«Hva bør skje med BHT? - En fremtidsrettet bedriftshelsetjeneste med fokus på kjerneoppgaver»

Transkript

1 HØRINGSUTTALELSE ARBEIDS- OG SOSIALDEPARTEMENTET «Hva bør skje med BHT? - En fremtidsrettet bedriftshelsetjeneste med fokus på kjerneoppgaver» FRAMO BHT EGENORDNING En liten egenordning med fremtidens stemme! Takk for at Framo BHT får være en part i høringen, det er vi takknemlig for. Rapporten inneholder mange gode element for å utvikle en BHT for fremtiden. Hvem er vi i Framo BHT? Vi er et team. Som så mange andre i denne bransjen er vi i godt voksen alder, og med allsidig erfaring fra helsevesenet men og annen arbeidserfaring før vi fant vår nisje her. Leder i BHT er i bunn fysioterapeut, drevet eget firma innenfor helsefremmende arbeid, HMS-ansvarlig ved Sykehus m.a. 3 sykepleierer med bakgrunn fra intensiv, øre, nese-hals og hud m.a. Lege med bakgrunn fra spesialiteten allmennmedisin, psykiatri m.a., tillitsvalgt NAMF, IA-råds medlem Hordaland Sertifisert yrkeshygieniker med deltidsstilling, hovedarbeidsplass ved Yrkesmedisinsk avdeling, Haukeland sykehus. 5 av oss har arbeidet i andre BHT-ordninger, 3 med bakgrunn fra Equinor.

2 De fleste av oss har deltidsstillinger i Framo BHT. Framo BHT har vært i bedriften i over 40 år, vi er i dag en del av et internasjonalt selskap. Vi er en liten stemme i denne høringen men vi mener vi kan bidra med å øke bevisstheten med hvilke tiltak som kan bidra til mer treffsikker og kostnadseffektiv tjeneste. Derfor sender vi inn vår egen variant på høringen.

3 Bakgrunn Vi må endre oss sammen med morgendagen. Å velge en løsning for fremtidens BHT innebærer at vi må velge løsninger som er robuste, og at resultatet bidrar til å øke nivået på helse, miljø og sikkerhetsarbeidet på kort og lang sikt. Arbeidsmiljøet er i omstilling for å tilpasse seg både de globale og lokale endringene i ulike bransjer. For å kunne styre arbeidsmiljørisikoen, må vi som egenordning være en integrert del av bedriftens risikostyring. Vi må utvikle oss innen digitalisering. Vi må ha verktøy som gjør oss konkurransedyktig både internt og eksternt. Et av vårt viktigste verktøy er journalføring. Her er det viktig at det stilles krav til leverandører av journalsystem, slik at det er treffsikkert for kjernevirksomheten til en bedriftshelsetjeneste. Våre leveranser må være, enklere, mer effektive, mer forståelig. BHT ordningen må opprettholdes og styrkes. Den bør fortsatt være lovregulert. Målet må være å bidra til en enklere og mer effektiv og treffsikker innretning på bedriftshelsetjenesten uten at dette skal gå på bekostning av tjenestekvalitet. BHT er et sentralt virkemiddel for å bistå arbeidsgivere og arbeidstakere i deres arbeid med å sikre et systematisk HMSarbeid. BHT har en kompetanse om arbeid og helse som er viktig og nyttig for alle bedrifter. Fokus på kjerneoppgaver,

4 risikovurdering og kunnskapsbaserte tiltak, skjerpet tilsyn og kompetansekrav. Valg av lovbestemt modell vil øke etterlevelse av krav og gi riktig bruk av bedriftshelsetjeneste. Når det gjelder BHT sin rolle i en egenordning vil vi først fremheve nærheten til arbeidstakerne. Det at vi kommer så tett på folk i arbeidet deres, gjør at vi kan se sammenhenger mellom jobb og helse i et tidlig stadium. Vi har god forståelse for hva som fremmer helse og hva som skaper sykdom dette gjelder alle eksponeringer i arbeidsmiljøet, både fysiske, organisatoriske og psykososiale. For å kunne være så tett på, sier det seg selv at vi må ha en overkommelig mengde arbeidstakere å forholde oss til. Å ha mange tusen arbeidstakere som man ikke har kapasitet til å se, blir på mange måter en skinn-bht. Bedriftene kan ha sine papirer i orden, men i praksis utgjør det ingen forskjell. Tilgjengelighet for den enkelte er essensielt. Vi er generalister og fotsoldater i felt. Vi måler temperaturen på hele arbeidsmiljøet hver dag. Dette gjør vår kompetanse unik. BHT er også en naturlig samarbeidspartner i ulike samfunnsorgan så som NAV, fastleger/legevakt, sykehus, AKAN, forsikringsselskap, tilsynsmyndigheter, og andre eksterne organ. Vi må også forholde oss til bedriften sine bedriftsinterne krav samt eksterne kunder sine HMS-krav. Vi ser i økende grad at for vår del som har kunder «world wide» at vi må ha kompetanse som går ut over norsk sokkel/myndighetsvirke. Kunnskap om tropesykdommer, infeksjonsimmunologi til utvidede kundekrav innenfor somatisk, psykisk helse og fysiske krav til tjenestereisende. Vi må kunne mye om eksponeringsfaktorer som naturlig tilhører Folkehelseinstituttet og kommuneoverlegers virke.

