Arenaer for økt FoU og læring i utvalgte sektorer i Østfold.

Transkript

1 Arenaer for økt FoU og læring i utvalgte sektorer i Østfold. VRI-søknaden fra Østfold er utviklet i perioden januar-april 2011, etter at søknad om støtte fra VRIprogrammet ble avslått høsten Etter avslaget ble det besluttet å endre organiseringen av søkeprosessen og innholdet i VRI-satsingen. Som et resultat av avslaget nullstilte partnerskapet tilnærmingen i forhold til første periode av VRI (VRI-1) og VS2010 før dette. Gjennom denne siste søknadsprosessen har vi tatt tak i forhold som ble kommentert i avslagsgrunnlaget, så som at prosjektet omfattet mange delprosjekter og få involverte institusjoner og personer, hadde en utydelig næringslivsforankring og svak formidling, og at prosjektet i liten grad syntes å bygge på læring fra VRI 1. Antall innsatsområder er redusert fra 5 til 3, og det er introdusert et nytt relevant innsatsområde og flere aktører som kan øke verdiskapningen gjennom forskningsbasert innovasjon i Østfold fremover. Samtidig er sterke elementer videreført, og viktige erfaringer fra VRI-1 hensyntatt, herunder nødvendigheten av en bedre formidling fra prosjektet. I løpet av noen hektiske måneder er to av innsatsområdene fra forrige søknad, helse- og omsorgsteknologi og serviceinnovasjon, og energi/smart Grønn Vekst, videreutviklet. I tillegg er det introdusert et nytt innsatsområde: Energieffektiv rehabilitering av bygg (ERB) som også er forankret både blant flere sentrale bedrifter i bransjen og i FoU-miljøene i tillegg til offentlige aktører. Bak VRIsøknaden står Østfold fylkeskommune, NHO og LO, Innovasjon Norge, Høgskolen i Østfold, Norwegian Centre of Expertise Smart Energy Markets (NCE SEM) og Borg Innovasjon AS. 1 Prosjektorganisering og rolleavklaring VRI Østfold er godt forankret i det regionale partnerskapet, involverer deltagere fra hele fylket, og deler også erfaringer med andre VRI-regioner, primært i Oslofjordregionen. Søknaden er utviklet av et programstyre ledet av Østfold fylkeskommune ved lederen av Kompetanseoffensiven Østfold. De øvrige medlemmene i programstyret er regiondirektør i NHO Østfold, distriktssekretær i LO Østfold, FoU-koordinator ved Høgskolen i Østfold og regiondirektør i Innovasjon Norge. Næringssjefen i Østfold har deltatt i programstyrets møter, sammen med Forskningsrådets regionale representant som er observatør. Østfold fylkeskommune er formell søker og prosjektansvarlig for samhandlingsprosjektet. NHO Østfold ivaretar prosjektlederrollen, med Truls Korsgaard (siving.) som hovedprosjektleder. Programstyret som har utviklet søknaden fortsetter som styringsgruppe i gjennomføringsfasen, supplert med Forskningsrådets regionale representant som fast medlem. Styringsgruppen er felles for samhandlingsprosjektet og forskningsprosjektet. Styringsgruppen rapporterer til Østfold fylkeskommune gjennom Kompetanseoffensiven, et partnerskapsprogram som har som formål å styrke kompetanse og evne til nyskaping og innovasjon i Østfold. Styringsstrukturen er forenklet i forhold til VRI-1 hvor det var en operativ styringsgruppe og en overordnet styringsgruppe, noe som medførte tunge beslutningsveier og en lite tydelig ansvars- og rollefordeling. Til hvert av de tre innsatsområdene vil det være egne prosjektledere og prosjektgrupper sammensatt av representanter for næringsliv, kunnskapsmiljøer og brukere. Valget av innsatsområder er strategisk forankret i Fylkesplanen og FoU-strategien for Østfold, som har følgende mål: a) økt næringsrettet forskning i Østfold b) forskning tilpasset regionale behov c) langsiktig kompetansebygging på utvalgte områder d) økt kapasitet i høyere utdanning og forskerutdanningen e) sterkere samarbeid mellom næringsliv og institusjoner i regionen og sterke FoU-miljøer nasjonalt og internasjonalt 1

2 Strategien ble utarbeidet parallelt med gjennomføringen av VRI 1, og ved utarbeiding av søknaden til VRI-2 har vi nå hatt et gjennomarbeidet og bredt forankret strategisk grunnlag for satsingen. Dette har også resultert i at en del av innholdet i VRI-1 ikke er videreført i VRI-2, men forutsettes videreført i næringslivets egen regi eller gjennom andre offentlig støttede program. Innsatsområdene harmonerer med EUs Europa 2020-strategi som har satt seg ambisiøse klima og energimål, herunder effektivisering av energibruken. Dette er sentrale områder for to av innsatsområdene i søknaden. Målsettingene om høyere sysselsetting, høyere utdanning og økt satsing på FoU harmonerer også godt med innsatsområdene, som har som hovedformål å øke verdiskapningen i fylket fra forskningsbasert innovasjon. EU-kommisjonens melding om smartere vekst fokuserer blant annet på innovasjonsklynger for regional vekst og på vilkår for små og mellomstore bedrifter, kulturindustrier, og attraktive regionale kompetansesentra. Dette er også viktige fundamenter for VRI-satsingen i Østfold. VRI-1 involverte i liten grad andre FoU-miljøer enn Østfoldforskning og Høgskolens ingeniøravdeling. I VRI-2 er Høgskolens engasjement utvidet med deltagelse fra avd. for helse- og sosialfag og avd. for informasjonsteknologi. I søknadsfasen har det vært dialog med BI, UMB og Sykehuset Østfold, som det legges opp til et tett samarbeid med i gjennomføringsfasen. Det forutsettes også samarbeid med andre fagmiljøer som for eksempel SINTEF Byggforsk. Dette styrker gjennomføringsevnen i prosjektet, og bidrar til ytterligere faglig utvikling i de regionale miljøene. Næringslivsorienteringen er styrket i forhold til VRI-1, dels gjennom organiseringen av prosjektet men også gjennom sterkere næringslivsfokus på innsatser og virkemidler. De tre foreslåtte innsatsområdene er utviklet i samarbeid med eksisterende nettverk med tung bedriftsdeltagelse og gjennom dialog med et utvalg av sentrale næringsaktører innenfor byggenæringen der det ikke eksisterer tilsvarende nettverk i dag. Målsettinger, strategier og virkemidler er presentert i kapittel 3. 2 Delmål og strategier VRI Østfold vil bidra til å nå hovedmålene i VRI-programmet ved å utvikle kunnskap om, og evne til, samhandlings- og innovasjonsprosesser. Det langsiktige målet for VRI-satsingen i Østfold er å øke den regionale verdiskapningen basert på forskningsbasert innovasjon. Forventede effekter på lang sikt er flere nyetableringer og knoppskytinger, økt arbeids- og studieattraktivitet og positiv eksponering for regionen. For programperioden er målsettingen for VRI Østfold etablering av flere og større næringsrettede FoU prosjekter i utvalgte innsatsområder regionen, der kommersialisering av resultatene er høyt prioritert. Bedriftsstrukturen innenfor de prioriterte innsatsområdene er fragmentert, og med overvekt av små og mellomstore bedrifter som har begrensede ressurser til å gjennomføre egne FoU-aktiviteter. Ved å legge til rette for økt utviklingssamarbeid mellom bedrifter, og mellom bedrifter og kunnskapsleverandører, vil vi senke terskelen for å ta i bruk FoU som et strategisk virkemiddel for økt verdiskapning i bedriftene. Fra VRI-1 har vi erfart at sterk bedriftsforankring og deltagelse er en forutsetning for å få resultater. VRI-2 har en sterkere næringslivsorientering, og utvider antall involverte næringsaktører i gjennomføringen. Strategi a) Mobilisere til økt forskning i næringslivet Østfold er blant fylkene som er dårligst på å utnytte offentlige virkemidler for FoU, For å fremme forskningsbasert innovasjon i næringslivet blir mobilisering en viktig strategi. Dialogvirkemidler, mobilitet og kompetansemegling skal benyttes til å øke etableringsfrekvensen, samt omfang og kvalitet på FoU-prosjekter. 2

