Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Rep. Navn Rep. Synøve Diez

Transkript

1 Verran kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Formannskapet Fosdalen, Verran Servicekontor Dato: Tidspunkt: 10: Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Anders Lindstrøm AP Kristian Lunde Jenssen AP Geir Asle Rotabakk SP Laila Johanne Ressem-Overrein SP Tore Kristiansen FRP Torgeir Skevik V Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Rep. Navn Rep. Synøve Diez AP Følgende varamedlemmer møtte: Navn Yngve Utvik Rep. AP Merknader Fra administrasjonen møtte: Navn Jacob Br. Almlid Elise Dahl Stilling Rådmann Økonomisjef Underskrifter: Vi bekrefter med underskriftene våre at møteprotokollen er ført i samsvar med det som ble vedtatt i møtet. Anders Lindstrøm /s/ Kristian Lunde Jenssen /s/ Yngve Utvik /s/ Geir Asle Rotabakk /s/ Laila J. Ressem-Overrein /s/ Tore Kristiansen /s/ Torgeir Skevik /s/

2 Det er meldt om utfordringer knyttet til Good Reader applikasjonen, og dette må tas opp med IKT Inn Trøndelag. (feilmelding 550). Formannskapet delte ut blomster til Malmen Barnehage, som åpnet i dag. Formannskapet avtalte en tidsramme på dagens møte fra kl til kl Formannskapet fortsatte interne drøftinger knyttet til lønnsforhandlinger for kap (Rådmannen) Spørsmålsrunden Torgeir Skevik (V) 1. Hva er status mht. kommunestruktur arbeidet. Viste til spørreundersøkelse fra TFOU, med kort svarfrist. Gir uttrykk for at han ikke har tilstrekkelig informasjon eller innsikt i prosessen, noe han som formannskapsmedlem burde ha. Tore Kristiansen (FrP) 1. Kommunen har mottatt anmodning fra IMDI om bosetting av flyktninger, herunder enslige mindreårige. Det ble lovet at dette skulle tas tak i fra kommunens ledelse. Hva har skjedd? Sakliste Utvalgssaksnr PS 108/15 RS 160/15 RS 161/15 RS 162/15 PS 109/15 Innhold Referatsaker V 9/63 - Tillatelse til tiltak etter pbl 20-2 for rivning av tilbygg, oppføring av terrasse og fasadeendring, flytting av vinduer. V 68/26 - Tillatelse til tiltak etter pbl 20-1 for oppføring av ny fritidsbolig etter brann med tilhørende ansvarsretter Søknad om disp. motorferdsel 5 c - Asmund Fagervik Fornying av avtale med Fosen renovasjon IKS om slamordningen Untatt off. PS 110/15 Kommunal forskrift for slamtømming gjeldene fra PS 111/15 Gebyr for slamtømming 2016 PS 112/15 Gebyr for feiing og tilsyn 2016 PS 113/15 Gebyrregulativ etter matrikkelloven 2016 PS 114/15 Gebyrregulativ for plan- og byggesaker 2016 PS 115/15 Gebyrregulativ for renovasjon 2016 PS 116/15 Gebyrregulativ for vann og avløp 2016 PS 117/15 Foreldrebetaling i barnehage 2016 PS 118/15 Foreldrebetaling SFO PS 119/15 Brukerbetaling kulturskolen 2016

3 PS 120/15 Eiendomsskattevedtak for 2016 PS 121/15 Budsjett 2016 og Økonomiplan for perioden PS 122/15 Låneopptak til investeringer i 2016 PS 123/15 Kulturprisen 2015 X PS 108/15 Referatsaker Vedtak i Formannskapet Referatsakene tas som melding og vedlegges møteboka. /////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// PS 109/15 Fornying av avtale med Fosen renovasjon IKS om slamordningen Rådmannens forslag til vedtak Kommunestyret godkjenner vedlagte avtale om drift av slamordningen mellom Verran kommune og Fosen Renovasjon IKS for perioden Behandling i Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Formannskapets innstilling til kommunestyret: Kommunestyret godkjenner vedlagte avtale om drift av slam ordningen mellom Verran kommune og Fosen Renovasjon IKS for perioden /////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// PS 110/15 Kommunal forskrift for slamtømming gjeldene fra Rådmannens forslag til vedtak 1. Verran kommunestyre vedtar vedlagte "Kommunal forskrift for tømming av slamavskillere, privet, tette tanker m.v. og for gebyr av denne tjenesten." 2. Myndighet i henhold til denne forskriften delegeres til Fosen renovasjon IKS. Behandling i Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Verran kommunestyre vedtar vedlagte "Kommunal forskrift for tømming av slamavskillere, privet, tette tanker m.v. og for gebyr av denne tjenesten."

4 2. Myndighet i henhold til denne forskriften delegeres til Fosen renovasjon IKS. /////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// PS 111/15 Gebyr for slamtømming 2016 Rådmannens forslag til vedtak Verran kommunestyre vedtar de foreslåtte gebyrsatser for slamtømming i 2016 på kr 522 per tank og kr 283 per kbm slam. Behandling i Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Formannskapets innstilling til kommunestyret: Verran kommunestyre vedtar de foreslåtte gebyrsatser for slamtømming i 2016 på kr 522 per tank og kr 283 per kbm slam. /////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// PS 112/15 Gebyr for feiing og tilsyn 2016 Rådmannens forslag til vedtak De foreslåtte gebyrsatser for feiing og tilsyn for 2016 vedtas. Behandling i Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Formannskapets innstilling til kommunestyret: De foreslåtte gebyrsatser for feiing og tilsyn for 2016 vedtas. /////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// PS 113/15 Gebyrregulativ etter matrikkelloven 2016 Rådmannens forslag til vedtak Vedlagte forslag til gebyrregulativ etter matrikkelloven for 2016 vedtas. Behandling i Formannskapet

5 Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Formannskapets innstilling til kommunestyret: Vedlagte forslag til gebyrregulativ etter matrikkelloven for 2016 vedtas. /////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// PS 114/15 Gebyrregulativ for plan- og byggesaker 2016 Rådmannens forslag til vedtak Gebyrsatsene for plan- og byggesaker økes med 2,4 % avrundet til nærmeste 100 kroner med virkning fra Behandling i Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Formannskapets innstilling til kommunestyret: Gebyrsatsene for plan- og byggesaker økes med 2,4 % avrundet til nærmeste 100 kroner med virkning fra /////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// PS 115/15 Gebyrregulativ for renovasjon 2016 Rådmannens forslag til vedtak Det fremlagte forslag til gebyrregulativ for renovasjon for 2016 vedtas. Behandling i Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Formannskapets innstilling til kommunestyret: Det fremlagte forslag til gebyrregulativ for renovasjon for 2016 vedtas. /////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// PS 116/15 Gebyrregulativ for vann og avløp 2016 Rådmannens forslag til vedtak Følgende gebyrsatser for 2016 vedtas: År Ab.gebyr vann Kr/m3 vann Ab-gebyr avløp Kr m3 avløp

