Navn på presentasjon. Ukens Holberggraf 20. november 2009

Transkript

1 Navn på presentasjon Ukens Holberggraf 20. november 2009

2 Hvorfor eie aksjer? Aksjemarkedet er en tumleplass for mange typer aktører. Her treffes alt fra familien som sparer barnetrygden i aksjefond, via store profesjonelle aktører som livselskaper, pensjonskasser og verdipapirfond, til spekulanten og daytraderen som er ute etter sitt neste aksjeklipp. Denne analysen henvender seg i første rekke til den langsiktige investoren som søker å øke kjøpekraften på sin sparekapital. Som en langsiktig forvalter bygger vi våre vurderinger, råd og kommunikasjon på en langsiktig tilnærming til aksjer, under den antagelse at de fleste av våre kunder er i samme båt. Vi vet at i det lange løp er det bedriftenes resultater som bestemmer avkastningen på våre investeringer (weighing machine), mens det i et kortere perspektiv er markedsstøy, psykologi, frykt og grådighet som skaper volatiliteten og kursbevegelsene (voting machine). Av og til blir vi til og med sjokkert av svarte svaner. Aksjer er den eneste varen i verden som få vil ha når den er billig og de fleste vil kjøpe når den er dyr. Dette skaper både fallgruver og muligheter. Vårt råd har hele tiden vært å ikke la de kortsiktige kursbevegelsene i aksjemarkedet være kriterium for når du kjøper og selger aksjer, men å holde fast ved den langsiktige investeringsplanen.

3 Først litt om hvordan vi sparer i dag

4 Vi har 2/3 av formuen vår i bolig og kun 5% i aksjer Husholdningenes samlede formue Hytter 400 mrd. (6%) Bankinnskudd 802 mrd. (12%) Aksjer og aksjefond 300 mrd. (5%) 5 grunner til at vi tror privatpersoner på sikt vil øke sin sparing i aksjefond: 1. Aksjer gir best avkastning over tid. Bolig 3800 mrd. (58%) mrd. kroner Kollektiv pensjonssparing 896 mrd. (14%) Annen finanssparing 400 mrd. (6%) 2. De profesjonelle investorene bruker aksjemarkedet. 3. Aksjefond er gjennomregulert, enkelt, åpent, likvid og kostnadseffektivt. 4. Obligatorisk tjenestepensjon vil øke bevisstheten rundt sparing i aksjer. 5. Usikkerhet rundt Folketrygdens fremtidige ytelser og tjenestepensjon gjør at stadig flere vil ta ansvaret for egen pensjonssparing. Kilde: SSB

5 Enorm forskjell på hvem som eier aksjer i Norge og USA % Eiersammensetning i det amerikanske aksjemarkedet Eiersammensetning i det norske aksjemarkedet Hedgefond (2%) 80% Privatpersoner (36%) 60% 40% Øvrige (8%) Private pensjons- Fond (8%) Statlige pensjonsfond (10%) 20% Utlendinger (11%) Aksjefond (24%) 0% Kilde: Goldman Sachs og Oslo Børs

6 Grekere, portugisere og spanjoler sparer mer i verdipapirfond enn Ola Nordmann Sverige Frankrike Belgia Finland Spania Italia Østerike EUROPA Tyskland Portugal Danmark Ungarn Hellas Norge Andel av husholdningenes finansielle formue som er plassert i verdipapirfond (%) Tyrkia UK pr Kilde: EFAMA Kilde: %

7 Ola Nordmann nettokjøper aksjefond igjen men det skyldes primært at vi innløser mindre enn før 40 Personkunders kjøp og salg av aksjefond milliarder kroner Kjøp Innløsning Netto tegning Pr (annual- Isert) Kilde: EFAMA Kilde:

