Barn og fysisk aktivitet i skole og nærmiljø
|
|
- Hallgeir Danielsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forskerkonferansen Idrett, inklusjon og modernisering Lysebu november 2003 Lene Schmidt, forsker, sivilarkitekt MNAL Barn og fysisk aktivitet i skole og nærmiljø 1. Presentasjon av prosjektet: Idrett og fysisk aktivitet i skole og SFO. En studie av nærmiljøanlegg i tilknytning til skolen og deres bruk og betydning. Bakgrunn og formål Nærmiljøanlegg skal stimulere barn og unge til egenorganisert fysisk aktivitet. Støtte til nærmiljøanlegg gis fra spillemidlene, og det er Kultur- og kirkedepartementet, som har forvaltningsansvaret for ordningen (KKD 2003a, 2003b). Mange barn tilbringer en større del av dagen i skole og SFO enn tidligere som følge av Reform 97 og heldagstilbud til alle barn i klasse. Det er en generell bekymring for at barn og unge er for lite fysisk aktive (St. meld. Nr. 39 ( ). Det bygges derfor et økende antall nærmiljøanlegg i tilknytning til skolen. Anleggenes bruk og betydning må studeres i relasjon til skolegården som helhet. Formålet med denne studien er å få bedre kunnskap om hvordan anleggene brukes i skole/sfo og gi innspill til den videre satsingen på skolegården generelt og nærmiljøanleggene spesielt. Problemstillinger Hvordan brukes skolegården og nærmiljøanleggene i skole og SFO? Hvilken betydning har det fysiske miljøet for barns muligheter til å være fysisk aktive, og for det sosiale miljøet i skolen? Hvordan og i hvilken grad bidrar skolegården og nærmiljøanleggene til at barn får realisert sine prosjekter? Analytisk perspektiv Østerberg (1990) beskriver hvordan det materielle inngår i kommunikasjon med oss, og hvordan vi har det som fisken i vannet, når vi får realisert våre prosjekter uten å støte på hindringer i omgivelsene. Vi har tatt utgangspunkt i at det foregår et komplekst samspill mellom mennesker og omgivelser. Innen den funksjonalistiske planleggertradisjonen studerer man menneskers bruk av omgivelsene, og hva det fysiske miljøet betyr for bruken. Med et slikt perspektiv står man i fare for å overse meningsdimensjonen. Vi har derfor sett det som interessant å supplere denne tradisjonen med et konstruktivistisk perspektiv. Innen nyere samfunnsgeografi ser en i større grad steder som sosialt konstruert (Røe et al. 2002). Med et slikt perspektiv står man imidlertid i fare for å overse betydningen av de materielle forhold. Det fysiske miljøet kan gi ulike muligheter og hindringer for bruken, men bruk og betydning kan også konstituere et sted uavhengig av hva det var tenkt som eller planlagt for. Samfunnsgeografen Relph (1976) tar tatt utgangspunkt i at steder kan ses som konstituert av de fysiske forhold slik man kan beskrive dem på et bilde eller et postkort, funksjoner og den måten mennesker bruker stedet på og den mening mennesker tillegger stedet. Forfatteren Lars Saabye Christensen har beskrevet det nære forholdet mellom mennesker og steder slik: Et sted er ikke et sted før et menneske har vært der, og et menneske er ikke et menneske før det har et sted (Christensen 2002:551). 1
2 Metode Vi har ansett kvalitativ metode som best egnet for studier av samspillet mellom barn og mellom barn og omgivelser. Vi har valgt en sammenlignende casestudie av fire skoler med ulike typer nærmiljøanlegg og ulike forhold for fysisk aktivitet i skolegården. Livet i skolegården Observasjoner viste at skolegården er et tett miljø, med mange barn på til dels liten plass. Møtet med skolegården ga umiddelbart assosiasjoner til et fuglefjell: et yrende liv, men også kamp om reviret. Trengselens logikk Selv om vi ikke har valgt noe worst case, er mulighetene for fysisk aktivitet svært ulike. Noen skolegårder har 9m2 pr elev, andre har 80m2 pr elev, noen skolegårder er dominert av asfaltflater, andre har mer natur og variert terreng. Der det er trangt om plassen, får det konsekvenser for pedagogikk og skolens syn på fysisk aktivitet. Det blir flere regler for hvem som kan være hvor og hva de kan gjøre der. Barna blir begrenset både av det fysiske og det organisatoriske handlingsrom. Det er rett og slett ikke plass til å la barna utfolde seg. Aktivitetsmønsteret begrenses og det blir flere passive barn. Utsagn som: Det er ikke plass til de som bare vil løpe eller Det er alltid et mareritt når den første snøen kommer og Snøen kan ikke brukes til noe, illustrerer hvordan barn blir hindret i å være fysisk aktive. Andre studier har vist at trengsel i skolegården er et generelt problem som hinder fysisk aktivitet. Og plassmangelen er ikke bare et storbyfenomen. Utsagn som: Jeg liker best å være et sted der jeg ikke blir løpt ned, illustrerer hvordan trengselen kan lede til