TEKNISK. Nesten 20 kilometer med avløpsrør skal byttes i Kvadraturen de neste årene. FOTO: CHARLOTTE ÅSLAND LARSEN

Transkript

1 TEKNISK Nesten 20 kilometer med avløpsrør skal byttes i Kvadraturen de neste årene. FOTO: CHARLOTTE ÅSLAND LARSEN

2 5. TEKNISK SEKTOR Driftsmål og økonomi er beskrevet i tre deler: 5.1 tekniske tjenester, 5.2 Kristiansand eiendom og 5.3 Selvkostområdet vann- og avløp. Øvrige tema gjelder for hele sektoren. Figur 15: Organisering teknisk sektor Teknisk sektor hadde ved årets inngang 534,9 årsverk fordelt på 582 ansatte, herav 205 kvinner og 344 menn. 5.1 Hovedutfordringer Byen som drivkraft Næringsutvikling ene i kommuneplanen er at Kristiansandsregionen skal ha et spennende og dynamisk næringsliv som hevder seg godt i internasjonal konkurranse og som tiltrekker seg kompetent arbeidskraft og ha interessante og trygge arbeidsplasser i både offentlig og privat sektor. Kristiansandsregionens verdensledende teknologibedrifter innen olje- og gassteknologi og prosessindustri står for en vesentlig del av verdiskapingen på Sørlandet. På grunn av næringsstrukturen er regionen i høy grad eksponert for internasjonale konjunkturer og er derfor noe sårbar. Hovedutfordringen i kommunenes innsats for næringsutvikling er å tilrettelegge for stabilitet i sysselsetting og produktivitet, robusthet mot konjunktursvingninger og bidra til å skape nye arbeidsplasser for å tiltrekke og beholde arbeidskraft i regionen. Universitetsby Kristiansand har som mål å gå fra å være en by med universitet til å bli en universitetsby. Utviklingsplan for universitetsbyen 2040 har mange ulike tiltak som vil bidra i riktig retning, og må vektlegges i det videre plan- og utviklingsarbeid i Kvadraturen, på campus og aksen mellom. Koblingen til Eg sykehus og utviklingen av helsebyen er viktig i denne sammenheng. Sentrumsutvikling Satsingen på utvikling av sentrum er svært sentral både for utviklingen av regionens sentrum og for universitetsbyen. De siste to årene har det vært stort fokus på utvikling av kulturaksen, koblingen mellom Kilden og torvene, Odderøya museumshavn og formidlingsplassen der byen møter Odderøya. Salg og utvikling av kommunens eiendommer i sentrum er viktig for å få i gang nye prosjekter. Regulering og salg av eiendommer i kvartal 49 (teaterkvartalet) er et prosjekt det er viktig å få gjennomført, salg av st. Josephs sykehus er gjennomført og er under utvikling til små boliger egnet for studenter. Midlertidige aktiviteter og arealanvendelse er viktig for å skape «liv og røre» når man ønsker det. Midlertidighet har mange fordeler i byutvikling, men samtidig også en rekke utfordringer spesielt dersom gategrunn omfattes av tiltakene. For å anvende det temporære strategisk kreves det også at man ser konsekvenser av bruken i et litt lengre perspektiv. Dvs. at man forsøker seg med prøveordninger gjennom sesong eller andre tidsavgrensede perioder før man evaluerer om dette skal være midlertidige byrom eller skal implementeres som permanente tiltak. Temporær bruk kan også 147

3 legges til tomme steder eller i påvente av at ubebygde arealer blir benyttet til annet formål før evt. ny bebyggelse blir oppført. Kommunen kan være tilrettelegger av slik bruk ved å gi midlertidige dispensasjoner fra vedtatt arealbruk. Transportutvikling, transportknutepunkt og havneutfordringer Bymiljøavtalen legger føringer for transportutviklingen og det må arbeides bredt for å bedre vei- og kollektivløsninger i storbyregionen, utvikle fremtidens havn og havnestruktur, styrke Kristiansand lufthavn Kjevik og styrke jernbanen for person- og godstransport. Ved å finne den rette balansen kan utviklingen skje på en klimamessig god måte Byen det er godt å leve i Folkehelse Utvikling av møteplasser, turstier og gangveier har lenge vært en satsing i Kristiansand. De siste årenes folkehelsesatsing har særlig hatt fokus på de nære turområdene og det urbane friluftslivet. Det er kartlagt et bredt spekter av tilretteleggingstiltak. Utfordringen er å finansiere disse. Nye utbyggingsprosjekter i sentrum skal bidra til utvikling av byrommene. Sektoren har startet arbeidet med å lage en overordnet plan for utvikling av byrom og plasser, som vil gi utbyggerne større forutsigbarhet, og en riktig prioritering av investeringene. Inkludering og mangfold Bystyret har nylig vedtatt en strategi for likestilling, inkludering og mangfold «det er mennesker det handler om». Planens visjon er at Kristiansand kommune betrakter mangfold som en ressurs og er en fremtidsrettet, kompetent og inkluderende organisasjon. Bystyret har også nylig vedtatt en veileder for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme. Det kan være ulike grunner til at personer radikaliseres og er villige til å ty til vold for sine synspunkter. Det er nødvendig med tidlig innsats fra en rekke aktører for å øke mulighetene til å lykkes i det forebyggende arbeidet. En inkluderende by der alle har mulighet for deltakelse ut fra sine egne ressurser og interesser vil virke forebyggende både på sosial utstøting, marginalisering og kriminalitet. Hele kommunen har et ansvar for å være en inkluderende arbeidsplass. I teknisk sektor er det det Kristiansand eiendom som bidrar mest ved at de har mange medarbeidere med innvandrerbakgrunn. Til tider kan det være en utfordring å balansere krav til effektivisering, samtidig som man skal være en inkluderende arbeidsplass som også tar et betydelig samfunnsansvar. Til tider kan det være en utfordring å balansere krav til effektivisering, samtidig som man skal være en inkluderende arbeidsplass som også tar et betydelig samfunnsansvar. Hele kommunen har et ansvar for å være en inkluderende arbeidsplass. I teknisk sektor er det det Kristiansand eiendom som bidrar mest når det gjelder i inkludere medarbeidere med innvandrerbakgrunn i arbeidet. Sektoren har mange medarbeidere som driver med tungt fysisk arbeid. Som IA bedrift er det et mål å finne annet egnet arbeid til medarbeidere som har slitasjeskader. Parkvesenet har gjennom flere år hatt et arbeidstreningsprosjekt i samarbeid med NAV. Gjennom dette prosjektet får ca 40 personer til enhver tid en trening i arbeidsliv og får en referanse til videre jobbsøking. Sektoren har fått midler til å utvide prosjektet fra januar Klimabyen Kompakt byutvikling Regional plan for Kristiansandsregionen legger til grunn at den sterke veksten i Kristiansandsregionen vil fortsette og at det må tas viktige strategisk grep for å sikre en byutvikling som gjør at veksten kan skje på en bærekraftig måte. Bystyret vedtok i fjor et nytt og mer tydelig prioritert boligprogram. Det nye programmet har en klar prioritering av utbyggingsområdene koblet til behov for infrastruktur, forholdsmessig bidrag fra kommunen og prosjekter som bidrar til en mer kompakt byutvikling. Oppfølging av det nye boligprogrammet er viktig i årene som kommer. Som en følge av utbyggingene som skjer på østsiden av Topdalsfjorden vil det være behov for store investeringer i vann- og avløp for å holde følge med utbyggingen. 148