3 Strategi b) Utvikling av regionens FoU miljøer med særlig fokus på innovasjonsforskning Gjennom VRI 1 ble det bygget opp formell vitenskaplig kompetanse (2 fullførte doktorgrader), men vitenskaplig publisering og formidling hadde et forbedringspotensial. I forskningsprosjektet i VRI 2 vil de lokale FoU-miljøene (HiØ og Østfoldforskning) utvikle seg videre, blant annet ved publisering av forskningsresultater i internasjonale vitenskaplige tidsskrifter med refereeordning. Dette beskrives nærmere i prosjektbeskrivelsen til forskningsprosjektet. Strategi c) Samarbeid og kunnskapsdeling VRI skal stimulere til innovasjon og til å utvikle innovasjonssystemet i Østfold ved å koble de som utvikler kunnskap med de som utnytter kunnskapene. Derigjennom skaper vi gode utviklingsmiljøer som fokuserer på hele prosessen fra ide til marked. Dialog og bred medvirkning, herunder læringsarenaer og foresight-prosesser blir sentrale virkemidler i de enkelte delprosjektene. Det er definert et sett måleindikatorer for arbeidet: o Økning i antall næringsrettede FoU-prosjekter (både antall prosjekter og samlet økonomisk omfang) som mottar ekstern finansiering fra nasjonale og internasjonale finansieringskilder. o Antall FoU-prosjekter med samarbeid mellom bedrift og forskningsmiljø (nasjonalt og internasjonalt) o Antall nye produkter, tjenester, produksjonsprosesser som resultat av VRI-aktiviteter o Utvikling i antall aktive nettverksaktører for alle innsatsområder Mål og strategier for de enkelte innsatsområdene fremgår i beskrivelsen av disse. En mer detaljert beskrivelse av innsatsområdene med bl.a. aktivitetsplaner fremgår av vedlegget til denne prosjektbeskrivelsen. 3 Virkemidler og formidling De tre innsatsområdene i VRI 2 er prioritert fordi dette er områder der Østfold har utfordringer og der næringslivet i regionen har potensial for økt verdiskaping gjennom forskningsbasert innovasjon. Innsatsområdene er forankret i det regionale partnerskapet, i de regionale kunnskapsmiljøenes egne strategier, og politisk gjennom fylkesplanen og FoU-strategien for Østfold. Praksis fra VRI-1 med å benytte en bred portefølje av virkemidler skal videreføres, i tillegg til at vi vil utvikle nye varianter av dialogvirkemidlene spesielt innen innsatsområdene Energieffektivisering ved rehabilitering av bygg og Helse- og omsorgsteknologi og serviceinnovasjon. 3.1 Teknologi og energi grønne løsninger i Smarte byer (TES) NCE Smart Energy Markets (NCE SEM) var en del av innsatsområdet energi og miljø i VRI-1. NCE SEM utvikler et senter for miljøvennlig energihandel som skal være i verdensklasse i forhold til innovasjon innen omsetning av energi, råvarer og klimakvoter. Klyngen har gjennomgått en svært positiv utvikling gjennom perioden som ARENA-prosjekt og nå NCE. Fra å være en liten klynge bedrifter som arbeidet for å tiltrekke seg interesse fra næringsliv og FoU-miljøer, opplever klyngen nå at bedriftene selv tar initiativer, utforsker nye ideer, ønsker å etablere FoU-prosjekter og i noen grad iverksetter nyetableringer. Klyngen er forankret i Halden kommune og klyngens akademiske institusjoner (HiØ, UMB, IFE, Østfoldforskning og Inkubator Halden). Mange sentrale bedrifter er pådrivere i klyngen: MoreCom, Navita Systems, Tieto, Logiq, NASDAQ OMX, Monsternett, Microsoft Norge, Montel, GeoData, Statsbygg, Fredrikstad Energinett og Haslund. På tross av den positive utviklingen som har skjedd, så opplever man at det er færre virksomheter enn ønskelig som har etablerte, strukturerte prosesser og rutiner for å kommersialisere de verdielementer som genereres i klyngen, eller resultater fra forskningsprosjekter og studentarbeider 3

4 som klyngens virksomheter deltar i. FoU-institutter og UoH-miljøer, som er de som først blir eksponert for resultatene, er i dag ikke godt nok rustet til å kommersialisere ideene. NCE SEM har lagt mye innsats i gjennomføring av foresight som et strategisk verktøy Dette har hatt en svært viktig funksjon gjennom å virke samlende for bedriftene og FoU-aktørene i klyngen. Prosessen har økt kontaktflaten mellom aktørene betydelig, og resultatet er etablering av FoUprosjekter og utprøving av ny teknologi og forretningsideer. Målet med innsatsområdet er å benytte erfaring og bedriftskultur i NCE SEM til å videreutvikle innovasjonskulturen, og systemet til permanente strukturer som skal øke omfanget og nivået på næringsrettet FoU og kompetanse. Strategiene som er valgt for å oppnå dette er: utvidelse av virkeområdet til NCE SEM mot SmartHouses og SmartHealth som et første skritt mot SmartCities. tilføre dedikerte og kunnskapsrike ressurspersoner til klyngen som skal fungere som brobyggere mellom næringsliv og forskning slik at det initieres nye FoU-prosjekter, og kommersialiseringen av FoU-resultater øker. etablering av nye fysiske og nettbaserte arenaer for kunnskapsdeling og samhandling - I skjæringsfeltet mellom forskning og næringsliv er det avgjørende for ny verdiskapning at det er et kontinuerlig fokus på å utvikle selvdrevne innovasjonsaktiviteter. Det benyttes fortsatt offentlige midler for å stimulere til økt innovasjonsaktivitet i NCE SEM. VRI skal gi oppstarten til en etablering av systemer og strukturer som på sikt skal bli selvdrevne og kontinuerlig kommersialisere og utvikle nye forretningsområder basert på forskningsresultatene. En slik permanent struktur etablerer tett kontakt mellom FoU-miljøene (HiØ, UMB, IFE) og næringslivet. Hensikten er å få bedriftene til å ta tak i gode ideer (studentprosjekter, FoU-resultater) på et tidlig stadium, og at dette blir startpunkter for etablering av nye innovative produkter og tjenester. Gjennom systemet iverksettes også formidlings- og meglingsaktiviteter med utgangspunkt i forskningsresultater og resultater fra studentprosjekter som ikke har blitt utnyttet kommersielt, men som kan få en anvendelse gjennom at nye ideer revitaliserer forskningsresultatenes aktualitet. Denne meglingen tar utgangspunkt i gjennomført forskning/studentprosjekter og identifiserer virksomheter der resultatene kan ha et forretningspotensial. Prosessene vil ha som tilleggseffekt at de øker bedriftenes FoU-kompetanse og gjør de bedre i stand til å bestille, initiere og utnytte forskning. For at innovasjonsaktiviteten skal bli en viktig drivkraft i regionen har klyngen ambisjoner om å utvide perspektivene fra dagens Smart Energy Markets til framtidsbildet SmartCities. Denne utvidelsen vil skje ved at NCE SEM aktivt kobler seg til de to andre innsatsområdene, både gjennom erfaringsutveksling og gjennom samhandling med forskningsprosjektet og de to andre innsatsområdene. Energieffektiv rehabilitering av bygg gir en inngangsport mot SmartHouses, mens Helse- og omsorgsteknologi og serviceinnovasjon gir en inngangsport mot SmartHealth. NCE SEM sørger for utnyttelse av koblingspunkter i fellesarenaer for kunnskapsutveksling, læring og forskning, som beskrevet i kapittel 3.4. Bruken av virkemidler i innsatsområdet blir variert og bred, men målrettet. Koblingene mellom SmartEnergy, SmartHouses, SmartHealth i SmartCities introduserer nye utfordringer og muligheter som skal identifiseres mot hvert av de to andre innsatsområdene, og foresight er egnet som virkemiddel til dette. Kompetansen i NCE SEM blir også benyttet i oppstarten av de andre innsatsområdene ved at NCE SEM er delaktig i gjennomføringen av dialogkonferanser. 4

