Kognitiv terapi Høst vår 2016

Transkript

1 Kognitiv terapi Høst vår 2016 Philippa Anne Houge Overlege ved traumepoliklinikken Nidaros DPS Psykoterapiveileder i kognitiv terapi Universitetslektor, NTNU Philippa Anne Houge 1

2 Fra læringsmål semester IIC Angi de viktigste indikasjoner og kontraindikasjoner for psykodynamisk terapi, kognitiv terapi, atferdsterapi og støtteterapi og diskutere metodenes sterke og svake sider Philippa Anne Houge 2

3 Kilder1 Judith Beck, 1995, Cognitive Therapy, Basics and Beyond. Adrian Wells, 1997, Cognitive Therapy of Anxiety Disorders. Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten, Torkil Berge og Arne Repål. Den indre samtalen. Innføring i kognitiv terapi, Torikl Berge og Arne Repål. Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Philippa Anne Houge 3

4 Kilder2 Torkil Berge og Arne Repål. Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring av angst, panikk og fobier, Ingvard Wilhelmsen. Hypokondri og kognitiv terapi, Ingvard Wilhelmsen. Livet er et usikkert prosjekt, Ingvard Wilhelmsen. Sjef i eget liv en bok om kognitiv terapi, Ingvard Wilhelmsen. Kongen anbefaler holdninger for folket, Philippa Anne Houge 4

5 Kilder3 Håndbok i kognitiv terapi, Torkil Berge og Arne Repål, Tankens kraft: filmer om kognitiv terapi ved depresjon, psykose, m.m. Utdanning verktøy i kognitiv terapi Tilbud til deg veiledet selvhjelp filmer Philippa Anne Houge 5

6 Kilder4 Beck AT, Dozois DJ. Cognitive therapy: current status and future directions. Annu Rev Med 2011;62: Ganasen KA, et al. Augmentation of cognitive behavioural therapy with pharmacotherapy. Psychiatr Clin N Am 2010; 33: Øst L-G. Efficacy of the third wave of behavioral therapies: A systematic review and metaanalysis Beck AT. The current state of cognitive therapy: a 40-year retrospective. Arch Gen Psychiatry. 2005;62: Philippa Anne Houge 6

7 Kilder5 Casacalenda N, et al. Remission in major depressive disorder: a comparison of pharmacotherapy, psychoterapy, and control conditions. Am J Psychiatry. 2002;159: Elkin et al. Arch Gen Psychiatry, vol. 46, no 11, 1989 Shea, Elkin et al. Arch Gen Psychiatry Vol 49, 1992 DeRubeis et al. Cognitive Therapy sv Medications in the treatment of Moderate to Severe Depression. Arch. Gen Psychiatry, 2005 Apr: 62 (4): Hollon et al. Prevention of Relapse Folloving Cognitive Therapy vs Medications in Moderate to Severe Depression Arch. Gen Psychiatry, 2005 Apr: 62 (4): Philippa Anne Houge 7

8 Bruk av video Pasientene som vises har gitt skriftlig samtykke til video-opptak, og til at opptakene kan brukes i studentundervisning Minner om taushetsplikt Philippa Anne Houge 8

9 Disposisjon Hva er kognitiv terapi? Gjennomføring av kognitiv terapi i praksis Indikasjoner Dokumentasjon av effekt Kontraindikasjoner Sterke og svake sider ved kognitiv terapi Kognitiv terapi ved depresjon og psykose Philippa Anne Houge 9

10 Den første bølgen av kognitiv atferdsterapi Joseph Wolpe (Sør-Afrika) Atferdsterapi Systematisk desensitivisering Avspenning Angsthierarki Eksponering Habituering Ogden Lindsley (USA) Bruk av operante teknikker i terapi med pasienter med schizofreni Hans Eysenck (England) Teoretisk underbygging + implementering Philippa Anne Houge 10

