Innhold. Forord og arbeidsmetodikk. s. 3. Historikk. s. 3. Hvor står vi i dag? s. 4. Hvor vil vi? s. 4
|
|
- Samuel Lund
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1
2 Innhold Forord og arbeidsmetodikk. s. 3 Historikk. s. 3 Hvor står vi i dag? s. 4 Hvor vil vi? s. 4 Fellespunkter i leseplanene. s.5 - Innhold, materiell og metoder. s.5 Nærmer om enkelte av punktene. s.6 - Sol s.6 - Repetert lesing s.7 - Veiledet lesing s.8 Kartleggingsprøver. s.10 Folkebiblioteket og samarbeid med skolene s.10 Faglitteratur om lesing s.11 Oversikt over leseplan for skolen i Sande s klasse. s klasse. s klasse. s klasse. s klasse. s klasse. s klasse. s klasse. s klasse. s klasse s.22 - Vedlegg: samarbeidsprosjekt 3-4. trinn s.23 - Vedlegg: Superleser s.24 2
3 FORORD Leseplangruppen ble opprettet i skoleledermøtet Gruppen er bredt sammensatt og har variert erfaring og bakgrunn fra barnetrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Medlemmene har varierende fartstid i kommunen og erfaring fra andre kommuner som har jobbet systematisk med lesing. Gruppen har bestått av: Ellen Wang Fredriksen, Haga skole, fram til da Hanne Wattø tok over. Linda Thonhaugen Jensen, Sande ungdomsskole Mona Helen Evensen, Galleberg skole Stine Portaas, Selvik skole Cecilie Engeskaug, Kjeldås skole Torill Amundsen Sannerud, PPT, som også har ledet arbeidet i gruppen. Gruppen har hatt 6 møter fra kl til 16 og et heldagsmøte fra 8.45 til 14:30. Planforslaget ble først lagt fram på skoleledermøtet og vedtatt sendt til høring på skolene som enstemmig innstilling Planen er presentert på alle skolene og frist for tilbakemeldinger ble satt til På gruppens møte ble det gitt tilbakemeldinger fra presentasjonene på skolene og endringsforslag ble innarbeidet i planen. Planen ble tatt godt i mot på alle skolene og gruppen fikk god tilbakemelding på det arbeidet som var gjort. ARBEIDSMETODIKK For å holde retning på arbeidet i gruppa var det enighet om å jobbe etter strukturen: Hvor står vi i dag? Hvor vil vi? Hva skal til for å komme dit? HISTORIKK Hva har Sande av tidligere leseplaner? I 2003/2004 ble det utarbeidet en Plan for språkopplæring i barnehagen, leseopplæring i skolen og Helsestasjonens kartlegging av barns språkutvikling. Planen var inspirert av prosjektet Gi rom for lesing. Planen er ikke blitt et samlende verktøy for leseopplæringen i Sande. Den er veldig detaljert og har dermed mange tips til aktiviteter. Den er også utarbeidet før kunnskapsløftet i 2006 og har dermed ikke sammenheng med målformuleringene i kunnskapsløftet. Det er utarbeidet en norskplan for Sande. Planene for de forskjellige trinnene er svært ulike. På 4. trinn er det mye bra om lesestrategier. Det savnes på de andre trinnene. Planen har veldig varierende kvalitet. Den gir ikke så gode redskaper for å jobbe videre med vurdering for læring. Planen inkluderer ikke alle trinn, og det mangler evaluering etter at planen har vært prøvd ut. Ikke alle gruppene ble ferdige med sine planer. Det er individuelt hvordan planen blir brukt. Det er ikke en rød tråd mellom planene for de forskjellige trinnene. 3
4 HVOR STÅR VI I DAG? Kort oppsummering fra arbeidet ved den enkelte skole i dag. Ingen av barneskolene i Sande har en egen skrevet leseplan som følges. En av skolene har tidligere fulgt leseplanen som ble utarbeidet i Noen skoler gjør det samme hvert år, men det er ikke nedfelt i en plan. Alle skolene har faste opplegg på trinnene, men oppleggene varierer fra skole til skole og er i stor grad opp til den enkelte lærer. Faste opplegg som benyttes er: Fast tid til lesing, (lesekvarten eller liknende) Leseprosjekter som «Leselyst» eller «Grip boka» eller andre sentralt initierte leseprosjekter Veiledet lesing knyttes mot smågrupper i klassen eller på trinnet. Repetert lesing i hel klasse eller i grupper Arbeid med ord Lesekort hvor eleven registrer det som leses og foreldrene signerer Alle skolene bruker Zeppelin leseverk, men det er litt forskjellig når de starter med verket. Alle har parallelle leseverk for å differensiere undervisningen. Noen skoler bruker Simsalabim, og Simsalabim, vi leser mer. Alle skolene starter med store bokstaver i 1. klasse, men også her varierer det hvor lenge de holder på med dem uten å innføre trykte bokstaver. Noen bruker stavskrift fra 2. klasse og noen bruker løkkeskrift fra 3. klasse. Alle skolene samarbeider med «Den kulturelle skolesekken», og oppleggene velges ut av kultursektoren. Samarbeidet med folkebiblioteket varierer, avhengig om folkebiblioteket også er skolebibliotek, ( Haga og ungdomsskolen), og samarbeidet mellom skolebibliotekene og folkebiblioteket varierer også. Alle skolene kartlegger med bl.a. Carlsten lesetest i tillegg til prøver som kommer fra sentralt hold. Tilbud om lesekurs for elever som sliter med lesingen som del av skolens ordinære tilbud varierer. HVOR VIL VI? Vi ønsker en plan for å sikre at hovedtrekkene i arbeidet med lesing er likt fra skole til skole og at oppleggene er uavhengig av lærer. Elever må kunne flytte fra en skole til en annen og kunne følge undervisningen. Foreldrene må kunne være sikre på at undervisningen på den enkelte skole er kvalitetssikret gjennom en felles plan for skolene i Sande. Planen må gi rammer, men også mulighet for frihet. Planen må være forpliktende. Ut fra dette fremmer leseplangruppen følgende forslag til felles leseplan for skolene i Sande: Forslagene bygger i hovedsak på det som er praksis nå, satt i system og gjort forpliktende for alle, men har også enkelte ny føringer. 4
