Utvalg for oppvekst og kultur

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg for oppvekst og kultur Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Midtre Gauldal rådhuset Dato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Sivert Moen

2 -2-

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 15/16 Dialogkonferanser /1421 Innhold Lukket Arkivsaksnr -3-

4 Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2016/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 17/ Utvalg for næring, plan og miljø 52/ Utvalg for oppvekst og kultur 15/ Utvalg for helse og omsorg 12/ Saksbehandler: Toril Grøtte Handlingsprogram med økonomiplan dialogkonferanser Det vises til vårt system for helhetlig styring; et system for resultatledelse, dialog og kontinuerlig sforbedring gjennom åpne og forutsigbare prosesser. Et av de grunnleggende elementene i dette systemet er styringsdialogen mellom brukere, politisk ledelse og administrasjonen. For å ivareta og legge til rette for denne dialogen vil det bli avholdt dialogkonferanser med hvert av de politiske utvalgene som en oppstart på årets arbeid med Handlingsprogram med økonomiplan Dialogkonferansen skal være en arena for å høre hva brukerne og politikerne er opptatte av i forhold til kommunens tjenester. Gjennom dialogkonferansen legges det opp til en aktiv diskusjon blant deltakerne om utfordringer og forbedringstiltak. Som grunnlag for dialogen er det utarbeidet et dokument «Helhetlig styring i Midtre Gauldal, utfordringsdokument ». Etter dialogkonferansene vil administrasjonen utarbeide en oppsummering fra hvert enkelt utvalg som legges fram på kommunestyrets strategikonferanse. Tidsplan for dialogmøtene Formannskapet og utvalg for Næring, plan og miljø: mandag kl Utvalg for oppvekst og kultur: mandag kl Utvalg for helse og omsorg: mandag kl Program for møtene Det er utarbeidet et felles program/opplegg for dialogmøtene i alle hovedutvalgene og formannskapet: -4-

5 Program: 1. Åpning av møte v/ordfører før rådmann tar over som prosessleder 2. Kort gjennomgang av helhetlig styring - Gjennomgang av Utfordringsdokumentet Fokus på hovedutfordringer 3. Tilbakemeldinger fra brukerne 4. Spørsmål til diskusjon i grupper - Med utgangspunkt i de presenterte hovedutfordringene presenteres problemstillinger til diskusjon - Evt. andre problemstinninger som framkommer fra brukerne 5. Oppsummering av gruppearbeidet Rådmannen vil være prosessveileder i dialogmøtene, og møtets varighet er satt til ca. tre timer. Det er viktig å være klar over at dialogkonferansen er oppstarten på arbeidet med Handlingsprogram med økonomiplan ! -5-

6 Helhetlig styring i Midtre Gauldal kommune Utfordringsdokument

7 Innhold: 1 Innledning Helhetlig styring i Midtre Gauldal Overordnet planlegging og helhetlig styring Mål og hensikt med dokumentet Årshjulet Om dialog- og strategikonferansene Kildehenvisninger Befolkningsutvikling Folkemengde pr Inn og utvandring Befolkningsprognoser Midtre Gauldal kommune som lokalsamfunn Visjoner og mål Oppfølging av strategiene i samfunnsdelen Kommunens handlingsrom Økonomi Det økonomiske handlingsrommet risikovurdering Organisasjon kompetanse Regelverk Kommunen som arbeidsgiver/arbeidsgiverstrategi Administrasjon og forvaltning /kommunekompassevalueringen KOSTRA-analysen Styringsdata Utfordringer og muligheter Rammeområdene Rammeområde 1 - Folkevalgte og stab Rammeområde 2 Grunnskole og barnehage Barnehagene i Midtre Gauldal Skolene i Midtre Gauldal Rammeområde 3 Kultur, fritid og voksenopplæring Rammeområde 4 Pleie og omsorg Rammeområde 5 Helse og familie Rammeområde 5 NAV Rammeområde 6 Næring, plan og forvaltning Rammeområde 7 Eiendom og kommunalteknikk

8 1 Innledning 1.1 Helhetlig styring i Midtre Gauldal Helhetlig styring i Midtre Gauldal er et system for resultatledelse, dialog og kontinuerlig sforbedring gjennom åpne og forutsigbare prosesser. Sentralt i styringssystemet er en effektiv forvaltning av fellesskapets midler. Utgangspunktet er de mål og strategier som er vedtatt gjennom kommunens overordnede styringsdokument som er Kommuneplanen. Kommunen har flere ulike roller og funksjoner, og i det helhetlige styringssystemet fokuseres det på alle sider av kommunens virksomhet; demokrati og deltakelse, utvikling av lokalsamfunnet, lovforvaltning og tjenesteproduksjon. Helhetlig styring omfatter tre grunnleggende forhold: Resultatledelse: Dialog: Kvalitetsforbedring: Helhetlig oversikt og felles visjon og mål for organisasjonen som grunnlag for fokus på kjerneoppgaver og styring på flere dimensjoner enn økonomi. Styringsdialog mellom politisk ledelse og administrasjon, mellom ledelse og medarbeidere, og mellom innbyggere og kommunen. Økt læringsfokus ved systematisk refleksjon over egen praksis. I styringssystemet har vi i Midtre Gauldal valgt å rette oppmerksomheten mot de fire områdene brukere (tjenesteen), medarbeidere (organisasjonen), økonomi og samfunn. Det handler om å sette tydelige mål for hva kommunen skal oppnå, måle resultater og analysere disse som grunnlag for å sammenligne dem med de fastsatte målene, for så å bruke denne informasjonen i styringen og utviklingen av kommunen. Figuren synliggjør læringssløyfa med planlegging, gjennomføring og evaluering av sarbeidet 1.2 Overordnet planlegging og helhetlig styring Kommunen skal utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utviklingen innenfor sine områder. Det foreligger derfor et overordnet planverk for kommunen med kommuneplanen som det overordnete styringsverktøyet. I kommuneplanens samfunnsdel gis klare mål og veivalg for utviklingen av lokalsamfunnet, og den gir føringer for kommuneplanens arealdel - ønsket samfunnsutvikling skal være styrende for hvordan arealressursene brukes. Kommuneplanen har et langsiktig perspektiv på år. 3-8-

