Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10

Transkript

1 Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10 Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai Undervisningen i kroppsøving er fordelt over to studieår, hvorav 30 studiepoeng er lagt til andre studieår og 30 studiepoeng til tredje studieår, totalt 60 studiepoeng. Kroppsøving i tredje studieår bygger på kroppsøving i andre studieår. Denne fagplanen gjelder for andre studieår. Fagplanen ble godkjent av avdelingsstyret 14. april Innledning Faget kroppsøving skal kvalifisere til lærerarbeid på trinn 5-10 i grunnskolen. Gjennom utdanningen skal studentene tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og kompetanse i kroppsøving som setter dem i stand til å bli dyktige lærere i faget og bli gode samarbeidspartnere i skolen. Faget skal gi studentene god pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse til å arbeide ut fra gjeldende lærerplan, og samtidig kompetanse til å utvikle faget i framtida. Det at dagens samfunn i økende grad er blitt flerkulturelt, vil være med på å påvirke innholdet i faget. Innhold Fra programplanen er det flere tema som skal være gjennomgående i alle fag. I kroppsøving i andre studieår blir følgende tema tatt opp: - Flerkulturelt perspektiv - Kjønns- og likestillingsperspektiv - Flerkulturelt perspektiv - Profesjonsetikk Kroppsøving i andre studieår er en innføring i det å være lærer i kroppsøving. Det legges først og fremst vekt på å gi faglig bredde. Enkelte emner avsluttes, mens andre emner videreføres i tredje studieår. Kroppsøving i andre studieår er delt opp i følgende tre emner: - Aktivitetslære

2 - Basisfag - Fagdidaktikk Aktivitetslære: Idrett, friluftsliv, leik og dans Kroppsøving er et praktisk fag og opplevelse, oppdagelse og mestring i ulike aktiviteter står sentralt. For å kunne planlegge og gjennomføre undervisning i grunnskolen på en hensiktsmessig og kvalitetsmessig måte der det legges tilrette for differensiert og tilpasset opplæring, kreves det kunnskap om og ferdigheter i idrett, friluftsliv, leik og dans. Idrett - Lagspill: generelt ballspill, fotball, basketball, og innebandy - Individuelle idretter: orientering, friidrett, turn, svømming og ski - Livberging i vann Friluftsliv - Friluftsliv i ulike miljøer, som for eksempel skog, vann, fjell - Ferdsel i naturen: turmetodikk og naturvett - Overnatting ute, for eksempel i telt, lavvo og gapahuk høst og/eller vinter Leik - Tradisjonsleik og leik med utspring i dagens ungdomskultur - Leikens betydning for barns utvikling og læring, sosiale kompetanse, bevegelseserfaring og mestring - Planlegging og vurdering av leikearenaer Dans - Dans med utgangspunkt i dagens barn- og ungdomskultur - Standarddanser og latinamerikanske danser - Nasjonal og internasjonal folkedans og folkeleik Basisfag: Kropp, trening helse Emnet kropp, trening og helse skal gi kunnskap om kroppens oppbygning, sammenheng mellom fysisk aktivitet og helse og om hvordan trening påvirker fysiske egenskaper som utholdenhet og styrke hos

3 barn og unge. Det skal også gi kunnskap om at allsidig bevegelseserfaring danner grunnlag for utvikling av koordinasjonsevne og læring av tekniske ferdigheter. Sentrale delemner: - Anatomi og fysiologi knyttet til fysisk vekst og utvikling - Grunntrening for barn og unge - Fysisk aktivitet og helse blant barn og unge - Tilrettelegging av aktiviteter som stimulerer barn og unges motoriske læring og fysiske- og koordinative egenskaper Kroppsøvingsdidaktikk Gjennom studiet skal studentene få kunnskap om kroppsøving som fag i skolen, fagets mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. Skolen og kroppsøvingsfaget skal kunne skape allsidige, stimulerende og motiverende læringsarenaer som fremmer bevegelsesglede og mestring for alle elever. Studentene skal tilegne seg kompetanse og praktisk erfaring med tilrettelegging for ulike fysiske aktiviteter i ulike miljø og med varierte arbeidsformer. Sentrale delemner: - Kroppsøvingsfagets plass i skolen - Kroppsøvingsfagets mål, innhold, undervisningsmetoder og vurderingsformer - Tilpasset opplæring - Flerkulturelt perspektiv på kroppsøvingsfaget - Kroppsøving og de grunnleggende ferdighetene: uttrykke seg muntlig og skriftlig, lese, regne og bruk av digitale verktøy Læringsutbytte Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte i faget definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - har kunnskap om kroppsøvingsfagets egenart