4 Kommunen er pådriver for næringsetableringer som bidrar til kompakt byutvikling og miljøvennlige transportløsninger, som bygger opp under krav i belønningsordning og forutsetninger for bymiljøavtale. Konsekvenser av klimaendringer Konsekvenser av klimaendringer og håndtering av disse, er en stor utfordring for sektoren. Det er særlig knyttet til rassikring og utvikling av avløpsnett. Det er i gjennomført en ros-analyse knyttet til rasfare. Med bakgrunn i analysen er bevilgning til forebygging av ras styrket. Midlene er delvis hentet fra veibudsjett og dels gitt som rammeøkning for en 4 årsperiode, totalt 10 mill. kr. Ingeniørvesenet skal iverksette kommunedelplanene for vann og avløp og har store investeringer i årene fremover Driftsutfordringer Vei og veianlegg Vinterdrift har over mange år hatt betydelig høyere kostnader enn budsjett. Siste 4 år (2011-) har snittkostnaden vært 33,7 mill kr mot et budsjett i 2015 på 26,5 mill. kr. Dette dekkes normalt inn ved etterbevilgning fra bykassen. Isolert sett mener rådmannen budsjettet bør styrkes, men vurdert mot andre prioriterte behov har dette foreløpig ikke vært mulig. Den gledelige økte aktiviteten i Kvadraturen medfører økende kostnader til renhold av byen, spesielt for at Markens og Torvene skal fremstå som attraktive og ryddige. Samtidig er det utfordrende å holde øvrige deler av veinettet i en tilfredsstillende standard med hensyn på asfaltdekke, forsøpling langs veianlegg, vegetasjonsrydding for god trafikksikkerhet, og drift av overvannsgrøfter/sluktømming for å redusere risiko for lokale oversvømmelser. Økt utbygging gir årlig ca. 1-2 km nye veianlegg, som skal driftes av kommunen. Renhold Kristiansand eiendom har jobbet mot en kostnadsreduksjon for renhold på 10 mill. kr i og Ny organisasjonsmodell har tydeliggjort en reduksjon i antall ansatte, både i ledere og renholdere. Nedbemanningen er gjennomført ved naturlig avgang og reduksjon i antall vikarer slik at det ikke har oppstått overtallighetsproblematikk. Effektiviseringen har blitt utført gjennom smartere og bedre renholdsplanlegging, bedre rutiner, optimal bruk av maskiner, mobilitet i renholdet, nye oppdrag og bruk av tilsynsrenhold, og samtidig ivaretatt at de ansatte har et forsvarlig arbeidsomfang og arbeidsmiljø. Det skal høsten 2015 legges ut en ny konkurranse på ytterligere fem bygg etter bystyrets vedtak. Det er usikkerhet knyttet til overtallighet i forbindelse med disse byggene. Sentrumsdrift Det har vært en stor byggeaktivitet, særlig i sentrumsnære områder, der kommunen skal overta anlegg og drifte dem. Det er store volumer og områder med høy bruksintensitet. Mer konserter og arrangementer i sentrum medfører også behov for mer renhold.. Det er foreslått at sektoren får en fast rammeøkning på 1 mill. kr til renhold i sentrum. Vedlikehold av bygg (formålsbygg og utleiebygg) Kristiansand Eiendom har ca m 2 utleiebygg. På grunn av vedlikeholdsetterslep øker vakansene knyttet til nødvendig vedlikehold i forbindelse med inn- og utflyttinger. For kontorlokaler er leiemarkedet generelt utfordrende. I tillegg kommer vedlikeholdsetterslepet på formålsbyggene på 25,3 mill. kr.disse utgjør en bygningsmasse på m 2. Sentralisering av kommunens behov for vaktmestertjenester, renhold og indre vedlikehold Det er gjennomført en prosess der KE, oppvekst- og HS-sektoren med utgangspunkt i dagens totalramme sammen har vurdert behovet for vaktmestertjenester til eiendomsfaglige oppgaver på hvert enkelt bygg. Behovet er større enn det er økonomiske midler til i dag. Det legges opp til en gradvis økning av disse tjenestene i perioden. I tillegg låses vaktmester-tjenestene på dagens nivå. Vurdering av drifts- og vedlikeholdstjenester på tvers av sektorene I saken om vurdering av konkurranseutsetting som ble behandlet av bystyret ble følgende vedtatt: «Det igangsettes et arbeid som vurderer drifts- og vedlikeholdstjenester på tvers av 149

