Årsmelding Storsteigen vg skole. Foto: DMT Alvdal v. Ole Sylte Heggset
|
|
- Ranveig Karlsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Årsmelding Storsteigen vg skole Foto: DMT Alvdal v. Ole Sylte Heggset
2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Innledning Interne prosesser for skoleutvikling Kommentarer og vurderinger av interne prosesser for skoleutvikling (tabell 1) Virksomheten skoleåret Virksomhetsdata Kommentarer og analyse av virksomhetsdata (tabell 2) Rapportering av minste årstimetall Statistikk og resultatindikatorer for skoleåret Innledning - Opplæringspolitisk plattform (OPP) Hovedmål 1 (tabell 3): Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor planlagt opplæringsløp Utfyllende data knyttet til hovedmål 1 i tabell Analyse av hovedmål 1 (tabell 3, 3 a,b,c,d): Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor planlagt opplæringsløp Hovedmål 2 (tabell 3.3): Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Læringsmiljø... 8 Svarprosent av Elevundersøkelsen for 2012: 95,7% Analyse av hovedmål 2: Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring - Læringsmiljø (tabell 3.3) Utfyllende data knyttet til hovedmål Analyse av bruk av It`s learning (ITL) i vurderingsarbeidet (tabell 3.3.2) Hovedmål 3: Alle videregående skoler skal være aktive samarbeidspartnere i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling Kommentarer og analyse Hovedmål 4 (tabell 3.5 a, b, c): Fylkeskommunen skal gjennom sine opplæringstilbud bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark Kommentarer og analyse av hovedmål 4 (tabell 3.5 a, b,c): Fylkeskommunen skal gjennom sine opplæringstilbud bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark Prosjekter, sentralt initiert skoleåret Ny GIV Vedtak i Fylkestinget desember 2011: 73 % av ungdommen fullfører og består videregående opplæring i KLL Prosjekter, lokalt initiert skoleåret Elevrådets vurdering av skoleåret Rektors vurdering av virksomheten i skoleåret 20, og framtidige utfordringer og satsingsområder for skolen Årsmelding Storsteigen videregående skole skoleåret
3 1. Innledning Årsmeldingen er skrevet med bakgrunn i evalueringer, drøftinger og analyser i kollegiet. Kontaktlærere leverer rapport på hvordan det er jobbet i den enkelte klassen. Dette sammenholdt med resultatindikatorer i elevundersøkelse/lærerundersøkelse, fravær og karakterer, er et godt grunnlag for de analyser som er gjort. Resultatene er drøftet i fellestid med lærerne og i drøftingsmøte med de tillitsvalgte, og har også med jevne mellomrom vært tema i lederguppa. Både elever og ansatte har vært med hele veien inn mot sluttbehandling av årsmelding og utviklingsplan i skoleutvalget Interne prosesser for skoleutvikling Tabell 1: Data fra Lærerundersøkelsen våren Spørsmål i Lærerundersøkelsen Snitt Skala: 5= i svært stor grad, 4= i stor grad, 3= i noen grad 2010/11 2= i liten grad, 1= ikke i det hele tatt Snitt 20 I hvilken grad har du vært med på å diskutere/analysere skolens resultater innenfor fullføringsgrad, elevfravær, antall elever som har sluttet og karakterutvikling? (5=best) Har du vært med på å diskutere/analysere resultatet fra elevundersøkelsen forrige skoleår? (2=best)* Er du kjent med skolens utviklingsplan og de måltall som skolen har satt i denne? (2=best)* I hvilken grad er skolens måltall brutt ned slik at de har betydning for deg? (5=best) * Ja/nei spørsmål der svaret ja har verdien 2,00, svaret nei har verdien Svarprosent Lærerundersøkelsen 2012: 68,75 % Snitt Hedmark 20 3,45 4,09 3,32 1,84 2,00 1,80 1,90 2,00 1,91 3,10 3,73 3, Kommentarer og vurderinger av interne prosesser for skoleutvikling (tabell 1) Tallene fra lærerundersøkelsen viser god utvikling fra sist år, og er også gjennomgående bedre enn snittet for Hedmark. I og med at svarprosenten er liten og antall potensielle svarende på en liten skole er få i seg selv, er det grunn til å bruke denne undersøkelsen med forsiktighet. Selv om mye ble gjort for å tilrettelegge og motivere for å ta lærerundersøkelsen, må vi jobbe for at svarprosenten neste år økes. De lærerne som har svart sier de i stor grad har vært medvirkende til å diskutere og analysere skolens resultater, og er godt kjent med skolens utviklingsplan. Årsmelding Storsteigen videregående skole skoleåret
4 Det er grunn til å tro at økt fokus i alle ledd har gitt en større bevissthet på målrettet jobbing, og en opplevd større sammenheng mellom utviklingsplan og det daglige elevrettede arbeidet. Med jevne mellomrom har utviklingsplan vært fokusert i fellestiden med lærerne. Spesielt i forbindelse med planleggingsdager ved skolestart og halvårsskifte. Ved skolestart er det som en følge av frister for ÅM og UP fokus på resultater fra sist skoleår, tolking og analyse av disse og hva som kan løftes inn i ny utviklingsplan. ÅM og utviklingsplan drøftes også med tillitsvalgte, elevråd og behandles til slutt i skoleutvalg. Tidlig på høsten ble det etter forslag fra elevrådet lansert en konkurranse i forhold til fravær. Kake til klassen med minst fravær 1.halvår, klassen med best fraværsutvikling fra 1. til 2.halvår og klassen med minst fravær 2.halvår. Vanskelig å si noe om effekten av dette, men det er uansett med å skape oppmerksomhet om tilstedeværelse som viktig faktor for elevenes læring og skolemiljø. Samtidig veldig positivt at elevene selv er opptatt av dette. Det ble gjort en full evaluering og gjennomgang av resultatene (halvårskarakterer og fravær) for første halvår både i klasseteamene og i plenum i fellestiden med alle til stede. Foruten karakterer og fravær, brukes elevundersøkelsen i skoleutviklingsarbeidet. Men minst like viktig er dialog rundt pedagogikk og læring. Elevsamtaler 2-3 ganger for året er viktig i den sammenhengen, samt medarbeidersamtaler med pedagoger og andre ansatte. Kartleggingsprøver er i starten av skoleåret sentralt får å finne elevenes ståsted faglig sett, samt vurdere tilretteleggingstiltak innenfor handlingsrommet for Ny Giv og skoletrøkk. 2. Virksomheten skoleåret Virksomhetsdata Tabell 2: Virksomhetsdata og generell statistikk Virksomhetsdata 10/11 Antall elever ved skolen pr. 1.oktober Antall elever tatt inn etter individuell vurdering 10 6 Antall elever med IOP 10 5 Antall elever med OLA-avtaler 0 0 Antall årsverk i undervisningsstillinger* 16,9 14,8 Antall årsverk i lederstilling* 2,75 2,6 Antall årsverk andre ansatte 15,9 15,15 Skolens bruttobudsjett for kalenderåret Skolens nettobudsjett for kalenderåret * Dersom ansatte er kombinert i leder/undervisningsstilling, fordeles ressursen på de to feltene 2.2. Kommentarer og analyse av virksomhetsdata (tabell 2) En nedgang på 9 elever fra skoleåret 10/11, i overkant av 10 %, merkes på en liten skole. Nedgangen var spredd jevnt over, slik at ventelister på alle klasser ble oppbrukt. Det betyr en høy andel av elever som kom inn på sitt første ønske, som er bra i forhold til motiverte elever. Men det var nok også elever/elevgrupper som kom inn med svært lave inngangskarakterer, som i neste omgang ga utfordringer. Spesielt så vi dette utover i skoleåret på VG3 naturbruk studieforberedende. Det var også nedgang av elever med spesialundervisning og IOP. Men de som ble tatt inn var elever med store tilretteleggingsbehov. Årsmelding Storsteigen videregående skole skoleåret
