Pensjon Pluss, Innskuddspensjon

Transkript

1 Pensjon Pluss, Innskuddspensjon Ved pensjonstidspunktet vil du få pensjon fra flere kilder; folketrygden, tjenestepensjon og eventuelle individuelle pensjonsordninger. For oversikt over hvilke pensjoner du har rettigheter på, anbefaler vi deg å gå in på Pensjon Pluss AS dekker kun en del av det som kalles tjenestepensjon (pensjonsrettigheter som opparbeides i forbindelse med arbeidsforhold), og da innskuddspensjonsdelen. Oppsummering av forvaltningsstrategiene Pensjon Pluss tilbyr følgende valg: 100% aksjer 70% aksjer / 30% rentepapirer 50% aksjer / 50% rentepapirer 30% aksjer / 70% rentepapirer Som leverandør av disse produktene har vi gjort/gjør vi en del valg for deg: - Hvilken risiko det skal være på rentefondene vi kjøper - Hvilke aksjefond som skal ligge til grunn for aksjeeksponeringen På rentefondene velger vi hvilken risikoprofil du til enhver tid er eksponert mot. Vi vil generelt være konservative med renterisiko. For renter har vi valgt indeksnære fond, da det er utfordrende å skape meravkastning innen rentefond, og slike indeksnære fond kan kjøpes rimelig. På aksjesiden vil vi velge de fondene vi mener gir fornuftig avkastning, vurdert mot risiko og kostnad. Sammen med Sector-gruppen har vi lang erfaring med forvaltning, og vår vurdering er at det, selv for profesjonelle, er vanskelig å velge fond. Etter vår vurdering er det derfor lite meningsfylt at valg av fond overlates til den enkelte sparer. Vi har initialt valgt at 50% av aksjeeksponeringen er mot et indeksnært globalt NOK fond, og 50% av eksponeringen mot et helt aktivt forvaltet globalt fond, som vi mener er spesielt egnet for langsiktig sparing. Hvorfor globale fond? Vi har bevisst valgt fond som ikke er spesielt eksponert mot det norske aksjemarkedet. Dette fordi de aller fleste pensjonssparerne har alle sine verdier i Norge, det være seg bolig, jobb og pensjon fra staten. Hvis for eksempel olje-/gassprisen blir liggende lavt lenge, vil dette påvirke både boligprisen, jobben og sannsynligvis også pensjonen fra staten. Hvis man i tillegg har pensjonen sin i norske aksjer, som ganske sikkert vil gjøre det dårlig i et slikt scenario, blir man truffet fra alle kanter.

2 Hvorfor blanding av indeksnære og aksjefond med høy aktiv andel? De indeksnære fondene sikrer at man får den meravkastningen som man forventer å få fra å eie aksjer, og dette til en meget rimelig pris. Det aktive fondet har vi med for å få meravkastning utover det et indeksnært fond kan levere. Hvilken profil skal jeg velge? Dette er det store spørsmålet som avhenger av en rekke faktorer og dessverre ikke har noe enkelt svar. Den viktigste faktoren for å ta dette valget vil være hvor godt du tåler at verdien av denne delen av pensjonssparingen (husk at du har folketrygden i bunn) varierer mye på noen års sikt. Denne toleransen vil typisk være avhengig av: - Personlighet - Allerede opparbeidet pensjonsrettigheter, både ytelsesbaserte og innskuddsbaserte - Annen formue (hvis innskuddspensjonen går dårlig, har jeg noen andre midler å leve for?) - Jobbsikkerhet (hvis jeg mister jobben samtidig som pensjonssparingen går dårlig, orker jeg det?) Jo høyere toleranse du har for endringer i verdier, jo høyere andel aksjer er å anbefale. Historisk (som fra 1900) har globale aksjer gitt 6,5% realavkastning, mot 1-2,5% for rentepapirer. Hvis historien gjentar seg, og aksjer fortsetter med 4% høyere avkastning enn rentepapirer, vil en som velger 100% aksjer kunne få 2,8% bedre årlig