6 , ,85 Behandling i Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Formannskapets innstilling til kommunestyret: Følgende gebyrsatser for 2016 vedtas: År Ab.gebyr vann Kr/m3 vann Ab-gebyr avløp Kr m3 avløp , ,85 /////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// PS 117/15 Foreldrebetaling i barnehage 2016 Rådmannens forslag til vedtak 1. Foreldrebetaling for barnehageplasser i Verran 2016 settes til: Helplass kr ,- Delt plass 2 dager/uke kr ,- Delt plass 3 dager/uke kr ,- Halvplass delt kr ,- 2. Satsene gjøres gjeldende fra Behandling i Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Foreldrebetaling for barnehageplasser i Verran 2016 settes til: Helplass kr ,- Delt plass 2 dager/uke kr ,- Delt plass 3 dager/uke kr ,- Halvplass delt kr ,- 2. Satsene gjøres gjeldende fra /////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// PS 118/15 Foreldrebetaling SFO Rådmannens forslag til vedtak

7 Følgende satser for foreldrebetaling i SFO videreføres i 2016: Kr ,- pr. måned for oppholdstid inntil 12 timer per uke. Kr. 900,- pr. måned for opphold inntil 6 timer pr. uke. Kr 1 800,- pr. måned for hel plass. Behandling i Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Formannskapets innstilling til kommunestyret: Følgende satser for foreldrebetaling i SFO videreføres i 2016: Kr ,- pr. måned for oppholdstid inntil 12 timer per uke. Kr. 900,- pr. måned for opphold inntil 6 timer pr. uke. Kr 1 800,- pr. måned for hel plass. /////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// PS 119/15 Brukerbetaling kulturskolen 2016 Rådmannens forslag til vedtak 1. Elevavgiften i kulturskolen holdes uendret fra 2015, kr 2 600,- per år. 2. Elevavgiften betales halvårsvis med kr 1 300,- per semester. 3. Makspris pr husstand i kulturskolen er 3 x elevavgift per år uansett omfang og antall plasser. Behandling i Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Elevavgiften i kulturskolen holdes uendret fra 2015, kr 2 600,- per år. 2. Elevavgiften betales halvårsvis med kr 1 300,- per semester. 3. Makspris pr husstand i kulturskolen er 3 x elevavgift per år uansett omfang og antall plasser. /////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// PS 120/15 Eiendomsskattevedtak for 2016 Rådmannens forslag til vedtak 1. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3a) skrives det ut eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen for skatteåret Eiendomsskattesatsen settes til 7 promille for verker/bruk og næringseiendommer og til 6,5 promille for bolig- og fritidseiendommer. 3. Det foretas ingen ny eiendomsskattetaksering for Eiendommer som tidligere har fått fritak for eiendomsskatt etter 7, får fortsatt fritak for 2016.

8 Behandling i Formannskapet Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. I medhold av eiendomsskatteloven 2 og 3a) skrives det ut eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen for skatteåret Eiendomsskattesatsen settes til 7 promille for verker/bruk og næringseiendommer og til 6,5 promille for bolig- og fritidseiendommer. 3. Det foretas ingen ny eiendomsskattetaksering for Eiendommer som tidligere har fått fritak for eiendomsskatt etter 7, får fortsatt fritak for /////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// PS 121/15 Budsjett 2016 og Økonomiplan for perioden Rådmannens forslag til vedtak Formannskapet arbeider videre med budsjett 2016 og økonomiplan Behandling i Formannskapet Rådmannen la fram sitt forslag til Drift og investeringsbudsjett 2016 og Økonomiplan Vedtak i Formannskapet Formannskapet arbeider videre med budsjett og økonomiplan. ////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// Behandling i Formannskapet Det ble arbeidet videre med budsjett og økonomiplan. Formannskapet sine spørsmål blir besvart skriftlig av administrasjonen, og distribuert til formannskapet. Vedtak i Formannskapet Formannskapet arbeider videre med budsjett og økonomiplan. /////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// Behandling i Formannskapet Rådmannen la frem følgende i møtet: Spørsmål stilt i formannskapet til budsjett og økonomiplan: Administrasjon har utarbeidet følgende svar på de spørsmål som ble stilt i formannskapet. Torgeir Skevik:

9 1. Ønsker ytterligere informasjon og analyse av KOSTRA tall fra Hva er kostnadsdrivere, hvorfor bruker Verran mer enn andre kommuner på enkelte områder? Det er ønskelig at kommunen tar kontakt med KS for bistand til å analysere tallene (jf. info på nettverks-samlingene). Svar: Administrasjonen vil undersøke om det er mulig å få bistand fra KS og hva dette evt. vil koste. Kommunebarometeret sendes ut til formannskapet. 2. Ivaretar rådmannens budsjettforslag en dreining mot det forebyggende arbeidet, eller driver vi fortsatt med brannslukking / behandling? Svar: Selv med en viss omlegging av samhandlingskontoret, (1 årsverk) er den samlede innsats på forebyggende arbeid godt ivaretatt. I kommunestyreperioden er satset betydelig på forebyggende arbeid, ved økt innsats (ressurser) innenfor helsestasjonen (økt stilling til helsesøster og jordmor), økt stillingsressurs innenfor legetjenesten (1 årsverk), innføring av hjemmebesøk til 75 åringene, økt ressurs til fysioterapi, aktivitetssenter på Verraparken og flere andre mindre tiltak. Videre er det ansatt 1 årsverk som psykiatrisk sykepleier organisert innenfor legekontoret. Samlet kan prioriteringene de siste 4 år karakteriseres som en betydelig satsing. Den endringen som skjer knyttet til samhandlingskontoret gjennomføres etter råd fra ledelsen ved både forebyggende helse og enhet for omsorg. Rådmannen skulle gjerne ha satset ytterligere på forebyggende arbeid, på bred basis, men en samlet vurdering inkl. økonomiske betraktninger tilsier ikke at jeg finner å anbefale en nedprioritering av andre tjenester til fordel for forebyggende helse. Det må fra helseområdet søkes etter prosjektmidler som kan underbygge en samlet innsats innenfor det forebyggende perspektivet. 3. Er rådmannens budsjettforslag, spesielt i innenfor NAV og Forebyggende enhet, forsvarlig i forhold til økt etterspørsel etter tjenester fra flyktninger? Er hensynet til risiko og sårbarhet ivaretatt? Svar: Det er i gang et arbeid med å oppdatere flyktningeplanen, og en arbeidsgruppe utreder mulighetene for mottak av enslig mindreårige asylsøkere. Dette arbeidet vil gi svar på eventuelle behov for styrking av kommunale tjenester. Mottak av flere flyktninger vil også gi økte inntekter som kan brukes til styrking av enkelte tjenester. 4. Er det aktuelt med interkommunalt samarbeid innenfor nye tjenester? Hva er status innenfor samarbeid om landbruk og næringsarbeid samt strategisk næringsplan for Inn-Trøndelag? Svar: Som orientert om under fremleggelsen av budsjettet er det i regi av Inn Trøndelagssamarbeidet utredet mulighetene for samarbeid innenfor byggesak, landbruk, kart/oppmåling og felles plankontor. Utredningen er behandlet av PSG (politisk styringsgruppe) i Inn Trøndelag, og er i disse dager ute på høring blant arbeidstakerorganisasjonene. Saken forventes fremmet til politisk behandling i 1. kvartal Noen av rådmannen sine forslag innebærer reduksjon i stillinger der det pekes på konkrete personer. Er dette tatt opp med de som blir berørt? Svar: Normal prosedyre er at den enkelte driftsleder foretar drøfting med "sine" tillitsvalgte. Rådmannen gjennomfører både orienterings- og drøftingsmøte på overordnet nivå med arbeidstakerorganisasjonene. Dette er en vell innarbeidet praksis i Verran, og rådmannen har ingen indikasjoner på at normal prosedyre er fraveket i Anders Lindstrøm: 6. Hvor stor lønnsvekst er lagt til grunn i statsbudsjettet? Ønsker oppsplitting av deflator på 2,7 % i lønns- og prisvekst. Hvor stor lønnsmasse er lagt til grunn i rådmannens budsjettforslag? Det ønskes oversikt over følgende tall for perioden : fast lønn, variabel lønn, pensjonskostnader.

