Budsjettjusteringer Endringer i frie inntekter etter revidert nasjonalbudsjett 2015, fordeling av lønnsreserve og andre endringer

Transkript

1 Saknr. 15/ Saksbehandler: Hilde Anette Neby Budsjettjusteringer Endringer i frie inntekter etter revidert nasjonalbudsjett 2015, fordeling av lønnsreserve og andre endringer Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkeskommunens årsbudsjett for 2015 endres som følger: 1. Utgifter og inntekter i driftsbudsjettet økes med kr slik det er oppsummert i kapittel 7 i saksfremlegget. 2. Utgifter og inntekter i investeringsbudsjettet økes med kr slik det er oppsummert i kapittel 7 i saksfremlegget. 3. Fylkestinget godkjenner et økt låneopptak i 2015 med kr til kr , med en avdragstid på 30 år, til finansiering av investeringsprosjekter i Fylkestinget gir fylkesrådet fullmakt til å fordele korrigert lønnsreserve på kr i fylkeskommunens driftsbudsjett på hovedtjenester, virksomheter og ansvar når lønnsforhandlingene er sluttført. 5. Fylkestinget godkjenner at reduksjon på 0,4 mill. kroner som følge av redusert deflator fordeles på hovedtjenester og virksomheter slik det fremgår av oversikt i saksfremleggets kapittel 3.3. Vedlegg: Kommunal og moderniseringsdepartementets rundskriv om Kommuneproposisjonen2016 og Revidert nasjonalbudsjett 2015 (H-11/15) Brev fra Kommunal og moderniseringsdepartementets av om fordeling av økt tapskompensasjon som følge av Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2015

2 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

3 Saksutredning Budsjettjusteringer Endringer i frie inntekter etter revidert nasjonalbudsjett 2015, fordeling av lønnsreserve og andre endringer Sammendrag Fylkesrådet legger frem forslag til endringer i 2015-budsjettet knyttet til: Endringer i frie inntekter etter revidert nasjonalbudsjett 2015 og kommuneproposisjonen 2016 Redusert lønnsvekst/lønnsreserve og deflator budsjettmessige konsekvenser og fordeling Endringer i pensjonsutgifter Andre budsjettendringer i drifts- og investeringsbudsjettet 2015 Fylkesrådets forslag til budsjettendringer har hovedsakelig bakgrunn i endringer i det økonomiske opplegget for kommunesektoren etter revidert nasjonalbudsjett 2015 og kommuneproposisjonen 2016 samt endringer i anslaget på pensjonsutgifter. Endringer i frie inntekter Med utgangspunkt i KS sin beregningsmodell etter revidert nasjonalbudsjett 2015 og fordeling av økt tapskompensasjon til Hedmark fylkeskommune (jfr. brev fra KMD av ), beregnes de frie inntekter å øke med 0,2 mill. kroner i forhold til fylkestingets vedtatte budsjett for 2015 etter fylkestingsak 19/15. Ved å ta hensyn til at utgiftene øker med 1,2 mill. kroner som følge av økt skjønnstilskudd/økt tilskudd til HET (0,2 mill. kroner) og økt lærlingtilskudd/økt utdanningsbudsjett (1,0 mill. kroner), er det en reell reduksjon i frie inntekter som må dekkes inn på 1,0 mill. kroner. Endringer i anslag for lønnsvekst og deflator I kommuneproposisjonen 2016 er den kommunale kostnadsdeflatoren (pris-/lønnsvekst) for 2015 nedjustert med 0,1 prosentpoeng fra 3,3 til 3,2 pst. Dette skyldes at anslått årslønnsvekst for 2015 er nedjustert fra 3,3 til 3,2 pst. Anslaget for prisveksten er beholdt uendret. Fylkesrådet foreslår å redusere fylkeskommunens anslag for lønnsvekst og deflator tilsvarende reduksjonen i kommuneproposisjonen. Dette innebærer at budsjettert lønnsreserve foreslås redusert med 1,2 mill. kroner og et uttrekk på 0,4 mill. kroner som følge av lavere deflator. Endringer i pensjonsutgifter Fylkeskommunens anslag på pensjonspremier i Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 er basert på anslag og prognoser fra KLP og SPK som de kom med i september I følge oppdaterte prognoser fra KLP i april 2015, forventes betydelig lavere premieinnbetalinger for 2015 enn det KLP la til grunn i fjor høst. Det skyldes i hovedsak følgende forhold: Lavere reguleringspremie Høyere tilbakeført overskudd Årlige avregninger viser at KLP har tatt inn for mye premie i Dette blir tilbakeført i Samlet anslått besparelse i pensjonsutgiftene i 2015 er på 31,4 mill. kroner (inkl. arbeidsgiveravgift).

4 Pensjonsreguleringsfond Anslått besparelse i pensjonsutgiftene i 2015 sammen med restbeløp til gode i forbindelse med salderingen, i sum 32,2 mill. kroner, foreslås avsatt til pensjonsreguleringsfond. Fondet kan eventuelt også brukes til å redusere noe av uttrekket fra rammene til fylkeskommunens enheter og virksomheter til dekning av økte pensjonsutgifter som ble gjort i forbindelse med salderingen av Økonomiplan /Årsbudsjett Dette vil fylkesrådet komme tilbake til i forbindelse med rulleringen av økonomiplanen. Andre endringsforslag i drifts- og investeringsbudsjettet Forsvarskoordinator, uttrekk på 0,35 mill. kroner (jfr. ligger dobbelt). LUK1-prosjektet bevilgning på 0,2 mill. kroner (til dekning av uoppgjort krav i balansen). Tidligere avsatte midler på bundet driftsfond knyttet til 2-årig forsøk på Hamar katedralskole med bioteknologi i 2003, frigjøres og avsettes på et disposisjonsfond, jfr. bortfall av formål. (0,15 mill. kroner) Ladeinfrastruktur for el-biler. 2,0 mill. kroner bevilget for 2014 og 2015 til fylkesveginvesteringer/ladeinfrastruktur el-biler omdisponeres til fylkeskommunens driftsbudsjett (hovedtjeneste 7 Samferdsel) pga av at tilskuddsordningen administreres av Hedmark fylkeskommune. Avsetning av 23,2 mill. kroner på disposisjonsfond knyttet til overførte midler fra Hedmark Fylkeskraft AS vedrørende renter for 2012 på ansvarlig lån til Eidsiva Energi AS. Bruken av midlene er innarbeidet i vedtatt Økonomiplan /Årsbudsjett Økning av investeringsbudsjettet på 33,4 mill. kroner knyttet til Ringsaker videregående skole på grunn av forsert fremdrift og tilsvarende endring av finansiering (låneopptak og mva-refusjon). Tilsvarende reduksjon i 2016 og 2017 vil en komme tilbake til i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett Prosjektets totalramme på 382,9 mill. kroner er uendret. Saldering Fylkesrådets forslag til budsjettjusteringer/driftsbudsjettet i 2015 er saldert slik:

5 Forslag til saldering - driftsbudsjettet: Inntekter: Reduserte skatteinntekter 15,9 Økt rammetilskudd Sum økning frie inntekter -16,1 Inkl oppg.korr. på 1,2 mill. kr -0,2 Etter vedtatt statsbudsj og RNB-2015 Økte utgifter: - VGO/økt lærlingtilsk (RNB-2015) 1,0 Oppg.korr. RNB Økt tilskudd til HET (økt skjønnstilsk/diff aga) 0,2 Oppg.korr. RNB LUK1-prosjekt, udekket krav i balansen 0,2 Sum økte utgifter 1,4 Reduserte utgifter: - Redusert lønnsvekst/lønnsreserve -1,16 - Redusert deflator -0,44 - Forsvarskoordinator, uttrekk (ligger dobbelt) -0,35 - Lavere pensjonsutgifter, ,41 Sum reduserte utgifter -33,36 Sum til disponering: -32,17 Forslag til disponering: Avsetning pensjonsreguleringsfond 32,17 Sum disponert: 32,17 Inntekts-/utgiftskorrigeringer Ladeinfrastruktur el-biler, omdisp fra fylkesveginv (red utg) Ladeinfrastruktur el-biler, omdisp til HFKs driftsbudsjett (økt utg) 2,0 Ansvarlig lån til Eidsiva Energi AS, renter for 2012 (økt innt) -23,2 Ansvarlig lån Eidsiva/renter avsetn disp.fond (økt utg) 23,2 Sum innt/utg korr 0,00-2,0 Redusert overføring til inv.budsj Forslag til saldering - investeringsbudsjettet: Inntekts-/utgiftskorrigeringer Fylkesveginv, redusert overføring fra dr.budsj (red innt/finansiering) Reduksjon fylkesveginv./ladeinfrastruktur el-biler (red utg) Ringsaker vgs/byggeprosjekt, forsert fremdrift (økt utg) Ringsaker vgs/byggeprosjekt, forsert fremdrift (økt innt/finansiering) Sum innt/utg korr 0,0 2,0 Red driftsfinansiering inv.budsj -2,0 Omdisp til HFKs driftsbudsj 33,4 Merknad: Sluttsummen over prosjektperioden er den samme -33,4 Merknad: Sluttsummen over prosjektperioden er den samme

6 1. Innledning I denne saken legger fylkesrådet frem forslag til budsjettjusteringer 2015 knyttet til: o Endringer i frie inntekter etter revidert nasjonalbudsjett 2015 og kommuneproposisjonen 2016 o Redusert lønnsvekst/lønnsreserve og deflator budsjettmessige konsekvenser og fordeling o Endringer i pensjonsutgifter o Andre budsjettendringer i drifts- og investeringsbudsjettet 2015 Kommuneproposisjonen 2016 (Prop. 121 S ( )) og Revidert nasjonalbudsjett 2015 (Meld. St. 2 ( )) med tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2015 (Prop. 119 S ( )) ble behandlet av Stortinget i møter 16. og 19. juni Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har i Rundskriv H-11/15 orientert om Stortingets behandling. Rundskriv H-11/15 er tatt inn som vedlegg i saken. I rundskrivet er det orientert både om det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2016, samt endringer for I brev av fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet er det orientert om fordelingen av økt tapskompensasjon på 10,0 mill. kroner i forbindelse med Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett Brevet følger som vedlegg i saken. 2. Frie inntekter endringer 2.1 Statsbudsjettet 2015 endringer som følge av Stortingets behandling Fylkeskommunens vedtatte Årsbudsjett for 2015 er basert på Regjeringens forslag til statsbudsjett I forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet ble det vedtatt endringer i kommunesektorens frie inntekter. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i rundskriv H- 1/15 orientert om Stortingets behandling. For Hedmark fylkeskommune medførte Stortingets behandling av statsbudsjettet 2015 oppgaveendringer (+1,4 mill. kroner), redusert skatteanslag (-7,2 mill. kroner), redusert inntektsutjevning (-0,5 mill. kroner), kompensasjon for redusert skatteanslag (+3,2 mill. kroner) og økt tapskompensasjon som følge av nytt inntektssystem (+2,9 mill. kroner). I fylkestingssak 19/15 vedtok fylkestinget å ta inn oppgaveendringene i årsbudsjettet for 2015 med en økning av fylkeskommunens inntekter og utgifter med 1,4 mill. kroner: Oppgaveendringer inmn i fylkeskommunens Utgifter Inntekter Netto årsbudsjett 2015 (oppg.endr) (rammetilsk) Korreksjon i fordeling av midler til fagskoler Økt lærlingtilskudd Den kulturelle spaserstokken Netto reduksjon i frie inntekter (Minustegn betyr økt inntekt eller redusert utgift)

7 De øvrige endringene sammen med oppdatering for befolkningstall pr ble forutsatt innarbeidet i budsjettjusteringssak etter kommuneproposisjonen 2016 og revidert nasjonalbudsjett Revidert nasjonalbudsjett 2015 endringer i det økonomiske opplegget for 2015 Nedjustert skatteanslag I revidert nasjonalbudsjett ble kommunesektorens skatteanslag for 2015 redusert i forhold til anslått i vedtatt statsbudsjett 2015, og regjeringen foreslo på denne bakgrunn å styrke kommunesektorens rammeoverføringer for 2015 med 1,1 mrd. kroner. Av dette er 187,3 mill. kroner knyttet til kompensasjon for redusert skatteanslag for fylkeskommunene, hvorav Hedmark fylkeskommune vil få 6,9 mill. kroner. Lavere lønns- og prisvekst Videre ble anslaget for den kommunale kostnadsdeflatoren redusert fra 3,0 til 2,9 %. Dette skyldes at anslått lønnsvekst for 2015 i kommunesektoren er redusert fra 3,3 % til 3,2 %. Kommunesektoren er anslått å spare 0,3 mrd. kroner på at lønns- og prisstigningen i 2015 blir lavere enn antatt i statsbudsjettet. Konsekvensen av lavere lønns- og prisstigning for Hedmark fylkeskommune er anslått til 1,6 mill. kroner i reduserte utgifter, og inngår som del av den totale salderingen, jfr. kap 3. Økt skjønnstilskudd endringer i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift/kompensasjon for økte kostnader i transportsektoren Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift ble revidert i 2014 som følge av nye retningslinjer for regionalstøtte. Fordi transportstøtte er unntatt i de nye retningslinjene vil dette medføre økte kostnader for fylkeskommunene til kjøp av transporttjenester. I revidert nasjonalbudsjett ble rammetilskuddet (skjønnstilskuddet) for 2015 økt med 3,0 mill. kroner til 139 mill. kroner knyttet til kompensasjon for økte kostnader i transportsektoren. Av dette vil Hedmark fylkeskommune få kroner. Fylkesrådet foreslår å øke tilskuddet til Hedmark Trafikk FKF tilsvarende. Økt lærlingtilskudd Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2015, vedtok Stortinget å øke lærlingtilskuddet med kroner per kontrakt med virkning fra 1. juli Fylkeskommunene blir kompensert med 24,35 mill. kroner for dette i 2015 gjennom en økning av rammetilskuddet. Av dette vil Hedmark fylkeskommune få kroner (halvårseffekt). Fylkesrådet foreslår at det sentrale utdanningsbudsjettet under hovedtjeneste 2 Utdanning økes tilsvarende. Økt tapskompensasjon/nytt inntektssystem Videre vedtok Stortinget en ytterligere økning av tapskompensasjonen i forbindelse med nytt inntektssystem med 10,0 mill. kroner. Økningen i tapskompensasjonen ble foreløpig ikke fordelt på fylkeskommunene. Fordelingen av alle de andre endringene er lagt inn i vedleggstabell 2 til KMDs rundskriv. I brev av fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet er det orientert om fordelingen av økt tapskompensasjon på 10,0 mill. kroner i forbindelse med Stortingets behandling av revidert

8 nasjonalbudsjett Midlene er fordelt til Hedmark (4,5 mill. kroner), Sogn og Fjordane (1,0 mill. kroner), Nord-Trøndelag (0,4 mill. kroner), Nordland (1,0 mill. kroner) og Troms (3,1 mill. kroner). Midlene utbetales i oktober (rammetilskuddet). Disse midlene inngår som del av den generelle salderingen. 2.3 Frie inntekter revidert anslag for 2015 Basert på beregningsmodellen til KS (etter Stortingets behandling av RNB-2015 og Komm.prp. 2016) beregnes de frie inntekter for Hedmark fylkeskommune å øke med 0,2 mill. kroner i forhold til vedtatt revidert budsjett etter fylkestingssak 19/15: Frie inntekter: Mill. kroner Oppr FT 19/15 Rev Øvrige Regjeringens Stortingets Sum Forslag budsj (budsjett- budsj endr ifm forslag vedtak endringer frie 2015 justering) 2015 Stortingets RNB-2015 RNB-2015 etter inntekter (FT 72/14) (FT 19/15) vedtak og FT 19/ bef.tall Fylkesskatt 869,0 869,0-7,2-8,7-15,9 853,1 Rammetilskudd 1 548,9 1, ,3 5,6 5,1 5,5 16, ,4 Sum 2 417,9 1, ,3-1,6-3,6 5,5 0, ,5 Fylkesskatten anslås redusert med 15,9 mill. kroner og rammetilskuddet anslås å øke med 16,1 mill. kroner med slik fordeling: Rammetilskudd: Mill. kroner Oppr FT 19/15 Rev Øvrige Regjeringens Stortingets Sum Forslag budsj (budsjett- budsj endr ifm forslag vedtak endringer ramme justering) 2015 Stortingets RNB-2015 RNB-2015 etter tilskudd (FT 72/14) (FT 19/15) vedtak og FT 19/ bef.tall Innb.tilsk inkl. utg.utjevn 1 206, ,6 0, ,6 Oppg.endringer (vedtatt statsbudsj 2015) 0,0 1,4 1,4 0,0 1,4 Overgangsordning nytt inntektssystem 107,0 107,0 0,0 107,0 Tapskompensasjon (økt i vedtatt statsbudsj 2015) 15,1 15,1 2,9 2,9 18,1 Kompensasjon for nedjust skatteinnt ,0 0,0 3,2 6,9 10,1 10,1 Skjønnstilskudd (økt i RNB diff aga) 16,2 16,2 0,2 0,2 16,4 Kompensasjon for økt lærlingtilskudd 0,0 0,0 1,0 1,0 1,0 Tapskompensasjon (Stortingets behandl av RNB-2015) 0,0 0,0 4,5 4,5 4,5 Rammetilskudd ekskl inntektsutjevning 1 344,9 1, ,3 6,1 7,1 5,5 18, ,0 Inntektsutjevning 1) 204,0 204,0-0,5-2,0-2,6 201,4 Beregnet samlet rammetilskudd 1 548,9 1, ,3 5,6 5,1 5,5 16, ,4 1) Inkl trekk for befolkningsutvikling på 3,0 mill. kroner Ved å ta hensyn til at utgiftene vil øke med 1,2 mill. kroner som følge av økt skjønnstilskudd/økt tilskudd til HET (0,2 mill. kroner) og økt lærlingtilskudd/økt utdanningsbudsjett (1,0 mill. kroner), er den reelle reduksjonen i frie inntekter som må dekkes inn på 1,0 mill. kroner: Reell reduksjon frie inntekter (endringer i frie inntekter korrigert for oppgavekorrigeringer i RNB- 2015):