5 sektorene». Det forventes at det er et innsparingspotensial ved at likeartede tjenester organiseres sammen. Dette er et omfattende prosjekt og det forventes at et innsparingskrav først kan innarbeides ved rulleringen av handlingsprogram HOVEDPRIORITERINGER Byen som drivkraft Næringsutvikling Områderegulering for Eg sykehus ferdigstilles og det jobbes strategisk for å utvikle helsebyen med tanke på innhold, investeringer og samarbeidspartnere. Alle kommunene i knutepunktet har nå vedtatt en handlingsplan til den strategiske næringsplanen. Arbeidet med iverksettelse er igang. Byggebransjen har fortsatt en nedgang i aktiviteten. I slike tider er det viktig å igangsette prosjekter for å være med å opprettholde markedet. Regionen står også foran store veginvesteringsprosjekter knyttet til bymiljøpakke som vil tilføre bygge- og anleggsbransjen store oppdrag. Disse kommer fra 2017 og utover. I tillegg har kommunen ute store oppdrag på Odderøya renseanlegg og knyttet til utskifting av vann- og avløpsrør i sentrale områder. Rehabilitering av kommunale bygg vil også bidra positivt. Universitetsby I forbindelse med oppfølging av utviklingsplanen har sektoren startet områderegulering for Lund torv, utvikling av Gimleveien 28 og salg av Kongensgate skole. Sentrumsutvikling Det bygges og transformeres i Kvadraturen og byrommene er en ressurs som blir stadig viktigere etter hvert som antallet innbyggere og brukere øker. Nye byrom (herunder også parker og lekeplasser) oppstår og gamle blir omformet og oppgradert. For kommunen er det en utfordring at byrommene er en begrenset ressurs som ikke kan utvides og derved må vedlikeholdes og oppgraderes stadig oftere pga. økt slitasje. Det vil derfor bli arbeidet med ordninger der tillatelser til nye større byggeprosjekter, både bolig- og næringsbygg, kan bidragsytere til nødvendige oppgraderinger er innenfor det som blir deres nærområder til disse byrommene. Flere byer har midlertidige byrom som en sentral byutviklingsstrategi. Det startes nå et arbeid med å lage en strategi for bruk av midlertidige byrom og temporær bruk i Kristiansand. Transportutvikling, transportknutepunkt og havneutfordringer Det arbeides med en bymiljøavtale for Kristiansandregionen. Denne skal avløse samferdselspakke 1, som varer frem til Bymiljøavtalen har som målsetting at personbiltrafikken i byregionen ikke skal vokse, og at veksten skal løses ved kollektivtransport, sykling og gange. Det arbeides med sikte på at en bymiljøavtale starter opp i Det vil være viktig å finne en sammensetning av virkemidler og infrastrukturinvesteringer som både bidrar til å nå målsettingene med bymiljøavtalen og løser Kristiansands utfordringer som transportknutepunkt. Reguleringsplan for Gartnerløkka - Breimyr er vedtatt, og vil løse utfordringer knyttet til fremkommelighet for buss, bedre sykkelvei og bedre tilgjengelighet til ferjeterminalen. I tillegg vil prosjektet gjøre det mulig å etablere jernebanespor for direkte omlasting mellom ferja og jernbanen. Andre viktige tiltak i en bymiljøavtale vil være ny bro til Eg og utvikling av sykkelstamveien. Det er laget utredninger for utvikling av havna i Kongsgård /Vige som skal danne grunnlag for kommunedelplan for utvikling av havna i Kongsgård/Vige. Kommunedelplan for Ytre ringvei er lagt ut til offentlig ettersyn, og er en del av porteføljen til det nye veiselskapet Byen det er godt å leve i Folkehelse I forbindelse med sms-prosjektet er det spilt inn mange forslag til aktiviteter som kan etablees i uterommene i Kvadraturen og randsonen. Disse tiltakene sammen med parkvesenets egne planer for 150

6 oppgradering og opprusting kobles mot ordningen for oppgradering av byrom. Stier og gangveier er spilt inn til prosjektlistene i bymiljøavtalen. Sikring av friområder er et viktig folkehelsetiltak. Departementene bidrar til sikring eller kjøp av områdene. Kommunen har sikret mange viktige områder for allmennheten på denne måten. Departementet gir også tilskudd til tilrettelegging i sikrede områder. Inkludering og mangfold Det er stort behov for praksisplasser for mennesker som har vanskelig for å komme inn i arbeidslivet. Sektoren vurderer hvilke andre oppgaver som kan legges til arbeidstreningsprosjektet i parkvesenet, som er foreslått utvidet. Kriminalitetsforebygging En kriminalitetsforebyggende plan er under utarveidelse, på bakgrunn av utfordringsbildet. Planen skal prioriterte satsingsområder for kommunen fremover på dette feltet og avklare på hvilke områder vi kan sette inn tiltak. En av utfordringene som teknisk sektor kan bidra til å løse er vold i sentrum som i hovedsak begås av unge menn. Planen skal være ferdig i løpet av Klimabyen Konsekvenser av klimaendringer Sentrale tiltak i denne sammenheng er å følge opp kartleggingen av rasrisiko som ble utført ved rullering av kommuneplanen, øking av fornyingstakten på vann- og avløpsnettet og separering av ledningsnettet i Kvadraturen. I tillegg må overvannsmengden som tilføres ledningsnettet reduseres. Sektoren har fokus på å styre blå/grønn- arealfaktor og bruk av grønne tak. Kompakt byutvikling Se teksten om Transportutvikling, transportknutepunkt og havneutfordringer. Sektoren skal få til en bedre koordinering mellom interne arbeidsplaner og investeringer innen vei og park ved revisjon av boligprogrammet. Fremtidens bydel Bjørndalen skal halvere klimagassutslipp i forhold til det som er dagens praksis. Kommunens rolle er nå å være pådriver og tilrettelegger for å gjennomføre utbyggingen. 5.3 Innsparingstiltak I 1000 kr I kroner Tiltak Ingeniørvesenet: Vintervedlikehold Ingeniørvesenet: Verksted Dalane Plan-, bygg- og oppmålingsetaten KE: Effekt energiprogram trinn Sum Ingeniørvesenet Vintervedlikehold: Reforhandling av kontraktene ved å redusere beredskapskostnadene til de private kontraktørene og vurdere reduserte krav til utstyr (eks. fres). Egne vaktordninger redusert periode med full beredskap og/eller kortere beredskapsperiode (det siste kan også vurderes mot de private). 151