5 Liten rekruttering av elever til naturbruk er bekymrende i en landbruks- og naturbruksavhengig region som Fjellregionen. Flere kommuner i rekrutteringsområdet har en verdiskaping og sysselsetting i landbruket opp mot eller over 20 %, mens søkningen til naturbruk ligger på knappe 5% av elevkullet. Dette bør gi ettertanke både for næringen og kommunene i regionen. Det er selvsagt også bekymringsfullt at søkingen til den eneste skolen med VG2 hest- og hovslagerfag i Hedmark ikke er større. Dette er helt klart et tilbud med potensial for verdiskaping og næringsutvikling over hele Hedmark Rapportering av minste årstimetall Minste årstimetall sikres ved en grundig timeplanlegging hvor fagene sikres å være utlagt med nok timer, og at det blir minst mulig endringer på timeplanen gjennom året. Det er selvsagt umulig å planlegge et skoleår uten at det oppstår endringer, så som ekskursjoner, avvikling av større prøver, eksamen med mer. Endringer som følge av dette kompenseres for en stor del med timebytter. I tillegg er det etablert rutiner for tilbakemelding fra lærerne i forhold til minste årstimetall. Ved tilbakemeldingsfrist i april var det kun en lærer som meldte avvik på timetall, og det var på for mange timer. Vil også nevne at vi på Storsteigen har videreført ordningen med klassens time. En ukentlig time hvor kontaktlærer (og team), sammen med elevene fokuserer læringsmiljø, tilstedeværelse, studieteknikk, planlegging, organisasjonsarbeid/tillitsarbeid og annet som ellers kunne ha beslaglagt uforholdsmessig tid fra kontaktlærers undervisningsfag. Dette er en uketimetime som kommer i tillegg til fagenes årstimetall. 3. Statistikk og resultatindikatorer for skoleåret Innledning - Opplæringspolitisk plattform (OPP) Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark 2009/13 har 4 overordnede mål: Hovedmål 1: Hovedmål 2: Hovedmål 3: Hovedmål 4: Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor planlagt opplæringsløp Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Alle videregående skoler skal være aktive samarbeidspartnere i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling Fylkeskommunen skal gjennom sine opplæringstilbud bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark Årsmelding Storsteigen videregående skole skoleåret
6 3.2. Hovedmål 1 (tabell 3): Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor planlagt opplæringsløp Tabell 3.2) Resultatindikatorer for gjennomføring, fravær og sluttere skoleåret 20 Hovedmål i OPP/U.P. Resultatindikator Resultat 10/11 Resultat Måltall Hovedmål 1 Prosent fullført og bestått av elever per 76,3 82, unntatt IOP Hovedmål 1 Samlet fravær fra skolen i prosent.* 7,8 8,6 6,5 OBS: Tallene skal vektes. Hovedmål 1 Prosentandel elever sluttet etter 1.oktober 4,5 1, (kode = S)** Hovedmål 1 Prosentandel elever fullført men ikke 10,5 6, bestått (kode = I) Hovedmål 1 Prosentandel elever som mangler karakter i ett eller flere fag (kode = M) 10,5 9, *Fravær i hver klasse i prosent av elever registrert per 1.oktober skoleåret i tabell 3.2 a) ** Skolene skal fylle inn tabell 3.2 b) med utfyllende fakta om elever sluttet etter 1.oktober skoleåret Utfyllende data knyttet til hovedmål 1 i tabell 3 Tabell 3.2 a) Fravær i hver klasse i prosent av elever (registrert per 1.oktober) skoleåret Fraværsprosent for den enkelte klasse 10/11 1.halvår Hele året VG1 A landbruk 5,36 3,6 3,2 VG1 B hest 6,10 10,2 10,4 VG2 A landbruk og gartneri 3,21 8,6 7,5 VG2 B hest og hovslager 15,35 10,2 11,8 VG3 A landbruk 7,17 5,2 3,4 VG3B Studieforberedende/studiespesialiserende 10,24 15,1 12,9 Totalfraværet for Storsteigen skoleåret 20 ble 8,6 %. Totalfraværet for første halvår var 9,2 %. Tabell 3.2 b) Utfyllende fakta om elever sluttet etter 1.oktober skoleåret 20 Årsaker til skoleavbrudd 2010/11* Antall 10/11 Antall Totalt antall elever sluttet etter 1.oktober (se tall i tabell 3 over) Begynt på annen skole/kurs (AS), Flyttet (FL), Fått arbeid (AR), Personlig årsaker/sykdom (PS), Militærtjeneste (MI), Svangerskap/fødsel (SV) Skolelei/motivasjon (LS), Stort fravær (FR), Feilvalg (FV), Fagvansker (VA) Annen frafallsårsak (AF) * Dataene skal basere seg på elevenes egen årsak oppgitt i Melding om opplæringsavbrudd. Hvis det er færre enn 5 oppgis ikke tallene av hensyn til personvern. Årsmelding Storsteigen videregående skole skoleåret
7 Tabell 3.2 c) Gjennomsnittskarakterer for elever på studieforberedende utdanningsprogram for skoleåret 20 Trinn Gjsnkar ved inntak Gjsnkar 1. halvår Gjsnkar ved årets slutt, inkl eksamen Karakterutv Karakterutv 10/11 Måltall Vg3 SF 4,44 4,01 3,67-0,77-0,31-0,25 Tabell 3.2 d) Gjennomsnittskarakterer for elever på yrkesfaglig utdanningsprogram for skoleåret 2011/2012 Trinn Gjsnkar ved inntak Gjsnkar 1. halvår Gjsnkar ved årets slutt, inkl eksamen Karakterutv Karakterutv 10/11 Måltall Vg1 YF 3,77 3,90 4,07 0,30 0,25 0,3 Vg2 YF 3,88 3,75 3,81-0,06 0,11 0,2 Vg3 YF 4,06 4,30 4,64 0,58 0,19 0, Analyse av hovedmål 1 (tabell 3.2 a,b,c,d): Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor planlagt opplæringsløp Gjennomføring: Tallet for gjennomføring viser en liten forbedring fra skoleåret 2010/11. Antall elever som slutter er stabilt lavt. Det jobbes iherdig for å holde potensielle sluttere i gang, både fra kontaktlærere, team og rådgiver. For mange av dem tas det kontakt med OT, ofte med det som resultat at elevene velger å fortsette på skolen med enda tettere oppfølging. Noen settes rett og slett på kontrakt. Dette er elever som bidrar til statistikken for ikke bestått eller fullført, og er med på å dra opp tallene for fravær. Det viser seg imidlertid viktig for disse elevene å være i skolemiljøet, og mange får med seg resultater som de kan komplettere og bygge videre på fram til bestått videregående opplæring. Det er derfor god grunn til å tro at tiltakene i utviklingsplanen bør videreføres. Kartlegging ved skolestart, tidlige og forpliktende foreldre- og elevkonferanser, evaluering og justering av tiltak ved halvårsskifte i viktige momenter i så måte. Skoletrøkk og Ny Giv er også viktige tiltak for elevenes gjennomføring. Fravær: Elevfraværet har de 2 siste årene hatt en stigende tendens og ligger også over målsettingen for skoleåret Tabell 3.2 a viser imidlertid at fraværet er forskjellig mellom klassene, og noen klasser har meget høy tilstedeværelse ned mot 3 %. Gjennomgående er det høyere fravær på enkeltklasser, og de samme klassene går igjen fra tidligere år. Årsmelding Storsteigen videregående skole skoleåret