10 Svar: Kan ikke finne noen differensiering av lønns- og prisvekst. I KRDs budsjettproposisjon står: "Anslag på skatteinntekter 2016 bygger bl.a. på en lønnsvekst på 2,7 %." I rådmannens budsjettforslag er det lagt til grunn en lønnsmasse (lønn, pensjon, arbeidsgiveravgift) på 150 mill kr som samsvarer med det som ligger i revidert budsjett for Tom. Nov 1000 kr Fast lønn Variabel lønn Pensjon * Sum *Pensjon ekskl premieavvik 7. Det ønskes oversikt over rammetilskudd og skatt på formue og inntekt for årene Svar: Prognose 1000 kr Skatteinntekt* Rammetilskudd Sum * Inkludert naturressursskatt

11 8. Hvilke rentesatser er lagt til grunn i økonomiplanen? Hvilke rentesatser har vi på eksisterende lån i dag? Hvor stor andel av lån er på fast/flytende rente? Svar: Prognose renteutgifter for Periode volum rente Gj.snitt margin sikring rentekostnad januar ,45 0, februar ,45 0, mars ,35 0, april ,35 0, mai ,35 0, juni ,32 0, juli ,32 0, august ,32 0, september ,12 0, oktober ,12 0, november ,12 0, desember ,14 0, Gj.snitt , Forutsetninger: Nytt lån i juni 2016 på 13 mill. Avdrag på 7 mill i desember Rådmannen foreslår låneopptak på kr i % av lånemassen er på fast rente. Vi har to rentebytteavtaler på til sammen 30 mill kr. Utover renteprognose på kr er det en reservemargin på ca til dekning av likviditetslån (kassekreditt) og økt låneopptak på 6,6 mill kr utover det som ligger i prognosetabellen. 9. Det ønskes en oversikt over bundne driftsfond. Svar: Bundne driftsfond pr Konto Konto (T) Beløp MOT-prosjektet Kommunereform Den kulturelle skolesekk Kompetanseheving lærere Den kulturelle spaserstokken Museumsformål Utviklingsmidler grunnskolen Gy giv Malm Gavemidler sykeheimen Gavemidler hjemmesykepleien Garantiansvar/næringsfond Kommunalt næringsfond Opprydding/utvikling i Verran NTE - Fond til vilt/fiske/friluftsformål Fond Malm jakt og fiskeområde Etab tilsk ubrukte midler Selvkostfond kloakk SUM Geir Asle Rotabakk: 10. Det ønskes en oversikt over konsesjonsavgifter i årene Svar:

12 Prognose 1000 kr Konsesjonsavgift Kristian L. Jenssen: 11. Når kan man foreta retaksering av eiendomsskattetakster? Svar: Retaksering kan foretas hvilket år som helst da det har gått mer enn ti år siden forrige alminnelige taksering. 12. Vil konkursen i Born designmøbler påvirke kommunen, er dette evt. lagt inn/ hensyntatt i budsjettet? Svar: Som det fremgår av forslag til budsjettet og tilhørende presentasjon, er det fra rådmannens sin side uttrykt en bekymring knyttet til det det økonomiske tap som Verran Utbyggingsselskap AS vil bli påført gjennom konkursen i Born Designmøbler AS. Et slikt tap vil kunne bestå av flere elementer, hhv: a) direkte tap på fordring, b) tap knyttet til egen avtale om salg av B-aksjer i Born Eiendom AS til Born Designmøbler AS og c) tap pga. manglende utleie av lokaler. Selskapet har fremmet et krav ovenfor konkursboet på kr (dette må betraktes som tapt). Ca. kr er knyttet til avtale vedr. B-aksjer. Samlet sett kan derfor det samlede kravet utgjøre ca. 1,2 1,3 mkr. Selskapets balanse vil ikke kunne håndtere et slikt tap. Styret i Verran Utbyggingsselskap AS arbeider med saken, og rådmannen legger til grunn at kommunen vil motta en henvendelse. Et eventuelt kapitalinnskudd (aksjekapital) er ikke hensyntatt i rådmannens forslag til drifts- eller investeringsbudsjett. Anders Lindstrøm: 13. Vil et nytt eiendomskontor med 50 % stilling gi en innsparingsgevinst? Er dette i så fall synliggjort i budsjettet? Svar: Rådmannen har i budsjettforslaget ikke synliggjort (tallfestet)en direkte økonomisk gevinst ved en forbedret drift/forvaltning av kommunal eiendomsmasse pga. denne stillingen. Imidlertid vil man redusere de tap som jevnlig oppstår, i utleie av boliger, først og fremst med manglende betaling av husleie, kostand til rydding, vask og oppussing etter at leieforhold opphører. Den indirekte gevinsten er imidlertid betydelig, ved at man får redusert tidsbruk hos flere medarbeidere (økonomisjef, vaktmestertjeneste, inntakskontor og NAV). Den frigjorte tid vil brukes til den enkeltes primæroppgaver. Videre er det slik at enhet Eiendom har i rådmannens forslag til budsjett et betydelig kostnadskutt innarbeidet, og dette samlet sett er avhengig bl.a. av opprettelsen av en slik stilling/funksjon. 14. Hvor lenge varer leiekontrakten for Verran servicekontor? Svar: Til Hva blir driftskostnadene for hele Malm oppvekstsenter for 2016 faktisk beregning? Svar: Anslaget for drift av hele Malm oppvekstsenter er kr Samlede tilsvarende kostnader for drift av kommunale barnehagelokaler og Malm skole i 2015 er kr (budsjett). Dette tilsier at driftskostnadene for skal reduseres med kr Det må understrekes at det selvsagt er noe usikkerhet knyttet til budsjett for denne bygningsmassen i 2016, da vi pt. ikke er ferdig med utarbeidelse av renholdsplan (frekvens for vask), utleie av hall, utvendig drift o.s.v. Antall m2 er økt vesentlig, men samtidig er arealene nye og vesentlig mer effektiv å drive (maskinvask på store arealer). Energiforbruket er beregnet, og det legges til grunn en betydelig reduksjon i energiforbruk pr. m2 sammenlignet med tidligere bygningsmasse. De oppgitte kostnader er ikke inkl. ledelse av enhet eller andel vaktmester tjeneste.

