Kognitiv Terapi Ved Psykoser

Transkript

1 Kognitiv Terapi Ved Psykoser Psykolog Roger Hagen Psykologisk Institutt Psykoseteamet for Nysyke. Kognitiv terapi Kognitiv terapi er en fokusert form for psykoterapi hvor målet er å identifisere og endre systematisk feiltenkning og dysfunksjonelle holdninger. 1

2 Strukturen i kognitiv terapi 1. Å lære klienten å identifisere og registrere sine tanker og forestillinger i gitte situasjoner. 2. Å lære klienten å vurdere sine automatiske tanker mot objektivt ytre bevis og deretter korrigere de i henhold til de faktiske forhold. 3. Å lære klienten å benytte seg av kognitive teknikker og strategier. 4. Å hjelpe klienten til å utvikle nye funksjonelle og adaptive holdninger om seg selv og andre. Relasjonen mellom tanker, følelser og antagelser. Det vi føler f omkring en situasjon eller opplevelse er avhengig av hvordan vi tenker omkring det og hvordan vi fortolker det. De tanker vi har omkring en situasjon og hvordan vi fortolker situasjonen, blir påvirket p av våre v antagelser om oss selv og verden. Det er antagelsene som en person bringer med til situasjonen, som øver påvirking p påp den grunnleggende situasjon tanke emosjon prosessen. 2

3 Grunnlegende teser i kognitiv terapi. Mennesket bearbeider informasjon hele tiden med et formål om å skape mening. Mennesket trekker svært mange slutninger i sin g\hverdag som er basert på subjektive opplevelser (tanker og følelser). Til alle følelser er det tilknyttet en kognisjon som definere følelsen. Fortolkning strukturere følelser og atferd. Følelser påvirker også kognisjoner. Grunnleggende teser i kognitiv terapi. Kognisjoner former ens innstilling til hva som persiperes. Tanker, følelser, atferd og fysiologi er ulikt men integrerte modaliteter hos individet. Kognisjoner er en del av lidelsen, men ikke selve lidelsen. Kognisjoner øker ens sårbarhet for å utvikle en psykisk lidelse, men er ikke nødvendigvis en årsak til den. 3

4 Symptomvedlikeholds - sirkelen. Effektene som våre v tanker har påp våre følelser f og de andre såkalte s symptomer ville ikke av seg selv være v et problem hvis de kun falmet av etter å bli utløst. Problemet er at disse symptomer har en tendens til å påvirke påfølgende p tanker påp en slik måte m at de vedlikeholder eller forverrer den allerede eksisterende emosjonelle tilstand. Relasjonen mellom tanker og symptomer er derfor tosidig ettersom tankene produserer symptomer men også at symptomene påvirker p tankene, dette er ofte kalt symptomvedlikeholds- sirkelen. Antagelser og sett av antagelser. Vi har alle et unikt sett av antagelser som representerer en spesiell måte m å generalisere omkring verden og vår v r plass i den. Antagelser kan bli beskrevet som enten funksjonell eller dysfunksjonell. Funksjonelle antagelser er de som er nyttige for en, som tjener er positiv funksjon. Dysfunksjonelle antagelser er antagelser som ikke er nyttige for den personen som har dem, og som har en negative effekter for en. 4

5 Opprettholdelse av antagelser. Nye situasjoner blir fortolket i følge f våre v antagelser, disse fortolkninger tjener til å forsterke våre v allerede eksisterende antagelser. Vi har en tendens til å finne bevis for som bekrefter våre allerede eksisterende antagelser, og prøver å ignorere informasjon som tyder påp det motsatte. Jo sterkere man holder en antagelse, jo mer sannsynlig er det at bevis for det motsatte vil bli oversett. KAT ved psykoser Å prøve å bryte den negative symptomvedlikeholds- sirkelen, og prøve å erstatte den med en mer positiv. Prøve å se påp de ulike feilfortolkninger som en person kan gjøre når n r det gjelder fortolkning av ny informasjon. Hvis ikke symptomer forsvinner ved hjelp av de overnevnte teknikker, skal man prøve direkte å modifisere de underliggende antagelser. 5

6 Den to - delte respons modellen. Den lavere ruten korresponderer til det lavere nivået, og viser til automatiske responser. Avhengig av å handle raskt og uten nøling. n Den mer høyere h ruten for reaksjon bruker de mer rasjonelle måter m å tenke på. p. og går g r i gjennom de mer modne deler av hjernen vår. v Større bredde og dybde i denne formen for tenkning. Man kan anta at hos mennesker som har en schizofreni, er den lavere ruten relativ mer aktiv, Konklusjoner som er gjort her er ledsaget med en uvanlig stek følelse f av overbevisning omkring dets korrekthet. Hvordan kognitiv terapi virker på vrangforestillinger. KAT arbeider med å styrke den resonnerende/ rasjonelle delen av pasienten. Den oppmuntrer pasienten til å lage en splitt mellom Jeg føler f at.men jeg vet. Den oppmuntrer pasienten til å handle på p Jeg vet fremfor Jeg følerf ler. Ved å ha innsikt å ha muligheten til å argumentere rasjonelt mot vrangforestillingene vil dette føre f til at påvirkningen av disse tanker og ideer vil minske deres betydning påp følelser og atferd. 6

