Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2011/147-2 Saksbehandler: Frans Eriksen. Innspill til viktige utfordringer i Finnmark

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 026 Arkivsaksnr: 2011/147-2 Saksbehandler: Frans Eriksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Innspill til viktige utfordringer i Finnmark Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune ser følgende sentrale utfordringer for utvikling av Finnmark i strategiperioden : Demografisk utvikling Det skjer en befolkningsmessig strukturendring i fylket. Unge og særlig unge kvinner flytter mer ut enn det er ungdom og unge kvinner som flytter inn. Det er tegn til økt forgubbing i mange samfunn. I strategiperioden kan en i økende grad komme til å merke eldrebølgen. Med relativt færre ungdom i forhold til eldre, vil det bli økt kamp om ungdommen. På sikt kan dagens utvikling føre til rekrutteringsproblemer til næringsliv og offentlig tjenestetilbud. En sentral utfordring er å utvikle kommunen til en attraktiv bo- og tilflyttingskommune. Kompetanse Kunnskaper, ferdigheter og holdninger på alle plan vil være en svært viktig faktor for å sikre en positiv utvikling og til å utnytte de fortrinn vi har til å skape en attraktiv og bæredyktig samfunn. Strategisk bør kompetanseutviklingen understøtte satsingsområder innenfor naturbaserte næringer og å kunne utnytte lokal særegen kompetanse regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Sysselsetting Det er store kjønnsmessige forskjeller i sysselsettingen. Kvinner arbeider hovedsakelig i offentlig sektor, mens menn er sysselsatt i privat sektor. Det er en utfordring å utlikne disse kjønnsforskjellene. Antall sysselsatte i aldersgruppen år viser en fallende tendens, særlig for heltidsansatte. Det er en utfordring og få sysselsatt flere ungdom i de yngste aldersgruppene for å forhindre at disse flytter for godt ut av kommunen. Næringsliv Næringslivet i Tana går generelt godt og mange virksomheter og bransjer gjør det svært bra. Likevel registreres det at gjennomsnittlig alder går oppover og det registreres færre unge som etablerer seg med egen virksomhet. Kvinneandelen blant styrelederne er lav. En utfordring er å få flere unge etablerere. Regional- og distriktspolitikk

2 Økt verdiskaping og styrket lokal og regional vekstkraft er både mål og midler til å få til en balansert utvikling mellom by og land. Sentrale utfordringer knyttes til å utnytte potensialet og legge til rette for ny næringsvirksomhet innen næringsmiljøer basert på regionale fortrinn. Det er også viktig å synliggjøre kvaliteter og ha attraktive kultur- og fritidstilbud, nettverk for omsorg, friluftsopplevelser, møteplasser, estetisk utseende og bostedstilbud. Globalisering Det innebærer nedbygging av grenser, økt mobilitet og at verden kommer tettere inn på oss. Men også vi kan utgjøre et marked og utstillingsvindu for resten av verden. Ny teknologi vil øke samhandling på tvers av grenser og at barrierer nedbrytes. En sentral utfordring er å gjøre seg interessant for resten av verden ved å spille på de fortrinn og det unike vi har eller kan skape sammen eller gjennom strategiske nettverk. Europeisk integrasjons og strukturpolitikk Europeiske strømmer går i retning av større fokus på regioner, partnerskap og nettverk. I fremtiden vil det bli viktigere å tilhøre miljøer og nettverk enn nasjonen. Subsidiaritetsprinsippet gir økte muligheter for lokal styring og forvaltning. En sentral utfordring er å bruke de fortrinn vi har og inngå strategisk partnerskap med miljøer og nettverk for å utvikle samfunnet i den retning vi ønsker. Ønsker vi mer forvaltningsansvar og myndighet må vi også vise at vi er kompetent til det. Kommunenes tjenestetilbud Kommunene har ansvar for sentrale tjenester til befolkningen. Det er en utfordring å sikre et tilbud av høyest mulig kvalitet, fornyelse og effektivt tilbud samtidig som kommunene forsterker sin rolle i forhold til lokal næringsutvikling og rolle som samfunnsutvikler. Egne holdninger Egne holdninger kan være en stor barriere for å utvikle egen bygd, næringsliv og kommunene som samfunn. Utviklingen har gått mot mer privatisering av fritiden samtidig som engasjementet omkring frivillig arbeid og politikk er under press. Det er en tendens til at flere vil kjøpe seg fri fra forpliktende arbeid eller dugnad på fritiden. Utvikling skapes ikke uten at folk engasjerer seg. Som alternativ strategi mot et bærekraftig samfunn, er det en mulighet å styrke de idealistiske fremfor de materialistiske holdningene. Samfunnet bør også bli mer inkluderende i forhold til tilbakeflyttere og innflyttere. Bærekraftig utvikling Klimaendringene er en av de største utfordringene for jordens befolkning. Utslippene i Norge øker. Framtidige klimaendringer med økt fare for flom, økt nedbør, temperaturendringer kan medføre utfordringer for arealbruken i kommunen og som må tas hensyn til ved all langsiktig planlegging. Virkningene av klimaendringene er ikke bare negative. De gir også nye muligheter innenfor produksjon av matvarer, mer klimavennlig teknologi, produksjon av bioenergi med mer eller mer effektiv utnyttelse av dagens ressurser. Et attraktivt lokalsamfunn Det er en utfordring å videreutvikle et attraktivt og inkluderende lokalsamfunn som særlig virker tiltrekkende på tilbakeflyttere, innflyttere og kvinner og ungdom. Dette må skje innen rammene av en bærekraftig utvikling. Vi har et felles ansvar for å nå målene. Utfordringer Den største utfordringen for Tana kommune, er at det som i de fleste kommunene i Finnmark blir færre innbyggere. Utfordringen er spesielt å beholde innbyggere i aldersgruppen fra år, samt å få de i denne aldersgruppen til å flytte til kommunen vår. Gode velferdsordninger alene ser ikke ut til å hjelpe mot nedgang i folketallet. Arbeidsplasser, trivsel og trygghet er antageligvis de viktigste faktorene. Kommunen har gjennom mange år mistet mange offentlige arbeidsplasser, og har i dag relativt få statlige arbeidsplasser. En av målsetningene må være å få flere interessante offentlige arbeidsplasser i planperioden. Ved bruk av moderne teknologi må flere statlige arbeidsplasser kunne flyttes til og etableres i distrikts-norge.