13 16. I hvilken grad er det satt av midler til vedlikehold i øk.planen? Svar: Vedlikehold av bygningsmasse er fortsatt for lav, slik det har vært over år. Imidlertid er det de seneste år gjennomført store investeringer (Malm og Folla skole, Verraparken) slik at foreløpig er vedlikeholdsbehovet for denne bygningsmassen under kontroll. Helsetunet er den del av bygningsmassen hvor vedlikeholdet burde ha vært økt betydelig. Kostnader til ordinær drift, herunder mindre og løpende vedlikehold er inklusive i budsjett. 17. Hvordan vil økning i barnehagepriser på kr 75 pr mnd påvirke tilskuddet til Follafoss barnehage? Svar: Det er ikke mulig å foreta en detaljert beregning av dette pr. i dag, da nye regler og ny beregningsmåte skal legges til grunn. Det er konferert med Fylkesmannen om saken, og det er under utarbeidelse en ny veileder for beregning. Trolig er det grunn til å anta at den økningen i foreldrebetalingen på kr (pr barn/mnd) ikke vil gi en betydelig nedgang i det kommunale tilskuddet.

14 18. Hva er utbetalt til styrket førskoletilbud i private barnehager i 2015? Hva er behovet i 2016? Svar: Stilling Fra Til Årslønn Månedslønn Stilling % Antall Sum mnd. Pedagog , Pedagog , Assistent , Sum Feriepenger % Pensjon ,5 % Arbeidsgiveravgift ,6 % SUM Dette er beregninger da vi hittil ikke har fått refusjonskrav. De barna som har vedtak etter 5,7 for 2015/16 går fra inn i kommunal barnehage. For 2016 har vi foreløpig ikke kjennskap til hva kostnadene vil bli. Sakkyndig vurdering kan leveres hele året ut fra barns behov for hjelp. Pr har vi ingen vedtak for barn i private barnehager for Det ønskes en oversikt over økonomisk resultat for flyktningetjenesten de siste årene. Svar: Overskudd på ansvar 115-Integrering innvandrere Budsjett 1000 kr Ansvar Det ønskes en oversikt over hva som ligger i festeavgifter boligområder. Svar: Festeavgift boligområder mm: Bratreitfeltet fra O K Folladal Gamme mv fra O K Folladal Meieritomt fra S Lyng Tomter Folla fra Ulvig Kiær Verkstedtomta fra S Lyng Losjetomta fra M S Malmo Sum Inntekter framleie Malm og Folla Netto utgift Det ønskes en nærmere oversikt over midler til næringsvirksomhet og bruk av midler til Verran i Samspill (VIS). Svar: Verran kommune får kr for hvert av årene 2014, 2015 og 2016 fra NTFK til VIS. Midlene skal brukes slik: Diverse administrative utlegg Møtekostnader/styremøter Næringsrettede tiltak vekst/utvikl

15 Sekretariat Styreleder/prosjektleder Sum Torgeir Skevik: 22. Dersom Helse Midt HF slutter å betale sin andel av DMS vil dette få konsekvenser for kommunene (Helse Midt betaler 2/3 og kommunene 1/3 ). Hvordan vil dette påvirke Verran kommunes budsjett? Svar: Etter bortfall av øremerket tilskudd (fra 2016) er netto kostnader for Verran kr (budsjett 2016). Dersom man politisk (nasjonalt) og fra Helse Midt velger å terminere eller endre gjeldende avtale, og dagens DMS skal drives som før vil dette, gitt at samme fordelingsnøkkel som i dag videreføres, øke våre kostnader til ca. 4,24 mkr. Kommunene HF Sum Folketall Grunnbeløp 12 % Etter folketall 88 % Verran andel Anders Lindstrøm: 23. Hva er siste kjente folketall i Verran? Svar: 2531 pr , nedgang på 16 personer fra Geir Asle Rotabakk: 24. Det er ønskelig å få splittet opp utgifter og inntekter i budsjettframstillingen. Svar: Formannskapet får utsendt detaljert budsjett for 2015 slik at de kan se hva som ligger bak nettotallene for hver funksjon. Det er viktig å bemerke at det Verran vedtas rammebudsjett av kommunestyret. Torgeir Skevik: 25. Det er ønskelig å få sendt ut Kommunebarometeret med resultatene for Verran kommune. Svar: Kommunebarometeret er sendt ut til formannskapet. I tillegg la rådmannen frem følgende notat i møtet: Notat til formannskapet Ang: Budsjett 2016 og økonomiplan Dato: Som redegjort for arbeider administrasjonen med å revidere gjeldende flyktningeplan, samt konkretisere muligheten for og konsekvensene av å opprette et mottak av EM flyktninger (enslige mindreårige). Dette arbeidet er ikke ferdigstilt pr. dato. Imidlertid vil et vedtak om øking av antall flyktninger som skal bosettes de kommende årene, og opprettelsen av et EM mottak influere på kommunens budsjetter, både mht. inntekter og utgifter. Spesielt vil dette influere på investeringsbudsjettet, både mht. å frembringe et relevant bygg for etablering av et EM mottak. Et slikt mottak bør trolig ha et visst antall plasser, for at det skal være mulig å etablere et tilstrekkelig robust fagmiljø og også kunne oppnå en akseptabel driftsøkonomi.