11 Den andre bølgen av kognitiv atferdsterapi Aaron Beck den kognitive modellen Det er ikke situasjonen som bestemmer hvordan folk har det, men Hvordan de tolker situasjonen / Hva de tenker om situasjonen Disse tankene kommer raskt og er gjerne kortvarige Ofte er vi ikke klar over disse tankene, men de er lett å få frem Disse tankene kalles for automatiske tanker Identifisere og evaluere negative automatiske tanker, som igjen kommer fra sekundære og grunnleggende leveregler Philippa Anne Houge 11

12 Den tredje bølgen av kognitiv atferdsterapi ACT: Acceptance and Commitment Therapy Akseptere tanker og følelser Velge en vei videre ut fra egne verdier DBT: Dialectic Behavioral Therapy Endre atferd Gjennom innøving av nye ferdigheter, blant annet mindfulness MCT: Metacognitive Therapy La tanker, følelser og bilder være i fred Utfordre metaantagelser om grubling, bekymring og det å ha fokus på fare Philippa Anne Houge 12

13 Prinsipper for kognitiv terapi Kognitiv terapi er basert på en kognitiv formulering av pasientens og pasientens problemer, som fortløpende justeres Krever en god terapeutisk allianse Legger vekt på samarbeid og aktiv deltakelse Er målrettet og problemfokusert Legger i utgangspunktet vekt på nåtiden Har som mål å lære pasienten å være sin egen terapeut og legger vekt på å forebygge tilbakefall Er tidsbegrenset Er strukturert Lærer pasienten å identifisere, evaluere og svare på deres dysfunksjonelle tanker og leveregler Bruker en rekke teknikker for å endre tenkning, stemningsleie og atferd Philippa Anne Houge 13

14 ABC-modellen1 Opprinnelig utarbeidet av Albert Ellis (1962) A: Activating event. Hendelsen, situasjonen. B: Belief. Automatiske tanker. Hendelsens mening. Tolkningen. C: Consequences. Konsekvensene av disse tankene (Følelser, nye tanker, handlinger) Philippa Anne Houge 14

15 ABC-modellen2 Grunnleggende leveregler Sekundære leveregler A B C Activating Event Belief Situasjon Consequences Automatiske Tanker Reaksjoner Emosjonelle Atferdsmessige Fysiologiske Philippa Anne Houge 15

16 Grunnleggende leveregler Jeg er inkompetent Sekundære leveregler Hvis jeg ikke forstår en ting fullstendig, er jeg dum A B C Activating Event Belief Consequences Situasjon Automatiske Tanker Reaksjoner Emosjonelle Lese handout Dette klarer jeg aldri Trist Atferdsmessige Slutter å lese Fysiologiske tung i magen Philippa Anne Houge 16

17 Tidlig erfaring Negative grunnleggende leveregler Triggersituasjoner Kognitive prosesser Atferd Fysiologi Emosjoner Philippa Anne Houge 17

18 Strukturen på første time Agenda Vurdering av sinnsstemning Undersøkelse av pågående problem Identifisere problemer og sette opp målsetting Undervise pasienten om den kognitive modellen Få frem pasientens forventninger til terapien Undervise pasienten om den psykiske lidelsen Gi hjemmeoppgave Oppsummering Få tilbakemelding Philippa Anne Houge 18

19 Agenda Gi rasjonale: Jeg vil gjerne starte timen med å sette opp en agenda: å bestemme hva vi skal snakke om i dag. Vi vil gjøre dette i starten på hver time for å sikre at vi har tid til å dekke de viktigste tingene. Jeg har noen punkter som jeg vil foreslå og så vil jeg spørre deg hva du vil tilføye. Er det greit? Philippa Anne Houge 19

20 Vurdering av sinnsstemning Hva om vi begynner å snakke om hvordan du har hatt det den siste uka. Kan jeg få se spørreskjemaene som du har fylt ut? Det ser ut som du fortsatt er ganske deprimert og angstpreget; disse skårene har ikke endret seg særlig siden sist. Virker det riktig? Jeg vil gjerne at du kommer noen minutter før tiden til hver time og fyller ut disse tre skjemaene. Det vil gi meg et raskt overblikk av hvordan du har hatt det siste uka, selv om jeg alltid vil at du skal beskrive hvordan du har hatt det i egne ord, også. Er det greit? Philippa Anne Houge 20

