Program for inkludering og godt oppvekstmiljø for minoritetsspråklige barn og ungdom i Tromsø kommune vedtatt av Tromsø kommunestyre 28.

Transkript

1 Program for inkludering og godt oppvekstmiljø for minoritetsspråklige barn og ungdom i Tromsø kommune vedtatt av Tromsø kommunestyre 28. mars 2007 OPPFØLGINGSRAPPORT mars 2007 mars

2 INNHOLD: BAKGRUNN...3 VEDTAK I TROMSØ KOMMUNESTYRE 28. MARS 2007:...3 OM PROGRAMMET:...3 OM RAPPORTEN: ETABLERING AV ET KOMMUNALT SAMARBEIDSNETTVERK TI SAMARBEIDSTILTAK FOR BEDRE OPPVEKST...4 PROSJEKT NR 1: NÆRMILJØBARNEHAGER MED GOD SPRÅKOPPLÆRING...5 PROSJEKT NR 2: GOD INFORMASJON...5 PROSJEKT NR 3. GRUNNSKOLE: TILPASSET TOSPRÅKLIG OPPLÆRING...6 PROSJEKT NR 4. FORELDREPROGRAM...7 PROSJEKT NR 5. GRUNNSKOLE: BEDRE LÆRING OG BEDRE MILJØ...8 PROSJEKT NR 6. TILGJENGELIG HJELP...9 PROSJEKT NR 7. INNGANG TIL VIDEREGÅENDE SKOLE...11 PROSJEKT NR 8. INTRODUKSJONSPAKKE - KULTUR OG FRITID...12 PROSJEKT NR 9. GRUNNSKOLE: SAMARBEID OG NETTVERK...13 PROSJEKT NR 10. BRUKERMEDVIRKNING MORSMÅLSUNDERVISNING KVALITET, RESSURSBRUK OG MÅLOPPNÅELSE SPRÅKLØFTET I TROMSØ KOMMUNE...17 DOKUMENTER/WEBADRESSER

3 Bakgrunn Vedtak i Tromsø kommunestyre 28. mars 2007: 1. Kommunestyret slutter seg til Program for inkludering og godt oppvekstmiljø for minoritetsspråklige barn og ungdom i Tromsø kommune med målsetting og med handlingsprogram i tre punkter: 1. Samarbeidsnettverk. 2. Ti samarbeidstiltak. 3. Brukermedvirkning. Programmet legges til grunn for videre arbeid, og det utarbeides årlige rapporter som fremlegges for komiteer/kommunestyre. 2. Det søkes om statsmidler til de ulike samarbeidstiltakene som er skissert i planen. 3. Morsmålsundervisning for minoritetsspråklige elever/barn i Tromsø kommune evalueres mht kvalitet, ressursbruk og måloppnåelse. Rådmannen skal fremme en egen sak til oppvekstkomiteen og kommunestyret. 4. Rådmannen gis i oppgave å utrede mulighetene for at språkstimuleringsprosjektet Lær meg norsk før skolestart kan igangsettes i Tromsø. Hensikten med dette prosjektet er å lære barn med minoritetsbakgrunn norsk slik at overgangen fra barnehage til skole skal bli enklere. Saken kommer tilbake til kommunestyret for endelig behandling. Om programmet: Det vedtatte programmet er en felles plattform og et verktøy for å inkludere minoritetsspråklige barn og unge i Tromsøsamfunnet. Det omfatter læring, utvikling og deltakelse, i barnehage, på skolen og i fritida. Programmet inngår i Tromsøs satsing på å bli et godt sted å vokse opp for alle barn og ungdom uansett språk, helse, økonomisk, sosial og kulturell bakgrunn. Programmet er også en del av kommuneplanens langsiktige strategier og forener bred satsing på folkehelse med det å gjøre Tromsø til et sterkere, varmere og mer åpent internasjonalt samfunn. Programmet er lagt ut på Om rapporten: Rapporten er utarbeidet av det faglige samarbeidsnettverket, og gir en kort oppsummering av hva som er skjedd i perioden og utfordringer og arbeidsoppgaver som det skal arbeides videre med i med utgangspunkt i handlingsprogrammet slik det er vedtatt av Tromsø kommunestyre. Ihht kommunestyrets vedtak pkt 1 referert ovenfor framlegges rapporten for Kultur-, idretts- og oppvekstkomiteen, Helse- og omsorgskomiteen og Kommunestyret. 3