9 Kommuneplanens mål og strategier/veivalg operasjonaliseres gjennom et lovpålagt 4-årig handlingsprogram med økonomiplan for tjenesteområdenes virksomhet. Dette dokumentet utgjør bindeleddet mellom kommunens langsiktige planlegging og det årlige plan- og økonomiarbeidet og utgjør kjernen i helhetlig styring. Dette dokumentet skal angi realistiske ambisjoner og konkrete mål for fireårsperioden innenfor en realistisk økonomisk ramme. Figuren viser sammenhengen mellom kommuneplanen og helhetlig styring 1.3 Mål og hensikt med dokumentet Helhetlig styring som arbeidsform baserer seg på en kontinuerlig dialog mellom ulike aktører og organisatoriske nivå om hvilke resultater som skal oppnås, hvordan disse skal nås, hva som har skjedd og hvordan organisasjonen skal utvikles videre. En slik arbeidsform forutsetter at det etableres formelle arenaer der resultatene løftes fram og drøftes, og at nødvendig styringsinformasjon bringes videre til politikerne. Gjennom dette dokumentet presenteres slik styringsinformasjon for økonomiplanperioden ; et grunnlagsdokument med presentasjon av de ulike tjenesteområdenes utfordringsbilde. 4-9-

10 1.4 Årshjulet Årshjulet i Midtre i Midtre Gauldal viser aktivitetene knyttet til helhetlig styring i kommunen 1.5 Om dialog- og strategikonferansene I Midtre Gauldal er dialog- og strategikonferanser mellom politikere, administrasjon og brukere arenaer for formidling av status, resultater og utfordringer. Disse konferansene avholdes i etterkant av at brukerundersøkelsene er avsluttet. Dialogkonferansene avholdes for de enkelte tjenesteområder. Her presenteres resultater, analyser, økonomiske rammer samt utvalgte Kostra-indikatorer, og det legges opp til en aktiv diskusjon blant deltakerne om forbedringstiltak. Hovedhensikten er å få brukernes vurdering av en på de tjenestene kommunen gir. Etter konferansene utarbeider administrasjonen en oppsummering som legges fram på strategikonferanse 1. Strategikonferanser avholdes mellom kommunestyret, administrasjon og tillitsvalgte to ganger årlig, i juni og september. Her legges resultatet fra dialogkonferansene fram, og hensikten er at politikerne på dette tidspunkt skal gi administrasjonen styringssignaler for det videre arbeid med handlingsprogram med økonomiplan. Mellom strategikonferanse 1 og 2 arbeides det med utredninger som følge av foreslåtte tiltak. Hensikten med disse konferansene er å legge grunnlaget for politiske prioriteringer ved at mål og kurs/strategier justeres på bakgrunn av resultater og dialog med brukerne

11 »Den røde tråden» viser sammenhengen mellom de ulike styringsdokumentene i helhetlig styring 1.6 Kildehenvisninger Utfordringsdokumentet presenterer mange tall og faktaopplysninger som er hentet fra ulike kilder: Kommuneregnskapet KOSTRA (kommune-stat-rapportering) - KOSTRA-tall for de ulike tjenesteområdene SSB befolkningsstatistikker og prognoser Trondheimsregionen befolkningsprognoser og behovsanslag BASIL barnehagestatistikk GSI skolestatistikk Utdanningsdirektoratet elevresultater nasjonale prøver, eksamen og elevundersøkelsen Bedrekommune.no resultater fra brukerundersøkelser og medarbeiderundersøkelsen 6-11-

12 2 Befolkningsutvikling 2.1 Folkemengde pr Pr var det bosatt innbyggere i kommunen. Folketallet sank med 38 i løpet av 2015 og det er andre år på rad at folketallet har gått tilbake. Økningen i folketall fram til 2014 skyldes primært innvandring fra Europa. Tabellen viser fordelingen mellom de ulike aldersgruppene og utviklingen de siste fem årene. Tallene er pr Sammenliknet med 2012 har det vært en økning i de fleste aldersgruppene bortsett fra 6-15 år og 90+ Tabellen viser innbyggertallet fordelt på de 4 skolekretsene i kommunen, de siste 5 årene. Det har i 2015 vært en nedgang i alle kretser bortsett fra i Soknedal hvor folketallet fortsetter å øke 7-12-

13 2.2 Inn og utvandring Den innenlandske flyttingen har de siste årene vært tilnærmet lik, men med en negativ flytting på 71 i 2014 (tall fra 2015 foreligger ikke) Derimot har innvandringen til kommunen vært større enn utvandringen, særlig de siste årene (det foreligger ikke tall for 2015). Det var en topp i nettoinnvandringen i 2011, med nedgang i årene etter. Tabellen viser antall innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som er bosatt i kommunen pr Det har vært en kraftig økningen i antall innvandrere i kommunen, spesielt de siste årene og disse utgjør nå totalt 13,5% av kommunens befolkning. 83% av innvandrerne kommer fra Europa og polakker og slovaker utgjør den største gruppa. 2.3 Befolkningsprognoser Regionrådet i Trondheimsregionen bestilte prosjektet «Trondheimsregionen 2040» som gjør anslag på behov for investeringer og areal til kommunale tjenester i perioden for de ni kommunene i regionen. Som basis for anslagene ble det laget ulike befolkningsprognoser. Under gjengis Trondheimsregionens prognose for totalt folketall for kommunen i 10-årsskiftene: Tabellen viser framskrevet folkemengde for kommunen fram til 2030 basert på SSBs prognoser. Folketallet vil etter prognosene for middels nasjonal vekst øke med vel 100 hvert år fram mot Nedgangen i folketall siste år kan tyde på at prognosene fra SSB ligger for høyt. Det er store sprik i prognosene fra SSB og Trondheimsregionen. For 2030 er differanse på ca 1000 færre innbyggere i Trondheimsregionens prognoser. Alderssammensetningen i befolkningen gir føringer for hva slags tjenester folk i kommunen har behov for. Framskrivningene i perioden fram til 2030 viser ingen store variasjoner i fordelingen mellom de ulike aldersgruppene. Andel yrkesaktive vil gå noe ned i 2030 i forhold til i dag og andel barn og unge i alderen 6-19 år vil gå noe opp