9 Utgifter Inntekter Netto Inntekter: Fylkesskatt -15,9 Rammetilskudd Tapskomp./nytt innt.system (vedtatt statsbudsjett) 2,9 Komp. for skattesvikt (statsbudsj og RNB 2015) 10,1 Skjønnstilskudd/diff aga (RNB-2015) 0,2 Økt lærlingtilskudd (RNB-2015) 1,0 Inntektsutjevning, reduksjon -2,6 Tapskomp./nytt innt.system (Stortingets behandl RNB-15) 4,5 Sum økning i frie inntekter 0,2-0,2 Utgifter: Innarbeiding av oppgavekorrigeringer i RNB 2015/Komm.prp 2016 Skjønnstilskudd/diff aga - Økt tilskudd til HET 0,2 Økt lærlingtilskudd (RNB-2015) - Økt utd.budsjett 1,0 Sum økte utgifter 1,2 1,2 Sum reell reduksjon i frie inntekter 1,0 3. Redusert lønnsvekst og deflator I revidert nasjonalbudsjett 2015 og kommuneproposisjonen 2016 er den kommunale kostnadsdeflatoren (pris-/lønnsvekst) for 2015 nedjustert med 0,1 prosentpoeng fra 3,0 til 2,9 pst. Dette skyldes at anslått årslønnsvekst for 2015 er nedjustert fra 3,3 til 3,2 pst. Anslaget for prisveksten er beholdt uendret. Fylkesrådet foreslår å redusere fylkeskommunens anslag for lønnsvekst og deflator tilsvarende reduksjonen i kommuneproposisjonen. Dette innebærer at budsjettert lønnsreserve foreslås redusert med 1,2 mill. kroner og et uttrekk på 0,4 mill. kroner som følge av lavere deflator. Statsbudsj 2015 Oppr budsjett 2015 Rev budsjett 2015 Hedmark Fylkesveger RNB Rev budsjett Trafikk Oppr budsjett 2015 Hedmark Trafikk Fylkesveger Årslønnsvekst 3,30 % 3,30 % - - 3,30 % 3,20 % - - Prisvekst 2,40 % 2,40 % - 2,40 % 2,40 % 2,40 % - 2,40 % Samlet deflator 3,00 % 3,00 % 2,85 % - 3,00 % 2,90 % 2,80 % Redusert lønnsvekst Årslønnsveksten på 3,3 % i økonomiplan /Årsbudsjett 2015 består av overheng (helårsvirkning av lønnsoppgjøret i 2014) og lønnsreserve for dekning av lønnsoppgjøret i Nedjustert årslønnsvekst på 0,1 prosentpoeng gir følgende reduksjon i fylkeskommunens budsjetterte lønnsreserve for 2015: Lønnsreserve Beløp (kroner) Lønnsreserve i opprinnelig budsjett 3,3 % Lønnsreserve etter redusert anslag årslønnsvekst i komm.prp 3,2 % Redusert lønnsreserve Disse midlene foreslås å gå inn som en del av totalsalderingen.

10 3.2 Kompensasjon for lønnsoppgjøret 2015 fordeling av lønnsreserven Det foreslås at fylkesrådet gis fullmakt til å foreta fordeling av lønnsreserven på kr i fylkeskommunens driftsbudsjett på hovedtjenester, virksomheter og ansvar når lønnsforhandlingene er sluttført. 3.3 Redusert deflator Fylkesrådet foreslår å redusere fylkeskommunens anslag for deflator tilsvarende reduksjonen i revidert nasjonalbudsjett, dvs en reduksjon i deflatoren på 0,1 prosentpoeng. Dette betyr en reduksjon fra 3,0 til 2,9% for fylkeskommunenes enheter og virksomheter, og fra 2,85 til 2,80% vedrørende tilskuddet til Hedmark Trafikk FKF (jfr. noe lavere lønnsandel i forhold til andre utgifter). I fylkeskommunens driftsbudsjett er det i hovedsak tilskuddsposter og kjøp av tjenester som prisjusteres med deflatoren. Eiendom og Innkjøp, tannhelsetjenesten og de videregående skolene er ikke inkludert i konsekvensene av lavere deflator på grunn av ubetydelige utslag. Samlet gir reduksjonen i deflatoren en reduksjon i virksomhetenes budsjettrammer på til sammen 0,4 mill. kroner. Disse midlene foreslås å gå inn som en del av totalsalderingen. Tabellen viser hvordan redusert kompensasjon knyttet til lavere deflator er fordelt på hhv fylkeskommunenes hovedtjenester og virksomheter (sentraladministrasjonen): Hovedtjeneste (kroner) Redusert deflator 1 Sentraladm./fellestiltak Utdanning Samfunn, plan og miljø Kultur Næringsutvikling Samferdsel Sum Virksomhet Redusert deflator Sentraladministrasjonen Herav tilskudd/het: Sum Pensjonsutgifter - endringer Fylkeskommunens anslag på pensjonspremier i Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 er basert på anslag og prognoser fra KLP og SPK som de kom med i september KLP kom i april i år med oppdaterte prognoser for 2015 vedrørende pensjonspremier mv. Det er store endringer når det gjelder premie der det nå forventes betydelig lavere premieinnbetalinger for 2015 enn det KLP la til grunn i september Det skyldes i hovedsak følgende forhold:

11 Lavere reguleringspremie Høyere tilbakeført overskudd Årlige avregninger viser at KLP har tatt inn for mye premie i Dette blir tilbakeført i Lavere reguleringspremie Med bakgrunn i en nedjustering av anslagene for både lønnsvekst og folketrygdens grunnbeløp (G), har KLP nedjustert anslaget for reguleringspremien for 2015 sammenlignet med det som ble lagt til grunn i tidligere prognose fra KLP og dermed også lavere enn budsjettert. KLP har nedjustert reguleringspremiesatsen med 1%-enhet i forhold til satsene som ble brukt i fjor høst. Endelige reguleringspremiesatser for 2015 vil bestemmes i september i forbindelse med faktureringen. Fylkesrådet foreslår å nedjustere anslaget for reguleringspremien for 2015 med 12,6 mill. kroner, jfr. KLP s anslag: Budsjettert reguleringspremie KLp'anslag Fellesordning Folkevalgte Arbg.avg 14,1% = Redusert anslag reguleringspremie Tilbakeføring av overskudd for 2014 Med bakgrunn i KLP s regnskapsresultater, tilbakeføres eventuelle overskudd fra året før til kundene. Til tross for det lave rentenivået, fikk KLP god avkastning i Aksjer, obligasjoner og eiendom var de viktigste bidragsyterne til den gode avkastningen. Resultatet i 2014 gir grunnlag for å tilbakeføre et større overskudd enn tidligere lagt til grunn. Hedmark fylkeskommune får tilbakeført 9,3 mill. kroner i overskudd fra 2014 (inkl. arbeidsgiveravgift). Tilbakeført overskudd kan bare brukes til dekning av premie, dvs den går til fradrag på fakturaen for reguleringspremien. Fylkesrådet har for 2015 ikke budsjettert med tilbakeført overskudd. Budsjettet foreslås justert med 9,3 mill. kroner i henhold til mottatt tilbakeført overskudd. Avregninger 2014 KLP avregner fylkeskommunens samlede pensjonsinnbetaling mot et såkalt premiefond som ligger i KLP. Fondet inneholder i hovedsak fylkeskommunens andel av over-/underskudd på pensjonsselskapets avkastning og avregninger av premieinnbetalinger i forhold til faktisk lønnsvekst. Premiefondet kan kun brukes til avregning mot pensjonsinnbetalinger og varierer i størrelse fra år til år. De ulike premiesatsene er prognoser. Endelig oppgjør for disse blir først foretatt etter årsskiftet og etter regnskapsfristen. Positiv avregning tilføres premiefondet i KLP og brukes som delvis betaling av fylkeskommunens pensjonsforpliktelser påfølgende år, negativ avregning fremkommer som en tilleggsbelastning.

12 Avregning for 2014 i forhold til faktisk lønnsvekst viser at KLP har tatt inn for mye i reguleringspremie i Dette blir tilbakeført i Hedmark fylkeskommune vil få tilbakeført 9,5 mill. kroner (inkl. arbeidsgiveravgift) av innbetalt reguleringspremie for Budsjettet foreslås justert med 9,5 mill. kroner i henhold til tilbakeføring av innbetalt reguleringspremie for Pensjonsreguleringsfond (årlige svingninger i reguleringspremien mv) De årlige resultatene for reguleringspremie og premieavvik har vist betydelige variasjoner og avvik i forhold til tidligere års regnskap og anslagene fra KLP/SPK. Behov for forutsigbarhet for virksomheter og enheter har gjort at disse elementene budsjetteres og regnskapsføres sentralt. Når det gjelder premieavvik er det laget en plan for håndtering av det i forbindelse med Økonomiplan /Årsbudsjett Samlet anslått besparelse i pensjonsutgiftene i 2015 er på 31,4 mill. kroner (inkl. arbeidsgiveravgift). Fylkesrådet foreslår at anslått besparelse i pensjonsutgiftene i 2015 sammen med restbeløp til gode i forbindelse med salderingen, i sum 32,2 mill. kroner, avsettes til et eget pensjonsreguleringsfond som en buffer mot uforutsette årlige svingninger i reguleringspremien mv. Fondet kan eventuelt også brukes til å redusere noe av uttrekket fra rammene til fylkeskommunens enheter og virksomheter til dekning av økte pensjonsutgifter som ble gjort i forbindelse med salderingen av Økonomiplan /Årsbudsjett Dette vil fylkesrådet komme tilbake til i forbindelse med rulleringen av økonomiplanen. 5. Andre endringsforslag i driftsbudsjettet 5.1 Forsvarskoordinator I Årsbudsjett 2009 ble det lagt inn kr til delfinansiering av en prosjektstilling som forsvarskoordinator. Forsvarskoordinatoren ble tilsatt for inntil fire år fra 2010 til 2014 og er at samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunen, Elverum kommune og Åmot kommune. Det ble i Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 lagt inn kr til videreføring av prosjektet med forsvarskoordinator, jfr. side Siden midlene som ble lagt inn i 2009-budsjettet aldri har blitt tatt ut igjen, betyr dette at det i 2015-budsjettet ligger dobbelt opp med midler. Fylkesrådet foreslår derfor å ta ut igjen kr av midlene som ble lagt inn i budsjettet for Kr blir holdt tilbake for manglende lønn-/priskompensasjon tidligere. 5.2 LUK1-prosjektet LUK1 er et prosjekt som har vært finansiert av statlige midler fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Prosjektet startet i 2010 og ble avsluttet i Fylkeskommunen har et uoppgjort krav i balanseregnskapet som knytter seg til dette prosjektet. I 2013 ble det regnskapsført et krav i fylkeskommunes balanse på kr ,50, jfr. regnskapsmessig

13 saldo/merforbruk på prosjektet dette året. Det viser seg imidlertid at det aldri skulle ha blitt ført et slikt krav i balansen, da det under en gjennomgang av prosjektregnskapet i etterkant ble oppdaget at diverse utgifter på til sammen kr ,58 feilaktig hadde blitt kostnadsført på prosjektet i Dersom disse feilføringene hadde blitt oppdaget og flyttet/ompostert i 2013, ville det ikke vært grunnlag for å føre et slikt krav i balansen. Siden 2013-regnskapet er avsluttet, foreslår fylkesrådet å bevilge kr for å gjøre opp/frigi kravet som står i balansen. 5.3 Bundet driftsfond/2-årig forsøk bioteknologi (Ft-sak 111/03) avsluttet/frigjøre I fylkestingssak 65/14 ble det tatt en gjennomgang av Hedmark fylkeskommunes bundne og ubundne fond i balansen pr Det ble her bl.a. frigjort 17,2 mill. kroner fra diverse bundne driftsfond fordi formålene var bortfalt. Disse midlene ble samlet og avsatt på et nyopprettet disposisjonsfond til senere disponering ( Disponible midler drift, jfr. Ft 65/14). Det gjenstår ubrukte øremerkede midler på et bundet driftsfond som etter en nærmere gjennomgang også kan frigis. Det gjelder kr som i forbindelse med fylkesutvalgssak 111/03 ble avsatt på et bundet driftsfond knyttet til et 2-årig forsøk på Hamar katedralskole med bioteknologi som studieretningsfag. Med bakgrunn i at formålet er bortfalt, foreslår fylkesrådet å frigi disse midlene. Midlene foreslås flyttet til disposisjonsfondet nevnt over ( Disponible midler drift, jfr. Ft 65/14). 5.4 Ladeinfrastruktur for el-biler tilbakeføring av midler til fylkeskommunen Gjennom Handlingsprogram for fylkesveger og vedtatt Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 er det avsatt 5,0 mill. kroner til utbygging av ladeinfrastruktur for ladbare kjøretøy (fylkesveginvesteringer). Summen er fordelt med 1,0 mill. kroner for hvert av årene 2014, 2015 og 2016 og 2,0 mill. kroner i Fylkesrådet vedtok gjennom behandlingen av sak 79/15 om utbygging av ladeinfrastruktur, egne tilskuddskriterier for normalladere. Med bakgrunn i at tilskuddsordningen administreres av Hedmark fylkeskommune, ble det i sak 79/15 også gjort vedtak om at til sammen 2 mill. kroner tildelt Statens vegvesen for 2014 (ubrukte midler) og 2015 under tjeneste 0715/Miljøtiltak (fylkesveginvesteringer) tilbakeføres Hedmark fylkeskommune. Fylkeskommunens driftsbudsjett (hovedtjeneste 7 Samferdsel) styrkes med tilsvarende beløp. 5.5 Fordring/Hedmark Fylkeskraft utbetalte renter for 2012 på ansvarlig lån til Eidsiva Energi Aksjonæravtalen med Eidsiva Energi som ble behandlet i fylkestinget i sak 31/11, medførte fra 2012 endringer i måten Hedmark fylkeskommune mottar avkastningen av kapitalen i selskapet på. (Forholdet mellom aksjeutbytte og renteinntekter). Utbyttenivået ble redusert med 23,2 mill. kroner (fra 66,3 til 43,1 mill. koner). Dette ble kompensert ved en årlig renteoverføring på 23,2 mill. kroner, som er knyttet til Hedmark Fylkeskrafts andel av et eierlån til Eidsiva Energi på 331,2 mill. kroner. Lånet ble opprinnelig gitt fra Hedmark Fylkeskraft AS, men ble transport til fylkeskommunen i tilknytning til en kapitalnedsettelse i Hedmark Fylkeskraft AS i 2011.

14 Første år for utbetaling av renter på eierlånet var i I 2012 ble i tillegg utbyttet fra Eidsiva Energi for 2011 utbetalt etter de «gamle» reglene (dvs 66,3 mill. kroner). Dette ga 23,2 mill. kroner mer for 2012 enn hva som var utbyttenivået før eierlånet ble etablert. Disse «ekstra» midlene er blitt liggende i Hedmark Fylkeskraft frem til i år, da fylkeskommunen har bedt om utbetaling (jfr. Økonomiplan /Årsbudsjett 2015). Fylkeskommunen har vært kjent med at disse midlene ville bli overført, og fylkestinget vedtok i forbindelse med behandlingen av Økonomiplan /Årsbudsjettet 2015 at summen skal brukes til delvis dekning av økte pensjonskostnader i økonomiplanperioden samt finansiering av investeringer i Midlene er nå utbetalt til fylkeskommunen, og fylkesrådet foreslår å avsette midlene til disposisjonsfond for senere disponering iht. vedtatt Økonomiplan /Årsbudsjett Investeringsbudsjett - endringer 6.1 Ringsaker videregående skole endret framdriftsplan innenfor prosjektets totalramme Forprosjekt for Ringsaker videregående skole ble vedtatt i fylkestinget i april 2014 (FT 16/14). Konkurransen ble kunngjort på DOFFIN juni 2014, med planlagt tildeling av kontrakt for bygging i oktober 2014, samt byggestart sommer Grunnet uventede utfordringer i forbindelse med tildeling av kontrakten, ble tildeling forskjøvet til desember Finansiering av prosjektet ble planlagt ut fra at byggestart også ville bli forskjøvet tilsvarende (jfr. Økonomiplan /Årsbudsjett 2015). Etter kontraktsinngåelse har samarbeidet med totalentreprenør medført at byggeprosessen ble igangsatt iht. opprinnelig framdriftsplan. Alle rivearbeider er gjennomført sommer En stor andel av prosjekteringen av nybygget (9000 m2) vil bli gjennomført i Arbeidet med fundamentering og etablering av bærekonstruksjoner er planlagt ferdigstilt i Endret finansieringsbehov for prosjektet i 2015 er basert på omforent faktureringsplan som er i overensstemmelse med arbeid utført på byggeplassen, men påvirker ikke prosjektets totalramme. Med bakgrunn i forsert fremdrift foreslås det innenfor prosjektets totalramme på 382,9 mill. kroner å øke budsjettet for byggeprosjektet i 2015 med 33,4 mill. kroner. Tilsvarende reduksjon i 2016 og 2017 vil en komme tilbake til i Økonomiplan /Årsbudsjett Prosjekter (Tall i mill. kroner) Prosjektets total- Bevilget før Oppr Budsjett Rev Budsjett Økonomiplan kostnad Ringsaker vgs - utbygging 382,9 10,0 55,0 5,0 56,6 170,6 140,7 367,9 90,0 155,0 122,9

15 Finansiering Endret fremdriftsplan for byggeprosjektet ved Ringsaker videregående skole medfører også endret finansieringsbehov (forskyvninger over år/prosjektperioden). Det foreslås at finansieringsgrunnlaget i investeringsbudsjettet i 2015 økes med 33,4 mill. kroner fordelt med: 26,7 mill. kroner på låneopptak økes fra 161,4 til 188,2 mill. kroner. 6,7 mill. kroner på mva-refusjon økes fra 63,4 til 70,1 mill. kroner. Tilsvarende reduksjon av låneopptak og mva-refusjon for 2016 og 2017 vil en komme tilbake til i Økonomiplan /Årsbudsjett Avdrag, renteutgifter og -inntekter Økt investeringsvolum og låneopptak vil ikke påvirke avdragsnivået for 2015 fordi det ikke beregnes avdrag i det året låneopptaket finner sted. Økte renteutgifter og -inntekter (byggelånsrente) som følge av høyere investeringsvolum, vil kun gi marginal nettoeffekt for Dette sammen med usikkerhet knyttet til renteutviklingen gjennom året gjør at det ikke foreslås noen revidering av renteutgifter og - inntekter nå. Konsekvenser ut over 2015 vil en komme tilbake til i Økonomiplan /Årsbudsjett Fylkesveginvesteringer/ladeinfrastruktur for el-biler tilbakeføring av midler til fylkeskommunen I henhold til kap 5.5 flyttes til sammen 2,0 mill. kroner av midler bevilget for 2014 (ubrukte midler) og 2015 under tjeneste 0715/Miljøtiltak til oppbygging av ladeinfrastruktur for el-biler fra fylkesveginvesteringer/statens vegvesen til driftsbudsjettet/hedmark fylkeskommune. Hovedtjeneste 7 Samferdsel (tjeneste 7019/Prosjekter) hos fylkeskommunen styrkes med tilsvarende beløp. 7. Oppsummering av budsjettjusteringer 2015 Følgende oversikt viser fylkesrådets forslag til budsjettjusteringer for 2015, jfr. denne saken:

16 Driftsbudsjettet Formål Hovedtjeneste Forslag til endring Minustegn foran betyr reduserte utgift eller økt inntekt Utgift Inntekt Reduksjon fylkesskatt (vedtatt statsb og RNB-2015) 8 Rammetilsk/skatt Økt rammetilskudd (vedtatt statsb og RNB-2015) 8 Rammetilsk/skatt VGO - økt lærlingtilskudd (RNB-2015) 2 Utdanning Økt skjønnstilskudd (diff aga) - økt tilskudd HET (RNB-2015) 7 Samferdsel Redusert lønnsvekst/lønnsreserve (reduserte utgifter) 1 Sentraladm./fellestiltak Fordeling rev lønnsreserve/lønnskompensasjon 1 Sentraladm./fellestiltak Fordeling lønnskompensasjon på enheter og virksomheter Fylkesrådet fordeler senere Redusert deflator (reduserte utgifter) Fordeling fremgår av saksfremlegget Pensjonsutg., lavere reguleringspremie 2015 (KLP) 1 Sentraladm./fellestiltak Pensjonsutg., tilbakeført overskudd (KLP) 1 Sentraladm./fellestiltak Pensjonsutg., avregning 2014/tilbakeføring (KLP) 1 Sentraladm./fellestiltak Pensjonsutg., avsetning pensjonsreguleringsfond 9 Finanstjenester Andre budsjettjusteringer: Forsvarskoordinator (bevilget dobbelt) 6 Næringsutvikling LUK1, oppgjør krav/fordring i balansen fra Næringsutvikling Ladeinfrastruktur el-biler, tilbakeføring til HFK 7 Samferdsel Fylkesveginv., redusert overføring til inv.budsjettet 9 Finanstjenester Ansvarlig lån til Eidsiva Energi AS, renter for Finanstjenester Ansvarlig lån Eidsiva/renter avsetn disp.fond 9 Finanstjenester Sum endringer i driftsbudsjettet Netto endring Investeringsbudsjettet Formål Hovedtjeneste Forslag til endring Minustegn foran betyr reduserte utg. eller økt inntekt Utgift Inntekt Fylkesveginv., redusert overføring fra driftsbudsjettet 0 Investering og finansiering Fylkesveginv./ladeinfrastruktur el-biler, tilbakeføring HFK 0 Investering og finansiering Fylkesveginv., bruk av ubrukte lånemidler fra Investering og finansiering Ringsaker videreg. skole - byggeprosjekt/endret fremdrift 2 Utdanning Ringsaker videreg. skole - byggeprosjekt/endret fremdrift 2 Utdanning Økt låneopptak (byggeprosj. Rings. vgs. - endret fremdrift) 0 Investering og finansiering Økt mva-refusjon (byggeprosj. Rings. vgs. - endret fremdrift) 0 Investering og finansiering Sum endringer i investeringsbudsjettet Netto endring 0 Balansen Formål Art Forslag til endring Minustegn foran betyr reduserte utg. eller økt inntekt Utgift Inntekt Bundet fond/2-årig forsøk bioteknologi (Ft-111/03) - frigjøre Disposisjonsfond - disponible midler drift (jfr. FT-sak 65/14) Sum endringer i balansen 0 0 Netto endring 0

17 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 54/15 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 15/5569 Tittel: Saksprotokoll - Budsjettjusteringer Endringer i frie inntekter etter revidert nasjonalbudsjett 2015, fordeling av lønnsreserve og andre endringer Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Komiteen legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkeskommunens årsbudsjett for 2015 endres som følger: 1. Utgifter og inntekter i driftsbudsjettet økes med kr slik det er oppsummert i kapittel 7 i saksfremlegget. 2. Utgifter og inntekter i investeringsbudsjettet økes med kr slik det er oppsummert i kapittel 7 i saksfremlegget. 3. Fylkestinget godkjenner et økt låneopptak i 2015 med kr til kr , med en avdragstid på 30 år, til finansiering av investeringsprosjekter i Fylkestinget gir fylkesrådet fullmakt til å fordele korrigert lønnsreserve på kr i fylkeskommunens driftsbudsjett på hovedtjenester, virksomheter og ansvar når lønnsforhandlingene er sluttført. 5. Fylkestinget godkjenner at reduksjon på 0,4 mill. kroner som følge av redusert deflator fordeles på hovedtjenester og virksomheter slik det fremgår av oversikt i saksfremleggets kapittel 3.3. Saken legges fram for fylkestinget med representanten Kjell Arne Hanssen som saksordfører. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

18 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 192/15 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 15/5569 Tittel: Saksprotokoll - Budsjettjusteringer Endringer i frie inntekter etter revidert nasjonalbudsjett 2015, fordeling av lønnsreserve og andre endringer Behandling: Fylkesrådets innstiling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkeskommunens årsbudsjett for 2015 endres som følger: 1. Utgifter og inntekter i driftsbudsjettet økes med kr slik det er oppsummert i kapittel 7 i saksfremlegget. 2. Utgifter og inntekter i investeringsbudsjettet økes med kr slik det er oppsummert i kapittel 7 i saksfremlegget. 3. Fylkestinget godkjenner et økt låneopptak i 2015 med kr til kr , med en avdragstid på 30 år, til finansiering av investeringsprosjekter i Fylkestinget gir fylkesrådet fullmakt til å fordele korrigert lønnsreserve på kr i fylkeskommunens driftsbudsjett på hovedtjenester, virksomheter og ansvar når lønnsforhandlingene er sluttført. 5. Fylkestinget godkjenner at reduksjon på 0,4 mill. kroner som følge av redusert deflator fordeles på hovedtjenester og virksomheter slik det fremgår av oversikt i saksfremleggets kapittel 3.3. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

19 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 19. og Sak: 54/15 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 15/5569 Tittel: Saksprotokoll - Budsjettjusteringer Endringer i frie inntekter etter revidert nasjonalbudsjett 2015, fordeling av lønnsreserve og andre endringer Behandling: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkeskommunens årsbudsjett for 2015 endres som følger: 1. Utgifter og inntekter i driftsbudsjettet økes med kr slik det er oppsummert i kapittel 7 i saksfremlegget. 2. Utgifter og inntekter i investeringsbudsjettet økes med kr slik det er oppsummert i kapittel 7 i saksfremlegget. 3. Fylkestinget godkjenner et økt låneopptak i 2015 med kr til kr , med en avdragstid på 30 år, til finansiering av investeringsprosjekter i Fylkestinget gir fylkesrådet fullmakt til å fordele korrigert lønnsreserve på kr i fylkeskommunens driftsbudsjett på hovedtjenester, virksomheter og ansvar når lønnsforhandlingene er sluttført. 5. Fylkestinget godkjenner at reduksjon på 0,4 mill. kroner som følge av redusert deflator fordeles på hovedtjenester og virksomheter slik det fremgår av oversikt i saksfremleggets kapittel 3.3. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29 Saknr. 15/ Saksbehandler: Trond Rebne Økonomi- og aktivitetsrapportering 2.tertial 2015 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget tar økonomi- og aktivitetsrapporten pr. 2.tertial 2015 til etterretning. Vedlegg: - Økonomi- og aktivitetsrapport 2.tertial 2015 Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

30 Saksutredning Økonomi- og aktivitetsrapportering 2.tertial 2015 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Innledning Fylkesrådet legger frem sin vurdering av fylkeskommunens måloppnåelse ved utgangen av 2.tertial Saksopplysninger Rapporten for 2.tertial bygger på informasjon innhentet fra de ulike virksomheter, foretak og sentraladministrasjonens staber og serviceenheter og omhandler: o Oppsummering av den økonomiske situasjonen ved utgangen av 2.tertial o Utviklingen i skatteinngang/inntektsutjevning og likviditet/renter o Status for investeringsprosjektene o Situasjonen for de enkelte hovedtjenestene Resultatoppnåelsen innenfor tjenesteområdene måles i hovedsak ved årets slutt. På områder hvor det er lagt opp til tertialvis rapportering, viser tallene at vi ligger an til god måloppnåelse: o Fullført og bestått for elever i videregående skole skoleåret 2014/15 er på 82,1 % mot 81,6 % for skoleåret 2013/14 (kilde: PULS). Andelen fullført og bestått i løpet av en fem års periode har økt med 4,2 prosentpoeng. o For tannhelsetjenesten er andelen under tilsyn på 92 % for prioriterte grupper (barn/ ungdom t.o.m 18 år, ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret, psykisk utviklingshemmede, grupper av eldre/langtidssyke/uføre og andre grupper som det er fattet vedtak om i godkjent plan). Dette er en reduksjon på 4 prosentpoeng fra o For Hedmark Trafikk FKF har antall ordinære reisende pr. 2.tertial 2015 økte med 3,7 % i forhold til samme periode i fjor. Dette innebærer en forventet måloppnåelse på 3 % trafikkøkning i Basert på vurderinger av fylkeskommunens økonomiske situasjon ved utgangen av 2.tertial, anslås det et samlet mindreforbruk på 29,6 mill. kroner for 2015 som fremkommer slik: (Mill. kroner) Prognose 2014 Videregående opplæring 14,4 Tannhelse 3,8 Samfunn, plan og mijlø 0,0 Kultur 0,0 Næringsutvikling 0,0 Samferdsel 0,0 Sentraladministrasjonen/fellesutgifter 1,4 Skatteinngang/inntektsutjevning 1) 0,0 Renteutgifter/-inntekter 2) 10,0 SUM 29,6 1) Nærmere kommentarer under avsnitt 3.2 2) Nærmere kommentarer under avsnitt 3.3

31 Likviditetsutviklingen gjennom 2.tertial har vært tilfredsstillende og i gjennomsnitt litt lavere enn for fjoråret. Sammenholdt med budsjettforutsetningene for gjelds- og rentenivå i 2015 er det grunnlag for å videreføre anslaget fra 1.tertial om en besparelse i netto renteutgifter på omkring 10 mill. kroner i Dette er et anslag på grunnlag av fortsatt usikkerhet knyttet til konsekvensen av renteutviklingen resten av året. I budsjettjusteringssak til fylkestinget i oktober, foreslås låneopptaket økt med 26,7 mill. kroner til 188,2 mill. kroner på grunn av raskere fremdrift enn forutsatt for byggeprosjektet ved Ringsaker videregående skole. Disponibel investeringsramme for fylkesveger i 2015 var på 260,8 mill. kroner brutto og det forventes et mindreforbruk i størrelsesorden 6 mill. kroner. Tiltaket «Ladestasjoner for el-bil» skal gjennomføres av Hedmark fylkeskommune. I budsjettjusteringssak til fylkestinget i oktober, foreslås dekning av tiltaket (2 mill. kroner) ved reduksjon av fylkesveginvesteringer fra 260,8 til 258,8 mill. kroner. Prognosen er tilpasset de korrigeringer av frie inntekter (skatteinngang/rammetilskudd) og pensjonskorrigeringer som fremgår av budsjettjusteringssak til fylkestinget i oktober. Der foreslås fylkeskommunenes skatteanslag nedjustert med 15,9 mill. kroner og inntektsutjevningen med 2,6 mill. kroner. Skattetallene for årets åtte første måneder viser imidlertid en sterkere vekst enn anslått i revidert nasjonalbudsjett, både for kommuner og fylkeskommuner. Fylkesrådet vil likevel avvente regjeringens vurdering av skatteinngangen for 2015 i forbindelse med statsbudsjettet 2016, før man eventuelt endrer fylkeskommunens skatteanslag for 2015 i forhold til det fylkesrådet har lagt fram for fylkestinget i budsjettjusteringssak til fylkestinget i oktober. Vurderinger Rapporteringen pr. 2.tertial viser at fylkeskommunen ligger an til god måloppnåelse innen tjenesteområdene ved årets slutt. Til tross for tilpasning til nytt inntektssystem og skattenedgang i 2015, ligger fylkes-kommunen samlet an til et mindreforbruk ved årets slutt. Det er alltid usikkerhet forbundet med økonomiske prognoser. Bl.a. er det knyttet usikkerhet renteutviklingen og til nytt elevgrunnlag for høsten for videregående opplæring. Rapporten pr. 2. tertial viser at organisasjonen synes å klare tilpasningen til reduserte rammer for Dette er også viktig for strategi-/rammediskusjoner i forbindelse med kommende planrullering. Konklusjon Fylkesrådet ber fylkestinget ta økonomi- og aktivitetsrapporten pr. 2. tertial til etterretning.

32 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 55/15 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 15/7026 Tittel: Saksprotokoll - Økonomi- og aktivitetsrapportering 2.tertial 2015 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Komiteen legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget tar økonomi- og aktivitetsrapporten pr. 2.tertial 2015 til etterretning. Saken legges fram for fylkestinget med representanten Frank Willy Bjørneseth som saksordfører. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

33 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 193/15 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 15/7026 Tittel: Saksprotokoll - Økonomi- og aktivitetsrapportering 2.tertial 2015 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget tar økonomi- og aktivitetsrapporten pr. 2.tertial 2015 til etterretning. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

34 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 19. og Sak: 55/15 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 15/7026 Tittel: Saksprotokoll - Økonomi- og aktivitetsrapportering 2.tertial 2015 Behandling: Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkestinget tar økonomi- og aktivitetsrapporten pr. 2.tertial 2015 til etterretning. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

35 Økonomi- og aktivitetsrapport 2. tertial 2015

36

37 Økonomi- og aktivitetsrapport per 2. tertial 2015 Innhold 1. SAMMENDRAG MÅLOPPNÅELSE Utdanning Tannhelse Samfunn, plan og miljø Kultur Næringsutvikling Internasjonalt samarbeid Samferdsel Sentraladministrasjon/fellestiltak ØKONOMIRAPPORTERING Budsjettrevideringer Skatteinngang og inntektsutjevning Skatteinngang Inntektsutjevning Finansforvaltningen Gjeld og renteutgifter Likviditet og renteinntekter Andre renteinntekter Status investeringsprosjekter De enkelte hovedtjenester Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjon/fellestiltak Hovedtjeneste 2 Utdanning Hovedtjeneste 3 Tannhelse Hovedtjeneste 4 Samfunn, plan og miljø Hovedtjeneste 5 Kultur Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling Hovedtjeneste 7 Samferdsel

38 Økonomi- og aktivitetsrapport per 2. tertial SAMMENDRAG Fylkesrådet vil i denne rapporten gi sin vurdering av fylkeskommunens måloppnåelse ved utgangen av 2.tertial Måloppnåelse noen enkeltresultater Fullført og bestått for skoleåret 2014/15 er på 82,1 % mot 81,6 % for skoleåret 2013/14. Andelen fullført og bestått i løpet av en fem års periode har økt med 4,2 prosentpoeng. For tannhelse er andelen under tilsyn på 92 % for lovpålagte grupper pr. 2. tertial 2015 (barn/ ungdom t.o.m. 18 år, ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret, psykisk utviklingshemmede, grupper av eldre/langtidssyke/uføre og andre grupper som det er fattet vedtak om i godkjent plan). Dette er en reduksjon på 4 prosentpoeng fra Det betyr at det er litt igjen av aktivitet før vi når måltallet på 95 % under tilsyn. Aktiv jobbing ved klinikker som har noe lavt tilsyn ut året vil forhåpentligvis gi ønsket resultat for Innen kollektivtrafikken har antall ordinære reisende pr. 2.tertial 2015 økte med 3,7 % i forhold til samme periode i fjor. Dette innebærer at Hedmark Trafikk FKF forventer å nå målet på 3 % trafikkøkning i Økonomi Basert på vurderinger av fylkeskommunens økonomiske situasjon ved utgangen av 2.tertial, anslås det et samlet mindreforbruk på 29,6 mill. kroner med følgende fordeling: (Mill. kroner) Prognose 2014 Videregående opplæring 14,4 Tannhelse 3,8 Samfunn, plan og mijlø 0,0 Kultur 0,0 Næringsutvikling 0,0 Samferdsel 0,0 Sentraladministrasjonen/fellesutgifter 1,4 Skatteinngang/inntektsutjevning 1) 0,0 Renteutgifter/-inntekter 2) 10,0 SUM 29,6 1) Nærmere kommentarer under avsnitt 3.2 2) Nærmere kommentarer under avsnitt 3.3 Prognosen er tilpasset de korrigeringer av frie inntekter (skatteinngang/rammetilskudd) og pensjonskorrigeringer som fremgår av egen budsjettjusteringssak til fylkestinget i oktober. Der foreslås fylkeskommunens skatteanslag nedjustert med 15,9 mill. kroner og inntektsutjevningen med 2,6 mill. kroner. Skattetallene for årets åtte første måneder viser imidlertid en sterkere vekst enn anslått i revidert nasjonalbudsjett, både for kommuner og fylkeskommuner. Fylkesrådet vil imidlertid avvente regjeringens vurdering av skatteinngangen for 2015 i forbindelse med statsbudsjettet 2016, før man eventuelt endrer fylkeskommunens skatteanslag for 2015 i forhold til det fylkesrådet har lagt fram for fylkestinget i budsjettjusteringssak til fylkestinget i oktober. Likviditetsutviklingen gjennom 2.tertial har vært tilfredsstillende og i gjennomsnitt litt lavere enn for fjoråret. Sammenholdt med budsjettforutsetningene for gjelds- og rentenivå i