8 Det er ingen grunn til å si at det jobbes noe annerledes i klasser med høyt fravær, det kan snarere være andre forhold som ligger bak. Likevel er det aktuelt tidlig i skoleåret å se nærmere på dette, analysere og se nærmere på aktuelle tiltak. Tiltak som at fravær er fast tema i elev- og foreldrekonferanser, klassens time, utsending av varsel om høyt fravær tidlig vil være viktig også kommende år. I lag med elevrådet vil rektor følge opp fokuset på tilstedeværelse som viktigste forutsetning for elevenes læring. Karakterutvikling: Tallene for karakterutvikling er høyst variabel. Et spenn fra +0,58 til -0,77 er stort, men det må pekes på at det er et forholdsvis lite datamateriale. VG1 YF har en framgang på 0,3, likt med målsettingen. VG2 YF stod på samme sted i forhold til inngangskarakterene, men VG3 YF hadde en markant framgang. Gjennomgående må dette sies å være gode tall. Det dårlige tallet for VG3 SF skyldes en gruppe elever som året igjennom slet med motivasjon og tilstedeværelse, men som fullførte året med delvise resultater. Skilles disse elevene ut ser tallene vesentlig annerledes ut både for karakterer, fravær og bestått. Statistikken viser en helt klar sammenheng mellom tilstedeværelse, karakterutvikling og gjennomføring. Det er vanskelig å se noen klare forskjeller mellom kjønn, verken på karakterutvikling eller fravær. Men det er en tendens til at klassene med blanding mellom jenter og gutter er bedre på tilstedeværelse og karakterutvikling enn rene jenteklasser. Men dette kan jo skyldes andre forhold enn kjønn Hovedmål 2 (tabell 3.3): Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Læringsmiljø Tabell 3.3 Elevundersøkelsen 2011 og indikatorer (skala 1-5, der 5 er best) Hovedmål i OPP/ U.P. Indikator fra Elevundersøkelsen Resultat 10/11 Resultat Måltall Hovedmål 2 Trivsel med lærerne Vg1 Vg3 3,76 4,15 3,9 Hovedmål 2 Mestring Vg1 Vg3 3,78 3,69 3,9 Hovedmål 2 Faglig utfordring Vg1 Vg3 4,26 4,41 4,35 Hovedmål 2 Faglig veiledning Vg1 Vg3 3,03 3,33 3,2 Hovedmål 2 Mobbing Vg1 1,3 1,3 1,0 (Resultat med reversert skala der 1 er best, kommer i Skoleporten juni 2012) Hovedmål 2 Arbeidsro 3,32 3,51 3,5 Svarprosent av Elevundersøkelsen for 2012: 95,7 % Analyse av hovedmål 2: Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring - Læringsmiljø (tabell 3.3) Resultatene i elevundersøkelsen viser gjennomgående en god tendens sammenlignet med forrige skoleår. Trivsel med lærerne går fra god til enda bedre, en signifikant framgang og over måltallet. Den sosiale trivselen for elevene er også god. Gledelig framgang i forhold til faglig veiledning som viser at tiltakene og fokuset på undervegsvurdering og framovermeldinger virker. Likevel grunn til fortsatt å holde trykket på dette. Årsmelding Storsteigen videregående skole skoleåret
9 Ventelig vil siste året av prosjekt klasseledelse (KLL) løfte dette videre med tredje og siste år av prosjektet rettet mot vurdering for læring. Vurderinger som lærerne selv har gjort i lærerundersøkelsen tyder på at det kan være aktuelt med ekstra tiltak mot elevmedvirkning i vurderingsarbeidet. Mange av dem signaliserer også at de synes det er vanskelig å legge til rette for at alle elever skal oppleve økt læringsprogresjon. Det er ingen signifikante forskjeller mellom kjønn på noen av indikatorene i tabellen. Vi er også fornøyd med at resultatene gjennomgående er bedre enn fylkesvise og nasjonale resultater. Ut i fra dette bør tiltakene i utviklingsplanen for en stor grad videreføres. Elevmedvirkning i planlegging og vurdering er det aktuelt å forsterke i kommende års utviklingsplan. I lærerundersøkelsen mener lærerne at elevmedvirkning er viktig for elevenes læring. Mens samme undersøkelse viser at det kunne vært høyere score på elevmedvirkning i planleggingen og vurdering av undervisning Utfyllende data knyttet til hovedmål 2 Hedmark fylkeskommune hadde ekstra spørsmål i Elev- og Lærerundersøkelsen 2012 knyttet til bruk av av It`s learning(itl) i vurderingsarbeidet. Tabell Elev- og Lærerundersøkelsen 2012, spørsmål om bruk av It`s learning (ITL) i vurderingsarbeidet IKT spørsmål Elevundersøkelsen(EU) Lærerundersøkelsen(LU) Skala: 5= i svært stor grad, 4= i stor grad, 3= i noen grad 2= i liten grad, 1= ikke i det hele tatt EU Lærerne mine legger ut oppgaver med mål, kjennetegn på måloppnåelse og vurderingskriterier på It`s learning (5=best) LU Jeg legger ut oppgaver med mål, kjennetegn på måloppnåelse/ vurderingskriterier i mine fag på It`s learning (5=best) EU Lærerne mine bruker It`s learning som en av flere måter å gi meg vurderinger og tilbakemeldinger på (5=best) LU Jeg bruker It`s learning som en av flere måter å gi vurderinger og tilbakemeldinger på (5=best) LU Jeg har den kompetansen jeg trenger for å bruke It`s learning i vurderingsarbeidet (5=best) Skolens snitt Vg1-Vg3 20 Hedmarks snitt Vg1-Vg3 20 4,21 3,92 3,91 4,09 4,47 4,21 4,64 4,35 4,00 4,00 Årsmelding Storsteigen videregående skole skoleåret
10 Analyse av bruk av It`s learning (ITL) i vurderingsarbeidet (tabell 3.3.2) Svarene i tabell viser at læringsplattformen Its Learning brukes i stor grad både av elever og lærere. Plattformen har vært fokusert over flere år, først gjennom motivasjon og grunnopplæring. For lærerne som kursing i fellestiden, og det har vært avsatt tid over den individuelle arbeidsavtalen. For elevene er det innføringskurs. Det at lærerne innehar god kompetanse, samt bruker verktøyet, smitter over på elevene. Lærerne har blitt flinke til å følge opp vurdering av elevens læring og legge dette ut i Its Learning. Mye tyder imidlertid på at vi har et utviklingspotensial på å gi eleven god nok oversikt i det enkelte fag. For en stor grad skyldes dette store fag med mange involverte lærere. Læringsplattformen bør være et nyttig og godt hjelpemiddel for å gi elevene informasjon om faget og undervisningen. Noen av lærerne gir uttrykk for at de i mindre grad legger ut oppgaver med mål, kjennetegn på måloppnåelse/vurderingskriterier i sine fag på Its Learning. Dette er også et område som er aktuelt å fokusere tiltak på i utviklingsplanen framover Hovedmål 3: Alle videregående skoler skal være aktive samarbeidspartnere