avkastning enn en som velger 30% aksjer og 70% rentepapirer. Dette høres kanskje ikke så imponerende ut, men for en 25-åring vil dette medføre mer enn dobbel så høy forventet pensjonskonto ved fylte 67 år, og for en 40 åring 40-50%. Alle blir i utgangspunktet lagt inn i en 50/50-profil, så må du selv velge deg den profilen du mener passer deg best. I motsetning til de fleste leverandørene, kjøper Pensjon Pluss forvaltning fra en tredjepart og tar samme påslag for alle strategiene. Det betyr at Pensjon Pluss sine inntekter er uavhengig av hvilken strategi den enkelte velger. Mer om innskuddspensjon og forvaltning Innskuddsbasert pensjon (IP) er relativt nytt (2006), men er forventet å bli den viktigste pensjonskilden utover folketrygden. Innskuddsbasert pensjon er også den mest krevende for bedriften og deg som sparer, fordi valgene bedriften og du tar kan ha betydelig innvirkning på hva du får i pensjon. Sparing til egen pensjon er utfordrende. Det er mange kompliserte problemstillinger som, selv for ekspertene, er beheftet med betydelig usikkerhet. Vi vil her forsøke å belyse noen av utfordringene rundt pensjonssparing, slik at du forstår hvorfor vi har laget pensjonsproduktet som det fremstår, og slik at vi kanskje kan hjelpe deg til å ta riktigere beslutninger som pensjonssparer. Pensjonssparingens hovedmål er å sikre en viss kjøpekraft i pensjonsperioden. Dette er for de fleste av oss langt frem i tid, ofte 25 til 40 år.

3 Kjøpekraften, som den innskuddsbaserte pensjonen skal gi deg, vil hovedsakelig være avhengig av to elementer; sparingen, dvs summen av de kronene som spares hver måned i henhold til avtalen, og realavkastningen du oppnår på de pengene som er i ordningen. Under «normale» omstendigheter (hva nå det måtte være) vil det, for en person som starter pensjonssparing ved 25 år og avslutter ved 67 år, være slik at den kjøpekraften (pengene) vedkommende da har til rådighet vil bestå av ca 50% av pengene vedkommende sparte og ca 50% forventet realavkastning (hvis vedkommende i hele perioden valgte en 50/50-profil og historisk realavkastning gjentar seg). Dette for å illustrere at sparingens størrelse, som er kjent, er en ikke-ubetydelig størrelse i forhold til avkastningen, som er usikker. Pensjonssparing hva tror vi på? Cash og rentepapirer er farlig på lang sikt Hos de fleste pensjonstilbyderne kan man velge mellom «sikre» og «risikable» pensjonsstrategier. Sikker pensjon er det produktet med mest rentepapirer (obligasjoner) og minst aksjer, og vise versa. Historiske data for realverdiutvikling av aksjer og obligasjoner over de siste 100 årene tilsier at det som dagens aktører definerer som lav risiko (rentepapirer) gir den høyeste risikoen for at man ikke klarer å oppnå en god kjøpekraft ved pensjonsalder. Vi har ingen grunn for å tro at dette ikke vil vedvare. Høy andel rentepapirer kan føles sikkert fordi det på daglig og månedlig basis endrer seg lite i verdi, men denne «sikre» følelsen koster i kjøpekraft over tid. Sparing i aksjer er attraktivt, men man må være langsiktig og tåle store verdisvingninger Historisk har verdien av aksjemarkedet (eller enkeltaksjer) variert mye mer enn det fundamentalinntjeningen på lang sikt skulle tilsi. Det betyr at man har hatt perioder hvor aksjemarkedet har vært dyrt, og perioder hvor det har vært billig. Markedet kan være dyrt basert på at noen sektorer er dyre, som internettboblen i 2000, eller at et land er dyrt, som Japan i 1989, eller at en stor andel av markedet er dyrt. Aksjemarkedet gir god