7 Å snakke med mennesker med schizofreni. En god allianse og tillit er essensielt når n r du starter å utfordre pasientens vrangforestillinger. Det er viktig å ha empati med pasientens følelser. Du skal også tro påp pasienten inntil det motsatte er bevist, eller i det minste prøve å skjule din mistro. Å sette tilfredstillende mål for modifikasjonen av vrangforestillinger og hallusinasjoner. Å sette mål m l for KAT skal være v styrt at det overliggende prinsipp om at ingen har retten å blande seg inn i andres tros- og verdissystem hvis ikke det er en god årsak til dette.. Det trengs derfor noen etiske retningslinjer. 7

8 Etiske retningslinjer for KAT KAT kan startes hvis pasienten forstår r hva som menes med det etter å fått det forklart, eller forlanger det selv. KAT kan startes opp uten pasientens samtykke hvis vrangforestillingen eller hallusinasjonen forårsaker rsaker ubehag for pasienten, og hvor det er sannsynlig at en modifikasjon av VF vil gjøre sitt til at dette ubehaget vil forsvinne. Det kan være v riktig å starte med KAT hvis pasientens vrangforestillinger gjør r at andre mennesker lider under dette. Total og delvis modifikasjon. Målet med KAT ved psykoser er ikke til å bli kvitt en vrangforestilling, men å redusere det ubehag som pasienten har ved å ha disse forestillinger. I en total modifikasjon vil det endelige resultatet være v en fullstendig forkastelse av den tidligere holdte vrangforestilling. I en delvis modifikasjon vil kun de deler av de system av antagelser som pasienten holder være v målet m for modifisering. 8

9 Kartlegging av vrangforestillinger Overbevising (EBS) Struktur (skyldes( det spesielle hendelser?, har de blitt forverret påp grunn av nye hendelser i pasienten liv?, er det noen interpersonelle temaer knyttet til forestillingene?, etc) Fremming av innsikt omkring vrangforestillinger. 1. Destigmatisering og normalisering av symptomer og schizofreni- labeling. 2. Opplevelser er ikke det samme som fakta. 3. Diskutere hvordan og hvorfor vrangforestillingene har oppstått. tt. 9

10 Utfordring og modifisering av vrangforestillingene. Å gjøre det generelle spesifikt. Logisk resonnering. Bevis for og i mot. Realitetstesting. Å gjøre det generelle spesifikt. Spesifikke ideer er vanligvis enklere å utfordre enn vage og generelle ideer. Ved å tvinge pasienten til å tenke over implikasjonene av sine forestillinger kan dette gjøre sitt til at pasientens forestillinger mister noe av sin kraft. Hvis pasienten ikke klarer å gjøre det generelle spesifikt kan dette bli brukt senere i terapien, ved å si at pasientens forestilling er basert påp intuitiv tenkning og ikke logiske argumenter. 10

11 Logisk resonnering. For de fleste forestillinger som blir beskrevet som vrangforestillinger blir de sett påp som fornuftsstridige av andre mennesker fordi de har logiske grunner til å komme opp med denne konklusjonen. Hvorfor er det slik at ikke jeg tror påp det pasienten forteller meg? Hvis det var slik at dette var fakta, hva vil følge f av dette? Bevis for og i mot vrangforestillingen Er vrangforestillingen basert på en sterk følelse men lite bevis? Er beviset for å støtte pasientens vrangforestilling basert på andres fortolkninger og antagelser? Er beviset for å støtte vrangforestillingen en forvrengning av noe som faktisk har skjedd eller en misoppfatning av noen andres mening? Er beviset for å støtte vrangforestillingen i seg selv en vrangforestilling? 11

12 Realitetstesting. Realitetstester er situasjoner som man lager med den spesifikke hensikt om å skape bevis som er direkte relatert til pasientens antagelser. Hvis dette blir gjort riktig, er bevisene sås lite tvetydige og klare at de kan virke som et meget kraftig argument.. Det er påp ulike områder man kan dra nytte av dette nemlig ved; Å teste bevisene som støtter tter en vrangforestilling eller på bevis som vrangforestillingene er basert på. p Å direkte teste en vrangforestilling. Realitetstesting. Å teste en implikasjon av selve vrangforestillingen, det vil si en prediksjon som motbevises, vil også motbevise antagelsen som den er basert på. p Å direkte teste de alternative fortolkninger eller antagelser. 12