4 1. Etablering av et kommunalt samarbeidsnettverk Tromsø kommunes samarbeidsnettverk for minoritetsspråklige barn og ungdom skal drøfte faglige spørsmål og oppgaver som følger av programmet, initiere samarbeid mellom aktuelle kommunale tjenester og med andre samarbeidspartnere (barnehager, skoler, kultur- og fritidssektor, hjelpetjenester, organisasjoner). utarbeide årlig rapport som fremlegges for KIO-komiteen og kommunestyret. Nettverket består av fagpersoner fra Flyktningtjenesten, barnehagesektoren, Borgtun skole og Tromstun skole, InterInfo og Fritidsseksjonen /Kultur og idrett, Den kulturelle skolesekken, Tromsø bibliotek og byarkiv, Harmoni bofellesskap, helsesøstertjenesten, SLT-koordinator, Voksenopplæringen, Barnevernet og PPT. Hva er skjedd : Det har vært kontakt mellom aktuelle personer i nettverket på flere saker i perioden. SLTkoordinator Bjarne Woll og Bob Benoni, leder InterInfo samt Bi Haavind, plan- og utviklingsleder ved Kultur og idrett har fungert som et arbeidsutvalg. Det legges fram egen rapport etter to år. Det har vært avholdt et felles møte for hele nettverket i mars Samarbeidsnettverket blir sentralt for sikring av kontinuitet og utvikling av arbeidet, og det må struktureres strammere. På nettverksmøtet i mars 09 ble det enighet om at det skal avholdes minst to fellesmøter i året. Nettverket har også ansvar for rapportering til rådmannen og til politiske organ. Det utarbeides en større rapport etter neste toårsperiode ( ). En mindre rapportering for 2009 kan innarbeides i Tromsø kommunes årsmelding. Det ble også nedsatt et eget arbeidsutvalg for nettverket med ansvar for saksforberedelser til møtene: Bjarne Woll SLT-koordinator, Bob Benoni leder InterInfo, Dagrun Heimland inspektør Voksenopplæringa og Vanja Jensen, koordinator Flyktningtjenesten. 2. Ti samarbeidstiltak for bedre oppvekst De ti samarbeidstiltakene dekker spekteret for en god oppvekst - læring, deltakelse og fritidsaktiviteter - fra barnehagealder til ungdom som skal kvalifisere seg gjennom videregående utdanning. Det ble i programmet foreslått å avsette kr årlig til å gjennomføre dette programmet. Disse midlene skulle initiere felles satsing og gi grunnlag for egenandeler for å søke statstilskudd til prosjekter. Disse stimuleringsmidlene ble ikke avsatt i økonomiplanen. Likevel har det skjedd mye under de ti ulike prosjektområdene. 4

5 Prosjekt nr 1: Nærmiljøbarnehager med god språkopplæring Utfordringene er formulert slik i programmet: Gi de minoritetsspråklige barna og foreldrene en god oppfølging når de starter i sin nærmiljøbarnehage. God informasjon om barnehagetilbudet, og evt. muligheter til friplass/redusert pris der det er nødvendig. Hva er skjedd : Språkløftet : Tromsø kommune deltar i et større prosjekt kalt Språkløftet Dette er en stor satsing på språkutvikling i barnehagen og de første skoleårene, og det er omtalt som siste punkt i denne rapporten. (Se Språkløftet s. 15). Prosjektet finansieres delvis ved statstilskudd. Tromsø kommune er nå i ferd med å få full barnehagedekning, og flere foreldre til minoritetsspråklige barn søker barnehageplass direkte i nærmiljøbarnehagen. Dette gir større muligheter til samvær, lek og læring sammen med norske barn. Asylmottaket som åpnet i 2008 har flere barn både i barnehage- og skolealder. Kommunen vil nå høste erfaringer fra hvordan disse barna har det i nærmiljøbarnehagen. Elvestrand barnehage for innvandrerbarn er nedlagt i 2008 som en følge av full barnehagedekning og at færre barn søker seg dit. Det er i stedet opprettet egen avdeling for innvandrerbarn ved Kvamstykket barnehage. Kompetansen som fins ved denne avdelinga bør tas i bruk gjennom samarbeid med andre barnehager som tar i mot flyktninger og andre minoritetsspråklige barn. Det viktigste framover er å bygge opp kompetansen i samtlige barnehager til å kunne ta imot flyktninger og innvandrere. Ansvar: Fagenheten i samarbeid med avelingen på Kvamstykket barnehage og enhetsledere i barnehagene. Parallelt må en høste erfaringer fra prosjektet Språkløftet slik at det kan utvides til alle barnehager. NB: Kompetanseheving og Språkløftet må også omfatte private barnehager. Prosjekt nr 2: God informasjon Utfordring i programmet: Gi god og forståelig foreldreinformasjon fra barnehager og skoler når foreldre ikke er gode i norsk. Kommunen må generelt gi bedre informasjon til nyankomne i kommunen. Aktuelle samarbeidspartnere: Servicetorget, Informasjonstjenesten, Voksenopplæringa, InterInfo, Flyktningtjenesten. 5

6 Hva er skjedd : InterInfo og Informasjonstjenesten i kommunen har startet arbeid om oversetting av en del infomateriell til basisspråk som engelsk, fransk og spansk. Herunder brosjyren Velkommen til Tromsø. I første omgang er det viktig å satse videre på at Tromsø kommune kunne lage en foreldrebrosjyre/nettinfo på de mest aktuelle språkene som kan brukes på alle skoler og barnehager, litt etter samme modell som Velkommen til Tromsø. (Informasjonstjenesten/Servicetorget /InterInfo.) Dernest er det nødvendig å avklare muligheten til å benytte tolketjenester ved viktige foreldresamtaler osv. For mindre sensitive formål kan en bruke morsmålslærere, foreldrenettverk, de ulike nasjonale organisasjonene for ulike innvandrere, som kan bistå med oversettelser. Prosjekt nr 3. Grunnskole: Tilpasset tospråklig opplæring Forskning fra flere land viser at det kan ta 5 7 år før barn og ungdom lærer et andrespråk tiltrekkelig til å kunne forstå og lære. For disse elevene innebærer tilpasset undervisning at de både må få ekstra norskundervisning, og morsmålsundervisning (siden morsmålet er lærespråket), og evt. fagopplæring på begge språk. (Opplæringsloven 2.8.) Hva er skjedd : Det vises også her til prosjektet Språkløftet som omtales lenger bak s. 15 og til egen rapport om morsmålsundervisning, omtalt s. 12. Innføringsklassen på Borgtun har økt de to siste skoleårene har økt sterkt og har nå 55 elever. Det er ikke avsatt egne midler til ny innføringsklasse. Denne utfordringen er derfor løst gjennom bruk av skolens ressurser, og de ressursene som følger med endringer i elevtall. Kvalitet i skolen er en hovedsatsing for Tromsø kommune i inneværende økonomiplanperiode. Tilpasset undervisning er nedfelt i Opplæringsloven. Mangel på dette medfører at en del minoritetsspråklige elever meldes bl.a. til PPT med lærevansker, når de egentlig mangler styrket norskopplæring. Hovedutfordringen framover er å gi de minoritetsspråklige elevene som trenger det tilpasset undervisning gjennom styrket norskopplæring og morsmålsundervisning ihht Opplæringsloven og Tromsø kommunes satsing på Kvalitet i skolen. 6

