REGIONAL PLAN FOR BÆREKRAFTIG AREALPOLITIKK(RPBA) KARTLEGGING AV REGIONAL GRØNNSTRUKTUR SLUTTRAPPORT

Transkript

1 REGIONAL PLAN FOR BÆREKRAFTIG AREALPOLITIKK(RPBA) KARTLEGGING AV REGIONAL GRØNNSTRUKTUR SLUTTRAPPORT

2 0.0 SAMMENDRAG Nasjonale, regionale og lokale datasett er brukt til å utarbeide fylkesdekkende, klassifiserte temakart innenfor temaene NATUR, REKREASJON og LANDSKAP, der verdiskalaen kommuniserer stor, middels og lav verdi relatert til nasjonal arealpolitikk. Med utgangspunkt i disse temakartene er det laget et tilsvarende klassifisert syntesekart for REGIONAL GRØNNSTRUKTUR, basert på forhåndsdefinerte og etterprøvbare kriterier. Tema- og syntesekart er utviklet gjennom et faglig samarbeid mellom fylkeskommunen, Fylkesmannen og kommunene, og må betraktes som et faglig innspill basert på kjent kunnskap i dag. Det har vært en særlig utfordring å sammenstille temadata fra lokale registreringer, som dels har vært mangelfulle og til dels har vært basert på ulike kriterier. I noen grad har derfor tidligere klassifiseringer i kommunene blitt faglig overprøvd av arbeidsgruppen. De produserte tema- og syntesekartene vurderes å svare på prosjektoppdraget, og vil ha nytte som kunnskapsgrunnlag i det videre arbeidet med regional plan for bærekraftig arealpolitikk. Kartene og temalagene vil også ha nytteverdi i kommunenes planarbeid, herunder kommunale planstrategier og ved kommuneplanrulleringer. Generelt vil den tematiske verdisettingen forenkle konsekvensutredninger i overordnet planlegging. Det bør utvises forsiktighet med bruk av temadataene i mer detaljert planlegging og i enkeltsaker. Her bør materialet i større grad brukes som en vær varsom -plakat, og følges opp gjennom mer detaljerte registeringer og analyser. 1.0 MANDAT/OPPDRAG Oppdraget er knyttet til utviklingen av et forbedret kunnskapsgrunnlag for planarbeidet, og er spesifisert i planprogrammets Fase 1: Felles forutsetninger og fagutredninger. Det skal utføres temautredninger innenfor 5 temaområder, hvor tema Grønnstruktur er en av disse: Kartlegging av regionalt viktige områder for friluftsliv, biomangfold, naturmiljø og landskap(temakart) Utredningen skal baseres på eksisterende fakta, registreringer og kunnskapsbaser og vil organiseres i en faggruppe som skal ha dialog med alle kommunene. Utredningen gjennomføres med følgende ansvarsplassering og fremdrift: Fagområdene innenfor temaet dekkes av Fylkesmannens miljøvernavdeling for naturmiljø/biomangfold/landskap og Fylkeskommunen for friluftsliv. I tillegg deltar GIS-kompetanse og kommunal representant. Arbeidet bør være ferdig innen januar 2011.