39 Økonomi- og aktivitetsrapport per 2. tertial 2015 er det grunnlag for å videreføre anslaget fra 1.tertial om en besparelse i netto renteutgifter på omkring 10 mill. kroner i Dette er et anslag på grunnlag av fortsatt usikkerhet knyttet til renteutviklingen resten av året, mulige variasjoner i likviditeten og ny bankavtale med lavere rentenivå. Disponibel investeringsramme for fylkesveger i 2015 er på 260,8 mill. kroner brutto og det forventes et mindreforbruk i størrelsesorden 6 mill. kroner. Tiltaket «Ladestasjoner for el-bil» skal gjennomføres av Hedmark fylkeskommune. I budsjettjusteringssak til fylkestinget i oktober, foreslås dekning av tiltaket (2 mill. kroner) ved reduksjon av fylkesveginvesteringer fra 260,8 til 258,8 mill. kroner. Foruten en tilpasning av budsjettbehovet knyttet til raskere fremdrift av byggeprosjektet ved Ringsaker videregående skole (forslag i budsjettjusteringssaken til fylkestinget i oktober), er det foreløpig ingen større avvik i forhold til planlagt fremdrift. 2. MÅLOPPNÅELSE Tabeller med hoved- og delmål for fylkeskommunens virksomhet fremgår av Økonomiplan / Årsbudsjett 2015 under den enkelte hovedtjeneste. De delmål og resultatindikatorene som er angitt med tertialvis rapportering, er tatt inn i denne rapporten. 2.1 Utdanning Hovedmål 1 God kvalitet og høy gjennomføring i videregående opplæring Delmål Resultatindikator Resultat Øke andel elever som fullfører og består videregående opplæring Andel fullført og bestått etter 1. termin 81,7% (2013/14) 1.4 Redusere elevfraværet Elevfravær 7,8 % (2013/14) 1) Skoleåret 2014/2015 Måltall 2015 Resultat ,0 % 82,1% 1 (2014/15) 7,6 % 7,8% 1 (2014/15) Fullført og bestått for skoleåret 2014/15 er på 82,1 % mot 81,6 % for skoleåret 2013/14 (kilde: PULS). Andelen fullført og bestått i løpet av en fem års periode har økt med 4,2 prosentpoeng. Med dette resultatet er også måltallet på 82 % i 2015 nådd. For 2009-kullet ligger Hedmark på landsgjennomsnitt (71 %) for andelen elever som har fullført og bestått (kilde: SSB). For at flere skal fullføre og bestå, prioriteres arbeid med skolebaserte utviklingsprosjekter og yrkesretting av fellesfagene på yrkesfag (FYR). Det totale elevfraværet for alle videregående skoler i Hedmark var etter skoleåret 2014/15 på 7,8 % (Kilde: Corporater). Tilsvarende tall for skoleåret 2013/2014 var også 7,8 %. Det er 3

40 Økonomi- og aktivitetsrapport per 2. tertial 2015 mange faktorer som er avgjørende for årsresultatet, bl.a. må en se resultatet i sammenheng med antall sluttere gjennom året. 2.2 Tannhelse Hovedmål 2 Tannhelsetjeneste med høy kvalitet og godt forebyggende helsearbeid Delmål Resultatindikator Resultat 2014 Måltall 2015 Resultat 2.tertial God tannhelse med vekt på forebygging 2.4 Rekruttere nye og beholde egne ansatte Andel under tilsyn (alle grupper) 95,2 % 95 % 91,0 % Etterslep (Etterslep = mer enn 1 6,6 % 7 % 9,0 % mnd forsinkelse i forhold til avtalt tid) (alle grupper) Antall ubesatte tannlegestillinger Prioriterte gruppert omfatter barn/ ungdom t.o.m. 18 år, ungdom som fyller 19 eller 20 år i behandlingsåret, psykisk utviklingshemmede, grupper av eldre/langtidssyke/uføre og andre grupper som det er fattet vedtak om i godkjent plan. Andelen under tilsyn er på 92 % pr. 2.tertial 2015, en reduksjon på 4 prosentpoeng fra Reduksjonen er knyttet til Mjøsdistriktet og Sør-Hedmark, mens Nord-Øst har en liten økning. Antall behandlede personer for fylket som helhet er redusert med 400 til i 2015 mot i Mjøsdistriktet har behandlet 600 flere pasienter enn på samme tidspunkt i fjor, mens Nord-Øst Hedmark har 300 færre og Sør-Hedmark 500 færre behandlede pasienter. Etterslep betegner hvor mange som ikke blir innkalt til avtalt tid. Det samlede etterslepet er på 9,0 % en reduksjon fra 2. tertial 2014 med 0,8 prosentpoeng. I Mjøsdistriktet har etterslepet økt med 600 personer fra 11,9 % til 13,0 %, mens både Nord-Øst og Sør-Hedmark har redusert etterslepet med 300 hver fra hhv. 8,4 til 6,6 % og fra 8,1 til 5,2 %. Pr 1.september 2015 var det kun to ubesatte tannlegestillinger (Våler/Åsnes og Trysil). For begge stillingen gjelder at intervju og tilsetting forventes ultimo september

41 Økonomi- og aktivitetsrapport per 2. tertial Samfunn, plan og miljø Hovedmål 6 God folkehelse i Hedmark Delmål Resultatindikator Resultat 2014 Måltall 2015 Resultat 1.tertial 2015 Folkehelse Hovedmål 8 God veiledning til kommunene i plan- og utviklingsarbeid og helhetlig miljø- og arealforvaltning Delmål Resultatindikator Resultat 2014 Måltall 2015 Resultat 2.tertial 2015 Kommunal veiledning og miljø 8.1 Kommunene skal oppleve fylkeskommunen som en god og nyttig samarbeidsaktør Kulturminnevern 8.3 Kvalitetssikrede og oppdaterte kulturminneregistre Andel saker med frist besvart innen fristen Antall kulturminner med mangelfull geometri og uavklart vernestatus skal red. med 5% årlig 78 % 90 % 81,6 % 14 % 5 % 64,0 % Folkehelse I en egen melding til fylkestingets møte i juni (melding 9/2015), ble det redegjort for status på folkehelseområdet og for hovedsatsingsområdene fremover. Kommunal veiledning og miljø Det har vært en positiv utvikling av andel saker med svar innen frist. For 2. tertial er tallet 81,6 % mot 78 % i Det har vært et noe lavere antall saker totalt. Kulturminnevern Andelen kulturminner med mangelfull geometri og uavklart vernestatus ligger pr. 2.tertial på 64 % som er noe høyere enn ved rapporteringen 1.tertial (63,6). Det store avviket i forhold til måltallet for 2015 om en reduksjon på 5 %, skyldes en ekstrabevilgning på kr fra Riksantikvaren. 5

42 Økonomi- og aktivitetsrapport per 2. tertial Kultur Hovedmål 3 Et aktivt og mangfoldig kunst og kulturliv med høy kvalitet Delmål Resultatindikator Resultat 2014 Måltall 2015 Resultat 2.tertial 2015 Bibliotek 3.1 Likeverdige og gode bibliotektilbud i hele fylket Kunst og kultur 3.2 Faglig sterke og godt besøkte museer Beskrivelse av arrangement, aktiviteter og profilering i bibliotekene Antall utviklingsprosjekt i Hedmark: Antall tildelinger fra fylkesbiblioteket Antall tildelinger fra Nasj.biblioteket og Fritt Ord Antall utstillinger/formidlingsopplegg ved Anno museum 8 prosjekter 8 prosjekter Beskrivelse av arrangement, aktiviteter og profilering i bibliotekene: Se tekst o Fylkesbiblioteket og flere av bibliotekene i Hedmark samarbeider i år med Vestfold fylkesbibliotek om årets sommerleskampanje. Denne lesekampanjen går nå for tiende år på rad i flere av kommunene i Nord-Østerdalen. Sommerles har i år hatt deltakere fra 60 kommuner i hele Norge, fra Vestfold i sørøst til Finnmark i nord og 6000 barn har tilsammen lest over bøker. Barna i Hedmark har vært blant de mest aktive leserne, spesielt i kommuner som Tolga, Tynset og Hamar. o Prosjektet "Biblioteket ta den lokale debatten" er et samarbeid med Oppland og Sør- Trøndelag fylkesbibliotek. 30 bibliotek i fylkene skal i løpet av året holde debattarrangement i sine bibliotek. Prosjektet er et kompetansehevende tiltak for å følge opp revidert Lov om folkebibliotek, som understreker at folkebibliotekene SKAL være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Hittil er det holdt debatt i 5 av 10 bibliotek i Hedmark o For tredje år på rad har fylkesbiblioteket et samarbeid med Volumfestivalen, med formålet å stimulere til skriving og synliggjøring av Hedmark. Alle folkebibliotek, samt noen bibliotek i videregående skoler og Skogmuseet har profilert tekstkonkurransen og samlet inn tekster. Det kom inn over 70 tekster, alle er trykket i et eget hefte. Antallet utstillinger og formidlingsopplegg ved Anno museum blir rapportert til fylkeskommunen pr. år, ikke tertialvis. Målehyppigheten for dette delmålet vil bli korrigert ved kommende økonomiplanrullering. Når det gjelder prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket og Fritt Ord, har fylkeskommunen hittil fått 1 tildeling, men venter på svar for flere temporære Opprettholde Se tekst 6

43 Økonomi- og aktivitetsrapport per 2. tertial Næringsutvikling Hovedmål 4 Tilrettelegge for arbeidsplassutvikling og innovasjon Delmål Resultatindikator Resultat 2014 Måltall 2015 Resultat 2.tertial 2015 Næringsutvikling 4.1 Økt innovasjon i Antall bedrifter i Hedmark som næringslivet benytter seg av kompetansemekling 1) i regi av VRI 3 2) Antall innvilgede søknader/prosjekter 7 10 Se tekst fra næringslivet til EU's FoU program/forskningsrådet 4.2 Økt kompetanse i Antall opplæringstilbud for 1 1 næringslivet og virkemiddelapparatet 3) virkemiddelapparatet arrangert i samarbeid med Innovasjon Norge Andel deltagere fra næringslivet på arrangement for næringslivet og virkemiddelapperatet hvor fylkeskommunen er arrangør/medarrangør 54 % 60 % Se tekst 4.3 Flere levedyktige nyetableringer Andel av deltakerne som fullfører etablererkurset og som starter egen virksomhet i løpet av ett år Antall prekvaliferingskurs for innvandrere før ordinære etablererkurs Påbegynt 50 % Se tekst Andel deltakere på 75 % Se tekst prekvalifiseringskurs som fortsetter på ordinært etablererkurs Brukertilfredshet hos deltakerene på 1,6 1,8 1,43 etablererkursene (skala fra 1-5, hvor 1 er best) Antall inkubatorbedrifter 5) Andel av etablererstipend som går til 40 % 55 % kvinner Andel av etablerertilskudd som går til 20 % 37,4 % ungdom 1) Kompetansemekling er et virkemiddel for å koble FoU-miljøer og bedrifter, for å løse utviklingsspørsmål for bedrifter 2) Virkemidler for Regional FoU og Innovasjon 3) Virkemiddelapparatet er en felles betegnelse på offentlige institusjoner, programmer og støttetiltak som skal bidra til å utvikle og bringe frem ideer til et marked 5) Inkubator; dvs fysisk samlokalisering av bedrifter som gjennom nettverk og kompetanse får utløst sitt vekstpotensiale Økt innovasjon i næringslivet Pr. 2. tertial er det 5 bedrifter som har benyttet seg av kompetansemegling i regi av VRI 3. Tall fra Forskningsrådet for 2. tertial foreligger foreløpig ikke. Det jobbes kontinuerlig, ikke minst gjennom støtte til innovasjonsstrukturen (IN, Hedmark kunnskapspark, inkubatorer, næringshager, Kommunale næringsfond), med økt innovasjon i næringslivet. Også utlyste midler relateres til dette Arbeidet med utvikling en bioøkonomistrategi for Innlandet er igangsatt. Videre arbeid med strategi innenfor jordbruk og revidering av skog/trestrategien ses i sammenheng med dette. Prosjektet Skogoffensiven, med egen prosjektleder for fylkeskommunene i Hedmark og Oppland, har fått en sentral rolle og benyttes aktivt av både lokale, regionale og nasjonale aktører. Fylkeskommunen har fokusert på å være en pådriver og veileder for kommunenes arbeid med å etablere bredbåndsprosjekter og utforme søknader til Nasjonal kommunikasjons- 7

44 Økonomi- og aktivitetsrapport per 2. tertial 2015 myndighet (Nkom) som nå er forvalter av de statlige midlene. Søknadsbehandling ventes i løpet av høsten. Det jobbes også aktivt inn mot omstillingsprosjekter og fylkets fire prosjekter i det nasjonale by- og regionprogrammet. Økt kompetanse i næringslivet og virkemiddelapparatet Det har vært avholdt 1 opplæringstilbud i 2.tertial Nettverkssamling for virkemiddelapparatet ble avholdt primo mai og hadde god oppslutning. Det har ikke vært avholdt noen arrangementer for næringslivet/virkemiddelapparatet pr. 2. tertial Det legges opp til en FoU-konferanse i november som vil bli kommentert for 3. tertial. Innenfor landbruk er det avsatt statlig midler rettet mot kompetanse, rekruttering og likestilling. Gjennom et kombinert tilsagn av statlige og fylkeskommunale midler er det i høst igangsatt to klasser ved Jønsberg videregående skole. Tilbudet ved Storsteigen videregående skole er i inne i sitt andre år. Flere levedyktige nyetableringer AB Utvikling har i samarbeid med fylkeskommunen utarbeidet en spørreundersøkelse. Andel deltakere som fullfører etablererkurs og som starter egen virksomhet i løpet av ett år for perioden ligger på 71 %. For 2014 var andelen på 84 %. Det har vært gjennomført 2 prekvalifiseringskurs for innvandrere før ordinære etablererkurs pr. 2.terital. Andelen som fortsetter på ordinære etablererkurs er foreløpig uviss, da det ved rapporteringstidspunktet ikke har vært avholdt ordinære etablererkurs i etterkant. Brukertilfredshet hos deltakere på etablererkurs ligger på 1,43 i 2.tertial (1 er høyest, 5 er lavest). Det har vært en svarprosent på 73 %. Antall inkubatorbedrifter pr. 2. tertial er 24. Det har i perioden vært en tilgang på 6 bedrifter, ingen i avgang. 2.6 Internasjonalt samarbeid Hovedmål 5 Et mer internasjonalisert nærings- og samfunnsliv i Hedmark Delmål 5.1 Fremme regionale utviklingsmål gjennom deltakelse i og utnytte Interreg Sverige-Norge programmet, øvrige Interreg program, EU s sektorprogram og nordiske ordninger Hensikten med EUs program for territoriell utvikling, og Interreg Sverige-Norge programmet, er å bygge grenseregionene sammen. Interreg Sverige-Norge programmet er et finansielt instrument som kan benyttes for å oppnå politiske mål om tettere samarbeid mellom Hedmark, Akershus, Østfold, Värmland og Dalarna ved å redusere grensens barriereeffekter og utnytte grenseregionenes samledes ressurser. 8

45 Økonomi- og aktivitetsrapport per 2. tertial 2015 Programmet har følgende innsatsområder: FoU og innovasjon Små og mellomstore bedrifter Natur og kulturarv Infrastruktur Sysselsetting Arbeidet har pågått over lang tid og har blitt forsterket som følge av at europeisk territorielt samarbeid har fått en vesentlig større betydning i Europaparlamentet, EU-kommisjonen og Rådet, og er nå på linje med øvrig basispolitikk i EU. I rapporten pr. 1.tertial ble følgende godkjente prosjekter beskrevet: o Innovasjon med tre i Indre Skandinavia (IMTRIS) o Music Innovation Network i Indre Skandinavia (MINS) o ecoinside o Scandinavian Mountains i SITE regionen o Grenseløst entreprenørskap skole og næringsliv o Green Drive Region (GDR) Pr. 2.tertial er det godkjent ytterligere tre prosjekter: o Scandinavian Heartland Business Improvement Prosjektet skal bidra til å skape nye muligheter for innflytting og sysselsetting i denne delen av grenseregionen (Fjellregionen og Dalarna). Det skal utvikle og utnytte grenseregionens samlede ressurser for å støtte små og mellomstore bedrifter i sitt innovasjonsarbeid og skape vekst gjennom samarbeid med livsstilsmigranter og flyktninger. o Bygge broer og rive hinder i byggebransjen Har som målsetting å utvikle grenseoverskridende samarbeid innenfor byggsektoren og sørge for at utdanning på begge sider harmoniseres slik at fagbrev og yrkesbevis er likeverdige utdanninger. o IDA internasjonalisering, destinasjonsutvikling og attraksjonskraft Prosjektet skal bidra til tettere samarbeid mellom reiselivet i de tre østlandsfylkene Hedmark, Akershus, Østfold og Värmland, og stimulere internasjonal satsing i et antall bedrifter i grenseregionene totalt ca. 100 bedrifter. Alle prosjekter dekkes finansielt innenfor de avsatte økonomiske rammer som er tildelt programmet. Disse godkjente prosjektene har et samlet investeringsvolum på 180 mill. kroner. Den norsk statlige andelen utgjør kr 27,2 mill. kroner. Hedmark fylkeskommunes andel utgjør 5,5 mill. kroner pr år. 9