7 Tromsøskolene må dessuten i større grad ta i bruk den kompetansen som i dag fins i innføringsklassene. Lærerne i innføringsklassene bør få avsatt tid (frikjøpt) til å bistå/veilede andre skoler/lærere. En kan starte med skoler der det er mange minoritetsspråklige barn (Kroken, Stakkevollan). Prosjekt nr 4. Foreldreprogram Viktige arenaer for foreldreveiledning er helsesøstertjenesten, Flyktningtjenestens introduksjonsprogram i for innvandrere mellom 18 og 56 år, Voksenopplærings norskopplæring og foreldreveiledning gjennom skoler og barnehager. Dessuten har Røde Kors og andre organisasjoner introduksjonsprogram og møteplasser for innvandrere. Flyktningtjenesten finansierer tjenester som vedrører flyktninger. Hva er skjedd : Voksenopplæringen har godt samarbeid med barnehagene i forhold til generell oppfølging og praktisk veiledning. Forebyggende barnevernstilling, knyttet til Forebyggende helsetjenester (helsesøstertjenesten). ble opprettet i Det skal blant annet arbeides med implementering av nye programmer for foreldreveiledning i kommunen. Familielæring er et samlebegrep for læringssituasjoner der foreldre og barn deltar og lærer sammen. Familielæring er et av satsingstiltakene i den nasjonale strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis ( ). Borgtun skole vil arbeide med følgende: Samarbeide med Voksenopplæringa. Flere av foreldrene til barna i IFK er elever på Voksenopplæringa. Samarbeidsmøte en gang pr mnd der foreldre, barn og lærere møtes. Borgtun skole skal utarbeide en lokal plan for familielæring. En kontaktlærer fra IFK vil delta i dette arbeidet. Introduksjonsprogrammet: Flyktningtjenesten og Voksenopplæringa bør samarbeide om å videreutvikle introduksjons-programmet, slik at det gis rom for foreldreopplæring og knyttes tettere kontakter mellom foreldre og aktuelle skoler og barnehager. Foreldreprogram innenfor forebyggende barnevern, tilpasset minoritetsspråklige foreldres behov, bør implementeres. I samråd med Bufdir ( Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) og RVTS ( Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) skal foreldreveiledningsprogrammet ICDP ( International Child Development Program) tilpasset familier med minoritetsspråklig bakgrunn implementeres. 7

8 Prosjekt nr 5. Grunnskole: Bedre læring og bedre miljø Skolen er arena både for god læring og for inkluderende og godt miljø for alle elever. Foreslåtte tiltak i programmet: Leksehjelp. Bedre bokutvalg i biblioteket på flere språk. Den Kulturelle Skolesekken. Hva er skjedd : Leksehjelp: Det ble i budsjettet avsatt i 2007 og samme beløp i 2008 til prosjekt leksehjelp. I 2008 ble de kr. fordelt til 16 skoler (søknadsbeløpet var kr.) Leksehjelpmidlene er ikke videreført i budsjettet for Prosjektet vil bli evaluert i løpet av vårhalvåret Evalueringssaken vil bli lagt fram for politisk behandling. Biblioteket og Røde kors samarbeider om leksehjelp to dager i uka for ungdomskoleelever og videregående skoleelever dette videreføres. Borgtun skole og Røde kors har leksehjelp i dag i uka, dette videreføres også. Den kulturelle skolesekken i Tromsø kommune skal formidle profesjonell kunst og kultur til elevene i Tromsøskolen. De minoritetsspråklige elevene får i likhet med de andre elevene tilbud gjennom DKS til å delta på forestillinger, verksteder, konserter, omvisninger med mer. I tillegg har DKS et eget samarbeid med Innføringsklassen på Tromstun og Voksenopplæringen. Disse får et tilbud om å delta på Tromsø Internasjonale Filmfestival, hvor de får se festivalens åpningsfilm og møte festivalledelsen og filmskapere for å samtale om filmen etter visningen. DKS er generelt viktig for å ivareta Tromsø som et flerkulturelt samfunn, der alle elever får mulighet til å krysse grenser gjennom ulike kunst- og kultursjangre. Biblioteket: Biblioteket har samling av bøker/medier på flere språk, og det kan søkes på nettet. Skolene kan også bestille bøker på aktuelle språk, og det kan bestilles medier fra Deichmanske flerkulturelle bibliotek. Høsthalvåret 2008 gikk biblioteket og Voksenopplæringa sammen om å dekke utgifter til ei ½ prosjektstilling i biblioteket. Arbeidsoppgavene har vært å bygge opp og tilpasse bibliotekets tilbud til minoritetsspråklige barn og voksne, samt sette i gang ulike tiltak og aktiviteter. I 2008 fikk biblioteket prosjektmidler fra ABM-utvikling for å videreutvikle tilbudet. Lønnsmidler til stillingen finansieres fortsatt over Voksenopplæringa sitt budsjett. For deltakere i Voksenopplæringa har bruken av bibliotekets tjenester økt fordi prosjektleder er et naturlig bindeledd mellom biblioteket og Voksenopplæringa. Internasjonal skole under planlegging: Dette vil være et tilbud til flere elever fra andre land som behersker engelsk. Fire viktige oppgaver de to neste skoleårene: Gi god leksehjelp på alle skoler. Flere bøker/medier for barn og unge på aktuelle språk på biblioteket og som del av skoletjenesten. Videreføre og finansiere den halve stillinga ved biblioteket, i et samarbeid mellom biblioteket, Voksenopplæringa og Flyktningtjenesten, slik at det kan bli en permanent stilling. 8