frustrasjon og knuffing. Vi har registrert flere tilfeller av knuffing der det er trangt om plassen og få tilbud enn der det er mange tilbud. Vi har ikke studert mobbing som fenomen spesielt, men knuffing kan sies å romme et konfliktpotensial selv om det også kan ses som uttrykk for lekeslossing. Olweus (2000) har påpekt at mobbing kan skyldes kjedsomhet, og at mye mobbing skjer i skolegården. Likevel har det vært lite fokus på hva skolegården som fysisk miljø kan ha å si for problemer med mobbing. Vi ser et behov for mer forskning på dette feltet. Fotballhegemoniet Tidligere forskning har vist at det satses relativt snevert på nærmiljøanlegg for ballspill. Vi har sett at ball er populært, og fått bekreftet tidligere forskning som viser at fotball dominerer aktivitetsbildet. Men vi har også sett at der det finnes alternativer, er fotballen ikke så dominerende. Det er altså bare der det er trangt om plassen og få alternativer at fotballen blir enerådende. Årsakene til fotballens dominans skyldes både tilrettelegging med mange ballbaner og egenskaper ved spillet, at det er et lagspill som samtidig gir plass til eneren, det å score mål. Det kan også forklares med fotballens betydning i kulturen generelt og i media spesielt. Mange barn drev med andre ballspill på fritiden, for eksempel innebandy, og noen klaget på at det aldri er innebandy på TV. Man kan også spørre hva som blir konsekvensen av fotballens dominans for andre typer ballspill, andre idretter og for andre typer fysisk aktivitet. Den danske forskeren Jørn Møller (1990) har beskrevet rundt 100 ulike typer ball- og kasteleker. Vi registrerte knapt en halv snes ulike balleker, og de ble i mange tilfeller fortrengt av fotballen. Det kjønnede rommet Konsekvensen av at fotballen dominerer er at guttene fyller rommet, og jentene passiviseres. Mange jenter regnet ikke fotballbanen som del av skolegården for der kan vi ikke gå, som det ble sagt. Der jenter var med på fotballbanen, hadde de liten kontakt med ballen. De skygget unna når ballen kom, de scoret ikke mål, og mente selv de var best i forsvar. Sosialiseringen som mer passive har slått igjennom på tross av at jenter ofte er like store og sterke som guttene i den alderen. Der det var få tilbud til jentene, hadde både barn og voksne utviklet forestillinger om at jenter helst vil stå og prate. Jentene ønsket heller å spille håndball og basketball enn fotball, men fikk ikke gjennomslag for det. En lærer hevdet at disse spillene er mer sosiale. Vi har sett at for jenter er det fysiske og det sosiale nært knyttet sammen. Det å være sammen er like viktig som det å gjøre noe sammen. 2
3 Lidén (1994) har hevdet at skolegården er en sterkt kjønnsdelt arena. Det er et tankekors at jenter i mange tilfeller ikke har inntatt skolegården som sin arena med samme rett som guttene. Men vi har sett, at der det er et større mangfold av muligheter er jentene både synlige og fysisk aktive. Mangfoldets muligheter Det høyeste aktivitetsnivået fant vi der det var god plass og et mangfold av ulike steder og anlegg, spesielt områder for turn og jungellek og områder med natur og variert terreng for ulike vinteraktiviteter. I slike situasjoner inntok jentene rommet og var fysisk aktive. Plass nok og et større mangfold av muligheter i det fysiske miljøet resulterte også i at skolene hadde et åpent syn på barn og fysisk aktivitet i tråd med idrettsforskeren Gunnar Breivik (2001): Barn skal få utfolde seg fritt og selv vurdere farer og risiko. Vi har beskrevet slike steder og anlegg som funksjonsåpne og inkluderende. De gir rom for egenorganisert lek, som kan inkludere barn på tvers av alder, kjønn og ferdighetsnivå. Det kan foregå flere ulike aktiviteter samtidig og det er et større tolkningsrom for fantasi-, rolle- og konstruksjonslek. Tilgang til natur gir steder med stort tolkningsrom for mange ulike prosjekter. Natur ser ut til å være spesielt viktig for mindre barn som steder der man kan trekke seg tilbake. Tilgang til åpne arealer med variert terreng får stor betydning for å få i stand ulike vinteraktiviteter. Dette er spesielt viktig for jenter og større barn, de gruppene som i størst grad står i fare for å bli fysisk passive. Funksjonsåpne steder og anlegg kan bidra til mer samhandling på tvers av kjønn og alder. Utsagn som: Kan alltid finne et sted å være, og mange muligheter, illustrerer at alle kan finne noe å holde på med, noe som kan bidra til økt trivsel. Det kan være lettere å unngå vanskelige situasjoner eller dem man ikke er på god fot med. Hvordan får barn realisert sine prosjekter? Med vårt analytiske perspektiv tok vi utgangspunkt i at stedet konstitueres av det fysiske miljøet, av bruken og av den mening