SAKSBEHANDLERKART RESTRIKSJONSOMRÅDER

Transkript

1 SAKSBEHANDLERKART RESTRIKSJONSOMRÅDER Basaltområde Dette kartlaget viser utstrekningen til basaltlavaområdet. Basalten gjør at det i dette område er en enestående frodighet og artsrikdom. Som følge av geologien beskrives dette område som nøkkellandskap for biologisk mangfold. Det er ønskelig at dette område ikke bygges ned. Kilde: Avgrensningen er hentet fra NGU s N250 berggrunnsdata Kalksteinsområde Dette kartlaget viser utstrekningen til kalk og skifer området. Berggrunnen gjør at vi i dette område har en enestående frodighet og artsrikdom. Kalkområder er i stor grad bygget ned i Grenland. Det er ønskelig at denne trenden ikke fortsetter. Kilde: Avgrensningen er hentet fra NGU s N250 berggrunnsdata Kantsoner vann og vassdrag Dette kartlaget viser soner langs vassdrag der det ikke er tillatt med tiltak etter pbl. 86A og 93. Vedtatt av bystyre Dette gjelder tre ulike soner: 100 meters sone rundt vann og hovedelver 50 meters sone rundt vassdrag i byggeområder langs Skiensvassdraget opp til Løveid 20 meters sone langs vassdraget fra Porsgrunns grense til Løveid Kartlaget viser i tillegg en sone på 5 meter som det ut fra dyreliv, estetikk og biologisk mangfold er ønskelig at blir bevart (hjemles bl.a. i Vannressursloven 11 og levende skog standarden i skog): langs vann under 5 dekar rundt elver og bekker rundt myrer Kilde: Skien kommunes kartverk Nedslagsfelt drikkevann Nedslagsfelt for drikkevann. Kilde: Geodatasamarbeidet i Grenland RPR strandsone Rikspolitiske retningslinjer for strandsone. Hovedmålet er at naturverdier, kulturminnevernverdier og rekreasjonsverdier i strandsonen skal vektlegges ved planlegging. Kilde: Norge digitalt FLOMSONER 200 års flom Dette kartlaget viser areal som oversvømmes ved ulike flomstørrelser (gjentaksintervall). Vi har valgt å vise oversvømt areal for 200 års flom. Det er også mulig å velge følgende flomstørrelser: 10, 20, 50, 100, og 500 års flom. Bystyre har vedtatt i kommuneplanens arealdel ( endret ) at byggehøyden for nye bygg skal være 200 års flom + en sikkerhetsmargin på 0.5 meter. I forslag til Kommunedelplan for Skien sentrum (sist revidert ) er det forslag om at det ytterligere skal legges på 0.6 meter pga. havnivåstigning for området Bryggevannet og Skienselva (til kommunegrensen mot Porsgrunn).

2 Spesielt viktig infrastruktur og bygg som skal fungere i en beredskapssituasjon skal ha en sikkerhet tilsvarende 1000-årsflom. Kilde: WMS tjeneste fra NVE NATURTYPER Naturtyper Datasettet viser forekomster av naturtyper som er vurdert som svært viktige (A), viktige (B) og lokalt viktige (C) for biologisk mangfold. Disse lokalitetene befinner seg både innenfor og utenfor områder som er vernet etter naturmangfoldloven / naturvernloven. Utenom verneområdene må disse verdiene ivaretas primært gjennom den kommunale arealplanleggingen, og det er derfor viktig å ha kunnskap om dem. NATULTURLANDSKAP Kulturlandskap Datasettet viser de høgest prioriterte områdene i Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap, og omfatter områder i hvert fylke, totalt ca. 300 områder i landet. Datasettet er ajourført pr. september 2003, og vil bli fortløpende komplettert i Naturbase. Datasettet innholder utvalgte opplysninger fra et separat fagsystem for kulturlandskap som forvaltes av Fylkesmannen. Nærmere opplysninger kan fås derfra. TEMAKART 1: LANDSKAP OG NATURFORHOLD Store landskapsverdier Datasettet viser områder med meget store og store landskapsverdier(helhet i landskapet, siluett-virkning etc.) (kategori 1 og 2 på temakart 1A, vedtatt av bystyret ). Ut fra hensyn til landskapet bør omdisponeringer som forringer landskapsverdier ikke forekomme, dersom ingen andre alternativer finnes er det nødvendig med grundige lokale vurderinger angående inngrepets tilpasning i landskapet. Kilde: Temakart 1A, Skien kommunes kartverk. Store naturverdier Datasettet viser områder med meget store og store naturverdier (grøntområder, viltbiotoper, korridorer etc) (kategori 1 og 2 på temakart 1B, vedtatt av bystyret ). Ut fra hensynet til naturen bør omdisponeringer av arealer som forringer naturverdier ikke forekomme, dersom ingen andre alternativer finnes, bør det gjøres nærmere analyse av arealet for å gjøre inngrepet så skånsomt som mulig. Kilde: Temakart 1B, Skien kommunes kartverk. TEMAKART 2: KULTURLANDSKAP Viktig kulturlandskap Datasettet viser områder med viktige kulturlandskap (Viktig kulturlandskap på temakart 2, vedtatt av bystyret ). Kilde: Temakart 2, Skien kommunes kartverk.