5 Fellespunkter i leseplanen Leseplanen er forpliktende for alle klassetrinn og for skolene i Sande. Alle lærere er leselærere. Egenlesing hver dag på alle trinn, (tilpasset på 1.trinn). Leseprosjekter på alle klassetrinn Zeppelin leseverk brukes på barnetrinnet og Kontekst, på ungdomstrinnet. Elever i Sande lærer å lese og skrive store bokstaver og små trykte bokstaver, (lesebokstaver) i 1. klasse og stavskrift fra 2. klasse. Det innføres systematisk observasjon av lesing på alle trinn i grunnskolen. Gruppen foreslår SOL. Det legges opp til skolering og implementering av observasjonsstrategier på alle trinn og for alle lærerne. Det undervises i lese- og læringsstrategier på alle trinn. Det legges inn lesing av fagbøker på alle trinn. Fokus på begreper / begrepslæring i alle fag / tekster. Forslag til fagtekster på trinn er Zeppelin +. Alle leselekser skal være gjennomgått på forhånd. Det legges inn høytlesing av voksne for elevene på alle trinn. Daglig lesing skal være forpliktende både for elev og foreldrene. Det opprettes leserom på Fronter for utveksling av informasjon, ideer materiell tips o.l. Lesing er obligatorisk punkt på alle foreldremøter og utviklingssamtaler. Fadderlesing. Alle skolene bør ha tilgang på: Materiell som «Simsalabim. Vi leser» og «Simsalabim. Vi leser mer» «Arbeid med ord». «Damms leseunivers». Aski-Raski, (ped. dataprogram for lesetrening). Tilgang på skjønnlitterære lydbøker, (NB biblioteket) Lesekurs på hvert trinn, (kontaktlærer har ansvaret) + lesekurs for «gråsoneelever» (6 8 uker). Zeppelin +, for 5.-7.trinn, Grip Boka og bøker til leselyst. Og kjenne metodikkene som ligger i Veiledet læring og Repetert lesing I samarbeid med den kulturelle skolesekken (DKS) legges faste opplegg på noen trinn. Se detaljplanen for de enkelte klassetrinnene. 5
6 Samarbeidet med folkebiblioteket utvides slik: Alle barneskolene skal få tilnærmet like tilbud. Barne- og ungdomsbibliotekaren brukes på foreldremøter og til boksamtaler NÆRMERE OM ENKELTE AV PUNKTENE Informasjon om gjennomgående leseopplegg fra 1. til 10.trinn: Med gjennomgående leseopplegg tenker gruppen på et observasjonsverktøy for å støtte elevenes leseutvikling. Verktøyet bør være tilpasset for å følge elevene på alle trinn, og i alle fag der tekster er læringsverktøy. Verktøyet kan fungere som sjekkliste for undervisningsplanlegging, for kvalitative observasjoner av elevenes leseutvikling og for tilrettelegging av lærergruppens kompetanseutvikling om lesing. Det finne forskjellige opplegg. Gruppen har konkludert med anbefaling av SOL. SOL er systematisk observasjon av lesing på barnetrinnet og systematisk oppfølging av lesing på mellomtrinnet og på ungdomstrinnet. Målene er å styrke elevenes leseferdigheter, gi lærerne høy kompetanse innen leseutvikling slik at de kan sette inn rette tiltak for den enkelte elev og ha et system som har faglig tyngde og som støtter seg på nyere forskning om lesing. Sol er: et system/verktøy for å fastslå hvor eleven er i sin leseutvikling et kompetansehevingsprogram for lærere et verktøy der elevenes leseutvikling følges gjennom alle 10 år et tilbakemeldingssystem til foreldre og elever, (2 ganger pr år) Det er utarbeidet i Gjesdal kommune med Torleiv Høien som veileder. Opplæringen skjer ved at hver skole sender to til tre lærere på kurs. Disse skal så skolere lærerne ved sine skoler. Opplegget består av: Et kompetansehevingsprogram med presentasjoner, filmer, lytteeksempler og tips Digital Sol Ressursperm med teoridel, tiltak, litteraturforslag og ressursbank Informasjonsmateriell til lærer og foresatte. Opplegget er også videreutviklet til å omfatte et opplegg for 5-åringene i barnehagene, Sammen for lesing. Dette kan eventuelt ses i sammenheng med Språkopplæring i barnehagene, som nylig er utarbeidet. Det benyttes et skjema per elev. Skjemaet kan være papir eller digitalt. Det er 10 nivåer i form av et stråleskjema og en jobber seg oppover i nivåene. Det er forslag til tiltak knyttet opp mot hvert nivå. Opplegget kan brukes fra 1. til 10. klasse og er en helhetlig plan. Det gis forslag til uttesting ved hjelp av lydopptak. Det er en bra tiltakspakke som følger med. Opplegget 6
7 fører til en bevisstgjøring som gjør det lettere å sette ord på, og snakke felles om leseopplæringen. Drammen har innført SOL for alle sine skole. I Drammen ble noen kurset, og så holdt de videre opplæring mot skolene. Det ble gitt ut en perm med teoristoffet. Det ble bygget opp en ressursbank på skolen som ble systematisert etter nivåene. Her ble, og blir, ideer samlet. Opplegget brukes på alle trinn i alle skolene i Drammen. Når en vurderer lesingen kalles det soling. Også her trekkes alle fag inn. Gruppen var enig om at en forutsetning for å innføre et systematisk obligatorisk kartleggingssystem med tiltak i lesing er: At det er enighet om det på kommunalt nivå og at ingen kan reservere seg fra å følge opplegget. Opplegget går fra 1. til 10 klasse. Det må være vilje til å prioritere lesing. Gjennom et helhetlig opplegg kan en bli kvitt gamle kartleggingsopplegg. Hvordan ta et helhetlig opplegg i bruk? Opplegget er omfattende og krever at hele skolen går sammen om å gjennomføre. Det tar tid å sette seg inn i oppleggene. Skoleledelsen må sette av tid og det må lages et oppfølgingssystem for hele skolen. Innføringen bør følges opp i medarbeidersamtalene og klasseråd for å sikre at systemet gjennomføres. SOL forutsetter at noen nøkkelpersoner går på kurs og at det etterpå gis opplæring på den enkelte skole. Opplegget må følges opp i nettverksgrupper. Mange fra Drammen som jobber på skolene i Sande har vært med på SOL tidligere. Et helhetlig vurderingssystem for lesing er veldig bevisstgjørende for lærere i forhold til hva en skal se etter. Alle må gjøre alt. Tospråklige bør også være del av vurderingssystemet. Det skal være et felles system for hele skolen og alle skolene. Uansett hvilken skole du går på eller flytter til i kommunen er systemet det samme i forhold til leseopplæringen. Innføring av lesevurdering gjennom SOL bør være temaet for vurdering i tiden framover. Begrepene veiledet lesing og repetert lesing. Disse begrepene blir ofte brukt med forskjellig innhold. Hva ligger i metodikkene? Repetert lesing: Mange varianter. Kan foregå på mange måter: bruke sammenhengende tekst, høyfrekvente ord, lyder og lydforbindelser. Kan organiseres i klasse, gruppe, par eller individuelt. 7