eller betydning mennesker tillegger stedet. Vi har sett at for barn er skolegården først og fremst det man gjør der. Ut fra et konstruktivistisk perspektiv blir det forståelig hvordan bruk og sosial praksis kan definere et sted. Det viser seg for eksempel at fotball som prosjekt konstituerer et sted som fotballbane uavhengig av hva det var tenkt som og på tross av eventuelle hindringer i det fysiske miljøet. Tilgang til natur gir arenaer der barn helt konkret kan forme stedet for sitt prosjekt, og det er derfor slike steder er så attraktive. Bruk og betydning definerer stedet: Kongler er bomber og granater, pinner er farlige lasersverd det ene øyeblikket og byggemateriale til en hytte det neste øyeblikket. Ut fra et planleggerperspektiv blir det forståelig at det fysiske miljøet kan åpne opp for eller hindre barns prosjekter. Vi har også sett at funksjonsåpne steder og anlegg har et større tolkningsrom for ulike prosjekter enn funksjonsbestemte steder og anlegg. Systemverden på kollisjonskurs med livsverden? Ballbaner er et av de mest vanlige nærmiljøanlegg (Jones et al. 2000). Vi har fått bekreftet tidligere forskning (Midjo og Wigen 1997, Mjaaland 1999) som har vist at fotball har en dominerende posisjon. Men vi har sett at det er bare der det er lite plass og få andre tilbud at fotballen blir enerådende. Man kan derfor spørre om det under slike forhold skjer en standardisering og en idrettifisering av skolegården, der ballbane og klatrestativ blir standardutstyr. Dette kan ses som uttrykk for en massestedsidentitetsdannelse, der systemverden representert ved markedet, regler for støtte osv. bestemmer skolegårdens innhold og hva barn kan gjøre der. Sett fra et livsverdenperspektiv går det en rød tråd gjennom tidligere forskning at ball er populært, men at barn også ønsker spenning, det uforutsigbare, natur og litt rufsete steder der de kan gjøre hva de vil i stedet for hva andre (voksne) har planlagt at de skal gjøre (Lindholm 1995, Grahn et al. 1997, Gitz-Johansen 2001, Cold 2002, Wilhjelm 2002). Det mest vellykkede nærmiljøanlegget i vår studie, områder for turn og jungellek, ble tatt ut av ordningen sommeren Dette ble begrunnet med at klatrestativer ble beskrevet som jungelaktivitet og fikk støtte. Vi ser det som beklagelig at det mest funksjonsåpne anlegget som inkluderer barn på tvers av kjønn, alder og ferdighetsnivå ikke lenger er stønadsberettiget. Turn er en gammel idrett, og resultatet er at man kaster barnet ut med badevannet. 3
4 Ball er bra, men mer jungel, takk! Nærmiljøanlegg i skolen har gitt barna flere aktivitetsmuligheter sammenlignet med skolegården slik den så ut for noen få tiår siden. Ball er bra. Men vi ser et behov for en mer helhetlig satsing på skolegården. Det er et problem at det verken er ressurser eller sterke interessegrupper som kan finansiere jungelen eller hundremeterskogen. Vi ser derfor et behov for økte ressurser til planlegging og gjennomføring av helhetlige tiltak for skolegården. Det er et tankekors at det finnes generelle normer for rev og høns i bur (Landbruksdepartementet 1998, 2001), men ikke for skolegårder. Plassmangel er et generelt problem i mange skoler (Thorén 2003), og vi har sett at plassmangel og for få tilbud har uheldige konsekvenser for barns muligheter for å være fysisk aktive og for det sosialt miljøet. Det bør derfor sikres et minimumsnivå både med hensyn til arealer og utstyr i skolegården. Der det er vilje, er det mulig å få til forbedringer selv midt i storbyen. Sosial- og helsedirektoratet har fremmet forslag om generelle minstekrav til skolegården (Thorén 2003). Vi ser forslaget som et viktig bidrag for å løfte spørsmålet frem på den politiske og planfaglige dagsorden. I den fremtidige satsningen på nærmiljøanlegg bør disse planlegges ut fra en helhetlig plan for skolegården. Anleggene bør være funksjonsåpne og inkluderende: Jungel og klatrestativer fremfor klatrevegger, åpne arealer for vinteraktiviteter, skileik og ballspill fremfor ballbinge. Ball er bra, men mer jungel takk! 2. Barn og bomiljø Tidligere NIBR studier av nye byboliger viser at det bygges boliger som har lite eller ingen felles utearealer (Guttu og Martens 1998, Schmidt og Thorén 2001). Normer for felles utearealer er under press av utbyggere som ønsker maksimal utnyttelse av tomtene. Generelle krav i plan- og bygningsloven om at det skal sikres arealer for utendørs lek og opphold tolkes vidt av kommunene i saksbehandlingen. Kommunene kan fastsette egne vedtekter, men praksis er ulik. En NIBR studie (Thorén et al 2000) viste at ikke tallfestede krav som tilfredsstillende oppholdssted i det fri for beboerne, herunder lekeplass for barn i plan- og bygningslovens 69 (Miljøverndepartementet 1985) har lite gjennomslagskraft sammenlignet tallfestede krav som for eksempel antall parkeringsplasser pr bolig. 