46 Økonomi- og aktivitetsrapport per 2. tertial Samferdsel Hovedmål 7 God fremkommelighet, effektivt kollektivtilbud og høy trafikksikkerhet Delmål Resultatindikator Resultat 2014 Måltall 2015 Resultat 2.tertial Tilrettelegge for gående og syklende i byer og tettsteder 7.2 Trygt og effektivt fylkesvegnett 7.3 Godt kollektivtilbud og flere kollektivreisende Antall km gang og sykkelveg bygd 1,16 3,8 2, Andel fylkesveg med fast dekke 78,8 % 78,8 % 78,8 % Andel av fylkesvegnettet med 10 tonn aksellast 69,2 % 69,2 % 69,2 % Økning i antall ordinære 3,80 % 3 % 3,7 % kollektivreisende Andel busser med betalingsterminal 50 % 50 % Antall nye skjermer for sanntidsinformasjon 5 12 Fylkesveger Kvalitet på driftsleveransene Følgende tall for oppfølging av kvaliteten på leveranser knyttet til driftskontrakter rapporteres for fylkesvegnettet fordelt på veg og GS-veg: Stikkprøvekontroller Antall kontroller hittil i år Antall Plan- Gjennom- Andel Mangler Trekk lagt ført av mål Fylkesveg % Fylkesveg/gang- og sykkelveg % 2 0 Planlegging og grunnerverv Plan- og grunnervervssituasjonen er tilfredsstillende for tiltak med oppstart i handlingsprogramperioden. Hedmark trafikksikkerhetsutvalg Trygt-hjem-ordningen er mer brukt i 2015 enn foregående år. Dette antas å ha sammenheng med at egenandelen er satt ned til kr 50 og at ordningen har fått ett bestillingsnummer i hele fylket. Prosjektet «TrafikkLykke» med tiltak rettet spesielt mot ungdom pågår i kommunene Løten, Stange, Våler og Åsnes fram til juni Trygg Trafikk mottar kr i 2015 for å gjennomføre tiltak i henhold til Tiltaksplan for trafikksikkerhet i Hedmark Skolestartkampanjen er gjennomført som tidligere år med annonser og informasjon i media, samt skilting og kontroller i skoleområdene. Oransje skolesekker er delt ut til samtlige førsteklassinger i fylket. 10

47 Økonomi- og aktivitetsrapport per 2. tertial 2015 Kollektivtransport Hedmark Trafikk Resultatmål i oppdragsbrevet for Hedmark Trafikk 2015: Mål Resultat 2.tertial 2015 Antall ordinære reisende skal økes med minst 3% Reisestatistikk pr. 2.tertial viser en økning på 3,7 % i i forhold til forhold til samme periode i fjor. Foretaket forventer å nå målet på 3 %. Sanntidsinformasjon skal videreføres med minst 5 nye skjermer innen utgangen av året. Minst 1. nytt anbudsområde skal være utlyst innen 1.juni En andel på 50 % av bussene bør ha betalingsterminal i løpet av Det er i dag 33 sanntidsskjermer på holdeplassene rundt om i fylket. Foretaket har montert 12 nye skjermer med lyd i løpet av Nytt bussanbud i Sør-fylket ble utlyst i vinter med oppstart I tillegg vil det i løpet av høsten bli utlyst to anbud for småbil i Hamarregionen og for Glåmdalen. 50 % av bussene har nå betalingsterminal etter at anbudet i Østerdalen ble satt i drift fra og med TT-ordningen Ny TT-forskrift ble vedtatt i fylkestinget 15. juni i år og innført fra 1. september. TT-kortet kan nå benyttes i hele landet, så fremt transportøren aksepterer kortet som betalingsmiddel. Hedmark Trafikk skal ikke lenger bekle lederposisjonen i klagenemda. Både TT-nemnda og klagenemnda velges for samme valgperiode som fylkestinget. Kjørekontoret Innlandet AS i Folldal utfører alle sekretariatsfunksjonene for TT-nemnda og Klage-nemnda. Det er pr 31. august 2015 registrert godkjente brukere. Av disse er 510 nye i Det er ved utgangen av 2. tertial utbetalt om lag 6,5 mill. kroner til transportørene for kjøring. Løyver Til og med 2. tertial 2015 er det er tildelt 17 nye drosjeløyver/løyver for reservedrosjer, mens det er sagt opp 14 løyver. Det er i alt 235 drosjeløyver i Hedmark (inkludert 48 løyver for reservedrosjer) og 2 selskapsvognløyver. Forvaltningen av deregulerte løyver, gods- og turvognløyver, er overtatt av Statens vegvesen fra årsskiftet. Prosjekter Avtalen om finansiering av grensetrafikken Charlottenberg-Kongsvinger opphører for Hedmark fylkeskommune sin del fra desember Trafikkopplegget opprettholdes ved at Samferdselsdepartementet overtar fylkeskommunens finansieringsandel. Antall tog mellom Oslo og Stockholm over Kongsvinger økes fra 2 til 3 avganger hver veg pr. dag fra august Togene vil stoppe i Kongsvinger etter ruteomleggingen i desember

48 Økonomi- og aktivitetsrapport per 2. tertial Sentraladministrasjon/fellestiltak Hovedmål 10 God forvaltning og utvikling av Hedmark fylkeskommunes samlede ressurser Delmål Felles administrative delmål for Hedmark fylkeskommune 1 God ledelse og aktivt medarbeiderskap 2 Beholde, utvikle og rekruttere riktig kompetanse 3 God økonomistyring og effektiv ressursbruk Felles administrativt delmål for staber og serviceenheter 4 Høy kvalitet på tjenestene og god service Med utgangspunkt i nytt inntektssystem for fylkeskommunene fra 2015, ble det i Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 vedtatt en rekke krav til innsparinger. Arbeidet med å se på organisering, struktur og tilbudsomfang er i gang. Prosjektet «Effektivisering, gevinstrealisering og kompetanseutvikling» ble avsluttet i juni Prosjektet avleverte en delrapport i desember Konkrete tiltak som resultat av forslag i denne rapporten var: o Sentralisering av arkiv dette arbeidet har startet opp og koordineres med prosjektet for innføring av Visma Flyt skole. o Renholdskartlegging det ble gjort en avtale med Ernst & Young, kartlegging ble gjennomført i juni og rapporten ble presentert for organisasjonen 1. september. Rapporten viste at fylkeskommunen har et potensiale for effektivisering innen renholdsfunksjonen. Effektivisering innen renhold bør være ett av flere tiltak som virksomhetene/skolene vurderer i arbeidet med å tilpasse seg reduserte økonomiske rammer o Sentralisering av sentralbordfunksjonen i løpet av 2016 vil alle de videregående skolene være inkludert i en felles løsning for sentralbord. Det er nå fem skoler som gjenstår. I prosjektets sluttrapport fra juni 2015, er det spesielt temaene kompetanseutvikling og gevinstrealisering som er omhandlet. Sentrale forslag i denne rapporten er å: o Utarbeide en felles kompetansestrategi for fylkeskommunen og styrke organisasjonens kompetanse om kompetanseutvikling o Gjennomføre samfunnsøkonomiske analyser før igangsetting av større investeringsprosjekter o Jobbe mer systematisk med gevinstrealisering i forbindelse med større endringstiltak i organisasjonen (organisatoriske, systemmessige mv); herunder oppdatere fylkeskommunens prosjekthåndbok med metodikk rundt gevinstrealisering Våren 2015 har en forprosjektgruppe jobbet frem ulike alternative forslag til hvordan utgiftene innen sentraladministrasjonen kan tilpasses reduserte rammer i økonomiplanperioden. Gruppens rapport («Rammereduksjon innen sentraladministrasjonen alternative tiltak for nærmere utredning») ble ferdigstilt i juni Basert på forprosjektets forslag, vil det bli besluttet hvilke tiltak som skal utredes/iverksettes. 12

49 Økonomi- og aktivitetsrapport per 2. tertial ØKONOMIRAPPORTERING Budsjettgrunnlaget fremgår av Økonomiplan /Årsbudsjettet 2015, vedtatt av Fylkestinget i møte (Ft-sak 72/14). I møte vedtok Fylkesrådet spesifisering av driftsbudsjettet for 2015 (Fråd-sak 45/15). 3.1 Budsjettrevideringer Ved rapporteringen 1.tertial 2015 ble det tatt hensyn til budsjettjusteringer som følge av fylkestingssakene 19/15 og 33/15. Til fylkestingets møte oktober 2015 foreslås følgende budsjettendringer: o o o o o o o o Økning i frie inntekter på 0,2 mill. kroner Økte utgifter og inntekter i investeringsbudsjettet med 32,4 mill. kroner. Lønnsreserven reduseres med 1,2 mill. kroner til 12,0 mill. kroner som følge av lavere lønnsvekst i revidert nasjonalbudsjett 2015 enn forutsatt. Dette gir også lavere deflator og et uttrekk på 0,4 mill. kroner fra virksomhetene. Anslått besparelse i pensjonsutgiftene i 2015 på 31,4 mill. kroner 32,2 mill. kroner foreslås avsatt til pensjonsreguleringsfond. Korrigering av dobbeltbudsjettering (Forsvarskoordinator) med 0,4 mill. kroner 0,2 mill. kroner til LUK1-prosjektet, til dekning av uoppgjort krav. 0,2 mill. kroner frigjort fra bundne fondsmidler pga. bortfall av formål. 2,0 mill. kroner knyttet til ladeinfrastruktur for el-biler omdisponeres fra fylkesvegbudsjettet til fylkeskommunens driftsbudsjett fordi tilskuddsordningen administreres av fylkeskommunen. 3.2 Skatteinngang og inntektsutjevning I revidert nasjonalbudsjett 2015 som kom i mai, nedjusterte regjeringen anslaget for fylkeskommunenes skatteinntekter med 291 mill. kroner i forhold til vedtatt statsbudsjett Dette er en endring som har følger både for anslagene for fylkesskatten og rammetilskuddet (inntektsutjevningen). Fylkesrådet har i budsjettjusteringssak som skal behandles av fylkestinget i oktober på bakgrunn av revidert nasjonalbudsjett for 2015, nedjustert fylkeskommunenes skatteanslag med 15,9 mill. kroner og inntektsutjevningen med 2,6 mill. kroner. Skattetallene for årets åtte første måneder viser imidlertid en sterkere vekst enn anslått i revidert nasjonalbudsjett. For Hedmark fylkeskommune viser tallene for skatt og inntektsutjevning etter 8 måneder i 2015 et resultat pr. 2. tertial som ligger 9,5 mill. kroner over periodisert budsjett etter revidert nasjonalbudsjett. Fylkesrådet vil imidlertid avvente regjeringens vurdering av skatteinngangen for 2015 i forbindelse med statsbudsjettet 2016, før man eventuelt endrer fylkeskommunens skatteanslag for

50 Økonomi- og aktivitetsrapport per 2. tertial 2015 I en melding fra KS i forbindelse med skatteinngang til og med august 2015 heter det at: «Samlet sett ligger skatteveksten nå over anslagene i revidert nasjonalbudsjett (RNB) for 2015 både for kommunene for fylkeskommunene. Veksten i forhold til 2014 er i RNB 2015 anslått til 4,3 pst for kommunene, 3,3 pst for fylkeskommunene og 4,4 pst for sektoren samlet. Det er imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen de fire siste månedene av året.» Skatteinngang Skatteanslaget for 2015 er opprinnelig budsjettert med 869,0 mill. kroner, jfr. fylkestingsak 72/14 om Økonomiplan /Årsbudsjett I budsjettjusteringssak som skal behandles av fylkestinget i oktober har fylkesrådet på bakgrunn av reviderte anslag for fylkeskommunens frie inntekter etter revidert nasjonalbudsjett, foreslått et revidert skatteanslag for 2015 på 853,1 mill. kroner, dvs. en nedjustering på 15,9 mill. kroner. Skattetallene for årets åtte første måneder viser imidlertid en sterkere vekst enn anslått i revidert nasjonalbudsjett, både for kommuner og fylkeskommuner. Ved utgangen av august er den faktiske skatteinngangen på 551,7 mill. kroner. Dette er 17,2 mill. kroner mer enn periodens anslag og gir en vekst fra tilsvarende periode i 2014 på 5,8%. Dette er en høyere vekst enn landsgjennomsnittet for alle fylkeskommuner, som i samme periode var på 4,6%. Månedstallene for skatteanslaget i 2015 er beregnet forholdsmessig ut i fra tilsvarende regnskapstall i Fylkesrådet vil imidlertid avvente regjeringens vurdering av skatteinngangen for 2015 i forbindelse med statsbudsjettet 2016, før man eventuelt endrer fylkeskommunens skatteanslag for 2015 i forhold til det fylkesrådet har lagt fram for fylkestinget i budsjettjusteringssak til fylkestinget i oktober Inntektsutjevning Inntektsutjevningen for 2015 ble i opprinnelig vedtatt budsjett beregnet til 204,0 mill. kroner. Beregningen ble gjort med utgangspunkt i en skatteandel på 78,6 % (skatteandelen = skatt pr. innbygger i Hedmark sett i forhold til skatt pr. innbygger i landet). Basert på KS sine beregninger etter revidert nasjonalbudsjett 2015, er Hedmark fylkeskommunes anslag for inntektsutjevningen i 2015 beregnet til 201,4 mill. kroner (jfr. budsjettjusteringssak som skal behandles av fylkestinget i oktober). Dette er en nedjustering på 2,6 mill. kroner. Dette med basis i en skatteandel på 78,7 %. De faktiske tallene etter 8 måneder i 2015, beregnet ut i fra SSB s skattetall pr. august, viser en skatteandel for Hedmark på 79,4 %. Månedstallene for inntektsutjevningen i 2015 er beregnet forholdsmessig ut i fra tilsvarende regnskapstall i Ved utgangen av august er inntektsutjevningen for Hedmark fylkeskommune på 125,3 mill. kroner. Dette er 7,7 mill. kroner mindre enn periodens anslag, og har sammenheng med en økt skatteandel for Hedmark. 14

51 Økonomi- og aktivitetsrapport per 2. tertial Finansforvaltningen Pr. 2.tertial er det betalt 35 mill. kroner i avdrag på langsiktig lånegjeld. Det skal totalt betales avdrag på 81,4 mill. kroner som vedtatt i årsbudsjettet for I rentemøte i juni satte Norges Bank ned styringsrenten til 1,0 % og i september ytterligere ned til 0,75 %. Ut fra en fortsatt lav pengemarkedsrente forventes en besparelse i fylkeskommunens netto renteutgifter i forhold til vedtatt årsbudsjett Sammenholdt med budsjettforutsetningene for gjelds- og rentenivå i 2015 er det grunnlag for å videreføre anslaget fra 1.tertial om en besparelse i netto renteutgifter på omkring 10 mill. kroner i Dette er et anslag på grunnlag av fortsatt noe usikkerhet knyttet til effekten av lavere styringsrente fra Norges Bank, mulige variasjoner i likviditeten og ny bankavtale med lavere rentenivå Gjeld og renteutgifter Fylkeskommunens langsiktige gjeld har hatt følgende utvikling pr. 2.tertial (mill. kr.): Gjeld Avdrag pr. Gjeld Avdrag Nye lån Gjeld tertial tertial ,4 161, Avdrag 3. tertial og nye lån er ekskl. sertifikatlån på 240 mill kroner som refinansieres i mai og november Ved fylkestingets behandling av årsbudsjett 2015 i sak 72/14 ble det vedtatt nye låneopptak på til sammen 161,4 mill. kroner. I budsjettjusteringssak til fylkestinget i oktober, foreslås låneopptaket økt med 26,7 mill. kroner til 188,2 mill. kroner på grunn av raskere fremdrift enn forutsatt for byggeprosjektet ved Ringsaker videregående skole. Det er lagt opp til å foreta opptak av de nye lånene i løpet av andre halvår. Et 6 måneders sertifikatlån på 240 mill. kroner skal refinansieres i november 2015 med et nytt 6 måneders sertifikatlån. Styringsrenten fra Norges Bank har vært på 1,0 %. Utviklingen for pengemarkedsrenten NIBOR (3 mnd.) hittil i år viser en nedgang fra 1,53 % ved årsskiftet til 1,13 % pr. august. Til dekning av renteutgifter på lånegjelden er det for 2015 budsjettert med 52,5 mill. kroner. Av dette gjelder 1,3 mill. kroner dekning av kapitalutgifter (leie) for Kongsvingerhallen AS. Ved utarbeidelsen av budsjettet ble det lagt til grunn at markedsrentene ville kunne øke noe utover i Med redusert styringsrente er det grunn til å forvente at det blir noe innsparing i renteutgiftene i forhold til anslaget i årsbudsjettet. Pr. 2.tertial 2015 har fylkeskommunen avtaler om fastrente for 51 % av den langsiktige lånegjelden, mens 49 % hadde vilkår basert på korte markedsrenter. Langsiktig lånegjeld pr er fordelt på 3 forskjellige långivere/finansinstitusjoner og 10 forskjellige lån med varierende rentevilkår fordelt på flytende og fast rente. Anslaget for 15

52 Økonomi- og aktivitetsrapport per 2. tertial 2015 renteutgiftene vil også være avhengig av tidspunkt for opptak av de nye lånene for Dette vurderes i forhold til framdriften av investeringene, utviklingen i likviditeten og i finansmarkedene Likviditet og renteinntekter Figuren under viser den gjennomsnittlige likviditetsbeholdningen (sum bankinnskudd og plasseringer i pengemarkedet) i 2.tertial 2015 sammenlignet med utviklingen i 2013 og 2014: Likviditet kroner Likviditetsutviklingen gjennom 2.tertial har vært tilfredsstillende og i gjennomsnitt noe lavere enn samme periode i Likviditeten påvirkes bl.a. av forholdsvis store driftsoverskudd (mindreforbruk) de siste årene, samt at framdriften av noen større investeringsprosjekter har blitt noe forsinket i forhold til vedtatte bevilgninger og låneopptak. Likviditeten vil derfor bli noe strammere igjen etter hvert som disse midlene disponeres til de vedtatte formålene. Hedmark fylkeskommune har inngått en ny bankavtale som skal gjelde fra Rentenivået følger NIBOR med et påslag. Dette påslaget er ca. 0,6 % lavere enn for gjeldende bankavtale, noe som isolert sett vil gi fylkeskommunen ca. 3,5-4 mill. kroner lavere renteinntekter på årsbasis. På grunn av rentemarginen som benyttes ved budsjettering av renteinntekter/utgifter i økonomiplanprosessen, betyr ikke dette noen budsjettmessig utfordring. I henhold til finansreglementet har likviditetsbeholdningen i 2.tertial vært plassert i bankinnskudd, korte pengemarkeds- og obligasjonsfond og aksjefond. På grunn av den vedvarende usikkerheten om den økonomiske utviklingen er størsteparten av likviditeten beholdt plassert i bankinnskudd og korte pengemarkedsfond. I 2.tertial har i gjennomsnitt om lag 85 % eller 694 mill. kroner vært plassert som bankinnskudd, mens omtrent 15 % eller vel 119 mill. kroner har vært plassert i pengemarkeds-, obligasjons- og aksjefond. Følgende oversikt viser utviklingen i 2.tertial for plasseringene i verdipapirfond: 16