14 3 Midtre Gauldal kommune som lokalsamfunn 3.1 Visjoner og mål Visjon: Midtre Gauldal kreativ og raus Visjonen handler om å legge til rette for og stimulere til nytenking /innovasjon i Midtre Gauldalsamfunnet. Innbyggere og besøkende skal oppleve oss som rause, åpne og inkluderende. Det skal være rom for den enkeltes engasjement og skaperglede innenfor arbeidsliv og frivillighet. Kommuneplanens samfunnsdel med visjon, mål og strategier følges opp gjennom arbeidet med de fire fokusområdene samfunn, brukere, medarbeidere og økonomi. Dette gjøres ved at det utvikles styringskort med måleindikatorer og mål for det enkelte år for hver enkelt enhet med utgangspunkt i nevnte fokusområder. Så langt har arbeidet med styringskortene vært konsentrert om den kommunale tjenesteproduksjonen. Vi har derfor valgt å synliggjøre vedtatte mål og strategier for fokusområdet samfunn i dette kapitlet. Målet er at det også skal utvikles måleindikatorer og konkrete utviklingsmål for samfunnsdimensjonen i det enkelte styringskort. Vi skal: ivareta trygghet og sikkerhet gjennom arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap forvalte naturressurser til beste for dagens og framtidens generasjoner sette folkehelse i sentrum i utviklingen av eksisterende og nye boligområder sikre sammenhengende ubebygde naturområder hensynta klima og miljø i all kommunal planlegging og aktivitet øke kunnskapsgrunnlaget for tema og fagområder der dette er mangelfullt eller ikke tilstrekkelig ivaretatt Vi skal: tilrettelegge nye boområder for et mangfoldig bomiljø som bidrar til å utjevne sosiale forskjeller velge klima- og energivennlige løsninger ved nybygging og rehabilitering legge til rette for ulike fritidsaktiviteter, positive helsevalg og en sunn livsstil bidra til å utvikle et godt kollektivtilbud i hele kommunen jobbe for at Støren blir et attraktivt sentrum og at kulturarven brukes som ressurs i all stedsutvikling sørge for at frivillige lag og organisasjoner kan bidra til et aktivt og variert kulturliv Vi skal: stimulere til at det etableres forpliktende samhandling mellom kompetansemiljø og næringsliv i regionen, med utgangspunkt i at det skal gagne både lokalsamfunnet og regionen jobbe for at all næringsutvikling skjer på en fremtidsrettet måte når det gjelder bruk av natur- og energiressurser 9-14-

15 bidra til at tilrettelegging av nye regionale næringsområder skjer i samarbeid med kommunene i Trondheimsregionen sørge for at barn og unge har kunnskap om næringslivet i regionen legge til rette for at kunnskapsbedrifter etableres i tilknytning til kommunesenteret Støren motivere og legge til rette for videreutvikling av landbruket motivere og legge til rette for landbruksbasert næringsutvikling Vi skal: sørge for at barn har innflytelse på barnehagens/skolens praksis og at den enkelte blir sett og tatt på alvor sørge for at barn og unge med vanskelige hjemmeforhold får god oppfølging i barndommen og i overgangen til ungdoms- og voksenliv inspirere og motivere barn og unge til aktivt å medvirke i demokrati og samfunnsdebatt integrere miljøarbeid i aktivitetene i barnehager og skoler samarbeide med foreldre/foresatte og lokalsamfunnet om barnas utvikling legge til rette for fysisk aktivitet og gjennomføre helsefremmende tiltak Vi skal: gi riktige tjenester på riktig omsorgsnivå, og til riktig tid utnytte muligheter og ressurser som finnes i tilknytning til nærmiljø og sosiale nettverk gjennom næromsorg gi barn og unge en rolle i arbeidet med livs for eldre benytte tilgjengelig teknologi for å gi best mulig helse- og omsorgstjenester definere rekreasjonsområder og øke tilgjengeligheten til friluftsområder og naturressurser gjennomføre tiltak for å utvikle, rekruttere og beholde kompetanse innen helse- og omsorgsarbeidet i kommunen Vi skal: sørge for tilstrekkelig, kapasitet og sikkerhet på energiforsyningsnett, vann- og avløpsanlegg, bredbånd og veinett sørge for en vannforsyning som beskytter innbyggernes helse og velvære arbeide for at vegnettet og togtilbudet i kommunen videreutvikles stimulere til kretsløpsbasert forbruk og bidra til kostnadseffektiv avfallshåndtering drive holdningsskapende arbeid, veiledning og tilrettelegging om sammenhengen mellom klima, miljø og forbruk

16 3.2 Oppfølging av strategiene i samfunnsdelen Strategiene knyttet til de ulike målene i kommuneplanens samfunnsdel viser hvilke veivalg kommunestyret har vedtatt for å kunne realisere målene i planen. Operasjonaliseringen av strategiene synliggjøres gjennom Handlingsprogram med økonomiplan. Her fastsettes tiltak både for kommende år og for fireårsperioden. 4 Kommunens handlingsrom Kommunens handlingsrom påvirkes spesielt av følgende forhold: 4.1 Økonomi Kommunens økonomiske og finansielle situasjon er fortsatt utforende. I 2015 var det en liten økning i skatteinngangen, mens en nedgang i inntektsutjevningen, ga totalt en svikt. Fra er det kommunale skatteøret justert opp, fra 11,35 % til 11,80 %. Dette synes å gi en liten effekt i starten av Men økte skatteinntekter trenger derfor ikke, nødvendigvis gir uttrykk for bedre økonomiske tider, men kan være en konsekvens av tekniske endringer. For kommunens øvrige inntekter, vil forslag til nytt inntektssystem fra være med å påvirke overføringene fra staten. I forslaget ligger det blant annet justeringer av kostnadsnøklene og gradering av basiskriteriet. Kraftinntektene forventes også å forbli lave som følge av kraftoverskudd. I årene framover vil kommunereformen være med å gi innvirkninger for alle landets kommuner, inklusive Midtre Gauldal. Det er også tegn på at befolkningsveksten flater ut, og til og med går ned. Veksten de siste årene har hovedsakelig skjedd som følge av arbeidsinnvandring. Og en svikt i befolkningsveksten vil påvirke inntekten til kommunen. Kommunen vedtok å innføre eiendomsskatt på boliger i Inntekten av denne skatten vil være svært viktig for at kommunen skal kunne opprettholde tjenestetilbudet til kommunens innbyggere. Det er håp om at lønnsveksten i 2016 blir moderat. De innledende lønnsforhandlinger i «frontfagene» har indikert ytterst moderate generelle tillegg, og det vil være av stor betydning for kommunens økonomi at veksten i personalkostnadene avtar. En moderat lønnsvekst vil kunne gi kommunen et større handlingsrom. God kostnadskontroll vil være viktig for årene framover for alle tjenesteområdene. Videre bør rammene tilpasses behovene framover. Befolkningsutviklingen bør være med å legge føringer for fordelingen. Likviditetsstyring vil være svært viktig framover. Videre at finansiering av drift og ikke minst investeringer, må være i fokus. 4.2 Det økonomiske handlingsrommet risikovurdering Risikofaktorer Vurdering og kommentarer Skatteinngang Veksten i norsk økonomi er sviktende. Arbeidsledigheten kan påvirke skatteinngangen. Økning i det kommunale skatteøret fra , kan bare gi en teknisk konsekvens for året Endringen kan tilsi en reel forskjell på ca. 4 %. Engangseffekten av endret beskatning av uføre, blir også borte framover. Befolkningsutvikling Befolkningen i kommunen har i de siste år hatt en fin vekst på mellom 1 2 % årlig. Veksten har hovedsakelig skjedd i form av arbeidsinnvandring. De siste tall fra SSB viser at veksten har stoppet opp, og til og med redusert med 38 personer siste året. Og det blir viktig å følge denne utviklingen videre. Og dersom utviklingen ikke stopper opp, kan det skape bekymringer framover. Så tilrettelegging for at folk vil bo i kommunen, blir svært