3 Utfordringen er hvordan man vi i felleskap skal gjøre kommunen mer attraktiv for innbyggerne og tilflyttere. Man må få til nye og interessante arbeidsplasser. Vi trenger et sterkt kommunesenter, samtidig må man satse på bygdene slik at de får utvikle seg. Kommunens innbyggere og politikere må hver dag jobbe for å gi et godt omdømme av Tana utad. Ansatte i kommunen må gi god service til innbyggerne og være løsningsorienterte i møte med befolkningen. Interkommunalt samarbeid Tana kommune samarbeider på en rekke områder med andre kommuner i Øst-Finnmark og med kommuner i Finland. For en rekke tjenesteområder som for eksempel samhandlingsreformen og utviklingsområder som energi og bruk av naturressurser kan enkelt kommuner bli for små og ressursvake til å dra utviklingen i ønsket retning. Det er en utfordring å styrke interkommunalt samarbeid både for å styrke og utvikle tjenestetilbud, men også for å skape mer attraktive lokalsamfunn. Satsinger bør konsentreres omkring følgende områder: Økt entreprenørskap og kreativitet Flere etablerere innen næringsvirksomhet Flere og mer allsidige arbeidsplasser Rekruttering av arbeidskraft, økt tilflytting Gode tjenestetilbud, herunder også møte en forventet eldrebølge Bærekraftig utvikling og forholdet til klimaendringer Attraktivt samfunn og bosteder, skape trivsel og bolyst Profilering og omdømme utad Saksopplysninger Finnmark fylkeskommune inviterer til å komme med innspill til de viktigste utfordringene i Finnmark i forbindelse med utarbeidelse av regional planstrategi for Finnmark Fristen for innspill er satt til 25. mars og saken skal etter planen behandles i fylkestinget i juni Innspill som ikke tas med skal synliggjøres og legges frem for fylkestinget. I følge fylkeskommunen blir den regionale planstrategien et viktig planverktøy for å prioritere regionalt planarbeid i fireårsperioden til det nye fylkestinget. Planstrategien skal beskrive utviklingstrekkene i fylket og prioritere de viktigste utfordringene, samt vurdere utviklingsmuligheter i fylket. På dette grunnlaget skal det bestemmes hvilke regionale planer som skal utarbeides i årene Planstrategien vil også ta stilling til om de planene fylkeskommunen allerede har skal rulleres, slås sammen eller fases ut i virkeperioden. Lovkommentaren til planlovens 7-1 foreslår følgende temaer som aktuelle for en fylkeskommune å planlegge for: næringsutviklingen den sosiale utviklingen (f.eks. samarbeid om tjenesteproduksjon) den kulturelle utviklingen (f.eks. samarbeid om kulturtiltak) den fysiske utviklingen (f.eks. samferdselsutbygging, lokalisering av utbygging til boliger, næring, fritidsbebyggelse osv.) befolkningens helse, trivsel og funksjonsnivå viktige regionale natur-, frilufts- og andre områder for rekreasjon

4 den miljømessige utviklingen (f.eks. vern eller planmessig forvaltning i bestemte områder, vassdrag mv.) utdanning, forskning og utvikling av kompetanse Det kan også være felles utfordringer i fylket innenfor andre temaer, som det kan være hensiktsmessig å utarbeide regionale planer for. Noen utfordringer kan være begrenset til spesifikke geografiske områder, og den nye planloven åpner opp for at fylkeskommunen kan bidra i eller ta ansvar for å utarbeide interkommunale planer. Fylkeskommunen behøver innspill fra viktige regionale utviklingsaktører allerede nå om hva som er de viktigste utfordringene i Finnmark, for at en så tidlig som mulig kan organisere arbeidet med å lage den første regionale planstrategien for Finnmark. Utfordringene slik de fremkommer i kommuneplanens samfunnsdel : 5. UTFORDRINGER Demografisk utvikling Det skjer en befolkningsmessig strukturendring i kommunen. Unge og særlig unge kvinner flytter mer ut enn det er ungdom og unge kvinner som flytter inn. Det er tegn til økt forgubbing i samfunnet. I planperioden vil kommunen også merke eldrebølgen. Med relativt færre ungdom i forhold til eldre, vil det bli økt kamp om ungdommen. På sikt kan dagens utvikling føre til rekrutteringsproblemer til næringsliv og offentlig tjenestetilbud. En sentral utfordring er å utvikle kommunen til en attraktiv bo og tilflyttingskommune. Når det gjelder tiltak, er det først og fremst flytting en kan gjøre noe med. Kompetanse Kunnskaper, ferdigheter og holdninger på alle plan vil være en svært viktig faktor for å sikre en positiv utvikling og til å utnytte de fortrinn vi har til å skape en attraktiv og bæredyktig kommune. Den formelle utdanningen er lavere enn fylket, mens tilgangen på studietilbud er begrenset. Tana har store naturressurser og kompetanse knyttet til bruk av naturressursene. Strategisk bør kompetanseutviklingen understøtte kommunens satsingsområder. Men det kan også være formålstjenlig å ha fokus på særegen kompetanse og få påfyll av mer generell kompetanse til å kunne utnytte lokal særegen kompetanse regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Sysselsetting Det er store kjønnsmessige forskjeller i sysselsettingen. Kvinner arbeider hovedsakelig i offentlig sektor, mens menn er sysselsatt i privat sektor. Det er en utfordring å utlikne disse kjønnsforskjellene. Antall sysselsatte i aldersgruppen år viser en fallende tendens, særlig for heltidsansatte. Dette kan tyde på at kommunen taper kampen om få sysselsatt