avkastning over tid, sier ekspertene. Det de glemmer å fortelle er at tid kan være perioder som, selv for oss pensjonssparere, blir vel lenge å vente. Som eksempel kan det nevnes at det japanske aksjemarkedet toppet i 1989, og at det fremdeles er langt under denne toppen, 25 år etter. I USA har vi, i det forrige århundre, sett to 25- årsperioder hvor man ikke hadde realavkastning i aksjemarkedet i det hele tatt (gitt en kjøper på maksimalt uheldig tidspunkt). For verdensindeksen har vi «heldigvis» ikke sett mer enn 15 år uten realavkastning på det globale markedet, og vi tror derfor global aksjediversifisering er viktig for å få en robust portefølje. Hvis man har 100% i aksjer, må man forvente at verdien av innskuddspensjonssparingen, fra topp til bunn, kan falle med 50% pluss. Volatilitet er ikke så farlig under sparefasen Innskuddspensjon er sparing over en lengre periode, hvilket gjør at man kan forvente at noen aksjer/obligasjoner blir kjøpt dyrt og noen billig, slik at man, over tid, oppnår en fornuftig gjennomsnittpris/avkastning. Under sparefasen er et aksjeprisfall en mulighet, da man får kjøpt flere aksjer for det samme sparebeløpet.

4 Studier har vist at forventet avkastning på aksjemidlene kan øker i størrelsesorden 1% pr år som følge av denne effekten. Denne effekten favoriserer høy aksjeandel i spareperioden. Friheten til å variere aksjeeksponeringen den eneste opsjonen med negativ verdi? Loven tilsier at pensjonsspareren skal ha sparevalg, og da i realiteten kunne velge hvor mye aksjeeksponering man vil ha og når. Vi har sett studier som indikerer at når ikke-profesjonelle aktører kan velge når de skal ha aksjeeksponering eller ikke, så fører det til at deres årlige kjøpekraft reduseres med 3% i forhold til å ha samme aksjeeksponering hele tiden. Dette betyr at man kan skusle bort nesten all meravkastning som aksjer bør gi. Vår viktigste anbefaling er derfor; få aldri panikk! Et prisfall i aksjemarkedet er en mulighet for deg som sparer til å kjøpe flere aksjer med de samme pengene, så jo dypere og lengre fall aksjemarkedet har, jo bedre for deg. For den som er pensjonist, får man trøste seg med at store aksjefall kommer etter at markedet har gått kraftig opp i forkant, og at man, slik sett, har hatt glede av en bedre verdiutvikling/pensjon i perioden før fallet enn det en kunne forventet, og at verdiene som oftest kommer tilbake raskere enn man tror. Avtrapping skal man være forsiktig med De fleste leverandørene av pensjonssparing har i dag en avtrapping, hvor de reduserer eksponeringen mot aksjer gradvis fra man er 50 år. Vi har testet om dette har vært fornuftig historisk. Hvis vi legger til grunn USAs aksjemarked (hvor vi har gode historiske data), har en slik strategi, over de siste 100 årene, alltid vært dårligere enn ikke å trappe ned. Grunnen til dette er spesielt sterk prisutvikling på aksjer i forkant av store korreksjoner. Dette medfører at en som har bibeholdt en høy aksjeeksponering kun gir tilbake noe av denne ekstra gode avkastningen vedkommende har hatt i forkant, mens en som har valgt avtrapping, gikk glipp av den kraftige oppturen før den eventuelle aksjekorreksjonen kom. Hvis man beholder en høy aksjeandel under pensjonsperioden og innløser en fast prosentandel av pensjonskapitalen hvert år, får man den positive effekten av at man selger mer (får et større beløp inn på konto) når aksjemarkedet er høyt enn hva man gjør når det er lavt, tilsvarende den positive effekten som nevnt under spareperioden, hvor man kjøper mer