3. Barn og fysisk aktivitet i skole og nærmiljø Barn i by kan bli ramt av trange kår både i skole og bomiljø. Mjaavatn (1999) har vist at det skjer en polarisering mellom de som er fysisk aktive og grupper av barn som er svært lite fysisk aktive. Spørsmålet er om resultatet av trange kår i skole og nærmiljø kan bidra til slik polarisering mellom de som har aktive foreldre og/eller ressurser til å oppsøke områder for friluftsliv, organisert idrett eller andre former for fortjenstbaserte treningssteder, og de som ikke har ressurser til slikt? Johan (6. klasse) i vår sentrumskole var yngste medlem i den lokale pc-klubben. Han gikk dit når han kjedet seg. Det gjorde han ofte. Alf (ledelsen ved skolen) sa det slik: Halvparten eller 2/3 deler av elevene bor i området hvor det er så fattig på muligheter for fysisk aktivitet og lek og idrett, det er en asfaltjungel. Man har overhodet ikke tenkt på at her skal det vokse opp barn som skal bli sunne og sterke og få gode interesser, det har ikke streifet et menneske det er en skam at det ikke er mer å tilby barna, vi er det tilbudet de har, det er ikke brukbart i det hele tatt når vi vet hvor viktig det er å bruke kroppen. 4. Referanser Breivik, G. (2001): Oppvekst og frihet i et kontrollerende samfunn i Jahr, E. (red.) Barn drikker ikke caffé latte om barn i by. Norsk Form Christensen, L. Saabye (2002): Halvbroren. Oslo. Cappelen 4
5 Cold, B. (2002): Skolen som lesebok. Delrapport 1-5. Trondheim. NTNU Gitz- Johansen, T., Kampmann, J. og Kirkeby, I.M. (2001): Samspil mellem børn og skolens fysiske ramme. København. Rum Form Funktion Grahn, P., Mårtensson, B., Nilsson, P og Ekman, A. (1997): Ute på dagis. Alnarp. MOVIUM Guttu, J. og Martens, J.-D. (1998): Sentrumsnære byboliger. Survey til beboere i sju norske byer. Oslo. NIBR prosjektrapport 1998:10 Jones, K., Stokke, K.,Thorén, K. og Stigen I. (2000): Fysisk aktivitet i nærmiljøet. Evaluering av Kulturdepartementets nærmiljøanleggsordning. Kultur- og kirkedepartementet (2003 a): Forenklet tilskuddsordning knyttet til mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg. Oslo. Publikasjonsnummer V B Kultur- og kirkedepartementet (2003 b): Søkerhefte for ordinære nærmiljøanlegg. Oslo. Publikasjonsnummer V-0873 B Landbruksdepartementet (1998): FOR nr. 901: Forskrift om hold av pelsdyr. Oslo Landbruksdepartementet (2001): FOR nr Forskrift om hold av høns og kalkun. Oslo Lidén, H. (1994): Barns perspektiv de voksnes utfordring? i Lidén, H. Øie, A. og Haug, P. (1994): Mellom skole og fritid. Oslo. Universitetsforlaget Lindholm, G. (1995): Skolgården vuxnas bilder, barnets miljõ. Alnarp. MOVIUM Midjo, T. og Wigen, K.(1997): Barn, fysisk aktivitet og fysiske omgivelser. Trondheim. Norsk senter for barneforskning Miljøverndepartementet (1985) Plan- og bygningsloven. Mjaavatn, P. E. (1999): Splitthopp, Epleslang og Fotball. En rapport om barn og egenorganisert fysisk aktivitet. Oslo. Norges idrettsforbund og Olympiske komité Møller, J. (1990): So i hul- og 99 andre gamle boldspil og kastelege. Gamle idrætslege i Danmarklegebog 1. Kastrup. De Danske Skytte-Gymnastik-&Idrætsforeninger Olweus, D. (2000): Mobning i skolen. København. Hans Reitzels forlag Relph, E. (1976): Place and placelessness. London. Pion Limited Røe, P.G., Eidheim, F. og Schmidt, L. (2002): Sandvika i støpeskjeen. En sosiokulturell studie av stedsutvikling. Oslo. NIBR rapport 2002:14 Schmidt, L. og Halvorsen Thorén A.K.(2001): Bebyggelsestyper og bokvalitet i by. En studie av storgårdskvartalet. NIBR prosjektrapport 2001:9 Stortingsmelding nr 39 ( ): Oppvekst- og levekår for barn og ungdom i Norge. Barne- og familiedepartementet Thorén, A-K., Guttu, J. og Pløger, J. (2000): Arealnormer. Virkemiddel for livskvalitet i fysisk planlegging. NIBR prosjektrapport. Oslo 2000:3. Thorén, K. (red.) (2003): Skolens utearealer. Om behovet for arealnormer og virkemidler. Oslo. Sosial- og helsedirektoratet Østerberg, D. (1990): Det sosio-materielle handlingsfelt i Kulturanalyse. Redigert av Deichman Sørensen og Frønes. Gyldendal Forsk Forlag AS. Oslo Wilhjelm, H (2002): Barn og omgivelser virkelighet med flere fortolkninger. Oslo. Doktorgradsavhandling. Arkitekthøyskolen i Oslo 5
6 6
Månedsbrev for Grønt team
Månedsbrev for Grønt team September Da var enda en herlig måned over her på grønt team! Det er godt å se at alle barna er på plass. De nye barna har blitt godt tatt imot av gruppen og har funnet trygghet
DetaljerVirksomhetsplan for Varden SFO
Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for
DetaljerKVALITETSPLAN FOR SFO.