8 Brukes for å fremme leseflyt, øke lesehastighet og (øke leseforståelsen? Noe usikker dokumentasjon på dette). Øve elevene i å lese sammenhengende tekst raskt og flytende. Les en tekst flere ganger. Ved gjentatte repetisjoner blir mindre oppmerksomhet brukt på avkoding og mer på forståelse. Isteden for å lese ord for ord leser man meningsfulle setninger. Repetert lesing gir mestringsfølelse som igjen gir motivasjon. Motivasjon øker lysten til å trene på lesing. Oppgaver til å bruke: Arbeid med ord: Repetert lesing 1-3. Veiledet lesing: En metode som går ut på å tenke, snakke og lese seg gjennom teksten.metoden er utviklet på New Zealand, som kan vise til svært gode leseresultater. Metoden er med på å øke elevenes kompetanse i lesing. Den kan brukes i alle fag, og på alle klassetrinn. Hvorfor bruke veiledet lesing? For å gi tilpasset opplæring og differensiering. I tråd med kunnskapsløftet lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. Anledning til å se det enkelte barn, og gi den respons og veiledning som trengs for videre utvikling. Elevene blir møtt der de er i sin leseutvikling. Læring i en sosial kontekst læring i samhandling med andre Elevene deles i grupper ut fra interesser og eller kompetanse (f. eks gjennom soling eller inngående kjennskap til hvert enkelt barn) Mestringsgrupper gir mulighet til å utvikle seg ut fra sitt eget ståsted Gruppene skal ikke være statiske etter hvert som elevene utvikler seg, bør elevene flyttes over til andre grupper som gir nye utfordringer Økt læringsutbytte, mestring gir motivasjon. Organisering: 8
9 En lærer og en liten gruppe elever i sirkel, slik at alle ser hverandre (4-8 elever) Alle må ha hvert sitt eksemplar av boka/teksten Gjerne en flippover tilgjengelig Resten av klassen jobber med andre selvstendige oppgaver Gjennomføring: Lærer introduserer teksten og målet for økten Økten gjennomføres Avsluttes med å se tilbake til målet og reflektere over det de har lært Formål: Formålet er å lese, snakke og tenke seg gjennom teksten Jobbe med ulike sider av leseopplæringen Læring i en sosial kontekst, gjennom å dele erfaringer, synspunkter og diskusjon Forslag til hva en økt kan inneholde: Småskolen (korte økter rundt min) Eks uttale av lyder Begrepsopplæring Samtale rundt et tema (bok)dere jobber med Synonymer/antonymer Mellomtrinnet (lengre økter 20 til 25 min) Fokus på innholdet i teksten virkemidler, budskap Sjangerlære Innlæring eller øve på ulike lesestrategier Lage/svare på ulike typer spørsmål (i boka/»i hodet»-spørsmål) Øve seg i å tolke, reflekter og lese mellom linjene Vil du lese mer om emnet: 9
10 «Veiledet lesing» Metodehefte med dvd av Mari Steen-Paulsen og Kathrine Wegge Kartleggingsprøver. PPT har tidligere bestemt hvilke prøver som skal tas før henvising. Kan dette gjøres på andre måter? Dersom en har et helhetlig observasjonsopplegg, vil det som ligger i opplegget av individuelle vurderinger, sammen med prøver som er fastsatt fra staten være tilstrekkelig for å vurdere tiltak innenfor TPO (tilpasset opplæring) i klassen og som overordnet TPO-strategi for den enkelte skole. Om folkebiblioteket og samarbeidet med skolene. Sande er et kombinasjonsbibliotek. Det er folkebibliotek og samtidig er det skolebibliotek for Haga og Sande ungdomsskole. 2 dager per uke fungerer det som skolebibliotek og er åpent i skoletiden. Sande ungdomsskole kommer også ved behov, men det er langt mindre bruk av biblioteket som fagbibliotek nå. Dersom det skal undervises i spesielle tema kan biblioteket for eksempel skaffe bøker om temaet. Etter ønske fra lærerne, også på de andre tre skolene, kan biblioteket lage bokkasser som tiltaksteamet bringer rundt. Bokkassene kan være for alle trinn og gjelde både skjønnlitteratur og faglitteratur. Bokkassene skal supplere skolebibliotekene ute på skolene. Som skolebibliotek møter barnebibliotekaren fra biblioteket personalet på Haga og ungdomsskolen om høsten for å informere om bruk av biblioteket. For noen år siden ble det kjøpt inn felles data for at de tre skolene som ikke har folkebiblioteket som skolebibliotek også skulle bli ivaretatt og det ble også kjøpt inn inventar. Litt uklart hvordan dette har gått videre. Faste opplegg på Haga er at 1. klassingene blir vist rundt på biblioteket og får lånekort. Hva med 1. klassene fra de andre skolene? Begrensningene gjelder transport og pengebruk. Kan det slås sammen med andre besøk i sentrum? For eksempel besøk på kirkegården som er del av Zippi-programmet? I 8. klasse er det også besøk på biblioteket og utdeling av lånekort. Da nås elever fra hele Sande. Forholdet til de andre skolene som ikke har folkebibliotek som skolebibliotek nå: Biblioteket får noen gratisbøker som sendes ut og som skolene får. Det er ikke formelt samarbeid mellom folkebiblioteket og de andre skolebibliotekene, bortsett fra i forhold til kasserte bøker. I november er det hvert år litteraturuke i Vestfold. Hvordan kan skolene bruke dette i sin leseundervisning? 10
11 Skolene som bruker biblioteket er veldig fornøyde og blir alltid møtt positivt. Imidlertid er det lite midler avsatt på budsjettene til skolebibliotek. Tilbudene er ujevne og ulike på skolene. Bibliotekaren har utarbeidet lister på høytlesingsbøker som passer på forskjellige trinn som forlag fra biblioteket. Når det er forfatterbesøk på skolene kan biblioteket hente inn litteratur, og lage utstilling om forfatteren. Faglitteratur om lesing: Veiledet lesing, med metodehefte og CD, Mari Steen-Paulsen og Kathrine Wegge. Cappelen forlag. God leseutvikling, Ingvar Lundberg og Katarine Herrlin. Cappelen forlag. God skriveutvikling. Ingvar Lundberg, Cappelen 2010 Bedre barns leseflyt. med CD, Jan Erik Klingenberg, Aschehoug forlag, 2012 Arbeid med ord, Repetert lesing 1-3 Læremidler AS Lesedidaktikk - Etter den første leseopplæringen. Astrid Roe. Universitetsforlaget, Å lære å lese og skrive. Lyster. Gyldendal, måter å lese leseleksa på. Kåre Kveerndokken. Fagbokforlaget, Å lese for livet. Cappelen, Simsalabim vi leser! Cappelen Simsalabim vi leser mer! Cappelen Bokliste fra biblioteket i forbindelse med egnede høytlesingsbøker på hvert trinn. Hefter om fagboklesing trinn.lesesentret ved UiS. Zeppelin trinn, fagtekster. Jeg lærer stavskrift. Inger Thorstensen Tømte. Grip boka, lesesenteret UiS Castle 500. (Se vedlegg) Se også vedlegg for Superleser og Samarbeidsprosjekt om bokserier. 11