5 Plikten til å være tilknyttet BHT - "bransjeforskriften" Plikten til BHT må fortsatt være regulert på bransjenivå slik det er i dag etter den såkalte "bransjeforskriften" (forskrift om organisering, ledelse og medvirkning). Etter vårt syn bør utvalget vurdere å utvide BHT-plikten slik at alle arbeidstakere er sikret tilgang til BHT. Kost/nytte, - Ikke-dødelig helsetap utgjør en stor og økende andel av sykdomsbyrden i den norske befolkningen, noe som vil gi nye utfordringer for helsevesenet. Ikke-dødelig helsetap utgjorde 52 % av sykdomsbyrden målt i helsetapsjusterte leveår. Spesielt muskel- og skjelettsykdommer, psykiske lidelser og ruslidelser er viktige. Arbeidslivets arena er den viktigeste arenaen å forebygge i. Fordel for den norske stat er at BHT systematisk gjennomfører helsekontroller, og på det viset får ekstrahert informasjon som vil gi oversikt over helsetilstanden i den norske normalbefolkning. Vi går over i Folkehelseareaen, men brukes dog ikke. Vi ser også at FHI har opprettet et senter der hovedoppgaven er å kvalitetssikre og bidra til å forbedre de norske sykdomsbyrdeestimatene, formidle kunnskap om sykdomsbyrdeanalyser i Norge.Bruk oss da vel! Fremtidsrettet fokus på ungdom,- de unge som står på sin veg inn i arbeidslivet-hvordan kan BHT være en kompetanseutvikler, en lærende organisasjon for forebygging. Her vil vi henstille myndighetsorgan som Stami, Atil, Ptil og FHI til sammen finne relevante eller tilpassede kurs for nettopp fremtidens BHT. Vi sitter alle i samme båt, og må dra i samme retning. ILO operer med digitale sjekklister noe som vi mener hadde ført til en smartere og mer kostnadseffektiv BHT. Det samme gjelder for mange EU-land, og vi ser at internasjonale Kunder bruker disse i sitt virke. Vi ønsker et større fokus på standardisering og digitalisering.

6 Godkjenning og hvordan forbedre og sikre kvalitet på de tjenester som tilbys? Det må fortsatt stilles krav om at BHT som skal bistå virksomhetene, skal være godkjent av Arbeidstilsynet og i henhold til bransjeforskriften. Vi ser imidlertid at dagens godkjenningsordning ikke fungerer optimalt, og ikke har gitt det kvalitetsløftet som man hadde forventet. Det er derfor nødvendig å foreta noen endringer for å heve kvaliteten av tjenestene som leveres. I en bedriftshelsetjeneste som er en egenordning er vi bedriftens virkemiddel i risikostyring, forebygging og i å skape et godt arbeidsmiljø som gjør at de ansatte kan gå trygt hjem hver dag. Vi er også avhengig av at bedriften benytter oss som kompetanseteam og har den bestillingskompetansen som må til for å at våre tjenester skal være effektiv og treffsikker. Med utgangspunkt i en egenordning foreslår vi at bedriftshelsetjenesten blir sertifisert i henhold til internasjonale standarder sammen med bedriften i henhold til arbeidsmiljøstandard ISO Etter vårt syn kan "volumkravet" (tre årsverk og 30 % av et årsverk innenfor fagområder) i dagens forskrift 2-2 bokstav d fjernes, og erstattes med tydelige kvalitetskrav. Innføring av et krav om at BHT må ha spesialister i helse og arbeidsmiljø jamfør arbeidsmedisiner, yrkeshygeniker, ergonom og bedriftsykepleiere. I en egenordning bør det stilles ekstra krav om et utdanningsløp og spesialisering som følger bedriftens eksponeringer og behov. Volumet av ressursene må sees i forhold til risiko og eksponeringer. Det bør innføres et maksimum antall arbeidstakere som kan betjenes pr årsverk i BHT. Her bør myndighetene ha overordnet føringer som ligger til grunn for volumkrav. Hvordan forbedre og målrette virksomhetenes bruk av tjenestene? BHT bør utelukkende tilby kjerneoppgaver i henhold til risikoforhold i virksomheten. Tiltakene må ha en innretning som treffer hele spekteret av helse og arbeidsmiljøutfordringer som finnes i bedriften. Forslaget om bransjespesifikke risikoguider er bra. Det må også være en økt fokus mot risikofaktorer som skyldes organisatoriske og psykososiale forhold.

7 Disse er overgripende for alle bransjer og nyere forskning viser til at psykososialt sikkerhetsklima ligger i bakgrunnen og styrer øvrige risikoer både når det gjelder helserisiko og sikkerhetsrisiko. Psykososialt sikkerhetsklima er regulert av ledelsens engasjement, ledelsens prioriteringer, ledelsens og de ansattes deltakelse og involvering i hms arbeid samt organisatorisk kommunikasjon. Dette innebærer at BHT må være en aktiv lederstøtte og kompetanseutvikler innenfor helse og arbeidsmiljøperspektivet. Forebyggende arbeid: Forebyggende arbeid er den tyngste arenaen å intervenere i. BHT vil være en katalysator i dette arbeidet. For at dette skal kunne omsettes til praktisk handling må rammebetingelser fra myndighetshold være på plass slik at BHT-kunnskapen ikke forblir taus kunnskap men omsettes i forebyggende praksis. Vi etterlyser at alle aktuelle aktører inn mot BHT samhandler enn å bruke krefter mot hverandre. «Lets all pull in the same direction «

8