17 Regjeringens politikk viktig. Kommunens næringspolitikk vil være svært viktig i de kommende år, for å opprettholde aktivitetsnivået og dermed inntekstgrunnlaget for kommunen. Regjeringen ønsker å føre en «dynamisk» skattepolitikk, d.v.s. ideen om at redusert skattenivå skal fremme økt aktivitet og som igjen gir økte skatteinntekter. Kommunereformen er en av regjeringens mest betydelige saker, som etter hvert vil få stor innvirkning for samtlige av landets kommuner, inklusive Midtre Gauldal I juni 2017 skal Stortinget behandle ny kommunestruktur og lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene. De bebudede endringene i inntektssystemet vil komme i Kommuneproposisjonen 2017 Forslaget til endringer: -Ny kostnadsnøkkel -Nytt strukturkriterium - gradering av basistilskuddet Pris- og lønnsvekst Renterisiko Ressurskrevende tjenester Arbeidsledighet Et uttrykk for den forventede pris- og lønnsvekst, er den såkalte «deflatoren». I statsbudsjettet for 2016 er denne beregnet til 2,7 %, hvor 2/3 representerer lønnsvekst, mens 1/3 representerer prisveksten. I 2016 er det hovedoppgjør i lønnsforhandlingene og de generelle tilleggene forventes å bli moderate. Det vil slå positivt ut for kommunens økonomi. Både i form av reduserte lønnskostnader, men har også en stor effekt på kommunens pensjonskostnader. Rentene er et viktig instrument i økonomien. Norges Bank har justert styringsrenten ned, (pr mars 2016: 0,5 %). Og det er signalisert lav rente i mange år framover. For vår kommune slår lave renter ut på flere områder. Det blir billigere å finansiere nye prosjekter og virker inn på driften. Effekten på løpende fastrenteavtaler blir negativ. Støtteordningen til Husbanken på omsorgsboliger og skoler vil også bli mindre, siden disse er beregnet ut fra rentenivået. Brukere av ressurskrevende tjenester har vært stabilt i de siste år (6-7 brukere). Innslagspunktet for kompensasjon for disse tjenestene er blitt hevet ut over prisvekst og er for 2016 på kr Kompensasjonsgraden er 80 %. Som en følge av lavere aktivitet i Norge, er det forventet noe økning i arbeidsledigheten. Spesielt gjelder det ansatte innen oljeindustrien. Men kan få ringvirkninger. I nov var arbeidsledigheten i landet på 2,9 %. I Midtre Gauldal Kommune var arbeidsledigheten på samme tidspunkt 2,6 %. Dette er en nedgang fra utløpet av 2014, hvor den var på 3,2 %. Utviklingen i 2016 vil kunne påvirke inntektene til kommunen. En endelig avklaring på fremtiden til sentrale hjørnesteinsbedrifter i kommunen (bl.a. Norsk Kylling AS), vil kunne ha stor påvirkning på den fremtidige arbeidsledigheten i kommunen. 4.3 Organisasjon kompetanse Kommunens ansatte har høy gjennomsnittsalder og en stor gruppe av disse nærmer seg pensjonsalder. Kommunen har lojale medarbeider med lang ansettelsestid, og det vil bli utfordrende å erstatte disse medarbeidernes kompetanse. Nærheten til Trondheim gjør i tillegg konkurransen om kvalifisert arbeidskraft krevende. En strategisk kompetanseplan for perioden er under utarbeiding. Målet er at planen skal vise hvilken kompetanse organisasjonen synes å ha behov for i et 10 års perspektiv, samt beskrive hva kommunen vil gjøre for å skaffe den nødvendige kompetansen framover. Hovedutfordringen blir målrettet og systematisk arbeid med dette over tid, samt ressurser til å kunne gjennomføre nødvendige tiltak for kompetanseheving, rekruttering og omdømmebygging. 4.4 Regelverk De fleste av de kommunale tjenestene er rettighetsbasert og hjemlet i lover og forskrifter. Omfanget av de kommunale tjenestene styres derfor i stor grad av befolkningsutviklingen; antallet innbyggere og alderssammensetningen. Dette gjelder spesielt på områdene barnehage, skole og eldreomsorg

18 4.5 Kommunen som arbeidsgiver/arbeidsgiverstrategi Kommunens arbeidsgiverstrategi ble vedtatt i kommunestyret I arbeidsgiverstrategien synliggjøres de holdninger, verdier og handlinger som arbeidsgiver står for og praktiserer i sitt forhold til medarbeiderne. Den utgjør et felles fundament og referanseramme for ledere, tillitsvalgte og medarbeidere, med særlig fokus på leders rolle. Arbeidsgiverstrategien skal bidra til å realisere kommunens visjon: Midtre Gauldal kommune - kreativ og raus. Kreativ betyr at vi: Ser etter muligheter og de gode løsninger Bruker ledelses- og arbeidsformer som får fram de gode ideene Raushet betyr at vi: Framsnakker hverandres kompetanse og gode prestasjoner Deler på kunnskap og erfaringer, og gjør hverandre gode Tar hensyn til hverandres behov i ulike livssituasjoner. Innsatsområdene er: Ledelse Kompetente medarbeidere Konkurransedyktige betingelser Likeverd og mangfold Arbeidsmiljø Medbestemmelse Det er utformet mål, strategier og tiltak for de ulike områdene. Handlingsplanen rulleres årlig. En tiltaksplan for livsfasetiltak er nå under utarbeiding. 4.6 Administrasjon og forvaltning /kommunekompassevalueringen I 2010 gjennomførte administrativ ledelse undersøkelsen Kommunekompasset for å få evaluert egen forvaltningspraksis opp mot beste praksis i andre kommuner. Resultatet av undersøkelsen dannet beslutningsgrunnlag for videre utviklingsarbeid på dette området. Resultatet viste at kommunen på det tidspunktet hadde satt i gang arbeidet med å få til en helhetlig strategisk tenkning, og at man jobbet med å innføre flere systemer som skulle understøtte dette, men uten å ha kommet helt i mål eller fått forankret arbeidsformen utover i organisasjonen. På områdene Kommunen som samfunnsutvikler, Lederskap, Ansvar og delegasjon, Politisk styring og kontroll og Kommunen som arbeidsgiver var scoren for Midtre Gauldal omtrent som gjennomsnittet av sammenliknbare kommuner. På områdene Utviklingsstrategi og lærende organisasjon, Offentlighet og demokrati, Tilgjengelighet, innbygger og brukerorientering og Resultatfokus og effektivitet lå kommunen lavere, og til dels betydelig lavere. Siden 2010 er det arbeidet videre med å innarbeide og utvikling som en del av organisasjonens praksis. En ny kommunekompassevaluering ble gjennomfør i Totalskåren viser et betydelig løft fra Det har skjedd en betydelig forbedring på områdene Politisk styring og kontroll, Resultatfokus og effektivitet og Utviklingsstrategi og lærende organisasjon. På områdene Lederskap, ansvar og delegering og Kommunen som samfunnsutvikler er endringene moderate, mens på områdene Offentlighet og demokrati, Tilgjengelighet, innbyggerog brukerorientering er det ingen endring. Oppsummert viser resultatet at det gjenstår en del arbeid for å få systemene til «å virke» samt å utvikle de over tid