7 Følge opp kontraktørene som er ute på oppdrag og avslutte vinterrydding tidligere (noe redusert standard på brøyting ved at en kun kjører en gang ved moderat snøfall og værmelding tilsier at dette er tilstrekkelig). Dalane verkstedet: Som følge av påbygging av verksted (ferdig april ) og økt omsetning gjennom service- og vedlikeholdsavtale for HS sin bilpark er det lagt inn et innsparingskrav i på 0,4 mill kr og som øker til 0,8 mill kr/år fra Plan-, bygg- og oppmålingsetaten Innsparingen skal oppnås ved at juriststilling ikke erstattes. Restbeløp nyttes til å kjøpe tjenester hos kommuneadvokaten. På matrikkelavdelingen vil innsparingen skje ved naturlig avgang. Kristiansand Eiendom Energiprogrammet trinn 3 bidrar til bedret kommuneøkonomi og reduserte utslipp. Prosjektet omfatter formålsbygg innenfor skole, idrett og helsebygg samt parkvesenets gartneri og Vågsbygd Samfunnshus. Tekniske tiltak er etablering av varmepumper i utvalgte bygg med oljefyring, el -og fjernvarme, luft /luft varmepumper i haller, aulaer, kantiner, forsamlingsrom mv. samt oppgradering av varmegjenvinnere i ventilasjonsanlegg i formålsbygg. Konkurranseutsetting renholdskontrakter Kristiansand Eiendom har konkurranseutsatt renholdskontrakter knyttet til 22 bygg. Anbudsfrist er og det er en forventning til at konkurransen vil resultere i en samlet lavere kostnad en dagens. 5.4 Omprioriteringer By- og samfunnsenheten har omdisponert 0,5 mill. kr av midler satt av til kommunedelplan for Hamrevann, til arbeidet med kommunedelplan for Kongsgård/Vige. Det er spart kostander på utarbeidelse av plan for Hamrevann ved å utarbeide en større del av utredningene/analysene selv. 5.5 Nye plan- og utredningsoppgaver Kriminalitetsforebyggende plan I formannskapsvedtaket fra desember blir administrasjonen bedt om å vurdere behovet for en overordnede plan for kriminalitetsforebygging. Bakgrunnen var tidligere vedtak fra bystyret vedr. vold i nære relasjoner (juni ) og vedtak i formannskapet vedr. radikalisering og voldelig ekstremisme (høsten ).Rådmannen anbefaler at vedtakene samordnes i en prosess hvor arbeidet med vold i nære relasjoner samt radikalisering/voldelig ekstremisme innlemmes i en overordnet og helhetlig plan for kriminalitetsforebygging. Arbeidet med den overordnede planen er organisert som et tverretatlig prosjekt med kommune og politi i samarbeid. Arbeidet ledes av by- og samfunnsenheten. Planen forventes å være vedtatt av bystyret februar. Strategi for midlertidige byrom By- og samfunnsenheten og plan-, bygg- og oppmålingsetaten skal sammen lage en startegi for midlertidig bruk av permanente byrom og etablering av midlertidige byrom. Midlertidige byrom kan brukes i en overgangsfase til ny bruk, eventuelt for å teste ut alternativ bruk av gater og torv. For å anvende det temporære strategisk kreves det at man ser konsekvenser av bruken i et litt lengre perspektiv. Dvs. at man forsøker seg med prøveordninger gjennom sesong eller andre tidsavgrensede perioder før man evaluerer om dette skal være midlertidige byrom eller skal implementeres som permanente tiltak. Temporær bruk kan også legges til tomme steder eller i påvente av at ubebygde arealer blir benyttet til annet formål før evt. ny bebyggelse blir oppført. Områderegulering Grim Torv Grim torv er et velfungerende lokalsenter med offentlig og private tjenester og handel. Området har ytterligere potensiale for fortetting og transformasjon. Blant annet ved regulerte, men ikke realiserte 152

8 boligprosjekter og den verneverdige Mølla-bebyggelsen. Kommunedelplan for Rv.9 har konkludert med at dagens riksvei forbi Grim torv skal oppgraderes. Det er avviklingsproblemer i dagens kryss. Nærheten til Idda, idrettsanlegg, Grim skole og Kvadraturen, tilsier at det er viktig med gode gang-og sykkelveger i forbindelse med krysset ved Grim torv. Byutvikling og trafikkløsninger må sees i sammenheng. Planleggingen skal gjennomføres i tett samarbeid med private grunneierne og Statens vegvesen som bidragsyter til planarbeidet. Plan-, bygg- og oppmålingsetaten vil være regulant. Områderegulering Lund Torv Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (BATP) sier at kollektivknutepunkter bør planlegges med særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. Bystyret har vedtatt strategien «Universitetsbyen Kristiansand utviklingsplan 2040» der Lund Torv er foreslått utviklet som punkt på aksen mellom Campus UiA og Kvadraturen. Feltet skal kunne romme forskjellige grader av urbanitet, skape identitet, gjenkjennelighet og sammenheng i Universitetsbyen. Feltet skal kunne fortettes på Universitetsbyens premisser med bymessig karakter. Vest-Agder fylkeskommune og deres konsulent Statens Vegvesen ønsker å bedre fremkommelighet for kollektivtrafikken og målet er å oppruste området på Lund torv til å bli et fremtidsrettet kollektivknutepunkt. Områdereguleringsplan vil se på det samlede utviklingspotensialet i området. Kristiansand kommune ved Kristiansand Eiendom er en stor eiendomsbesitter i området og har innledet et forpliktende samarbeid med privat eiendomsutvikler som disponerer eiendom i området. Planleggingen skal gjennomføres som et offentlig-/ privat samarbeid der grunneierne i området er bidragsytere til planarbeidet. Plan-, bygg- og oppmålingsetaten vil være regulant. 5.6 Sektorens totale netto driftsramme Tjenester Regnskap Budsjett HP HP 2017 HP 2018 HP Sektor 5.1 Teknisk Sektor 5.2 Kristiansand eiendom Sektor 5.3 Vann og avløp Sum Endringer i driftsrammen utover lønns- og prisvekst blir kommentert under den enkelte tjenste/enhet. 153

9 5.7 Oppfølging av kommuneplanens satsingsområder Byen som drivkraft Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er et attraktivt og vekstkraftig landsdelssenter Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator 1 Kvadraturen er tyngdepunktet for handel, pulserende kulturliv og opplevelser. Urbane kvaliteter herunder antall tomme lokaler i første etasje i Kvadraturen Kommunen er en aktiv tilrettelegger for verdiskaping i regionen. Totalvekst (BNP på fylke omregnet til regionen pr innbygger) 3,3 % * økende økende * Tallene oppdateres årlig av SSB, men med forsinkelse på 3 år. er gjennomsnitlig vekst siste 4 år (dvs ). Sektorens prioriterte oppgaver som bidrar til å nå målene: Oppfølging strategisk næringsplan Prioriterte utviklingsprosjekter i Kvadraturen: Planlegging i Vestre havn, koordineringsprosjekt for oppfølging av Kvadraturplanen, utvikle Odderøya, avklare bruk av kommunale bygg i sentrum og sikre drift selge øvrige. Prioritere drifts- og investeringsmidler i sentrum til bygg, gater, torg og parkanlegg, inklusiv vedlikehold av bygg (gjelder egne bygg og følge opp og engasjere gårdeiere til å ruste opp bygg i hht kartleggingen. Etablering av ny brygge for publikumstransport til skjærgården Utarbeide kommunedelplan for havneområdet i Kongsgård/Vige Utarbeide plan områderegulering for Lund torv og strategi for midlertidige byrom Byen som drivkraft Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand er pådriver for profilering av regionen og rekruttering av arbeidskraft Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Universitetsbyen Kristiansand er styrket Antall studenter UIA ( 2013) økende økende 2 Kristiansand har mobilisert kompetanse gjennom økt likestilling og ved å dra nytte av ressursene i en mangfoldig og flerkulturell befolkning Andel kvinner (20-67) i arbeidsstyrken 76,3 %** 76,4 % 77 % * * Landsgjennomsnittet. ** Det finnes bare status tall fra