i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling Kommentarer og analyse Rekruttering av søkere til utdanningsprogram naturbruk er en utfordring. I dag er det et gap mellom andelen som søker seg til naturbruk, og andelen av befolkningen som er sysselsatt i næringen. I underkant av 5 % av ungdomskullet i region 1 søker seg til naturbruk, mens sysselsettingen for kommunene ligger på fra 10-25% innen landbruket. Dette kompenseres noe ved tilbudet agronomutdanning for voksne, men det er fortsatt mange nåværende eller framtidige gardbrukere som skal overta gard, men som ikke har formalkompetanse i naturbruk på videregående nivå. Vi samarbeider med næring, informerer rådgivere og inviterer ungdomsskolelever til skolen for å gjøre noe med dette. Vi har lykkes med å dra i gang et landbruksforum som har det som målsetting å drøfte og initiere kurs og fagdager rettet mot landbruket i vid forstand. Samarbeidspartnere i forumet er landbrukskontorene, Norsk Landbruksrådgivning, Fylkesmannen, Nord-Østerdal bondelagskrets m.fl. Storsteigen blir på denne måten en aktiv part, som resulterer at mange kurs legges til Storsteigen eller at vi på andre måter bidrar som medarrangør. Alt dette medfører at vi framstår som en aktiv samarbeidspartner i lokalmiljøet og fokuserer kompetanseheving som bidrar til regional utvikling. Mange med et forhold til landbruk og naturbruk blir hyppige brukere av Storsteigen. I løpet av sist skoleår ble det arrangert 6 bondefrokoster med til sammen 140 besøkende. Dette er rett og slett en møtearena for lokale bønder, hvor det fokuseres et bestemt tema for hver gang. Det var ca 200 deltakere innom de ulike fagkursene som ble arrangert sist år.. Det er i løpet av sist skoleår tegnet 11 partnerskapsavtaler med lokale næringsutøvere og bedrifter, spesielt med tanke på utplassering av elever i PTF og bedriftsbesøk. Næringslivet stiller positivt opp, noe som er viktig for at vi kan gi elevene opplæring tilpasset deres ønsker og behov. Flere slike avtaler er på trappene. Årsmelding Storsteigen videregående skole skoleåret
11 3.5. Hovedmål 4 (tabell 3.5 a, b, c): Fylkeskommunen skal gjennom sine opplæringstilbud bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark Tabell 3.5 a): Virksomhetsdata knyttet til voksenopplæring Virksomhetsdata voksenopplæring 10/11 Antall årsverk knyttet til veiledning og 0,85 0,6 opplæring av voksne Tabell 3.5 b): Resultatindikatorer for voksenopplæring skoleåret 2010/11 Resultatindikatorer Hovedmål 4 Resultat 10/11 Antall kandidater som har søkt om veiledning Antall søknader om realkompetansevurdering 12 Antall gjennomførte realkompetansevurderinger Antall voksne i ordinært tilbud i vgs. 1 Totalt antall voksne som har deltatt i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet av skoleåret Antall voksne i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet av skoleåret, finansiert av fylket Antall voksne i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet av skoleåret, finansiert av andre enn fylket Resultat Kommentarer og analyse av hovedmål 4 (tabell 3.5 a, b,c): Fylkeskommunen skal gjennom sine opplæringstilbud bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark Skoleåret 20 har 8 elever fullført agronomkurs for voksne. Et toårig nettstøttet komprimert opplæringsløp som startet med 13 deltakere høsten De 8 gjenværende deltakerne fullførte våren 2012 med svært gode resultater, og kan da med rette kalle seg agronomer. I løpet av våren 2012 har skolen fått 25 søkere til nytt voksenagronomkurs. Det planlegges oppstart for 18 deltakere høsten Deltakerne vil da bli realkompetansevurdert i forhold til å inneha kompetanse tilsvarende Vg1 naturbruk, samt kompetanse i fellesfag på Vg2 og Vg3. Dette er et viktig tilbud for de som skal overta eller kjøpe seg gard, eller på annen måte har behov for landbruksfaglig utdanning. Noen av deltakerne er også inngifte på gardsbruk, og ønsker i den sammenheng kompetanse. Årsmelding Storsteigen videregående skole skoleåret
12 4.1. Prosjekter, sentralt initiert skoleåret Ny GIV Vedtak i Fylkestinget desember 2011: 73 % av ungdommen fullfører og består videregående opplæring i 2015 Overgangsindikatorene fra prosjektet Ny GIV gir informasjon om den fortløpende progresjonen i videregående opplæring. Nasjonal telledato for elevantall ved skolene er 1.oktober hvert år, og registrering av overgang kan først skje etter denne dato. Tallene publiseres i august året etter siste tellingsdato for elevtallet. Det vil si at tallene foreligger 10 måneder etter overgangen, men gir allikevel et langt ferskere tall for progresjon i opplæringen enn det gjennomføringsindikatorene gjør. (De som måler grad av gjennomføring fem år etter første gangs oppstart i videregående opplæring). Derfor har vi ikke overgangstall for skoleåret , og Fylkessjefen for videregående opplæring må måle skolens arbeid innen overgang fra tall for ett skoleår tilbake i tid. Tabell 4.1 Ny GIV Resultater fra Skoleporten fra skoleåret Total prosentandel Total prosentandel Overgang Vg1-Vg Overgang Vg2-Vg3 92,3 81,8 Fullført Vg3 85,7 85,2 Overganger 2011 Alle Jenter Gutter Nasjonalt 79,3 80,0 78,5 Hedmark fylke 77,8 79,9 75,6 Storsteigen vg skole 88,8 84,8 93,0 Overgangstallene for Storsteigen er gode sammenlignet med hele fylket og nasjonalt. Vi registrerer at det er en nedgang i overgangen fra Vg2 til Vg3, men ikke mer enn at det er bedre enn landsgjennomsnittet. Resultatet tror vi henger tett sammen med arbeidet for økt gjennomføring og tilstedeværelse. Overgangsindikatoren viser bedre tall for gutter enn for jenter. En utfordring kan være at elever som går VG1 naturbruk og VG2 hest- og hovslagerfag i realiteten kun har begrensede muligheter videre. Enten ut i lære innen hestefag eller som hovslager, eller til VG3 naturbruk studieforberedende. De med dårligst grunnlag fra Vg1 og Vg2, stiller bakerst i køa for læreplass. De samme elevene opplever store utfordringer ved å velge studieforberedende. Det kan derfor være aktuelt å sette inn tiltak i både i forhold til læreplasser og støttetiltak for å hjelpe elever gjennom studieforberedende. Kan hende tilrettelegging for kryssløp over til VG3 landbruk også hadde vært aktuelt å jobbe med oppover i systemet KLL Prosjekt KLL passer veldig godt inn som tiltak rettet mot hovedmålene 1 og 2. Prosjektet har gitt økt oppmerksomhet på læreren som viktig faktor for læring, samt medført refleksjon og deling av lærernes undervisningspraksis. Det er god grunn til å tro at dette har påvirket elevenes læring og det som skjer i klasserommet i positiv retning. Fortsatt har vi på Storsteigen ett år igjen av prosjektet, og vil ventelig ha effekt også året 2012/13. Årsmelding Storsteigen videregående skole skoleåret