53 Økonomi- og aktivitetsrapport per 2. tertial 2015 Plassering/fond Mill. kroner %-vis Anslag % Avkastning fordeling avkastn p.a. Pengemarkedsfond 86,27 0,87 87,13 73,14 1,5 Obligasjonsfond 21,12 0,16 21,29 17,87 1,1 Aksjefond 9,87 0,84 10,70 8,98 12,8 Sum 117,26 1,87 119,12 100,0 2,4 Anslaget på avkastningen er basert på at avkastningen pr. 2 tertial fortsetter i 3. tertial. Dette er en enkel metode som slik markedet har utviklet seg hittil i år er svært usikker. Markedet for obligasjonsfond og aksjefond har de siste mnd vært turbulent. Et anslag er at sum avkastning på årsbasis i 2015 vil ligge under fjorårets nivå på 3,4%. For å spre risikoen og for å kunne foreta sammenligninger når det gjelder avkastning er plasseringene i verdipapirfond pr fordelt på 3 fondsforvaltere og 7 forskjellige fond. Når det gjelder aksjefond angir reglementet for finansforvaltning en øvre ramme for plasseringer på 10,0 mill. kroner. Pr var markedsverdien av foretatte plasseringer på 9,9 mill. kroner, dvs. tilsvarende som ved utgangen av Markedsverdien vil imidlertid kunne variere over tid. Det vil bli foretatt en vurdering av behovet justering av beholdningen i løpet av 3.tertial Beløpsmessig er samlet avkastning beregnet til ca. 14,0 mill. kroner pr. 2.tertial, fordelt på renteinntekter og avkastning av plasseringene i verdipapirfond med hhv. 12,1 og 1,9 mill. kroner. Anslaget for renter på likviditetsbeholdning er satt til 12,0 mill. kroner i årsbudsjettet for Blant annet på grunn av driftsoverskuddet (mindreforbruket) på 72,2 mill. kroner for 2014 har likviditetsutviklingen også pr. 2.tertial vært en del bedre enn forutsatt i budsjettet Andre renteinntekter Andre renteinntekter er budsjettert med til sammen 49,7 mill. kroner og består av rentetilskudd fra staten for utbygging av videregående skoler og til transporttiltak, byggelånsrenter, provisjon og renter av fylkeskommunens garantier og lån til Eidsiva Energi og Hedmark Fylkeskraft AS. Foreløpig foreligger det ingen innbetalinger i forbindelse med disse forholdene. Grunnlaget for beregningen av disse inntektene fastlegges i hovedsak på slutten av året. Rentetilskuddet fra staten til skoler og transporttiltak beregnes ut fra statens lånekostnader (statskasseveksler eller statsobligasjoner) tillagt en margin. Det er foreløpig grunn til å anta at andre renteinntekter vil kunne bli omlag som budsjettert. 3.4 Status investeringsprosjekter Byggeprosjekter Forprosjekter Revidert forprosjekt for Elverum videregående skole ble vedtatt i FT-sak 11/15. Ny kostnadsramme for prosjektet er nå på 390 mill kroner, mens det i Økonomiplan 17

54 Økonomi- og aktivitetsrapport per 2. tertial /Årsbudsjett 2015 er innarbeidet en totalkostnad på 422 mill kroner. Revidert kostnadsramme og fremdriftsplan vil bli innarbeidet ved kommende planrullering. Ringsaker videregående skole Prosjektet har en raskere fremdrift enn forutsatt. Dette fremlegges i budsjettjusteringssak til fylkestingets oktobermøte. Forprosjekt for Ringsaker videregående skole ble vedtatt i fylkestinget i april 2014 (FT 16/14). Etter kontraktsinngåelse har samarbeidet med totalentreprenør medført at byggeprosessen ble igangsatt iht. opprinnelig framdriftsplan. Prosjektet har etter det hatt en raskere fremdrift enn forutsatt. Alle rivearbeider er gjennomført sommer En stor andel av prosjekteringen av nybygget (9000 m2) vil bli gjennomført i Arbeidet med fundamentering og etablering av bærekonstruksjoner er planlagt ferdigstilt i Stange videregående skole I Årsbudsjett for 2012 ble det avsatt 14 mill. kroner til prosjektet. Det er utarbeidet et forprosjekt. Men endelig løsning er ikke avklart. Prosjektet er forsinket i forhold til framdriftsplan. Øvrige prosjekter Øvrige prosjekter ved skolene Jønsberg (internat), Storhamar og Trysil går som forutsatt. Universell Utforming Det blir utført tiltak i 2015 på de videregående skolene Jønsberg, Solør, Skarnes og Øvrebyen. Fylkesveger For fylkesvegprosjekter, vises til omtale under kapittel Samferdsel. 18

55 Økonomi- og aktivitetsrapport per 2. tertial De enkelte hovedtjenester Hovedtjeneste 1 Sentraladministrasjon/fellestiltak Tabellen under viser budsjett- og regnskapstall for 2.tertial 2014 og 2015: Tjenesteområde (tall i mill. kroner) Utgifter/ inntekter Revidert budsjett Forbruk Revidert % budsjett Regnskap 2.tertial Regnskap 2.tertial Forbruk % 10 Politisk styring og kontrollorganer Utgifter 26,4 17,6 66,5 28,3 17,6 62,4 Inntekter 0,1 0,1 75,0 0,1 0,1 89,8 11 Revisjon Utgifter 0,0 0,0 0,0 0,0 Inntekter 0,0 0,0 0,0 0,0 12 Administrasjon Utgifter 118,4 73,0 61,7 125,6 75,3 59,9 Inntekter 7,6 5,5 72,5 8,5 2,9 33,8 13 Fellesutgifter Utgifter 38,5 25,6 66,4 38,2 26,9 70,4 Inntekter 3,1 2,5 81,3 3,8 3,1 83,5 14 Drift av fylkeshuset Utgifter 20,8 12,1 58,2 12,6 8,2 64,6 Inntekter 12,9 8,5 65,9 7,0 6,8 98,0 15 Div. eiendomsforhold Utgifter 3,1 1,3 42,0 2,8 2,1 76,3 Inntekter 1,4 0,7 48,7 1,7 1,6 91,4 16 Ufordelte utg./tilleggsbevilgning Utgifter 40,8 0,0 0,0 14,2 0,0 0,0 17 Diverse råd og utvalg Utgifter 1,8 1,0 55,9 1,9 1,1 59,1 Inntekter 0,0 0,0 46,9 0,1 0,1 122,6 18 Fordelte utgifter Utgifter 46,3 3,2 7,0 121,7 3,4 2,8 Inntekter 0,0 0,0 49,9 0,0 0,0 Sum hovedtjeneste Utgifter 296,1 133,8 45,2 345,2 134,6 39,0 Inntekter 25,2 17,4 69,0 71,0 14,7 20,6 Netto 271,0 116,5 43,0 274,2 119,9 43,7 Hovedtjenesten har fått overført et netto mindreforbruk fra 2014 på 6,0 mill. kroner fordelt med 1,3 mill. kroner på politisk ledelse, 3,0 mill. kroner på administrasjon/fellestjenester og 1,7 mill. kroner på den sentrale eiendomsforvaltningen. Økt budsjettanslag for pensjonsutgifter ble innarbeidet i Økonomiplan / Årsbudsjettet for 2015 (reguleringspremie, premieavvik). Disse anslagene er foreslått justert i budsjettjusteringssak til fylkestingets oktobermøte. Ut over eventuelle pensjonsavvik anslås en besparelse for hovedtjeneste 1 totalt på 1,4 mill. kroner for 2015, hovedsakelig knyttet til vakanser og ledige fylkeskommunale lærlingplasser. Det er fortsatt mulighet for at disse ledige lærlingplasser kan bli fylt opp ut over høsten. 19

56 Økonomi- og aktivitetsrapport per 2. tertial Hovedtjeneste 2 Utdanning Tabellen under viser budsjett- og regnskapstall for 2.tertial 2014 og 2015: Tjenesteområde (tall i mill. kroner) Utgifter/ inntekter Revidert budsjett Forbruk Revidert % budsjett Regnskap 2.tertial Regnskap 2.tertial Forbruk % 20 Administrasjon og fellestutgifter Utgifter 225,7 124,5 55,2 236,6 133,3 56,3 Inntekter 31,5 18,9 60,0 28,5 26,4 92,5 21 Fagopplæring Utgifter 78,4 36,5 46,6 81,7 36,6 44,8 Inntekter 0,7 1,8 242,8 2,3 1,5 66,2 22 Videregående skoler Utgifter 416,1 237,2 57,0 435,9 240,4 55,1 Inntekter 54,7 42,4 77,5 63,5 44,9 70,7 23 Landslinjer Utgifter 21,6 13,7 63,4 23,0 13,7 59,8 Inntekter 18,6 10,6 56,6 19,1 11,6 60,9 24 Utdanningsprogrammer Utgifter 505,6 331,9 65,6 517,4 341,1 65,9 Inntekter 15,2 18,2 119,1 15,5 16,3 105,6 25 Finn din vei Utgifter 16,0 7,6 47,8 11,8 5,1 43,0 Inntekter 0,0 0, ,1 0,0 0, ,1 26 Internatdrift Utgifter 7,9 5,6 71,1 8,2 5,4 65,5 Inntekter 5,6 3,3 58,6 5,7 3,3 57,7 27 Gårds- og skogsdrift Utgifter 12,1 7,8 64,6 12,4 7,1 57,0 Inntekter 8,9 6,0 67,8 9,1 6,9 76,4 28 Annen opplæringsvirksomhet Utgifter 22,3 14,4 64,7 18,7 12,3 65,7 Inntekter 7,3 9,2 126,3 5,9 7,8 131,9 29 Fengselsundervisning Utgifter 8,4 10,5 125,0 9,2 11,6 126,0 Inntekter 8,4 13,1 155,8 9,2 3,6 39,0 Sum hovedtjeneste Utgifter 1 314,2 789,8 60, ,8 806,5 59,5 Inntekter 151,1 123,7 81,9 158,8 122,6 77,2 Netto 1 163,1 666,1 57, ,0 683,8 57,2 Hovedtjenesten har fått overført et netto mindreforbruk fra 2014 på 48,3 mill. kroner fordelt med 35,2 mill. kroner for videregående skoler, 2,2 mill. kroner for den sentrale eiendomsforvaltningen og 10,9 mill. kroner for sentrale opplæringsmidler. Prognosen for 2015 viser et netto mindreforbruk på 14,4 mill. kroner: (Mill. kroner) 2014 Prognose 2015 Progn. 1.tertial Progn. 2.tertial Årsresultat (pr. 2.tertial) Videregående skoler 1) 0,0 13,6 36,5 13,0 Spesialundervisning 2) -2,5-3,6 0,2-0,5 Fagopplæring 3) 0,0-1,0 1,8 0,0 Gjesteoppgjør, ordinært -3,5-4,1 0,5-1,5 Voksenopplæring 0,0 0,0-0,1 0,0 Diverse 6,0 8,5 15,9 4) 3,4 Felles eiendomsdrift og IKT 0,0 2,8 7,2 0,0 SUM 0,0 16,2 62,1 14,4 Pensjonsutgifter regnskapsført sentralt -15,1 Personforsikringer regnskapsført sentralt -1,3 Hovedtjenestens nettoresultat iht. Årsberetning ,7 1) Inkludert internat- og gårdsdrift ved skoler med Naturbruk. 2) Spesialundervisn. og gj.oppgjør/spes.undervisn. samt institusjonsundervisn. og gj.oppgjør/inst.undervisn. 3) Fagopplæring omfatter lærlingtilskudd til bedrifter, fagprøver og gjesteoppgjør/lærlinger. 4) Omfatter Privatisteksamen (0,9), OT/Finn din vei (0,4), Tilbudsmidler/besparelse fra 2013 (6,8), Utvikl/omstill (7,9) 20

57 Økonomi- og aktivitetsrapport per 2. tertial 2015 Tjenesteområde 20 Fellesutgifter Tjenesteområdet omfatter i hovedsak faste fellesutgifter for utdanning som budsjetteres sentralt. En del av utgiftene regnskapsføres delvis av berørte skoler på samme tjenesteområde iht. gitte tilsagn (privatisteksamen, spesialundervisning, institusjonsundervisning, minoritetsspråklig undervisning, oppfølgingstjenesten, overtallighet, ulike prosjekter). For øvrig omfatter fellesutgiftene også gjesteoppgjør med kommuner og fylker for skoleplasser, spesialundervisning og institusjonsundervisning. Fagopplæringsadministrasjonen ligger også under dette området, men vurderes sammen med tjenesteområde 21 Fagopplæring. Eksamensordningen Dette tjenesteområdet omfatter privatisteksamen og eksamenssekretariatet med et netto budsjett på 3,9 mill. kroner i Utgifter til ordinær eksamen inngår i skolenes budsjettrammer og resultatvurdering. Det forventes et mindreforbruk på ca. 1,5 mill. kroner i 2015, hovedsakelig på grunn av merinntekter som følge at staten har økt satsene for egenbetaling/privatister. Oppfølgingstjenesten Oppfølgingstjenesten (OT) har et netto budsjett på 4,7 mill. kroner i 2015 til bl.a. OTveiledere og koordinator. Det forventes en besparelse på 0,4 mill. kroner i Spesialundervisning Undervisningsaktiviteten ved Midt-Østerdal videregående skole (avd. Nordstumoen), er budsjettert med netto 10,5 mill. kroner under spesialundervisning på skolens ansvar og inngår i skolens driftsresultat. Kjøp av PP-tjenester er budsjettert sentralt med 11,5 mill. kroner for Avtalene om PPtjenester er basert på ulike avtaler om betaling av en andel av PP-kontorenes samlede kostnader. Det forventes et merforbruk på 0,5 mill. kroner i 2015 knyttet til bl.a. avregning fra Ringsaker og Elverum kommuner for foregående år. Øvrig spesialundervisning (inkludert gjesteoppgjør) er budsjettert sentralt med netto 90,1 mill. kroner til spesialundervisning (77,7) og gjesteoppgjør (12,4). Midler til spesialundervisning er nå fordelt på skolene på grunnlag av bl.a. inntak etter individuell vurdering. Eventuelt merforbruk ved skolene vil inngå i den enkelte skoles driftsresultat. En tilbakeholdt buffer sentralt og utgifts-/inntektsavvik på gjesteoppgjør i forhold til budsjett, gir foreløpig en samlet anslått besparelse på 4,5 mil. kroner i Gjesteoppgjøret omfatter i hovedsak kjøp av tjenester ved Åkershagan aktivitets- og opplæringssenter og tilbud ved Røros videregående skole samt inntekter knyttet til andre fylkers elever ved Midt-Østerdal videregående skole avd. Nordstumoen. Det anslås et merforbruk på 1,5 mill. kroner for Undervisning i sosiale og medisinske institusjoner (inkludert gjesteoppgjør) er budsjettert sentralt med et samlet netto budsjett på 16,6 mill. kroner i Det har skjedd og vil skje endringer innenfor enkelte institusjonstilbud. Tyrili/avdeling Mesnali er overført til Lillehammer, slik at Oppland fylkeskommune overtar dette ansvaret fra høsten Hagen behandlingsenhet samlokaliseres med Familieenheten på Gjøvik i løpet av høsten Reell 21

58 Økonomi- og aktivitetsrapport per 2. tertial 2015 effekt av dette vil ikke gi utslag før til neste år. Institusjonsundervisningen skal også dekke utgifter knyttet til enkeltvedtak om spesialundervisning for elever på grunnskolenivå. Enkelte elever i denne kategorien medfører store økonomiske konsekvenser og det er i noen tilfeller vanskelig å forutsi når disse elevene kommer. For gjesteoppgjøret ligger det an til relativt store utgifts-/inntektsavvik. Samlet anslås foreløpig merforbruk for 2015 til 5,5 mill. kroner. Ordinært gjesteelevoppgjør For det ordinære gjesteoppgjøret er det budsjettert netto med 17,0 mill. kroner i Ut fra foreløpige beregninger anslås et merforbruk på 1,5 mill. kroner i Merforbruket er knyttet til elever med lovfestet rett som ellers ville gått på en av våre egne skoler og må ses i sammenheng med sentralt budsjetterte tilbudsmidler. Tjenesteområde 21 Fagopplæring Grunnlaget for utgiftene på dette tjenesteområdet er i hovedsak tilskudd til lærebedrifter for lærlinger, gjesteoppgjør og utgifter i forbindelse med gjennomføring av fagprøver. Det er budsjettert med netto 88,2 mill. kroner i 2015 på dette tjenesteområdet, inkludert fagprøveutgifter på 12,7 mill. kroner og gjesteoppgjør på 8,0 mill. kroner. Pr 2.tertial ser det ut som om årets formidling blir noe bedre enn i 2014 med en økning på ca løpende kontrakter. Med en om lag 900 fagprøver i 2015, forventes fagopplæringen å komme ut i balanse. Tjenesteområde 22 Videregående skoler, 23 Landslinjer, 24 Utdanningsprogrammer På disse tjenesteområdene budsjetteres og regnskapsføres i hovedsak all undervisning og skoledrift. Gårds- og internatdriften er også en del av skolevirksomheten, men er plassert under tjenesteområde 26 og 27. Det samme gjelder «Finn din vei» på tjenesteområde 25 og skolenes oppdragsvirksomhet på tjenesteområde 28. Alle disse tjenesteområdene inngår imidlertid i prognosen for skoledriften. Videregående skoler Resultat for skolene i 2014 viste et mindreforbruk på 36,5 mill. kroner. Samlet anslag for årsresultatet pr. 2.tertial 2015 for skolene er på 13 mill. kroner i netto mindreforbruk. Resultatet fremkommer ved at 8 skoler anslår mindreforbruk, 5 skoler balanse og 1 skole merforbruk. Skolene har bl.a. knyttet følgende momenter til prognosene: o Eventuell reduksjon i elevtall, tilpasning til konkurranse fra privatskoler (Wang), o Investeringsbehov/utstyr - bl.a. landbruksredskap/undervisningsutstyr innen naturbruk. o Kontinuerlig gjennomgang av driftskostnader for å effektivisere ressursbruken. o Kartlegging og oppfølging av behov for utskifting/oppgradering av undervisningsutstyr o God forbrukskontroll og budsjettstyring Sentralt budsjetterte tilbudsmidler Budsjettmidler til å møte eventuelle behov knyttet til nytt skoleår fra høsten 2015 og for igangsetting av alternative Vg3 i skole til erstatning for manglende læreplasser, er budsjettert sentralt på tjeneste 2209 Felles drift med 8,9 mill. kroner. Budsjettet for 2015 er 22