9 Den kulturelle skolesekken og særskilt den litterære skolesekken - skal tilpasses alle elever, også de minoritetsspråklige. Dette blir et viktig samarbeid mellom DKS og skolene/lærerne. Prosjekt nr 6. Tilgjengelig hjelp Programmet påpeker viktigheten av å gjøre hjelpetjenestene mest mulig tilgjengelige også for minoritetsspråklige barn og unge. Utfordringene bestod i lange ventetider i PPT og barnevernet, for lite fokus på forebyggende tiltak, behov for kompetanseheving og et tettere samarbeid mellom førstelinjetjenestene (der barna er) og andrelinjetjenestene (der en del av spesialkompetansen/og hjelpetiltakene er.) Hva er skjedd : Barnevernet har fått flere stillinger, og organisert seg med et eget Flerkulturelt team. To av stillingene her er finansiert av Flyktningtjenesten. Det er i 2009 opprettet en stilling for forebyggende barnevern, tilknyttet forebyggende helsetjeneste (helsesøstertjenesten.) PPT har fått nye stillinger. Ventetiden hos PPT er nå gått ned fra 2 år til 1 år. Det er en øking i antall henvendelser vedr. minoritetsspråklige barn. Flere av disse omhandler manglende norskkunnskaper, ikke generelle lærevansker. Helsestasjon for ungdom på Tvibit har kontakt med bofellesskapet Harmoni. Ungdommene har fått informasjon om Helsestasjon for ungdom som har hatt gruppesamtaler med henholdsvis guttene og jentene om kropp og seksualitet. I tillegg inviteres hvert år Voksenopplæringen til Tvibit for informasjon om huset og om helsestasjonstilbudet og undervisning i tema "kropp og seksualitet". SPRÅK 4 Integrerings- og mangfoldsdepartementet (IMDI) har i samråd med sosial- og helsedirektoratet bevilget tilskudd til et 3-årig prosjekt i 12 kommuner i Norge med høy innvandrerbefolkning, samt Tromsø. Prosjektet ble avsluttet i Alle helsestasjoner i Tromsø deltok i prosjektet, i samarbeid med barnehager og PPT. Ansvarlig enhet i Tromsø var Forebyggende helsetjenester med enhetsleder Greta Jentoft. Hensikten med prosjektet var: Å kartlegge 4-åringers språkutvikling for å finne de barna som har behov for ekstra språkstimulering før skolestart. Å tidlig fange opp svake og mangelfulle norskkunnskaper hos barn med et annet morsmål enn norsk og samisk. At helsesøster benytter seg av en systematisk språkobservasjon(språk 4) i kartleggingen på 4årskonsultasjonen. I et tverrfaglig samarbeid mellom helsestasjon, barnehagen og PPT ønsker man å utarbeide språkstimuleringstips for foreldre, oppfølgingsrutiner samt kriterier for henvisning videre. Å finne ut om SPRÅK 4 er et godt nok verktøy å bruke i kartlegging på helsestasjonen. SPRÅK 4 materialet består av en enkel billedfoldersom appellerer til barn i 4 årsalderen. Prosjektet er avslutta. Link til avslutningsrapport. 9

10 IMDI inviterer de kommuner som deltok i SPRÅK 4 til et oppfølgingsprosjekt i Dette prosjektet skal videreføre det første prosjektet og samtidig har spesielt fokus på barn med et annet morsmål enn norsk og samisk. Tromsø kommune søkte og fikk midler til å delta i dette prosjektet. Mål for dette prosjektet er: Så tidlig som mulig fange opp svak språkutvikling hos barn generelt, samt mangelfulle norskkunnskaper hos barn med annet morsmål enn norsk og samisk. Gjennom veiledning til foreldre og tilrettelegging av varierte språkstimuleringstiltak sikre at barna har bedre forutsetninger for å følge undervisning ved skolestart. Delmål er: Prøve ut modeller for kunnskaps og erfaringsoverføring til helsestasjoner og kommuner i regionen som ikke har deltatt i forsøk med systematisk språkkartlegging. Utarbeide opplegg for hvordan man på en god måte kan språkkartlegge/viderehenvise og følge opp barn med mangelfulle norskkunnskaper. Kommunen er i startfasen på prosjektet. Den ene hovedutfordringen er at Tromsø kommune blir bedre til å gi tidlig og tilgjengelig hjelp på barn og unges egne arenaer. Her kan forbyggende barnevernsarbeid og skolehelsesøstertjenesten og helsestasjon for ungdom ha mye å bidra med. Den andre hovedutfordringen er slik det også framgår under prosjekt nr. 3 Å GI MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER TILPASSET UNDERVISNING IHHT SINE SPRÅKKUNNSKAPER OG IHHT. OPPLÆRINGSLOVEN så de unngår å bli hjelpetrengende uten egentlig å være det. Begge deler krever at det satses på kompetanseheving, kompetansedeling og kompetansenettverk på tvers av tjenester, enheter og profesjoner/fag. Oppfølging av SPRÅK 4 i regi av helsestasjonene. 10