disse. Det er en utfordring og få sysselsatt flere ungdom i de yngste aldersgruppene for å forhindre at disse flytter for godt ut av kommunen. Næringsliv Utenom primærnæringene har kommunen i dag fortrinn innen transport og bygg- og anlegg og virksomhet knyttet til drivstoff og motorkjøretøyer for utmarksbruk. Bergverk har også lokal betydning. Disse næringene utgjør potensielle næringsmiljøer for videreutvikling. Innenfor forretningsmessig tjenesteyting og varehandel ligger kommunen under fylkesnivå. Det er strategisk viktig at forretningsmessig tjenesteyting støtter opp omkring lokale fortrinn og satsingsområder. Det ligger store utfordringer å møte økt konkurranse fra regionale tettsteder og utnytte de sterke næringsmiljøene som finnes til å hevde seg i en regional sammenheng. Næringslivet går generelt godt og mange virksomheter og bransjer gjør det svært bra. Likevel registreres det at gjennomsnittlig alder går oppover og det registreres færre unge som etablerer seg med egen virksomhet. Kvinneandelen blant styrelederne er lav og annen varehandel enn dagligvarer sliter mer, bla med økende konkurranse. Sentrale utfordringer er å få flere unge etablerere.

5 Levekår Tana kommer ikke særlig godt ut på levkårsindeksen. Særlig på områder som voldstilfeller og dødelighet er resultater dårlig på indikatorene. Antall yrkesaktive er på vei nedover. Det har nær sammenheng med flytting samt at befolkningen blir pensjonister. Det blir stadig færre som skal yte tjenester til den delen av befolkningen som ikke er yrkesaktiv. Inntektsutviklingen for menn holder tritt med landsutviklingen, men svekkes for kvinner. Et lønnsomt næringsliv og økt verdiskaping vil bidra til at lønnsutviklingen vil komme på nasjonalt nivå. Nasjonal utvikling Mange er relativt godt fornøyd med samfunnet vi har i dag. Men flertallet er langt mer pessimistisk med hensyn til forventet fremtidig utvikling. Med synkende tillit til politiske institusjoner er det en stor utfordring å fokusere på og ta lærdom av det som har gitt en positiv utvikling og ikke la et pessimistisk fremtidssyn dominere. Lokalt vil det være viktig å engasjere hverandre. Engasjement gir utvikling! Regional- og distriktspolitikk Økt verdiskaping og styrket lokal og regional vekstkraft er både mål og midler til å få til en balansert utvikling mellom by og land. Sentrale utfordringer knyttes til å utnytte potensialet og legge til rette for ny næringsvirksomhet innen næringsmiljøer basert på regionale fortrinn. Det er også viktig å synliggjøre kvaliteter og ha attraktive kultur- og fritidstilbud, nettverk for omsorg, friluftsopplevelser, møteplasser, estetisk utseende og bostedstilbud. Fylkeskommunen har fått økt sin myndighet som regional samfunnsutvikler. Finnmark skal fremstå som internasjonalt sentrum på områder som mat, energi, opplevelser, kultur og grensesamarbeid. Sentrale utfordringer knyttes til å utnytte fylkes satsingsområder innen reiseliv, matfylket Finnmark, satsing på kulturarbeidsplasser, olje og gass og grenseoverskridende samarbeid. Globalisering Det innebærer nedbygging av grenser, økt mobilitet og at verden kommer tettere inn på oss. Men også vi kan utgjøre et marked og utstillingsvindu for resten av verden. Ny teknologi vil øke samhandling på tvers av grenser og at barrierer nedbrytes. En sentral utfordring er å gjøre seg interessant for resten av verden ved å spille på de fortrinn og det unike vi har eller kan skape sammen eller gjennom strategiske nettverk. Europeisk integrasjons og strukturpolitikk Europeiske strømmer går i retning av større fokus på regioner, partnerskap og nettverk. I fremtiden vil det bli viktigere å tilhøre miljøer og nettverk enn nasjonen. Subsidiaritetsprinsippet gir økte muligheter for lokal styring og forvaltning. En sentral utfordring er å bruke de fortrinn vi har og inngå strategisk partnerskap med miljøer og nettverk for å utvikle samfunnet i den retning vi ønsker. Ønsker vi mer forvaltningsansvar og myndighet må vi også vise at vi er kompetent til det. Kommunens tjenestetilbud Kommunen har ansvar for sentrale tjenester til befolkningen. Det er en utfordring å sikre et tilbud av høyest mulig kvalitet, fornyelse og effektivt tilbud samtidig som kommunen forsterker sin rolle i forhold til lokal næringsutvikling og rolle som samfunnsutvikler. Egne holdninger Egne holdninger kan være en stor barriere for å utvikle egen bygd, næringsliv og kommunen som samfunn. Utviklingen har gått mot mer privatisering av fritiden samtidig som engasjementet omkring frivillig arbeid og politikk er under press. Det er en tendens til at flere vil kjøpe seg fri fra forpliktende arbeid eller dugnad på fritiden. Utvikling skapes ikke uten at folk engasjerer seg. Som alternativ strategi mot et bærekraftig samfunn, er det en mulighet å styrke de idealistiske fremfor de materialistiske holdningene. Samfunnet bør også bli mer inkluderende i forhold til tilbakeflyttere og innflyttere. Bærekraftig utvikling Klimaendringene er en av de største utfordringene for jordens befolkning. Utslippene i Norge øker. Framtidige klimaendringer med økt fare for flom, økt nedbør, temperaturendringer kan medføre utfordringer for arealbruken i kommunen og som må tas hensyn til ved all langsiktig planlegging.