5 Mobilitetsvirkemiddelet skal benyttes innledningsvis ved at to Prof. II-stillinger opprettes på HiØ avdeling for IKT. Subsidiært vil det opprettes ekspert/rådgivningstillinger på høy faglig/akademisk nivå etter mønster fra det som praktiseres i Kongsbergmiljøet. Slike industrieksperter eller industriprofessorer har en friere stilling rent akademisk. Det skal rekrutteres personer fra næringslivet med forskningskompetanse som skal opparbeide en omfattende kontakt med FoUmiljøer og bedrifter gjennom oppsøkende virksomhet, og dermed fungere som kompetansemeglere mellom miljøene. I meglingen legges det stor vekt på å fange de opp de seneste trendene og resultatene fra forskningen. Etter oppstartsfasen blir personene virkemiddeloperatører som benytter både kompetansemegling, mobilitetsvirkemidlene og forprosjektmidler i sine pådriverroller i klyngen. Gjennom prosessene hever de sin egen kompetanse om forskningsbehov, og tilgjengelige FoU-resultater, og meglingsoppgavene gjennomføres med stadig større effekt. Den oppsøkende virksomheten utfylles av en arena for dialog og læring som konkretiserer FoUbehov. Arenaen er kalt Demo Marked : en kombinasjon av torg, scene og galleri der bedrifter enkeltpersoner, FoU-miljøer og venture foretak møtes i en aktiv, lekende og utforskende sammenheng. En variant av virkemiddelet dialog og bred medvirkning, kalt nettbasert samhandling introduseres, og inneholder blant annet diskusjonsforum og nettbasert idégenerering/problemløsning. Til dette skal det utvikles nettbaserte økosystemer som utnytter prinsippene bak crowdsourcing 1. Dette blir en dialogform som ikke er basert på fysiske møter, men nettbaserte miljøer som samarbeider kreativt om felles utvikling av løsninger. NCE SEM har allerede en formidlingsstrategi som inkluderer tiltak rettet mot studentmiljøene for at mulighetene i Halden-klyngen skal bli bedre kjent. NCE SEM har også gode erfaringer med workshops for formidling rettet mot kommersialisering av FoU. Nettbaserte arenaer, som sosiale medier og samhandlingsløsninger, blir et nytt område for å spre informasjon direkte mot identifiserte målgrupper. Informasjonsvirksomhet fra prosjektet blir også rettet mot bedrifter i de to andre innsatsområdene. De nye initiativene får også sin plass i nyhetsmediene både i trykket og elektronisk form. Gjennomføring av innsatsområdet skal ledes av Inkubator Halden AS, et innovasjons- og inkubatorselskap som leder prosjektet NCE Smart Energy Markets. Thor Moen (Master of Management) er prosjektleder for innsatsområdet, med prof. Bernt A. Bremdal som faglig ressurs med ansvar for faglig profil og innhold i læringsarenaene som skal etableres. For innsatsområdet etableres det en prosjektgruppe under ledelse av prosjektleder som får ansvaret for iverksettelse av strategiene. 3.2 Helse- og omsorgsteknologi og serviceinnovasjon (HOT) Østfold har, som resten av Norge, og store deler av den vestlige verden store framtidige utfordringer innen helse- og omsorgssektoren. Økt behov for helsetjenester av høy kvalitet, aldrende befolkning og press på kostnader er noen stikkord. I en bransje der FoU i stor grad er rettet mot nye medisinske løsninger og teknikker er det stort behov for også å utnytte FoU til å forbedre prosessene for å tilby de nye løsningene i markedet. Det er en velkjent utfordring, som også rapporteres fra næringslivet i bransjen, at offentlige og private tjenesteytere oftest velger løsninger som har vært tilgjengelig, og i bruk, i lengre tid, framfor å teste ut nyutviklede løsninger. Nye løsninger som tilbys markedene må være helhetlige i den forstand at de ikke forutsetter at brukere/pårørende eller tjenestetilbydere skal forholde seg til mange ulike system- og komponentleverandører som har ulike teknologiske plattformer. 1 Shuen, Amy Web 2.0: A Strategy Guide. O Reilly Media 5

6 Innovasjon i tjenestetilbudet i helse- og omsorgssektoren er svært aktuelt i Østfold. Det nye Sykehuset Østfold som skal bygges utenfor Sarpsborg vil ha effektiv behandling med en sterk reduksjon i antall liggedøgn. Østfold kommer da i en særstilling i forhold til å høste tidlige frukter fra innføringen av Samhandlingsreformen. Kravene til de som skal ta imot utskrevne pasienter stiger, enten dette er pårørende eller kommunale behandlingsenheter. Dette setter også krav til utvikling av løsninger som muliggjør kommunikasjon med, og overvåkning av helsetilstanden til, pasienter i den viktige fasen etter hjemkomst. Samtidig stilles det svært høye krav til kvalitet og sikkerhet til slike teknologiske løsninger. Målet med for innsatsområdet er å øke anvendelsen av ny teknologi i sektoren og å øke innovasjonstakten hele veien fra utvikling, via uttesting og implementering, til kommersialisering. Strategiene som er valgt for å oppnå dette er: forankring av felles framtidsbilder og utviklingsplaner for nettverket ved gjennomføring av foresight-prosesser i et quadruple helix perspektiv (næringsliv, FoU-aktører, offentlige myndigheter, og private brukere/samfunnet) 2. utvikling av møteplasser og koblingspunkter, basert på Living Lab-konseptet, mellom innovative bedrifter, FoU-miljøer, brukere og offentlige aktører kontinuerlig uttesting og evalueringer av løsninger i Living Lab-møteplassene, inkludert etablering av feedback-systemer med nye FoU-utfordringer tilbake til nettverket Independent living er et sentralt begrep i innsatsområdet, og omhandler løsninger som gjør det mulig for mennesker med kronisk eller midlertidig behov for helsetjenester å bo i eget hjem/bofellesskap, og motta behandling og oppfølging der. Dette vil i mange tilfeller både gi kostnadsbesparelser og høyere kvalitet på leverte helsetjenester. Innsatsområdet har bred forankring i regionen. Sykehuset Østfold er interessert i å utvikle helhetlige løsninger for oppfølging av pasienter utenfor sykehuset. Handicare og Tieto er to større aktører som aktivt deltar i helsenettverket etablert av Borg Innovasjon. Flere mindre bedrifter deltar også, som f. eks. Dignio, Optimal Assistanse og Info Consensus. Satsingen er forankret ved HiØ som har en konkret satsing på helse- og omsorgsteknologi. Borg Innovasjon har FoU-samarbeid med Handelshøyskolen BI og SINTEF og har gjennom disse tilgang til høy internasjonal kompetanse. Borg Innovasjon samarbeider også tett med andre Living Labs, i første rekke i Halmstad og København. Videre er det aktuelt å koble seg sterkere til Arena Helseinnovasjon i Buskerud. I klyngen NCE SEM finnes bedrifter som har muligheter til å levere både teknologi og løsninger som også er aktuelle for Independent living. Koblinger og samarbeid mellom innsatsområder er nærmere beskrevet i kapittel 3.4. Kontakten mellom bedriftene i sektoren, og mellom næringslivet, offentlige aktører og FoUmiljøene er svak. Dette er også en forklaring på hvorfor det i liten grad etableres næringsrettede FoU-prosjekter. Den manglende kontakten er en betydelig utfordring, og et hinder innovasjon i innsatsområdet. Foresight-prosesser virker ofte samlende og bygger tillit mellom aktørene, og blir et sentralt virkemiddel for å påvise årsakene til manglende kontakt og kommunikasjon. Under oppstarten av prosessen vil det samarbeides tett med NCE SEM som har gjennomført foresightprosesser og samlinger over en lengre tidsperiode. Dialogen som oppstår under prosessen vil også 2 Arnkil, R., Järvensivu, A., Koski, P., and Pirrainen, T Exploring the Quadruple Helix, Report of Quadruple Helix Research For the CLIQ Project. Work Research Centre, University of Tampere 6