3 2.0 ORGANISERING OG GJENNOMFØRING Faggruppen har bestått av: Navn Funksjon/avdeling/faggruppe Leder Pål Otto Hansen (POH) Fagkoordinator, Fylkesmannen Tore Rolf Lund(TRL) Plan- og miljøvernsjef Horten kommune Sigurd Anders Svalestad Rådgiver Fylkesmannen (SAS) Truls Vesterås (TVE) Rådgiver fylkeskommunen Erik Johan Blomdal (EBL) Naturforvalter Fylkesmannen Arne Christian Geving Rådgiver Fylkesmannen Gunnar Kleven (GKL) Seniorrådgiver Fylkesmannen Konsulent Paal Grini AsplanViak Arbeidet startet 27. november 2010, og AsplanViak v/paal Grini ble knyttet til prosjektet. Prosjektplan ble utarbeidet og godkjent ultimo november. Det er i løpet av prosjektperioden holdt 11 arbeidsmøter, hvorav 4 med faglige representanter fra alle kommuner unntatt Lardal kommune, som ble forhindret. Arbeidet har derved hatt bred faglig deltagelse fra kommunene i tillegg til fylkeskommunen og fylkesmannens miljøvernavdeling. Det er bidratt med mye lokalkunnskap og kvalitetssikring av eksisterende data. Det faglige grunnlaget for landskapstemaet viste seg mangelfullt i flere kommuner. Det ble derfor underveis satt i gang en oppdatering av landskapstemaet i 5 kommuner. Denne registreringen er nå innarbeidet i sluttmaterialet. I prosjektplanen var angitt 1. mars som dato for sluttleveransen. Dette viste seg tidlig for optimistisk, og prosjektet leveres nå i uke 25. Det legges opp til at Vestfold fylkeskommune gjennomfører en koordinert høring av det faglige grunnlaget, herunder grønnstruktur kartet i juni måned. Det er underveis gitt orientering til prosjekt- og arbeidsgrupper i RPBA 3.0 METODE 3.01 Grunnlag Følgende har blitt lagt til grunn for vurdering av kriterier og metode: DN- Håndbok : Viltkartlegging DN-Håndbok : Friluftsliv i konsekvensutredninger etter PBL DN- Håndbok : Grønn by arealplanlegging og grønnstruktur DN-Håndbok : Marka Planlegging av by og tettstedsnære områder DN-Håndbok : Kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder

4 Miljøstatus.no DN-Håndbok 13, annen utgave 2006, oppdatert 2007: Kartlegging av naturtyper verdisetting av biologisk mangfold Fylkesmannen i Vestfold 1996: Arealklassifisering og dataformidling (Arealprosjektet sluttrapport) 3.02 Metoden i grove trekk Arbeidet tar utgangspunkt i metode beskrevet i DN håndbok Grønn byarealplanlegging og grønnstruktur, se spesielt kapittel 3. Det er gjennomført først en analyse av karttemaer (heretter: temalag) innenfor hvert hovedtema Rekreasjon/friluftsliv, Natur og Landskap. I tillegg til typiske temalag om disse tre hovedtemaene er enkelte temalag innenfor grunnkart blitt benyttet, spesielt for tyngre infrastruktur og bebyggelse. I tillegg til deltemakartene er det utarbeidet et hjelpekart for sammenhengende utmarksområder i Vestfold. Det er gjennomført analyser innenfor hvert av de tre hovedtemaene som resulterer i et verdi-kart (A-, B-, C-verdi el. tilsv) innenfor hhv. Rekreasjon, Natur og Landskap. Verdiskalaen kommuniserer stor, middels og lav verdi relatert til nasjonal arealpolitikk. Med utgangspunkt i klassifiserte temakart innenfor natur, rekreasjon/friluftsliv og landskap er det utarbeidet klassifisert syntesekart for regional grønnstruktur. Kriteriene for klassifiseringen både for deltemaer og samlet grønnstruktur er beskrevet i denne rapporten, og er derved gjort etterprøvbare. Når det gjelder analysens geografiske nedslagsfelt, har vi konsentrert oss om områdene utenfor by- og tettstedsavgrensningen. Imidlertid har analysen oppmerksomhet mot viktige grøntdrag og turdrag som går inn i tettstedene, med sikte på å bygge videre på slike strukturer. Eksempel på dette er Runar skole og idrettspark på Haukerød i Sandefjord, Bøkeskogen/Lovisenlund i Larvik og Messeområdet i Tønsberg. 4.0 DATAGRUNNLAG FOR TEMAKART I utgangspunktet har vi lagt til grunn at analysen skal basere seg på tilgjengelige, dokumenterte og kartfestede registreringer og datasett. I prosjektperioden er det gjennomført supplerende landskapsregistreringer basert på NIJOS-metoden i deler av Larvik, Holmestrand og Sande kommuner og i hele Nøtterøy og Tjøme kommuner Datasett NATUR i. Naturtype-registereringer (prioriterte naturtyper) (DN) Dette er registrering og verdisetting av viktige naturtyper etter egen metode utviklet av DN. Det foregår en kontinuerlig oppdatering av dette temaet, og det er nylig gjennomført en solid oppdatering for en rekke kommuner i regi av Fylkesmannen. Datasettet er klassifisert i følgende verdiklasser:

5 A - Svært viktige B Viktige C- Lokalt viktige ii. Miljøregistreringer i skog (MiS) Klassifiseringen her består i at arealene som er avgrenset på kart fredes for en 10-årsperiode (tømmer fra disse områdene kan ikke omsettes gjennom de vanlige kanaler; skogbrukets egensertifiseringsordning), eller skal underlegges særlige hensyn ved eventuell skogsdrift. Dette temalaget er i enkelte kommuner kartlagt parallelt med prioriterte naturtyper og indirekte hatt betydning for klassifiseringen her. iii. Artsdata: Dette er et sammensatt tema, både basert på registreringer fra Artsdatabanken og de tidligere vilt-registeringene foretatt i kommunene. Datasettene angir i hovedsak registreringer av arter, arters leveområder og viktige trekkruter. Temaet er klassifisert i følgende klasser bestående av vekttall: 1 Lokal verdi 2 Lokal/regional verdi 3 Regional verdi 4 Regional/nasjonal verdi 5 Nasjonal verdi Naturbase: Ulike funksjonsområder for virveldyr i form av polygoner, linjer (trekkveier) og punkter (hekkeplasser, spillplasser). I tillegg skal økologiske funksjonsområder for alle prioriterte arter etter naturmangfoldloven (også virvelløse dyr og planter) ha sitt hjem i Naturbase. Artsdatabanken: Punktdata for observasjoner/funn fra alle organismegrupper Det er bare viltdataene i Naturbase som er vektet/verdivurdert. iiii. Lokale verdiklassifiseringer av natur (AREALIS): I forbindelse med AREALIS/Norge digitalt ble det i perioden i noen Vestfoldkommuner gjennomført en generell klassifisering av naturtemaet, basert på en mer omfattende arealklassifisering av aktuelle naturområder. Arealavgrensingene er ofte av en mer generell karakter og gjennomført både som en oppdatering av ny kunnskap, men også for å gi en nødvendig buffer omkring områder med særlig rikt artsmangfold. Temaet er oppdatert i samarbeid med de aktuelle kommunene. Teamet er klassifisert i følgende klasser: A Svært viktige B Viktige C Lokalt viktige

6 iiiii Vernede områder Dette er områder vernet formelt etter naturvernloven, eller foreslått vernet etter naturmangfoldsloven. Dette er således områder som naturlig nok ikke har noen klassifikasjon i henhold til verdi, ettersom samtlige må anses å ha nasjonal verdi. iiiiii Raet Raet er i sin helhet lagt inn fra NGUs kvartærgeologiske kart som viktig naturdokument og kvartærgeologisk forekomst i Vestfold Datasett REKREASJON i. Verdi rekreasjon (AREALIS) Dette er et lokalt tema som klassifiserer områder etter betydning, fortrinnsvis med lokalt fokus. Områdene er således relativt ulikt definert og avgrenset. Områdene er klassisert etter følgende kategorier: A B C ii. Statlig sikrede friluftsområder Dette er områder sikret gjennom statlige friluftsmidler, hvor områdenes avgrensning er hentet fra Naturbasen iii. Kommunalt sikra friområder Dette er områder som enten ligger inne i arealplan som friområde, dvs. sikret gjennom kommunal planlegging, eller sikret alene gjennom bruksavtale eller annen disposisjonsrett. I sistnevnte tilfelle vil området normalt inngå i et LNF-område i kommuneplanens arealdel. iiii RPRO-strandsone: Dette er en noe spesiell kategori, basert på en avgrensning av strandsonen på land og i sjø i henhold til Rikspolitiske Retningslinjer for Oslofjorden. Områdene er i utgangspunktet individuelt avgrenset av hver kommune og nedfelt i kommuneplanene. Det følger ingen direkte dokumentasjon av hva det formelle grunnlaget er, utenom de kriteriene som er satt i de Rikspolitiske retningslinjene Områder som står i bruksmessig og økologisk sammenheng iiiii. Div. temaer I tillegg til dette er det også brukt en rekke temaer som støtte for avgrensning og klassifisering av områder, som ikke nødvendigvis har en arealagrensning, dette er: Stier og løyper fra ulike databaser lokalt, fylkeskommunen og AREALIS Turmål fra AREALIS Barnetråkk, lokalt fra AREALIS