13 Resultat av realitetstesting. Resultatet av testen måm være klar, presis og utvetydig. Det skal derfor ikke være v noen debatt omkring hva resultatet egentlig var. Dette betyr igjen at utfallet måm være spesifisert og målbart, m og måm foregå innefor et spesielt tidsrom som avtalt. Resultat av realitetstesting. Fortolkningen av resultatene bør b r være v utvetydig. Du måm derfor sjekke påp forhånd hvordan pasienten vil fortolke resultatet. Det er derfor anbefalt at man påp forhånd går g r igjennom mulige fortolkninger og utfall og styrke de riktige fortolkninger før f r man foretar en realitetstest. 13

14 ABC-modellen. A B C Activating event Beliefs Consequences Grunnleggende prinsipper i arbeidet med ABCmodellen. Alle psykologiske problemer som pasienten presenterer er c-er, c det vil si emosjonelt ubehag og forstyrret atferd som for eksempel depresjon, angst, aggresjon, selvebeskadigelse,, unngåelse og isolasjon. Pasientens vanskeligheter utspringer av B B er og ikke a-er. En begivenhet medfører ikke i seg selv et følelsesmessig problem. Det er den forestilling eller antagelse pasienten har om begivenheten som har følelsesmessige og atferdsmessige konsekvenser. 14

15 Grunnleggende prinsipper i arbeidet med ABCmodellen. Det er forutsigbare forbindelser mellom B B er og C C er. Kjerneantagelser stammer fra tidligere opplevelser. Ved å svekke kjerneantagelser minskes det tilhørende følelsesmessige f ubehaget, og de atferdsmessige forstyrrelser som følger f med. Modifikasjon av vrangforestillinger ved bruk av ABC-modellen. Problemfokusering. Avklaring og vurdering av C. C Fastslå at A-C A C tilsynelatende er problemet. Avklaring og vurdering av B. B Formulering og kasusformulering. Oppstilling av mål m l og midler. Analyse og omstrukturering. 15

16 Kognitiv terapi mot paranoia. Utgangspunkt i selvbegrepet og regner paranoide forestillinger som en reaksjon mot trussel mot selvet og er et forsvar påp dette. Paranoia er ikke et forsvar mot depresjonen, men mot en lav selvfølelse. lelse. Paranoiaen opprettholdes som et forsvar mot lav selvfølelse lelse og selvfølelsen lelsen holdes oppe av pasientens paranoide forestillinger, men finner nesten alltid et underliggende depressivt selvskjema. To typer paranoia POOR ME hvor man føler f seg et offer for urettferdighet for andre (forfølgelse lgelse). BAD ME hvor man får f r en velfortjent straff for å være en dårlig d person. PM har mye med selvmedlidenhet og selvrettferdighet å gjøre og personen opplever sine forestillinger som urettferdige. BM har mer med følelsen f av verdiløshet å gjøre, og bekrefter en negativ selvopplevelse som personen aksepterer som sanne 16

17 Hørselshallusinasjoner. Kognitiv kartlegging av stemmer. Distraksjon eller fokusering? Utfordre antakelser knyttet til stemmene. Testing av forestillingene. Kognitiv kartlegging av stemmer. Stemmen. Innhold. Når r høres h stemmen? Affekt. Atferd. Identitet. Mening 17

18 Distraksjon eller fokusering? Vi kan si at distraksjon går g r påp en modifisering av atferden knyttet til det å høre stemmer. Fokuseringsstrategier går g r ut påp å langsomt venne pasienten til å fokusere påp stemmene istedenfor å unngå dem. Det vil si at fokusering også innebærer å utforske forbindelser mellom stemmens innhold og dynamiske eller konfliktfylte temaer i pasientens liv. Utfordre antakelser knyttet til stemmene. At forestillingene ikke er fakta, men hypoteser og slutninger som kan eller ikke kan være sanne. Det er forestillingene og ikke stemmenes aktivitet som støtter under pasientens ubehag. Årsaken for i det hele tatt stille spørsmål ved og teste forestillingene, er å lette ubehaget for pasienten. 18

19 Testing av forestillingene Identifiser faktorer som øker eller minsker stemmeaktiviteten, for eksempel taushet, tenke på stemmene eller tenke påp hendelser som vekker skyldfølelse. lelse. Bruk disse faktorene til å trene påp å øke eller minske stemmeaktivitet i terapitimene. Testing av forestillingene Dersom klienten lykkes med det foregående ende punkt, bli enig om at kontroll innebærer at en er i stand til å starte, øke eller minske eller slå av stemmene. Motiverer klienten til å starte eller øke aktiviteten til stemmen i kortere perioder, sås til å redusere eller stoppe den. Når r klienten makter å ha en viss innvirkning påp stemmeaktiviteten, drøft hvilken betydning dette har for den opprinnelige antakelsen om at stemmene ikke kan kontrolleres og at de allmektige. 19

20 Takk for oppmerksomheten!! Er det noe dere lurer på helt til slutt? Lykke til med det videre arbeid!!! 20