21 Gjennomgang av aktuelle problemer Kan du fortelle meg spesifikt hvilke problemer du har hatt? Dele problemene i mindre biter : Det høres ut som du har to store problemer akkurat nå. Det ene er at det ikke går så bra med studiene. Det andre er at du føler deg så trøtt. Er det flere? Philippa Anne Houge 21

22 Sette opp målsetting Hva vi du oppnå gjennom terapi? Hvordan vil du at livet ditt skal være annerledes? Og hvis du hadde det bedre, hva ville du gjøre da? (spesifisere atferden) Philippa Anne Houge 22

23 Undervise pasienten om den kognitive modellen1 Først vi jeg gjerne finne ut hvordan dine tanker påvirker dine følelser. Kan du komme på en gang de siste dagene når du la merke til at sinnsstemningen din endret seg? I den situasjonen, like før du ble engstelig, husker du hva som gikk gjennom hodet ditt? Jeg forstår ikke, andre vil le av meg redd skjuler det for andre Er dette klart for deg? Hvordan du tolket situasjonen, førte til en tanke som så påvirket dine følelser Philippa Anne Houge 23

24 Undervise pasienten om den kognitive modellen2 Kan du fortelle meg i dine ord hva som er sammenhengen mellom tanker og følelser? Jeg vil gjerne at du som hjemmeoppgave legger merke til hva som går gjennom hodet ditt når du merker at sinnsstemningen din endrer seg. Kognitiv terapi går ut på å identifisere de tankene som ser ut til å plage deg. Så vil vi undersøke disse tankene og se hvor riktige de er. Ofte finner vi at disse tankene ikke er helt riktige Så vi vil evaluere tankene og du vil lære å endre tenkningen din Philippa Anne Houge 24

25 Forventninger til terapien Hvordan tror du at du vil bli bedre? Jeg vil lære deg et redskap som du kan bruke for å komme over depresjonen din Først vil vi ha ukentlige timer til du føler deg vesentlig bedre, så vil vi ha time annenhver uke, og så kanskje hver 3. til hver 4. uke. Og ved avslutningen vil jeg anbefale deg å fortsette å komme med noen måneders mellomrom for å få påfyll Det er vanskelig å si på forhånd hvor mange timer du burde ha. Jeg tror det kan dreie seg om 8-14 timer Philippa Anne Houge 25

26 Psykoedukasjon: Undervise pasienten om den psykiske lidelsen De tankene som plager deg, de negative automatiske tankene, er en av symptomene på depresjon. For mange som har en depresjon, er det som om de ser seg selv og deres verden gjennom briller som er dekket med svart maling. Alt ser svart og håpløst ut. En del av det vi vil gjøre i terapien er å skrape av den svarte malingen og hjelpe deg å se ting mer realistisk. Mange personer med depresjon kritiserer seg selv for ikke å være sånn som før Philippa Anne Houge 26

27 Gi hjemmeoppgave Skrive ned flere mål Når sinnsstemningen min forandrer seg, spørre meg selv hva går gjennom hodet mitt nå? og skrive ned tanker og bilder. Minne meg selv på at disse kan være riktige, delvis riktige og uriktige. Minne meg selv om at jeg er deprimert akkurat nå, ikke lat og at det er grunnen til at alt er tungt Tenke over hva jeg vil ha på agendaen neste gang og hva jeg vil kalle det Lese brosjyre og terapinotater Svømme eller løpe tre ganger denne uka Philippa Anne Houge 27

28 Oppsummering La meg oppsummere hva vi har snakket om i dag Philippa Anne Houge 28

29 Få tilbakemelding På slutten av hver time, vil jeg be deg om tilbakemelding om hvordan du følte timen gikk. Var det noe med timen som plaget deg? Hva synes du var viktig? Hva har du lært? Respondere på tilbakemelding og gjøre rimelige justeringer Philippa Anne Houge 29