19 4.7 KOSTRA-analysen I 2015 bestilte Midtre Gauldal kommune en KOSTRA-analyse fra KS-konsulent. Rapporten tar for seg ressursbruken i Midtre Gauldal kommune sett i lys av tre andre sammenlignbare kommuner, samt landsgjennomsnittet. Rapporten bygger på de endelige KOSTRA-tallene (regnskapstallene) for Rapporten ble lagt fram for kommunestyret i mars Rapporten viser at Midtre Gauldal på de store områdene skole og pleie og omsorg har betydelige økonomiske utfordringer. På skoleområdet har et kraftig fall i antall elever de siste ti årene, medført at enhetskostnadene er blitt svært høye. Dette vil over tid sannsynligvis løse seg da man i følge prognosen har en kraftig befolkningsvekst i vente i denne målgruppen. Utfordringen er om man har økonomiske muskler til å vente de 4-8 årene det vil ta før befolkningstallet i målgruppen vil begynne å stige igjen. På området pleie og omsorg er kostnaden svært høye. Dette skyldes først og fremst at man har svært mange brukere som mottar mye tjenester. Kommunen har et svært høyt antall innbyggere som bor i bolig med heldøgns omsorg og mange brukere i hjemmetjenesten. I tillegg har man et svært høyt sykefravær. Midtre Gauldal kommune bruker relativt sett mye på kultur, mens sosial og barnevernskostnadene er lave.på tekniske tjenester har man til dels høye kostnader og sannsynligvis et uutnyttet inntektspotensial. Midtre Gauldal har flere store økonomiske utfordringer som man må ta tak i umiddelbart. Hvis ikke vil dette skape betydelige økonomiske utfordringer i årene som kommer. 4.8 Styringsdata Midtre Gauldal Prosentvis fordeling av netto driftsutgifter Landet 2015 Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i % av totale netto driftsutg. 8,5% 8,6% 10,2% 7,0% Netto driftsutgifter, barnehage, i % av totale netto driftsutgifter 12,2% 13,4% 13,3% 14,7% Netto driftsutgifter, grunnskoleopplæring, i % av totale netto driftsutgifter 24,9% 24,9% 24,3% 24,5% Netto driftsutgifter, helse og omsorg, i % av totale netto driftsutgifter 38,3% 40,6% 36,8% 35,3% Netto driftsutgifter, sosialtjenesten, i % av totale netto driftsutgifter 3,0% 3,5% 3,8% 5,3% Netto driftsutgifter, barnevern, i % av totale netto driftsutgifter 2,6% 2,7% 2,7% 3,5% Netto driftsutgifter, kultur, i % av totale netto driftsutgifter 3,2% 3,3% 3,1% 3,8% Netto driftsutgifter, kirke, i % av totale netto driftsutgifter 1,5% 1,5% 1,4% 1,2%

20 5 Utfordringer og muligheter Kapitlene i dette dokumentet viser at kommunen har et godt tilbud til innbyggerne på de fleste områder. Samtidig står kommunen overfor viktige veivalg og utfordrende diskusjoner om prioritering. Dette er synliggjort meget klart i bl.a utarbeidet KOSTRA rapport. Etter rådmannens vurdering er de to viktigste oppgavene for kommunen i kommende periode å følge opp konsekvenser og muligheter i forhold til vedtak som fattes omkring kommunereformen og å få tatt nødvendige grep for å bedre kommunens økonomiske situasjon via vårt helhetlige styringssystem, herunder også å øke inntektspotensialet. I kommende planperiode bør arbeidsinnsatsen først og fremst konsentreres om følgende utfordringer: Å arbeide for at Norsk kylling fortsetter sin virksomhet i kommunen Å gjennomføre nødvendig omstilling innenfor pleie og omsorg, blant annet for å redusere enhetskostnadene Å gjennomføre tiltak for å kunne håndtere midlertidig reduksjon i antall elever i skolene Å redusere sykefraværet Å følge opp anbefalte forbedringspunkter i Kommunekompassundersøkelsen

21 6 Rammeområdene 6.1 Rammeområde 1 - Folkevalgte og stab Midtre Gauldal Landet KOSTRA-tall: Brutto driftsutgifter til funksjon 100 Politisk styring, i kr. pr. innb Brutto driftsutgifter til funksjon 110 Kontroll og revisjon Brutto driftsutgifter til funksjon 120 Administrasjon, i kr. pr. innb og analyse Nåtid (1 år) Styrke Bred kompetanse Kapasitet til drift og utvikling Nærvær/stabile medarbeidere God forvaltningspraksis God arbeidsgiverpolitikk Forbedringsbehov Bedre informasjonsflyt og bruk av digitale hjelpemidler/digital kompetanse Redusere sårbarhet i forhold til oppgaveløsning Videreutvikle/bygge endringskompetanse Systematisere og forsterke arbeidet med service/serviceleveransen Videreutvikle innbyggerinvolveringen Sette arbeidsgiverpolitikken ut i livet Framtid (4 år) Muligheter Digitalisering Implementering av s-/avvikssystem Målrettet kompetanseutvikling, inklusive endringskompetanse Organisasjonsutvikling med vekt på myndiggjorte medarbeidere og medledelse En serviceorientert organisasjon Aktiv innbyggerinvolvering En attraktiv og tydelig arbeidsgiverpolitikk Spesielle utfordringer Tap av kompetanse generasjonsskifte Rutinebeskrivelser, dokumentasjon og internkontroll System for avvikshåndtering Evne og vilje til å prioritere ressurser til kompetansebygging/-vedlikehold Forståelse og aksept for at det må jobbes helhetlig systematisk; at kommunen må utvikles som en organisasjon gjennom overordnete strategier. Fokusområder Brukere Medarbeidere Økonomi ansatte årsverk Budsjett 2016 Folkevalgte x 3 1,4 Økonomikontoret x 8 7,7 IKT kontoret x 5* 5* Organisasjon- og personalavdelingen x 7 6,8 (inkl. rådmannen) Informasjonsavdelingen x 6 5,35 (servicetorget og sentralt arkiv) Totalt 29 26, *1 stilling lønnes over rammeområdet