8 Ola Nordmann kan kun forvente 4% avkastning på pengene sine fordi vi eier for lite aksjer Gjennomsnittlig finansformue pr. innbygger Forventet avkastning Bank- Innskudd (33%) 4% Verdipapirfond (4%) 7% Forsikringstekniske krav ((tjenestepensjon) (37%) 4% Vektet snitt 4% Kontanter (2%) 0% Aksjer (10%) 8% Andre finansielle fordringer (14%) 4%

9 Source: Reuters EcoWin Dine tre viktigste investeringsbeslutninger Velg riktig aktivaklasse, region og fond inkl. utbytte omregnet til norske kroner Holberg Norden Nordiske aksjer Globale aksjer Norsk pengemarked

10 Vårt forslag til en veldiversifisert aksjeportefølje Norge 20% Global 50% Norden 30%

11 Hvorfor eie aksjer?

12 Det finnes (dessverre) ingen gratis lunsj i finansmarkedet Vil du ha meravkastning, må du ta risiko Forventet avkastning PRIVATE EQUITY 10% 9% AKSJER 8% 7% EIENDOM 6% 5% STATS- OBLIGA- PENGE- SJONER MARKED HEDGE- FOND KREDITT- OBLIGA- SJONER En tommelfingerregel kan være at du må øke risikoen (standardavviket) med ca. 5% for å oppnå en forventet meravkastning på 1%. 4% 5% 10% 15% 20% 25% Risiko (standardavvik)

13 Et par prosent i meravkastning? Betyr det noe da? Mye mer enn du tror, sier vi og støtter oss på et omdiskutert sitat fra Albert Einstein Verdiøkning ved ulike avkastningsalternativer 10 % The most powerful force in the universe is compound interest. 9 % 8 % Aksjer % 6 % 5 % 4 % Eiendom Kredittobligasjon Statsobligasjon Pengemarked Bankinnskudd antall år Det er i beregningen over ikke tatt hensyn til inflasjon og skatt. Forventet årlig inflasjon er 2,5%

14 Prosentregning er gøy eller hvorfor kursfall er mer dramatisk enn tilsvarende kursoppgang Kurs +11% +25% +43% +67% +% +150% 233% 400% 900% -10% -20% -30% -40% -50% -60% -70% -80% -90% Tid

15 Source: Reuters EcoWin Aksjer stiger over tid basert på verdiskapning i bedriftene mens valuta og råvarer har fluktuert i en sidelengs kanal Årlig gjennomsnittsavkastning S&P 500 : 11,0% Statssertifikater : 6,0% CRB-indeksen : 2,0% USD/EUR : 0,6% Inflasjon i USA : 4,0% Aksjer (S&P 500) Statssertifikater Konsumprisindeksen Råvarer (CRB-indeksen) 200 Valuta 50 (USD/EUR)

16 Aksjer er det tetteste du kommer på verdiskapningen i samfunnet Source: Reuters EcoWin Norsk økonomi har siden 1978 nominelt vokst med 7,5% pr. år i gjennomsnitt. I samme periode har aksjemarkedet gitt en årlig gjennomsnittsavkastning på 11,5%. Oslo Børs Brutto nasjonalprodukt (BNP) (løpende nominelle priser)

17 Men aksjemarkedet er notorisk volatilt og svinger fra euforisk optimisme til bunnløs pessimisme Source: Reuters EcoWin årlig endring (%) 75 Oslo Børs BNP

18 Ti år uten avkastning i aksjer gir håp for de neste ti Gjennomsnittsavkastning: 160% = 10% p.a.

19 Source: Reuters EcoWin Hvorfor eie aksjer? Kort og godt, fordi aksjer gir forventet meravkastning over tid Årlig gjennomsnittsavkastning Aksjer 1600 Aksjer : 11% Statsobligasjoner : 7% Pengemarked : 6% Inflasjon : 3,5% High yield obligasjoner Stats- 800 obligasjoner 400 Statssertifikater Konsumprisindeksen

20 Prisen for å oppnå meravkastning er risiko som kan defineres som avkastningssvingninger Source: Reuters EcoWin årlig avkastning siden 1896 I 2 av 3 år har avkastningen ligget mellom +30% og -15%. I gjennomsnitt har hvert 3. år gitt negativ avkastning

21 ..og det svinger dessverre enda mer på Oslo Børs I 2 av 3 år har avkastningen ligget mellom +43% og -18%. I gjennomsnitt har hvert 3. år (9 av 27) gitt negativ avkastning.