11 Prosjekt nr 7. Inngang til videregående skole Minoritetsspråklige elever må ha gjennomført grunnskoleeksamen på linje med andre elever og beherske norsk for å kunne gå i videregående skole. Avhengig av språklig bakgrunn kan det ta inntil 5 7 år før barn og unge behersker norsk ordentlig. Manglende norskkunnskaper kan altså være en problemstilling og hinder for å ta videregående utdanning for mange minoritetsspråklige ungdomsskoleelever, enten de går i den vanlige ungdomsskolen, går i innføringsklassen på Tromstun eller er ungdomsskolelever ved Voksenopplæringa. Tromsø kommune har dessuten et særskilt ansvar for mindreårige enslige flyktninger (ungdommer) som bor i Harmoni bofellesskap. Hva er skjedd : Ungdomsskolen på Voksenopplæringa er styrket: Høsten 2007 omorganiserte Voksenopplæringa tilbudet til ungdommene ved å opprette en skoleforberedende ungdomsklasse ( ) med hovedvekt på norskopplæring. Elevene får da også undervisning i matematikk og naturfag, tilsvarende fagplanene for barnetrinnet. Ungdom med svært liten skolebakgrunn fikk et særskilt tilpasset læringsopplegg. VO bruker morsmålslærere som støtte under kartlegging av lese- og skriveferdigheter på morsmålet. Det er investert i en egen datalab for elevene som benyttes også til norsk og engelskopplæring. VO bruker lærere med høy kompetanse i de fagene de underviser i, og skolen har egen yrkesveileder. VO gjennomfører elevsamtaler med foresatte to ganger per år. Tolker benyttes ved behov. VO foretar kompetansevurdering tilsvarende norsk grunnskole av elever som ønsker det og som mangler vitnemål. Det utstedes kompetansebevis. Vurdering bestått i de fem fagene som inngår i et fullverdig vitnemål er godkjent for inntak i videregående skole. De siste to årene har VO fått gode tilbakemeldinger fra videregående skoler om at elevene har et høyt faglig nivå og frafallsprosenten er lav. De aller fleste fullfører videregående skole. Studieretningsvalgene de gjør er i hovedsak yrkesretta. Samarbeid VO og innføringsklassen på Tromstun om elevenes norskkunnskaper er blitt systematisert fom En kartlegger nå elever som har behov for mer norskopplæring eller grunnskoleopplæring, for å kunne avsette ressurser til ekstra oppfølging gjennom VO. Samarbeid mellom Harmoni og Voksenopplæringa ble også bedre etablert i 2008, for å sikre at ungdommene får den skoleoppfølging som de trenger, og muligheten til å kvalifisere seg bl.a. til videregående skole. Utfordringer og oppgaver : Hovedfokus i er å kvalitetssikre at undervisninga som ungdomsskolene, innføringsklassen og Voksenopplæringa tilbyr ungdommene, er i tråd med deres muligheter og med lovverket. For ungdom som har videregående skole som mål i sin individuelle plan, er utfordringen å gi alle ei fullverdig opplæring tilpasset den enkeltes behov, og gi et best mulig grunnlag for å kunne lykkes i videregående skole. Det er et mål å senke frafallsprosenten i videregående skole. 11