22 Nøkkeltall Møter Saker Møter Saker Møter Saker Møter Saker Kommunestyret Formannskap HO-utvalget OK-utvalget NPM-utvalget Kontrollutvalg Adm.utvalg Eldres råd Lønns og trekkoppgaver Journalførte dokument i Ephorte Delegerte saker Dokumenter gitt innsyn Fokusområder Måleindikator Lands snitt Samfunn Brukere Økonomi Opplevd Opplevd * Folkevalgte ikke medregnet Brukertilfredshet interne tjenester (2014) Interne tjenester, IKT x 5,0 x 4,7 Interne tjenester, økonomi x 4,9 x 4,9 Interne tjenester, regnskap x 5,2 x 4,9 Interne tjenester, lønn x 5,0 x 5,0 Interne tjenester, personal x 4,5 x 4,7 Interne tjenester, arkiv x 5,4 x 5,0 Interne tjenester, servicetorg x 5,1 x 4,9 Faglig Kritiske henvendelser helpdesk x Antall feilmeldinger helpdesk x Kostnad pr. bruker x «Ren» revisjonsberetning Ja Ja Ja x Avvik i forhold til budsjettramme hele kommunen -0,36% - 0,15% 6,03% x Nærvær hele kommunen 91,8% 91,8% 92% x Overholdelse av frister for utsendelse av politiske dokumenter x 95% 100% x Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 5,1 5,0 5,2 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 5,2 4,9 5,2 Faglig og personlig utvikling x 4,6 4,9 4,8 Helhetsvurdering x 5,0 4,8 4,9 Nærvær Nærvær 92,1 94,2 94,3 x Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 93% 94% 96% * x Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 101,0 % 98% 100,7% x Inntekt i forhold til budsjett 115,5 % 118% 113,3% x Årsresultat i forhold til budsjett 98,8 % 95% 98,3% x 17 Medarbeidere -22-

23 Hovedutfordringer i økonomiplanperioden: Utvikle kompetanse til å kunne ta i bruk digitale hjelpemidler i hele organisasjonen og på alle tjenesteområder, inkl. velferdsteknologi. Utvikle endringskompetanse i hele den kommunale organisasjonen. Videreutvikling av en kultur for aktivt medarbeiderskap, myndiggjorte medarbeidere og medledelse. Utvikle kommunen som en organisasjon gjennom overordnede strategier som sørger for at utviklingen går i samme retning mot et felles mål for alle tjenesteområder. Oppfølging og bruk av de systemer som er utviklet

24 6.2 Rammeområde 2 Grunnskole og barnehage Rammeområdet 2 omfatter kommunens 4 barnehager og 5 grunnskoler. Barnehagen og skolene presenteressamlet sett på kommunenivå Barnehagene i Midtre Gauldal Midtre Gauldal Landet KOSTRA-tall: Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år i kroner Andel barn 1-5 år med barnehageplass, i % 91,8 88,7 90, 1 91,1 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn 10,1 12,3 13,9 13,4 med barnehageplass, i % Andel ansatte med barnehagelærerutdanning, i % 35,8 38,8 40,5 36,4 Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer pr. dag, i % 83,3 83,3 83,3 35,8 og analyse Nåtid (1 år) Styrke Gode barnehagebygg med store og fine uteområder God tilgang på kvalifisert personale Godt tverrfaglig samarbeid Forbedringsbehov Mangler kompetanse og ressurser til minoritetsspråklige barn Bemanning tilpasset åpningstid Framtid (4 år) Muligheter Ny barnehage på Støren Videreutvikle samarbeidet barnehage-skole Videreutvikle samarbeidet med nærmiljøet Spesielle utfordringer Stadig flere minoritetsspråklige barn Økende barne- /foreldregruppe med behov for ekstra hjelp og støtte Behov for flere menn i barnehagen Vedlikeholdsbehov Økt barnegruppe og bygningsmasse gir stort press på uteareal ved Støren barnehage Befolkningsprognosene fra SSB viser at antallet barn i alderen 0-5 år vil fortsette å stige i kommunen. Tall fra Trondheimsregionen viser også en stigning, men ikke samme vekst som SSB. I følge Trondheimsregionen vil det være behov for ca. 50 nye barnehageplasser fram til 2020 Fokusområder Brukere Medarbeidere Økonomi Barn ansatte årsverk Budsjett 2016 Budal barnehage , Soknedal barnehage , Singsås barnehage Støren barnehage Kommunale barnehager , Private barnehager , Barnehagene felles Totalt ,

25 Nøkkeltall brukere Budal barnehage, antall barn Soknedal barnehage, antall barn Singsås barnehage, antall barn Støren barnehage, antall barn Private barnehager, antall barn Totalt antall barnehagebarn Tilskudd til private barnehager, kr Antall minoritetsspråklige barn Samfunn Brukere Økonomi Fokusområder Omdømme Folkeh else Opplevd Opplevd Måleindikator Lands snitt Hovedutfordringer i økonomiplanperioden: Utbygging av tilstrekkelig med barnehageplasser i kommunen til å innfri retten til barnehageplass, i tråd med SSB prognoser for folketallsvekst. Bemanning og kompetanse nok til å opprettholde en i barnegrupper med økende antall minoritetsspråklige barn og barn som krever ekstra hjelp og støtte. Opprettholde en i barnehagene for å gi barna en best mulig overgang til skolen og som grunnlag for livslang læring. 20 Alle barnehagene skal ha minst to positive medieoppslag årlig. Fysisk aktivitet og utelek er synliggjort i barnehagenes planer. Brukertilfredshet foreldre i barnehagen (skala 1-6 resultater fra våren 2016) Resultat for bruker x 5,0 5,0 5,1 Respektfull behandling x 5,2 5,2 5,4 Informasjon x 4,7 4,8 4,8 helhetsvurdering x 5,0 5,1 5,2 Faglig «Alle med» skjema brukes på alle barn 80% 100% 100% x Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 35,8% 38,8% 40,4% 36,4 Andel av assistentene med barne- og ungdomsarbeiderfag eller annen 61,1% 78% 82% x pedagogisk utdanning Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 5,0 5,0 5,0 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 5,3 5,1 5,0 Faglig og personlig utvikling x 4,8 4,6 4,4 Helhetsvurdering x 4,7 4,9 4,6 Nærvær Nærvær 90,0 % 89,0 % 92,2% x Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 81% 81% 80% x Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 103,9 % 103,9 % 100,3 % x Inntekt i forhold til budsjett 120,1 % 118,0 % 113,5 % x Årsresultat i forhold til budsjett 100,9 % 101,3 % 98,0 % x Medarbeidere -25-