22 Source: Reuters EcoWin Tiden arbeider for deg i aksjemarkedet og risikoen reduseres jo lenger horisont du har (men den forsvinner ikke) rullerende 5- og 10 års avkastning (%) Hvert punkt på de to grafene viser hvilken avkastning amerikanske aksjer har gitt henholdsvis de siste 5 og 10 årene. Rullerende 10 års avkastning Rullerende 5 års avkastning

23 Source: Reuters EcoWin På Oslo Børs bør du innstille deg på et par 10%-korreksjoner i året (2008 var et ekstremår) rullerende månedsavkastning

24 Source: Reuters EcoWin Det svinger mer på Oslo Børs enn ute i verden og vi kan gi oljen mye av skylden sammenstilt med oljeprisen Oslo Børs relativt til verdensindeksen (høyre skala) Oljeprisen (venstre skala)

25 Source: Reuters EcoWin Source: Reuters EcoWin Aksjemarkedet kan i perioder gi deg superavkastning men du blir også stilt på store tålmodighetsprøver 7 år med superavkastning i globale aksjer Morgan Stanley World Index i norske kroner år uten avkastning i globale aksjer Morgan Stanley World Index (i norske kroner)

26 Aksjemarkedet svinger rundt en avkastningslinje og i USA har linjen gitt en årlig realavkastning på 6,5% Årlig gjennomsnittlig realavkastning: 6,5% Historisk årlig gjennomsnittlig realavkastning i det amerikanske aksjemarkedet har vært 6,5% (den gule linjen). Gjennom de siste hundre årene har såkalte bullmarkeder blitt avløst av bearmarkeder, men markedet har alltid beveget seg tilbake mot trendlinjen. Dette er derfor et klassisk eksempel på mean reversion.

27 Source: Reuters EcoWin Se på eieren, ikke hunden Aksjer gir meravkastning over tid. Dette er en grunnleggende tyngdelov i finansmarkedet som de fleste investorer aksepterer. Hvor stor meravkastningen er eller hvor lang horisonten må være for å oppnå den, er det delte meninger om. En langsiktig investor vil akseptere at meravkastningen er betydelig og at sannsynligheten for å oppnå denne øker med tiden. De kortsiktige svingningene i aksjemarkedet er på en måte prisen man må betale for å komme i mål. Likevel prøver mange å forutsi ( time ) de kortsiktige bevegelsene i aksjemarkedet. Warren Buffet oppsummerer kanskje denne problemstillingen best: In the short run, the stock market is a voting machine. In the long run it s a weighing machine. William Bernstein har i sin glimrende bok The Four Pillars Of Investing en morsom metafor på dette fenomenet: En eier skal gå en lang tur fra nord- til sørenden av Manhatten sammen med sin hund. Vi vet at turen med en hastighet på ca. 5 km. i timen vil ta 3 timer. Hunden er imidlertid nysgjerrig som hunder flest, løper inn og ut av smug, frem og tilbake i gatene, sulten på spennende lukter. Hundens bevegelser er imidlertid totalt upredikerbare. Det eneste vi vet er at den følger eieren sin. Mannen i denne historien symboliserer aksjemarkedet som etter lang tid kommer i mål med en tilfredsstillende meravkastning til investor. Hunden symboliser de kortsiktige svingningene i aksjemarkedet. Hovedpoenget i historien er: NESTEN ALLE INVESTORER SER PÅ HUNDEN OG IKKE PÅ EIEREN. Vi prøver å predikere hvilket smug hunden går inn i neste gang, hvor lenge den stopper opp, når den snur og går tilbake. Vi satser til og med mye penger ved å forsøke å vedde hva hundens neste bevegelse blir. Dette bidrar til å redusere den langsiktige meravkastningen. Budskapet i historien er: SE PÅ EIEREN, IKKE PÅ HUNDEN! Oslo Børs Hovedindeks Hunden Eieren