6 Virkningene av klimaendringene er ikke bare negative. De gir også nye muligheter innenfor produksjon av matvarer, mer klimavennlig teknologi, produksjon av bioenergi med mer eller mer effektiv utnyttelse av dagens ressurser. Et attraktivt lokalsamfunn Det er en utfordring å videreutvikle et attraktivt og inkluderende lokalsamfunn som særlig virker tiltrekkende på tilbakeflyttere, innflyttere og kvinner og ungdom. Dette må skje innen rammene av en bærekraftig utvikling. Vi har et felles ansvar for å nå målene. Formannskapet april 2007: Utfordringer Den største utfordringen for Tana kommune, er at det som i de fleste kommunene i Finnmark blir færre innbyggere. Utfordringen er spesielt å beholde innbyggere i aldersgruppen fra år, samt å få de i denne aldersgruppen til å flytte til kommunen vår. Gode velferdsordninger alene ser ikke ut til å hjelpe mot nedgang i folketallet. Arbeidsplasser, trivsel og trygghet er antageligvis de viktigste faktorene. Kommunen har gjennom mange år mistet mange offentlige arbeidsplasser, og har i dag relativt få statlige arbeidsplasser. En av målsetningene må være å få flere interessante offentlige arbeidsplasser i planperioden. Ved bruk av moderne teknologi må flere statlige arbeidsplasser kunne flyttes til og etableres i distrikts-norge. Utfordringen er hvordan man vi i felleskap skal gjøre kommunen mer attraktiv for innbyggerne og tilflyttere. Man må få til nye og interessante arbeidsplasser. Vi trenger et sterkt kommunesenter, samtidig må man satse på bygdene slik at de får utvikle seg. Kommunens innbyggere og politikere må hver dag jobbe for å gi et godt omdømme av Tana utad. Ansatte i kommunen må gi god service til innbyggerne og være løsningsorienterte i møte med befolkningen. Utfordringen fra fylkeskommunen er blitt distribuert til utviklingsavdelingen, helse og skolesektoren. Innspill fra utviklingsavdelingen Utfordring nr 1 (hovedutfordring): Opprettholde bosettingen Satsinger: Gode og trygge oppvekstvilkår for barn og unge Gode grunnskoler og videregående opplæring (kontinuerlig kvalitetsheving med tett oppfølging fra fagpersoner, gjerne i et fylkesnettverk) Høykompetansearbeidsplasser Arbeidsplasser Utfordring nr 2: Arbeidsplasser Satsinger: Småskala matvareindustri (hver kommune sitt produkt et felles produksjonssted i fylket) Mentor-/ traineeordninger for studenter i bedrifter/ offentlige kontorer (kanskje som sommerjobb, eller halvårlige ordninger) Utfordring nr 3: Helse og fysisk aktivitet Prioritere bygging av gang-/sykkelveier på sterkt trafikkerte strekninger.

7 Utfordring nr 4: Forskning Samarbeide med forskningsinstitusjoner for å framskaffe kunnskap knyttet til matvareindustri i fylket (og evt. andre punkter knyttet til arbeidsplasser) Utfordring nr 5: Forholdet mellom den samiske og den øvrige befolkningen i Finnmark Kunnskapsformidling og kjennskap. Fordommer og feilinformasjon må opp i dagen, og reell, saklig uenighet må få fokus. Utfordring nr 6: Interkommunalt samarbeid Hvordan kan vi småkommuner i Finnmark få til et samarbeid preget av tillit, kvalitet og gjensidig nytte? Regional klima og energiplan, med særskilt fokus på transport. Vurdering På grunn av kapasitetsbegrensninger er det ikke gjennomført større arbeider utover dette. Dette er noe som kommunen likevel må komme tilbake til når kommunen selv skal utarbeide sin planstrategi høsten 2011/våren Vi viser også til uttalelsen fra IFU som baserer sin uttalelse med utgangspunkt i notat fra Telemarksforskning. Samme notat er også grunnlag for en artikkel på kommunens hjemmeside: Tana kommune best av de samiske kommunene i NæringsNM siste fem år Sammenligner man utfordringene i kommuneplanens samfunnsdel, innspillene og uttalelsen fra IFU, ser at det er stort sett de samme ting som går igjen enten i langsiktig del eller i handlingsprogrammet til kommuneplanens samfunnsdel. Kap. 5 i kommuneplanens samfunnsdel kan derfor danne grunnlaget for høringsuttalelsen til fylkeskommunen. Det bemerkes dog at det i samfunnsdelen er det dog lagt mindre vekt på utfordringer knyttet til interkommunalt samarbeid, slik at det tas med et avsnitt om dette.