7 være viktig for å initiere det kreative samarbeidet som skal lede til utvikling og implementering av framtidens løsninger. I innsatsområdet vil vi også utvikle et nytt dialogvirkemiddel med utgangspunkt i Living Lab, en metode utviklet for å teste ut løsninger i virkelige miljøer der brukerne, (pasienter, pårørende, personell) også deltar i testingen. Living Lab blir en prosess som skal identifisere behovet for videre forskning og utvikling for å oppnå optimale løsninger. Living Lab blir utgangspunktet for mye av virkemiddelbruken i prosjektet, og er en prosess som krever bred medvirkning for å fungere godt. Living Lab arenaen skal også benyttes med bedrifter og FoU-aktører som ikke har vært direkte involvert i utviklingen av løsningen som testes ut i et gitt tilfelle. Dette blir en arena der nye ideer kan unnfanges og danne grunnlaget for nye FoU-problemstillinger. Kompetansemegler benyttes til å invitere andre aktører som har interesser i FoU-problemstillingen. For større FoU-oppgaver der det kreves et forarbeid for å få etablert et FoU-prosjekt vil det bli gjennomført forprosjekter. Living Lab metodikken gir også gode muligheter for studentoppgaver eller avsluttende arbeider for bachelor- og masterstudenter. Etter hvert som båndene og tilliten i nettverket blir sterkere, skal virksomheten i Living Lab også brukes til å gi feedback til nettverket i forhold til framtidige FoUutfordringer som aktørene i nettverket kan ta tak i. Living Lab metodikken skal også benyttes i Interreg IVA prosjektet IKT i seniorers hjem, som Borg Innovasjon er prosjektleder for, og det skal legges opp til kunnskaps- og erfaringsutveksling mellom dette prosjektet og VRI prosjektet. Intern informasjonsspredning og kommunikasjon i nettverket skal prioriteres. Informasjonen blir rettet direkte mot aktørene og det vil bli arrangert egne dialogkonferanser der det informeres bredt ut i nettverket. Siden nyvinninger med stort potensial innen Helse og omsorgssektoren har stor samfunnsmessig interesse, vil nettverket også formidle resultatene både nasjonalt og internasjonalt. Her vil informasjonskanaler som når et større publikum bli benyttet. Dette inkluderer nyhetsmediene (nett og papiraviser), VRIs nettsider og andre relevante nettsteder (eks. samt fagtidsskrifter. Det vil også bli vurdert å formidle via sosiale medier, etter å ha analysert om målgruppene nås effektivt via disse kanalene. For en mer detaljert beskrivelse av innsatsområdet henvises det til prosjektbeskrivelsen i vedlegget. Gjennomføring av innsatsområdet ledes av Borg Innovasjon AS, et innovasjons- og inkubatorselskap med lang prosjekterfaring, herunder deltagelse i FoU prosjekter. Veslemøy Ramsfjell vil være prosjektleder og kapasiteten skal styrkes ytterligere med kompetanse fra helseog omsorgssektoren. For innsatsområdet etableres det en prosjektgruppe under ledelse av prosjektleder som får ansvaret for iverksettelse av strategiene. 3.3 Energieffektiv rehabilitering av bygg (ERB) Innsatsområde er nytt i VRI Østfold fra Byggenæringen har et betydelig omfang i Østfold, og det er en generell oppfatning at næringen har potensial for å styrke sin nasjonale og internasjonale konkurranseevne gjennom forskningsbasert innovasjon. Næringen sysselsetter ca personer i fylket, inkludert industri, rådgivning, bygg og anlegg og byggevarehandel. Siden 2008 har fylket hatt en større relativ nedgang i sysselsettingen enn resten av landet. Forslaget om en særskilt innsats for økt innovasjon og FoU i denne næringen er spilt inn fra mange kanter: Bedrifter i byggebransjen, regionale utviklingsaktører, NHO og LO og fra fylkespolitisk hold. Innenfor deler av bransjen er Østfold ledende, men bransjen er vurdert som FoU-svak. Samtidig står den overfor store utfordringer med tilpasning til nye mål for redusert energibruk i bygg. Utgangspunktet for utviklingen av innsatsområdet var møter med isolasjonsprodusentene Jackon og 7