3 ARTSDATA (DN) Artsdata Datasettet viser forekomst av arter og funksjonsområder for disse. Med funksjonsområder menes beiteområder, hekkeområder etc. Datasettet gir verdifull informasjon til bruk bl.a. i den kommunale arealplanleggingen og annen planlegging av arealbruk. Datasettet er ikke et fullstendig datasett for alle arter, men er hovedsakelig fokusert på rødlistearter og artene som inngår i viltkartleggingen. Dette betyr at det i utgangspunktet vil finnes data for hjortevilt, småvilt og trua og sårbare arter. Artsdata presenteres i tre formater; punkt (eksempelvis reir), linje (eksempelvis trekkvei) og område/areal (eksempelvis beiteområde). Enkelte kombinasjoner av arter og funksjonsområder, som for eksempel rovfuglreir, er ikke tatt med i det allmenne innsynet mot Naturbase av sikkerhetsmessige årsaker. NB! Miljøvernrådgiver har tilgang til disse opplysningene. ARTSKART (Artsdatabanken) Artskart Datasettet viser observasjoner av arter som er registrert i Norske Rødliste for arter Kilde: WMS-tjeneste fra Artsdatabanken STEINSKRED SkredSteinAkt Aktsomhetskart for steinsprang er et grovt oversiktsiktskart som identifiserer en mulig fare for steinsprang. Kartene sier ingenting om sannsynligheten for steinsprang. Kilde: WMS tjeneste fra NGU NATURVERNOMRÅDER Naturvernområder Naturvernområder opprettes først og fremst for å bevare naturverdier av nasjonal betydning. Dette er verdier vi skal ta vare på for all overskuelig framtid, også med tanke på naturopplevelse og kunnskap om naturen. Verneområdene på norsk fastland forvaltes av fylkesmannen eller kommunen. Dette datasettet viser følgende verneområder på norsk fastland: områder vernet etter naturmangfoldloven av 2009 områder vernet etter naturvernloven av 1970 enkeltobjekter og områder vernet etter lov om naturvern av 1954 (ny lov i 1970) enkeltobjekter og områder fredet etter lov om naturfredning av 1910 (ny lov i 1954) biotopvern etter viltloven av 1981