13 Det at prosjektet har involvert alle ansatte medfører et mer bevisst forhold til at alle har en rolle i elevenes læring, og at både pedagoger og andre ansatte har blitt mer bevisste dette. Velger å tro at framgangen på indikatoren arbeidsro som eksempel kan ha sammenheng med KLL Prosjekter, lokalt initiert skoleåret Nye driftsbygninger Et prosjekt som må nevnes i denne sammenhengen er bygging av nye driftsbygninger. En stor og viktig sak for Storsteigen og landbruket i Fjellregionen. Skolen har nok vært noe preget av byggingen, i og med at tomtene var midt i inntunet. Etter en litt trøblete start, må en likevel i ettertid si at dette har gått tålelig greit. Elevene har fått den opplæringen de skal ha, til tross for fjøs og dyr spredt på 3 plasser. Rive- og byggeprosessen har krevd mye energi i virksomheten gjennom at noen fikk en annerledes arbeidssituasjon med lang fjøsvei, mens de som har vært involvert virkelig har stått på i forberedelser til riving og videre i byggeprosessen. Jeg tror vi kan si at alle ser fram til å ta i bruk nye og moderne bygg, og har store forventninger til at dette blir gode arenaer for læring og arbeid i mange år framover Fagskoletilbud i innovativt Fjellandbruk Med utgangspunkt i skolens generalplan er det igangsatt utredning av et fagskoletilbud innen fjellandbruk lokalisert til Storsteigen. Det har vært flere møter med aktuelle samarbeidspartnere, hvor også Fagskolen Innlandet har deltatt. Fagskolen Innlandet gir veldig positive signaler på et fagskoletilbud innen landbruk i vårt distrikt. Andre samarbeidspartnere er VEA Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører, Hvam vgs i Akershus og Ål vgs i Buskerud. Det er fristilt ressurs hos Næring og Nyskaping for å jobbe videre med saken. Det må videre jobbes med finansiering av videre arbeid og igangsettes utvikling av læreplaner. 5 Elevrådets vurdering av skoleåret 20 Saker elevrådet har jobbet med året 2011/2012: - Skoleklær: det var mye frem og tilbake, vi bestilte klær igjennom University, men etter å ha snakket med fylkeskommunen fikk vi avslag av bruk av Storsteigen-logoen. Vi har et sterkt ønske om å bruke dette bu-merke som logo, og har nå sendt mail til Brede Skogbakken for hjelp angående denne saken. Vi håper på å få ordnet saken i løpet av høsten. - OD: Vi sendte inn forslag til hva pengene skulle gå til neste skoleår, som ble tatt videre opp på Elevtinget. - Juleball: Passet på at alle hadde eget underholdningsbidrag, elevrådet hadde også eget innslag. - Aktivitetsdag: Denne dagen ble kuttet ut av skole ledelsen på grunn av mangel på penger både til juleball og aktivitetsdag, og skolen valgte da juleball. Vi i elevrådet synes denne dagen er viktig for et enda bedre miljø på tvers av klassene. Vi sendte inn søknad til skoleledelsen hvor vi fikk avslag, men vi kunne velge mellom juleball og aktivitetsdag neste år. - Samarbeid med andre skoler: Vi i elevrådet synes et samarbeid med andre naturbruksskoler vil kunne styrke landbruksmiljøet, lære på tvers av ulik landbruks produksjoner, få til mer turer igjennom skole året, men også gjøre skolen mer interessant for søker, når det er flere skoleturer. Storsteigen ligger plassert sånn at vi har mange andre naturbruksskoler rundt oss, Årsmelding Storsteigen videregående skole skoleåret
14 som Solør, Jønsberg, Øya, Skjetlein, og Gjermundnes, men utnytter dette lite. Her sendte vi inn en søknad til skoleledelsen. - Bedre gardsdrift: Flere elver og lærere ønsker seg dette bladet. Vi får allerede sponset Norsk Landbruk av Norsk Landbruk. Vi ringte da direkte til Bedre Gårdsdrift, men de ville dessverre ikke sponse oss, men kunne hjelpe oss med noen prosenter avslag. - Adskilte jente- og guttedoer: Vi ordnet det sånn at det ble adskilte jente- og guttedoer etter ønske fra andre elever. - Elevtinget: Dette året ble Storsteigen representert på Elevtinget i Oslo med en observatør og delegat fra elevrådet. Dette var både interessant og lærerikt og vi fikk være med å avgjøre og komme med viktige saker som styre i Elevtinget skal jobbe med det kommende året. Det er helt klart ønskelig å sende elver også de kommende årene. -Elevrådsmøtene har blitt avholdt en til to ganger i måneden, har kommet litt an på om det er noen spesielle saker som har vært ønsket å tatt opp. Hver uke har hver klasse også hatt klassens time hvor hver enkelt elev kan ta opp ønskede saker som blir tatt med videre til elevrådet. -Det første møte vi hadde skoleåret 2011/2012 var rektor Eivind Aaen med oss for å hjelpe oss med å komme i gang og for å høre hva som ble jobbet med det siste året. Det var også en del tillitsvalgte som var tillitsvalgte det forrige skoleåret, noe som gjorde det enklere å komme i gang. Vi fikk også et møte med elev- og lærlingeombudet. - Vi har en kontaktperson i ledelsen, men støtten derifra har vært dårlig. Vi har ikke fått alle sakene våre igjennom, men rektor Eivind Aaen har vært behjelpelig. - Vi gikk i gjennom elevundersøkelsen med rektor Eivind Aaen, der vi fikk et innblikk inn i svarene fra undersøkelsen. Vi ser at skolen ligger positivt til i forhold til Hedmarkfylke. Vi har steget litt i de fleste punktene, unntatt i mestring der hadde vi gått litt ned, men har et mål om at det skal gå opp igjen. Vi i elevrådet synes vi ligger veldig godt til, men ønsker vi kan stige litt mer på fraværsfronten. -Synes året har godt greit, vi har fått tatt opp mange gode saker og håper på å jobbe videre på dem i løpet av neste skole år. Vi vil også jobbe litt mer med valget av tillitsvalgte sånn at de som blir valgt inn i elevrådet er villige til å jobbe seriøst og målrettet for en bedre skole. Vi har hatt noe fravær fra de samme klassene igjennom hele året, noe som ikke er ønskelig. Elevrådet v/ Storsteigen Videregående skole Årsmelding Storsteigen videregående skole skoleåret
15 6 Rektors vurdering av virksomheten i skoleåret 20, og framtidige utfordringer og satsingsområder for skolen På veldig mange områder kan vi være godt fornøyde med skoleåret Det er gode resultater fra brukerundersøkelsene, og spesielt elevundersøkelsen viser gjennomgående forbedring fra året før og at vi er over snittet for fylke og nasjonalt. Vi ser imidlertid at vi har utfordringer i at fraværet har vært økende. Viljen er stor fra ledelse, pedagogisk personale og elevråd til å snu denne trenden. Prosjekt KLL går nå inn i sitt siste år, da med fokus på vurdering for læring. Dette passer godt inn for at vi skal utvikle både den individuelle og kollektive vurderingskompetansen, som igjen forhåpentligvis ytterligere gir seg utslag i elevenes læring og resultater. Prosjekt KLL har gitt oss god mulighet til pedagogisk refleksjon og erfaringsdeling, noe som det også er viktig å ta med seg videre etter endt prosjektperiode. Samtidig er det viktig at vi som skole utvikler oss faglig som naturbruksskole. Vi skal videreutvikle samarbeid med næring og lokalt næringsliv. Vi skal legge til rette for at ansatte kan utvikle sin fagkompetanse, også på nye områder, og som i neste omgang sikrer en framtidsrettet opplæring av ungdommen og andre brukere av Storsteigen. Alvdal, 14.september 2012 Eivind Aaen -Rektor- Årsmelding Storsteigen videregående skole skoleåret