8 Glava der hensikten med VRI ble presentert sammen med tanker og ideer om hvordan dette kunne utnyttes for å øke verdiskapingen gjennom forskningsbasert innovasjon og økt samarbeid mellom aktørene i bransjen. Interessen for dette var positiv, og de to produsentene ble oppfordret til å foreslå andre aktører i bransjen som vil være sentrale i en oppstartsfase for et framtidig, fungerende nettverk. På bakgrunn av forslagene har det vært møter med, Bøckmann, Østfold Arkitektforening, Link Arkitektur, Østfold arkitektforening, COWI, Multiconsult, Byggmesterforeningen, Opplæringskontoret for bygg- og håndverksfag, Fredrikstad Utvikling, Høgskolen i Østfold ingeniørutdanningen og Universitetet for miljø- og biovitenskap bygg- og miljøteknikk. Samtlige aktører uttrykker positiv interesse og engasjement i forhold til at samarbeid, nettverksbygging og økt kontakt mellom FoU og næringsliv på sikt kan øke innovasjonsevnen og verdiskapningen. Kontakten med bransjeaktørene har avdekket energieffektiv rehabilitering som det sentrale temaet. Et problem i dag er at potensialet for energibesparelser ikke realiseres fordi lite energieffektive løsninger velges ved rehabilitering. Offentlige kunder står for 40 % av omsetningen i næringen og disse aktørenes deltakelse i innsatsområdet er derfor nødvendig. Målet for innsatsområdet er å øke omfanget av og takten på utvikling og introduksjon av nye produkter og løsninger for energieffektiv rehabilitering av bygg Strategiene som er valgt for å oppnå dette er: 1. etablering av en arena for samhandling og kunnskapsdeling 2. kompetanseheving innen energieffektiv rehabilitering av bygg Det vil bli lagt størst vekt på strategi 1. Det er avgjørende å få etablert arenaene/nettverket tidlig, for senere å benytte dette til både å høste frukter av kompetansen i nettverket ved utvikling av utdanningstilbud og til å utnytte forskningsbasert kompetanse i næringslivet. Under mobiliseringen er det viktig å gjennomføre en kartlegging av kompetansemiljøer, og kunnskapsstatus for noen utvalgte områder innen rehabilitering av bygg. Dette er viktig for å sikre at prosjektet har kompetanse som er ledende for utvikling av nye løsninger, og for å unngå å igangsette aktiviteter som frambringer kunnskap som allerede kan dokumenteres. Byggebransjen er, som helse- og omsorgsbransjen, preget av lite kommunikasjon mellom aktører som ofte opptrer isolert. Foresight er en oppstartsaktivitet som kan gjøre det mulig å styrke dialog og kommunikasjon mellom bransjens aktører, både horisontalt og vertikalt i verdikjeden. Det er også påvist svært interessante koblinger mellom energieffektiv rehabilitering av bygg og NCE SEM som omhandler visjonen om SmartCities. Disse koblingene beskrives også i kapittel 3.4. I oppstarten av innsatsområdet er det planlagt en større, regional foresight som både skal samle aktørene om de større utfordringene i bransjen, og ikke minst bygge tillit mellom aktører som ikke har tradisjon for å samarbeide. I tillegg vil kontakten mellom bransjeaktører og FoU-miljøene bli opprettet. En arbeidsgruppe vil delta i utformingen av denne og vil oppsøke flere kompetansemiljøer innenfor området. Prosessen for utformingen av arena for samhandling og kunnskapsdeling vil dermed både bli utformet av bransjeaktørene i arbeidsgruppen og av kompetansemiljøer innen nettverksbygging og framtidstenkning. Utviklingen i nettverket, og hvor fort dette evner å skape resultater, vil være bestemmende for gjennomføringen, og for når prosessen avsluttes. Foresight-prosessens framdrift skal koordineres med utviklingen av caset Demonstrasjonsarena for nettverksbygging. En demonstrasjonsarena etableres ved at et offentlig bygg blir stilt til disposisjon fra Østfold fylkeskommune (ØFK). ØFK har også bevilget kr til et forprosjekt som blant annet skal beskrive kriterier for valg av bygg og økonomiske vurderinger, forsknings- og 8

9 undervisningsaspektene, utarbeide intensjonsavtaler med samarbeidspartnere. Det er et mål at bygget så langt som mulig skal gjøres energinøytralt. I tillegg til å være en forskningsplattform og undervisningsplattform for energieffektive løsninger ved rehabilitering skal bygget også fungere som et utstillingsvindu for industri- og utviklingsaktører. Opprettelsen av caset som utviklingsarena er tatt svært godt imot i bransjen, og vil bli en arena der nye løsninger kan utvikles i tett samspill mellom FoU-miljøene og næringslivet samtidig som de demonstreres direkte og blir et vindu mot markedet. Dette vil utfordre kompetansen i nettverket til å levere nye løsninger som svarer til kravspesifikasjonene, og som kan utvikles til energieffektive løsninger sett i et helhetsperspektiv. Behovet for kompetanseheving er identifisert som betydelig blant mange aktører i sektoren, og gjelder både for det praksisnære og for høyere utdanning. Dette er samtidig et velegnet område for samarbeid, fordi det ikke berører konkurranseforhold mellom deltakende aktører. Det blir ikke avsatt midler spesifikt for dette området, men kompetanseheving er trukket inn som et viktig område under etableringen av arena for samhandling og kunnskapsdeling. I tillegg er kompetanseheving en av målsettingene ved gjennomføringen av et pilotprosjekt innen rehabilitering av et fylkeskommunalt bygg. En sentral problemstilling er å identifisere konkrete kunnskapsbehov som ikke dekkes av dagens tilbud, og foreslå tiltak for tette gapet mellom behov og tilbud og hvordan utdanningskapasiteten må tilpasses behovet. Utdanningstilbud med høy kapasitet vil være avgjørende for å bringe innovative løsninger raskere ut i markedet. Mobilitet fra næringsliv til høgskolen skal brukes for å øke næringsrelevansen av institusjonenes forskningsaktivitet, og vil i tillegg gjøre undervisningen mer relevant i forhold til næringslivets behov. Flere bransjeaktører skal være bidragsytere slik at den faglige bredden i kompetanseoppbyggingen sikres. Videre skal mobilitetsvirkemidlene brukes til å bringe høgskolens forskningsbaserte kompetanse ut i næringslivet. Studentprosjekter og kandidatmobilitet for studenter ved HiØ og UMB er aktuelle virkemidler. Denne bruken av mobilitetsvirkemidlene vil gjøre utdanningen mer næringsrettet samtidig som næringslivet blir mer nyskapende. Etablering av samhandlingsaktiviteter og nettverk innenfor byggenæringen har paralleller til etableringen av vannklyngen i Vestfold under VRI-1, og vil dra nytte av erfaringer derfra. Også i dette innsatsområdet legges det stor vekt på formidling internt i nettverket, og innsatsområdene vil lære av hverandre i forhold til hva som er effektfull formidling. Bransjen er kjent for å være tradisjonell, men nye former for kommunikasjon vil også bli utprøvd der det forventes gode resultater. Bransjen har et stort utbud av fagtidsskrifter som er aktuelle i ekstern formidling mot bransjen. Tilsvarende for formidling mot konsumentene der det finnes et stort antall tidsskrifter med høye lesertall. Sosiale medier vil bli brukt hvis undersøkelser viser at målgruppene nås effektivt gjennom dette. For en mer detaljert beskrivelse av innsatsområdet henvises det til prosjektbeskrivelsen i vedlegget. Gjennomføring av innsatsområdet ledes av Erlend Ystrøm Haartveit, som har forskerbakgrunn, erfaring fra FoU-arbeid i sektoren og har deltatt i ledelsen av VRI 1 samt utformet søknad til VRI 2. For innsatsområdet er det etablert en arbeidsgruppe under ledelse av prosjektleder som får blir delaktige i iverksettelsen av strategiene. 3.4 Fellesarenaer mellom innsatsområder, kobling til forskningsprosjektet Innsatsområdene representerer svært ulike sektorer, men kan likevel ha gjensidig nytte av å samspille. NCE SEM har gjennomført en betydelig satsing mot SmartGrids, en problemstiling som griper inn i mange andre områder og som er en underliggende driver for SmartCity begrepet. SmartHouses er også et element i SmartCity og dekker både, energi, byggfunksjoner, 9