KVALITETSPLAN FOR SFO. 1. Bakgrunn for planen. Visjonen for drammensskolen ble vedtatt i bystyret 19. juni 2007. Arbeidet med visjonen ble initiert av formannskapet og har som intensjon å bidra til at
DetaljerPERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/
PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerSommer på Sirkelen. Vi lager hytte
Sommer på Sirkelen Vi lager hytte Streiken er over og både store og små er glade for å være tilbake til barnehagen igjen. Gustav forklaret de andre barna slik: "de voksne var ikke enig med sjefen sin"
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerÅ ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet
Zippys venner Å ruste barn «til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre og gi hver enkelt elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd til og vilje
DetaljerPeriodeplan for avdeling Lykke Januar juni 2014
Periodeplan for avdeling Lykke Januar juni 2014 BARNEHAGEÅRET 2013-2014: Vi er en barnegruppe på 16 stk født i 2009. De voksne som kommer til å være på avdelingen er: Pedagogisk leder: Camilla Abrahamsen
DetaljerSpillemidler til friluftsliv
Spillemidler til friluftsliv Veiledning til Friluftslivsorganisasjoner, Forum for natur og friluftsliv (FNF) og Interkommunale friluftsråd om spillemidler til friluftsliv Fra Hustad skole, Fræna kommune
DetaljerKilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.
MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten
DetaljerOslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen
Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Bydelsutvalget Dato: 23.11.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr): Saksbeh: Arkivkode: 2012/1342- Geir Aarrestad Eriksen, 23431411 124.2 BU-sak 189/2012 Barne-
Detaljer4/07. Fysisk aktivitet. Tema: FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN. Årgang 26. Dronninger i turn og konger på fotballbanen s.
FAGTIDSSKRIFT FOR MILJØ, HELSE OG SAMFUNN F 4/07 Årgang 26 Dronninger i turn og konger på fotballbanen s. 7 Hvordan sikre attraktive og store nok utearealer rundt skoler og barnehager s. 12 Hvorfor satse
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
DetaljerINTRODUKSJON TIL STØTTEKONTAKTARBEID.
INTRODUKSJON TIL STØTTEKONTAKTARBEID. Levekår Miljøarbeidertjenesten Rev.25.06.2012 teb INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning 3 2. Utvikling av støttekontakttilbudet... 3 3. Hva er en støttekontakt 4 4. Når
DetaljerInnspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune.
Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Vi har gjennomført en bred prosess, der det har vært avholdt møter om temaet i Idrettsrådet og i hovedstyret i Kyrksæterøra I.L. KIL/Hemne,
DetaljerHøst 2013 Søndre Egge Barnehage
Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,
DetaljerBARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST
FORSKNINGSDAGENE 2009 BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST - ET FORSKNINGSPROSJEKT I STARTFASEN BAKGRUNN Behov for forskning på barnehager Barnehager har fått en betydelig posisjon som utdanningsinstitusjon
DetaljerREFERAT FRA STYREMØTE
REFERAT FRA STYREMØTE TIRSDAG 24.02.2015 KL. 19.00 MØTETYPE Ord. Styremøte REFERENT Svein Solum MØTESTED Marikåpeveien 8 DELTAKERE Siv Iren Solberg, Trude Engen, Robert Joakimsen, Christian Eklund og Svein
DetaljerÅrsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage
1 En god arena for mestring og utvikling Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage Markveien 34 3060 Svelvik Telefon: 33 77 50 30 e-post: ebbestad@barnehage.svelvik.kommune.no www.svelvik.kommune.no 2 Kort
DetaljerKapittel 11 Setninger
Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om
DetaljerÅ bli presset litt ut av sporet
Å bli presset litt ut av sporet Psykoedukative grupper for ungdommer med sosiale og organisatoriske vansker Periode: februar 2007 juni 2009 Initiativtaker Enhet for voksenhabilitering i Telemark Midt-Telemark
DetaljerEnsomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?
Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring? Hva kan vi i så fall gjøre med det? Fagsamling for PPT, OT, spesialpedagogiske rådgivere og NAV Jægtvolden
DetaljerSlettebakken skolefritidsordning
Slettebakken skolefritidsordning Innhold 2015/2016 Hva er en skolefritidsordning (SFO) Skolefritidsordninger er hjemlet i Opplæringsloven 13-7 Skolefritidsordningen Kommunen skal ha et tilbud om skolefritidsordning
DetaljerRiv - rav - ruskende riktig Om å stimulere barns bevegelsesglede
Riv - rav - ruskende riktig Om å stimulere barns bevegelsesglede Fornavn - Etternavn - Tittel Arbeidssted Vi har noen utfordringer - Verdien av lek og fysisk aktivitet om å stimulere barns bevegelses-
DetaljerInformasjon om barnehagen
Vår visjon og mål En barnehage i bevegelse barn og voksne finner veien sammen Vi er opptatt av barns medvirkning og ser på barn som kompetente Ansatte som er oppriktig engasjerte i barnets hverdag i lek
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerFortett med vett. Uterom og bokvalitet i den tette byen. Folkehelse i kommuneplanen, Lene Schmidt, NIBR
Fortett med vett. Uterom og bokvalitet i den tette byen. Folkehelse i kommuneplanen, 19.09.08 Lene Schmidt, NIBR Helsemyndighetene pionerer innen bolig- og byutvikling! Sunnhetsloven av 1860 Problemer:
DetaljerRETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra:
RETTEN TIL UTDANNING Undervisningsopplegg om Filmen er laget med støtte fra: 1 Alle barn har rett til å gå på skolen! Skolen skal være gratis og gi alle barn en god utdannelse dette står nedfelt i FNs
DetaljerÅrsplan for Trollebo 2016
Årsplan for Trollebo 2016 Sasningsområdene for Sørholtet barnehage er relasjoner og mobbing vi ønsker derfor å videreføre det arbeidet vi har gjort i høst. Gode relasjoner og mobbing handler først og fremst
DetaljerFagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10
Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10 Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars
DetaljerÅRSPLAN FOR VUKU SKOLEFRITIDSORDNING
ÅRSPLAN FOR VUKU SKOLEFRITIDSORDNING 2015-16 VELKOMMEN TIL SFO VED VUKU OPPVEKSTSENTER! Vi har startet dett skoleåret med 22 barn i SFO. 8 barn har helplass,4 barn har 80 % plass og 10 barn har 50 % plass.