26 Tilstrekkelig vedlikehold for å opprettholde en på bygg og uteområder. Utrede muligheten for samarbeid med kjøkkenet på sykehjemmet med tanke på servering av varmmat i barnehagene Skolene i Midtre Gauldal Midtre Gauldal KOSTRA-tall: Landet 2015 Netto driftsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger 6-15 år (inkl. skolebygg og skoleskyss) Netto driftsutgifter til grunnskole, per innbygger 6-15 år (eks. skolebygg og skoleskyss) Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring, i % 2,8 7,1 8,1 5,3 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, i % 6,0 7,6 8,0 7,9 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn 11,8 10 9,7 13,2 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn 10,2 9,2 10,5 13,0 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn 15,6 15,4 15,3 14,1 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng 39,4 37,2 39,9 40,7 og analyse Nåtid (1 år) Styrke Midtre Gauldalskolen som utviklingsenhet,- felles og samtidig Bruken av LP-modellen Felles rutiner for overganger mm. Gode læringsmiljøresultater Forbedringsbehov Bedre resultater mht. læringsutbytte Utarbeide gode kompetanseplaner for skolene Mer i læreplanarbeidet Mer fokus på læreplanens generelle del Framtid (4 år) Muligheter Midtre Gauldalskolen skal bli læreplanstyrt Utnytte nærmiljøverdiene i opplæringen Gjøre undervisningen mer praktisk og variert Spesielle utfordringer Mange flerspråklige elever Mange barn og unge med tiltak fra barnevernet (gjesteelever) Rekruttere kompetente lærere som kan erstatte lærere som går av de nærmeste årene Stabile og forsvarlige budsjetter for skolene Befolkningsprognosene fra SSB viser at antallet skolebarn i alderen 6-15 år vil synke noe i de neste 2-3 årene. Fra 2018 vil elevtallet øke kraftig og kommunen kan ha over 300 flere elever i 2030 enn i 2014 i følge SSBs prognoser Tall fra Trondheimsregionen viser også en stigning, men ikke samme vekst som SSB. I 2030 vil det være 133 flere elever på barnetrinnet enn i 2014, men kun 12 flere elever på u.trinnet. Fokusområder Brukere Medarbeidere Økonomi Elever ansatte årsverk Budsjett 2016 Budal skole , Singsås skole , Soknedal skole , Støren barneskole ,

27 Støren ungdomsskole , Skolene felles Oppvekst IT felles Totalt , Nøkkeltall elever Budal skole Singsås skole Soknedal skole Støren barneskole Støren ungdomsskole Totalt Antall minoritetsspråklige elever i kommunen Antall gjesteelever i kommunen x Samfunn Brukere Opplevd Måleindikator Medvirkning og demokratiforståelse : «Elevene skal ha innflytelse på skolens praksis, og den enkelte skal bli sett og tatt på alvor. Skolen skal inspirere og motivere barn og unge til aktivt å medvirke i demokrati og samfunnsdebatt.» Kommuneplanens samfunnsdel. Psykisk helse/folkehelse: Skolene skal opprettholde læringsmiljøfokuset gjennom å bruke LP-modellen systematisk og iverksette tiltak som setter elevene i stand til å utvikle Lands snitt NOU2015:8 Fremtidens skole: «Et sentralt mål for elevenes læring må være at de skal samhandle på en rekke samfunnsarenaer, ikke minst relatert til demokratisk deltakelse, toleranse og sosial ansvarlighet.» «Skolens samfunnsoppdrag omfatter mer enn kompetansemål i fag. Skolen skal støtte elevenes identitetsutvikling, legge til rette for gode mellommenneskelige relasjoner og arbeide systematisk med det sosiale miljøet på skolen.» sosiale og emosjonelle kompetanser. Elevundersøkelsen 7.trinn (skala 1-5) Støtte fra lærerne x 4,4 4,3 4,4 Mestring x 4,1 4,0 4,1 Motivasjon x 4,3 3,9 4,0 Mobbing på skolen x 1,1 1,3 Indekstall 1,2 Indekstall Mobbing på skolen 5,6 % 4,8% Elevundersøkelsen 10.trinn (skala 1-5) Støtte fra lærerne x 3,8 4,0 4,0 Mestring x 3,8 3,9 4,0 Motivasjon x 3,6 3,6 3,5 Mobbing på skolen x 1,2 1,2 Indekstall 1,2 Indekstall Mobbing på skolen 4,2 % 4,7% Brukertilfredshet Foreldreundersøkelsen (skala 1-5) Kjennskap og forventning x 3,7 Endret X * Utviklingssamtalen x 4,0 4,0 X* Dialog og medvirkning x 4,0 4,0 X* Trivsel x 4,2 4,3 oppdelt X* Læring og utvikling 4,6 oppdelt X* Faglig 22 Fokusområder -27-

28 Økonomi Opplevd Lesekartlegging 2.trinn, andel elever under kritisk grense 12,4% 13,2% 29,8% X Regnekartlegging 2.trinn, andel elever under kritisk grense 9,4% 29,9% 24,6% X Nasjonale prøver, lesing 5.trinn Ny skala 1,8 49* Nasjonale prøver, regning 5.trinn 1,6 46 * Nasjonale prøver, engelsk lesing5.trinn 1,6 45* Nasjonale prøver, lesing 8.trinn 3,1 49* Nasjonale prøver, regning 8.trinn 2,8 49* Nasjonale prøver, engelsk lesing 2,5 48* trinn Nasjonale prøver, lesing 9.trinn 3,2 52* Nasjonale prøver, regning 9.trinn 3,0 52* Grunnskolepoeng, gutter 35,2 34,4 35,6 * 38,6 Grunnskolepoeng, jenter 44,4 41,0 45,3 * 43,0 Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 5,0 5,0 5,0 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 5,0 5,1 5,0 Faglig og personlig utvikling x 4,6 4,8 4,4 Helhetsvurdering x 4,9 5,0 4,6 Nærvær Nærvær 92,5 % 95,1 % 93,8% x Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 79% 84% 71,5% x Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 106,1 % 101,2 % 104,6% x Inntekt i forhold til budsjett 129,6 % 114,2 % 136,9% x Årsresultat i forhold til budsjett 101,6 % 98,3 % 97,1% x Hovedutfordringer i økonomiplanperioden: Inkludere alle elever i en god læringskultur og skolekultur gjennom å videreføre bruk av LP-modellen, og legge større vekt på elevmedvirkning. Bedre læringsutbyttet for gutter. Få flere elever med resultater over kritisk grense på nasjonale kartleggingsprøver i 2. og 3. klasse. Øke læreplanbevisstheten og den didaktiske refleksjonen i lærerpersonalene, slik at undervisningen blir tilpasset den enkelte elev, - praktisk, variert og levendegjort. Opprettholde spesialundervisningsprosenten på dagens nivå. Rekruttere gode og kvalifiserte lærere. 23 Medarbeidere -28-