16 Rådmannen vil så snart arbeidet med utredning er sluttført, fremme dette som egen sak for kommunestyrets behandling. I forbindelse med endelig vedtak om bygging av Malm Oppvekstsenter ble alle reserver (økonomiske reserver) tatt ut av finansieringsplanen. Prosjektet er nå i avsluttings fasen, og selve byggeprosjektet sluttføres i desember Imidlertid har vi fått enkelte kostnadsøkninger knyttet til: - Bjørkanvegen. Her måtte alt av vann- og avløpsledninger, kummer, gatelys m.m. skiftes ut. I forbindelse med tilkobling ble det avklart at standarden var av svært dårlig kvalitet, og en omfattende utskifting måtte gjennomføres. Kostnader er ca. 1 mkr. Det vurderes nå om prosjekt Malmlia kan omprioriteres noe, slik at avsatte investeringsmidler til dette prosjektet kan brukes til finansiering. Kostnadene skal i hovedsak dekkes av VA budsjettet. I tillegg er det gjennomført trafikksikkerhetstiltak i Bjørkanvegen. (lys, fartdumper) - Kostnadene til området mellom Oppvekstsenteret, Kirka og Verraparken har øket en del, først og fremst pga. at Kirkevegen måtte flyttes vestover, slik at mest mulig av Skolehagen (fremtidig kirkegård) ble minst mulig redusert. - Inventar i barnehage. Avsatte ramme (anslag) til dette formålet var for lavt. - Gang og sykkelveg mellom oppvekstsenter og FV 720 måtte reasfalteres. Samlet sett vil sluttoppgjøret for Oppvekstsenteret ikke være ferdig før i slutten av 1. kvartal. Det vil da være behov for en justering av den samlede investeringsramme for Oppvekstsenteret. I tillegg fikk kommunen kun tippemiddel til ballbinge i 2015, og ikke noe til 2 andre delelementer og hall. Dette må (som tidligere rapportert) mellomfinansieres. Tore Kristiansen (FrP) 1. Barnevern. Fordeling av kostnader. Hva er lønnskostnader? Kan man redusere med et ½ årsverk gjennom interkommunalt samarbeid. 2. Dersom man skal prosjektere en rehabilitering av helsetunet, hvordan skal dette budsjetteres? 3. IKS Brann Midt. Kan organiseringen endres til folkevalgt nemnd? Vil en organisasjonsendring medføre en kostnadsreduksjon? Torgeir Skevik (V) 1. Dersom man gjennomfører kun ett opptak av barn i barnehage. Hva vil dette medføre av kostnadsreduksjon? 2. En økning av åpningstiden i barnehagen med hhv. 30 min og 60 minutter. Hva vil dette koste? 3. Vil forebyggende enhet og NAV være i stand til å ivareta lovpålagte oppgaver med rådmannens forslag til budsjett? 4. Har vi et realistisk budsjett innenfor enhet omsorg, slik rådmannen har foreslått. Kristian Jensen (AP) 1. Er kostnadseffektene av en ny kommunal barnehage i Oppvekstsenteret hensyntatt ved anslag på kommunalt driftstilskudd til private barnehage.

17 Vedtak i Formannskapet Formannskapet arbeider videre med budsjett og økonomiplan. /////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// Behandling i Formannskapet Svar sendt ut til partiene lørdag Spørsmål til rådmannen fra SP og AP: 1. Ansvar 112, funksjon 2021 Grunnskole: Hva er dette? Hvilke kostnader utgiftsføres her? Svar: Lønn rådgiver oppvekst, fellesannonser grunnskolen, datalisenser og drift av felles datasystem grunnskole (Oppad, its learning, Feide), diverse avgifter/medlemskap som Kopinor, Gramo, Ungt entreprenørskap mm, forsikring av skolebarn og diverse utviklingsprosjekter i skolen (Ungdomstrinn i utvikling, Vurdering for læring, Veilederkorps). 2. Ansvar 211, funksjon 2021, konto internkjøp. Hva er dette? Svar: Regnskapsteknisk overføring av samme beløp mellom skole og omsorgstjeneste. Pleiepersonell tar seg av funksjonshemmet elev i skoletid. I hht. KOSTRA skal da utgiftene føres på funksjon for grunnskoleundervisning. 3. Ansvar 231, funksjon 2312, konto overføring til andre. Hva er dette? Svar: Tilskudd til lag og foreninger som driver aktivitetstilbud for barn og unge. 4. Ansvar 321, funksjon 2533, vaskeri: Vi har vaskeri med tilhørende personalkostnader. I tillegg kjøper vi inn vaskeritjenester for ett større beløp. Det selges også tjenester fra vaskeriet. Hvordan fungerer dette i praksis? Hvem kjøper vi tjenester av og hvem selger vi tjenester til? Svar: Jekta AS betaler for de faktiske lønnskostnader for kommunalt ansatt ved vaskeriet etter fakturaer fra Verran kommune. Verran kommune stiller, uten vederlag, lokaler til disposisjon for Jekta AS. Kommunen betaler en årlig sum for utført vask av tøy i sykeheimen (både institusjonstøy og privat tøy), utleie og vask av arbeidstøy til helse- og omsorgspersonellet. Vask av privattøy for hjemmeboende som er tildelt slik tjeneste faktureres via kommunen, inntekten tilfaller Jekta AS. Drift av vaskeriet er i overenstemmelse med den avtale som er inngått mellom Verran kommune og Jekta AS. 5. Det er også budsjettert med svært ulike telefonkostnader, har vi ikke en lik avtale med fast kostnadsstruktur pr bruker? Svar: Telefonutgifter vil generelt variere fra driftsenhet til driftsenhet, da behov er ulik. Kostnad på det enkelte abonnement varierer også noe, da telefonselskapene endrer abonnement ofte. Hvor mye taletid, sms og datatrafikk, som inngår i et ab., samt fastbeløp pr mnd, kan endres. Avtale vil derfor være avhengig av når den enkelte bruker har tegnet abonnement. Dette er i overenstemmelse med felles avtale mellom Inn Trøndelags samarbeidet og Ventelo.