28 Aksjemarkedet stiger over tid men vi mister lett troen på akkurat det rundt bunnpunktene i markedet Mange lever i den villfarelsen at aksjemarkedet svinger rundt en horisontal linje (nullavkastning), mens faktum er at markedet har svingt rundt en årlig gjennomsnittsavkastning på ca. 10% (den grå linjen). +350% +% +375% -60% +170% -35% -53% +350% -53% -45%

29 Oslo Børs i 2022 i 2022? Ja, hvis de neste 25 årene blir lik de foregående 25 (og det er vel ikke så sjokkerende?) Source: Reuters EcoWin = Den rette linjen indikerer 10% årlig avkastning

30 Det var mange skeptikere under forrige opptur også -20% -20% -9% -15% -7% -8%

31 Min rekyl ble grusom og nådeløs De skraverte områdene viser 12 mnd.-perioden etter at Oslo Børs har falt min. 35% de foregående 12 månedene.

32 Source: Reuters EcoWin Source: Reuters EcoWin In the short run, the stock market is a voting machine. In the long run it s a weighing machine (Benjamin Graham) månedsavkastning på Oslo Børs Oslo Børs siste 25 år

33 Source: Reuters EcoWin Oslo Børs har steget 2.500% siden 1983 men det skulle du ikke tro når du ser på grafen under daglig avkastning Oslo Børs har i gjennomsnitt steget 0,04% hver dag de siste 25 årene Som investorer påvirkes vi av den daglige markeds- og mediastøyen. Dessverre opplever vi negative nyheter (kursfall) som mer dramatisk enn positive (kursoppgang). Investorer som har et kortsiktig fokus i markedet og er opptatt av daglige svingninger har (i tillegg til en mer stressende hverdag) derfor en betydelig mer kronglete vei til de gode avkastningsresultatene enn den langsiktige og tålmodige investor som aksepterer at aksjemarkedet svinger av natur.

34 Panikk og eufori driver aksjemarkedet til sine ytterpunkter Eufori Vi er vel omtrent her nå? Grådighet Fornektelse Optimisme Pessimisme Skepsis Frykt Panikk Panikk Kilde: Enskilda

35 Frykten for å tape penger gjør at vi tiltales av spareprodukter uten nedsiderisiko Smerten knyttet til et tap er større enn gleden ved en tilsvarende gevinst. Nytte Tap Gevinst Nytte

36 Det er alltid noe å bekymre seg for i aksjemarkedet Asia-krisen Valutakrise og renteoppgang Aksjekrakket i USA Bankkrise og boligkrakk Obligasjonsrentene stiger 3% EU-avstemning Oljeprisen faller til 10 dollar 11. sept. Finanskrisen Globalt aksjekrakk Irakkrigen Devaluering av kronen Gulfkrigen Valutakrise. Renten opp i 25%

37 Vart du skremt?

38 Timing, det er fali`det Yes! Timing is everything Hmm., kanskje jeg skal kjøpe aksjer Dette ser jo bra ut. JEGJØPER Puuuh Jeg må jo ha litt is i magen JEG KJØPER. Her gjelder det å være med Det faller nok igjen Hva sa jeg? Megleren min sier at IT-aksjer er tingen JEG KJØPER. Oljeprisen i 10 dollar. Den skal nok i 5. JEG SELGER Boligkrakk. Aksjekrakk. Valutakrise. JEG SELGER! Meglergnom JEG KJØPER. Alle korreksjoner er jo en kjøpsmulighet. Dette er kun et bear market rally Krig i Irak. SARS. Dot.com og dot.gikk. JEG SELGER. Resesjon. Deflasjon. Depresjon. 10 år uten avkastning. Hvorfor eie aksjer? JEG SELGER.