2-årig utviklingsplan for Nord-Østerdal videregående skole Behandlet i skoleutvalget 23.september 2011
2-årig utviklingsplan for Nord-Østerdal videregående skole Behandlet i skoleutvalget 23.september 2011 1 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember
DetaljerAgronomkurs for voksne - Storsteigen videregående skole
Saknr. 14/5485-2 Saksbehandler: Per Ove Væråmoen Agronomkurs for voksne - Storsteigen videregående skole Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner tilbudet om voksenagronomkurs å være et viktig tiltak
DetaljerUtviklingsplan for Storsteigen videregående skole. Skoleåret
Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole Skoleåret 2017-2018 Innledning Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som
DetaljerVil ungdommen til landbruket og vil landbruket ha ungdommen
Vil ungdommen til landbruket og vil landbruket ha ungdommen Dagskonferanse om landbruk og rekruttering Er landbruksskolene en rekrutteringsarena for landbruket. Utfordringer sett fra naturbruksskolen Innlegg
DetaljerTILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016
TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4
DetaljerÅrsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14
Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst
DetaljerUtviklingsplan for Ringsaker videregående skole
Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole 2013-2015 1 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som omfatter
DetaljerA Faktaopplysninger om skolen. Ståstedsanalyse videregående skoler. Kunnskapsløftet fra ord til handling 1
Ståstedsanalyse videregående skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering. Hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis
DetaljerUtviklingsplan for Storsteigen videregående skole. Skoleåret
Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole Skoleåret 2016-2017 Innledning Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som
DetaljerUtviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15
Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som
DetaljerPlan for prosjektdeltakelse 2013-14
Vurdering for læring i Vadsø kommune Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vadsø kommune deltar i den nasjonale satsingen Vurdering for læring, i regi av Utdanningsdirektoratet. Vi deltar i Pulje 4 som gjennomfører
DetaljerSørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon
Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon 26. mars 2014 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag HVORFOR TRENGER VI BARNEHAGE? HVORFOR
DetaljerUtviklingsplan for Storsteigen videregående skole. Skoleåret
Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole Skoleåret 2018-2019 Innledning Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som
DetaljerVurdering for læring
Vurdering for læring Implementering og eksempler fra praksis v/ Kari Tho og Grete Etholm, teamledere og Wenche Engebretsen, rektor. Heddal ungdomsskole mars 2014 Heddal ungdomsskole Ca.130 elever To klasser
DetaljerGjennomførings -barometeret 2011:2
Gjennomførings -barometeret 2011:2 Dette er andre utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten inneholder statistikk
DetaljerUtviklingsplan for Ringsaker videregående skole
Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole 2011 2013 1 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som omfatter
DetaljerPROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013
1 PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 Bakgrunn for prosjektet: Ringsaker kommune søker å finne effektive tiltak for å øke læringsutbyttet til elevene. Internasjonale studier
DetaljerÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE
ÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE GOD OPPVEKST Gode overganger God overgang barnehage/ skole Fulgt rutiner for overgang God overgang barneskole/ u.sk Fulgt rutiner for overgang God overgang for nye
DetaljerVår dato: 30.11.2010 Vår referanse: SRY-møte 4-2010. Oppfølging av oppdragsbrev om fag- og timefordeling i yrkesfagene
VEDLEGG 1 Vår saksbehandler: Avdeling for læreplan Vår dato: 30.11.2010 Vår referanse: Deres dato: Deres referanse: SRY-møte 4-2010 Dato: 09.12.2010 Sted: Oslo SRY-sak 20-05-2010 Dokument Innstilling:
DetaljerKarakterstatistikk for grunnskolen 2011-2012
Karakterstatistikk for grunnskolen 0-0 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014
SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens
DetaljerArbeidsrapport 01 / 12
NTNU Samfunnsforskning AS Senter For Idrettsvitenskap Arbeidsrapport 01 / 12 Jan Erik Ingebrigtsen og Nils Petter Aspvik -en evalueringsrapport fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Hvis du vil ha
DetaljerTrivsel + læring = sant
Trivsel + læring = sant 1 En liten film fra hverdagen 2 Visjonen til Gran Ungdomsskole ALLE SOM HAR SITT VIRKE VED GRAN UNGDOMSSKOLE SKAL KUNNE GÅ HJEM HVER DAG MED MINST EN OPPLEVELSE AV MESTRING. 3 Skolekultur
DetaljerTilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2014/15
Tilstandsrapport videregående opplæring skoleåret 2014/15 FORORD Tilstandsrapporten for videregående opplæring i Hedmark gir lokale og regionale politikere viktig styringsinformasjon. I rollen som skoleeier
DetaljerUtviklingsplan for Nord-Østerdal videregående skole. Skoleåret 2015-2016
Utviklingsplan for Nord-Østerdal videregående skole Skoleåret 2015-2016 Innledning Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som
DetaljerUTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO. Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016
Saksframlegg Vår saksbehandler Sigrun Bergseth, tlf. 32 80 87 92 Vår referanse 2011/862-63 UTVALG UTVALGSSAK MØTEDATO Hovedutvalget for utdanningssektoren 19.01.2016 Vedlegg 1 Prosjektbeskrivelse Nettskolen
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
DetaljerSkolebilde skoleåret 2013 2014
Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Jaren Elever 2011 151 2012 154 2013 146 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.