10 kommunikasjon, bolig og kontortjenester, og har derfor et betydelig forskningsmessig overlapp med SmartGrid. Dette synliggjøres i flere større prosjekter innen EUs 7. rammeprogram der både SmartHouse og SmartGrid inngår. Innenfor energieffektivisering er det i dag stort fokus på isolasjon og fysiske sperrer. I en SmartGrid sammenheng vil både effektiv produksjon og ikke minst god energiflyt også være sentrale for utformingen av framtidens bygg. Framtidens energieffektive bygg må trolig ta hensyn til både energiforbruk ved produksjon av byggematerialer og hvor god utnyttelsen av byggene er. Figur 1: Sammenhenger mellom innsatsområder i samhandlingsprosjektet. I tillegg til energistyring så vil det i framtidens bygg også være en rekke andre tekniske innretninger som skal styres og programmeres. Nyere protokoller utvikles i slik at også andre tjenester og signaler kan utnytte den samme infrastrukturen. Eksempler her er medier (TV og IT), styrings- og alarmsystemer, hjelpemidler for handikappede og avansert medisinsk utstyr for å overvåke vitale kroppsfunksjoner. Dette åpner for muligheter til å tilby helt nye, offentlige og private tjenester. Innenfor helse- og omsorg vil interaktive TV-skjermer gjøre det mulig å stille diagnose uten legebesøk, da pasienter kan veiledes til å ta egne prøver med avansert medisinsk utstyr og kommunikasjon kan gjennomføres med kamera og sanntids bildeoverføring. Disse løsningene åpner også for muligheter til oppfølging av treningsprogram, og tilrettelegging for fjernomsorg og sosialisering, slik at kompetanse og menneskelige ressurser kan rettes mot oppgaver som krever fysisk kontakt. Løsninger som utvikles innen dette området vil være egnet for testing i Living Lab i et quadruple helix perspektiv. Slike helhetlige tester, vil også være velegnet til å identifisere reelle utviklingsbehov, samtidig som metodikken kan bli forsøkt overført mot de andre innsatsområdene. For å sikre at alle innsatsområdene får nytte av de erfaringene som gjøres i innsatsområdene og de forskningsresultatene som produseres, skaper vi læringsarenaer for å samle kunnskap som har potensial for generalisering utover den situasjon det har oppstått i. Dette gir rom for testing av hypoteser og validering av resultater, enten disse er basert på erfaring eller forskning. Vi får to ulike grunnlag for overføring og testing av resultater til andre innsatsområder; de som testes ut på bakgrunn av erfaring, og de som testes ut på bakgrunn av forskning. Samlet skal dette fungere som en katalysator som identifiserer overførbare resultater og tester disse i praksis. Resultater som forskningsprosjektet presenterer kan bli formidlet, utprøvd, verifisert, validert, utnyttet og videreutviklet som en mest mulig kontinuerlig prosess, i tråd med VRI-programmets intensjoner. Hvert innsatsområde blir å betrakte som et user-case. Forskningsprosjektet kan 10

11 benytte disse som en egen arena for hypotesegenerering, datainnsamling og resultatanvendelse, en fremgangsmåte som har fellestrekk med praksis i EU-relaterte forskningsprosjekter. Samtidig som forskningsprosjektet produserer resultater, vil analyser tydeliggjøre gap i kunnskap og kompetanse i forhold til innsatsområdets konkrete utfordringer. Dersom uttesting i et nytt innsatsområde ikke gir resultater som samstemmer med hypotesene, må man raffinere eller revidere hypoteser og antagelser, slik at de kan testes på nytt. Denne prosessen genererer verdifulle nye innspill til innovasjonsforskningen. To av innsatsområdene er i oppstartsfasen, og først i siste halvdel av prosjektet vil det være aktuelt å sette initiere til læring på tvers av innsatsområder, og å utnytte kunnskap fra forskningsprosjektet. Utformingen av læringsarenaene blir en oppgave ved revidering av prosjektplaner etter 1-1 ½ år. Innspill fra forskningsprosjektet vil også tas med i utviklingen av arenaene. Sannsynlige kunnskapselementer som det vil bli fokusert på er overføringsverdi av resultater oppnådd i NCE SEM, samt foreløpige resultater på innovasjonsforskningen knyttet til Helse- og omsorgsteknologi og serviceinnovasjon som er det primære området for innovasjonsforskningen. Milepelplan med forventede resultater Innsats/strategi Periode Forventet resultat 1. Teknologi og energi grønne løsninger i Smarte byer (TES) 1.1 Når struktur og system for økt Q kommersialisering av FoUresultater/studentprosjekter er etablert 1.2 Når arenaen DEMO-Market for utveksling av kunnskap og FoU-behov er etablert 1.3 Når nettbasert \arena for crowdsourcing og erfaringsformidling er etablert Q Q Helse- og omsorgsteknologi og serviceinnovasjon (HOT) 2.1 Når felles fremtidsbilder er identifisert og Q forankret av aktørene i quadruple helix, og plan for videre utvikling er utarbeidet. 2.2 Når dialogvirkemiddelet Living Lab er utviklet og testet sammen med bedrifter, FoUmiljøer, tjenesteleverandører (inkl offentlige) og pårørende/pasienter. 2.3 Når systemer og strukturer for kontinuerlig utvikling, uttesting og evaluering av løsninger i en brukerstyrt utviklingsarena (Living Lab) er utviklet og tatt i bruk. 3. Energieffektiv rehabilitering av bygg (ERB) 3.1 Når bedrifter og kunnskapsmiljøer har forankret sannsynlige framtidsbilder og utfordringer, og utviklet relasjoner og forpliktelser for videre samarbeid 3.2 Når demonstrasjonsanlegg for utvikling av nye rehabiliteringsløsninger er etablert, og deltakerne har bekreftet deltakelse Q Q Q Q Engasjert 2 brobyggere FoU/næringsliv. - opplæring i kommersialisering for 6 bedrifter - Etablert 4 FoU-prosjekter finansiert eksternt - lokale i Halden innredet for presentasjon av ideer - gjennomført og dokumentert 2-3 samlinger - etablert 5 eksternt finansierte FoU-prosjekter - etablert nettbasert arena - rekruttert 6 crowdsourcingskampanjer - etablert ett FoU prosjekt - felles strategidokument, - revidert prosjektplan, - dokumentasjon på aktørenes videre prosjektforpliktelser. - Dokumentasjon som oppsummerer erfaringer og resultater av den første testen, inkludert utviklingsbehov for Living Lab som dialogmetode. - Prosjektbeskrivelse av første FoU-prosjekt - Beskrivelse av feedback-mekanismer til nettverket. - Dokumentasjon fra testing av 5 nye løsninger, - utført og rapportert 3 studentprosjekter - 3 nye FoU-prosjekter med ekstern finansiering initiert fra Living lab. - 1 nytt FoU-prosjekt med internasjonalt samarbeid og finansiering initiert fra Living Lab. - dokumentasjon på forpliktende nettverksdeltakelse - rapport fra foresight-prosess med identifiserte framtidsbilder og utfordringer - dokumentasjon på videre forpliktelser og kompetansemessige bidrag til nettverket. - oversikt over aktører som deltar i utviklingsprosessene - rapport som viser kjente FoU utfordringer og skisser til hvordan disse kan angripes 11