39 Hva gjør vi når aksjer er billige? Hvis jeg skal kjøpe en hamburger vil jeg selvfølgelig være interessert i å få den billigst mulig. Slik er det ikke med aksjer. Jo mer de faller i kurs, jo mindre interessert er folk i å kjøpe dem. Warren Buffet verdens beste investor Aksjer er den eneste varen færre vil ha når den er billig og flest vil ha når den er dyr.

40 Aldri såg vi deg vakrare Gjennom oljefondet har Norge som nasjon de siste ti årene byttet stadig dyrere eiendeler (olje), med til dels sterkt undervurderte og veldiversifiserte finansielle aktiva (aksjer). Rosinen i pølsen er at fondet gjennom finanskrisen har økt aksjeandelen fra 40% til 60%. Oljefondets taktiske allokering innebærer at aksjeandelen reduseres etter en kursoppgang og økes etter et kursfall.

41 Om filmer, fete haler og kvantebasert forvaltning This time it s different always and never! Problemet med en rekke kvantitativt og matematisk formulerte forvaltningsmodeller er at den baserer seg på at historien gjentar seg med jevne mellomrom, og at samvariasjonen mellom finansielle størrelser ikke endres. I den severdige komedien Groundhog Day fra 1993 blir en utbrent TVreporter i Bill Murrays skikkelse sendt til en amerikansk utpost for å dekke et sikkert vårtegn: Jordekornets første tur ut av hiet! Det går ikke bedre enn at den sure helten blir fanget i denne dagen, og henvist til hver dag å dekke den samme forglemmelige oppgaven for en journalist med karrieren på hell: Å dekke en veldig liten hendelse i en veldig liten by (klassisk normalobservasjon i et normalfordelt yrkesliv). Veien ut av uføret er hollywoodsk : Han må bruke dagen(e) til å forandre personlighet, slik at heltinnen faller for vår antihelt! (klassisk fet hale sjeldent fenomen med stort utslag!) Litt enkelt sagt er en del forvaltningsmodeller basert på Groundhog Day. Men i virkeligheten er det riktignok en ytre ramme av gjentagelse: Det blir dag, vi går på jobb, det blir natt, helg og ferie, vår og sommer. Men vi opplever likevel også fete haler med høyst ujevne mellomrom: Vi treffer kvinnen/mannen i vårt liv, du eier Qualcomm i hele 1999, og ikke etter. Du får barn, Brann vinner serien, du får gikt, eller du blir overkjørt av trikken. I den grad kvantebaserte modeller justerer for fete haler er det de man har sett. Av og til er det sannsynlig at de dukker opp igjen (Brann vinner serien), av og til er det usannsynlig og/eller umulig: At du vinner i lotto eller dør i bilulykke en gang til. Forvaltningsindustriens utfordring : Å balansere historiens repetive sykluser (this time it is not different) med de fete halene som snur opp ned på etablerte sannheter (this time it is different).