7 KRISS (kulturdepartementets anleggsregister for Idrett og Friluftsliv.) 4.03 Datasett LANDSKAP i. Landskap (NIJOS) Lokale registreringer i henhold til NIJOS s metode, temaet er ikke fylkesdekkende og har en del mangler. Metoden baserer seg på et hierarki av landskapsklassifikasjoner, der verdisettingen er basert på opplevelsesverdi. Temaet klassifiseres som følger: Enestående Høy inntrykksstyrke og variasjon Typisk landskap Mindre variasjon Inntrykkssvake landskap med/liten variasjon og/eller landskap dominert av uheldige inngrep. A1 A2 B1 B2 C ii. Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap Dette er områder som er valgt ut med utgangspunkt i bl.a. biologiske og kulturhistoriske verdier i kulturlandskapet. Områdenes ytre avgrensning er følgelig ikke direkte knyttet til dokumenterte naturverdiene eller kulturverdier i området og har en avgrensning med utgangspunkt i en mer landskapsmessig sammenheng. Områdene er følgelig også av en annen følsomhet enn de mer rene klassifiseringene av natur. Innenfor den ytre avgrensningen er det kartfestet og beskrevet delområder med spesielle natur- og/eller kulturkvaliteter. Temaet er klassifisert etter prioritering: Stor Middels Liten I tillegg følger en vurdering av interesse i henhold til botaniske verdier og kulturhistoriske verdier: Svært interessant Interessant Mindre interessant iii. Landskapsvernområder, Områder vernet etter naturvernloven/naturmangfoldsloven.

8 5.0 TEMAKART SAMMENHENGENDE UTMARKSAREALER I tillegg til deltemakartene er det utarbeidet et hjelpekart for sammenhengende utmarksområder i Vestfold. Hensikten er å synliggjøre hovedgrønnstrukturen i Vestfold, herunder graden av fragmentering i grønnstrukturen i de deler av fylket som har størst utbyggingspress. En viktig intensjon er også å synliggjøre viktige grønne korridorer mellom indre deler av Vestfold og kystområdene. 6.0 KRITERIER FOR VERDIKLASSIFISERING AV TEMA 6.01 Viktige nasjonale og regionale premisser lagt til grunn i klassifiseringen (linker til alle dokumenter i se også temaene friluftsliv, naturmangfold og landskap i planportalen) - Plan- og bygningsloven 3-1a, b og e - Naturmangfoldloven - Friluftsloven - Statlige planretningslinjer for Oslofjorden - Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging - Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingenbarn - Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag - St.m. nr 26( ): Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand - St.m. nr. 42( ): Biologisk mangfold - St.m. nr. 39( ): Friluftsliv - St.m. nr. 16( ): Resept for et sunnere Norge - Den europeiske landskapskonvensjonen - Fylkesdelplan for kystsonen(2002) 6.02 Kriterier NATUR Temaet klassifiseres etter A, B og C kriterier A-områder Prioriterte naturtyper: Svært viktig og viktig, avgrenses med utvendig buffersone på 50 meter 100 metersbeltet langs verna vassdrag Vassdrag med anadrome laksefisk og vassdrag med elvemusling med 50 m kantsone Artsdata: Viltområder/ lokaliteter med vekting 4 og 5. Artsdata viltkorridorer med vekt 3 og kryssing av E-18. Verdiklasse natur (AREALIS): A-områder Områder verna eller forslått verna etter naturvernloven/naturmangfoldloven Typiske og autentiske deler av Raet av synliggjør Raet som særegen landform fra siste istid.