8 Fra: Veslemøy Kristine Dahl Sendt: 22. februar :28 Til: 'Gro Skanke'; Frank Seppola; Odd Arne Dikkanen; Svein Ottar Helander; Frans Eriksen; 'Nils Aslak Boine'; Ann Jorid Henriksen Emne: Regional planstrategi I forbindelse med innføring av ny planlov skal Fylkeskommunen nå utarbeide ny planstrategi for fylket. Regional planstrategi skal være et instrument for å ta et aktivt grep om ønsket utvikling. Regional planstrategi vil legge føringer for hvilke regionale utfordringer som blir prioritet. Kommunen har i januar fått tilsendt brev angående innspill til dette dokumentet, med frist 25 mars. Jeg vet ikke hvordan de forskjellige kommunene jobber med dette dokumentet og hvor mye de involverer dere som jobber med næringsutvikling, men det hadde vært veldig greit om alle IFU kommunen hadde hatt en felles plattform når det gjaldt prioriteringer knyttet til næringsutvikling. Derfor har jeg et innspill til dere som jeg gjerne vil at dere skal gå videre med til de som jobber med dette i kommunene. Det er to i hvert fall to dokumenter jeg ser som viktige i denne sammenheng. Det er næringsanalysen av Indre Finnmark som IFU har gjort i 2009 samt Sametingets dokument om næringsutvikling og attraktivitet i Samiske områder fra Under følger innspill fra IFU om utfordringer i næringslivet i IFU kommunene, samt forslag til strategier fylkeskommunen kan ha knyttet til dette. Om dere følger det opp er selvfølgelig opp til dere, men det hadde jo vært fint om IFU kommunene kunne stå litt samlet her. Strategiene er selvfølgelig bare et forslag og dere har sikkert flere gode forslag dere også. Hører gjerne fra dere om hva dere synes og hvordan eller om dere følger det opp. UTFORDRINGER FOR NÆRINGSUTVIKLING I INDRE FINNMARK Indre Finnmark kommunene har en forholdsvis stor sysselsetting i offentlig sektor og primærnæringene. Bedriftene er forholdsvis små med en hovedvekt på sysselsatte mellom 1-4. Sysselsettingen i sektorene utenom offentlig og primærnæringen, er forholdsvis lavere enn landsgjennomsnittet og i Finnmark totalt. Sammenlignet med Finnmark for øvrig og resten av landet er næringsstrukturen lite preget av de nye næringene selv om det har vært en dreining av sysselsettingen siden 2000 fra jordbruk og bygg og anlegg, mot tjenesteyting og helse og sosialsektoren også i Indre Finnmark. Kilden til vekst og konkurranseevne ligger i bedriftens muligheter til å utnytte eksisterende ressurser i nyskapende virksomhet. For at bedriftene skal klare å drive slike prosesser må bedriften enten ha et godt nettverk å spille på lag med, eller ha en organisasjon som har ressurser til å drive slike krevende prosesser. Små bedrifter med få ansatte har som regel ikke slike ressurser. Ledelse krever kompetanse på mange områder, som marked, salg, personal osv. De fleste bedriftsledere er dyktige i sitt fag, men har ikke høy kompetanse på ledelse. I tillegg er det liten tid og fokus på strategisk tenkning og planlegging på alle plan, og dette går utover muligheten for å utvikle bedriften på sikt. Siden 2000 har arbeidsplassutviklingen vært negativ i IFU kommunene med unntak av Karasjok. Telemarksforsknings attraktivitetsbarometer viser imidlertid at det i perioden har vært vekst i privat sektor knyttet til arbeidsplassutvikling, i alle IFU kommunen med unntak av Nesseby kommune. Der har nedgangen i privat sektor vært på hele 15,7 %. Nedgangen i arbeidsplasser har derfor i stor grad i disse kommunene vært knyttet til nedgang i offentlige arbeidsplasser. Allikevel har netto tilvekst av bedrifter vært negativ i Karasjok og Tana i samme periode. I Porsanger og Nesseby har netto tilvekst av bedrifter i perioden vært positiv (Vareide, K., & Storm, H. N. 2010). Bransjestruktur bidrar både til lav etableringshyppighet og dårligere lønnsomhet når du ser næringslivet under ett. Men lønnsomhetsindeksen til Telemarksforskning viser at Tana og Porsanger kommer godt ut. Attraktivitetsbarometeret viser at IFU kommunene har en negativ attraktivitet. Attraktiviteten måles som forholdet mellom arbeidsplassutviklingen og netto flytting. Dette slår ut i at det er vanskelig å rekruttere folk med den riktige kompetansen. En forholdsvis høy andel av befolkningen i Indre Finnmark har utdanning på høyskole eller universitetsnivå. Dette skulle tilsi en konkurransedyktig region med mye humankapital. Allikevel viser undersøkelser at det er en lav nyetableringsfrekvens. Dette betyr at den gode tilgangen på humankapitalen ikke slår ut i nyetableringer. Grunnen til dette ligger i regionens bransjestruktur og en høy andel offentlig sektor. Etterspørselen etter kompetansearbeidskraft er file:///h /Frode/Ref.saker_Vedlegg_Forslag/FSK/2011/310311/Regional%20planstrategi%20.htm[ :18:11]

9 stor hos offentlig sektor og oppbyggingen av statlige institusjoner har sannsynligvis påvirket det høye utdanningsnivået i regionen. I tillegg er det mulig at den type kompetanse som finnes i regionen ikke er av en slik art som næringslivet trenger for å øke konkurransekraften. Befolkningsutviklingen i IFU kommunene har de siste årene vært negativ. Befolkningsstrukturen har endret seg og befolkningen har blitt eldre og ungdomskullene har blitt mindre. Gitt de samme forutsetningene, forventes denne tendensen å fortsette de neste 20 årene. Dette betyr at det blir flere eldre og færre unge og unge voksne. Dette vil føre til at flere går ut av arbeidsmarkedet enn de som kommer inn, og arbeidsstyrken vil reduseres, både som en konsekvens av befolkningsnedgangen og befolkningsstrukturen. For å kunne utvikle næringslivet er det også viktig å ha tilgang til risikovillig kapital. Det er i IFU kommunene lav tilgang til slik kapital og ofte blir prosjektene for små