10 Sektorens prioriterte oppgaver som bidrar til å nå målene: Revisjon av universitetsbyens handlingsplan Oppfølging av byanalyse for universitetsbyen og delta i samarbeid med andre kunnskapsbyer om byutvikling Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har et attraktivt natur- og bymiljø Innbyggerne har trygge og funksjonelle nærmiljøer og stolthet og identitet i forhold til eget lokalområde Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Prioriterte bomiljøfaktorer er styrket Antall personer med mindre en 500 m til dagligvarer Antall holdeplasser med universell utforming langs kommunale veier økes Boliger med mer enn 400 m til kvartalsleketilbud / nærmiljøpark/balløkke (endret indikator) Antall boliger med mer enn 100 m til sandlekeplass økende økende Satsing med kommunale og statlige midler for å sikre tilgang til friområder i strandsonen og sentrumsnære områder. Antall dekar friareal i kommunal eie dekar 4 Kristiansand har et trygt by- og nærmiljø + ca 25 dekar pr. år* + ca 25 dekar pr. år* Antall trafikkulykker med personskade *Tilsvarer ca. 15 m 2 pr ny innbygger med dagens befolkningsvekst. Sektorens prioriterte oppgaver som bidrar til å nå målene: Folkehelsesatsing herunder urbant friluftsliv og ivaretakelse av folkehelse i planlegging (utvikling av den blågrønne strukturen som nærmiljøparker, nærturområder («100 m skog») mv.) Kjøp/sikring av friluftsområder for friluftsliv, folkehelse og rekreasjon, nærturområder, korridorer og markaarealer. 155

11 Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Innbyggerne har god helse og opplever god livskvalitet Innbyggerne har utdanning, ferdigheter og kunnskaper som utvikler evner og talenter. Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Færre ungdom faller utenfor utdanning og arbeidsliv (aldersgruppen 18-24) Antall lærlinger i enhetene/sektoren Ungdom i praksis og jobbtrening i teknisk Inntil Sektorens prioriterte oppgaver som bidrar til å nå målene: Arbeidstreningsprosjekt i parkvesenet og arbeidstreningsplasser hos Kristiansand eiendom Sommerjobbprosjekt i parkvesenet i samarbeid med NAV Lærlinger hos ingeniørvesenet og Kristiansand eiendom Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansands innbyggere har gode boforhold Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Styrke kommunens rolle som aktør i boligutviklingen Ervervet* grunn i dekar innenfor boligpolitisk ramme (bevilgning kr 200 mill.) dekar + ca 50 dekar + ca 50 dekar pr. år 2 Styrke kommunens rolle som aktør i boligutviklingen Nye boenheter lagt ut i markedet enheter pr år * Inkl. avtaler som gir rett til å utvikle og realisere arealer Sektorens prioriterte oppgaver som bidrar til å nå målene: Styring og markedsregulering via boligprogrammet 156

12 Klimabyen Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har et klimavennlig transportsystem Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Veksten i persontransporten tas med miljøvennlig transport(bs) Personbiltransport gjennom bomstasjonene pr år (% av 2013 nivå) Antall km separert for syklende og gående 18,5 mill 5 km 100 % 10 km 100 % 15 km Sektorens prioriterte oppgaver som bidrar til å nå målene: Prioritere planlegging og saksbehandling i forbindelse med bymiljøavtalen Klimabyen Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har en klimavennlig bystruktur Nr. Periodemål beskrivelse av indikator 1 Boligbygging skjer ved fortetting og transformasjon i eksisterende byområder samt nye boligområder med klimavennlig beliggenhet. Antall innbyggere pr tettstedsareal 2271 økende Økende Sektorens prioriterte oppgaver som bidrar til å nå målene: Oppfølging/gjennomføring av boligprogrammet koordinere prioritering i enhetenes arbeidsplaner Tilrettelegging og utvikling av store arbeidsplasser sentralt: områderegulering for Eg sykehus og Marviksletta og utvikling av universitetsbyen Gjennomføre utskifting av vann- og avløpsnettet i sentrum Gjennomføre tiltak ihht ros-analysen for ras Kvalitetssikre kommuneplanens føringer (havnivå og blågrønnfaktor) 157

13 Klimabyen Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har en klimavennlig drift og forvaltning, og legger til rette for at innbyggerne og næringsliv også skal ha det Nr Periodemål beskrivelse av indikator 1 Energiprogrammet KE Kommunen har satt seg klare mål innenfor redusert energibruk i formålsbygg. Prosjektet har hatt en trinnvis innfasing av ulike bygg-grupper. Prosjektet omfatter pr i dag skoler, helsebygg, kulturbygg, barnehager, idrettsbygg, verkstedbygg, grendehus og dagsentre. I tillegg fases inn Vågsbygd Samfunnshus og kommunens gartneri. Prosentvis endring i forbruk pr kvadratmeter mot nivå før prosjektstart Fase 1 bygg ( Oppstart 2007 ) 31,3 % 32 % 34 % Fase 2 bygg ( Oppstart etter 2011) 27,6 % 29 % 30 % Total årlig reduksjon i kroner målt mot referanseåret 12,2 mill 13 mill 14 mill Total akkumulert reduksjon i kroner fra oppstart 63,9 mill 90 mill 132 mill Besparelsen i energi som tiltakene genererer, beholdes i sektorene første året deretter blir det en fordeling hvor sektor får beholde 20 %, mens de øvrige 80 % tilfaller bykasseområdet. Sektorens prioriterte oppgaver som bidrar til å nå målene: Fremtidens bydel prioriteres i investering og saksbehandling Videreføre energiprogrammet Fortsette satsingen på energivennlige bygg Være pådriver og tilrettelegger for økt bruk av fornybar energi Legge til rette for næringsutvikling som bidrar til måloppnåelse av periodemålet Klimabyen Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har en klimavennlig drift og forvaltning, og legger til rette for at innbyggerne og næringsliv også skal ha det Nr. Periodemål for hele perioden beskrivelse av indikator Kommunens drift og forvaltning er klimanøytral og kommunen legger til rette for klimavennlig adferd. Andel av innkjøpte produkter som er miljømerkede