30 Strukturen for andre og senere timer Kort oppdatering og vurdering av sinnsstemning (og evt. medikasjon, rusmiddelbruk, andre symptomer som sinne, angst, overspising ) Overgang fra forutgående time Agenda Vurdering av forutgående hjemmearbeid Drøfting av temaene på agendaen, bl.a. undersøkelse av aktuelle problem, gi ny hjemmeoppgave, oppsummeringer Pasientens oppsummering og tilbakemelding Philippa Anne Houge 30

31 Kort oppdatering og vurdering av sinnsstemning Hva tror du er grunnen til at du har følt deg mindre deprimert? Bruke dette spørsmålet til å illustrere den kognitive modellen, dvs. å se sammenhengen mellom følelsene, tankene og atferden Philippa Anne Houge 31

32 Avslutning og teknikker for å forebygge tilbakefall Informasjon om forløpet for bedring fra første tegn på bedring: svingninger er det normale Tilskrive tegn til bedring til endring i pasientens tanker og / eller atferd Lære pasienten selv å bruke de teknikkene som brukes i terapien Forberedelse på tilbakefall etter avslutningen av terapien Repetere det som pasienten lært i terapien, også skriftlig Philippa Anne Houge 32

33 Negative automatiske tanker1 Kommer spontant Ofte er man mest klar over den tilhørende følelsen Kan med litt trening lett oppdages Består av ord og / eller bilder Aksepteres automatisk som sanne Realitetstestes ofte spontant Kan evalueres etter hvor sann de er eller hvor nyttig de er Philippa Anne Houge 33

34 Negative automatiske tanker2 Ut fra den kognitive modellen vil en tanke utløse en følelse Evaluering av tankene vil føre til at de dysfunksjonelle automatiske tankene endres til funksjonelle tanker, og dermed vil de følelsesmessige, fysiologiske og atferdsmessige reaksjonene bli mer funksjonelle Gradering: Hvor mye tror du på denne tanken? 0-100% Philippa Anne Houge 34

35 Identifisering av automatiske tanker1 Stille spørsmålet hva gikk gjennom hodet ditt akkurat nå? Ved en endring i pasientens følelser i timen Ved drøfting av en situasjon der pasientens følelser forandret seg Hva ville skje med følelsene dine, hvis du oppdaget at denne tanken ikke var sann? Philippa Anne Houge 35

36 Identifisering av automatiske tanker2 Andre spørsmål for å få frem automatiske tanker Kan du gjette hva du tenkte? Tror du at du tenkte eller? Så du for deg noe som kunne skje eller kom du på noe som har skjedd? Hva betydde situasjonen for deg? Tenkte du (terapeuten foreslår det motsatte av det forventede svaret) Philippa Anne Houge 36

37 Identifisering av følelser De 4 hovedtyper av følelser Redd, Glad, Trist, Sint Andre følelser Avsky, overraskelse, skam, forvirring og sjalusi Følelsene er ofte blandet sammen Pasienter med en psykisk lidelse opplever ofte følelser som er overdreven eller upassende i forhold til situasjonen Kartlegging: Hvordan har du det?, Hva følte du når tanken gikk gjennom hodet ditt? Kartlegging av følelsenes intensitet: 0-100% Philippa Anne Houge 37

38 Fysiologiske reaksjoner Alle pasientens subjektive fysiske symptomer Typiske ledsagersymptomer til angst er svimmelhet, hjertebank, åndenød, parestesier, skjelvinger, svette, kvalme, Kartlegging: Hva kjenner du i kroppen din, nå når du føler deg redd (trist, sint)? Philippa Anne Houge 38

39 Atferd Atferden kan være en reaksjon på negative automatiske tanker Atferden kan også utløse eller forsterke negative automatiske tanker Kan hindre realitetstesting Kan være en selvoppfyllende profeti Philippa Anne Houge 39

40 Evaluering av automatiske tanker1 Hvor mye tror du på denne tanken nå? (0-100%) Hvordan får denne tanken deg til å føle deg? Hvor sterk (0-100%) er denne følelsen? Philippa Anne Houge 40

41 Evaluering av automatiske tanker sokratiske spørsmål2 Hva taler for denne tanken / ideen? Hva taler imot denne tanken? Finnes det en annen forklaring? Hva er det verste som kunne skje? Overlever jeg det? Hva er det beste som kunne skje? Hva er det mest realistiske utfallet? Philippa Anne Houge 41