DetaljerHovedansvar klubbutvikling ; spiller, leder, trener og dommer. organisasjonsutvikling, og kvalitetsklubb prosjektet.
Ansvar og oppgaver sportslig ledelse Utviklingsansvarlig o Ansvar Hovedansvar klubbutvikling ; spiller, leder, trener og dommer. organisasjonsutvikling, og kvalitetsklubb prosjektet. o Sportslig utvikling,
DetaljerGUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke
GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet 2 I løpet av ett år skjer
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1419 B43 Jan Samuelsen
SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 10/1419 B43 Jan Samuelsen FORELDREVEILEDNING RÅDMANNENS FORSLAG: Saken tas til orientering. Vedlegg: Opplegg i 8. klasse som eksempel Saksopplysninger:
DetaljerBSK s hustavle. Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet. Best på Samhold og Kommunikasjon!
BSK s hustavle Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet Best på Samhold og Kommunikasjon! 2 Kjære BSK medlem For alle BSK ere gjelder BSKs verdier: Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet
DetaljerSosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08
ETISKE PROSESSER: Her er de verdiene foreldrene, barna og personalet har ønsket å legge vekt på og som kom frem under utarbeidelse av verdimålene gjennom den etiske prosessen, våren 2007. Planen inneholder
DetaljerStrategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013
Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Høringsforslag høst 2013 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen oktober 2013 Innhold 1. HENSIKTEN MED STRATEGIEN... 5 1.1 Idretten aktører og virkemidler...
DetaljerTroens Liv Barnehage
Troens Liv Barnehage Skal vi være venner? Skal vi leke sammen du og jeg? Det å gå alene, det er så kjedelig syns jeg. Vi kan være venner! Vi kan leke sammen du og jeg Kom og rekk meg hånden, så går vi
DetaljerFortett med vett Utemiljø, barn og fysisk aktivitet Gode steder, godt liv i Rogaland 14.11.2013 Lene Schmidt, NIBR
Fortett med vett Utemiljø, barn og fysisk aktivitet Gode steder, godt liv i Rogaland 14.11.2013 Lene Schmidt, NIBR Uterom i nye byboligprosjekter Befaring til 27 boligområder i Bergen, Kristiansand, Stavanger,
DetaljerDrop-In metoden. jorunn.midtsundstad@uia.no
Drop-In metoden jorunn.midtsundstad@uia.no En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet teoretisk i en doktoravhandling
DetaljerSpørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst
Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.
DetaljerUngdomskultur og gode fellesskap
Ungdomskultur og gode fellesskap 1 Ungdomskultur som spenningsfelt Ungdomskulturen kan forstås som et spenningsfelt mellom ungdommen og samfunnet - mellom tilpasning og utprøving og mellom fantasi og virkelighet.
DetaljerEtikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager
Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Fokus på barnet Dagens situasjon? Vi har hatt noen år med stort fokus på dokumentasjonsarbeider Vi har fått mange nye måter å dokumentere på Teknologi
DetaljerSpill "Til topps" - transkripsjon av samtalen
Spill "Til topps" - transkripsjon av samtalen Elevene på 6. trinn sitter to og to ved pultene. Thomas er læreren og sier at de skal ha et spill i dag. 1 Thomas Det er slik at dere skal være på lag med
DetaljerForeldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid.
Årsplan for Einerhaugen Barnehage SA! Denne årsplanen ligger til grunn for vårt arbeid i barnehagen. Årsplanen er ment å være et arbeidsredskap for personalet samtidig som den skal si noe om hvilke tanker
DetaljerForventninger og utfordringer
Forventninger og utfordringer Barna i byutviklingen ved barnas representant Anne Brit Vestly 02.11.2015 Hva er barnas representant? Barnas representant skal være barn og unges talerør i den kommunale planhverdag.