12 Samarbeid om kompetanse: De faste møtene mellom Voksenopplæringa, Harmoni og Tromstun videreføres, og det faglige samarbeidet om elevene videreutvikles. Voksenopplæringa ønsker å utvide samarbeidet med de videregående skolene i Tromsø, bl.a. vil de ta initiativ til å få i gang et overføringsmøte med de videregående skolene våre elever er kommet inn på i august Hensikten er å drøfte den enkelte elevs behov for oppfølging i videregående skole, både faglig og sosialt. Våren 2009 skal ungdommene i grunnskolens avgangsklasse hospitere i videregående skole. Målet er å bli bedre kjent med videregående skole, linjevalg og system for å bevisstgjøre elevene i forhold valg av linjer og studieretning. Prosjekt nr 8. Introduksjonspakke - kultur og fritid Tromsø har et bredt og godt kultur-, idretts- og fritidstilbud til barn og ungdom. De viktigste er Kulturskoletilbud (musikk og dans på Kulturskolen, billedkunst, keramikk, animasjon i Kunstskolen, filmhuset Tvibit, teater og sirkus på Kulta og Rådstua teaterhus), Fritidsklubber på Stakkevollan, i Kroken, i Hamna, på Fagereng skole, på Mortensnes og på Kvaløysletta (Sommerlyst ungdomsklubb er under rehabilitering.) Fritidsklubber er viktige aktivitetstilbud i nærmiljøet, og viktige for samhandling/jevnaldersosialisering Ungdomshuset Tvibit. Kafé, konserter, aktiviteter, ungdomsprosjekter med mer. Lag og foreninger. Kor, korps, dans, hobbyer med mer. Aktiviteter i regi av menigheter/trossamfunn. Idrett og friluftsliv. Herunder idrettens storbyarbeid, samarbeid med Tromsø idrettsråd. Biblioteket. Kinoen. Festivalbyen Tromsø: Flere festivaler har en internasjonal profil og tilbud som er aktuelle for ungdom: NUFF, TIFF, Nordlysfestivalen, Ordkalotten, Bukta (over 18 år), Insomnia, Hovedoppgaven i programmet var å gi alle minoritetsspråklige barn og ungdom som kommer til Tromsø en velkomstpakke. Den skal gi alle muligheten til å delta i et fritidstilbud sammen med andre barn og unge. Virkemidler: Informasjon, aktiv rekruttering og kontingentstøtte. (Inntil full kontingentstøtte første året, 50 % andreåret.) Hva er skjedd : Velkomstpakken: InterInfo i samarbeid med Fritidsseksjonen, idrettslag, kulturskolesentre og en del foreninger har rekruttert deltakere, og i en del tilfelle gitt kontingentstøtte. Vi ser noe frafall i deltakelse fra når de to årene hvor de får betalt deltakeravgift opphører. Sommertilbud: Fritidsseksjonen samarbeider med InterInfo og rekrutterer en stor andel minoritetsspråklige barn og ungdom til barneleir, ungdomsleir og sommerklubb. Fritidsklubber: Stakkevollan fritidsklubb har en stor andel minoritetsspråklige. Generelt har noen av fritidsklubbene vært mindre brukt enn tidligere, og en vil nå igangsette mer rekrutteringsarbeid og markedsføre aktivitetene også målrettet mot minoritetsspråklige. 12

13 UKM Ungdommens kulturmønstring: Også her skal det arbeides mer målbevisst med rekruttering av deltakere, også innrettet mot minoritetsspråklige. Tvibit har mange brukere med minoritetsspråklig bakgrunn, i aktiviteter som musikk, film, dans og flere prosjekter. Flere aktiviteter har en internasjonal /flerkulturell profil. Biblioteket har økende besøk, og er en viktig møteplass for minoritetsspråklige barn og unge. Leksehjelp, bedre medietilbud på ulike språk og videreføring av den halve stillinga som arbeider med det flerspråklige bibliotek er omtalt under prosjekt nr. 5. Idrettens storbyarbeid rekrutterer mange minoritetsspråklige, og har mange aktiviteter (fotball, klatring, bowling, svømming med mer.) Det er et godt samarbeid med Voksenopplæringa om tilbud til ungdomskoleelevene. Biblioteket har økende besøk, og er en viktig møteplass for det flerspråklige Tromsø. Biblioteket trenger mer midler til medier på utenlandske språk. Satsing på det flerspråklige biblioteket er også omtalt under prosjekt nr. 5. Arbeide videre med velkomstpakken : Markedsføre kulturtilbud, idrett og festivaler overfor minoritetsspråklige barn og unge. InterInfo i samarbeid med andre kommunale enheter. Kontingentstøtte: Inngå samarbeid mellom InterInfo, SLT-koordinator, forebyggende barnevern, det flerkulturelle barnevernsteamet og evt. sosialtjenesten vedr. kontingentstøtte der familiene har dårlig råd (også etter to år.) Fritidsklubbene skal arbeide mer målrettet med rekruttering og styrke aktivitetstilbudet. Jfr. erfaringer fra sommertilbudet. Samarbeid om tilbud. Biblioteket: I tillegg til flere medier: Lage en egen brukerundersøkelse for biblioteket! Evt. kan den omfatte også andre kultur- og fritidstilbud. Biblioteket kan brukes til markedsføring/rekruttering til andre fritidstilbud. Samarbeid med idrettsrådet og idrettslag om rekruttering av medlemmer. Prosjekt nr 9. Grunnskole: Samarbeid og nettverk Det er behov for et sterkere samarbeid og eget nettverk for dem som arbeider med minoritetsspråklige barn i grunnskolen. Det dreier seg om generell kompetansedeling, frikjøp av lærere med spisskompetanse, hospitering, lærernettverk for bedre undervisning, foreldreveiledning m.v. 13