42 Evaluering av automatiske tanker sokratiske spørsmål3 Hva er virkningen av at jeg tror på den automatiske tanken? Hva kunne virkningen være av at jeg endret tankene mine? Hva burde jeg gjøre med det? Hva ville jeg si til (en venn) hvis hun/ han var i samme situasjon Philippa Anne Houge 42

43 Stille spørsmål ved nytten av automatiske tanker Hva er fordelen med tanken? Hva er ulempen med tanken? Hva vil være en nyttig respons på tanken? Hva med å refokusere oppmerksomheten din på hva du holder på med? Philippa Anne Houge 43

44 Hvor effektiv har evalueringen vært? Hvor mye tror du på den automatiske tanken nå? Hva føler du nå, når du tenker på tanken? Hvor sterk er følelsen? Hva vil du gjøre nå (eller hva har du gjort)? Philippa Anne Houge 44

45 Evaluering av negative tanker Situasjon Automatisk tanke Tro i % Følelser (sint, redd, trist) Styrke i % Evaluering Alternativ tolkning Tro i % Utfall Tro i % Styrken på følelsen i % Philippa Anne Houge 45

46 Mulvarpteknikken Først identifisere en sentral automatisk tanke Vi har ikke evaluert denne tanken enda for å se om den er riktig, men jeg vil gjerne se om vi kan finne ut hvorfor denne tanken gjør deg så trist. For å gjøre det må vi en kort stund ta utgangspunkt i at tanken er riktig. Hvis det var sant at, hva ville det bety for deg? Andre spørsmål Hva ville det si om deg? Hvis det var sant, hva så? Hva er det verste med? Philippa Anne Houge 46

47 Atferdseksperiment1 P E T S Prepare: forberede: 1. fokusere på den tanken (prediksjonen) som skal utfordres, utforske bevis for og imot, angi tro i % 2. Identifisere situasjoner / hendelser som vekker angst, kartlegge atferd som hindrer evaluering av tanken (unngåelse, sikkerhetsatferd) eller som kan teste prediksjonen (intensivere symptomene) 3. Presentasjon av rasjonalen (Hvordan vedlikeholder sikkerhetsatferden troen på antagelsen? Behovet for å eksperimentere med å øke eller redusere en atferd for å teste antagelsen. Hva vil jeg finne ut gjennom eksperimentet?) 4. Expose: eksponering. Test. Utfordring av antagelsen mens man kutter ut atferden som hindrer evalueringen. 5. Summarise: Oppsummering: en drøfter resultatene. Angi ny tro i % Philippa Anne Houge 47

48 Atferdseksperiment2 Situasjon Tanke konkret prediksjon Tro i % Følelse Konkret prediksjon Tro i % Atferd som hindrer evaluering / som avkrefter prediksjonen Konsekvens Erfaring Tro i % Philippa Anne Houge 48

49 Atferdseksperiment3 Situasjon Tanke konkret prediksjon Tro i % Følelse Konkret prediksjon Tro i % Atferd som hindrer evaluering Konsekvens Erfaring Tro i % Philippa Anne Houge 49

50 Atferdseksperiment4 Situasjon Tanke konkret prediksjon Tro i % Følelse Konkret prediksjon Tro i % Atferd som avkrefter prediksjon Konsekvens Erfaring Tro i % Philippa Anne Houge 50

51 Metakognitivt atferdseksperiment Situasjon Tanke konkret prediksjon Tro i % Følelse Konkret prediksjon Tro i % Atferd som avkrefter prediksjonen Konsekvens Erfaring Tro i % Bekymring, unngåelse, fokus på fare gjør meg trygg Redd Jeg kommer til å bli redd La tanken være Eksponering Fokus på nøytrale ting, tegn til trygghet Trygt selv uten bekymring og fokus på fare Philippa Anne Houge 51