DetaljerPEDAGOGISK TILBAKEBLIKK
PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SKJOLDET MARS 2014 Enda en måned er over og vi har hatt en litt annerledes måned inne på Skjoldet. Den 17 mars fikk vi en ny medarbeider inne hos oss, Mike. Han jobber hos oss mandager,
DetaljerKultur for å delta og kulturelle deltagere et prosjekt, en prosess og noen resultater. Drammen, 29. januar 2015 Ole Marius Hylland, Telemarksforsking
Kultur for å delta og kulturelle deltagere et prosjekt, en prosess og noen resultater Drammen, 29. januar 2015 Ole Marius Hylland, Telemarksforsking 1 Hva kommer nå? (En spådom 15 minutter frem i tid)
DetaljerLEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU
LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR
DetaljerHandlingsplan mot mobbing for Læringsverkstedet Erkleiv 2015
Handlingsplan mot mobbing for Læringsverkstedet Erkleiv 2015 Det du tror om meg Slik er du mot meg Hvordan du ser på meg Hva du gjør mot meg SLIK BLIR JEG M.Jennes 1. INNLEDNING De siste årene har det
DetaljerDEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID
JENTA SOM HØRTE JORDENS HJERTE UNDER STORBYENS BRØL For- og etterarbeid: Den kulturelle skolesekken i Oslo høsten 2014. John Bauer: Bergaporten DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID Skriveoppgave: MAGISK GJENSTAND
DetaljerStaup Natur- og Aktivitetsbarnehage
Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Marihøna 0-3 år BARNEHAGEÅRET 2012-2013 Planen gjelder fra oktober 2012 til oktober 2013. Godkjent av SU. Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
DetaljerÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag!
ÅRSPLAN -2009 Trygghet og glede hver dag! FORORD Årsplan -2009 Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan
Detaljer«Og så er det våre elever»
«Og så er det våre elever» Prosjektet Hand i hand (Eksplorativ studie i to kommuner, en i Sogn og Fjordane og en valgt blant 420 kommuner i Norge) Kirsten Johansen Horrigmo Universitetet i Agder Grunnsyn
DetaljerFotballteori og pedagogikk
Fotballteori og pedagogikk Innholdsfortegnelse FOTBALLTEORI... 1 Læringsteoretisk utgangspunkt/ Trenerens tilnærming til spiller og lag... 1 Aktivitetsprinsippet... 2 Spesifisitetsprinsippet... 2 Gjenkjenning
DetaljerSTRATEGIPLAN 2014-2017
STRATEGIPLAN 2014-2017 Innhold Strategiplan Aktiv på Dagtid 2014-2017...3 Aktiv på Dagtid - strategisk sammenheng...5 Verdier...6 Strategiske prioriteringer...7 Strategisk hovedområde...9 - Aktiviteten...9
DetaljerInnebandy i skolen Innebandy i skolen, Sogn vgs, La Santa 2012
Innebandy i skolen Innholdsfortegnelse Innledning s. 3 Grep og fatning, ballkontroll og regler s. 4 Øvelsesbank s. 6 - Parinnebandy s. 6 - Alene med ball s. 6 - Teknikkløype s. 7 - Firkantøvelser s. 7
DetaljerARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE
ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v n f g i p l y ø u m s t æ r e h j k LESEKORT 2 sa vi ål du syl våt dyr øre klo hest føle prat lys
DetaljerArbeidsrapport 01 / 12
NTNU Samfunnsforskning AS Senter For Idrettsvitenskap Arbeidsrapport 01 / 12 Jan Erik Ingebrigtsen og Nils Petter Aspvik -en evalueringsrapport fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Hvis du vil ha
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerVi utvikler oss i samspill med andre.
Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger
DetaljerArbeid med sosiometrisk undersøkelse.
Arbeid med sosiometrisk undersøkelse. Arbeid med sosiometrisk kartlegging gir innsikt i vennestruktur i klassen, den enkelte elevs sosiale posisjon, popularitet, innflytelse, positiv og negativ kommunikasjon
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
DetaljerVurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015
Vurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015 Denne måneden vil vi vurdere prosjektet vårt om musikk som vi startet i oktober. Målene med prosjektet var: Barna skal få oppleve ulike rytmer å bevege
DetaljerVirksomhetsplan 2014-2019
Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på
DetaljerDet er også tid og rom til lek i uglekjelleren. LITT OM KVITREKLUBB:
Vi hadde en god tilvenningstid hos oss og det er en flott gjeng vi har. Det er alltid spennende i starten hvordan den nye barnegruppa kommer til å være i forhold til avdelingen, rutiner og aktiviteter.
DetaljerEtterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»
Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider
DetaljerBarn og unges ønsker om utemiljø
Å planlegge for BARN I BEVEGELSE Per Egil Mjaavatn, Pedagogisk institutt, NTNU Barn og unges ønsker om utemiljø Levekårsindikatorer for barn og unge: Well being - å ha det godt. Well becoming å få det
DetaljerMetodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål
Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:
DetaljerTronstua barnehage. Avdelingenes planer for august, september, oktober, november, desember og januar i barnehageåret 2015-2016.
A rsplan, spesiell del 1 Tronstua barnehage Felles for alle avdelinger er fokus på vennskap og relasjoner. Avdeling Gullegget går en spennende høst i møte hvor de i felleskap og i mindre grupper skal ut
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 5 i Her bor vi 2
Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 5 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 5 Hvor jobber du? I dette kapittelet er temaet veien til arbeid, jobb på ulike praksisplasser som et skritt
DetaljerRAMMEPLAN FOR SFO 2014-2017
RAMMEPLAN FOR SFO 2014-2017 HOLE KOMMUNE OVERORDNEDE MÅL: Det overordnede målet for SFO er å sikre trygge og stimulerende oppvekstsvilkår i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Gjennom sin virksomhet
DetaljerUtvikling av lærende team. Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe
Utvikling av lærende team Prosedyrer, prosesser, roller og utfordringer Geir Halland, PLU, NTNU Kjell Caspersen, HiVe 1 Jobbe i NN kommune?? Du er innkalt på jobbintervju Hvilke forhold kommer arbeidsgiver
DetaljerSprek, sunn og spenstig!