4 SEFRAK SEFRAK SEFRAK er et register over bygninger (i hovedsak eldre enn år 1900) som er registrert, men som ikke er freda etter Kulturminneloven. Kilde: Lastet ned fra Riksantikvaren FREDETE KULTURMINNER Fredete kulturminner Dette datasettet viser følgende fredete objekter: Vedtaksfreda sikringssoner Arkeologiske kulturminne flate Arkeologiske kulturminner linjer Arkeologiske kulturminner punkt Freda bygninger Kilde: WMS tjeneste fra Riksantikvaren VERNEPLAN BYGG Verneplan bygg Dette datasettet viser bygg som kommunen har klassifiserte i ulike klasser. Kilde: Skien kommunes kartverk, ref. Kulturminnevernplan. FORURENSET GRUNN Biologisk forurenset grunn Kartlaget viser områder der Tromsøpalme (TP) er registrert. TP er en plante som gir brannsår og som sprer seg lett. Kommunen søker å utrydde TP. Løsmasser fra disse områder bør behandles som spesialavfall. Kilde: Registreringer foretatt av Skien kommune Forurenset grunn/deponi (flater) NB: Kun til internt bruk Kartlaget er ment som et aktsomhetskart. Avgrensning av områdene har ulik kvalitet. Noe er hentet fra konsulentrapporter, mens andre opplysninger baseres på tips der avgrensningen er satt ut fra lokalkunnskap, eldre flyfoto og lignende. Kilde: Registreringer foretatt av KLIF (SFT), ulike konsulenter og Skien kommune. Usikker avgrensning av område NB: Kun til internt bruk Usikker avgrensning betyr at man antar at området er større en det som kommer frem i overstående punkt. Forurenset grunn/deponi punkt NB: Kun til internt bruk Kartlaget er ment som et aktsomhetskart. Avgrensning av områdene har ulik kvalitet. Noe er hentet fra konsulentrapporter, mens andre opplysninger baseres på tips og punktet er satt ut fra lokalkunnskap, eldre flyfoto og lignende. Kilde: Registreringer foretatt av KLIF (SFT), ulike konsulenter og Skien kommune. Registrerte oljetanker NB: Kun til internt bruk Kartlaget viser oljetanker som er registrert av Skien kommune. Dette er IKKE automatisk forurenset grunn, men viser et potensial for dette. Kilde: Oljetankregisteret i Skien kommune.

5 Alunskifer (Forurenset grunn) Kartlaget viser hvor alunskifer finnes som fast fjell nær overflaten. Alunskifer inneholder mye av det radioaktive grunnstoffet uran. Alunskifer er definert som forurenset grunn (jfr. Forurensningsforskriften 2-3) og må deponeres som spesialavfall. Kilde: WMS-tjeneste fra NGU. FORURENSET GRUNN KLIF (SFT) Forurenset grunn (SFT) Datasettet viser KLIF s register over forurenset grunn. Kilde: WMS-tjeneste fra KLIF. KVIKKLEIRE Kvikkleire faregrad Datasettet viser kartlagt kvikkleire vurdert etter faregrad. Ved vurderingen er følgende kriterier vurdert: grunnforhold, topografi, erosjon og flom. Faregrad er delt i tre klasser: høy, middels og lav. Kilde: WMS-tjeneste fra NVE Kvikkleire skredrisiko Datasettet viser kartlagt kvikkleire vurdert etter skade som et skred kan forårsake. Risikoen er vurdert i risikoklasser fra 1-5. Kilde: WMS-tjeneste fra NVE RADON Alunskifer (Radon gass) Kartlaget viser hvor alunskifer finnes som fast fjell nær overflaten. Alunskifer inneholder mye av det radioaktive grunnstoffet uran, som igjen fører til dannelsen av gassen radon. Det anbefales å lage hensynssoner for radon basert på kartlagt alunskifer. Kilde: WMS-tjeneste fra NGU. Registrerte områder med radonfare Datasettet viser hvilke områder som er kartlagt og sannsynligheten for radonfare. I MODERATE områder er sannsynligheten for økt radonfare i hus lav, men det kan ikke utelukkes. I områder som er markert som HØY, er det høyere sannsynlighet for radonfare. Fire faktorer bestemmer aktsomhetsgraden: innemålinger, bakgrunnsstråling fra luften, lett gjennomtrengelige løsmasser og bergartstypen. De områdene av kommunen som i dag ikke er på kartet er registrert og NGU holder på å utarbeide kart. Kilde: WMS-tjeneste fra NGU. Målte radonnivåer i bygg Datasettet viser resultatet av radonmålinger utført i boliger på 1990-tallet. Kartlaget vises i målestokk 1: og mindre (for at bolighus ikke skal kunne identifiseres). I vil det foregå en interkommunal kartlegging som vil gi et nytt datasett med flere målinger. Kilde: Miljørettet helsevern i Grenland

6 NASJONALE KULTURHISTORISKE BYMILJØER NB! registeret Datasettet viser bymiljøer av nasjonal verdi. At en by eller et delområde er registrert i basen medfører ikke formelt vern, men at nasjonale kulturminneinteresser foreligger, og at områdene bør forvaltes og utvikles med hensyn til dette, slik at kulturminneinteressene ikke svekkes eller forsvinner. De nasjonale interessene kan knytte seg til byen som helhet, til enkeltmiljøer og/eller strukturer. Kilde: Kart fra NB! Registeret (februar 2011), Riksantikvaren Kjell-Henrik Semb