52 Kognitiv kasusformulering1 Relevante hendelser i barndommen Hvilke opplevelser har bidratt til utviklingen og vedlikehold av de grunnleggende levereglene? Grunnleggende leveregler Hva er den mest grunnleggende antagelsen pasienten har om seg selv? Philippa Anne Houge 52

53 Kognitiv kasusformulering3 Relevante hendelser i barndommen Grunnleggende leveregler Sekundære leveregler Kompensatoriske strategier Situasjon 1 situasjon 2 situasjon Philippa Anne Houge 53

54 Kognitiv kasusformulering4 Situasjon Automatisk tanke Tankens mening Følelse Atferd Philippa Anne Houge 54

55 Varighet Tidsbegrenset Ved ukompliserte pasienter med angst og depresjon: 4-14 timer Først ukentlig, så ved bedring, gradvis sjeldnere. Etter avslutning: booster timer hver 3. måned i et år Ved komplekse tilfeller: lengre tid, inntil 1 år eller lenger, spesielt ved psykose eller personlighetsforstyrrelser Philippa Anne Houge 55

56 NIMH studie på behandling av depresjon (1989, Elkin et al) Sammenlignet 4 intervensjoner på 16 uker: kognitiv terapi, medikasjon (Imipramin)+ clinical management (CM), IPT (interpersonlig terapi) og placebo+cm Ved mild-moderat depresjon : kognitiv terapi=medikasjon+cm=ipt=placebo+cm Ved alvorlig depresjon : Imipramin > IPT > kognitiv terapi, som alene ikke var signifikant bedre enn placebo Philippa Anne Houge 56

57 NIMH studie på behandling av depresjon Follow-up etter 6,12 og 18 måneder (1992, Shea, Elkin et al) Recovery without relapse: ca 20% for kognitiv terapi = medikasjon + CM = IPT = placebo+cm Relapse: 36% kognitiv terapi, 50% medikasjon + CM, 33% IPT, 33% placebo+cm Konklusjon: 16 uker med disse behandlingsformer er ikke tilstrekkelig for at de fleste kan oppnå fullstendig remisjon over tid Philippa Anne Houge 57

58 Studie på kognitiv terapi ved moderat til alvorlig depresjon Hollon, DeRubeis et al., 2005 Etter behandling: medikasjon=ct, på forskningsstedet med mest erfaring i CT > placebo 12 mndr etter behandling: M=CT (maks 3 booster timer) > placebo 12 mndr etter det, dvs. 12 mndr etter avslutning av M: CT>M(avsluttet)=placebo Philippa Anne Houge 58

59 Oversikt over meta-analyser1 Butler et al., 2006 Stor effektstørrelse for CBT ved Panikklidelse Sosial fobi Generalisert angst lidelse PTSD Tvangslidelse Depresjon Philippa Anne Houge 59

60 Oversikt over meta-analyser2 Butler et al., 2006 Moderat effektstørrelse ved Parproblemer Sinne Kronisk smerte Stor ukontrollert effektstørrelse ved Bulimia nervosa Schizofreni Philippa Anne Houge 60

61 Indikasjoner Panikklidelse Sosial fobi Generalisert angst lidelse PTSD Tvangslidelse Depresjon (blant ikke-medikamentelle tiltak som er anbefalt førstevalg ved mild-moderat depresjon) Parproblemer Sinne Kronisk smerte Bulimia nervosa Schizofreni Philippa Anne Houge 61

62 Kognitiv terapi i kombinasjon med Depresjon medikasjon (Ganasen, 2010) noe evidens for kombinasjon Angst blandede funn, begynnende evidens for: Benzodiazepiner kan forstyrre den positive virkningen av eksponering Nyttig ved behandlingsresistens Nyttig for å øke medikament etterlevelse Muligheten for å forutsi responsen på medikasjon og CBT Philippa Anne Houge 62