9 B-områder Naturtype: lokal verdi Større, urørte områder eller områder med særlige naturverdier dokumentert gjennom Artsdatabanken (artsdata uten vekting; konsentrasjoner av rødlistearter el.l.) Artdata: Viltområder lokaliteter med vekt 3 og 2 (Øvrige krysninger korridorer.) Artsdata: Registrerte viltkorridorer - vilttrekk Verdiklasse natur (AREALIS): B-områder Deler av Raet mer berørt av inngrep eller hvor landformen er mindre tydelig C-områder: Øvrige registrerte skog-/utmarksområder herunder gjenværende utmarksarealer ikke klassifisert som A eller B Deler av Raet i vesentlig grad berørt av tekniske inngrep 6.03 Kriterier REKREASJON Temaet klassifiseres etter A, B og C-kriterier A-områder Større sammenhengende naturområder med høy tetthet av sti- og løypenett Statlig sikra friområder Kommunalt sikra friområder 100/50 metersbeltet langs vassdrag med friluftsverdi/-potensiale RPRO-Strandsone Tettstedsnære rekreasjonsområder med høy tetthet av sti- og løypenett Viktige korridorer/sammenhenger for friluftsliv B-områder Verdi Rekreasjon (AREALIS) : Øvrige A-områder/ Tettstedsnære B-områder

10 Tettstedsnære områder med innmark og registert løypenett C-områder Øvrige registrerte områder 6.04 Kriterier LANDSKAP Temaet klassifiseres kun etter A og B-kriterier A-områder Nasjonale kulturlandskapsområder; Prioritet Høy Landskapsvernområder Lokal landskapsregistrering inkl tilleggsregistrering april 2011(NIJOS metode) : A områder med noen justeringer Grønnstrukturprosjektets egen klassifisering av A-områder i del av Vestfold hvor lokal landskapsregistrering ikke er foretatt B-områder Nasjonale kulturlandskapsområder; prioritet middels Lokal landskapsregistrering (NIJOS metode) : Øvrige A-områder Øvrige registrerte områder 7.0 REGIONAL GRØNNSTRUKTUR I VESTFOLD 7.01 Grunnlaget for klassifiseringen Dette er en syntese av de tre kartfestete temaene natur, rekreasjon og friluftsliv med verdisetting i tråd med kriteriene over den viktigste grønnstrukturen i Vestfold, og sammenfatter de viktigste områdene fra de 3 temakartene innledningsvis Kriterier for regional GRØNNSTRUKTUR A-natur gir A-grønnstruktur A-rekreasjon gir A-grønnstruktur A-landskap gir A-grønnstruktur for nasjonale kulturlandskap-høy prioritet og landskapsvernområder B natur gir B grønnstruktur B rekreasjon gir B grønnstruktur B for både natur og rekreasjon gir B grønnstruktur A landskap lokal registrering (NIJOS metode) gir B grønnstruktur B landskap gir B grønnstruktur B for natur, rekreasjon og landskap(også A) gir B grønnstruktur C natur gir C grønnstruktur