til å kunne bli vurdert av såkornfondene. Bankene har også stor risikoavers, og krever ofte dobbel sikkerhet for lån. Mangel på kapital gjør færre prosjekter som burde vært realisert ikke blir det og at store prosjekter som krever mye kapital heller ikke blir realisert. Selv om mange av kommunene har fokus på næringsutvikling og tilrettelegging for næringslivet, oppleves det fra mange av bedriftseierne i disse kommunene, at det ikke satses på næringslivet fra politisk hold. Det oppleves som om det er vanskelige å få forståelse hos politikerne for utfordringer næringslivet sliter med. Kommunene oppfattes ofte som lite generøse ovenfor næringslivet og mange har opplevelsen av at de blir motarbeidet heller enn å bli løftet fram av kommunene. Hvordan kan fylkeskommunen jobbe for å møte disse utfordringene? Strategier: - Satse på utdanning som treffer behovet innen næringslivet - Oppdatere kunnskap om næringslivet i Finnmark jevnlig - Utvikle ungt entreprenørskap også i kommunene - Bidra til å at Finnmark har mange investeringsfond som går inn med risikovillig kapital - Partner for kommunene i næringsutviklingsarbeidet (ikke besserwisser) - Utvikle nettverk (f.eks. for næringsutviklingsarbeideren i kommunene både kommunale, næringshagene og andre utviklingsbedrifter) - Tilrettelegge for kunnskapsoverføring mellom kommunene - Videreutvikle næringshagene i fylket - Legge til rette for nok arealer både til boligbygging og næringsutvikling Veslemøy K. Dahl Daglig leder Tlf: e-post: veslemoy@ifu.no web: file:///h /Frode/Ref.saker_Vedlegg_Forslag/FSK/2011/310311/Regional%20planstrategi%20.htm[ :18:11]

10 KST PS xx/2011 Saksprotokoll saksnr. 32/2011 i Formannskapet Behandling Ordfører Frank M. Ingilæ (AP) fremmet rådmannens forslag til vedtak som formannskapets innstilling: Tana kommune ser følgende sentrale utfordringer for utvikling av Finnmark i strategiperioden : Demografisk utvikling Det skjer en befolkningsmessig strukturendring i fylket. Unge og særlig unge kvinner flytter mer ut enn det er ungdom og unge kvinner som flytter inn. Det er tegn til økt forgubbing i mange samfunn. I strategiperioden kan en i økende grad komme til å merke eldrebølgen. Med relativt færre ungdom i forhold til eldre, vil det bli økt kamp om ungdommen. På sikt kan dagens utvikling føre til rekrutteringsproblemer til næringsliv og offentlig tjenestetilbud. En sentral utfordring er å utvikle kommunen til en attraktiv bo- og tilflyttingskommune. Kompetanse Kunnskaper, ferdigheter og holdninger på alle plan vil være en svært viktig faktor for å sikre en positiv utvikling og til å utnytte de fortrinn vi har til å skape en attraktiv og bæredyktig samfunn. Strategisk bør kompetanseutviklingen understøtte satsingsområder innenfor naturbaserte næringer og å kunne utnytte lokal særegen kompetanse regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Sysselsetting Det er store kjønnsmessige forskjeller i sysselsettingen. Kvinner arbeider hovedsakelig i offentlig sektor, mens menn er sysselsatt i privat sektor. Det er en utfordring å utlikne disse kjønnsforskjellene. Antall sysselsatte i aldersgruppen år viser en fallende tendens, særlig for heltidsansatte. Det er en utfordring og få sysselsatt flere ungdom i de yngste aldersgruppene for å forhindre at disse flytter for godt ut av kommunen. Næringsliv Næringslivet i Tana går generelt godt og mange virksomheter og bransjer gjør det svært bra. Likevel registreres det at gjennomsnittlig alder går oppover og det registreres færre unge som etablerer seg med egen virksomhet. Kvinneandelen blant styrelederne er lav. En utfordring er å få flere unge etablerere. Regional- og distriktspolitikk Økt verdiskaping og styrket lokal og regional vekstkraft er både mål og midler til å få til en balansert utvikling mellom by og land. Sentrale utfordringer knyttes til å utnytte potensialet og legge til rette for ny næringsvirksomhet innen næringsmiljøer basert på regionale fortrinn. Det er også viktig å synliggjøre kvaliteter og ha attraktive kultur- og fritidstilbud, nettverk for omsorg, friluftsopplevelser, møteplasser, estetisk utseende og bostedstilbud. Globalisering Det innebærer nedbygging av grenser, økt mobilitet og at verden kommer tettere inn på oss. Men også vi kan utgjøre et marked og utstillingsvindu for resten av verden. Ny teknologi vil øke samhandling på tvers av grenser og at barrierer nedbrytes. En sentral utfordring er å gjøre seg interessant for resten av verden ved å spille på de fortrinn og det unike vi har eller kan skape sammen eller gjennom strategiske nettverk. Europeisk integrasjons og strukturpolitikk Europeiske strømmer går i retning av større fokus på regioner, partnerskap og nettverk. I fremtiden vil det bli viktigere å tilhøre miljøer og nettverk enn nasjonen. Subsidiaritetsprinsippet gir økte muligheter

11 for lokal styring og forvaltning. En sentral utfordring er å bruke de fortrinn vi har og inngå strategisk partnerskap med miljøer og nettverk for å utvikle samfunnet i den retning vi ønsker. Ønsker vi mer forvaltningsansvar og myndighet må vi også vise at vi er kompetent til det. Kommunenes tjenestetilbud Kommunene har ansvar for sentrale tjenester til befolkningen. Det er en utfordring å sikre et tilbud av høyest mulig kvalitet, fornyelse og effektivt tilbud samtidig som kommunene forsterker sin rolle i forhold til lokal næringsutvikling og rolle som samfunnsutvikler. Egne holdninger Egne holdninger kan være en stor barriere for å utvikle egen bygd, næringsliv og kommunene som samfunn. Utviklingen har gått mot mer privatisering av fritiden samtidig som engasjementet omkring frivillig arbeid og politikk er under press. Det er en tendens til at