12 Oversikt over leseplan for grunnskolen i Sande Forslag til overordnede tiltak som skal gå igjen på hvert klassetrinn og tiltak som er fordelt på hvert klassetrinn. Lesing er ikke bare del av norskundervisningen, men et verktøy og et redskap i alle fag. For å se at planen har med de tre hovedkomponentene som kunnskapsløftet vektlegger: lesing som ferdighet, lesing som redskap og lesing som kulturell aktivitet, er noen av aktivitetene på de enkelte trinnene fordelt på hovedkomponentene. Som gjennomgående tema har vi satt opp en oversikt over overordnede tema som skal gå igjen på hvert klassetrinn. Under er aktivitetene delt på hovedkomponentene i lesing og fordelt på hvert klassetrinn. Her er også forslag til skolering/støttefunksjon på skolen. Gjennomgående temaer: 1. til 7.klasse: *Zeppelin *Egen lesing *Høytlesing av voksen *Leseprosjekt * Fagbok-lesing * Lydbøker *Bibliotek-besøk *Vurdering for læring *Skole/Hjem samarbeid 12
13 1.klasse: Lesing som ferdighet SOL tiltakspakke. Innføring av både de store bokstavene og av små trykte bokstavene parallelt i bokstavinnlæringen. Begrepslæring av aktuelle ord i undervisningen Kartleggingsprøve fra U.dir. på våren + tiltak på klassenivå Lesing som redskap Leselystaksjonen, (kampanje fra Nordli) Lære minst to lærings-/lesestrategier: Bruke konteksten for å forutsi hva en tekst kommer til å handle om. Tankekart med bokstaver. Analysere et ord i enkelt lyder og trekke lydene sammen til ord. Lesing som kulturell aktivitet Invitere barne- og ungdomsbibliotekaren til foreldremøte i løpet av 1. klasse, for å informere om bøker/biblioteket. Besøk på biblioteket i etterkant av foreldremøtet. Få lånekort/omvisning. Høytlesing, (skjønnlitteratur) av en voksen i klassen hver dag. Skolering/støtte-funksjon Nettverkssamling for lærere på trinnet høst/vår. Utgangpunkt i God lese/skriveutvikling og lesing av fagbok. Ansvar for igangsetting må avtales. Skolering i forhold til SOL Resultatene av kartleggingsprøvene drøftes med spes.ped. ansvarlig og videre tiltak i klassen avtales. 13
14 2. klasse: Lesing som ferdighet SOL - tiltakspakke Opplæring i stavskrift Orddiktat fra de 100 mest høyfrekvente ordene (Liste SOL). Kartleggingsprøve fra Utdanningsdirektoratet på våren + tiltak på klassenivå. Begrepslæring av aktuelle ord i undervisningen Lesing som redskap Leselystaksjonen, (kampanje fra Nordli) Lære minst to lærings-/lesestrategier: gjenfortelle + plukke ut ikke-lydrette ord i en tekst). Lesing som kulturell aktivitet Besøk på biblioteket, før eller i etterkant av leselystaksjonen. DKS- eventyrforteller Høytlesing, (skjønnlitteratur) av en voksen i klassen hver dag. Skolering/støtte-funksjon Skolering i forhold til SOL Resultatene av kartleggingsprøvene drøftes med spes.ped. ansvarlig og videre tiltak i klassen avtales. 14
15 3. klasse: Lesing som ferdighet SOL - tiltakspakke Gjennomføre leseprosjektet, «Superleser» Se vedlegg. Arbeid med stavskrift. Arbeid med høyfrekvente ord, (lister fra SOL). Kartleggingsprøver fra Utdanningsdirektoratet på våren + tiltak på klassenivå. Begrepslæring av aktuelle ord i undervisningen. Lesing som redskap Øve på å skrive tegneserier- se nettside: Lokus 123- Cartoonist. Samarbeidsprosjekt, klasse, med fokus på bokserier. Opplegg over 4 uker. Elevene rullerer på grupper hvor ulike forfattere/serier blir presentert. Quiz i etterkant. (Se vedlegg) Lære minst to lærings-/lesestrategier, utvikle tankekart/vøl skjema og lage spørsmål til tekst. Lesing som kulturell aktivitet Høytlesing, (skjønnlitteratur) av en voksen i klassen hver dag. Besøk på biblioteket i forbindelse med tema tegneserier. Lage tegneseriehefter og bytte hefter på tvers av skolene. Utstilling av tegneseriene. Skolering/støtte-funksjon Skolering i forhold til SOL Resultatene av kartleggingsprøvene drøftes med spes.ped. ansvarlig og videre tiltak i klassen avtales. 15
16 4. klasse: Lesing som ferdighet SOL tiltakspakke og vurdering gjennom hele året Jobbe med høyfrekvente ord og tekster. Kunne bruke ordbok. Leseprosjekt, Superleser (se vedlegg) Begrepstrening Lesing som redskap Samarbeidsprosjekt på 3.-4.trinn, med fokus på bokserier. Lage egne tegneserier. Ta gjerne utgangspunkt i nettstedet Lokus 123-Cartoonist. Lære lesestrategier: Letelese og nærlese. Lære 2 læringsstrategier: Nøkkelord og VØL-skjema. Lesing på skjerm. Sjangerlære. Hvordan lese og skrive ulike tekster? Leseprosjekt- Castle 500, (Se vedlegg) Lesing som kulturell aktivitet Høytlesing (skjønnlitteratur) av voksne Besøk av biblioteket på foreldremøtet på høsten. Besøk på biblioteket Skolering/støtte-funksjon Resultatene av kartleggingsprøvene drøftes med spes.ped. ansvarlig og videre tiltak i klassen avtales. Skolering i forhold til SOL Nettverksmøte i forhold til den andre leseopplæringen. Utgangspunkt i litteratur og praksisfeltet. Lærersamtale som metodikk Fokus på å lese fagtekster med veiledning f.eks. foredrag Lise Helgevold/ Merete 16
17 5.klasse: Lesing som ferdighet SOL - kontinuerlig soling gjennom hele året. Nasjonale prøver. Etterarbeid. Skrive fortellinger. Fortellermaskinen på Zeppelin kan gjerne brukes som et utgangspunkt. Skriverammer 5.kl. fra lesesenteret UiS Arbeid med høyfrekvente ord (500) Begrepstrening Lesing som redskap Lære 3 lesestrategier. Skumlese, nærlese og letelese. Lære 2 læringsstrategier. BISON og nøkkelord. Lesing på skjerm Leseprosjekt, «Leselyst». Lese fagtekster. Lesing som kulturell aktivitet DKS, forfatterbesøk av Anders Johansen Besøk på biblioteket. Fadderlesing. Menn leser høyt i klassen. Skolering/støtte-funksjon Resultatene av kartleggingsprøvene drøftes med spes.ped. ansvarlig og videre tiltak i klassen avtales. Skolering i forhold til SOL. 17
18 6.klasse: Lesing som ferdighet SOL med kontinuerlig soling gjennom hele året. Sjangerlære. Videreføring av oppbygging av tekster. Orddiktat/begreper innhold og bruk. Lesing som redskap Øve inn 2 lese-/lærestrategier, forslag fra Zeppelin og Repetere alle strategiene fra 5. og 6. kl. Dvs: nøkkelord, BISON-overblikk, VØL-skjema, og tankekart. Leseprosjekt: Castle 500 evt. leselystprosjekt. (Se vedlegg) Sakprosa Lese ulike fagbøker Lesing som kulturell aktivitet Forfatterbesøk, etter liste fra fylket (DKS). Høytlesning, lese litteratur tilknyttet forfatterbesøket. Biblioteksbesøk, boksamtaler. Fadderlesing. Kreativ skriving, besøk fra kulturskolen (prosjekt 6-8 uker) Skolering/støtte-funksjon Resultatene av kartleggingsprøvene drøftes med spes.ped. ansvarlig og videre tiltak i klassen avtales. Skolering i forhold til SOL. 18