29 6.3 Rammeområde 3 Kultur, fritid og voksenopplæring Midtre Gauldal Landet KOSTRA-tall: Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner Netto driftsutgifter til voksenopplæring per innbygger Netto driftsutgifter til kommunale idrettsbygg per innbygger Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud barn og unge per innbygger 6-18 år og analyse Nåtid (1 år) Styrke Stort nettverk Tverrfaglig samarbeid Flott regionalt kulturhus Kulturen skaper samhold i kommunen Bemanning/kompetanse Brukerinvolvering Lysgården Verksted Medarbeidere med lang ansiennitet Lysgården Verksted er lærebedrift Framtid (4 år) Muligheter Støren kulturhus et ressurssenter for kulturlivet i regionen Opplæringssenter for flyktninger/arbeidsinnvandrere Utvikle samarbeidet med lokale lag og foreninger Forbedringsbehov Saksbehandling Lokaliseringsbehov (Norskopplæringen, Lysgården Verksted) Kommunikasjon/info Spesielle utfordringer Kulturminnevern Gjennomføring av kommunedelplan for fysisk aktivitet. Videreutvikle Lysgården Verksted Synkende elevtall i kulturskolen Fokusområder Brukere Medarbeidere Økonomi ansatte årsverk Budsjett 2016 Kulturskolen , Voksenopplæring 16/4 med rettigheter etter opplæringsloven Flyktninger/innvandrere 27 dag/25 kveld 5 3, Det generelle kulturområdet 3 2, Kulturhuset 5 2, Biblioteket 3 1, Lysgården Verksted , Frivilligsentralen Totalt 31 20, Nøkkeltall Kulturskolen Voksenopplæring 13 16* Flyktninger/innvandrere dag Grunnskoleopplæring for voksne flyktninger 4**

30 Lysgården Verksted Biblioteket: Besøk (trafikk) Åpningstid, t/uke 33, / Utlån totalt Arrangementer bibl. har (med)ansvar for Utstillinger i biblioteket UKM/ Barnas kulturmønstring Kinobesøk Besøkende kulturarr. på Støren Kulturhus (egne/eksterne) Ca Ca (1472/6436) 6293 (1906/4387) Kulturarrangement på Støren Kulturhus med billettsalg Ca. 40 (egne/eksterne) (14/31) (13/18 Utleieforhold (ikke kulturarr) Ca. 40 Ca Ca 1400 Fokusområder Måleindikator Land Samfunn Brukere Økonomi Opplevd Opplevd Brukertilfredshet bibliotek (skala 1-6) Service 5,2 x 5,2 5,3 brukermedvirkning 5,3 x 5,3 5,0 Informasjon 4,9 x 4,9 4,6 Helhetsvurdering 5,6 x 5,6 5,5 Brukertilfredshet Foresatte kulturskolen (skala 1-6) Resultat for bruker 4,7 x 5,5 4,9 Respektfull behandling 5,4 x 5,6 5,5 Informasjon 4,0 x 4,9 4,6 Helhetsvurdering 4,7 x 5,5 5,0 Brukerundersøkelse voksenopplæringen (skala 1-5) Hvor fornøyd er du med norskopplæringen? 4,5 4,2 4,8 x Hvor fornøyd er du med samfunnsfagopplæringen? 4,8 4,0 4,5 x Faglig Andel elever som fortsetter i kulturskolen fra ett år til neste 62% 76% 75% x Kinobesøk pr. år x Resultat fra obligatorisk norsk og samfunnsfagprøve for flyktninger x 100% x Medarbeidertilfredshet medarbeiderundersøkelsen (skala 1-6) Innhold i jobben x 5,1 5,1 5,0 Samarbeid og trivsel med kollegaene x 4,5 4,7 5,0 Faglig og personlig utvikling x 4,6 4,9 4,4 Helhetsvurdering x 4,6 4,6 4,6 Nærvær Nærvær 87,6 % 87,2 % 90,2% x Heltid-Deltid Gjennomsnittlig stillingsstørrelse 68% 63% 75% x Forsvarlig utgiftsnivå Utgift i forhold til budsjett 104,8 % 111,0 % 105,5% x 25 Medarbeidere -30-

31 Hovedutfordringer i økonomiplanperioden: Inntekt i forhold til budsjett 109,7 % 125,0 % 118,0% x Årsresultat i forhold til budsjett 100,8 % 100,8 % 97,4% x Undervisningsrom for norskopplæringen/grunnskole flyktninger Undervisningsrom for kulturskolen Samhandling med andre enheter for å etablere et nytt kulturminnekart. Revidering og gjennomføring av kommunedelplan fysisk aktivitet. Kontinuerlig utvikling av arbeidsmiljøet Bygging av ny Lysgården Verksted Utvikle Støren kulturhus sin regionale status Barn og unges deltakelse i kulturaktiviteter/kulturskolen Øke barn og unges leseferdigheter og leseglede Gi barn og unge opplæring i kritisk kildebruk

32 6.4 Rammeområde 4 Pleie og omsorg Midtre Gauldal Landet KOSTRA-tall: Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år x 21 Mottakere av hjemmetjenester, pr innb år x 68 Mottakere av hjemmetjenester, pr innb. 80 år og eldre x 329 Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov, i % 14,7 19,3 19,9 18,2 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand 5,4 5,7 x 9,5 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie 2,3 2,8 0,9 4,7 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av befolkning 80+, i % Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år og over 19,2 19,3 19,9 18,2 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon, i % 15,0 15,6 x 13,1 Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens, i % 11,9 11,9 og analyse Nåtid (1 år) Styrke Medarbeidere med høy kompetanse Medarbeidere med lokalkunnskap Medarbeidere med lang ansiennitet Avdelinger med nærhet til brukerne Godt omdømme Forbedringsbehov Kompetanseheving, videre- og spesialutdanning Ledelse Rehabilitering av gammel bygningsmasse (kjøkken, Bo- og dagsenter), utstyr Økt grunnbemanning/ fleksibiliteten blant medarbeiderne Framtid (4 år) Muligheter Kompetanseplanen er forankret i HP og øk.plan Rev. PLO-plan er forankret i HP og øk.plan. Enheten er organisert hensiktsmessig, mht. - inndeling av grupper - bruk av sykehjemsplasser tilpasset behov - Omsorgstrappa og - LEON-prinsippet Bruke velferdsteknologi i større grad Velferdstiltak for brukere og ansatte Økt nærvær Spesielle utfordringer Rekruttere, utvikle og beholde kompetanse Økt omfang av behov for tjenester, men flere bor hjemme/ i omsorgsbolig Behov for økning av korttidsplasser/omsorgsboli ger, dagopphold- dagsenter, tilrettelegging for demente Det er ikke store avvik mellom SSBs prognoser og Trondheimsregionens prognoser når det gjelder det befolkningen over 80 år