flere vil kjøpe seg fri fra forpliktende arbeid eller dugnad på fritiden. Utvikling skapes ikke uten at folk engasjerer seg. Som alternativ strategi mot et bærekraftig samfunn, er det en mulighet å styrke de idealistiske fremfor de materialistiske holdningene. Samfunnet bør også bli mer inkluderende i forhold til tilbakeflyttere og innflyttere. Bærekraftig utvikling Klimaendringene er en av de største utfordringene for jordens befolkning. Utslippene i Norge øker. Framtidige klimaendringer med økt fare for flom, økt nedbør, temperaturendringer kan medføre utfordringer for arealbruken i kommunen og som må tas hensyn til ved all langsiktig planlegging. Virkningene av klimaendringene er ikke bare negative. De gir også nye muligheter innenfor produksjon av matvarer, mer klimavennlig teknologi, produksjon av bioenergi med mer eller mer effektiv utnyttelse av dagens ressurser. Et attraktivt lokalsamfunn Det er en utfordring å videreutvikle et attraktivt og inkluderende lokalsamfunn som særlig virker tiltrekkende på tilbakeflyttere, innflyttere og kvinner og ungdom. Dette må skje innen rammene av en bærekraftig utvikling. Vi har et felles ansvar for å nå målene. Utfordringer Den største utfordringen for Tana kommune, er at det som i de fleste kommunene i Finnmark blir færre innbyggere. Utfordringen er spesielt å beholde innbyggere i aldersgruppen fra år, samt å få de i denne aldersgruppen til å flytte til kommunen vår. Gode velferdsordninger alene ser ikke ut til å hjelpe mot nedgang i folketallet. Arbeidsplasser, trivsel og trygghet er antageligvis de viktigste faktorene. Kommunen har gjennom mange år mistet mange offentlige arbeidsplasser, og har i dag relativt få statlige arbeidsplasser. En av målsetningene må være å få flere interessante offentlige arbeidsplasser i planperioden. Ved bruk av moderne teknologi må flere statlige arbeidsplasser kunne flyttes til og etableres i distrikts-norge. Utfordringen er hvordan man vi i felleskap skal gjøre kommunen mer attraktiv for innbyggerne og tilflyttere. Man må få til nye og interessante arbeidsplasser. Vi trenger et sterkt kommunesenter, samtidig må man satse på bygdene slik at de får utvikle seg. Kommunens innbyggere og politikere må hver dag jobbe for å gi et godt omdømme av Tana utad. Ansatte i kommunen må gi god service til innbyggerne og være løsningsorienterte i møte med befolkningen. Interkommunalt samarbeid Tana kommune samarbeider på en rekke områder med andre kommuner i Øst-Finnmark og med kommuner i Finland. For en rekke tjenesteområder som for eksempel samhandlingsreformen og utviklingsområder som energi og bruk av naturressurser kan enkelt kommuner bli for små og ressursvake til å dra utviklingen i ønsket retning. Det er en utfordring å styrke interkommunalt samarbeid både for å styrke og utvikle tjenestetilbud, men også for å skape mer attraktive lokalsamfunn.

12 Satsinger bør konsentreres omkring følgende områder: Økt entreprenørskap og kreativitet Flere etablerere innen næringsvirksomhet Flere og mer allsidige arbeidsplasser Rekruttering av arbeidskraft, økt tilflytting Gode tjenestetilbud, herunder også møte en forventet eldrebølge Bærekraftig utvikling og forholdet til klimaendringer Attraktivt samfunn og bosteder, skape trivsel og bolyst Profilering og omdømme utad Votering Enstemmig vedtatt. Vedtak: Innstilling til kommunestyret Tana kommune ser følgende sentrale utfordringer for utvikling av Finnmark i strategiperioden : Demografisk utvikling Det skjer en befolkningsmessig strukturendring i fylket. Unge og særlig unge kvinner flytter mer ut enn det er ungdom og unge kvinner som flytter inn. Det er tegn til økt forgubbing i mange samfunn. I strategiperioden kan en i økende grad komme til å merke eldrebølgen. Med relativt færre ungdom i forhold til eldre, vil det bli økt kamp om ungdommen. På sikt kan dagens utvikling føre til rekrutteringsproblemer til næringsliv og offentlig tjenestetilbud. En sentral utfordring er å utvikle kommunen til en attraktiv bo- og tilflyttingskommune. Kompetanse Kunnskaper, ferdigheter og holdninger på alle plan vil være en svært viktig faktor for å sikre en positiv utvikling og til å utnytte de fortrinn vi har til å skape en attraktiv og bæredyktig samfunn. Strategisk bør kompetanseutviklingen understøtte satsingsområder innenfor naturbaserte næringer og å kunne utnytte lokal særegen kompetanse regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Sysselsetting Det er store kjønnsmessige forskjeller i sysselsettingen. Kvinner arbeider hovedsakelig i offentlig sektor, mens menn er sysselsatt i privat sektor. Det er en utfordring å utlikne disse kjønnsforskjellene. Antall sysselsatte i aldersgruppen år viser en fallende tendens, særlig for heltidsansatte. Det er en utfordring og få sysselsatt flere ungdom i de yngste aldersgruppene for å forhindre at disse flytter for godt ut av kommunen. Næringsliv Næringslivet i Tana går generelt godt og mange virksomheter og bransjer gjør det svært bra. Likevel registreres det at gjennomsnittlig alder går oppover og det registreres færre unge som etablerer seg med egen virksomhet. Kvinneandelen blant styrelederne er lav. En utfordring er å få flere unge etablerere. Regional- og distriktspolitikk Økt verdiskaping og styrket lokal og regional vekstkraft er både mål og midler til å få til en balansert utvikling mellom by og land. Sentrale utfordringer knyttes til å utnytte potensialet og legge til rette for ny næringsvirksomhet innen næringsmiljøer basert på regionale fortrinn. Det er også viktig å synliggjøre kvaliteter og ha attraktive kultur- og fritidstilbud, nettverk for omsorg, friluftsopplevelser, møteplasser, estetisk utseende og bostedstilbud.