19 7. klasse: Lesing som ferdighet SOL-Kontinuerlig soling gjennom hele året. Sjangerlære Sakprosa Lese ulike fagbøker Videreføring av oppbygging av tekster Orddiktat/begreper innhold og bruk Lesing som redskap Øve inn 2 lese-/lærestrategier Forslag fra Zeppelin: Repeterer alle strategiene fra 5, 6. og 7. kl Dvs: nøkkelord, BISONoverblikk, VØL-skjema, og tankekart. Nye strategier å øve på: SAM-skjema (sammenligne) og evnt. Lotusdiagram Leseprosjekt: «Grip boka» Lesing som kulturell aktivitet Høytlesning lese litteratur tilknyttet forfatterbesøket Kreativ skriving besøk fra kulturskolen (prosjekt 6-8 uker) Biblioteks besøk boksamtaler Fadderlesing Skolering/støtte-funksjon Resultatene av kartleggingsprøvene drøftes med spes.ped. ansvarlig og videre tiltak i klassen avtales. Skolering i forhold til SOL. 19
20 Gjennomgående temaer: 8.klasse: 8. til 10.klasse *Kontekst *Egen lesing, fokus på gutter *Høytlesing av voksen *Lese-prosjekt * Fagbok-lesing * Lydbøker *Bibliotek-besøk *Vurdering for læring *Skole/Hjem samarbeid Lesing som ferdighet SOL, systematisk observasjon av lesing. Nasjonale prøver i lesing med for og etterarbeid. Lesekurs, enkeltelever skal tilbys lesekurs med repetert lesing over en periode på 6 8 uker. Lesehalvtime: Elevene skal lese en halv time per uke på skolen. Begrepslæring, fagtekster skal alltid gås gjennom med tanke på begrepslæring. Skrive og lese fagtekster. Lesing som redskap: Lesestrategier/ læringsstrategier, Se Kontekst basis. Strukturert tankekart. Vøl-skjema. Kolonnenotat. Vennediagram. Lage spørsmål. Ta notater. Nøkkelord. Strategier for lesing av fagtekster. Lesing som kulturell aktivitet: Lese skjønnlitterære bøker og skrive omtaler i klassen. Bibliotekbesøk: Klassen går samlet til biblioteket der de får informasjon og nytt lånekort om de trenger det. Forfatterbesøk fokus på noe som fenger gutter. Skolering/støtte-funksjon Alle lærerne skal delta. På klasselærerråd skal man gå gjennom elevenes lesenivå. Gnist Sande ungdomsskoler skal delta i Gnist, Universiteter og høgskoler skal tilby faglig støtte til den skolebaserte kompetanseutviklingen innenfor lesing. 20
21 9.klasse: Lesing som ferdighet SOL, systematisk observasjon av lesing. Nasjonale prøver med for- og etterarbeid. Lesekurs: Enkeltelever skal tilbys lesekurs med repetert lesing over en periode på 6 8 uker. Lesehalvtime: Elevene skal lese en halv time per uke på skolen. Begrepslæring: Fagtekster skal alltid gås gjennom med tanke på begrepslæring. Skrive og lese fagtekster Lesing som redskap: Lesestrategier/ læringsstrategier: Se Kontekst basis. Strategier for lesing av fagtekster: Strukturert tankekart. Vølskjema. Kolonnenotat. Vennediagram. Lage spørsmål. Ta notater. Nøkkelord. Lesing som kulturell aktivitet: Les en nynorskbok med tilhørende bokprat på biblioteket. Kreativ skriving. Kurs i samarbeid med Kulturskolen, varighet 6 til 8 uker, to timer i uka. Skolering/støtte-funksjon Alle lærerne skal delta. På klasselærerråd skal man gå gjennom elevenes lesenivå. Gnist Sande ungdomsskole skal delta i Gnist, Universiteter og høgskoler skal tilby faglig støtte til den skolebaserte kompetanseutviklingen innenfor lesing. 21
22 10.klasse: Lesing som ferdighet SOL, systematisk observasjon av lesing. Lesekurs, enkeltelever skal tilbys lesekurs med repetert lesing over en periode på 6 8 uker. Lesehalvtime, elevene skal lese en halv time per uke på skolen Begrepslæring. Fagtekster skal alltid gås gjennom med tanke på begrepslæring. Skrive og lese fagtekster Lesing som redskap: Lesestrategier/ læringsstrategier. Strategier for lesing av fagtekster. Se Kontekst basis. Strukturert tankekart. Vøl-skjema. Kolonnenotat. Vennediagram. Lage spørsmål. Ta notater. Nøkkelord. Lesing som kulturell aktivitet: Forarbeid til teatertur. Skolering/støtte-funksjon Alle lærerne skal delta. På klasselærerråd skal man gå gjennom elevenes lesenivå. Gnist Sande ungdomsskoler skal delta i Gnist, Universiteter og høgskoler skal tilby faglig støtte til den skolebaserte kompetanseutviklingen innenfor lesing, 22
23 Samarbeidsprosjekt klasse. Mål: Øke engasjementet rundt bokserier og ulike forfattere - Det settes sammen grupper på tvers av trinnene. - Gruppene er en skoletime på en stasjon. - Hver enkelt lærer har forberedt et opplegg til sin stasjon. Det kan for eksempel være slik at en lærer har et opplegg knyttet til bokserien Svein og Rotte, en annen En Pingles dagbok osv. - Når alle elever har vært på alle stasjoner, arrangeres det en bokkafe med Quiz. Gruppene får da spørsmål fra de forskjellige stasjonene. Kanskje er det lov med litt kake og saft på bokkafeen også? 23
24 24
«Hvis du ikke vet hvor du skal, asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas. spiller det heller ingen rolle hvor du går.» dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiop «Hvis du ikke vet hvor du skal,
DetaljerLeseplan for Gjettum skole
Leseplan for Gjettum skole Lesing og skriving er kulturskapte og miljøavhengige ferdigheter. Det er ikke ferdigheter som utvikler seg av seg selv som en naturlig modning. Den som skal lære å lese og skrive,
Detaljerlesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet
lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som satsingsområde. Fagplanen i lesing skal bidra
DetaljerGod leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!
God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes
DetaljerGod leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»
God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører
DetaljerÅrsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14
Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst
DetaljerLeseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober
Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?
DetaljerLeseplan. for. Sædalen skole 2012/ 2013
Leseplan for Sædalen skole 2012/ 2013 En bok er en rikdom, en bok er en venn og kan vel ditt vennskap fortjene -for han som har lært seg å lese i den, blir aldri på jorden alene. Leseplan for Sædalen skole
DetaljerLeseplan. Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag.