Sprek, sunn og spenstig! Rusforebygging i breddeidretten - fokus på barn og unge i breddefotballen Paul Gabor Rådgiver KoRus Trondheim 18. okt. 2012 1 2 Sprek, sunn og spenstig! Trondheim 18. okt. 2012
DetaljerÅrsplan for Trollebo 2015/2016
Årsplan for Trollebo 2015/2016 August: Det første møte Fokus: tilvenning og relasjoner Mål: Barna skal bli trygge og vant med sin nye hverdag For mange av dere er denne høsten en spennende tid da dere
DetaljerBortvisning av romfolk fullmakt og likebehandling. INTERPELLASJON TIL BYSTYRETS MØTE 13/9
Bortvisning av romfolk fullmakt og likebehandling. INTERPELLASJON TIL BYSTYRETS MØTE 13/9 Det vises til mine spørsmål datert 31/7-2012 rettet til ordfører og rådmannn angående beslutningen om å vise bort
DetaljerVerdier og mål for Barnehage
Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og
DetaljerVennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet
Vennskap Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet Prosess Hold en innledning slik at elevene har god kunnskap om temaet de skal arbeide med Bruk forslagene til spørsmål eller lag egne Skriv spørsmålet
DetaljerOlweusprogrammet Tema i samtalegruppene
Olweusprogrammet Tema i samtalegruppene Hvis vi vet at noen blir mobbet Hvis vi vet at noen blir mobbet (1) Det er mange grunner til at barn og unge ikke forteller om mobbing til læreren eller foreldrene
DetaljerSamtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.
Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig
DetaljerKoordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke
Koordinator nøkkelen til suksess? Tema for denne konferansen: "deltagelse og selvstendighet" Sentrale mål for meg som ergoterapeut i forhold til brukere i habiliteringsarbeid er: Deltagelse og inkludering
DetaljerPlan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
DetaljerPLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE
PLAN OG TILTAK MOT MOBBING OG UTESTENGING HOMPETITTEN BARNEHAGE VISJON: HOMPETITTEN BARNEHAGE - ET GODT BARNDOMSMINNE! «Mauren» Liten? Jeg? Langt ifra Jeg er akkurat stor nok. fyller meg selv helt på langs
DetaljerForbruk og finansiering av forbruket blant ungdom
Forbruk og finansiering av forbruket blant ungdom Ragnhild Brusdal U ngdoms forbruk er tema blant foreldre, i offentlige dokumenter så vel som i avisenes overskrifter. I forbrukersamfunnets kjøpskarusell
DetaljerPsykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse. Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018
Psykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018 Samfunnet vårt: Mange elever strever og har redusert livskvalitet pga. psykisk ubehag (ung data, 2018) Mange opplever mye
DetaljerArild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging
Arild Øien, planlegger Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår - gjennom planlegging 1 2 OSLO SKI NESODDEN 3 Oppegård kommune 37 km 2 25 000 innbyggere Urbanisering Fortetting langs
DetaljerHomo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010
Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen
DetaljerRedd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport
Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna
Detaljer7-10 klasse Faglærer: Joachim
Kroppsøving Vår 2015 Generelt 7-10 klasse Faglærer: Joachim Hele året vil ulike typer kondisjonstrening og styrketrening (i hovedsak med egen kroppsvekt) være en sentral del av kroppsøvingstimene selv
DetaljerFlerspråklig utvikling
Flerspråklig utvikling 1 Kommunikasjon Kommunikasjon er aktiviteten ved å formidle informasjon fra en person til en annen. Verbal kommunikasjon Verbal Kommunikasjon innebærer ordene som sies eller skrives
DetaljerEn kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere. En spire til kommunikasjon
Social Networks En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere En spire til kommunikasjon Steinkjer, 28. mars 2007 Hanne Almås Oversatt til norsk
DetaljerForventninger og utfordringer
Forventninger og utfordringer Barna i byutviklingen ved barnas representant Svein Helland Sivertsen 03.11.2011 Hva er barnas representant? Barnas representant skal være barn og unges talerør i den kommunale
DetaljerKriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal
Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal SinkabergHansen AS, Moen Marin AS, Oppdretternes Miljøservice AS Prosesskompetanse AS 2015: Turid Hatling Finne og Torkil Marsdal Hanssen Innhold
DetaljerVurdering av april mnd 2016 Ilsvika storbarn
Vurdering av april mnd 2016 Ilsvika storbarn Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver sier at barn skal: opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og
DetaljerAktiviteter elevrådet kan bruke
Aktiviteter elevrådet kan bruke For å hente ideer Ekspertene kommer! Utstyr: Skoesker eller poser, lapper, penn Tid: ca 5-10 minutter på hver stasjon Med denne aktiviteten kan dere raskt få inn informasjon
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerSFO - Skolefritidsordningen 2011-2015
[Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur SFO - Skolefritidsordningen 2011-2015 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-sak 72/2011 Innhold
Detaljer