14 5.8 Betalingssatser Byggesak Det er en økning for en del poster som var uforandret i fjor. Derfor er økningen for noen av postene prosentvis større enn prisstigning. Det er også et ønske å holde satsene på hele hundre kroner. Flere poster er holdt uendret, bl. a. for næringsbygg. Det er innført ny gradering for dispensasjoner der det er lagt inn gebyr for fortetting i allerede regulerte områder. Disse sakene er erfaringsmessig arbeidskrevende, og gebyret som er valgt nærmer seg gebyr for mindre endring. I tillegg er det innført et redusert gebyr for «kurante» dispensasjoner fra planer med manglende eller uklar grad av utnytting. Det har også vært uheldige utslag av gebyr for bruksendring. Her er innført et redusert gebyr for bruksendring av mindre del av bolig som ikke har vært tidligere. De nye gebyrene er markert med «Ny» i forslaget. I tillegg er det også gjeninnført 9 med mulighet for plan- og bygningssjefen til å fastsette et passende gebyr. Matrikkellovsaker (delingssaker, grensejusteringer mm.) Gebyrsatser for matrikkellovssaker foreslås økt med ca. 10% for de fleste sakstyper. Forslaget til økning er utover normal prisvekst og begrunnes hovedsakelig med tilnærming til selvkost, men også for å komme mer i samsvar med gebyrnivået i sammenlignbare kommuner. Vann og avløp For tjenestene vann, avløp og husholdningsrenovasjon er årsgebyrene beregnet slik at de sammen med andre inntekter og bruk av fond dekker drifts- og kapitalkostnadene 100 %. Beregningen er foretatt i henhold til gjeldende retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. Årsgebyret for vann foreslås uendret med kr 125 for fast leddet, mens m 3 -prisen økes til kr 8,39. For en bolig på 120 m 2 vil gebyret totalt økes med kr 64 (+ 4,07 %). Årsgebyret for avløp foreslås uendret med kr 125 for fast leddet, mens prisen pr. m 3 økes til kr 17,39. For en bolig på 120 m 2 vil gebyret totalt øke med kr 271 (+ 9,08 %). Det foreslås en prisvekst på 2,5 % for tømming av septiktanker og for levering av slam og fett til Odderøya renseanlegg. Gravearbeider i kommunal vei Når det gjelder gravearbeider i kommunal vei, foreslåes det en økning til kr 2 000,-. Gebyret bør økes utover ordinær prisstigning fordi kommunen har en forringelse langt utover det som er normal slitasje. Renovasjon Renovasjonsgebyret har en fast og en variabel del. Det variable tømmegebyret for et normalabonnement øker med 3,4 %, mens fastgebyret forblir uendret. Totalt øker et normalabonnement med 1,88 %. 159

15 Figur 16: Betalingssatser Årsgebyr vann, avløp og renovasjon Endring i -priser År 2015 kr. til Vann Handlingsprogram, 120m 2 bolig Foregående handlingsprogram Avløp Handlingsprogram, 120m 2 bolig Foregående handlingsprogram Renovasjon Handlingsprogram, 3x120l. dunker Foregående handlingsprogram Sum årsgeby Handlingsprogram Foregående handlingsprogram Gebyrendring fra 2015 til (inkl. 2,5% prisstigning fra 2015 til ). Endring i påfølgende år i priser Vann 4,07 % 11,87 % 4,92 % 5,37 % Avløp 9,08 % 16,44 % 6,54 % 3,19 % Renovasjon 1,88 % 0,00 % 0,00 % 0,00 % Sum - prisendring i alt 5,12 % 9,01 % 3,83 % 2,53 % Endring i kr

16 5.9 Satsingsområder og ressursbruk pr tjeneste teknisk tjenester Total netto driftsramme NETTO DRIFTSRAMME FORDELT PÅ TJENESTE/ENHET I 1000 kr Tjeneste Regnskap Budsjett 2015 HP HP 2017 HP 2018 HP 2019 Teknisk direktør stab Byutviklingsstyret Brann- og feiertjenesten (KBR) Forurensningsvern Feier Vei Offentlige toaletter Felles bil- og maskinpark Næringsvirksomhet ing.vesen Tilsyn dammer Felles adm/merkantile tjenester Plan,bygg og oppmålingsetaten Servicetorvet team teknisk Samfunn - overordnet planl Næring tilrettelegging Miljø inkl. byantikvar og ATP Parkvesenet Sum Netto driftsramme er økt med 9,2 mill. kr fra 2015 til i tillegg til kompensasjon for lønn- og prisvekst på 5,92 mill. kr. Endringene utover lønns- og prisvekst beskrives under den enkelte tjeneste/enhet. BRUTTO OG NETTO Regnskap Budsjett 2015 HP HP 2017 HP 2018 HP 2019 Brutto Inntekter Netto Felles ledelse teknisk direktør stab Tjenesten omfatter overordnet administrasjon og ledelse av sektoren samtidig som staben skal fungere som en del av rådmannens samlede lederfunksjon. Oppgaven omfatter økonomisk styring og samordning, arbeidsgiverpolitikk, prosjektledelse, overordnet planlegging, boligprogram samt oppfølging av produktivitet og kvalitet ved kontraktinngåelse med resultatenhetene. Sektorens operative funksjon utøves primært gjennom resultatenhetene og tverrfaglige faste samarbeidsgrupper. 161

17 RESSURSBRUK (teknisk direktørs stab inkl sektorens kostnader til AFP) Regnskap Budsjett HP HP 2017 HP 2018 HP Brutto Inntekter Netto Sektorens totale AFP kostnader føres her Endringene i netttorammen fra 2015 til uttover lønns- og prisvekst skyldes i hovedsak: Økt rammme 0,75 mill. kr i og 2017 til planarbeid Benestad i henhold til utbyggingsavtale. Beredskapsstilling overført fra HS 1,7 mill. kr. Økt budsjett bydrift 1 mill. kr. Bevilgningen er lagt hos teknisk direktør og vil bli fordelt etter behov. Økt ramme 1 mill. kr til konkurranse kunstmuseum Politisk styring og kontroll byutviklingsstyret Tjenesten omfatter drift av sektorens hovedutvalg byutviklingsstyret. RESSURSBRUK Regnskap Budsjett HP HP 2017 HP 2018 HP Brutto Inntekter 43 Netto Ingen endring i netto rammen utover lønns og prisvekst Branntjenesten Brann- og feiertjenestene er en del av regional brann- og redningstjeneste organisert som et interkommunalt selskap (IKS). Selskapet, Kristiansandsregionen brann og redning (KBR), er dimensjonert med utgangspunkt i lovpålagt bemanning og gjennomført ROS-analyse. RESSURSBRUK Regnskap Budsjett HP HP 2017 HP 2018 HP Netto * * Tilskudd siste termin redusert med ca 6,5 mill. kr grunnet store likviditetsreserver i selskapet. Tilskuddet som er lagt inn i fra er det administrasjonen i KBR sitt forslaget til styret. Økningen er ca 1,1 mill. kr lavere enn forventet lønns- og prisvekst. 162