Leseplan Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag. Lesing er en grunnleggende ferdighet, og alle lærere er leselærere. Det betyr at det må undervises i lesing
DetaljerLESEPLAN SLÅTTHAUG SKOLE
LESEPLAN SLÅTTHAUG SKOLE 1. INNLEDNING: En av skolens viktigste oppgaver er å hjelpe elevene til å bli gode lesere. Å kunne lese er en verdi i seg selv, for opplevelse, engasjement og identifikasjon, og
DetaljerDen andre leseopplæringen
Den andre leseopplæringen «Å lære å lese å lese for å lære» Overordnede mål: Det helhetlige arbeidet med lesing der begrepsinnlæring, samtale og skriving løper sammen med selve lesingen. Elevene øves i
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014
ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Vi leser 2. trinn Odd Haugstad. Leseverket består av: - Leseboka Vi leser - Lese-gøy - Lettlestbøker - Arbeidsbøker 1
DetaljerLeseplan. Sentrum skole og kulturskole. Høst 2013.
Leseplan Sentrum skole og kulturskole Høst 2013. 1 Bakgrunn for å lage en leseplan for Sentrum skole: Skoleåret 2012/2013 fikk Sentrum skole tilbud om ekstern vurdering gjennom UDIR, noe vi takket ja til.
DetaljerOppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole
Oppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole Skolens strategier for å få funksjonelt gode og engasjerte lesere 1 Å lese - en basis for livslang læring Vi på Olsvik skole tror at eleven
DetaljerSKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN
SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig
DetaljerFagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015
Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og
DetaljerLeseutviklingen fortsetter
Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle. Den må både holdes ved like og videreutvikles. Fremdeles er det viktig at hjem
DetaljerSAUPSTADMODELLEN. TRØNDSK Utdanningspolitisk konferanse 21.11.2011
SAUPSTADMODELLEN TRØNDSK Utdanningspolitisk konferanse 21.11.2011 Kristin Sivertsen,(lærer,) Jorun Skotvoll(lærer) og Inger Sagen Hasselø(rektor) Saupstad skole SAUPSTAD SKOLE 235 elever 30 språk Barneskole
DetaljerUNDERVISNINGSAVDELINGEN. Felles system for kartlegging av elever
UNDERVISNINGSAVDELINGEN Felles system for kartlegging av elever Forord!...3 Innhold!...4 Vedtatt av Undervisningssjefen 25. oktober 2011 Revidert utgave desember 2011 Forord Dette dokumentet er utarbeidet
DetaljerFra Storfjorduka 2008. DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune. 03.02.2009 14:14:54 Årsplan DKS
Fra Storfjorduka 2008 DKS - 2008-2011 Storfjord Kommune 1 3-ÅRIG PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN Gjelder fra 1. november 2008-1. august 2011 Den kulturelle skolesekken i Storfjord kommune Region Nord-Troms
DetaljerLeseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder
Leseveileder Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder Arbeidsområder Lesekurs 3. og 4. trinn the fourt-year slump Stasjonsarbeid
DetaljerÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016
ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2015/2016 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Kaia B. Jæger Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former
DetaljerHvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.
Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange
DetaljerHovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 5A/B Lærer: Mona Brurås og Dårdi Flåm Uke Årshjul 34 37 Nasjonal prøve lesing uke 37 Hovedtema Kompetansemål
DetaljerGLEDEN VED Å MESTRE!
GLEDEN VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.
DetaljerHaukås skole. Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland
Haukås skole Revidert april-2011 Lise Mikkelsen og Ingelin Burkeland INNHOLD Grunnlag og mål for planen s. 3 Grunnleggende ferdigheter i norskfaget s. 4 Læreverk s. 5 Læringsstrategier s. 5 Lesing s. 6
DetaljerProsjektbeskrivelse. (Tittelen er en forlengelse av Gi meg en A-prosjektet. Onga våre er tittelen på et av Einar Skjæraasen sine dikt)
Prosjektbeskrivelse Prosjekt-tittel: Gi meg en Venn onga våre om vennskap (Tittelen er en forlengelse av Gi meg en A-prosjektet. Onga våre er tittelen på et av Einar Skjæraasen sine dikt) Prosjektorganisering:
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2015/16
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 6. trinn 2015/16 Elevene skal gjennom hele skoleåret arbeide med skriftlige oppgaver innen sjangeren sakprosa/fagtekst og skjønnlitterær tekst. På disse
DetaljerMelding til Sandved bydelsutvalg 04.10.10 - Nr 19/10
SANDNES KOMMUNE MØTEREFERAT Til stede: Forfall: MØTETYPE: Samarbeidsutvalg med utvidet mandat MØTE NR.: DATO: 13. september 2010 STED: Sandved skole MØTELEDER: und.insp. Rita Vea Voldsund MØTEREFERENT:
DetaljerLESING TILTAKSPLAN. Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole.
LESING TILTAKSPLAN Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole. INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning Side 3 Pedagogisk programvare Side 5 Hva sier kunnskapsløftet om lesing Side 6 Lesehjul
DetaljerSANDNES KOMMUNE. Lese- og skriveplan. For Sandved skole, skoleåret 2015/16
SANDNES KOMMUNE Lese- og skriveplan For Sandved skole, skoleåret 2015/16 2. utgave, høst 2015 Innhold: Bakgrunn:... 2 1. trinn... 3 2. trinn... 6 3. trinn... 9 4. trinn... 12 5. trinn... 15 6. trinn...
DetaljerLesing. satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole
Lesing satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole Gi elevene god språklig bevissthet og et godt grunnlag for lesing og skriving. Bli kjent med alle lydene, første lyd, siste lyd, rimord,
Detaljervise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk lese store og små trykte bokstaver
Årsplan i norsk for 2.trinn 20142015 Faglærer Yngve Henriksen Kompetansemål etter 2.årstrinn Ulike tema, delmål og arbeidsformer brukes på veien mot kompetansemålene fra K06 Muntlig kommunikasjon Skriftlig
DetaljerOpplæringsplan i bibliotekbruk
Opplæringsplan i bibliotekbruk Arne-Harald Steilbu Vertskommuneprosjektet 2014 Opplæringsplan i bibliotekbruk Vertskommuneprosjektet 2014 Side 1 112111 Forord Prosjektet «Vertskommunesamarbeid i biblioteksektoren
DetaljerLeseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010
Leseopplæring, første 30 studiepoeng høst 2009 og vår 2010 Lesing og skriving som grunnleggende og tverrfaglig kompetanse Den globaliserte verden som dagens barn og unge vokser opp i, preges av både økende
DetaljerLeseplan. Ungdomsskole. Skole: Spt, sykehus- undervisning, 18.05.15. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad
Leseplan Ungdomsskole Skole: Spt, sykehus- undervisning, 18.05.15. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad Skien kommune har hatt et målrettet fokus på lesing som grunnleggende ferdighet
DetaljerLesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Tjensvoll skole Stavanger
Lesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Stavanger www.linksidene.no/tjensvoll Våre resultater i lesing Vi har hatt jevnt
DetaljerFagplan for norsk 8. trinn 2015-2016
Fagplan for norsk 8. trinn 2015-2016 34-37 Norrøn tid Presentere tema og uttrykksmåter i et utvalg sentrale samtidstekster og noen klassiske tekster i norsk litteratur Å kunne lese om norrøn tid, litteratur
DetaljerDen gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:
Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også
DetaljerLokal kvalitetsutviklingsplan for Raumyrskole 2014 2015 og 2015-2016
VISJON Verden er min mulighet prepared for the world DET UNIKE Grunnskolens satsning på realfag i samhandling med næringslivet Læring: Lærere: Læringsmiljøer: Kongsberg skal være foregangskommune i satsingen
Detaljer06.01.16. Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS
Strategiopplæring og engasjement for lesing Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive
DetaljerLes for livet tiltaksplan for utvikling av lesekompetanse ved Galterud skole skoleåret 2015/2016
TILTAKSPLAN FOR UTVIKLING AV LESEKOMPETANSE VED GALTERUD SKOLE Lesing er en grunnleggende ferdighet som ifølge LK06 skal integreres i opplæringen i alle fag. Alle lærere er dermed posisjonert som leselærere
DetaljerLese- og lesestrategiplan for Ajer ungdomsskole LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011
LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011 1 ØKT LÆRINGSUTBYTTE ØLU VISJON: Å LESE FOR Å LÆRE MÅL: Elevene ved Ajer ungdomsskole skal få de muligheter og den støtte den enkelte elev trenger, for å utvikle: Leseglede
DetaljerSystematisk Observasjon av L esing
Systematisk Observasjon av L esing Hva er SOL? Et system/verktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. Et kompetansehevingsprogram for lærere. Et verktøy der hver elev skal følges i sin leseutvikling
Detaljer- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier:
G T P T M Mål, K06 Muntlig kommunikasjon samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon kriftlig kommunikasjon lese av ulike skrive enkle gjenkjenne og bruke språklige virkemidler
DetaljerFagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune
Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen
DetaljerSluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter
Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema...
DetaljerVedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Forfatterverk sted Trinn:4 Tidsramme: 2t. x 4 ganger ----------------------------------------------------------------------------- Skole: Lunner barneskole Lærernavn:Marit
Detaljer1. studieår vår mellomtrinn
Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.
DetaljerHALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN
HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere
Detaljer4.trinn Skoleåret 2015/2016
Årsplan 4.trinn Skoleåret 2015/2016 Årsplan 4.trinn 2015-16 Side 1 Innledning Åsveien skoles framtidsbilde er: Trygge elever med lyst til å lære. Vi ønsker å legge til rette for at elevene skal oppleve
Detaljerinnholdsforståelse og rettskrivingsfeil ved diktat. Opplæring i bruk av e-lector og skanner-penner
Når August Oppstart av nytt emne i fag Innen 2 uker etter skolestart Hva "Lese for å lære!" læringsstrategier (studieteknikk) "Les og Kartlegging Carlsten leseog skriveprøve Leseplan 8. trinn - Åstveit
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016. Lesing på 8. trinn:
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016 Lesing på 8. trinn: Det vil bli satt av en fast time i uka til lesing av tekster og arbeid med ulike lesestrategier gjennom hele skoleåret.
DetaljerÅ arbeide med ord og begreper er en viktig del av leseopplæringen.
Kringlebotn skoles helhetlige leseplan 2013-2014 Kringlebotn skole har hatt lesing som satsingsområde over mange år, og har utarbeidet skolens leseplan som viser metoder for hvordan leseopplæring og lesestimulering
Detaljer- Snakke om felles opplevelser som film og teater. - Lesestrategier (se leseplan) .- Høre sanger, se film med svensk/dansk tale.
Norsk Kompetansemål Delmål 3. trinn Delmål 4. trinn Muntlige kommunikasjon Innhold/arbeidsmåter Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflekter over innholdet
DetaljerHALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN
HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere
DetaljerHvordan øke leseferdigheten?
L A R S leser LOGOS Aski Raski ReleMo SOL Inviterer til kurs Hvordan øke leseferdigheten? Metoder og verktøy Målgruppe Lærere, spesialpedagoger, ansatte i PPT og skoleledere Program Påmelding og kontaktpersoner
DetaljerInnhold: Innføring og utvikling av læringsstrategier.
Innhold: Side 3-4: Side 4-5: Side 6: Side 7-12: Side 12-13: Side 13-14: Side 14-16: Side 16-17: Side 17-18: Side 19-21 Forord Plan Alfabet 1. - 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn Innføring
DetaljerI følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)
Kunnskapsløftet-06 Grunnlag og mål for planen: Den lokale læreplanen skal være en kvalitetssikring i matematikkopplæringen ved Haukås skole, ved at den bli en bruksplan, et redskap i undervisningshverdagen.
DetaljerHALVÅRSPLAN. Trinn: 2. Periode: Høst. FAG: Norsk. Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur
HALVÅRSPLAN Trinn: 2. Periode: Høst FAG: Norsk Område Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur Kompetansemål Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014
ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» Faglærer: Anette Heggem, Mona Haukås Olsen Vi jobber mot disse målene gjennom hele skoleåret. De ulike
DetaljerPLAN FOR LESEOPPLÆRING INNSET SKOLE, 1.-7. KLASSE
PLAN FOR LESEOPPLÆRING INNSET SKOLE, 1.-7. KLASSE Juni, 2010 INNLEDNING Å beherske lesekunsten er viktig for å klare seg i dagens samfunn og grunnleggende for alle fag i skolen. God leseferdighet er avgjørende
DetaljerÅsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER 1 Åsveien skole glad og nysgjerrig FORORD Formannskapet i Trondheim vedtok at læringsstrategier skulle være et
DetaljerTID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Norsk for 5. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-42 Les og lær. Finn det viktigste
DetaljerLeseovervåking Plan for lese- og skriveopplæring ved Vinjeøra skole (revidert høsten 2007)
08/165-1 Leseovervåking Plan for lese- og skriveopplæring ved Vinjeøra skole (revidert høsten 2007) Leseovervåking Målsetting: Vi vil med dette dokumentet ha en forpliktende plan for språk-, leseog skriveopplæringa
DetaljerÅrsplan i Norsk 3.trinn 2018/2019. lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster
Årsplan i Norsk 3.trinn 2018/2019 Tidspunkt Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året: Vurderingsmetoder gjennom året: August september Tema: Sommer Grammatikk: Sammensatte
DetaljerVerran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE
Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Tema Kontrollområde God praksis/ dokumentasjon Lover og forskrifter Vurdering Oppfølging/tiltak Rett og plikt til opplæring Innholdet i opplæringen
DetaljerStrategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018
Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet
DetaljerRelemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing
Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing Ingress: Dette er den andre av to artikler som omhandler repetert lesing som metode. Artikkelen er en fortsettelse av Repetert lesing en suksessfaktor
DetaljerSKOLEVANDRING MED KOLLEGA- OBSERVASJON
SKOLEVANDRING MED KOLLEGA- OBSERVASJON HOLEN SKOLE MARS-APRIL 2014 V/INGER MARIE TØRRESDAL DISPOSISJON Bakgrunn Rammer Gjennomføring Mål Ledelsesperspektivet BAKGRUNN Arbeidet med Leselos har hatt noen
DetaljerÅrsmelding for skoleåret 2012 2013
Årsmelding for skoleåret 2012 2013 Selvik skole ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Side: 1 Innholdsfortegnelse: 1. God oppvekst Side 3 a. Tidlig
DetaljerInnhold. Felles retningslinjer om lesing og skriving. Mål tiltak metodikk på trinn
Lese-/og skriveplan - Brekkåsen skole Innhold DEL I Felles retningslinjer om lesing og skriving A. Målområder B. Samarbeid hjem skole C. Forsterket opplæring D. Kartlegging E. Felles tiltak F. Bruk av
DetaljerÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn
ÅrsplanNorsk 2015 2016 Årstrinn: 9.årstrinn Lærere: Vidar Apalset, Anne Bisgaard, Hanne Marie Haagensen, Ulla Heli Norsk på 9. trinn er i år prosjektorganisert. Vi har delt året inn i syv delprosjekter
DetaljerLesing, læring og vurdering
Lesing, læring og vurdering Studiepoeng: 15 Undervisningsstart: 4. september 2014 Undervisningssemester: 1 (tre samlinger samt nettbasert arbeid) Vurdering: Skriftlige oppgaver og muntlig eksamen Emnekode:
DetaljerRevidertseptember2015 MULIG
FAGAVDELING SKOLE FELLESSYSTEM FOR KARTLEGGING Revidertseptember2015 BEST MULIG -SAMMEN Innholdsfortegnelse FAGAVDELING SKOLE - ASKØY KOMMUNE september 2015... 3 Endringer i ny revidering... 3 Gruppen
DetaljerMØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Ås kulturhus, Store sal. 18.04.2013 kl. 18.30
ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Ås kulturhus, Store sal 18.04.2013 kl. 18.30 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet eller
DetaljerSki kommune. Dysleksiplan. Skolene i Ski kommune
2019-2022 Ski kommune Dysleksiplan Skolene i Ski kommune Lese- og skriveopplæring i Ski kommune Ski kommune har en felles kommunal lese- og skriveplan for å sikre god kvalitet i lese- og skriveopplæringen
DetaljerGAMLEBYEN SKOLE Strategisk plan 2015
Gamlebyen skole - Strategisk plan 2015 GAMLEBYEN SKOLE Strategisk plan 2015 Gamlebyen skole - Strategisk plan 2015 Visjon for Gamlebyen skole: Her starter fremtiden - Det grunnlaget som legges i barneskolen
DetaljerLeseplan. Skole: SPT Tospråkavd. Rektor: Torunn Høgblad kontaktperson lesing: Hicham Nabhani
Leseplan Skole: SPT Tospråkavd. Rektor: Torunn Høgblad kontaktperson lesing: Hicham Nabhani Skien kommune har hatt et målrettet fokus på lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. I flere år har kompetanseheving,
DetaljerSAMMENDRAG AV DE MEST VESENTLIGE SOL-PRESENTASJONER FRA REKTORMØTER APRIL 2011 TIL MARS
SOL-sammendrag SAMMENDRAG AV DE MEST VESENTLIGE SOL-PRESENTASJONER FRA REKTORMØTER APRIL 2011 TIL MARS 2012 v/ Marieke Scherjon Sammendrag SOL-satsing 1 Suksesskriterier for vellykket leseopplæring Kommuner
DetaljerLesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng
Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I, Modul 1: Begynneropplæringen, 15 studiepoeng Faget Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet I omfatter 30 studiepoeng. Følgende gjelder for første
DetaljerMed særskilt språkopplæring menes særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.
Praktisk handlingsplan for språkopplæring 2.8 Begrepsavklaringen rundt 2.8 elever Med minoritetsspråklige elever menes det i denne sammenheng elever fra hjem der den en eller begge foresatte har et annet
DetaljerKunne rime Kunne lytte ut språklyder i et ord Kunne dele opp ord i stavelser, muntlig Vite hva et ord er
ÅRSPLAN I Norsk FOR 1. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Astrid Marie Helle og Henriette Kaldheim Læreverk: Tuba Luba UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Leke, improvisere og eksperimentere
DetaljerGENERELL PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN
GENERELL PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN Planen er dynamisk den skal være synlig og forpliktende for alle som jobber med lese- og skriveopplæringen ved vår skole. Kunnskapsløftet I kunnskapsløftet
DetaljerSkolebilde skoleåret 2013 2014
Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Bjoneroa Elever 2011 59 2012 60 2013 53 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.
DetaljerSOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING
ÅRSPLAN I NORSK 3. KLASSE 2015-2016 SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING Systematisk observasjon av lesing (SOL) er en prosess som går ut på å få barn til å lese. Det er et verktøy for å fastslå hvor
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: SLS Astrid Lindgren Trinn: 6. klasse Tidsramme: Fire uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerKilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.
MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten
DetaljerEn glad gutt møter de tre bjørnene
En glad gutt møter de tre bjørnene SKJEVIK BARNE- OG UNGDOMSSKOLE, Molde, Møre og Romsdal (1 10) Av Mari-Anne Mørk Skjevik barne- og ungdomsskole i Molde har en gutteandel på over 60 prosent. Den noe uvanlige
DetaljerLeseplan ny skole. (Gjelder fra skoleåret 2014/2015) Evalueres vår 2015
Leseplan ny skole (Gjelder fra skoleåret 2014/2015) Evalueres vår 2015 1 Innhold Bakgrunn og formål... 3 Glansbilde lesing 1-7... 4 Forankring i teori... 5 Alle er leselærere lesing i alle fag... 6 Hva
DetaljerVELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE
Storetveit skole 2013 VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE For foreldre som vil lære mer om lesing Ingrid von der Lippe Einfrid Tysnes Storetveit skole 2013 Hvorfor har vi invitert dere? Hva vil
DetaljerHALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN
HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN KOMPETANSEMÅL: Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå,
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG
ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 5.trinn, Arbeidsbok 3 til
DetaljerPå lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE
Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn
DetaljerLesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen
Lesing av skjønnlitteratur Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen «På trikken» av Nina Lykke, fra samlingen Orgien og andre fortellinger. 2010. Hvorfor novellen? Det litterære språket kommer
DetaljerTveita skole. Strategisk plan 2015
Tveita skole Strategisk plan 2015 Historikk 2007-2014 Aktivitetsplan for strategiske mål & initiativ 2015 Her vi bor høyt oppå byens tak, høye åser ligger bak Fjorden ligger langt der uti vest, sola skinner
DetaljerSe leselyst på livet. Ajer ungdomsskole, Hamar, Hedmark (8 10) Av Mari-Anne Mørk
Se leselyst på livet Ajer ungdomsskole, Hamar, Hedmark (8 10) Av Mari-Anne Mørk Ajer ungdomsskole satser spesielt på tiltak for guttene i sitt ressursskoleprosjekt. Skolen vil ha elever som både har gode
DetaljerÅrsplan i Norsk 2. trinn
Årsplan i Norsk 2. trinn Uke Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året Vurderingsmetoder gjennom året August, sept. Repetisjon av alle bokstavene Fagtekst Rettskriving
Detaljer1. trinn. Læringsstrategier tegne- og tankekart (enkelt) BO-blikk les og si noe
Innledning Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag. Lesing er en grunnleggende ferdighet, og alle lærere er leselærere. Det betyr at det må undervises i lesing
Detaljer