12 3.3 Når gapet mellom næringens utdanningsbehov og eksisterende utdanningstilbud er kjent. 3.4 Når koblinger mellom UoH sektoren er etablert og næringen deltar i FoU-baserte innovasjonsprosjekter 4. Fellesaktiviteter 4.1 Når mulige framtidsscenarier for utvikling fra Smart Energy til SmartHouses er beskrevet og forankret. 4.2 Når mulige framtidsutvikling for utvikling fra Smart Energy til SmartHealth er beskrevet og forankret 4.3 Når en av læringsarenaene i innsatsområdet er benyttet som idéverksted som identifiserer utfordringer og løsninger med alle innsatsområder Q Q Q Q Q prosjektforslag til FoU-prosjekter - Rapport som beskriver gap mellom tilbud og behov for høyere utdanning. - Rapport som beskriver gap mellom næringens behov og eksisterende tilbud og kapasitet for grunnutdanning, etter- og videreutdanning - 3 FoU-prosjekter etablert med deltakelse fra næring og FoU-miljøer i eller utenfor regionen. - rapport med beskrivelse resultater oppnådd i mobilitetsprosjekter der FoU-personell har arbeidet ute i bedrift. - rapport fra foresight-prosess med forankrede utviklingsutfordringer og bedriftsdeltakere for identifisering av FoU-prosjekter. - rapport fra foresight-prosess med forankrede utviklingsutfordringer og bedriftsdeltakere for identifisering av FoU-prosjekter. - Rapport fra utnyttelse av læringsarena ( Demo Market eller Living Lab ). - Identifiserte hovedutfordringer for Smarte byer - Oversikt over aktører som bekrefter deltakelse i utviklingen mot Smarte byer. Budsjett og finansieringsplan Budsjett VRI Østfold samhandling (hele 1000 kr) Totalt Innsatsområde Teknologi og energi grønne løsninger i Smarte byer Innsatsområde Helse- og omsorgsteknologi og serviceinnovasjon Innsatsområde Energieffektiv rehabilitering av bygg Fellesaktiviteter og læring på tvers av innsatsområder Prosjektledelse SUM Forskningsrådet Regionale midler Egeninnsats regionale aktører SUM Relasjoner, gjennomføringsevne og dynamikk De regionale aktørene i VRI-satsingen deler den strategiske satsingen på økt innovasjon og kunnskapsutvikling for å løse utfordringer knyttet til energi/miljø og helse/omsorg. Relasjoner mellom innsatsområdene og aktørene i VRI-satsingen er nærmere beskrevet i kapitlene 3, 7 og 8. VRI-1 representerte på mange områder en direkte videreføring av VS2010. Nettverk og utviklingsprosesser fra VS2010 og VRI 1 som er modne for videreføring i aktørenes egen regi er ikke en del VRI-2. Innsatsområdet knyttet NCE SEM videreføres, og VRI vil særlig bygge ut koblingen mellom næringsliv og FoU-miljøene. Det introduseres to nye innsatsområder som vil utnytte kunnskapen utviklet gjennom VRI-1 og erfaringen med klyngeutvikling i NCE SEM. VRI-2 vil utnytte kunnskapen om nettverksutvikling og innovasjonsprosesser som ble utviklet gjennom de to doktorgradsarbeidene i VRI-1, og videreutvikle denne gjennom forskningsprosjektet i VRI-2. VRI-2 øker næringslivsfokuset og utvider bedriftsdeltagelsen gjennom arbeidet i innsatsområdene. Den foreslåtte organiseringen med NHO Østfold som ivaretar prosjektlederrollen vil gi VRI en sterk forankring og legitimitet i næringslivet. Prosjektlederne for innsatsområdene har alle erfaring med FoU-prosjekter i næringslivet og har gode nettverk innenfor sine respektive områder. To av innsatsområdene er nye i VRI, og prosjektorganisasjonen for disse blir bygget som 12

13 en del av oppstarten. Innenfor alle innsatsområder er det aktuelt å etablere en prosjektgruppe bestående av sentrale aktører for gjennomføringen. Den gode koblingen mellom innsatsområdene vil bli utnyttet av prosjektlederne slik at disse lærer av hverandre. De vil også jobbe tett sammen under initiering og gjennomføring av aktiviteter på tvers av innsatsområder. 5 Forholdet til de regionale forskingsfond VRI har foreløpig ikke virkemidler til å finansiere konkrete utviklingsaktiviteter i bedrifter, og prosjekter som initieres gjennom VRI må derfor finansieres på annen måte. Oslofjordfondet (OFF) er en aktuell finansieringskilde, og VRI skal mobilisere og bidra til gode søknader dit. Det er svært godt samsvar mellom satsingsområdene i VRI og satsingsområder i OFF (Teknologi, Klima og miljø, Helse og omsorg). Det er nær kontakt mellom VRI-Østfold og fondssekretariatet i regionen, noe som er en styrke. Det er aktuelt å gjennomføre felles mobiliseringstiltak, informasjonsmøter og søknadsseminarer. Sammen utgjør VRI og OFF et helhetlig verktøy i arbeidet med å styrke innovasjonsevnen innenfor de områdene regionen selv prioriterer. 6 Addisjonalitet VRI tilfører ressurser som virker katalyserende på utvikling av det regionale innovasjonssystemet, og for samarbeidsrelasjoner til andre aktører nasjonalt og internasjonalt. Grunnlaget for samarbeid mellom FoU-aktører i Østfold er styrket gjennom VRI-1. VRIs filosofi og virkemidler er egnet til å utvikle nettverk for kompetanseoverføring mellom aktører i verdikjeder. Virkemidlene bidrar til at kunnskapen utviklet i eksisterende klynger utnyttes i nye innsatsområder. Dette medvirker til at bedrifter oppdager forretningsmuligheter i en for dem ny sektor, slik det er tilfelle i innsatsområdet på helse og omsorg. I innsatsområde Teknologi og energi benyttes mobilitetsvirkemidler til å introdusere et varig bindeledd mellom kunnskapsmiljøene og næringslivet rettet mot morgendagens energimarked. Aktivitetene i prosjektet er ikke prioritert innenfor rammen av NCE SEMs egne aktiviteter, og VRI-midlene vil være utløsende for gjennomføringen. VRI oppmuntrer til å eksperimentere med nye virkemidler som tilpasses regionale problemstillinger, ulike sektorers utfordringer og aktørenes ønske om å utvikle ny kunnskap. Denne muligheten utnyttes i alle innsatsområdene, eksemplifisert ved den casebaserte metoden som benyttes i byggenæringen. VRI-midlene vil gi innsatsområdene anledning til å teste ut flere typer tiltak med en større tyngde og dermed øke sannsynligheten for bedre og raskere kapitalisering av forskningsresultater. Samhandlingsprosjektet og Forskningsprosjektet vil sammen øke kunnskapen om innovasjon og innovasjonsprosesser, med økt verdiskaping for Østfoldsamfunnet som effekt. Prosjektet vil utløse en betydelig egeninnsats fra næringslivet, og en tilsvarende regional offentlig medfinansiering. 7 Felles utfordringer 7.1 Mangfold Programstyret har 40 % kvinner, og kvinnelig styreleder. Det skal tilstrebes en balansert kjønnssammensetning i prosjektorganisasjonen ved rekruttering av deltakere og virkemiddeloperatører i innsatsområdene, dog på en måte som ivaretar kravet om bemanning som sikrer at riktig kompetanse tilføres. Energi- og byggsektorene er tradisjonelt mannsdominert, mens det innen helse og omsorgssektoren gjerne er en sterkere kvinnerepresentasjon. Denne miksen av sektorer fører til at den regionale satsingen som helhet får en mer balansert kjønnsdeltagelse. Det er ønskelig å hente erfaringer fra tiltak som SMEs Smart Women og NHOs Global Future i videreutviklingen av innsatsområdene. 13