59 Økonomi- og aktivitetsrapport per 2. tertial 2015 basert på elevtellingen Det forutsettes at bl.a. disse budsjettmidlene kan bidra til dekning av anslått merforbruket for ordinært gjesteoppgjør. Tjenesteområde 25 Finn din vei Dette tilbudet skal være et aktivt virkemiddel for Oppfølgingstjenesten (OT) overfor ungdom som av ulike grunner ikke er i videregående opplæring. Tilbudet er ikke er lovpålagt, men er nødvendig så lenge OT har plikt til å gi ungdom i sin målgruppe et tilbud, jfr. Opplæringsloven. Skolenes budsjett for 2015 inneholder ca. 5,0 mill. kroner til alternative tilbud og «Finn din vei». Sentralt er det budsjettert med 5,2 mill. kroner som er forutsatt fordelt til skolene etter innmeldt aktivitet. Budsjettet for 2015 på 5,2 mill. kroner skal dekke aktiviteten som skolene har ut over 5 deltakere, i henhold til vedtatt finansieringsmodell for FDV. En nylig evaluering etter to års drift kan gi en ny finansieringsmodell som resultat. Samtidig er det i henhold til vedtatt årsbudsjett for 2015 satt i gang Finn din vei på Sentrum videregående skole. Tjenesten anslås å gå i balanse for Tjenesteområde 28 Annen opplæringsvirksomhet Budsjetterte midler på 11,9 mill. kroner i 2015 er knyttet til fagskoletilbud (2,2) samt drift/ administrasjon av sentrene for voksnes læring og opplæringstilbudene for voksne (9,7). Det forventes balanse for Hovedtjeneste 3 Tannhelse Tabellen under viser budsjett- og regnskapstall for 2.tertial 2014 og 2015: Tjenesteområde (tall i mill. kroner) Utgifter/ inntekter Revidert budsjett Forbruk Revidert % budsjett Regnskap 2.tertial Regnskap 2.tertial Forbruk % 36 Tannhelsetjenesten Utgifter 134,6 81,0 60,1 0,0 0,0 Inntekter 39,8 27,2 68,3 0,0 0,0 31 Tannhelsetjenesten Utgifter 0,0 0,0 140,1 82,4 58,8 Inntekter 0,0 0,0 41,8 30,6 73,2 Sum hovedtjeneste Utgifter 134,6 81,0 60,1 140,1 82,4 58,8 Inntekter 39,8 27,2 68,3 41,8 30,6 73,2 Netto 94,8 53,8 56,7 98,3 51,8 52,7 Hovedtjenesten har fått overført et netto mindreforbruk fra 2014 på 5,1 mill. kroner fordelt med 4,7 mill. kroner for fylkestannlegen og 0,4 mill. kroner for den sentrale eiendomsforvaltningen. Det forventes en besparelse på 3,8 mill. kroner for Tannhelsetjenesten har i 2015 investert i forhold til Generalplan : 10 komplette tannlegeuniter, 3 dental røntgenapparater, 7 klinikkinnredninger, 3 autoklaver og 1 dental vaskemaskin pluss småutstyr i henhold til plan. Grunnet bruk av mindreforbruket som er overført fra 2014 vil tannhelsetjenesten melde inn justerte tall for investeringsbehovet for

60 Økonomi- og aktivitetsrapport per 2. tertial 2015 Det er gjort endringer i tannhelsetjenesteloven m/forskrift om plikt til å føre atskilt regnskap for betalende voksne pasienter mvf. 1.januar 2015 se også FT-sak 72/14 Økonomiplan /Årsbudsjett 2015 (side 62). Iht. vedtakspunkt 5 i nevnte sak, er det nå etablert en todeling av budsjett og regnskap som oppfyller dette kravet Hovedtjeneste 4 Samfunn, plan og miljø Tabellen under viser budsjett- og regnskapstall for 2.tertial 2014 og 2015: Tjenesteområde (tall i mill. kroner) Utgifter/ inntekter Revidert budsjett Forbruk Revidert % budsjett Regnskap 2.tertial Regnskap 2.tertial Forbruk % 40 Reg. samarbeid og planlegging Utgifter 7,7 4,4 57,5 8,0 4,7 58,6 Inntekter 0,2 0,4 237,2 0,2 0,2 128,5 41 Kommunal veiledning og miljø Utgifter 5,9 2,4 41,1 5,8 1,9 33,8 Inntekter 2,4 3,1 130,1 2,5 3,5 138,0 42 Kulturvern Utgifter 14,7 10,2 69,3 15,7 7,8 49,7 Inntekter 5,8 7,4 127,0 8,8 11,7 132,9 Sum hovedtjeneste Utgifter 28,3 17,1 60,2 29,4 14,4 49,0 Inntekter 8,3 10,8 129,9 11,5 15,4 134,0 Netto 20,0 6,2 31,1 17,9-1,0-5,4 Hovedtjenesten har fått overført et netto merforbruk fra 2014 på 0,1 mill. kroner som i hovedsak er knyttet til kulturvern. Det budsjetteres her hovedsakelig med tilskudd- og prosjektmidler der det forventes at utbetalinger foretas i samsvar med forutsetningene Hovedtjeneste 5 Kultur Tabellen under viser budsjett- og regnskapstall for 2.tertial 2014 og 2015 for kultur: Tjenesteområde (tall i mill. kroner) Utgifter/ inntekter Revidert budsjett Forbruk Revidert % budsjett Regnskap 2.tertial Regnskap 2.tertial Forbruk % 50 Bibliotektjenester Utgifter 5,3 4,0 75,5 6,2 3,6 58,1 Inntekter 0,5 2,2 447,5 1,1 1,7 162,8 51 Museer Utgifter 16,8 12,4 73,6 17,8 12,9 72,5 Inntekter 0,0 0,0 0,0 0,0 53 Kunst og kunstformidling Utgifter 44,6 30,6 68,6 50,0 29,7 59,3 Inntekter 11,5 2,7 23,6 15,0 14,4 95,9 54 Idrett og friluftsliv Utgifter 63,0 20,4 32,4 89,1 34,2 38,4 Inntekter 59,5 62,1 104,3 79,8 80,3 100,7 55 Voksenopplæring Utgifter 0,7 0,6 86,6 0,7 0,6 86,6 56 Tiltak for barn og unge Utgifter 3,0 2,0 68,1 3,1 2,1 68,8 57 Andre kulturtiltak Utgifter 15,8 3,3 20,6 20,7 4,8 23,4 Inntekter 10,8 14,3 132,7 14,9 9,4 63,5 Sum hovedtjeneste Utgifter 149,4 73,3 49,1 187,7 88,0 46,9 Inntekter 82,3 81,4 98,8 110,7 105,9 95,7 Netto 67,1-8,0-12,0 77,0-17,9-23,3 24

61 Økonomi- og aktivitetsrapport per 2. tertial 2015 Hovedtjenesten har fått overført et netto mindreforbruk fra 2014 på 0,4 mill. kroner som i hovedsak er knyttet til bibliotektjenester. For bibliotektjenester forventes det et driftsresultat for 2015 i samsvar med budsjettet. Øvrige tjenesteområder er i hovedsak tilskuddsformål der det forventes at utbetalinger foretas i samsvar med budsjettforutsetningene Hovedtjeneste 6 Næringsutvikling Tabellen under viser budsjett- og regnskapstall 2.tertial 2014 og 2015 for næringsutvikling: Tjenesteområde (tall i mill. kroner) Utgifter/ inntekter Revidert budsjett Regnskap Forbruk Revidert Regnskap 2.tertial % budsjett 2.tertial Forbruk % 60 Reiseliv Utgifter 5,1 0,0 0,0 3,6 0,3 8,3 61 Tilsk. næringsutv./nær.utv.tiltak Utgifter 53,8 3,1 5,8 29,6 18,5 62,4 Inntekter 42,3 35,4 83,7 20,5 20,5 100,0 62 Regional støtte og omstilling Utgifter 135,9 29,0 21,3 118,4 19,4 16,4 Inntekter 135,7 131,0 96,5 118,3 125,0 105,7 63 Interreg Utgifter 3,0 1,2 39,5 2,2 0,0 0,2 Inntekter 2,2 2,2 99,6 1,0 0,8 86,7 64 Internasjonalisering Utgifter 3,3 2,0 62,3 3,8 3,7 96,0 Inntekter 0,0 0, ,4 0,0 1, ,3 65 Regional utvikling/nyskapning Utgifter 192,4 58,4 30,3 196,4 48,5 24,7 Inntekter 184,8 159,8 86,5 188,0 163,6 87,0 69 Andre tiltak Utgifter 7,2 4,9 67,8 2,7 3,3 123,0 Inntekter 0,1 1, ,7 0,0 0,0 Sum hovedtjeneste Utgifter 400,6 98,5 24,6 356,7 93,8 26,3 Inntekter 365,0 329,9 90,4 327,8 311,6 95,1 Netto 35,6-231,4-650,0 28,9-217,9-753,2 Hovedtjenesten har fått overført et mindreforbruk på 1,0 mill. kroner fra 2014 fordelt på folkehelse (0,3), næringsutvikling/reiseliv (0,4) og internasjonalt samarbeid (0,3). Under hovedtjenesten budsjetteres det hovedsakelig med tilskudds- og prosjektmidler der det forventes at utbetalinger foretas i samsvar med budsjettforutsetningene

62 Økonomi- og aktivitetsrapport per 2. tertial Hovedtjeneste 7 Samferdsel Tabellen under viser budsjett- og regnskapstall for 2. tertial 2014 og 2015 for samferdsel: Tjenesteområde (tall i mill. kroner) Utgifter/ inntekter Revidert budsjett Forbruk Revidert % budsjett Regnskap 2.tertial Regnskap 2.tertial Forbruk % 70 Løyver Utgifter 0,2 0,3 137,2 0,2 0,1 47,7 Inntekter 0,3 0,3 122,1 0,3 0,1 19,6 70 Rutedrift Utgifter 311,2 213,1 68,5 325,6 245,3 75,3 Inntekter 0,0 5,6 0,0 0,0 70 Prosjekter Utgifter 4,1 1,3 31,5 5,1 1,7 33,3 Inntekter 0,0 1,8 0,0 0,2 71 Hedmark trafikksikkerhetsutv. Utgifter 3,7 2,4 65,0 4,2 2,8 67,5 Inntekter 0,4 0,8 236,8 0,7 0,7 97,6 71 Drift fylkesveg, faste kontrakter Utgifter 362,8 137,2 37,8 371,9 142,0 38,2 Inntekter 81,4 45,7 56,2 71,7 39,7 55,4 Sum hovedtjeneste Utgifter 682,0 354,3 51,9 707,1 391,9 55,4 Inntekter 82,0 54,3 66,2 72,7 40,7 55,9 Netto 600,1 300,0 50,0 634,4 351,3 55,4 Hovedtjenesten har fått overført ett netto mindreforbruk på 0,6 mill. kroner fra 2014 knyttet til fylkesvegvedlikehold. Tjenesteområde 70 Løyver og prosjekter Det forventes driftsresultater for 2015 i samsvar med budsjettet. Tjenesteområde 70 Kollektivtransport Hedmark Trafikk FKF sin rapportering pr 2. tertial 2015 er basert på regnskapstall. Endelig resultat behandles av foretakets styre 19. oktober. Resultatprognosen for 2015 er i tråd med opprinnelig budsjett. Tjenesteområde 71 Hedmark trafikksikkerhetsutvalg (HTU) Disponibel ramme til HTU i 2015 utgjør 3,4 mill. kroner. Det forventes et årsforbruk i tråd med disponibel ramme. Det er satt av 2,3 mill. kroner til Trygt hjem-ordningen i Om lag 1,7 mill. kroner er brukt ved utgangen av 2. tertial. Egenandelen ble satt ned til 50 kroner fra årsskiftet. HTU vil evaluere effekten av redusert egenandel til høsten. Tjenesteområde 71 Fylkesveger Tabellen viser disponible drifts- og investeringsmidler for 2015: 26

63 Økonomi- og aktivitetsrapport per 2. tertial 2015 Fylkesveger 2015 Revidert Ubrukt Sum Forbruk 2.tertial (mill. kroner) budsjett 2014 Kroner % Utgifter Drift 362,5 16,0 378,5 173,1 45,7 Investering 241,4 17,4 258,8 88,0 34,0 Sum 603,9 33,4 637,3 261,1 41,0 Inntekter Drift 64,0 1,6 65,6 37,0 56,4 Sum 64,0 1,6 65,6 37,0 56,4 1) Netto Drift/investering 539,9 31,8 571,7 224,1 39,2 1) Rapportgrunnlaget er basert på vegvesenets offisielle regnskapsrapport til fylkeskommunen Samlet forbruk t.o.m. 1.tertial ligger på 41 % av brutto disponible midler og er noe lavere enn forventet. Dette skyldes forsinkelser i utlysningen av nye kontrakter. Drift og vedlikehold Disponibel ramme til drift og vedlikehold av fylkesveger i 2015 utgjør 378,5 mill. kroner brutto. Det forventes et årsforbruk i tråd med disponibel ramme. Klimatiske forhold skaper usikkerhet når det gjelder vintermengder og vinterkostnader. Frost- og telepåkjenninger slår uheldig ut på de delene av fylkesvegnettet som har mangelfull bæreevne og gammelt dekke og som medfører behov for reparasjoner. Det er derfor foretatt omdisponering av midler mellom programområder. Økte vinterkostnader fører til et merforbruk på 2,5 mill. kroner i Beløpet dekkes inn ved å redusere aktiviteten på andre områder. Noen skader vil bli utbedret først i Det var oppstart av nye driftskontrakter 1. september i områdene Søndre Hedmarken, Solør, Nord-Østerdalen og for elektroarbeider som gjelder hele fylket. Nye kontrakter med variable vintermengder gir økt usikkerhet knyttet til vinterkostnader. Vedlikeholdsarbeider for hele fylket er i gang, og produksjonen går som forventet. Arbeidet med forsterkning av Sundfloen bru pågår og ferdigstilles i november. Ny flerårig rekkverkskontrakt ( ) har anbudsåpning i september. De gjenstående utbedringsarbeidene etter flommen i 2013 er under planlegging og starter i løpet av september, og er estimert til om lag 8 mill. kroner. Utbedring av flomskadene fra 2013 vil samlet utgjøre om lag 106,5 mill. kroner. Dekker Dekketiltakene på fylkesvegene i Hedmark gjennomføres i 4 asfaltkontrakter - i hovedsak i samsvar med tiltaksliste vedtatt av fylkeskommunen. Framdriften i kontraktene går stort sett som forutsatt, og blir avsluttet i månedsskiftet september/oktober. Kvaliteten på de utførte dekkearbeidene er generelt meget bra. Det er foretatt noen mindre endringer i tiltakslisten som det vil bli redegjort for etter sesongavslutningen. Statens vegvesen har fått mange henvendelser med ønsker om snarlige dekketiltak på dårlige strekninger som ikke er prioritert inneværende år. 27

64 Økonomi- og aktivitetsrapport per 2. tertial 2015 Investeringer Disponibel investeringsramme i 2015 er i utgangspunktet på 260,8 mill. kroner brutto og det forventes et mindreforbruk i størrelsesorden 6 mill. kroner. Dette skyldes forsinket oppstart for noen investeringstiltak som følge av tidkrevende plan- og utlysingsprosesser. Prognosen er fortsatt noe usikker. Det er foretatt midlertidige omdisponeringer innenfor og mellom programområder, slik at enkelte tiltak kan forseres for å kompensere for forsinkelser på andre. Dette er nødvendig for å opprettholde fremdrift, slik at vedtatte tiltak i Handlingsprogram for fylkesveger kan gjennomføres som forutsatt. Tiltaket «Ladestasjoner for el-bil», som ligger under programområdet Miljø og servicetiltak i handlingsprogrammet, skal gjennomføres av Hedmark fylkeskommune. Kostnader for prosjektet (2,0 mill. kroner) foreslås flyttes fra fylkesvegbudsjettet til fylkesdirektørens samferdselsbudsjett i budsjettjusteringssak til fylkestinget i oktober. Disponibel investeringsramme i 2015 for fylkesveger er som følge av dette foreslått redusert fra 260,8 til 258,8 mill. kroner. Egen statusgjennomgang av handlingsprogrammet legges frem for fylkestinget i løpet av høsten. 28

65

66 Saknr. 15/ Saksbehandler: Hans Ove Hjelsvold Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap - handlingsprogram for Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar handlingsprogram til Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark, gjeldende for Vedlegg: - Forslag til handlingsprogram for Hamar, Per Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

67 S A K S U T R E D N I N G: Handlingsprogram til regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark Innledning og bakgrunn Fylkesmennene skal i henhold til ett av sine embetsoppdrag utarbeide og holde oppdatert risiko- og sårbarhetsanalyser for fylket (heretter fylkes-ros) og påse at risiko- og sårbarhetsanalyser som er utarbeidet av myndigheter og virksomheter samordnes og følges opp ved å iverksette konkrete tiltak. Fylkesmannen i Hedmark ønsket å videreutvikle arbeidet med fylkes-ros og gjøre denne til en regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap. Den regionale planen ble ferdigstilt høsten 2013 i et samarbeid mellom Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune. Dette ble gjort fordi det er Fylkesmannen som har ansvaret for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Hedmark. Men det er Hedmark fylkeskommune i egenskap av å være regional planmyndighet, som er ansvarlig for å vedta regionale planer og påse at det utarbeides årlige handlingsprogram til disse. Arbeidet med handlingsprogrammet ble derfor lagt opp som et samarbeid mellom Hedmark fylkeskommune som planmyndighet og Fylkesmannen i Hedmark som fagmyndighet. Denne rollefordelingen innebærer at det er Hedmark fylkeskommune som var ansvarlig for å fremme Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for vedtak i Fylkestinget, mens det er Fylkesmannen som er ansvarlig for at intensjonene i planen følges opp i praksis. Denne rollefordelingen gjelder også for arbeidet med utvikling og gjennomføringen av handlingsprogrammet. Hedmark fylkeskommune legger fram handlingsprogrammet for vedtak i Fylkestinget, mens Fylkesmannen er ansvarlig for at tiltakene i programmet gjennomføres i praksis. I saksutredningen redegjøres det for arbeidet med handlingsprogrammet, herunder arbeidets analysegrunnlag, hovedinnholdet og oppbyggingen av handlingsprogrammet. Saksopplysninger - fakta Bakgrunnen og hensikten med samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet Fylkesmennene er pålagt å utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser. Fylkesmennene skal videre påse at analyser på området som er utarbeidet av myndigheter og virksomheter samordnes for å gi en totaloversikt av risiko og sårbarhet i fylket. Gjeldende fylkes-ros for Hedmark ble utarbeidet i 2004 og redigert og oppdatert i 2006 og I Regional planstrategi for Hedmark ( ) er Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap valgt ut som en av fire regionale understøttende planer 1. Om prosessen med handlingsprogrammet Utarbeidelse av handlingsprogrammet ble organisert som et prosjekt. Hensikten har vært å sikre god forankring og involvering av aktuelle interne og eksterne aktører i arbeidet med å gjennomgå risikoområder, følge opp ROS-analysene og konkretisere og sammenstille risiko- og sårbarhetsreduserende tiltak og tydeliggjøre tiltaksansvarlige. Arbeidet har som nevnt innledningsvis vært lagt opp med Fylkesmannen i Hedmark som fagmyndighet og Hedmark fylkeskommune som planmyndighet. 1 I henhold til Plan- og bygningsloven 8-1 skal regional planmyndighet utarbeide regionale planer for de spørsmål som er fastsatt i den regionale planstrategien. I Hedmark innebærer dette i tillegg til Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap også følgende planer: Regional plan for opplevelsesnæringene, Regional samferdselsplan og Regional plan for kompetanse og næringsutvikling.