aksjer når aksjemarkedet er billig Vi har lagt inn mulighet for nedtrapping, for de som ønsker det, fra 57 år og kun ned til 50% aksjer. Aktiv aksjeforvaltning kan skape merverdi Vi tror på aktiv forvaltning, dvs at fond med gode strategier kan kjøpe aksjer som gir bedre avkastning enn markedet på sikt. Sector Kernel er et fond Sector har konstruert spesielt for å gi robust meravkastning. Fondet er ikke laget for å gi den beste avkastningen til enhver tid, men er konstruert slik at det er størst mulig sannsynlighet for at fondet skal gjøre det noe bedre enn markedet over tid. Som menneske er det typisk å overvurdere det negative når ting ikke går så bra, og overvurdere det positive når ting går bra. Dette kan utnyttes i aksjemarkedet. Noen aksjer/industrier/land blir upopulære og aksjene faller, noe som igjen gjør investorene enda mere pessimistiske. Tilsvarende vil

5 aksjer som gjør det bra få sin egen oppdrift ved at investorene fokuserer på det positive ved aksjen. Historisk har man oppnådd meravkastning ved å kjøpe billige aksjer (alle er negative), og ved å kjøpe aksjer som gjør det bedre enn andre aksjer over en periode (folk er økende positive). Sector Kernel er eksponert mot begge disse effektene. Fondet er likevektet med ca 1% i hver aksje (ca 100 aksjer i fondet), og dette har også historisk gitt bedre avkastning enn å være markedsvektet (dvs når store selskaper har større posisjon i fondet enn små). Vi forventer ikke at Sector Kernel skal gjøre det bedre enn indeksen hver måned, eller hvert år for den del, men over en tidsperiode på noen år, bør fondet kunne gjøre det bedre enn et passivt forvaltet fond. Ikke all sparingen bør være i norske kroner NOK er en råvarevaluta, som oftest medfører at når det går dårlig med olje, gass og AS Norge, svekker NOK seg mot andre valutaer. Vi mener derfor det gir en mer robust pensjonssparing hvis deler av aksjeeksponeringen er mot utenlandsk valuta. Vi har således valgt at 50% av aksjeeksponeringen vil være mot utenlandsk valuta (aksjeporteføljen blir mer verdt i NOK hvis NOK svekker seg). Definisjoner/forklaringer Tjenestepensjon Tjenestepensjon er pensjon du opparbeider deg som arbeidstaker. For de som er ansatt i private bedrifter er dette enten en ytelsesbasert ordning hvor en får en viss andel av lønnen man har ved pensjonsavgang, eller innskuddsbasert pensjon, hvor bedriften sparer en andel av lønnen, og den ansatte får utbetalt dette beløpet, pluss avkastning, over en 10-årsperiode etter å ha gått av med pensjon. Innskuddspensjon Innskuddspensjon, eller Obligatorisk Tjenestepensjon, ble innført i Dette er en tjenestepensjon. Det er opp til den enkelte bedrift om den ønsker en innskuddsbasert ordning, eller en ordning basert på hvilken lønn arbeidstakeren har ved avgang (ytelsesbasert). Premien for OTP-pensjonen og omkostningene betales i sin helhet av arbeidsgiver. Minimumsinnskuddet er 2 % av lønnsmidlene. Arbeidstakeren kan bidra, men dette er frivillig. Pensjonsordningen i bedriften må være lik for alle som har inntekt over 1G. Det er ikke lovpålagt å ha pensjonsordning for inntekt over 12G. Lovpålagt ytelse er alderspensjon og betalingsfritak under sykdom. Betalingsfritaket gjelder etter 12 måneders sykdom, etter en uføregrad på minst 20%. Selv om betalingsfritak er obligatorisk, får man ikke denne dekningen for sykdommer som var til stede ved inntredelse i ordningen. Fripolise Fripolise er en ytelsesbasert pensjonspolise man får når man slutter i et firma som har ytelsesbasert pensjonsordning.