14 7.2 Internasjonalisering Miljøene i Østfold har lang og god erfaring med internasjonalt samarbeid gjennom EUs Interregprosjekter, men få deltar i prosjekter finansiert av EUs øvrige programmer. Det er en målsetting at flere FoU-prosjekter som springer ut fra bedrifter og FoU-miljøer i Østfold skal finansieres av internasjonale virkemidler, som Interreg og EUs 7. rammeprogram. Det skal legges til rette for deltakelse i relevante internasjonale nettverk og møteplasser, som kan øke bedrifter og FoU-miljøers deltagelse i internasjonale FoU-aktiviteter. Innsatsområdene HOT og TES har etablert kontakt og samarbeid med europeiske forskningsmiljøer basert på sin deltakelse i andre prosjekter. VRI fører til at flere av regionens bedrifter og miljøer får tilgang til internasjonale nettverk og kompetansen de representerer, og motsatt vil VRI tilføre disse nettverkene kunnskap og erfaringer med utgangspunkt i situasjonen i Norge og Norden. 7.3 Læring, kommunikasjon og formidling. Resultater og erfaringer skal systematiseres for videre utnyttelse i og utenfor prosjektet. En erfaring fra VRI-1 er at etablering av en felles forståelse for VRI som program, åpenhet og transparens og ikke minst en løpende formidling av resultater og kunnskap er særdeles viktig for programmets forankring og legitimitet. I VRI-2 får vi en utvidelse av aktørbildet ved at nye bedrifter og kunnskapsmiljøer vil delta i VRI Østfold. Dette setter krav til god prosjektintern kommunikasjon for å sikre høy grad av koordinering og effektiv erfaringsutveksling, læring og resultatutnyttelse. Dette er hensyntatt i budsjettet, med ressurser til kommunikasjon, samhandling og utvikling av resultater i læringsarenaer på tvers av innsatsområdene og forskningsprosjektet. Gjennomføringen av dette er beskrevet nærmere i kap For ekstern formidling skal vi tilføre prosjektet ekstern, mediefaglig kompetanse som skal bistå med å identifisere målgrupper for innsatsområdene, og deretter skreddersy kommunikasjonsform og medium til disse. Dette inkluderer nye interaktive kommunikasjonsformer (for eksempel utvalgte sosiale medier), som gjør det mulig å formidle, høste kritikk, gi vurderinger og innspill med interne og eksterne aktører. Forventet resultat er en virkningsfull læring både i prosjektet og mot et bredere publikum. Vitensenteret INSPIRIA åpner i Sarpsborg i 2011 og skal være et populærvitenskaplig opplevelses- og læringssenter innenfor temaene energi, miljø og helse. Senteret blir et spennende formidlingssenter også for de ideer og resultater som utvikles i VRI-satsingen. Alle partnerne i VRI-satsingen har interesser i senteret og er involvert i utviklingen av det på ulike måter. 8 Utviklingspotensial Med sin sentrale beliggenhet, etablerte infrastruktur og naturgitte forutsetninger har Østfold potensial for å bli et av landets mest attraktive områder å bo, arbeide og investere i. VRI er et sentralt og høyt prioritert verktøy i arbeidet med å utvikle Østfold mot et høyere kompetansenivå, og mot et mer innovativt og internasjonalt orientert næringsliv. Slik forventes VRI å bidra til å styrke regionens konkurranseevne og verdiskaping i fremtiden. VRI utvikler aktørenes evne til samhandling om komplekse utviklingsprosesser, og vil kunne overføres til andre områder i det regionale utviklingsarbeidet. Utfordringer i helse- og omsorgssektoren og mål om reduserte klimagassutslipp vil stille nye krav til Østfolds næringsliv. Utfordringene innebærer samtidig store muligheter for forretningsutvikling. Gjennom en særskilt satsing på helse og omsorg, energi og energieffektivisering bidrar VRI til å styrke innovasjonsevnen hos bedrifter i næringer som har utviklingspotensial i Østfold og gi dem et konkurransefortrinn nasjonalt og internasjonalt. Det er et langsiktig mål for innsatsområdene HOT og ERB at nettverkene på sikt skal kvalifisere for opptak i Arena-programmet. 14

15 NCE Smart Energy Markets representerer en relativt moden næringsklynge med internasjonal gjennomslagskraft og innovasjonsstyrke. NCEs erfaringer med innovasjon og internasjonalisering, næringsrettet forskning og næringsrettet høyere utdanning vil dras veksler på i oppstarten av de to andre nettverkene. Innsatsområdets bruk av mobilitetsvirkemidlene skal gi oppstart til en varig kobling mellom UoH-sektoren og næringslivet i regionen. Den positive utviklingen som er dokumentert i klyngen rundt NCE SEM skal forsterkes i samarbeid med forskningsprosjektet og de andre innsatsområdene. Sentrale forutsetninger og årsaker til den positive utviklingen vil bli analysert i forskningsprosjektet, og resultater med generaliseringspotensial vil bli testet i de andre innsatsområdene, samtidig som det benyttes til ytterligere å akselerere utviklingen rundt NCE SEM-klyngen i innsatsområde teknologi og energi. På lengre sikt er målet å utvikle selvdrevne klynger og systemer som har et stort fokus på innovasjon som grunnlag for forretningsutvikling og videre vekst. Kompetansen som genereres i VRI-Østfold skal videreutvikles gjennom et nettverk av personer med kompetanse om hvordan innovasjonsprosesser kan situasjonstilpasses en Østfold task force. Kompetansen vil bli kombinert med nye interaktive samhandlingsverktøy og gode kommunikasjonsteknikker og kan da utvikle seg til et levende og selvdrevet verktøy for kommunikasjon mellom forskere, forretningsutviklere og bedrifter. Dette er særlig viktig for å utnytte resultatene av VRI etter endt prosjektperiode. 9 Forholdet mellom samhandlings- og forskningsprosjektet Forskningsprosjektet skal bidra økt kompetansebygging og innovasjon gjennom å (1) styrke forståelsen for innovasjonsprosesser i nettverk som involverer bedrifter, offentlige aktører og brukere, og (2) å utvikle lokal forskningskompetanse innen innovasjonsområdet på internasjonalt nivå. Prosjektet vil i særlig grad fokusere på de private aktørenes (bedriftenes) rolle for samhandling og innovasjon i regionen. Forskningsprosjektet er utviklet som en integrert del av VRI-2 Østfold for perioden , og er knyttet til innsatsområdene i samhandlingsprosjektet. Det empiriske grunnlaget vil hentes fra studier av samhandlingsprosjektets aktiviteter. For forskningsprosjektet åpner dette for interessante muligheter for studier av innovasjon og innovasjonsprosesser på tvers av innsatsområdene. Når mulighetene oppstår vil denne type innovasjon bli analysert, testet ut og forsøkt validert i et samspill mellom de to prosjektene. Forholdet mellom innsatsområdene samhandlingsprosjektet (SP) er beskrevet i kapittel 3.4. Forskningsprosjektet (FP) har et hovedfokus på helse- og omsorg der flere forskningsmiljøer bidrar med høy og komplementær kompetanse. Intensiv forskningsinnsats kombinert utnyttelse av en, i norsk målestokk, ny metode for testing og forbedring av tjenestetilbud, Living Lab, gir forventninger om resultater fra FP som kan utnyttes i dette innsatsområdet, samtidig som det utvikles hypoteser om overføringspotensial til andre innsatsområder. Et lignende eksempel gjelder resultater oppnådd i NCE SEM. Klyngen har stor interesse av å identifisere hvilke faktorer som har ført til suksess, og om det er mulig å gjenta suksessen eller å katalysere den ytterligere, mot andre næringsområder som er beslektet med SEM. Dette er spilt inn som problemstillinger til forskningsprosjektet som retrospektivt kan kartlegge og identifisere sentrale faktorer som har ledet til den positive utviklingen av klyngen. Resultatene vil lede til hypoteser som både omhandler ytterligere positiv utvikling i NCE SEM, og om overføringsverdi til andre innsatsområder som senere kan testes. 15