11 C rekreasjon gir C grønnstruktur C for begge gir C grønnstruktur 8.0 BRUK AV TEMA- OG SYNTESEKART Dette er første gang det presenteres fylkesdekkende temakart og syntesekart for grønnstruktur i Vestfold. Det gir nå muligheter for å se natur-, landskaps- og rekreasjonsverdiene samt grønnstrukturen, på tvers av kommunegrensene etter samme mal og kartmessig oppbygging. I den grad temakartene bygger på nasjonale/regionale datasett, har arbeidet stort sett bestått i en GIS.-faglig innlegging av temadata, uten vesentlig faglig drøfting. Der temakartene baserer seg på lokale/kommunale datasett, har det vært nødvendig med en mer omfattende faglig prosess. Det er gjennomført møter med alle kommuner (unntatt Lardal), hvor ressurspersoner fra kommunene har gitt sine vurderinger av lokale temadata innenfor egen kommune. Arbeidsgruppen har deretter vurdert klassifiseringen på tvers av kommunegrensene, og kalibrert disse mot hverandre. Dette betyr at arbeidsgruppen i noen tilfeller har overprøvd lokale vurderinger. Når det gjelder kvaliteten og treffsikkerheten i temadataene, kan dette variere noe. Dette kan skyldes kompleksiteten innenfor de ulike temaene, omfang og kvalitet i registreringene men også utviklingen av metode. Arbeidsgruppens vurdering er at rekreasjon/friluftsliv er det best oppdaterte tema, mens både natur og landskap fremdeles har mangler og svakheter, både i registeringer og metode. Dette førte til at det ble gjort en supplerende landskapsregistrering i 5 kommuner, begrenset til områder med utbyggingspress. Fremdeles mangler lokal landskapsregistrering i flere kommuner. Når det gjelder naturtemaet er det lagt ned en betydelig innsats i registreringer de senere år, dels kommunevis og systematisk, dels gjennom artsobservasjoner fra fagmiljøer og enkeltpersoner. Det forventes at dette arbeidet fortsatt vil ha høy prioritet fremover. Raet som storskala naturdokument, geologisk forekomst og landskapsform er lagt inn og klassifisert i temakart Natur. Dette er gjort for å fremheve Raet som viktig men sårbart naturdokument i Vestfold. Alt i alt er det likevel arbeidsgruppens vurdering at registeringene holder god kvalitet, og tilsammen gir et godt faglig grunnlag til bruk i arealforvaltningen. I arbeidet har det vært bred deltagelse av fagpersoner både fra kommuner, fylkeskommune og fylkesmann, og kommunene har bidratt med mye lokalkunnskap inn i arbeidet, samt kvalitetssikring/ oppdatering av eksisterende data. Temakartene og syntesekartet grønnstruktur vil være et velegnet kunnskapsgrunnlag til bruk i overordnet planlegging. Det er i denne sammenheng satt som krav at analysene skal være etterprøvbare og basert på allerede kjent kunnskap. Konkret til bruk i regional plan for bærekraftig arealpolitikk(rpba) gir syntesekartet regional grønnstruktur følgende muligheter: 1. Definere en kartfestet regional grønnstruktur som inngår i den regionale planen.

12 2. Denne grønnstrukturen brukes som grunnlag for å belyse analysealternativene ( Tradisjonell, Konsentrert og Vern ) slik at en kan vurdere konsekvensene av disse. 3. Videre vil den regionale grønnstrukturen være en viktig del av grunnlaget for å definere, og om mulig avgrense utbyggingsområder i et 30 års perspektiv i det endelige/ de endelige planforslagene. Temakartene og syntesekartet forventes også å ha stor nytteverdi i kommunenes planlegging, særlig i den kommunale planstrategien og drøftingen av langsiktig arealbruk og selvsagt i rulleringen av kommuneplanens arealdel. Det bør utvises noe større forsiktighet i bruk av temadataene i forbindelse med detaljreguleringer og enkeltsaker. Her vil det normalt være behov for tilleggsregisteringer og mer detaljerte faglige vurderinger. Tema- og syntesekart som angir viktige arealverdier oppfattes til vanlig å legge begrensninger på utbyggingen og samfunnsutviklingen. Selvsagt er dette en viktig funksjon, men likevel ikke den eneste. Det er også viktig å se registreringene som en synliggjøring av viktige ressurser og aktiva for fylket og dets innbyggere. Dette kan være med å markedsføre Vestfold som det gode bosted, og ikke minst bidra til en større bevisstgjøring om de kvalitetene vi har i fylket. For Arbeidsgruppe Grønnstruktur Pål Otto Hansen Tønsberg,