63 Kontraindikasjoner Ingen kontraindikasjoner, men jo alvorligere tilstanden er, jo mer vil vekten ligge på å endre atferden i første omgang. Etterhvert vil evaluering av negative tanker være mer aktuelt. Anbefalt behandling av moderat til alvorlig depressiv lidelse er medikamenter. Strukturert psykologisk behandling, deriblant kognitiv terapi, bør vurderes som et alternativ eller et supplement ved utilfredsstillende effekt av medisiner. Anbefalt behandling av schizofreni er også primært medikamentell. Kognitiv terapi kan være et supplement. Kognitiv atferdsterapi kan uansett være et alternativ dersom pasienten ikke vil ta medisiner (Pasientens rett til å medvirke til helsehjelp) Philippa Anne Houge 63

64 Kognitiv terapi sterke sider Dokumentert effekt Kan brukes ved mange forskjellige typer problemer Relativt lett å forstå både for pasient og terapeut Rimeligere enn langvarig medikamentell behandling Ingen bivirkninger Philippa Anne Houge 64

65 Kognitiv terapi svake sider Dokumentasjonen er ikke fullført Vanskelig å gjennomføre i praksis Krever relativt intensiv opplæring, spesielt for å behandle mer kompliserte tilfeller Vanskelig tilgjengelig da det er få utdannede terapeuter Kostnadskrevende, spesielt på kort sikt Philippa Anne Houge 65

66 Kognitiv terapi ved depresjon1 Kartlegging av hverdagens aktiviteter Hvilke aktiviteter og når Glede, mestring og symptomvariasjon Forekomst av automatiske tanker Testing av hypoteser (lite mestring, lite aktivitet) Å begrense grubling La bekymringstanken / grublingstanken komme, men forsøk å utsette den påfølgende kjeden av bekymringsfulle tanker, dvs. begrense varighet og intensitet Philippa Anne Houge 66

67 Kognitiv terapi ved depresjon2 Aktivitetsplanlegging prediksjon Atferdseksperimenter Kartlegging av negative tanker og holdninger Bruk av registreringsskjema Bruk av motspørsmål evaluering Forebygging av tilbakefall Philippa Anne Houge 67

68 Kognitiv terapi ved psykose1 Psykoedukasjon Informasjon om den psykotiske lidelsen Undervisning til pasienter og pårørende familiesamtaler Aktiv problemløsning Trening i sosiale ferdigheter Kognitive mestringsstrategier Philippa Anne Houge 68

69 En kognitiv forståelsesmodell av psykotiske opplevelser Betrakte det psykotiske gjennombruddet som en traumatisk erfaring Behov for bearbeiding Kartlegge og utfordre antagelsene om symptomene Philippa Anne Houge 69

70 Kognitiv terapi ved vrangforestillinger Bygge opp en allianse Kartlegge vrangforestillinger Vrangforestillinger som et forsøk på å forstå vanskelige hendelser. Formelle tankeforstyrrelser bidrar til dannelsen av vrangforestillinger Forklare prinsippene i en kognitiv tilnærming Hendelser (A), Antagelser (B) = vrangforestillinger Konsekvens (C) Gjennom sokratiske spørsmål, hjelpe pasienten til å finne alternative forklaringer Aktiv uttesting av antagelser gjennom atferdseksperimenter sette opp kriterier for bevis på forhånd Philippa Anne Houge 70

71 Kognitiv terapi ved stemmer Kognitiv kartlegging av stemmer Utfordre antagelser knyttet til stemmene Realitetstesting av antagelser Realitetstesting av antagelser om at man ikke kan kontrollere sine stemmer Philippa Anne Houge 71

72 Kognitiv terapi ved psykose Hendelse (A) Klarer ikke lenger å holde fast ved en målrettet tanke Noen ringer på døra Pasienten hører at noen sier akkurat det han tenkte på Tanker (B) Noen har operert inn en microchip i hjernen min De kommer for å ta meg Tankene mine blir kringkastet Philippa Anne Houge 72

73 Oppsummering Hva er kognitiv terapi? Gjennomføring av kognitiv terapi i praksis Indikasjoner Dokumentasjon av effekt Kontraindikasjoner Sterke og svake sider ved kognitiv terapi Kognitiv terapi ved depresjon Philippa Anne Houge 73

74 Spørsmål Philippa Anne Houge 74

75 Evaluering Noe som kan forbedres? Hva var bra? Hva var ikke bra? Philippa Anne Houge 75