4 - har faglig og fagdidaktisk kunnskap til å kunne planlegge, lede, gjennomføre og vurdere undervisning ut fra lovverk, gjeldende lærerplan og profesjonsetiske krav - har kunnskap om barn og unges fysiske vekst og læring av motoriske ferdigheter - har kunnskap om anatomi og fysiologi som grunnleggende for barn og unges utfoldelse gjennom fysisk aktivitet - har kunnskap om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse - har kunnskap om idrett, friluftsliv, leik og dans - har kunnskap om hvordan de grunnleggende ferdighetene; uttrykke seg muntlig og skriftlig, lese, regne og bruk av digitale verktøy støtter læring i kroppsøvingsfaget Ferdigheter Studenten - kan gjøre faglige og fagdidaktiske overveielser knyttet til undervisning og læring i kroppsøving for elever på trinn - kan legge til rette for tilpasset undervisning og trening for barn og unge, gutter og jenter, med ulike forutsetninger og fra ulike kulturer - kan vurdere elevens måloppnåelse med og uten karakterer og begrunne vurderingene - kan legge til rette for og lede undervisning gjennom varierte arbeidsmåter i idrett, friluftsliv, leik og dans - kan ivareta sikkerhet i ulike aktiviteter og bevegelsesmiljø og utføre livberging i vann Generell kompetanse Studenten - kan formidle at kroppsøving er vesentlig for barn og unges bevegelsesglede, mestring og helse i skole og fritid - har forståelse for at kroppsøving er et allmenndannende fag i skolen som er viktig for barn og unges helhetlige utvikling - har innsikt i hvordan kroppsøving kan brukes i en flerfaglig sammenheng der teamlæreren spiller en viktig rolle - har innsikt i et flerkulturelt og likestillings perspektiv på læring med respekt for ulike kulturer og verdier

5 Organisering og arbeidsmåter I kroppsøvingsfaget kreves det varierte arbeidsformer. Studentene skal tilegne seg generell og spesiell kunnskap og praktisk utprøving i idrett, dans og friluftsliv. Studentene skal også vurdere ulike arbeidsformer i faget. I undervisningen vil den praktiske virksomheten vektlegges og formidles gjennom ulike aktiviteter. Denne praktisk-metodiske tilnærmingen krever deltakelse og innsats av studentene. Studentene skal få trening i å planlegge, tilrettelegge og gjennomføre praktisk lærerarbeid i idrett og kroppsøving. Også i den teoretiske undervisningen blir det varierte arbeidsformer. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) skal benyttes både i forbindelse med undervisning og skriftlige oppgaver. Undervisningen i friluftsliv og ski vil bli gjennomført som konsentrerte, obligatoriske kurs om høsten og vinteren. Utgifter til kurs i forbindelse med friluftsliv og ski (reise og opphold) betales av studentene. Praksisopplæring Praksisopplæringen i utdanningen er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen trinn. Praksisopplæringen i andre studieår er lagt til trinn. Hovedtema for praksisopplæringen er eleven, elevmangfoldet og elevenes møte med skole og fag. Praksisopplæringen i tredje studieår er lagt til trinn. Hovedtema er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser. I både andre og tredje studieår har praksisopplæringen et omfang på 30 dager. Gjennom praksisperioden skal studentene skaffe seg innsikt i gjeldende læreplan, både generell del og fagdel for kroppsøving og få kjennskap til års- og emneplaner. Studentene skal også få erfaring med observasjon og vurdering av elevenes ulike forutsetninger, og de skal opparbeide praksiserfaringer i et yrkesetisk perspektiv. I praksisperioden skal studentene utarbeide en logg der de strukturerer og systematiserer erfaringer, observasjoner og refleksjoner fra praksis. Loggen leveres kontaktlærer og er et arbeidskrav som vurderes til godkjent/ikke godkjent.

6 Vurdering Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i vårsemesteret kan avlegges: - Orienteringsprøve - Livredningsprøve - Studentinstruksjon - Semesteroppgave i kroppsøvingsdidaktikk - Praksislogg Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til minst én og maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Faglige aktiviteter med krav om deltakelse - Praktiske aktiviteter - Kurs i friluftsliv høst, friluftsliv vinter og skikurs (utenfor campus) Manglende deltakelse i faglige aktiviteter medfører at studenten ikke får avlegge eksamen i vårsemesteret. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. For å avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Studenter som ikke oppfyller krav om deltakelse, må ta igjen timer, kurs og eksamen neste skoleår. Kravet om minimum 80 prosent deltakelse i den praktiske undervisningen stilles av flere grunner:

7 - Mye av innholdet i de praktiske emner er av en slik art at det ikke kan prøves til eksamen, for eksempel ferdighetstrening, erfaringslæring, progresjonsoppbygning og praksis. - Det må et visst antall deltakere til for å kunne gjennomføre enkelte aktiviteter, for eksempel ballspill. - Antall deltakere er med på å øke sikkerheten i enkelte aktiviteter, for eksempel der studentene må være med på å sikre og motta. Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. For nærmere informasjon om skikkethet, se Avsluttende vurdering Studieenheten kroppsøving i trinn 5-10 tilsvarer 60 studiepoeng. Karakteren fra hver eksamen vektes 25 prosent og slås sammen til én samlet sluttkarakter for studieenheten. Avsluttende vurdering består av følgende to eksamener: - Skriftlig individuell skoleeksamen (fire timer). Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Det gis gradert karakter. 15 studiepoeng. Eksamen gjennomføres i høstsemesteret. - Skriftlig individuell skoleeksamen (fire timer). Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Det gis gradert karakter. 15 studiepoeng. Eksamen gjennomføres i vårsemesteret. Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. F brukes ved ikke bestått eksamen. For at sluttkarakter skal kunne utarbeides, må begge eksamener være vurdert til bestått.