18 5.9.5 Feiertjenesten Feiertjenesten leveres av KBR, og er en 100% selvkostfinansiert tjeneste som dekkes av feiegebyret. RESSURSBRUK Regnskap Budsjett HP HP 2017 HP 2018 HP Brutto Inntekter Netto Tallene i er basert på administrasjonen i KBR sitt forslaget til styret Forurensingsvern - IUA Kommunene Kristiansand, Søgne, Songdalen, Vennesla, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle, Birkenes og Lillesand har ihht kommunelovens bestemmelser opprettet et samarbeid for tilfeller med akutt forurensing. Navnet er Midt Agder interkommunale utvalg mot akutt forurensing (Midt Agder IUA). Kommunens forpliktelser etter forurensingsloven 43 er delegert til Midt Agder IUA. Delegasjonen innebærer at den enkelte kommune ved sitt lokale brannvesen vil håndtere ulykker med forurensing av petroleumsprodukter/kjemikalier. Ved forurensingstilfeller som er større enn det en med rimelighet kan forvente at den enkelte kommune evt. det enkelte brannvesen kan håndtere, overtar Midt- Agder IUA det operative ansvaret for en aksjon. Regnskap Budsjett HP HP 2017 HP 2018 HP Netto Ingen endring i nettorammen utover prisvekst Ingeniørvesenets tjenester Vei Tjenesten omfatter drift og vedlikehold av kommunale veier inklusive fortau, gang-/sykkelveier og veilys. Nr Driftsmål 1 Brukertilfredshet for vintervedlikehold på bolig- og samleveier opprettholdes. poeng brukertilfredshet (skala 0-100) større enn: *) Brukerundersøkelsen Brukertilfredshet med veilysanlegg langs kommunale veier opprettholdes. poeng brukertilfredshet (skala 0-100) større enn: *) Brukerundersøkelsen *) *)

19 Nr Driftsmål 3 Brukertilfredshet med renhold i bysentrum forbedres. poeng brukertilfredshet (skala 0-100) større enn: *) Brukerundersøkelsen Brukertilfredshet med dekkestandarden for kommunale veier opprettholdes. poeng brukertilfredshet (skala 0-100) større enn: *) Brukerundersøkelsen *) *) Generelt har brukertilfredsheten økt noe siden 2013, og spesielt på dekkestandard (asfalt) er det forbedringer (fra 38 til 47), mens det for vintervedlikehold (brøyting) er økt fra 53 til 57. Med dagens budsjett er det ikke lagt opp til ytterligere forbedringer på standarden utover at renhold i byen må prioriteres. setting i perioden ellers er at brukertilfredsheten opprettholdes på 2015-nivå. RESSURSBRUK Tjeneste HP HP 2017 HP 2018 HP 2019 Regnskap Budsjett 2015 Brutto Inntekter Netto Veivedlikeholdet er presset pga. krav om innsparinger over flere år, vekst i veinettet, i tillegg til mangelfull kompensasjon for reell prisstigning (fram til år 2013). Det har i de siste årene vært økende behov for større sikringsarbeider mot ras på grunn av mer ekstremvær og bedre kartlegging av rasutsatte steder. Budsjettforslaget legger opp til økt innsats med rassikring langs kommunale veier, i friområder og ved skoler og andre virksomheter. Dette vil bedre situasjonen vesentlig ved utgangen av perioden. Pga. etterslep over flere år, er det foreslått en opptrapping av posten til reasfaltering av kommunale veier med 1 mill. kr. pr. år i 2015 og deretter 2 mill. kr. pr. år i forhold til tidligere. Det er begrensede midler til andre viktige driftsoppgaver, som renhold, kantklipping, osv. Derfor holdes disse oppgavene på et tilnærmet minimumsnivå. Vedtatt strategiplan for veilysstyring angir en betydelig økning av investeringsbudsjett for veilys til utskifting til LED-lys med nattsenking. Handlingsprogram for utskifting av veilys er under utarbeidelse, men det vil gå flere år før utskiftingen er kommet så langt at det vil gi vesentlig virkning på driftsbudsjettet. Endringene i nettorammen mellom 2015 til 2019 utover lønns- og prisvekst skyldes i hovedsak: Redusert vinterberedskap på 1, 8 mill. kr fra år. I 2015 ble det gitt engangsbevilgninger på 1 mill. kr til renhold og 0,070 mill. kr til veteranmonument. Disse bevilgningene tas ut i år. Innsparing på verksted reduserer rammen til vei. Det utgjør 0,4 mill. kr i år og 0,8 mill. kr fra år 2017 og resten av HP perioden. I 2015 ble det gitt en rammeøkning på 2,8 mill. kr til rassikring med bakgrunn i ROS. Denne reduseres med 0,4 mill. kr i 2017 og 0,2 mill. kr i Reasfaltering øker med 1 mill. kr i. 164

20 5.9.8 Ingeniørvesenets tjenester Andre Offentlige toaletter Tjenesten omfatter drift av 4 toaletter i sentrum (Wergelandsparken, Tresse, Rutebilstasjonen og nytt anlegg på Tangen). I tillegg omfatter tjenesten drift av mottaksanlegg for septik fra båt- og bobiler. Nr Driftsmål 1 Brukertilfredsheten for offentlige toaletter økes noe i perioden poeng brukertilfredshet (skala 0-100) større enn: *) Brukerundersøkelsen *) Brukertilfredsheten er økt noe fra 49 til 53, men innbyggerne er fortsatt misfornøyd med byens offentlige toaletter. 3 av 4 oppgir at de aldri bruker de offentlige toalettene. Det legges opp til en forsiktig økning i perioden, da det forventes at ombygging av Rutebilstasjonen vil bedre standard på tilbudet og dermed brukertilfredsheten. RESSURSBRUK Tjeneste HP HP 2017 HP 2018 HP 2019 Regnskap Budsjett 2015 Brutto Inntekter -481 Netto Ingen endringer i nettodriftsramme utover prisvekst. Driftsutgiftene består i hovedsak av innleid renhold og leie av lokaler. Felles bil-/maskinpark og arbeidsstokken Tjenesten omfatter drift av ingeniørvesenets bil-/maskinpark, dekning av kapitalkostnader til innkjøp av biler, maskiner og utstyr, og utgifter knyttet til ingeniørvesenets arbeidsstokk. RESSURSBRUK Tjeneste HP HP 2017 HP 2018 HP 2019 Regnskap Budsjett 2015 Brutto Inntekter Netto Økningen i nettorammen mellom 2015 og skyldes i utgangspunktet lønns- og prisvekst. Næringsvirksomhet Tjenesten omfatter fettmottak, slammottak og kommunen sine industrideponier. Finansieringen av industrideponier er ikke innenfor selvkostregimet for avfall og vil fortsatt ligge hos ingeniørvesenet i stedet for hos Avfall Sør AS, som har ansvaret for husholdningsrenovasjonen. 165