13 Globalisering Det innebærer nedbygging av grenser, økt mobilitet og at verden kommer tettere inn på oss. Men også vi kan utgjøre et marked og utstillingsvindu for resten av verden. Ny teknologi vil øke samhandling på tvers av grenser og at barrierer nedbrytes. En sentral utfordring er å gjøre seg interessant for resten av verden ved å spille på de fortrinn og det unike vi har eller kan skape sammen eller gjennom strategiske nettverk. Europeisk integrasjons og strukturpolitikk Europeiske strømmer går i retning av større fokus på regioner, partnerskap og nettverk. I fremtiden vil det bli viktigere å tilhøre miljøer og nettverk enn nasjonen. Subsidiaritetsprinsippet gir økte muligheter for lokal styring og forvaltning. En sentral utfordring er å bruke de fortrinn vi har og inngå strategisk partnerskap med miljøer og nettverk for å utvikle samfunnet i den retning vi ønsker. Ønsker vi mer forvaltningsansvar og myndighet må vi også vise at vi er kompetent til det. Kommunenes tjenestetilbud Kommunene har ansvar for sentrale tjenester til befolkningen. Det er en utfordring å sikre et tilbud av høyest mulig kvalitet, fornyelse og effektivt tilbud samtidig som kommunene forsterker sin rolle i forhold til lokal næringsutvikling og rolle som samfunnsutvikler. Egne holdninger Egne holdninger kan være en stor barriere for å utvikle egen bygd, næringsliv og kommunene som samfunn. Utviklingen har gått mot mer privatisering av fritiden samtidig som engasjementet omkring frivillig arbeid og politikk er under press. Det er en tendens til at flere vil kjøpe seg fri fra forpliktende arbeid eller dugnad på fritiden. Utvikling skapes ikke uten at folk engasjerer seg. Som alternativ strategi mot et bærekraftig samfunn, er det en mulighet å styrke de idealistiske fremfor de materialistiske holdningene. Samfunnet bør også bli mer inkluderende i forhold til tilbakeflyttere og innflyttere. Bærekraftig utvikling Klimaendringene er en av de største utfordringene for jordens befolkning. Utslippene i Norge øker. Framtidige klimaendringer med økt fare for flom, økt nedbør, temperaturendringer kan medføre utfordringer for arealbruken i kommunen og som må tas hensyn til ved all langsiktig planlegging. Virkningene av klimaendringene er ikke bare negative. De gir også nye muligheter innenfor produksjon av matvarer, mer klimavennlig teknologi, produksjon av bioenergi med mer eller mer effektiv utnyttelse av dagens ressurser. Et attraktivt lokalsamfunn Det er en utfordring å videreutvikle et attraktivt og inkluderende lokalsamfunn som særlig virker tiltrekkende på tilbakeflyttere, innflyttere og kvinner og ungdom. Dette må skje innen rammene av en bærekraftig utvikling. Vi har et felles ansvar for å nå målene. Utfordringer Den største utfordringen for Tana kommune, er at det som i de fleste kommunene i Finnmark blir færre innbyggere. Utfordringen er spesielt å beholde innbyggere i aldersgruppen fra år, samt å få de i denne aldersgruppen til å flytte til kommunen vår. Gode velferdsordninger alene ser ikke ut til å hjelpe mot nedgang i folketallet. Arbeidsplasser, trivsel og trygghet er antageligvis de viktigste faktorene. Kommunen har gjennom mange år mistet mange offentlige arbeidsplasser, og har i dag relativt få statlige arbeidsplasser. En av målsetningene må være å få flere interessante offentlige arbeidsplasser i planperioden. Ved bruk av moderne teknologi må flere statlige arbeidsplasser kunne flyttes til og etableres i distrikts-norge. Utfordringen er hvordan man vi i felleskap skal gjøre kommunen mer attraktiv for innbyggerne og tilflyttere. Man må få til nye og interessante arbeidsplasser. Vi trenger et sterkt kommunesenter, samtidig må man satse på bygdene slik at de får utvikle seg.

14 Kommunens innbyggere og politikere må hver dag jobbe for å gi et godt omdømme av Tana utad. Ansatte i kommunen må gi god service til innbyggerne og være løsningsorienterte i møte med befolkningen. Interkommunalt samarbeid Tana kommune samarbeider på en rekke områder med andre kommuner i Øst-Finnmark og med kommuner i Finland. For en rekke tjenesteområder som for eksempel samhandlingsreformen og utviklingsområder som energi og bruk av naturressurser kan enkelt kommuner bli for små og ressursvake til å dra utviklingen i ønsket retning. Det er en utfordring å styrke interkommunalt samarbeid både for å styrke og utvikle tjenestetilbud, men også for å skape mer attraktive lokalsamfunn. Satsinger bør konsentreres omkring følgende områder: Økt entreprenørskap og kreativitet Flere etablerere innen næringsvirksomhet Flere og mer allsidige arbeidsplasser Rekruttering av arbeidskraft, økt tilflytting Gode tjenestetilbud, herunder også møte en forventet eldrebølge Bærekraftig utvikling og forholdet til klimaendringer Attraktivt samfunn og bosteder, skape trivsel og bolyst Profilering og omdømme utad