14 Hva er skjedd : Gjennom Språkløftet er faglig samarbeid, hospitering mv. satt i system for de skoler og barnehager som deltar.. For øvrig har det i programperioden vært uformelle kontakter, nettverk og deling av kompetanse, men det mangler muligheter for mer systematisk kompetansesamarbeid og faglige nettverk. Skolene må satse mer systematisk på mer på kompetanseutveksling, nettverk, hospitering osv., og det bør som en del av kompetansesatsingen, avsettes midler til dette. Dette bør også bli en del av de fagnettverkene som skolene i dag har. For øvrig viser vi til det som står omtalt under prosjekt nr. 3 om tilpasset opplæring. Prosjekt nr 10. Brukermedvirkning Brukermedvirkning gjelder både barn, ungdom og foreldre i et bredt spekter av tjenester. Det er viktig å ivareta både individuell brukermedvirkning, og generell brukemedvirkning på systemnivå (dvs. at minoritetsspråklige har eget (bruker)utvalg der det er aktuelt, eller er representert i FAU, elevråd, ungdomsråd, brukerutvalg for tjenester osv.) Hva er skjedd : InterInfo arbeider med kartlegging av engasjerte foreldre til et foreldreforum for feedback på det arbeidet som gjøres av Tromsø kommune, og hva de opplever som sentrale utfordringer. Ellers er det i perioden ikke foretatt noe mål på brukermedvirkning vedr minoritetsspråklige barn og unge. Prioritere arbeidet med et foreldreforum, samt vurdere metoder for brukermedvirkning - særlig for ungdom. Ellers henger brukermedvirkning sammen med god informasjon, som er en prioritert oppgave generelt for kommunen. En bør også vurdere hvordan en kan ta i bruk nettløsninger for tilbakemeldinger fra publikum, tilrettelagt for minoritetsspråklige barn, ungdom og foreldre. Et særlig ansvar for å bedre brukemedvirkningen har de tjenester som (i hovedsak) har minoritetsspråklige som sine kunder, dvs. InterInfo, Flyktningtjenesten, Voksenopplæringa og Kvamstykket barnehage og skolene med innføringsklasser. For øvrig er det ønskelig å lage en egen brukerundersøkelse for biblioteket! Biblioteket er den tjenesten som har særlig høy andel minoritetsspråklige både barn, unge og voksne (foreldre). 14

15 3. Morsmålsundervisning kvalitet, ressursbruk og måloppnåelse Kommunestyrets vedtak pkt 3 om å gjennomføre en egen evaluering av morsmålsundervisningen ble fulgt opp av en egen rapport til kommunestyret i februar (Sak 44/08). Lovhjemmel for særskilt norskopplæring og morsmålsopplæring - Opplæringslovens 2.8: Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlige opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet egen læreplan i morsmål for språklige minoriteter. Læreplanen finnes på Fra Ksak 44/08 henter vi følgende opplysninger om skoleåret : Det gis særskilt opplæring i norsk og morsmålsopplæring ved 25 grunnskoler i Tromsø kommune. Til sammen får 153 elever et undervisningstilbud. 60 av disse går i innføringsklasser ved Borgtun (barnetrinn) og Tromstun (ungdomstrinn). Av de andre skolene er det Lunheim og Stakkevollan som har flest minoritetsspråklige elever. Det ble gitt et undervisningstilbud på 26 ulike språk; enten som morsmålsopplæring eller som tospråklig fagopplæring. 24 elever mangler opplæringstilbud i morsmål. Det skyldes først og fremst mangel på lærere, i tillegg er det noen som ikke ønsker å ta mot tilbudet. Morsmålsundervisningen og den tospråklige opplæringen dekkes av 70 ulike lærere. Av disse har 29 godkjent utdanning. De aller fleste morsmålslærere jobber deltid eller i kombinasjon med andre stillinger ved skolen. Lærerne rekrutteres via universitetet, innvandrernettverk og gjennom utlysning. Lærerkorpset har de senere årene vært stabilt, men det har vært vanskelig å rekruttere lærere i enkelte språk der det bare er 1 elev. Morsmålslærernes rolle har endret seg de siste årene og de utfører jobben i stadig tettere samarbeid med kontaktlærerne. Måloppnåelsen knyttes opp mot årsplanene for de enkelte trinn, og det tilstrebes å legge undervisningen opp mot elevens ordinære planer. Det er derfor avgjørende at de morsmålslærerne som tilsettes har høy fagkompetanse og at de behersker det norske språket. I vedtaket fra kommunestyret i sak 44 ble det vedtatt et eget punkt der Kommunestyret ber om en ytterligere evaluering av modellen for morsmålsundervisning, herunder kvalitet på undervisningen og resultatet av den, samt at mulighetene for etter og videreutdanning av lærerne redegjøres for. 15

16 Nasjonalitet og elevtall pr 1. oktober 2008 og 2007: Språk Antall elever okt.08 okt.07 Russisk Arabisk Polsk 16 9 Thai Finsk 7 9 Swahili 7 4 Tigrinia 6 0 Engelsk 5 12 Tysk 5 3 Portugisisk 3 9 Tsjetsjensk 3 7 Islandsk 3 1 Persisk 3 1 Serbisk 3 1 Somali 2 4 Kiniyarwanda 2 3 Kinesisk 2 1 Nepali 2 0 Fransk 1 1 Wolof 1 0 Dari 0 4 Nederlandsk 0 4 Italiensk 0 2 Amharisk 0 1 Filippinsk 0 1 Flamsk 0 1 Kurdisk 0 1 Latvisk 0 1 I alt Totalt bruker kommunen inneværende skoleår: 4014 årstimer morsmålsopplæring (4 622 i ) 2042 årstimer særskilt norsk (2659 i ) årstimer tospråklig fagopplæring (2907 i ) I alt: årstimer på minoritetsspråklig opplæring, dvs. ca 272 timer pr uke. ( i ) Den tospråklige fagopplæringen gis i innføringsklassene på Borgtun og Tromstun. Elevene får opplæring i alle fag på norsk og eget morsmål (jfr. Opplæringsloven.) Den sterke økingen av antall timer tospråklig fagopplæring fra i fjor til i år, skyldes at antall elever på IFK Borgtun skole er økt fra 38 til 55 elever. Veksten skyldes i hovedsak arbeidsinnvandring fra Øst-Europa og asylsøkere. 16