6 Pensjonskapitalbevis Hvis man slutter i et firma som har innskuddsbasert pensjonsordning, får man med seg et pensjonskapitalbevis. Hvis du har pensjonskapitalbevis, kan det lønne seg å samle alle disse i Pensjon Pluss, da dette vil gi lavere kostnader for deg (ved pensjonskapitalbevis betaler du selv for administrasjons- og forvaltningskostnader). Aksjer En aksje er en eierandel i et aksjeselskap eller et allmennaksjeselskap. Alle aksjene i et selskap skal ha samme pålydende verdi. Rentepapirer Fellesbetegnelse for obligasjoner, sertifikater og statskasseveksler. Rentefond Fond som hovedsakelig investerer i aktiva som betaler renter, typisk cash og obligasjoner. Aksjefond Et aksjefond er et verdipapirfond som investerer i aksjer (én eller flere aksjer i porteføljen). Indeksnært fond Indeksnære fond er fond som gir en avkastning som er lik eller nesten lik en indeks. En Indeks er typisk markedsvektet og inneholder de viktigste investeringsobjektene i et definert marked. OBX, som er en av Oslo Børs-indeksene, inneholder en markedsvektet kurv av de største selskapene som er børsnotert på Oslo Børs. Globalt fond Globale fond investerer globalt innen den investeringsklassen som fondet skal dekke. Et globalt aksjefond kan velge mellom mer enn forskjellige aksjer notert på forskjellige børser. Aktivt forvaltet fond Som utrykket tilsier, er aktivt forvaltede fond fond som velger hvilke verdipapirer de skal kjøpe, uavhengig av om disse er i referanseindeksen eller ikke. Det har vært mye diskusjon i media om de store finansinstitusjonene, som utgir seg for å levere aktive fond for å kunne ta seg godt betalt, mens fondene i realiteten er indeksnære. Det kreves mye kunnskap for å forvalte et aktivt fond på en god måte. Meravkastning Man tar utgangspunkt i det som kalles risikofri avkastning, som for eksempel bankinnskudd. Hvis du får 1,5% på bankinnskudd i dag, er meravkastning all avkastning som er utover 1,5%.

7 Kjøpekraft Kjøpekraft er hva man kan få kjøpt for de pengene man har. Hvis du har 100 kroner i skuffen, og det er 10% inflasjon, får du kjøpt 10% mindre varer for 100 lappen når du tar den frem igjen året etter. Kjøpekraften for 100-lappen er da redusert med 10%. Realavkastning Hvis du, som i eksemplet over, investerte 100-lappen i aksjemarkedet, og aksjemarkedet steg 20% på ett år, ville du hatt en realavkastning på 10%. 100 kroner + 20% = 120 kroner, men så har inflasjonen gjort alle varer 10% dyrere, hvilket gir 8% real avkastning. Eller, sagt på en annen måte, så ville 100-lappen etter dette året ha økt kjøpekraften din med 8% (og ja, prosentregning er ikke alltid triviell). Inflasjon Inflasjon er økning av priser på varer og tjenester over tid. Obligasjoner En obligasjon er et rentebærende gjeldsbrev som sier at utsteder skylder innehaveren penger. Diversifisering Diversifisering er en måte å spre risikoen ved å investere i forskjellige markeder som høyst sannsynlig ikke vil gå i samme retning. Volatilitet Volatilitet er et begrep som brukes om usikkerhet i kurser for aksjer og finansielle instrumenter. Jo høyere volatilitet, jo høyere usikkerhet/større kursbevegelser (på kort sikt). Typisk kan aksjemarkedet falle 50% på et års tid (nedside volatilitet). Markedsvektet Markedsvektet er når for eksempel en aksjeindeks beregnes ut fra at vektingen av et selskap er proporsjonalt med markedsverdien av selskapet. Passivt forvaltet fond Dette er indeksnære fond som kan forvaltes av «en maskin» ved å kjøpe det som er i indeksen.