42 10 investeringsråd 1. Definèr din investeringshorisont Hva skal pengene brukes til (pensjon, førtidspensjon, utdannelse ) Når trenger du pengene? 2. Finn din risikotoleranse Hvor store avkastningssvingninger aksepterer du Tåler du at aksjemarkedet faller 10% i løpet av kort tid eller blir halvert på ett år? 3. Bestem aksjeandelen i porteføljen din basert på ovennevnte Det finnes ingen gratis lunsj i finansmarkedet. Vil du ha avkastning, må du ta risiko 4. Bruk verdipapirfond og diversifiser aksjeporteføljen geografisk Verdipapirfond er lett tilgjengelig, oversiktlig, gjennomregulert og likvid 5. Prøv å stenge markedsstøyen ute Se på eieren, ikke hunden 6. Se på totaliteten i porteføljen din Ta hensyn til bolig, hytte, tjenestepensjon og fripoliser i vurderingen av totalporteføljen din En vanlig feil er at aksjene dine får altfor stor oppmerksomhet i forhold til hvor mye de utgjør av totalporteføljen 7. Når aksjemarkedet faller, blir aksjer billigere (ikke dyrere) Husk at aksjer er en av de få varene i verden få vil ha når den er billig og alle skal ha når den er dyr 8. Ikke prøv å time aksjemarkedet Sjansen for å treffe er 50% og følelsesmessige faktorer leder deg ofte til å gjøre det motsatte av det du burde. Reallokèr som Oljefondet: Vekt deg ned i aksjer etter kursoppgang og vekt deg opp etter fall. 9. La din beste venn i finansmarkedet; rentesrenteeffekten arbeide for deg Husk at med 10% avkastning dobles pengene dine hvert 7. år. Med 4% avkastning tar det 20 år. 10. Vær grunnleggende skeptisk til dyre, provisjonsdrevne moteprodukter Når noe høres for godt ut til å være sant, er det sannsynligvis nettopp det

43 The 10 most dangerous things people say about stocks by Peter Lynch 1. Hvis den har falt så mye allerede, kan den ikke falle særlig mer. 2. Hvis den har steget så mye allerede, hvordan kan den da stige mer? 3. Aksjen kommer alltid tilbake før eller senere 4. Den koster 3 kroner. Hva har jeg å tape? 5. Det er alltid mørkest før daggry 6. Når aksjekursen kommer tilbake til kroner, så selger jeg 7. Se hvor mye jeg har tapt på ikke å kjøpe aksjen 8. Jeg fikk ikke den aksjen med meg, men jeg skal nok få med meg den neste 9. Aksjen har steget, så jeg gjorde nok rett i å kjøpe den 10. Aksjen har falt, så jeg burde ikke kjøpt den

44 Source: Reuters EcoWin Ukens investeringstips verdiutvikling i hele 0 kroner En familie på fire brukte i 2008 i gjennomsnitt over kroner på Lotto, Tipping, Extra og Rikstoto. Hvis familien hadde spart kroner i måneden på Oslo Børs siden 1984, ville de i dag ha sittet igjen med 1,3 millioner kroner etter å ha spart ,-. Alternativt ville de ved å spille Lotto forvente å sitte igjen med kroner. Verdiutvikling ved å spare 0 kroner pr. mnd. på Oslo Børs Forventet verdiutvikling ved å spille Lotto for 0 kroner pr. mnd

45 Er det rart vi bommer på børsen? Kilde: Dagens Næringsliv

46 .. og for ordens skyld De fleste grafene i denne analysen er utarbeidet i Reuters EcoWin og baserer seg ellers på kilder som vurderes som pålitelige. Holberg Fondene garanterer ikke at informasjonen i analysen er presis eller fullstendig. Uttalelsene i analysen reflekterer Holberg Fondene oppfatning på det tidspunkt analysen ble utarbeidet, og Holberg Fondene forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel. Denne analyse skal ikke forstås som et tilbud eller anbefaling om kjøp eller salg av finansielle instrumenter. Holberg Fondene påtar seg intet ansvar for verken direkte eller indirekte tap eller utgifter som skyldes forståelsen av og/eller bruken av denne analysen. Ansatte i Holberg Fondene kan eie verdipapirer i selskaper som er omtalt i denne analysen, og kan kjøpe eller selge slike verdipapirer. Mangfoldiggjørelse av innhold i analysen skal skje med tydelig kildehenvisning til Holberg Fondene. Historisk avkastning i våre fond er ingen garanti for framtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil bl.a. avhenge av markedsutviklingen, våre forvalteres dyktighet, fondenes risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.