DetaljerÅrsmelding :
Årsmelding 2015-2016: Storsteigen videregående skole - Bygger fremtidens naturbruk i fjellbygdene 23. september 2016 Innhold: 1. GRUNNDATA FOR SKOLEN... 3 VIRKSOMHETSDATA... 3 ELEVENES FORUTSETNINGER...
Detaljerfor Kragerø videregående skole med tiltak for 2012-2014
VIRKSOMHETSPLAN - for Kragerø videregående skole med tiltak for 2012-2014 Visjon: - resultater gjennom samhandling. Hovedmål for videregående opplæring: - vi bidrar til at Telemark står fram som et kunnskapsfylke
DetaljerTILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015
TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 5
DetaljerIKT i undervisningen. Prosjektplan for skolebasert kompetanseutvikling innen IKT Elverum videregående skole. Utkast pr. 14.10.14
IKT i undervisningen Prosjektplan for skolebasert kompetanseutvikling innen IKT Elverum videregående skole Utkast pr. 14.10.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Bakgrunn for prosjektet... 3 1.2
DetaljerPå lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE
Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn
DetaljerKom i gang med skoleutvikling
Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen
DetaljerVedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15
Detaljer06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE
06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en
Detaljer2-årig utviklingsplan for Øvrebyen videregående skole
2-årig utviklingsplan for Øvrebyen videregående skole 1 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som omfatter
DetaljerOppdatert utgave 14. januar 2016. 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse
Oppdatert utgave 14. januar 2016 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Introduksjon til 4S Et unikt tilbud! I nært samarbeid med lokalt næringsliv tilbyr Elverum videregående skole
DetaljerRefleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS
TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 26 PS sak: Utvalg Møtedato 38/7 Komite for liv og lære 6.6.27 Arkivsak: 7/122 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag
DetaljerTall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13
Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015
April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling
DetaljerNasjonale prøver 2014. GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015
Nasjonale prøver 2014 GODESET SKOLE skoleåret 2014-2015 Fakta om nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning
DetaljerElevundersøkelsen (2007-2008) - Kjelle videregående skole
Nedenfor følger en analyse av årets elevundersøkelse. Vi mener prikkesystemet gjør det vanskelig å finne gode svar på flere av spørsmålene, da der er umulig å si frekvensfordelingen av de svarene som er
DetaljerVirksomhetsplan, Prestrud skole 2012 2014
Virksomhetsplan, Prestrud skole 2012 2014 Vår visjon er: Gripe gleden møte mennesket - speile skjønnheten utvikle undringen Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen
DetaljerKompetanseutvikling gjennom hospitering
Kompetanseutvikling gjennom hospitering Om grunnlaget for en hospiteringsordning for lærere og instruktører i bygg- og anleggsfag Presentasjon på Fafo-seminar 22. april 2010 Rolf K. Andersen, Anna Hagen
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Sakprosa Trinn: 7.trinn Tidsramme: Uke 5 og 6 ----------------------------------------------------------------------------- Skole: Jaren Lærernavn: Hilde Gustavsen
DetaljerBrosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013
Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om
DetaljerAlternative veier til målet Slik gjør vi det på Jessheim videregående skole. Røros 2. okt 2013
Alternative veier til målet Slik gjør vi det på Jessheim videregående skole Røros 2. okt 2013 1180 elever på dagtid Ca 100 elever med alternative løp 200 elever på voksenopplæring Opplæring av ungdom på
DetaljerUtviklingsplan for Storsteigen videregående skole
Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole 2012-14 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som omfatter
Detaljer4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse
4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Introduksjon til 4S Et unikt tilbud! I nært samarbeid med lokalt næringsliv tilbyr Elverum videregående skole med 4S et unikt opplæringstilbud
DetaljerTILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim
TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE 2016 Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning...
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
Detaljer5. Utdanning. 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning
5. Utdanning På individnivå viser forskning at utdanning bidrar til å øke en persons livskvalitet og mestring i livet. Det er derfor viktig å se på konsekvenser av gjennomføring og frafall i videregå-
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen
Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr
DetaljerNy GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013
Ny GIV i Akershus - reisen så langt, og veien fram mot målet. Prosjektsamling 8. mars 2013 Ny GIV i Akershusskolen Hvorfor har Ny GIV slått an? Hvilke valg har vi gjort? Hvor er vi nå? Hva tenker vi videre?
DetaljerFraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret
Fraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret 2016-17 Fraværsgrensen, som ble innført høsten 2016, har skapt mye engasjement. Endelige tall viser at fraværet har gått ned med 40 prosent for
DetaljerSLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT
FAGOPPLÆRINGEN SLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT Ofte stilte spørsmål Opplæring tilpasset ditt behov Utdanning med lønn Opplæring tilpasset ditt behov Spennende utfordringer Grunnlag for videre utdanning/ arbeid
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget
DetaljerAvdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon!
Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon! Matematikk Norsk RLE Engelsk Samfunnsfag Kunst og håndverk Naturfag Kroppsøving Musikk Mat og helse Læringssyn Lærernes praksis På fagenes premisser
DetaljerStorhamar vgs. Skolens fokus og fremtidsperspektiver. Byggeprosjektet. Inntak og tilbudet for særskilt elever. Befaring: Nybygget
Storhamar vgs Skolens fokus og fremtidsperspektiver Kort presentasjon av skolen Byggeprosjektet Inntak og tilbudet for særskilt elever Presentasjon av innhold, organisering, inntak av elever med spesielle
DetaljerFylkesrådet Møteinnkalling Dato: 15.02.2016 Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar
Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 15.02.2016 Tid: 09:00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 25/16 FT 26/16 FT 27/16 FT
DetaljerMessenlia skoles virksomhetsplan 2015/2016
Messenlia skoles virksomhetsplan 2015/2016 Side Skoleleder har ordet 2 Fakta om skolen 3 Skolens visjon pedagogiske plattform 4-6 Messenlia skoles satsingsområder 7 Plan for skolevurdering 7-11 Organisering
DetaljerÅrsmelding for skoleåret 2012 2013
Årsmelding for skoleåret 2012 2013 Selvik skole ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Side: 1 Innholdsfortegnelse: 1. God oppvekst Side 3 a. Tidlig
DetaljerRETNINGSLINJER FOR VURDERING I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
Dok.id.: 2.1.1.2.3.8 VP-S-Retningslinjer for vurdering Skrevet av: Anne Fjellanger Godkjent av: Bjørn Inge Thomasjord Versjon: 1.00 Gjelder fra: 12.08.2014 Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 10
DetaljerGreveskogen videregående skole. Utviklingsplan 2013/2014
Greveskogen videregående skole Utviklingsplan 2013/2014 Viktige premisser for utviklingsplanen 1. Skolens visjon: Greveskogen: gode opplevelser og læring for livet 2. FOKUS 5 :Strategisk plan for videregående
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen
Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
DetaljerÅrsmelding 2014-2015 Nord-Østerdal videregående skole
Årsmelding 2014-2015 Nord-Østerdal videregående skole Årsmelding 2014-2015: Nord-Østerdal videregående skole Innhold: 1. GRUNNDATA FOR SKOLEN... 3 VIRKSOMHETSDATA... 3 ELEVENES FORUTSETNINGER... 3 2. RAPPORTERING
DetaljerKriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal
Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal SinkabergHansen AS, Moen Marin AS, Oppdretternes Miljøservice AS Prosesskompetanse AS 2015: Turid Hatling Finne og Torkil Marsdal Hanssen Innhold
DetaljerKarriereveiledning hele skolens ansvar. Innledning ved Brit Helle, Studie- og karriereveileder, Frogn vgs Grevlingen 9.
Karriereveiledning hele skolens ansvar Innledning ved Brit Helle, Studie- og karriereveileder, Frogn vgs Grevlingen 9.oktober 2008 Få karriereveiledningen ut av rådgivers lukkede kontor og inn i hele organisasjonen!
DetaljerStrategisk plan for Ellingsrud skole 2015-2018
Strategisk plan for Ellingsrud skole 2015-2018 Læring i dag muligheter i morgen! På Ellingsrud skole skal hver skoledag og hver undervisningsøkt bidra til god læring som gir den enkelte elev muligheter
Detaljer19.01.2015 Endres i topp-/bunntekst 1
19.01.2015 Endres i topp-/bunntekst 1 Gjennomføring i videregående opplæring 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående
DetaljerGSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring
GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan 2016. Tonsenhagen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Tonsenhagen Innhold Skolens profil... 3 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret...4 Flere
Detaljerpulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE
1 pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE Organisering og lokal forankring Ressursperson i Meløy Meløy kommune Marit Buvik Marit.Buvik@meloy.kommune.no Ekstern ressurs i nettverket Universitetet i Nordland
DetaljerNasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015
Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag: - I snitt
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN
SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalg
DetaljerSTRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011
Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 LIER VIDEREGÅENDE SKOLES VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 SKOLENS VISJON : Lier videregående skole kjennetegnes ved: mestring
DetaljerKVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015
KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...
DetaljerPLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3
PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING Pulje 3 Hamar kommune v/ grunnskolesjef Anne-Grete Melby Organisering. I denne forbindelse viser vi til vedlagte organisasjonskartet for prosjektet i Hamarskolen, vedlegg
DetaljerUngdata-undersøkelsen i Risør 2013
Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:
DetaljerSkolebilde for Solvang skole skoleåret 2014 2015
Del I Side 1 Skolebilde for Solvang skole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 163 2013 161 2014 163 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.
DetaljerGanddal bydelsutvalg 03.05.10 melding 13/10 SAKSNR: ARKIVKODE: 200800483-11
3 MØTETYPE: SU møte Sørbø skole SØRBØ SKOLE MØTE NR.: 05-2009/2010 Til stede: Forfall: SU MØTE DATO: 23.03.2010 STED: Sørbø skole MØTELEDER: Unn Berge REFERAT REFERENT: Solveig Løndalen SAKSNR: ARKIVKODE:
DetaljerBuskerud fylkeskommune skaper resultater gjennom samhandling. Entusiasme Åpenhet Mot Raushet
Buskerud fylkeskommune skaper resultater gjennom samhandling Entusiasme Åpenhet Mot Raushet NY GIV ØKE GJENNOMFØRINGEN I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING TIL 75% I 2015 Utdanning og helse Å fullføre videregående
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN 2013
VIRKSOMHETSPLAN 2013 Visjon for stjerneskolen Åsgård Faste tiltak Årsplan 2013 har som tema God faglig og sosial utvikling for alle elevene Arbeids- og læringsmiljøet til elevene. Åsgård - en mobbefri
DetaljerEnsomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?
Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Hva kan vi i så fall gjøre med det? Fagsamling for PPT, OT, spesialpedagogiske rådgivere og NAV Jægtvolden
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010
1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,
DetaljerTILTAKSPLAN 2011-2012
Prioriteringer TILTAKSPLAN 2011-2012 Svart uthevet skrift - overordnede målsettinger Rød skrift - hovedmålsettinger Blå skrift - ønskelige målsettinger Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap,
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen
Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr
DetaljerTall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14
Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...
DetaljerElevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC
Elevundersøkelsen Bergen kommune, vår 09: Et nærmere blikk på mobbing, uro, motivasjon, bruk av PC Dette notatet er en sammenstilling av et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen. Mobbing Spørsmål:
DetaljerBruken av nasjonale prøver en evaluering
Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt
DetaljerOm videregående opplæring og arbeidsliv 20 % Utprøving av utdanningsprogram 60 % Om egne valg 20 %
Formål Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve ut interesser og bli bevisst egne evner og anlegg
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
Detaljer«Motivasjon, mestring og muligheiter»
«Motivasjon, mestring og muligheiter» Korleis kan vi saman og kvar for oss auke lærelysta og heve kompetansen hjå våre elevar? Program 23.11.12 09.00 Åpning og velkommen v/ Svein Heggheim Status på NyGIV
DetaljerÅ være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
DetaljerFylkesrådet Møteinnkalling Dato: 03.02.2014 Tid: 11.00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar
Fylkesrådet Møteinnkalling Dato: 03.02.2014 Tid: 11.00 Sted: Femunden, Fylkeshuset, Hamar Dette dokumentet er elektronisk godkjent. Saksliste Sak (Arkiv)saksnr. Tittel Vedtak 23/14 FT 24/14 FT 25/14 FT
DetaljerAndøy. Skole: Andøy videregående skole Dato: 6.5.2013
Fylkesutdanningssjefens skolebesøk, ID UTS.F.3.7.4.3 Versjon 0.00 Gyldig fra 02.09.2013 Forfatter Kurt Henriksen Verifisert Tone Vangen Godkjent Side 1 av10 Rapport - fylkesutdanningssjefens
Detaljer