygningsmassen består av en bygning som er oppført i to ulike byggetrinn. Det opprinnelige bygget fra 1958 utgjør dagens administrasjonsbygg, nordfløy med gruppe 4 og 8, samt byggets kjeller. Tre nye fløyer ble oppført i 2003, og i den forbindelse ble det gjennomført en totalrehabilitering av det opprinnelige bygget. Bygget er generelt godt vedlikeholdt. Det er ikke registrert noen større utfordringer vedrørende verken VVS, elektro eller det rent byggtekniske. Unntaket er fraværet av utvendig solskjerming som forringer inneklimaet i bygget deler av året. I tillegg har ventilasjonsanleggene for lave luftmengder etter dagens anbefalinger. Luftkvaliteten oppleves imidlertid som bra av brukerne, selv om luftkvalitetsmålinger stedvis viser konsentrasjoner av CO2 i øvre sjikt av anbefalt grenseverdi. ENØK-potensialet til bygget vurderes som moderat. Beregnet levert energi etter normalisert klima er 279 kwh/m2år og oppvarmingsbehovet dekkes av elektrisitet. Dette medfører 12

13 energimerke rød D. Byggets alder tilsier at det ikke er modent for store passive inngrep. Dette grunnet høy restlevetid for eksisterende bygningsdeler. Imidlertid ligger det et betydelig ENØKpotensial knyttet til utfasing av elektro- og oljekjelene, dersom disse erstattes av eksempelvis en varmepumpe med borrehullsløsning. Netto nåverdi for dette tiltaket er 2,4 MNOK over levetiden på 20 år, og vil ha en tilbakebetalingstid på omtrent 8 år. Det er ikke avsatt midler for sykehjemmet i Bergen kommunes investeringsbudsjett for perioden Foreslåtte tiltak de neste 10 årene summeres totalt til 20,2 MNOK, inkl. mva., hvor 92 % er vedlikeholdskostnader og 8 % er utviklingskostnader. Restlevetiden for Øvsttunheimen sykehjem med normalt vedlikehold vurderes å være til år Estimert kostnad for kommende 10-års periode utgjør ca kr/m2. Det er etter Multiconsult sin vurdering behov for at Øvsttunheimen sykehjem typisk faller inn under kategorien for bygg som har behov for ordinært vedlikehold/mindre etterslep. vurderingsprosessen videre kan andre kostnader påløpe som f. eks. behov for erstatningslokaler, reguleringsplanendringer, påbygg, modernisering og ombygging for bedre arealutnyttelse o.a. 13. Åstveit sykehjem Sykehjemmet har plass til 60 fastboende brukere og 10 dagpasienter fordelt på avdelinger for fastboende og en avdeling for dagpasienter. Eiendommen benyttes som sykehjem, men har utleid noen kontorer til blant annet ergoterapi. Bruttoarealet for bygget er 4600m2 og ble oppført i år 2000, bygget har ikke blitt rehabilitert etter det. Bygget er godt vedlikeholdt innvendig og utvendig. Utvendige arealer er godt vedlikeholdt og fremstår som ryddig og pene. Tekniske anlegg er godt vedlikehold, men nærmer seg utløpt teknisk levetid. Det ble ikke meldt fra i brukermøte om problemer med inneklima. Bygget har tilsynelatende god kontroll på temperatur og det er installert komfortkjøling. Sparepotensialet i bygget er vurdert som stort, da det i dag er et stort anlegg med batterigjenvinner som har dårlig virkningsgrad. Det er ikke avsatt midler på 2014 budsjettet for sykehjemmet. Foreslåtte tiltak de neste 10 årene summeres totalt til 18,3 mill kr. ink mva, hvor 92 % er vedlikeholdskostnader og 8 % er utviklingskostnader. Restlevetid for bygg er satt minst til 2050 med normalt vedlikehold og oppgradering av tekniske anlegg og normalt oppgradering av bygningsmassen. Estimert kostnad i kommende 10-års periode utgjør kr/m2. Det er etter Norconsult sin vurdering at bygget faller inn i kategorien fro bygg som har behov for "ordinært vedlikehold/mindre etterslep" vurderingsprosessen videre kan andre kostnader påløpe som f.eks behov for erstatningslokaler, 13