17 Tromsø kommune er kommet med i NAFOs grunnskolenettverk for kommuner med mange minoritetsspråklige barn. Gjennom dette nettverket vil vektlegge erfaringsutveksling med sikte på å kvalitetssikre skoletilbudet for denne gruppen. Det arbeides med et opplegg der elever med et annet morsmål enn norsk, skal kunne erstatte 2. fremmedspråk på ungdomstrinnet og videregående skole med eget morsmål. (2. fremmedspråk dreier seg i dag hovedsakelig om tysk, fransk, spansk og russisk). Gjennomføre evaluering og kvalitetssikring av den tospråklige tilpassede opplæringen, både på systemnivå (i samarbeid med NAFO) og på individuelt nivå slik at minoritetsspråklige elever får samme læringsmuligheter i Tromsøskolen som andre. Det bør utformes måltall for måloppnåelse. 4. Språkløftet i Tromsø kommune Prosjektet Språkløftet i Tromsø kommune ble igangsatt høsten 2007 gjennom statlig finansiering og med forankring i tiltak 2 og tiltak 8 i strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis som omfatter 38 tiltak. Tiltak 2: Språkløftet. Oppfølging av barn på grunnlag av språkkartleggingen på helsestasjonen. Mål: Bedre språkferdighetene blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. Tiltak 8: Flere ressurser til skoler med mer enn 25 % minoritetsspråklige elever. Mål: Bedre skoleprestasjonene til minoritetsspråklige elever i grunnopplæringen. Språkløftet i Tromsø kommune er et 4-årig prosjekt som er planlagt avsluttet våren 2011, Tromsø kommune er en av totalt 12 prosjektkommuner, og det sentrale oppfølgingsansvaret for prosjektet ble overført fra Utdanningsdirektoratet til NAFO våren Våren 2007 deltok Tromsø kommune på en sentral prosjektoppstartkonferanse sammen med de 11 andre, deltakende kommunene. Prosjektleder ble tilsatt fra 1.februar i 20 % stilling og det systematiske arbeidet med og oppfølgingen av Språkløftet i Tromsø kommune ble da iversatt. Deltakere i prosjektet er: Lunheim barnehage Gimle barnehage Kvamstykket barnehage (er delvis med) Stakkevollan barnehage (er delvis med) Lunheim skole Stakkevollan skole Borgtun skole Gyllenborg skole Tromsøprosjektet vil følge opp alle minoritetsspråklige barn født i 2002, 2003 og 2004 i de barnehagene og skolene som deltar i prosjektet, dvs. at prosjektet har spesiell fokus på disse barna de to siste årene i barnehage og de to første årene i skolen. Spesiell oppfølging av prosjektbarna ble påbegynt i august

18 Videre har prosjektgruppa så langt valgt å konsentrere seg om følgende områder: Kompetanseheving/felles plattform på det enkelte prosjektsted, felles kompetanseheving for barnehage og skolepersonalet, gode overgangsordninger fra barnehage til skole og fra IFK(Innføringsklassen) til hjemmeskole, språkutvikling/språkopplæring og tiltaksplaner/kartleggingsverktøy/utprøving av materiell og utstyr. Når det gjelder overgang barnehage/skole og IFK/hjemmeskole gjennomførte prosjektet ei 1-2 dagers hospiteringsordning for skolefolk i barnehagen våren 08, og i høst har barnehagefolk hospitert 1-2 dager i skolen. Hospiteringsordningen vil bli evaluert før årsskiftet. Prosjektet har nettopp gjennomført skolering i teamet det flerspråklige som ressurs, faget Grunnleggende norsk (GRN) og kartleggingsverktøyet som hører til GRN, alle barnehagene og skolene i Tromsø og også skolene i Karlsøy og Balsfjord var invitert til denne skoleringen. Prosjektet har tidligere gjennomført felles skolering for barnehage og skole med temaer som andrespråkslæring og kulturell forståelse. Prosjektstedene har så vidt startet på arbeidet med spesiell fokus på prosjektbarna. Det vil bli gjort kartlegging av bana, tiltaksplaner er laget, språkutvikling vil bli dokumentert og materiell/utstyr vil bli prøvd ut (f eks eventyrlydbøker på morsmål og norsk). Språkløftet i Tromsø kommune har innledet et samarbeid med Nafo-prosjektet Språklig og kulturelt mangfold i barnehagen. Prosjektene inviteres til å delta på hverandres skolering og møter, og fra januar vil prosjektene sammen starte et forsøk med lesevennordning. Ordninger går ut på at barnehagebarn drar på besøk til skolen eller får besøk fra skolen av skolebarn med samme morsmål og blir lest for av de store barna. Videreføre tiltakene som er igangsatt, og etter hvert utvide Språkløftet til alle skoler og barnehager. 18

19 Dokumenter/webadresser Program for inkludering og godt oppvekstmiljø for minoritetsspråklige barn og ungdom i Tromsø kommune. Vedtatt av Tromsø kommunestyre 28. mars Fins på Prosjekt språkløftet Vedtatt av Tromsø Kommunestyre 28. nov. 07, K.sak 173/07. Rapport om morsmålsundervisning. Kommunestyresak 27. feb. 08, K.sak 44/08 Årsrapport InterInfo Framlagt i Kultur, idretts- og oppvekstkomiteen 9. sep. 08, KIOsak 59/08. Rapporten kan hentes på kommunens webside. Læreplan i morsmål for språklige minoriteter. Utdanningsdirektoratet. Fins på NAFO Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring. Likeverdig opplæring i praksis! )Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning ( ). Kunnskapsdepartementet