18 6. Ser i tillegg til at vi store utgifter til datalisenser/programvare og øvrige lisenser, avgifter og kontingenter. Er alt dette helt nødvendig? Svar: I en kommune er det et stort antall med IKT systemer, som krever lisenser og avgifter. Rådmannen er ikke kjent med at det betales lisenser/avgifter for systemer som ikke er nødvendige. Etter at IKT Inn Trøndelag ble etablert ivaretas administrasjonen av de alle fleste it systemer av denne enheten. Det foretas årlig en vurdering og rapportering av alle lisenser og avtaler innenfor dette området. 7. Det er inngått ny avtale om leasing av kopimaskiner. Hvordan er kostnadsbildet ifbm dette i forhold til gammel avtale? Svar: Da anbudsprosessene er kjørt av Steinkjer kommune, har vi ikke inngående kjennskap til gamle og nye priser slik at vi kan tallfeste dette. Men vi antar at kostnaden vil gå noe ned samlet sett for kommunen. Eventuelle besparelser her vil kunne omdisponeres innenfor den enkelte budsjettramme. 8. Enhet for omsorg ser ut til å gå i mot et merforbruk på ca. kr. 3 mill. i Rådmannen rapporterer likevel om at kommunen vil gå omtrent i balanse for regnskapsåret. Hvilke forhold bidrar til at økonomien ser ut til å havne i balanse? Svar: Det er for tidlig å si med sikkerhet hvordan regnskapsresultatet vil bli. Det knytter seg særlig stor usikkerhet til endelig skatteinngang, pensjonskostnader og rentekostnader. Enkelte driftsenheter ligger an til et mindre forbruk, men det er sannsynlig at vi må stryke avsetning til disposisjonsfond for å unngå regnskapsunderskudd. 9. Vi ber om en historisk oversikt over eiendomsskatteinntektene for de siste 4 årene. Svar: 1000 kr Verker og bruk Andre eiendommer Sum Hva er prognose på skoleskyss ansvar 112 funksjon 2231 for 2015? Svar: Budsjett for 2015 er på kr ,-. Pr er det forbrukt ca. kr ,-. Merutgifter i 2014 var på kr ,-. Kalkulert med samme beløp i 2015, så budsjettrammen er sannsynligvis tilstrekkelig. 11. Hva er faktisk prognose på ansvar 112 funksjon 2021 "grunnskole" for 2015? Svar: Funksjon 2021 kan isolert sett få et mindreforbruk pga. større refusjon fra andre kommuner som har fosterbarn i Verran. Dette vil gå opp i opp med merforbruk på funksjon 2023 Grunnskoleundervisning i andre kommuner (fosterbarn fra Verran i andre kommuner). Ubrukt tilskudd til "Ungdomstrinn i utvikling" som er inntektsført på funksjon 2021 og videreføres til neste år, må avsettes til fond. Vi gjør oppmerksom på at det i rådmannens forslag på ansvar 112 ikke er lagt inn kompensasjon for at rådgiverstillingen er økt fra 60% til 100% og har fått utvidet ansvar og myndighet. Merutgifter på ca må dekkes innenfor egen ramme. Tore Kristiansen (FrP) 12. Barnevern. Fordeling av kostnader. Hva er lønnskostnader? Kan man redusere med et ½ årsverk gjennom interkommunalt samarbeid.

19 Svar: Netto lønnskostnader for tre årsverk i barnverntjenesten er på I beløpet er lønnsmidler fra Fylkesmannen på kr fratrukket. (øremerkede midler) Som det fremgår av rådmannens forslag til budsjett, er det der forutsatt at mulighetene for og konsekvensene av et interkommunalt samarbeid om barnevernstjenestene bør vurderes. Imidlertid krever dette at Steinkjer og Inderøy også er interessert i dette. Snåsa er i dag i et formelt samarbeid for barnevernstjenestene med Indre Namdal. Om det er mulig å redusere Verrans barnevernstjeneste med et ½ årsverk pga. interkommunalt samarbeid er det i dag ikke mulig å bekrefte. Rådmannen har i sitt forslag til budsjett og økonomiplan også opplyst at det er ønskelig og hensiktsmessig å se på de samlede ressursene våre innenfor barnevern, PPt og helestasjon. Hvordan samarbeides det, kan dette endres, o.s.v. 13. Dersom man skal prosjektere en rehabilitering av helsetunet, hvordan skal dette budsjetteres? Svar: Et prosjekt hvor man skal prosjektere en rehabilitering av helsetunet, må defineres som et investeringsprosjekt, og budsjetteres i investeringsbudsjettet. For at dette skal kunne budsjetteres der, må det følges opp av et investeringsprosjekt hvor helsetunet rehabiliteres. Rådmannen har ikke foretatt noen vurdering av kostnader knyttet til dette, men ut fra prosjekteringskostnadene for rehabilitering av Malm skole (byggetrinn 1) (2,7 mkr) er det knyttet store kostnader til et slikt prosjekt. 14. IKS Brann Midt. Kan organiseringen endres til folkevalgt nemnd? Vil en organisasjonsendring medføre en kostnadsreduksjon? Svar: En organisasjonsendring av Brann Midt IKS er en krevende oppgave, da det foreligger en juridisk bindende avtale og det er regulert gjennom loven (Lov IKS) hvordan endring skal kunne skje, evt. om enkelt kommunens uttreden av selskap o.s.v. Rådmannen har ved flere anledninger gitt tydelig uttrykk for at Brann Midt IKS har et styringssystem og kostnadsnivå som er både kostnadsdrivende og urovekkende. Rådmannen har erfart og fortsatt erfarer at styringen av brannvesenet ikke er god nok, i den forstand at avstanden mellom hverdagen hos eierkommunene og hos brannvesenet er for stor. Den økonomiske situasjonen hos alle eierkommuner er krevende, mens at budsjetter og drift av brannvesenet er vesentlig bedre. Dette kan godt illustreres med at for neste år er det vedtatt et budsjett i Brannvesenet Midt IKS som medfører en økning i overføringene på 7.9 %, mens deflatoren i statsbudsjettet legger opp til 2,7 %. Dette gir en vekst i brannvesenets rammer som er en helt annen enn i de kommunale budsjettene. Brannvesenet er i tillegg svært regelstyrt, og det er selvsagt enkelt å argumentere for et behov som medfører en slik vekst. I tillegg er styringsformen i et IKS av en slik art at avstanden til det kommunale skjønn og den prioritering som kommunestyret skal og kan gjøre for stor. En organisasjonsendring vil etter rådmannens skjønn, f.eks. til folkevalgt nemnd, kunne være en organisasjonsform som kunne medføre en bedre sammenheng mellom kommunens samlede behov og brannvesenets behov, også i økonomisk sammenheng. Det er viktig å merke seg at en organisasjonsendring er en komplisert sak, og det er både fordeler og ulemper med en endring. Rådmannen er av den oppfatning at kommunestyret burde uttrykke et vesentlig tydeligere styringssignal via kommunens representant/er i de styrende organer i brannvesenet. Signalene bør uttrykke et krav om en effektivisering og kostnadsreduksjon. Brann Midt IKS er de senere årene også utvidet med flere kommuner, fra opprinnelig Steinkjer, Inderøy og Verran. Innarbeidelsen av flere kommuner er nok også en medvirkende årsak til kostnadsøkningen, og det er naturlig å spørre seg om at om utvidelsen også burde innvirke på