21 RESSURSBRUK Tjeneste HP HP 2017 HP 2018 HP 2019 Regnskap Budsjett 2015 Brutto Inntekter Netto Driftsutgiftene til grunnfinansiering av kommunen sine fyllplasser/deponier har økt. Endringer i nettorammen mellom 2015 og 2019 utover lønns og prisvekst skyldes i hovedsak: Økning i rammen på 0,5 mill. kr fra år ble bevilget i HP Bevilget 0,750 mill. kr for HP perioden -19 for å kunne dekke faste kostnader som kommunale avgifter og administrasjonskostnader fra Avfall Sør Dammer Tjenesten omfatter tilsyn og vedlikehold av kommunens dammer. RESSURSBRUK Tjeneste HP HP 2017 HP 2018 HP 2019 Regnskap Budsjett 2015 Brutto Inntekter -163 Netto Ingen endringer i nettodriftsramme utover prisvekst. Fellesadministrasjon/merkantile tjenester Tjenestene omfatter kostnader til fellesadministrasjon for ingeniørvesenet, herunder: stab (40 % av kostnadene fordeles til det bykasse finansierte). Kostnadene for fellesadministrasjon/ driftsseksjon for produksjonsavdelingen budsjetteres med balanse mellom inntekter og kostnader. Ved årets slutt fordeles disse kostnadene i regnskapet, men det foretas ingen fordeling i budsjettet. RESSURSBRUK Tjeneste HP HP 2017 HP 2018 HP 2019 Regnskap Budsjett 2015 Brutto Inntekter Netto Økningen i nettorammen i mellom 2015 og skyldes i hovedsak lønns- og prisvekst. 166

22 5.9.9 Plan-, bygg- og oppmålingsetaten Enheten har ansvaret for oppgaver som former det fysiske miljøet, og som betyr mye for folks hverdag. Fra idé via plan til ferdig oppsatt bygg, fra små planer med få hus til store planer med tusenvis av boliger, fra levegger og enkle tilbygg til ombygging av hele kvartaler. Spennvidden er stor. Nr. Driftsmål 1 Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i byggesaker. (dager) Oppfylle alle tidsfrister i byggesaker 98 % 100 % 100 % 3 Gjennomføre alle oppmålingsforretninger innen lovpålagt tidsfrist Indikator % av totalt antall 98 % 100 % 100 % RESSURSBRUK Tjeneste HP HP 2017 HP 2018 HP 2019 Regnskap Budsjett 2015 Brutto Inntekter Netto Endringene fra 2015 til utover pris og lønnsvekst skyldes i hovedsak: Økt driftskostnader eiendomsskatt 0,47 mill. kr. 0,1 mill. kr er overført til organisasjonssektoren dette er kostnader til skrivere og kontorutstyr som tidligere ble dekket av den enkelte enhet. Endringer fra til 2019: Innsparingskrav 0,3 mill. kr i 2017 som øker til 0,5 mill. kr i 2018 tilsvarende 1 årsverk knyttet til matrikkelføring. Reduskjon i lønnsmidler 0,4 mill kr tilsvarende 0,5 stilling fra Servicetorvet, team teknisk Team teknisk er sektorens førstekontakt for kommunens innbyggere og næringsdrivende gjennom besøk, telefon, mail og e-dialog. Teamet utøver tidsriktige og publikumsvennlige tjenester, og tilstreber ferdig behandling av alle henvendelser. Tjenestene omhandler informasjon, veiledning, saksbehandling, produksjon og salg. Tjenestegaranti til næringslivet, ved levering av eiendomsinformasjon, er på 3 dager. Nr. Driftsmål 1 Gjennomsnittlig behandlingstid for byggesaker, i dager 6, Levere eiendomsinformasjon til næringslivet innen 3 dager, i % Utarbeide gravemeldinger innen 1 dag, i %

23 RESSURSBRUK Regnskap Budsjett HP HP 2017 HP 2018 HP Brutto Inntekter Netto Ingen endring i nettorammen fra 2015 til utover pris- og lønnsvekst By- og samfunnsenheten Enheten har ansvar for kommunal planstrategi og kommuneplanlegging, overordnet areal- og transportplanlegging. Sekretariatet for areal- og transportplanarbeidet i Kristiansandsregionen er tillagt enheten samt oppfølging av planprosesser som grunnlag for kommende store infrastrukturinvesteringer som belønningsavtale, bymiljøpakke mv. Enheten koordinerer kommunens kriminalitetsforebyggende arbeid, den tverrsektorielle oppfølgingen av folkehelselov og fagområdet likestilling, inkludering og mangfold. I samarbeid med sektorene følger enheten opp vedtatt strategi for kommunens internasjonale engasjement, koordinerer oppfølging av universitetsbymelding og fremtidens byer. Enheten har også ansvar for statistikk og analyse av arealutvikling, næring, kulturminnevern, klima, miljø og forurensing. Samfunn (inkl plan, kriminalitetforbyggende, folkehelse og likestilling) RESSURSBRUK Regnskap Budsjett HP HP 2017 HP 2018 HP Brutto Inntekter Netto Endring i nettorammen mellom 2015 og utover lønns- og prisvekst skyldes i hovedsak: Reduksjon i lønnsmidler 0,4 mill. kr (HP 2013-) Økning med 1,5 mill. kr kommunedelplan Kongsgård/Vige Næring RESSURSBRUK Regnskap Budsjett HP HP 2017 HP 2018 HP Brutto Inntekter Netto Ingen endring i netto driftsramme fra 2015 til utover lønn- og prisvekst. 168

24 Miljø (inkl. ATP og byantikvar) RESSURSBRUK Regnskap Budsjett HP HP 2017 HP 2018 HP Brutto Inntekter Netto Endring i nettoramme fra 2015 til utover lønns- og prisvekst skyldes i hovedsak: Tilskudd ATP flyttet fra investering 3,635 mill. kr. 0,5 stilling miljøfyrtårnkoordinator 0,4 mill. kr dekket av sektorene Parktjenestene Tjenesten omfatter friområder, parker, lek, miljøbyprosjekter, kirkegårdsdrift, naturforvaltning, landbruk, skogbruk og administrasjon. Byen det er godt å leve i Retningsmål i kommuneplanen: Kristiansand har et attraktivt natur- og bymiljø Nr Periodemål Kommunen tilrettelegger for rekreasjon og friluftsliv (parkopplevelser, badeplasser, toaletter, turstier, p-plasser, mv.) Antall tiltak: Enhetens prioriterte oppgaver for å nå målet: Ferdigstille turløype i Belteviga og på Asperøya Flekkerøy Friområde ved Fidjekilen parkering og badestrand Utskifting av PCB og Hg armatur i Voie lysløype Håklova friområde i Randesund turvei Nedre Slettheia Karuss turløype Turveier og kulturminneinfo i Groviga på Hånes Storenes friområde HC toalett Bro mellom Bragdøya og Langøya Ternevig friområde Kyststi Svendsholmen ved Bragdøya. Samle private fortøyningsbrygger, frigjøre badebukter for allmennheten 169