8 Vurderingskriterier Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse for skriftlig eksamener Kvalitativ beskrivelse for individuell praktisk-metodisk eksamen Har særdeles gode kunnskaper Viser særdeles god evne til å vise og både innenfor praktiske og forklare praktiske ferdigheter, og teoretiske emner. Viser svært tilrettelegge for god ferdighetsutvikling god evne til faglig refleksjon for andre. Klarer på en fremragende A Fremragende samt svært god evne til å se måte å forankre praksis i teoretisk sammenheng mellom ulike sammenheng og viser særdeles gode emneområder i faget. Viser faglige kunnskaper. fremragende evne til selvstendig bruk av kunnskap. Har meget gode kunnskaper Viser meget god evne til å vise og innenfor både praktiske og forklare praktiske ferdigheter, og teoretiske emner. Viser meget tilrettelegge for god ferdighetsutvikling B Meget god god evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom for andre. Klarer på en meget god måte å forankre praksis i teoretisk ulike emneområder i faget. sammenheng og viser meget gode Viser god evne til selvstendig faglige kunnskaper. bruk av kunnskap. Har tilfredsstillende kunnskaper Viser evne til å vise og forklare innenfor praktiske og praktiske ferdigheter, og tilrettelegge teoretiske emner. Viser evne til for god ferdighetsutvikling for andre. C God faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike Klarer å forankre deler av praksis i teoretisk sammenheng og viser emneområder i faget. Viser tilfredsstillende faglig oversikt. tilfredsstillende evne til selvstendig bruk av kunnskap. Har kunnskaper under Viser under gjennomsnittlig evne til å D Nokså god gjennomsnittet innenfor praktiske og teoretiske emner. vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god Viser delvis evne til faglig ferdighetsutvikling for andre. Kan delvis

9 refleksjon og til å se forankre noe av praksis i teoretisk sammenheng mellom ulike sammenheng og viser faglig oversikt emneområder i faget. Viser under gjennomsnittet. under gjennomsnittlig evne til selvstendig bruk av kunnskap. Tilfredsstiller kun Tilfredsstiller kun minimumskravene til minimumskravene til kunnskap å vise og forklare praktiske ferdigheter, både innenfor praktiske og og tilrettelegge for god teoretiske emner. Viser ferdighetsutvikling for andre. Viser E Tilstrekkelig mangelfull evne til faglig mangelfull evne til å forankre praksis i refleksjon og til å se teoretisk sammenheng. Tilfredsstiller sammenheng mellom ulike kun minimumskravene til faglig oversikt. emneområder i faget. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten tilfredsstiller ikke Evnen til å vise og forklare praktiske F Ikke bestått det kunnskaps- og ferdighetsnivå som kreves for å praktisere som ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre tilfredsstiller ikke det som kreves for å kroppsøvingslærer. praktisere som kroppsøvingslærer. Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på høgskolens nettsted. Pensum Brattenborg, S. og B. Engebretsen 2007: Eriksen, Tove B. 2006: Innføring i kroppsøvingsdidaktikk.. Høyskoleforlaget s Født til bevegelse. Fagbokforlaget, s

10 Hallén J. og Rognland L.T., 2011: Treningslære for idrettene. Akilles., s Kroppsøvingseksjonen ved HiO, 2011: Pensumkompendium i aktivitetslære (50 s) Kroppsøvingsseksjonen ved HiO, 2011: Pensumkompendium i fysisk aktivitet og helse (30 s) Kroppsøvingsseksjonen ved HiO, 2011: Pensumkompendium i idrettsskader (10 s) Kroppsøvingsseksjonen ved HiO, 2011: Pensumkompendium i kroppsøvingsdidaktikk (50 s) Kroppsøvingsseksjonen ved HiO, 2011: Pensumkompendium i motorikk (20 s) Kunnskapsdepartementet 2006: Kunnskapsløftet.. Læreplan i kroppsøving., s Sand, Sjaastad, Haug, Bjålie, 2006: Menneskekroppen fysiologi og anatomi. Cappelen Forlag.. s , s , s Sigmundsson H. 2008: Læring av ferdighetsutvikling. Tapir akademiske forlag. s Vinje, E. 2008: Vurdering i kroppsøving. Nøtterøy. Ped-Media (s. 7-81) Vingdal, I.M. og Hollekim I., 2001: Barn i naturen Gyldendal, s Vingdal I.M. og Hollekim I., 2001: Mestring og glede Gyldendal. s Det forbeholdes rett til endringer av pensumlitteratur.