20 en annen kostnadsfordeling mellom eierkommunene. Rådmannen er ikke kjent med om dette er vurdert. Torgeir Skevik (V) 15. Dersom man gjennomfører kun ett opptak av barn i barnehage. Hva vil dette medføre av kostnadsreduksjon? Svar: Hvis det er ledig kapasitet i den kommunale barnehagen, bør man fylle på med barn så ofte det lar seg gjøre. Dette for å få ned kostnadene. Mht tilskudd til private barnehager: Fra 2016 vil det være kun en privat barnehage. Vi har samarbeidsavtale med barnehagen som sier at tilskudd på barn som får plass etter hovedopptak utbetales fra og med måneden etter oppstart. Tilsvarende stoppes tilskuddet hvis barn får permisjon eller slutter. Å ta inn barn utenfor hovedopptak i den kommunale barnehagen (ved ledig kapasitet mht bemanning) vil være lønnsomt for kommune, (forutsatt at bemanning ikke trengs æ øke) da det blir flere barn med i grunnlaget for beregning av tilskudd til private barnehager. Det vil være en omfattende regneprosess å finne eksakte tall ved økt inntak i private barnehager, men følgende eksempel er retningsgivende: (med alle mulige forbehold). Follafoss barnehage har 4 ganger i 2015 søkt om inntak av ekstra barn (utover hovedopptak). Dette har medført et ekstra tilskudd på ca. kr ,-. Eks: 1 barn helplass inntak april: Får tilskudd for mai, juni og juli ( /12 x 3= ,-). Fra august vil barnet sannsynligvis komme med i ordinært samordnet opptak. Et lite barn med samme forutsetning vil koste det dobbelte pga høyere sats. Malmlia har ikke hatt endringer som har medført kostnad. 16. En økning av åpningstiden i barnehagen med hhv. 30 min og 60 minutter. Hva vil dette koste? Svar: Det er vanskelig å beregne nøyaktig kostnad på dette. Kostnaden avhenger av hvor mange barn som har utvidet tid.

21 Kostnad minimumsbemanning beregnet på 11 måneder: Stilling Årslønn Timer pr. Stilling % Sum uke Pedagog ,5 6, Feriepenger, pensjon og arb. avg. Utvidet 0, time Pedagog , Feriepenger, pensjon og arb. avg. Utvidet 1 time Kostnadene vil vokse proporsjonalt med antall barn og krav til økt bemanning. I tillegg vil det føre til økt overføring til privat barnehage med samme kostnad da de fra skal ha 100 % tilskudd ut fra resultat i kommunal barnehage. Det forutsettes som en av "stordriftsfordelene" ved Malm Oppvekstsenter at barnehage og SFO skal utvikle et utstrakt samarbeid, spesielt knyttet til felles ordninger på morgen og kveld/ettermiddag. Dette når det er svært få barn tilstede i barnehage og SFO. Det er ikke konkretisert et beløp som kostnadsreduksjon i fremlagte budsjett. 17. Vil forebyggende enhet og NAV være i stand til å ivareta lovpålagte oppgaver med rådmannens forslag til budsjett? Svar: Rådmannen har ikke mottatt tilbakemeldinger fra enhetene om at rådmannens forslag til budsjett medfører at enhetene ikke kan ivareta de lovpålagte oppgaver. Det er imidlertid knappe rammer, som medfører at enhetene må ha en kontinuerlig prioritering av sin drift, slik at de lovpålagte oppgavene ivaretas. Dette innebærer f.eks. at man må kjøpe enkelte spesialiserte tjenester (f.eks. logoped) fremfor å ha disse tjenestene i egen organisasjon. 18. Har vi et realistisk budsjett innenfor enhet omsorg, slik rådmannen har foreslått. Svar: Det ble tydelig fremholdt av rådmannen under presentasjonen av budsjettet at det er usikkerhet knyttet til budsjettrammen for enhet omsorgstjenester. Dette ut fra først og fremst følgende faktorer: a) Overforbruket i Dvs. driften må planlegges og gjennomføres slik at budsjettrammen for 2016 kan holdes. b) At omstillingsarbeidet faktisk gir de faglige og økonomiske gevinster som er forutsatt c) At brukerbehovet ikke endrer seg vesentlig Kristian Jenssen (AP) 19. Er kostnadseffektene av en ny kommunal barnehage i Oppvekstsenteret hensyntatt ved anslag på kommunalt driftstilskudd til private barnehage. Svar: Ja så langt det lar seg gjøre.

22 Det er nå vedtatt en ny finansieringsordning for private barnehager med virkning fra Endringer bl.a. mht pensjon. Vi venter fortsatt på en mal for beregning, og var senest i kontakt med Fylkesmannen Kristian Lunde Jenssen (AP) og Geir Asle Rotabakk (SP) fremmet følgende forslag til vedtak:

23

24

25

26

27 «Vekst, trivsel og samhandling» KOMMENTARER TIL BUDSJETT FOR 2016 OG ØKONOMIPLAN FOR fra AP og SP Våre forslag og endringer bygger på rådmannens forslag. «Det er de små samfunn som skaper de store» Denne setningen viser noe av tenkningen som ligger til grunn for utviklingen av Verran kommune. Begrepet samfunn kan være en grend eller en bygd, et tettsted, en kommune eller for så vidt en region. Poenget er at vi skal utløse energi i de små samfunna som finnes i Verran og motivere folk og institusjoner til aktivitet for sitt nærområde. Gode ideer og gründere kan skape arbeidsplasser, men det dreier seg også om å utvikle trivelige nærmiljøer gjennom samhandling mellom innbyggerne, foretakene og kommunen. Dette betinger at en leter etter mulighetene i stedet for å klage, og at en tør å ta initiativ blant annet sammen med frivillige organisasjoner. Summen av tiltak og forslag til forbedringer fra de ulike småsamfunna, kan utgjøre en betydelig framgang for kommunen. Samtidig blir befolkningen involvert i byggende prosesser. Kombinert med kommunale midler, er det mulig å skape en positiv utviklingsarena i kommunen. Når vi samtidig løser de lovpålagte oppgavene på best mulig måte, er vår visjon at vi kan bygge en kommune preget av Vekst, trivsel og samhandling Premisser for budsjettet 2016: Kommunestyrer har som mål å videreutvikle Verran kommune til et sted hvor det er trygt å vokse opp, arbeide, tilbringe fritid og ha en verdig og god alderdom. Derfor er det grunnleggende at arbeidsplassene sikres, og at det skapes nye jobber med økt verdiskaping, skatteinngang og yrkesfrekvens som resultat. Vi må skape før vi kan dele. Over flere år har investeringstakten vært stor, samtidig har kommunen vært og er inne i en omstillingsfase. Utgiftssiden har økt betraktelig uten av inntektssiden har økt tilsvarende. Vi er nå inne i en tid hvor de store investeringstiltakene må settes på vent. Dette betyr ikke at kommunestyret ikke har ambisjoner for utvikling av kommunen. 1. Orden i økonomien Orden i økonomien er den mest grunnleggende forutsetningen for god utvikling i kommunen. Kommunestyret vil sørge for dette. Den kommunale tjenesteyting skal være preget av effektivitet og rasjonelle løsninger. 2. Verdiskaping Inntektssida i budsjettet bygger blant annet på skatteinngangen. Den er avhengig av foretakenes evne til å skape verdier som genererer en bunnlinje som kan beskattes. Av befolkningen i kommunen er relativt få sysselsatte og det er et mål å øke sysselsettingsprosenten. Dette kan skje ved at antall gründere økes og at bedriftene ekspanderer. Vi må utnytte våre industritradisjoner og delta i den omstilling og modernisering som skjer i bedriftslivet. Her skal kommunen ha en aktiv rolle. 3. Renovering av bygningsmasse på Verran helsetun Det er et behov for å renovere bygningsmassen ved Verran helsetun. Det er blant annet nødvendig å finne ut om en slik renovering kan finansieres eller delfinansieres gjennom reduserte FDV-kostnader. Det avsettes midler til en forstudie i investeringsbudsjettet og gjennomføres i Etter at forstudien er forelagt kommunestyret, vil en eventuelt gjennomføre et forprosjekt for å skaffe seg en konkret oversikt over omfang og kostnader, og senere vil endelig vedtak om finansiering og tempo for gjennomføring av arbeidet bli vedtatt. 4. Omstillingsarbeidet i enhet for omsorg. Omorganiseringa i helse- og omsorgssektoren skal følges opp slik at implementeringa blir god og hensiktsmessig. Det bør tilstrebes å redusere antallet ufrivillige deltidsstillinger gjennom et systematisk arbeid i samarbeid med partene i arbeidslivet. Dette arbeidet må også sees i sammenheng med kommunestyrets forventning om reduksjon i bruk av vikarbyrå.

28 5. Leasingbilordning Ved inngåelse av ny leasingbilavtale skal det vurderes å leie biler som ikke bare går på tradisjonelt drivstoff. Dette med tanke på miljøhensyn og reduserte drivstoffkostnader. 6. Bredbåndsatsing Kommunestyret vil understreke betydningen av tilgang på bredbånd. Dette gjelder for næringsliv, offentlig service og blant folk flest. Noe er gjort på dette området allerede, men dette arbeidet må intensiveres. 7. Skolemåltid Forskning viser, i tillegg til fysisk aktivitet og nok søvn, at et sunt kosthold er en viktig faktor for at barn lykkes i å oppnå gode resultater på skolen. Barnehagene har over mange år hatt en matordning hvor foresatte betaler kosten og barnehagens ansatte organiserer måltidet. Ordningen har hatt full oppslutning fra foresatte. Kosten skal finansieres av elevenes foresatte, for eksempel på samme måte som i barnehagen. Ved gjennomføring av måltidet skal det vurderes et samarbeid med lag og foreninger, NAV, flyktningetjenesten og kjøkkenet ved helsetunet. 8. Gjennomgang av ordningen med å gi skolelekser Kommunestyret er opptatt av at elevene samlet sett lykkes best mulig i skolene i Verran og således får et godt utgangspunkt for videre utdanning og yrkesliv. Et element som ikke har vært oppe til debatt hos skoleeier, er skolens praksis med å gi lekser. Viktige elementer i denne sammenheng er hvordan lekser påvirker målet om barns læring, sosial utjevning, og trivsel - samt samarbeidet mellom skole, heim og elever. 9. Opprydding og forskjønning av utearealer/nærmiljøet Trivselen kan bero på mange faktorer som avgjør om en velger å bosette seg i en kommune. De lovpålagte oppgavene så som oppvekst og helse og omsorg er grunnleggende verdier, men at det er ryddig langs veiene, på møteplassene, i industriområdene og generelt i det offentlige rom, er mer avgjørende for bolysten i dag enn før. God standard i en kommune er avhengig av at det er ryddig og at søppel og skrot er fjernet. Videre bør det være et eget opplegg for beplantning og forskjønning. 10. Mottak av flyktninger og evaluering av integreringsarbeidet Kommunen skal være positiv til å ta i mot flykninger. Det er en forutsetning at de kan bosettes og integreres på en god måte og at de kommer inn i inntektsgivende virksomhet. Tjenesten vil bli gjennomgått og evaluert på grunnlag av de erfaringene vi har til nå, og det vil bli innhentet erfaringer fra kommuner som har lyktes med integreringsarbeidet. Det vises forøvrig til tidligere vedtatte budsjettkommentarer. Kommunestyret vil gjennomføre følgende tiltak i perioden. Kommunestyret viser til ovenstående premisser og foreslår følgende vedtak: 1. Ovenstående budsjettpremisser (1 10) tas til etterretning. 2. For å effektivisere drift og finne rasjonelle løsninger ber kommunestyret rådmannen iverksettes et resultatforbedringsprosjekt som har som mål å: - finne varige årlige kostnadsbesparelser utover vedtatte tallbudsjett, tilsvarende kr. 1 mill. innen utgangen av Formannskapet skal være styringsgruppe for prosjektet. - ta del i tidstyvprosjektet initiert av KRD. 3. Kommunestyret ber rådmannen utarbeide en forstudie som omhandler renovering av bygningsmassen på Verran helsetun. 4. Det opprettes en ny «Komite for Næring, nærmiljø og bosetting.» Komiteen skal være aktiv primo januar 2016 og gis beslutningsmyndighet innenfor et mandat som utarbeides av rådmannen og vedtas i formannskapet. Blant annet bør komiteens arbeid omfatte koordinering av samarbeid med lag og foreninger og invitere til viktige prosesser som skal utvikle og forbedre lokalmiljøene. Grasrota og organisasjoner skal motiveres til å fremme