68 Vurderinger Hovedfunnet i arbeidet med fylkes-ros grunnlaget for handlingsprogrammet I kapittel seks i den regionale planen vises de risiko- og sårbarhetsanalysene som ble gjennomført for i alt fem områder: Brann og forurensing, epidemier, infrastruktur, naturfenomener og sikkerhet. Analysene indikerte at det samlede risikobildet for Hedmark fikk status som en ikke-akseptabelt risiko- og sårbarhetssituasjon. Dette vil si at summen av konsekvenser og sannsynlighet for ulike hendelser samlet sett er høyere enn det som vurderes som akseptabelt for fylket. Denne konklusjonen forsterkes av del-analysene fra de klimautfordringer vi antas å stå overfor i årene som kommer. Dette skyldes at klimautfordringene i seg forsterker en god del andre faktorer negativt, eksempelvis en kommunes evne til å håndtere store mengder nedbør som faller over et kort tidsrom. Hovedinnretningen i arbeidet med handlingsprogrammet har derfor vært å finne frem til risikoreduserende tiltak som skal bidra til at den samlede samfunnssikkerhets- og beredskapssituasjonen i Hedmark blir akseptabel. Effekten av handlingsprogrammet Det handlingsprogrammet som nå legges frem for vedtak i fylkestinget er det første av sitt slag. Det er derfor for tidlig å konkludere om tiltakenes samlede effekt nå. Dette vil måtte redegjøres for, og utgjøre et viktig punkt, for arbeidet og innretningen av kommende handlingsprogram (årlig). Tiltakene i handlingsprogrammet vil imidlertid bidra til å bedre det samlede risiko- og sårbarhetsbildet for Hedmark. Sammenhengen mellom handlingsprogrammet og de årlige planer som utarbeides av fylkets samfunnssikkerhets- og beredskapsaktører I Hedmark er det en rekke aktører som har viktige roller, funksjoner og oppgaver i samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet, eksempelvis fylkets 22 kommuner. Disse aktørene utarbeider årlig handlingsplaner, årsplaner, virksomhetsplaner, tiltaksplaner etc. for sitt ansvarsområde og sine oppdrag. Samlet sett utgjør disse dokumentene selve fundamentet i samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Hedmark. Dersom kvaliteten på gjennomføringen av noen av disse forringes, vil det automatisk føre til ytterligere behov for tiltak i selve handlingsprogrammet. Det alt vesentlige samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Hedmark skjer ute i kommunene og blant de øvrige bidragsaktørene. Tiltakene i handlingsprogrammet til den regionale planen utgjør imidlertid den «toppen av isfjellet» som vurderes som nødvendig for å påvirke det samlede risiko- og sårbarhetsbildet mot en mer akseptabel situasjon. Om strukturen på handlingsprogrammet Handlingsprogrammet foreslår risikoreduserende tiltak gruppert innen følgende områder: A: Brann og forurensing B: Epidemier C: Infrastruktur D: Naturfenomen E: Sikkerhet. Restrisiko

69 Det handlingsprogrammet som nå legges frem danner et godt grunnlag for å kunne redusere sannsynligheten 2 og de negative konsekvensene av ulike hendelser. Det understrekes likevel at det ikke er mulig å fjerne all risiko gjennom planlegging og god beredskap. Som samfunn, organisasjoner og enkeltpersoner må vi derfor akseptere og leve med at det alltid vil foreligge en viss restrisiko. Konklusjon Den overordnede hensikten med samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet er å redusere fylkets samlede sårbarhet og styrke muligheten til å håndtere kriser. Gjennom dette handlingsprogrammet følges nå Hedmarks fylkes-ros nå opp med konkrete og risikoreduserende tiltak, herunder ansvarsfordelingen for disse. Samtidig ivaretas også ett av embetsoppdragene til Fylkesmannen, som er å utarbeide og holde oppdatert risiko- og sårbarhetsanalyser for fylket. I tillegg skal Fylkesmannen påse at risiko- og sårbarhetsanalyser som er utarbeidet av myndigheter og virksomheter samordnes og følges opp ved å iverksette konkrete tiltak. Det vil over tid skje endringer i samfunns- og trusselbildet. Slike endringer gjør oppdatering og videreutvikling av fylkes-ros og handlingsprogram nødvendig, slik at tiltak kan settes inn tidligst mulig. Klimaendringer er en faktor som påvirker hyppigheten av en rekke hendelser som krever økt beredskap. Dette første handlingsprogrammet vil derfor bli fulgt opp gjennom årlig revisjon. Fylkesrådet legger frem for Fylkestinget forslaget til handlingsprogram for den regionale planen for samfunnssikkerhets- og beredskap. 2 Dersom mulig (Eks. Det er vanskelig å påvirke sannsynligheten for jordskjelv).

70 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget, komitebehandling Møtedato: Sak: 56/15 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 15/7581 Tittel: Saksprotokoll - Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap - handlingsprogram for Behandling: Fylkesrådets innstilling vedtatt med 8 mot 1 stemme. Vedtak: Komiteen legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar handlingsprogram til Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark, gjeldende for Saken legges fram for fylkestinget med representanten Berit Haveråen som saksordfører. Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

71 Saksprotokoll Utvalg: Fylkesrådet Møtedato: Sak: 195/15 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 15/7581 Tittel: Saksprotokoll - Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap - handlingsprogram for Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget vedtar handlingsprogram til Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark, gjeldende for Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

72 Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 19. og Sak: 56/15 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 15/7581 Tittel: Saksprotokoll - Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap - handlingsprogram for Behandling: Komiteens innstilling ble vedtatt med 32 mot 1 stemme. Vedtak: 1. Fylkestinget vedtar handlingsprogram til Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark, gjeldende for Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Postboks 4404 Bedriftssenteret, 2325 Hamar, Besøksadresse: Parkgata 64, Tlf , postmottak@hedmark.org

73 Fylkesmannen i Hedmark Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap Handlingsprogram (Foto: Gaute Moen, Hedmark fylkeskommune) 1

74 Innhold Innledning og bakgrunn... 3 Supplerende bakgrunnsinformasjon... 3 Bakgrunnen og hensikten med samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet... 3 Om prosessen med planen... 4 Handlingsprogram... 4 Om prosessen med handlingsprogrammet... 4 Fylkes-ROS og identifisering av risikoreduserende tiltak... 4 Hovedfunnet i arbeidet med fylkes-ros... 4 Effekten av handlingsprogrammet... 5 Sammenhengen mellom handlingsprogrammet og de årlige planer som utarbeides av fylkets samfunnssikkerhets- og beredskapsaktører... 5 Om strukturen på handlingsprogrammet... 6 Restrisiko... 6 Avslutning og oppsummering

75 Innledning og bakgrunn Fylkesmennene skal i henhold til ett av sine embetsoppdrag utarbeide og holde oppdatert risiko- og sårbarhetsanalyser for fylket (heretter fylkes-ros) og påse at risiko- og sårbarhetsanalyser som er utarbeidet av myndigheter og virksomheter samordnes og følges opp ved å iverksette konkrete tiltak. Fylkesmannen i Hedmark ønsket å videreutvikle arbeidet med fylkes-ros og å gjøre denne til en regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap. Den regionale planen ble ferdigstilt høsten 2013 i samarbeid mellom Fylkesmannen i Hedmark som fagmyndighet og Hedmark fylkeskommune som planmyndighet. Supplerende bakgrunnsinformasjon Bakgrunnen og hensikten med samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet Fylkesmennene er pålagt å utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser. Fylkesmennene skal videre påse at analyser på området som er utarbeidet av myndigheter og virksomheter samordnes for å gi en totaloversikt av risiko og sårbarhet i fylket. Gjeldende fylkes-ros for Hedmark ble utarbeidet i 2004 og redigert og oppdatert i 2006 og Utarbeidelse av fylkes-ros krever omfattende samarbeid mellom myndigheter og virksomheter som er ansvarlig for infrastruktur og andre samfunnsfunksjoner i fylket. Fylkesmannen i Hedmark ønsket å videreutvikle fylkes-ros gjennom å gjøre den til en regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. I Regional planstrategi for Hedmark ( ) er Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap valgt ut som en av fire regionale understøttende planer 1, og den regionale planen er utarbeidet i samarbeid mellom Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune. Hovedhensikten med å lage en regional plan var å videreutvikle samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Hedmark. I tillegg til analyser av risiko- og sårbarhetsforhold, skal planen tydeliggjøre beredskapen i Hedmark samlet sett ved å identifisere behovet for beredskap for ulike sektorer og instanser, og koordineringen dem i mellom. En slik gjennomgang av risiko- og sårbarhetsforhold er et viktig grunnlag for beredskapsplanleggingen i de ulike etater og den enkelte kommune. Hedmarks fylkes-ros synliggjorde uønskede hendelser som vurderes som sannsynlige for Hedmark fylke. I tillegg peker den på utfordringer for de ulike aktørene i arbeidet med å redusere fylkets sårbarhet og muligheten til å håndtere kriser. Over tid skjer det endringer i samfunns- og trusselbildet, dette kan være endringer innen områder som: Klimaendringer Strukturendringer og økt kompleksitet i samfunnet Globalisering 1 I henhold til Plan- og bygningsloven 8-1 skal regional planmyndighet utarbeide regionale planer for de spørsmål som er fastsatt i den regionale planstrategien. I Hedmark innebærer dette i tillegg til Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap også følgende planer: Regional plan for opplevelsesnæringene, Regional samferdselsplan og Regional plan for kompetanse og næringsutvikling. 3

76 Uforutsigbart trusselbilde Internasjonalt terrorbilde. Disse endringene gjør oppdatering og videreutvikling av fylkes-ros nødvendig, slik at tiltak kan settes inn mot kjente og kommende utfordringer. Klimaendringer utgjør en faktor som påvirker hyppigheten av en rekke hendelser som krever økt beredskap. I regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap ble konsekvenser av klimaendringer for Hedmark og klimatilpasningsarbeid i sin helhet analysert, og temaet fikk med det for første gang en planmessig forankring 2. Om prosessen med planen Arbeidet med planen ble lagt opp med en bred prosess for å sikre god involvering og medvirkning fra aktuelle bidragsytere. Utarbeidelse av planen ble organisert som et prosjekt. Det var et mål å sikre god forankring og involvering av aktuelle interne og eksterne aktører i arbeidet med å gjennomgå risikoområder, oppdatere ROS-analyser, foreslå risiko- og sårbarhetsreduserende tiltak og konkretisere tiltakseiere. Handlingsprogram I henhold til Plan- og bygningslovens 8-1 skal regionale planer følges opp av handlingsprogram som vedtas av regional planmyndighet og rulleres årlig. Dette er planens første handlingsprogram. Om prosessen med handlingsprogrammet Utarbeidelse av handlingsprogrammet ble organisert som et prosjekt. Også her har vært et mål å sikre god forankring og involvering av aktuelle interne og eksterne aktører i arbeidet med å gjennomgå risikoområder, følge opp ROS-analysene og konkretisere og sammenstille risiko- og sårbarhetsreduserende tiltak og tydeliggjøre tiltakseiere. Arbeidet har vært gjennomført med Fylkesmannen i Hedmark som fagmyndighet og Hedmark fylkeskommune som planmyndighet. Fylkes-ROS og identifisering av risikoreduserende tiltak Hovedfunnet i arbeidet med fylkes-ros I kapittel seks i den regionale planen vises de risiko- og sårbarhetsanalysene som ble gjennomført for i alt fem områder: Brann og forurensing, epidemier, infrastruktur, naturfenomener og sikkerhet. Analysene indikerte at det samlede risikobildet for Hedmark fikk status som en ikke-akseptabelt risiko- og sårbarhetssituasjon. Dette vil si at summen av konsekvenser og sannsynlighet for ulike hendelser samlet sett er høyere enn det som vurderes som akseptabelt for fylket samlet sett. Denne konklusjonen forsterkes av del-analysene fra de klimautfordringer vi antas å stå overfor i årene som kommer. Dette skyldes at klimautfordringene i seg selv forsterker en god del andre faktorer negativt, eksempelvis en kommunes evne til å håndtere store mengder nedbør som faller over et kort tidsrom. Hovedinnretningen i arbeidet med handlingsprogrammet har derfor vært å finne frem til risikoreduserende tiltak som gjør at samlebildet for Hedmark beveger seg mot en akseptabel situasjon. Figurene på neste side er ment å skulle billedlig gjøre disse poengene: 2 Tilpasning til klimaendringer er ikke behandlet i Energi- og klimaplan for Hedmark fra Det heter i planen at ( ) tilpasninger til forventede klimaendringer må håndteres som følge av annet tilgrensende planverk som utvikles på grunnlag av annen beslutning. Politikkområdet er også nytt, den første nasjonale utredningen om klimatilpasning i Norge, NOU 2010:10, kom ultimo 2010 og den første stortingsmeldingen, Meld. St. 33 ( ), kom i mai

77 Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofe Konsekvens «Sumeffekten» av klimaendringene Terrorhandling Pandemisk influensa Svikt/forurensing vannforsyning Brann med eksplosjonsfare IKT- utfall Mat- og vannbåren epidemi Svært sannsynlig Meget sannsynlig Skogbrann Strømutfall Ekstremvær; Flom og nedbør Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Sannsynlighet Effekten av handlingsprogrammet Dette handlingsprogrammet er det første av sitt slag. Det er derfor for tidlig å konkludere om tiltakenes samlede effekt nå. Dette vil måtte redegjøres for, og utgjøre et viktig punkt, for arbeidet og innretningen av kommende handlingsprogram (årlig). Det legges imidlertid til grunn at tiltakene i handlingsprogrammet vil bidra til å bedre det samlede risiko- og sårbarhetsbildet for Hedmark. Sammenhengen mellom handlingsprogrammet og de årlige planer som utarbeides av fylkets samfunnssikkerhets- og beredskapsaktører I Hedmark er det en rekke aktører som har viktige roller, funksjoner og oppgaver i samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet, eksempelvis fylkets 22 kommuner. Disse aktørene utarbeider årlig handlingsplaner, årsplaner, virksomhetsplaner, tiltaksplaner etc. for sitt ansvarsområde og sine oppdrag. Samlet sett utgjør disse dokumentene selve fundamentet i samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Hedmark. Dersom kvaliteten på gjennomføringen av noen av disse forringes, vil det automatisk føre til ytterligere behov for tiltak i selve handlingsprogrammet. Det går derfor an å sammenligne forholdet mellom handlingsprogrammet til den regionale planen for samfunnssikkerhet og beredskap og de øvrige dokumentene, med et «isfjell»; Det alt vesentlige samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i Hedmark skjer ute i kommunene og blant de øvrige bidragsaktørene. Tiltakene i handlingsprogrammet til den regionale planen utgjør den «toppen av isfjellet» som vurderes som nødvendig for å påvirke det samlede risikoog sårbarhetsbildet mot en mer akseptabel situasjon. Figuren på neste side er ment å skulle billedlig gjøre denne sammenhengen: 5

78 Om strukturen på handlingsprogrammet Handlingsprogrammet følger den samme hovedinndelingen som den regionale planen. Risikoreduserende tiltak er derfor gruppert innen følgende områder: A: Brann og forurensing B: Epidemier C: Infrastruktur D: Naturfenomen E: Sikkerhet. Restrisiko Med det handlingsprogrammet som nå legges frem dannes et godt grunnlag for å kunne redusere sannsynligheten 3 og de negative konsekvensene av ulike hendelser. Det understrekes likevel at det ikke er mulig å fjerne all risiko gjennom planlegging og god beredskap. Som samfunn, organisasjoner og enkeltpersoner må vi derfor akseptere og leve med at det alltid vil foreligge en viss restrisiko. Avslutning og oppsummering Oppsummering Den overordnede hensikten med samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet er å redusere fylkets samlede sårbarhet og styrke muligheten til å håndtere kriser. Med dette handlingsprogrammet følges nå Hedmarks fylkes-ros nå opp med konkrete og risikoreduserende tiltak, herunder ansvarsfordelingen for disse. Med dette ivaretas også ett av embetsoppdragene til Fylkesmannen, som er å utarbeide og holde oppdatert risiko- og sårbarhetsanalyser for fylket (heretter fylkes-ros). I tillegg skal det påses at risikoog sårbarhetsanalyser som er utarbeidet av myndigheter og virksomheter samordnes og følges opp ved å iverksette konkrete tiltak. 3 Dersom mulig (Eks. Det er vanskelig å påvirke sannsynligheten for jordskjelv). 6